5 Utdanning

Sammenlignet med andre land er Norge et land som lykkes godt med digitalisering. Vi har god infrastruktur, god tilgang på utstyr og avanserte brukere. Koronautbruddet våren 2020 har også vist at utdanningssystemet på alle nivåer raskt gjennomførte en omstilling til digital undervisning. Samtidig er det store lokale forskjeller, og én av fem voksne i Norge mangler grunnleggende digitale ferdigheter. Derfor har regjeringen løftet fram digitale ferdigheter på flere nivåer i utdanningen, med egne digitaliseringsstrategier for både grunnopplæringen og høyere utdanning. Store, gjennomgripende tiltak, som fornyelsen av læreplanene i grunnopplæringen og kompetansereformen Lære heile livet, har digitale ferdigheter og digitalisering som viktige elementer. Det er også stadig sterkere etterspørsel etter kandidater fra høyere utdanning med høy digital kompetanse. Strategiene og tiltakene favner bredt og er ikke spesielt rettet mot den samiske befolkningen.

5.1 Barnehagens digitale praksis

I samiske barnehager er hovedspråket samisk. Tilsvarende gjelder for samiske avdelinger i andre barnehager.

Totalt var det 836 barn som fikk samisk barnehagetilbud i 2019. Det er 78 flere enn i 2018. 696 av disse gikk i samiske barnehager eller barnehageavdelinger, mens 140 barn fikk tilbud om samisk språkopplæring. Av 836 barn som fikk samisk barnehagetilbud, var det 539 barn som fikk samisk barnehagetilbud i en kommune innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Antallet barn med samisk barnehagetilbud og antallet samiske barnehager og samiske avdelinger, har vært relativt stabilt de siste årene.

Bruk av digitale ressurser i det pedagogiske arbeidet skal støtte opp om barns læreprosesser. Det skal bidra til et rikt og allsidig læringsmiljø og til barnas lek, kreativitet og læring. Digitale verktøy skal likevel ikke dominere som arbeidsmåte. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft, ivareta barnas personvern og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.

Utdanningsdirektoratet har utviklet nettressurser for ansatte i barnehagene i form av eksempler på pedagogisk aktivitet med digitale verktøy sammen med barn. Aktivitetene er knyttet opp til rammeplanen og barns gryende digitale ferdigheter. Noen av støtteressursene foreligger på samisk, og direktoratet vurderer fortløpende behov og muligheter for å oversette flere.

5.2 Digitalisering i grunnopplæringen

5.2.1 Fagfornyelsen og Kunnskapsløftet 2020

Innholdet i opplæringen er i endring gjennom fagfornyelsen (Kunnskapsløftet 2020 og Kunnskapsløftet 2020 Samisk), blant annet for å møte endringene i arbeidslivet og samfunnet. For å møte et nytt arbeids- og samfunnsliv med ny teknologi er det viktig å forstå teknologien. For at elevene skal kunne bruke teknologi, være kreative, nysgjerrige og kritisk utforskende, har digital skaperkraft og programmering fått mer plass i skolen og inngår i læreplaner i flere fag allerede fra de første trinnene.

Gjennom fagfornyelsen har innholdet i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet blitt oppdatert og mer framtidsrettet. Digitale ferdigheter er blant annet å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver. Det er videre å innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og å kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Både skolen, elever og foreldre må forholde seg til digital dannelse i hverdagen.

De nye læreplanene skal tas i bruk i grunnopplæringen fra og med skoleåret 2020. Sametinget fastsetter de samiske språkplanene, de særskilte samiske fag i videregående opplæring og samisk innhold i de gjennomgående nasjonale læreplanene, innenfor rammer gitt av Kunnskapsdepartementet. I arbeidet med de nye læreplanene har departementet hatt en referansegruppe med medlemmer fra Sametinget og de sentrale partene i skolesektoren.

5.2.2 Opplæring for samiske elever

Ifølge Utdanningsdirektoratet får 857 elever i grunnskolen all undervisning på samisk skoleåret 2019/2020. 893 elever har nordsamisk som førstespråk og 1293 elever nordsamisk som andrespråk. 28 elever har sørsamisk som førstespråk og 85 som andrespråk. 33 elever har lulesamisk som førstespråk og 77 som andrespråk. Skoleåret 2019/2020 har 178 elever i videregående skole samisk som førstespråk. Av disse har 174 nordsamisk og 4 sørsamisk. 264 elever i videregående skole har samisk som andrespråk, hvorav 15 lulesamisk, 243 nordsamisk og 6 sørsamisk.

