Litteraturliste
1. Forbrukerrådet. forbrukerrådet.no. Dyrtid, nå må det tas grep. [Internett] 22 september 2022. https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/dyrtid-na-ma-det-tas-grep/.
2. NOU 2023: 5.Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse.
3. Folkehelseinstituttet. Sosiale helseforskjeller i Norge. Folkehelserapporten. [Internett] 16 09 2022. https://www.fhi.no/nettpub/hin/samfunn/sosiale-helseforskjeller/.
4. Helsedirektoratet. Sosial ulikhet påvirker helse – tiltak og råd. Helsedirektoratet.no. [Internett] 31 08 2018. https://www.helsedirektoratet.no/tema/sosial-ulikhet-i-helse/sosial-ulikhet-pavirker-helse-tiltak-og-rad.
5. WHO.Closing the gap in a generation. 2008.
6. Miljødirektoratet.Funn fra FNs klimapanel AR6. 2022.
7. Ahdoot, Samantha og Pacheco, Susan. Global Climate Change and Children’s Health. Pediatrics. 2015.
8. World Health Organization.COP26 Special Report – The Healh argument for climate action. 2021.
9. Folkehelseinstituttet.Konsekvenser av covid-19 på barn og unges liv og helse: en hurtigoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2021.
10. Parr, Grethe Hovde.Skolen etter koronapandemien. 2021.
11. Verdsbanken. An Analysis of COVID-19 Student Learning Loss. Policy Research Working Paper 10033. Mai 2022.
12. Rossow, Ingeborg, et al. Changes in Alcohol Consumption during the COVID-19 Pandemic–Small Change in Total Consumption, but Increase in Proportion of Heavy Drinkers. International Journal of Environmental Research and Public Health. 16 04 2021.
13. Norges institusjon for menneskerettigheter.Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge. 2022.
14. Løvgren, M., Høgestøl, A. og Kotsadam, A.Nasjonal trygghetsundersøkelse 2020, Nova-rapport 2/2022. Oslo: Nova/Oslomet, 2022.
15. Anderssen, N, et al.Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen, 2020.
16. Dale, M.T.G., et al.Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. Oslo: Nasjonal kunnskapsenter for vold og traumatisk stress, 2023.
17. Oslomet. Oslomet. Barn av innvandrere tar høyere utdanning enn foreldrene sine. [Internett] 6 august 2020. https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/innvandrere-hoyere-utdanning-enn-foreldre.
18. Universitetet i Oslo. Effekt av «Folkehelse og livsmestring» i skolen. Universitetet, det samfunnsvitenskaplige fakultet, psykologisk institutt. [Internett] 30 08 2021. https://www.sv.uio.no/psi/forskning/prosjekter/effekt-av-folkehelse-og-livsmestring-i-skolen.
19. SSB. Statistisk sentralbyrå. Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. [Internett] 21 09 2022. https://www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/artikler/slik-henger-utdanning-sammen-med-foreldrenes-utdanningsniva.
20. Waddell, Godron og Burton, A Kim.Is work good for your health and well-being? TSO, 2006.
21. Oslo Economics.Samfunnsnytten av bedriftshelsetenesten. 2018.
22. Statens arbeidsmiljøinstitutt.Faktabok om arbeidsmiljø og helse, rapport, årgang 22, nr 4. Oslo: 2021.
23. Faragher, E.E., Cass, M. og Cooper, C.C. The relationship between job satisfaction and health: a meta-analysis. Occup Environ Med 62(2). 2005, ss. 105-12.
24. Jensseter, Heidi.Kjønnsperspektiv i norsk planlegging. Ås: Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, 2020.
25. WHO. WHO NCD accountability Framework for NCD Implementation Roadmap. World Health Organization. [Internett] 27 10 2021. https:/www./publications/m/item/who-ncd-accountability-framework-for-ncd-implementation-roadmaphttps:/www./publications/m/item/who-ncd-accountability-framework-for-ncd-implementation-roadmaphttps:/www./publications/m/item/who-ncd-accountability-framework-for-ncd-implementation-roadmaphttps:/www./publications/m/item/who-ncd-accountability-framework-for-ncd-implementation-roadmap.
