7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen vil videreføre en aktiv virkemiddelbruk i svalbardpolitikken, og styrke statlig styring og nasjonal kontroll på Svalbard i tråd med utviklingstrekkene som er beskrevet i denne meldingen.

Gjennom meldingen har regjeringen presentert ulike tiltak som vil bli vurdert i forbindelse med regjeringens videre arbeid knyttet til Svalbard. En del av tiltakene er videreføring og tydeliggjøring av gjeldende prinsipper og praksis. Denne typen tiltak kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Andre tiltak forutsetter budsjettbevilgning for å kunne la seg gjennomføre. Tiltak som forutsetter budsjettbevilgning vil bli vurdert og eventuelt fremmet i den ordinære budsjettprosessen, og da omtales blant annet i de årlige budsjettproposisjonene. Der hvor tiltakene forutsetter lov- eller forskriftsendringer, vil dette bli utredet og sendt på høring.

7.1 Større infrastruktur på Svalbard

Det er knyttet betydelige nasjonale interesser til Svalbard, og en konsekvens av dette har vært et sterkt nasjonalt engasjement i infrastrukturen. Som omtalt i denne meldingen er kritisk infrastruktur en grunnleggende forutsetning for både aktivitet og opphold på Svalbard. Longyearbyens fysiske infrastruktur bidrar på den måten til å opprettholde norske samfunn på øygruppen.

Longyearbyen lokalstyre har ansvar for infrastruktur i Longyearbyen som ikke er tillagt staten eller andre. Større investeringer på Svalbard kan i mange tilfeller være mer kostbare enn tilsvarende investeringer på fastlandet, da infrastruktur på en arktisk øygruppe med store avstander har andre forutsetninger. Videre er befolkningen i Longyearbyen relativt liten, hvilket innebærer at det er færre brukere å dele en investeringskostnad på i de tilfellene hvor hele eller deler av kostnadene skal belastes bruker.

Mye av infrastrukturen i Longyearbyen ble anlagt på 1950-, 1960- og 1970-tallet, og er dermed planlagt for en annen tid, et annet samfunn og en annen bruk og utnyttelse enn det som er tilfellet i dag. Deler av infrastrukturen begynner som følge av relativt lang levetid å bære preg av slitasje eller vedlikeholdsetterslep, noe som forsterkes bl.a. av klimaendringene, herunder tining av permafrosten. Rehabilitering av bygninger og infrastruktur kan i flere tilfeller være nær like kostbart som å bygge eller anlegge nytt.

Regjeringen ønsker ikke å legge til rette for vekst i Longyearbyen som utløser nye behov for større infrastrukturinvesteringer. På kort og mellomlang sikt vil det imidlertid trolig bli behov for investeringer for å opprettholde nivået på dagens infrastruktur. Dette kan f.eks. gjelde energiforsyningen, drikkevannsforsyningen, VVA-systemet, boligmassen, samt fiberkabelforbindelsen til fastlandet. Investeringsbehovet for de ulike infrastrukturelementene kan vise seg å være dels sammenfallende i tid, bl.a. fordi mye av infrastrukturen ble anlagt samtidig.

Som følge av overgangen fra kull til diesel har kostnadene til energiproduksjon blitt høyere. I nysalderingen for 2023-budsjettet økte Stortinget bevilgningen til Longyearbyen lokalstyre med 50 mill. kroner etter forslag fra regjeringen, for å bidra til reduserte energipriser i Longyearbyen. I revidert nasjonalbudsjett for 2024 foreslo regjeringen å bevilge ytterligere 125 mill. kroner for å bidra til reduserte energipriser i Longyearbyen, samt 42 mill. kroner til investeringer i infrastruktur som styrker redundans og forsyningssikkerhet for energi i Longyearbyen. Regjeringen foreslo samtidig å bevilge 3 mill. kroner til statlig medfinansiering av et forprosjekt for etablering av reservedrikkevannskilde i Longyearbyen.

Regjeringen vil arbeide videre med vurderinger av behov for investeringer i kritisk infrastruktur i Longyearbyen, herunder spørsmål om finansiering.

7.2 Tiltak med begrensede eller ingen budsjettmessige konsekvenser

For å bygge opp under målene for svalbardpolitikken, foreslår regjeringen blant annet tiltak som skal bidra til å opprettholde norske samfunn på øygruppen. Prinsippene for boligpolitikken omtalt i denne meldingen vil styrke boligpolitikken som virkemiddel for å styre utviklingen i Longyearbyen i ønsket retning.

Det sterke nasjonale engasjementet i blant annet viktig infrastruktur på Svalbard legger til rette for langsiktig planlegging og utvikling av øygruppen i tråd med målene for svalbardpolitikken. Det er derfor i denne meldingen gitt føringer for bruk av offentlig eid infrastruktur som flyplass og havn, for å sikre at bruken bygger opp under målene for svalbardpolitikken.