Riksrevisjonen har gjort en undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk, jf. Dokument 3:5 (2019–2020). Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om samiske elever får et godt og likeverdig opplæringstilbud i og på samisk, og hvordan statlige virkemidler er innrettet for å sikre et slikt tilbud. Kunnskapsdepartementet vil følge opp anbefalingene til Riksrevisjonen på egnet måte, i samarbeid med Sametinget.

5.2.2.1 Fjernundervisning

Mange av elevene som har rett til opplæring i samisk, bor på steder der det ikke er tilgang på lærere med nødvendig kompetanse. Da har elevene rett til alternative opplæringsformer, som fjernundervisning, intensivopplæring, hospitering eller andre egnede undervisningsformer. For samiske elever uten muligheter for stedlig undervisning er fjernundervisning den vanligste måten å tilby opplæring på.

Fylkesmannen i Nordland har kartlagt kompetansen hos samtlige fjernundervisningslærere i lule- og sørsamisk og utarbeidet en plan for kompetanseheving, blant annet i bruk av teknologi i pedagogisk sammenheng. Kompetansehevingen påvirker både kvaliteten på og organiseringen av fjernundervisningen. Innen utgangen av første kvartal 2020 er det et mål at alle fjernundervisningslærerne i lule- og sørsamisk område skal ha den kompetansen som er ønsket i det veiledende rammeverket for samisk fjernundervisning.

Skoleeier har ansvaret for å sikre alle elever et godt og forsvarlig opplæringstilbud. Skoler og skoleeiere har lang erfaring med å drive med samisk fjernundervisning. Den teknologiske utviklingen har imidlertid bidratt til mange nye verktøy og nye måter å drive fjernundervisning på.

Utdanningsdirektoratet har etablert en permanent plattform for nettbasert undervisning, Digilær.no, som fellesløsning for opplæringssektoren. Plattformen har vært i drift siden skoleåret 2019/2020 for fjernundervisning i matematikk 1T på ungdomstrinnet (Den virtuelle matematikkskolen) og tospråklig fagopplæring (Fleksibel opplæring). I løpet av 2020 vil Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Sametinget og fylkesmennene i Troms og Finnmark og Nordland vurdere om plattformen skal tas i bruk for samisk fjernundervisning.

Riksrevisjonen har avdekket svakheter i organiseringen og gjennomføringen av fjernundervisningen som medfører store ulikheter i opplæringstilbudet. Rapporten anbefaler at Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Fylkesmannen i Nordland bidrar til at fjernundervisningstilbudet blir et godt alternativ til stedlig undervisning.

På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport har Kunnskapsdepartementet gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å foreslå både nye tiltak og videreutvikling av eksisterende tiltak som kan bidra til at alle elever som får opplæring i samisk ved hjelp av fjernundervisning får et godt og forsvarlig opplæringstilbud. Utdanningsdirektoratet skal tidlig involvere Sametinget og fylkesmennene i Nordland og Troms og Finnmark på hensiktsmessig måte i dette oppdraget.

5.2.2.2 Elever med behov for særskilt tilrettelegging

Digital teknologi har skapt et paradigmeskifte for elever med behov for særskilt tilrettelegging og gitt en rekke nye muligheter. Sametinget peker imidlertid på utfordringer med tilgang på læremidler, læringsressurser og kartleggingsmateriell på samisk for samiske elever med behov for særskilt tilrettelegging.

Det er mye som tyder på at det er store variasjoner i støttesystemets (PP-tjenesten) kunnskap om samisk språk og kultur, noe som er viktig for å kunne gi samiske barn et godt tilrettelagt og spesialpedagogisk tilbud.

Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) er en del av Statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped). SEAD har et landsdekkende ansvar for å gi tjenester til samiske brukere innenfor Statpeds fagområder. SEAD kan bistå kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid for samiskspråklige barn og samiskspråklige elever med behov for særskilt tilrettelegging.