26. –. Draft action plan (2022–2030) to effectively implement the global strategy to reduce harmful use of alcohol as a public health priority. [Internett] 11 01 2022. https:/apps./gb/ebwha/PDF_fblir ilt/EB150/B150_7Add1-en.ilt/EB150/B150_7Add1-en.ilt/EB150/B150_7Add1-en.ilt/EB150/B150_7Add1-en.
27. –. WHO global action plan on physical acticity 2018–2030 (WHA 71.6). [Internett] 26 05 2018. https:/apps./gb/ebwha/PDF_fblir ilt/WHA71/A71_R6-en.ilt/WHA71/A71_R6-en.ilt/WHA71/A71_R6-en.ilt/WHA71/A71_R6-en.
28. Folkehelseinstituttet. Hovudpunkt. Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD). [Internett] 20 02 2023. https://www.fhi.no/nettpub/ncd/sammendrag/langt/.
29. European regional action framework for behavioural and cultural insights for equitable health, 2022–2027. WHO Regional Committee for Europe. Tel Aviv: WHO, 2022. EUR/RC72/CONF.5 Rev.Rev.
30. WHO. Decade of healthy ageing:baseline report. WHO. [Internett] 14 01 2021. https://www.who.int/publications/i/item/9789240017900.
31. Andersson, Therese M.-L., et al. Tackling the tobacco epidemic in the Nordic countries and lower cancer incidence by 1/5 in a 30-year period–The effect of envisaged scenarios changing smoking prevalence. European Journal of Cancer. 11 2018, ss. 288–298.
32. SSB. Røyk, alkohol og andre rusmidler. Helseforhold og levevaner. [Internett] 18 01 2023. https://www.ssb.no/helse/helseforhold-og-levevaner/statistikk/royk-alkohol-og-andre-rusmidler.
33. Folkehelseinstituttet.Helserisiko ved snusbruk. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019.
34. Vestbo, J, et al.Børn og unges nikotinbrug – konsekvenser og forebyggelse. København: Vidensråd for Forebyggelse, 2022.
35. Kvaavik, Elisabeth, Scheffels, Janne og Lund, Marianne. Av-og-til-røyking i Norge. Tidsskr Nor Legeforen. 28 01 2014, ss. 163-7.
36. Gallefoss, Frode. Av-og-til-røyking – en helsetrussel? Tidsskr Nor Legeforen. 01 28 2014, s. 132.
37. Kvaavik, Elisabeth, von Soest, tilmann og Pedersen, Willy. Nondaily smoking: a population-based, longitudinal study of stability and predictors. BMC Public Health. 2014, s. 123.
38. Kreftregisteret. 95.000 nye, røykerelaterte krefttilfeller før 2045. Nyheter. [Internett] https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Nyheter/95.000-roykerelaterte-krefttilfeller/.
39. Folkehelseinstituttet. Hva er omfanget og konsekvensene av passiv røyking? Røyk og snus. [Internett] 14 02 2017. https://www.fhi.no/ml/royking/hva-er-omfanget-og-konsekvensene-av-passiv-royking/.
40. Helsedirektoratet.Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd IS-2451. Oslo: Helsedirektoratet, 2016.
41. Folkehelseinstituttet.Resultater fra den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020. Kartlegging av kostholdsvaner og kroppsvekt hos voksne i Norge basert på selvrapportering. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2021.
42. Nova. Ungdata 2020-2022 Upubliserte tall om kostholdsvaner fra Ungdata 2020–2022. Oslo Met, 2022.
43. Helsedirektoratet. Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold. Helsedirektoratet. [Internett] 29 09 2022. https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/matbransje-serveringsmarked-og-arbeidsliv/intensjonsavtalen-for-et-sunnere-kosthold.
44. Nifu.Spørsmål til Skole-Norge. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere våren 2022. Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, 2022.
45. Musland, M.G., Vildmyren, I., Bakke, L., Bjørndal, B., Greffel, N. og Leversen, I. (2022).Erfaringer fra skolematordninger i Norge. HVL-rapport nr. 6 2022: HVL Open.