Regjeringen vil opprette et eget Svalbard forskningskontor for å få en tydeligere norsk forskningsledelse på Svalbard, innenfor gjeldende budsjettramme, og legge til rette for at UNIS skal være den eneste tilbyderen av høyere utdanning på Svalbard. Forskning på Svalbard skal fortsatt ta utgangspunkt i Svalbards naturgitte fortrinn og etablerte samfunn. De etablerte strategiene for forskning og høyere utdanning på Svalbard og forskningsstrategien for Ny-Ålesund forskningsstasjon skal videreføres.

Regjeringen vil sikre at avgjørelser på opplærings-, velferds- og tjenesteområdet er i tråd med svalbardpolitiske rammer, og vil utrede forslag til regelverksendringer.

7.3 Større tiltak som allerede er igangsatt

Regjeringen vil prioritere å fullføre den påbegynte skredsikringen av sentrumsområdet i Longyearbyen.

Personkontroll og vareførselskontroll ble innført på Svalbard i 2022. Regjeringen vil implementere og utvikle personkontroll og vareførselskontroll på Svalbard videre, basert på erfaringer man har dannet seg siden innføringen.

Regjeringen har gitt Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) i oppdrag å gjennomføre konseptvalgutredning av ulike alternativer for energiforsyningen i Longyearbyen, og en tilstandsvurdering av eksisterende infrastruktur med kapitalbehov. Regjeringen har som intensjon at staten skal ta et større ansvar for energiforsyningen i Longyearbyen, for eksempel gjennom SNSK, og at ansvaret for energiforsyningen skal avklares så snart som mulig.

7.4 Øvrige tiltak

I meldingen foreslår regjeringen at man på ulike felt utreder tiltak videre, blant annet i form av å utarbeide lov- eller forskriftsforslag. Det vil i dette utredningsarbeidet vurderes nærmere hvilke økonomiske og administrative konsekvenser forslagene vil ha både for statlige og lokale myndigheter, næringsliv og privatpersoner. Økonomiske konsekvenser av forslagene vil måtte håndteres innenfor eksisterende budsjettrammer, eller i den ordinære budsjettprosessen.

Andelen norske borgere i Longyearbyen har gått ned siden forrige melding til Stortinget om Svalbard ble lagt frem. For å bygge opp under målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen, vil regjeringen innføre insentiver som gjør det mer attraktivt for nordmenn å flytte til og bli boende på Svalbard. Samtidig vil regjeringen vurdere tiltak som reduserer presset på velferds- og tjenestetilbudet i Longyearbyen. Eventuelle tiltak vil håndteres i den ordinære budsjettprosessen.

Regjeringen vil fremme en lovproposisjon om å gjøre allmenngjøringsloven gjeldende for Svalbard. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å vurdere om det er behov for ytterligere reguleringer av lønns- og arbeidsvilkår på Svalbard, samt utrede regulering av offentlige oppdragsgiveres krav til lønns- og arbeidsvilkår.

Regjeringen ser behov for at turister på Svalbard i større grad bidrar til å finansiere utgifter til infrastruktur og annen offentlig tjenesteyting som er en forutsetning for turisme i Longyearbyen, og vil utarbeide forslag til regelverk for besøksbidrag for Svalbard. De økonomiske og administrative konsekvensene vil utredes som en del av forslaget. Deler av inntektene fra besøksbidraget skal tilgodeses Longyearbyen lokalstyre.

Veksten i maritim aktivitet rundt Svalbard gir utfordringer for samfunnssikkerhet og beredskap. Regjeringen vil innføre begrensning på antallet personer om bord på cruiseskip i territorialfarvannet ved Svalbard, og vurdere begrensning på antallet cruiseskip som seiler der. De økonomiske og administrative konsekvensene vil utredes som en del av forslaget.

Longyearbyen er ikke koblet sammen med større systemer for blant annet energi- og vannforsyning, og robuste lokale forsyningssystemer er av den grunn spesielt viktig. Regjeringen vil vurdere tiltak for oppfølging av Totalberedskapskommisjonens anbefalinger, herunder tiltak knyttet til forsyningssikkerheten på Svalbard. I dette inngår vurderinger av fremtidig organisering av energiforsyning og vannforsyning med ev. etablering av reservedrikkevann.

Kapasiteten på havneinfrastrukturen i Longyearbyen er begrenset. Kystverket vil kartlegge hvilke behov som nå finnes, og deretter foreta en ny vurdering av omfang, innretning og tidsplan for et ev. havneprosjekt i statlig regi i Longyearbyen. Dersom det viser seg at det er grunnlag for å arbeide videre med prosjektet, vil Kystverket kunne foreslå konkrete tiltak som innspill til neste stortingsmelding om Nasjonal transportplan.

Regjeringen vil arbeide for en ny, robust fiberkabelforbindelse med god kapasitet mellom Svalbard og fastlandet til erstatning for dagens kabel.

Regjeringen tar sikte på å overføre Longyearbyen lokalstyres boliger til Statsbygg.

Alle disse forslagene om tiltak vil måtte håndteres innenfor eksisterende budsjettrammer, eller i den ordinære budsjettprosessen.