Statped vil i en femårig overgangsperiode avgrense sitt mandat. Regjeringen mener det vil være behov for at SEAD arbeider videre med tjenester på spesialpedagogiske områder av mer generell karakter, i motsetning til Statped for øvrig. Kunnskapsdepartementet vil i denne perioden utarbeide et eget særskilt mandat for SEAD. Sametinget blir involvert i dette arbeidet. Målet er at riktig kompetanse blir tilgjengelig for samiske barn og samiske elever med behov for særskilt tilrettelegging, og at de får et tilfredsstillende pedagogisk tilbud i tråd med kravene i barnehageloven og opplæringsloven.

SEAD samarbeider med Samisk høgskole og særlig med Nasjonalt senter for samisk i opplæringen for å sikre et sterkt samisk fagmiljø, kunnskapsutvikling på området og en god sammenheng mellom det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske feltet.

5.2.2.3 Digitalisering og digitale læremidler

Regjeringens digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen (2017–2021) har to hovedmål: At elevene skal ha digitale ferdigheter som gjør dem i stand til å oppleve livsmestring og lykkes i videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse, og at IKT skal utnyttes godt i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke elevenes læringsutbytte.

Det samiske perspektivet er ikke eksplisitt omtalt i digitaliseringsstrategien, men er implisitt ivaretatt i hovedmålene fordi de gjelder læringsutbyttet til alle elever. Sentralt i strategien er arbeidet med elevenes ferdigheter og skolens innhold, digitale læremidler, kompetanse og infrastruktur.

Ny teknologi gir endrede pedagogiske og didaktiske rammer. Nye læreplaner må også følges opp med en satsing på kompetanse for lærere. Det er på flere måter satset på utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse for lærere.

Gjennom videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet er det etablert nettbaserte videreutdanningstilbud for lærere i profesjonsfaglig digital kompetanse og i programmering, som er tilgjengelige over hele landet. Det er også etablert videreutdanningstilbud for lærere som vil bli lærerspesialister i profesjonsfaglig digital kompetanse, blant annet på Nord universitet.

5.2.2.4 Digitale læremidler

Læremiddelmarkedet har endret seg mye. Tradisjonelle forlag kombinerer nå vanligvis analogt og digitalt innhold, og stadig flere leverandører av digitale ressurser og læremidler introduserer nye produkter. Staten gir årlig tilskudd til utvikling av læremidler innen fag og på områder der det ikke er grunnlag for kommersiell utvikling. I alle utlysninger om utvikling av digitale læremidler innenfor denne ordningen stilles det krav om at læremiddelet skal kunne oversettes til samisk, for å støtte opp under behovet for økt tilgang til samiske digitale læremidler.

Et viktig tiltak i Digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen er den femårige satsingen Den teknologiske skolesekken. Satsingen inneholder åtte ulike tiltak for blant annet programmering og digitale læremidler. Både i 2018 og 2019 har Utdanningsdirektoratet lyst ut midler til utvikling av digitale læremidler til fagfornyelsen gjennom denne satsingen, og det er gitt støtte til utvikling av samiske læremiddel i duodji og musikk. Alle læremidler som mottar støtte, må være teknisk tilrettelagt for å kunne oversettes til samisk. I 2020 har regjeringen satt av 15 millioner kroner til oversetting, tilpassing og utvikling av samiske digitale læremidler i sammenheng med Den teknologiske skolesekken. Disse midlene forvaltes og lyses ut av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet har dialog med Sametinget om utlysning og prioritering av disse midlene.

Et annet tiltak innenfor satsingen er tilskudd til innkjøp av digitale læremidler. Med tilskudd til blant annet oversetting av digitale læremidler til samisk vil også flere samiske læremidler kunne inngå i innkjøpsordningen.

Sametinget har forvaltningsmyndighet på fagområdet utdanning og oppvekst og forvalter og prioriterer selv midler på budsjettkapittelet 560 Samiske formål, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Sametinget har det overordnede ansvaret for utvikling av samiske læremidler. I forbindelse med Kunnskapsløftet 2020 Samisk (fagfornyelsen samisk) vil det være behov for nye læremidler i mange fag. I statsbudsjettet for 2019 økte derfor regjeringen bevilgningen, i form av ekstrabevilgning i revidert nasjonalbudsjett, jf. Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019. Sametinget har varslet Kunnskapsdepartementet om at utvalget av samiske digitale læremiddel av høy kvalitet er særlig mangelfull, og at det er utfordringer med kompetansen om digitale læremidler hos både forlag og andre som utvikler samiske læremidler. Skoler med samiske elever får dermed i liten grad benyttet seg av tilskuddsordningen i Den teknologiske skolesekken for innkjøp av samiske digitale læremidler. Derfor har regjeringen i 2020 opprettet en egen tilskuddsordning for oversetting, tilpassing og utvikling av digitale læremidler på samisk, som sees i sammenheng med Den teknologiske skolesekken, jf. Prop. 1 S (2019–2020).