46. Helsedirektoratet.Skolemåltid i Norge, kunnskapsgrunnlag, nytte- kostnadsvirkninger og implementering. Oslo: Helsedirektoratet, 2023.
47. Folkehelseinstituttet.Effekten av et gratis skolemåltid -en kunnskapsoppsummering. Oslo: Fokehelseinstituttet, 2023.
48. WHO.Set of recommendations on the marketing of foods and non-alcoholic beverages to children. WHO, 2010.
49. Helsedirektoratet.Utviklingen i norsk kosthold. Oslo: Helsedirektoratet, 2022.
50. Forbrukerrådet. Stadig flere barn og unge drikker energidrikker. Forbrukerraadet.no. [Internett] 22 11 2021. https://www.forbrukerradet.no/vi-mener/fpa-mat-og-handel/stadig-flere-barn-og-unge-drikker-energidrikker/.
51. OECD & WHO. OECD Better policies for better lives. www.oecd.org. [Internett] 17 Februar 2023. https://www.oecd-ilibrary.org/docserver/500a9601-en.pdf?expires=1676983593&id=id&accname=oid029201&checksum=F2BE6022F37A78768D084B940D0289E9.
52. Skjeggestad, T., Vistad, O.I. og Thorén, K.H. Planlegging for nærtur og folkehelse. Kart og Plan, Vol. 112. Utg 4. 17 12 2019, ss. 241-–257.
53. Thorén, K., Nordh, H og Holth, A.L.Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for nærtur Om kommunal og regional planlegging for etablering av turveier og turstier i nærmiljøet. Ås: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), 2018.
54. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.Kartlegging av indikatorer for gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer som grunnlag for videre arbeid og systematisering. Ås: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, 2022.
55. Helsedirektoratet. Systematisk folkehelsearbeid. Helsedirektoratet. [Internett] 11 06 2020. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/systematisk-folkehelsearbeid/innsigelser-i-arealplanlegging-ved-interesser-av-nasjonal-eller-vesentlig-regional-betydning#saerlig-viktige-nasjonale-og-vesentlige-regionale-interesser-pa-folkehelseomradet-som-legg.
56. Solberg, Runar Barstad. Norges Idrettshøgskole. Physical activity, physical fitness and academic performance among adolescents: Intervention effects from the School in Motion study: A cluster randomized controlled trial. [Internett] 2022. https://nih.brage.unit.no/nih-xmlui/handle/11250/2995947.
57. Folkehelseinstituttet. Bruken av alkohol og andre rusmiddel i Noreg. Folkehelserapporten. [Internett] 06 04 2022. https://www.fhi.no/nettpub/hin/levevaner/alkohol-og-andre-rusmiddel--folkehe/.
58. WHO. Factsheet – 5 facts about alcohol and cancer. who.who. [Internett] 19 05 2021. https:/www./europe/publications/m/item/factsheet-5-facts-about-alcohol-and-cancerhttps:/www./europe/publications/m/item/factsheet-5-facts-about-alcohol-and-cancerhttps:/www./europe/publications/m/item/factsheet-5-facts-about-alcohol-and-cancerhttps:/www./europe/publications/m/item/factsheet-5-facts-about-alcohol-and-cancer.
59. Nutt, David J, King, Leslie A og Phillips, Lawrence D. Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis. The Lancet Journal. 01 11 2010.
60. Folkehelseinstituttet. Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn brukerne. Alkohol i Norge. [Internett] 05 12 2019. https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/konsekvenser-av-alkoholbruk/negative-konsekvenser-av-alkoholbruk-for-andre-enn-brukerne/.
61. –. Oversikt over Alkohol i Norge: Et folkehelseperspektiv på alkohol. Alkohol i Norge. [Internett] 20 12 2022. https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/beskrivelse-av-rapporten/oversikt-over-alkohol-i-norge-et-folkehelseperspektiv-pa-alkohol/.
62. Helsedirektoratet.Sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet (IS-2474). Oslo: Helsedirektoratet, 2016.
63. Babor, Thomas F, et al.Alcohol: No Ordinary Commodity. Oxford: Oxford University Press, 2023.
64. WHO. European framework for action on alcohol, 2022–2025. Information sheet. who.who. [Internett] 06 09 2022. https:/www./europe/publications/m/item/european-framework-for-action--on-alcohol--2022-2025https:/www./europe/publications/m/item/european-framework-for-action--on-alcohol--2022-2025https:/www./europe/publications/m/item/european-framework-for-action--on-alcohol--2022-2025https:/www./europe/publications/m/item/european-framework-for-action--on-alcohol--2022-2025.
65. Folkehelseinstituttet. Narkotikabruk i Norge. Narkotika i Norge. [Internett] 09 02 2022. https://www.fhi.no/nettpub/narkotikainorge/bruk-av-narkotika/narkotikabruk-i-norge/?term=&h=1.
66. Bakken, Anders.Ungdata 2022. Nasjonale resultater. Nova rapport 5/22. Oslo: Nova, Oslomet, 2022.
67. Folkehelseinstituttet. Hva er Cann2021-undersøkelsen? Cann2021-undersøkelsen. [Internett] 25 02 2021. https://www.fhi.no/studier/cann2021/hva-er-cann2021-undersokelsen/.
68. –. Rusmiddellidelser i Norge. Folkehelserapporten. [Internett] 15 06 2022. https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/rusmiddellidelser/.
69. Gjersing, Linn og Amundsen, Ellen. Increasing trend in accidental pharmaceutical opioid overdose deaths and diverging overdose death correlates following the opioid prescription policy liberalization in Norway 2010–2018. International Journal of Drug Policy. 10 2022.
70. Folkehelseinstituttet. Doping – bruk, beslag og straffereaksjoner. Narkotika i Norge. [Internett] 07 04 2021. https://www.fhi.no/nettpub/narkotikainorge/bruk-av-narkotika/doping/.
71. –. Overvekt og fedme i Norge. Folkehelserapporten. [Internett] 31 08 2022. https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/overvekt-og-fedme/.
72. –. Framtidens utfordringer for folkehelsen. Sykdomsbyrde, bruk av helse- og omsorgstjenester, og smittsomme sykdommer. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2022.
73. Træen, B., & Stigum, H. Sexual problems in 18-67-year-old Norwegians. Scandinavian journal of public health, 38(5). 2010, ss. 445–456.
74. Sivertsen, B og Johansen, MS.Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2022. Oslo: Styringsgruppen for Studentenes helse- og trivselsundersøkelse SiO, 2022.
75. Sivertsen, Børge, et al. The bidirectional association between depression and insomnia: the HUNT study. Psychosomatic Medicine. September 2021.
76. Helsedirektoratet.Folkehelse og bærekraftig samfunnsutvikling. Oslo: Helsedirektoratet, 2018.
77. Sivertsen, Børge, et al. Midlife insomnia and subsequent mortality: the Hordaland health study. BMC Public Health. Juli 2014.
78. Folkehelseinstituttet.Psykisk helse i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2018.
79. Hysing, M, Pallesen, S, Stormark, KM, Jakobsen, R, Lundervold, AJ, Sivertsen, B. Sleep and use of electronic devices in adolescence: results from a large population-based study. BMJ Open. 2015.
80. Vedaa, Øystein, et al. Effects of digital cognitive behavioural therapy for insomnia on insomnia severity: a large-scale randomised controlled trial. Tha Lancet Digital Health. August 2020, ss. 397-406.
81. Folkehelseinstituttet.Psykisk helse i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2018.
82. Kinge, J. M., et al. Parental income and mental disorders in children and adolescents: prospective register-based study. International Journal of Epidemiology 50(5). 2021, ss. 1615–1627.
83. Evensen, M., et al.Parental income gradients in adult health: a national cohort study. MC Medicine, 19(1), 152, 2021.
84. Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten. Psykiske plager og lidelser hos barn og unge. [Internett] 10 Februar 2023. https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/#legemiddelbehandling-av-psykiske-lidelser-hos-barn-og-unge.
85. Jonassen, Rune, et al. Over-the-counter analgesics use is associated with pain and psychological distress among adolescents: a mixed effects approach in cross-sectional survey data from Norway. BMC Public health. 6 november 2021.