Læremiddelportalen Ovttas|Aktan|Aktesne gir informasjon om samiske læremidler og læringsmateriale for skoler og barnehager. Gjennom læremiddelportalen kan lærere låne ressurser fra Sametingets læremiddelsentral via nettet. Nettstedet er en delingsarena der brukere kan dele egenproduserte læringsressurser. Ovttas|Aktan|Aktesne tilbyr også produksjonsverktøy til utvikling av digitale læremidler som kan inneholde tekst, lyd, bilder, video, forskjellige oppgaver og ulike typer interaktivt innhold. Portalen er en del av Nasjonalt senter for samisk i opplæringa. Det er et nasjonalt kompetansesenter ved Samisk høgskole som arbeider for å fremme aktuell, systematisk og motiverende opplæring i og på samiske språk.

Sametinget peker på at samiske læremiddelutviklere behøver godt utviklede språkverktøy for å kunne oversette læremidler mellom flere samiske språk. Samiske forlag og samiske læremiddelutviklere kan bidra til utvikling av maskinoversettelse ved at de sender inn ferdige manus til elektroniske korpuser (tekstsamlinger) for samiske språk (se kapittel 4).

Sametingets merknad

Av Riksrevisjonens rapport fremgår det at Ovttas er lite kjent og at Ovttas i hovedsak brukes til å søke etter og låne læremidler. Det er størst utlån av bøker på nordsamisk på grunnskolenivå til de som bor utenfor de samiske områdene i Finnmark. Ovttas brukes i liten grad til å utvikle og dele læremidler. Mange lærere vil ikke dele egenproduserte læremidler via portalen gratis, og de som vil mangler støtte til kvalitetssikring før deling på portalen.

Når det gjelder produksjonsverktøyet fremgår det at brukere ikke velger dette verktøyet, fordi Ovttas ikke har ressurser til å tilby teknisk og administrative støttefunksjoner som hjelper lærerne når det gjelder rettighetsproblematikk, administrasjon, oppdatering og vedlikehold av deres digitale læremidler. Sametinget anser Ovttas som en viktig bidragsyter for formidling og produksjon av samiske læremidler. Ovttas plattform er en arena som styrkes og videreutvikles i takt med digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen.

Sametinget peker på at samiske læremiddelutviklere behøver godt utviklede språkverktøy for å kunne oversette læremidler mellom flere samiske språk.

5.2.2.5 Infrastruktur

En viktig betingelse for at IKT skal utnyttes godt i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen, er den digitale infrastrukturen. Bredbåndstilgangen i og utenfor skolen må være tilstrekkelig god til at elevene får tatt i bruk de digitale ressursene. I tillegg må det utvikles gode fellesløsninger og standarder hvor det er hensiktsmessig. Feide-løsningen er et eksempel på en fellesløsning som gir sikker autentisering, pålogging og deling av data i grunnopplæringen. Et annet eksempel er det nye digitale systemet for gjennomføring av prøver og eksamener. Utdanningsdirektoratet er i ferd med å etablere en ny løsning som har som mål å gi elevene og eksamenskandidatene en intuitiv og brukervennlig tjeneste hvor de kan få vist sin kompetanse på flere måter enn i dag. Tjenesten skal også være universelt utformet.

Samisk som språkvalg er ivaretatt i løsningene, både i Feide og i prosjektplanen for det nye digitale systemet for gjennomføring av prøver og eksamener.

5.3 Rekruttering til samisk lærerutdanning

Selv om den samiske befolkningen i Norge bor spredt over hele landet, ser det ut til at rekruttering til samisk lærerutdanning i hovedsak foregår lokalt i de samiske språkområdene.

Det er store utfordringer med å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere til de samiske grunnskolelærerutdanningene. Lærerutdanningene må også konkurrere med andre utdanninger med høye krav, for å få de beste søkerne.