86. Rådet for psykisk helse. Råde for psykisk helse. Psykisk helse og arbeidsliv. [Internett] https://psykiskhelse.no/politikk/psykisk-helse-og-arbeidsliv/.
87. Van der Noordt, M, et al. Health effects of employment: a systematic review of prospective studies. Occupational and Environmental Medicine. 2014, ss. 730-736.
88. Folkehelseinstituttet.Kosthold og psykisk helse. FHI, 2023.
89. –. Livskvalitet i Norge. Folkehelserapporten. [Internett] 17 12 2021. https://www.fhi.no/nettpub/hin/samfunn/livskvalitet-i-norge/.
90. –. Barn og unges helse: oppvekst og levekår. Folkehelserapporten. [Internett] 23 juni 2022. https://www.fhi.no/nettpub/hin/samfunn/barn-oppvekst/#skula.
91. Nifu.Spørsmål til Skole-Norge. Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), 2022.
92. –. Systematisk arbeid med psykisk helse i skolen: Spredning, bruk og implementering av eksterne skoleprogram. Oslo: Nordisk institutt for studiar av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU), 2019.
93. Jacobsen, S.S., et al.Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Senter for forsking på sivilsamfunn og frivillig sektor, 2021.
94. Seland, Idunn og Andersen, Patrick Lie. Hva kjennetegner ungdom som går på norske fritidsklubber og ungdomshus? Nordisk tidsskrift for ungdomsforsking. 27 Februar 2020, ss. 6–26.
95. Bufdir.Utsatte barn og unges tjenestetilbud under Covid-19 pandemien. 2022.
96. Helsedirektoratet. helsedirektoratet.no. Befolkningens helsekompetanse. [Internett] 22 juni 2021. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/befolkningens-helsekompetanse.
97. WHO.World mental health report: transforming mental health for all. Geneve: WHO, 2022.
98. Senteret for et aldersvennlig Norge. Veileder for flere engasjerte seniorer i lokalmiljøet. aldersvennlig.no. [Internett] 15 Februar 2022. https://www.aldersvennlig.no/ressurser/veileder/.
99. Skrove, Guri K, Groven, Gøril og Bergem, Bjørn G.Inkludering av frivillig innsats i kommunalt folkehelsearbeid. Møreforsking, 2021.
100. Aartsen, Marja, Veenstra, Marijke og Hansen, Thomas. Social pathways to health: On the mediating role of the social network in the relation between socio-economic position and health. SSM – Population Health. Desember 2017, ss. 419-426.
101. Folkehelseinstituttet. Helse hos eldre i Norge. Folkehelserapporten. [Internett] 17 06 2022. https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/eldre/#livskvalitet-.
102. Hansen, Thomas og Blekesaune, Morten. The age and well-being «paradox»: a longitudinal and multidimensional reconsideration. European Journal of Ageing. 23 05 2022, ss. 1277-1286.
103. OECD. The OECD Better Life Initiative. The statistics newsletter. 52, 07 2011.
104. Folkehelseinstituttet. Klimaendringer og helse. fhi.no. [Internett] 01 07 2022. https://www.fhi.no/nettpub/hin/miljo/klima-og-helse/.
105. regjeringen. regjeringen.no. Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. [Internett] 07 12 2021. https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/forurensning/matsvinn/bransjeavtale-om-matsvinn-reduksjon/id2891198/.
106. Romanello, Marina. The 2022 report of the Lancet Countdown on health and climate change: health at the mercy of fossil fuels. Lancet 2022. 25 october 2022, ss. 1619-54.
107. Nibio.Klimaendringer utfordrer det norske matsystemet Sammendragsrapport. Ås: NIBIO, 2022.
108. Folkehelseinstituttet.Sykdomsbyrden i Norge 2016. Oslo: FHI, 2018.
110. Hektoen, Liv Faksvåg.Kostnader ved hoftebrudd hos eldre. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, 2014.
111. Olsen, Rose Mari, Ness, Tove Mentsen og Devik, Siri Andreassen.Fall og pasientsikkerhet blant eldre i kommunene. Omsorgsbiblioteket, 2017.