Både ved Samisk høgskole, Nord universitet og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet blir det nedlagt et grundig og systematisk arbeid for å rekruttere lærerstudenter, spesielt til samiske lærerutdanninger og til samisk som fag i lærerutdanningen. Institusjonene følger tett opp alle søkere til lærerutdanning.

Dette rekrutteringsarbeidet understøttes med øremerkede midler fra Kunnskapsdepartementet, med føringer om samarbeid med lokale myndigheter og skoler. I perioden 2017 til 2019 har de tre institusjonene med samisk lærerutdanning fått tilsammen 15 millioner kroner til rekruttering og kvalifisering av lærere. Sametinget opplyser at de prioriterer stipend for høyere utdanning til ulike lærerutdanninger. Studenter i barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanninger kan få 25 000 kroner per semester for 30 studiepoeng, dersom de fyller vilkårene i stipendordningen. Kunnskapsdepartementet arbeider også for å gjøre det attraktivt å bli lærer i nord, og med samisk i fagkretsen, gjennom ulike ordninger for sletting av gjeld i Statens lånekasse for utdanning.

Generelt er det også for få som tar høyere utdanning på samisk på et tilstrekkelig høyt nivå til å bli gode oversettere og lærermiddelutviklere mv. Det kan se ut som om antallet som fullfører videregående opplæring med samisk språk- og kulturkompetanse med gode karakterer, er for lite til å møte samfunnets behov.

En annen utfordring for rekrutteringen til samisk lærerutdanning er at studenter generelt trekker mot de større byene.

5.4 Digitalisering i høyere utdanning

Digitalisering er et virkemiddel for grunnleggende endringer i arbeidsformer, prosesser og innhold som kan gjøre universitets- og høyskolesektoren bedre i stand til å nå målene om høy kvalitet og relevans i utdanning og forskning, og god tilgang til utdanning for alle, uavhengig av kjønn og etnisk, sosial, geografisk og økonomisk bakgrunn.

5.4.1 Digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren

Kunnskapsdepartementet har fastsatt en egen digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren for perioden 2017–2021. Digitaliseringsstrategien viser til krav, føringer og anbefalinger i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet, Digitaliseringsrundskrivet og flere andre rapporter, meldinger, strategier, rundskriv og handlingsplaner. Strategien inneholder blant annet målbilder for studenter, lærere, forskere, data og systemer. Ett av målene er at studentene skal ha tilgang til et moderne, personlig læringsmiljø som legger til rette for individuelle læringsopplegg.

Det samiske perspektivet er ikke eksplisitt omtalt i denne digitaliseringsstrategien, men det er implisitt ivaretatt i målformuleringer og henvisninger til krav og føringer. Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning har nasjonalt ansvar for å implementere og videreutvikle digitaliseringsstrategien, og har sammen med universitetene og høyskolene utarbeidet en handlingsplan 2019–2021 for å realisere den.

Digitaliseringsstrategien for universitets- og høyskolesektoren vil bli revidert i 2020 med sikte på at ny strategi lanseres fra 1. april 2021. I den forbindelse vil Kunnskapsdepartementet vurdere hvordan det samiske perspektivet kan ivaretas i den nye strategien.

For å oppfylle digitaliseringsstrategien er det en forutsetning at bruk av teknologi for læring og ny kunnskap løftes til strategisk nivå ved institusjonen, og integreres i all faglig og administrativ virksomhet. Å utnytte digitaliseringens endringskraft stiller krav til styring og ledelse på alle nivåer. Institusjonene må derfor prioritere nødvendige ressurser til arbeidet. I 2018 fikk Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet 7 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet til samarbeid med Samisk høgskole om IKT, personalforvaltning og studieadministrasjon. På IKT-området er målet å gjøre infrastrukturen og organisasjonen ved Samisk høgskole mer robust. I februar 2019 inngikk institusjonene også en avtale om felles personvernombud.

5.4.2 Krav til digitalisering i rammeplan for grunnskolelærerutdanning

Med nye rammeplaner kreves det at alle som uteksamineres fra grunnskolelærerutdanning skal ha profesjonsfaglig digital kompetanse. Kandidatene skal kunne vurdere og bruke relevante læremidler og digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene digitale ferdigheter.

Kandidater fra samisk grunnskolelærerutdanning skal i tillegg ha kompetanse i fjernundervisningsdidaktikk, og må kunne bruke ulike typer av fjernundervisning og nettundervisning med interaktive læringsopplegg.