112. Oslo Economics.Samfunnskostnader forbundet med hudkreft. Notat utarbeidet for Statens strålevern. Oslo Economics, 2018.
113. Helsedirektoratet; Høgskolen; Oslomet.Helsekompetansen i fem utvalgte innvandrerpopulasjoner i Norge: Pakistan, Polen, Somalia, Tyrkia og Vietnam. 2021.
114. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. IMDi. Veileder – Hvordan nå ut med informasjon til personer med innvandrerbakgrunn. [Internett] 16 Februar 2023. https://www.imdi.no/om-imdi/brosjyrer-handboker-og-veiledere/informasjon-til-personer-med-innvandrerbakgrunn/.
115. Statistisk sentralbyrå.Sosial forskjell i bruk av helsetenester – 2. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2021.
116. Finnvold, Jon Erik. Access to specialized health care for asthmatic children in Norway: The significance of parents’ educational background and social network. Social Science & Medicine. September 2006, ss. 1316-1327.
117. Syse, Astrid, Lyngstad, Torkil Hovde og Kravdal, Øystein. Is mortality after childhood cancer dependent on social or economic resources of parents? A population-based study. Int J Cancer. 15 April 2012.
118. WHO. Landmark global strategy on oral health adopted at World Health Assembly 75. WHO. [Internett] 28 05 2022. https:/www./news-room/feature-stories/detail/landmark-global-strategy-on-oral-health-adopted-at-world-health-assembly-75https:/www./news-room/feature-stories/detail/landmark-global-strategy-on-oral-health-adopted-at-world-health-assembly-75https:/www./news-room/feature-stories/detail/landmark-global-strategy-on-oral-health-adopted-at-world-health-assembly-75https:/www./news-room/feature-stories/detail/landmark-global-strategy-on-oral-health-adopted-at-world-health-assembly-75.
119. NOU 2018: 16.Det viktigste først – Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester.
120. Gotaas, Nora, Bergsli, Heidi og Danielsen, Ole Andreas.Midtveisevaluering av Program for folkehelsearbeid i kommunene. Oslo: NIBR/Oslomet, 2022.
121. Bufdir. Ungdomsråd – ein rettleiar. Rettleiarar, retningslinjer, faglege tilrådingar og rutinar. [Internett] 5 05 2021. https://ny.bufdir.no/fagstotte/produkter/ungdomsrad/.
122. –. Prinsipper og råd: Barn og unges medvirkning på systemnivå. Veiledere, retningslinjer, faglige tilrådinger og rutiner. [Internett] 27 05 2021. https://ny.bufdir.no/fagstotte/produkter/barn_og_unges_medvirkning___veileder/.
123. Thoresen, Siri og Hjemdal, Ole Kristian.Vold og voldtekt i Norge. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2014.
124. Texmon, Inger og Borgan, Jens Kristian. Levealder i ulike yrke. Høg utdanning og godt arbeidsmiljø bidrar til langt liv. Samfunnsspegelen. 2 2016.
125. Folkehelseinstituttet. Sosiale helseforskjeller i Norge. Folkehelserapporten. [Internett] 16 09 2022. https://www.fhi.no/nettpub/hin/samfunn/sosiale-helseforskjeller/.
126. HUNT forskingssenter og Nasjonal kompetanseteneste for aldring og helse.Eldres helse HUNT4 70+. Levanger/Tønsberg: HUNT forskingssenter, 2021.
127. Helsedirektoratet.Kunnskapsoppsummering om sammenhengen mellom den orale og generelle helse. Oslo: Helsedirektoratet, 2021.
128. –. Folkehelse i et livsløpsperspektiv – Helsedirektoratets innspill til ny folkehelsemelding. Oslo: Helsedirektoratet, 2022.
129. Statens arbeidsmiljøinstitutt. Kva er arbeidsmiljø? stami.no. [Internett] 21 10 2022. https://stami.no/hva-er-arbeidsmiljo/.
130. Statistisk sentralbyrå.Livskvalitet i Norge 2021. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2021.
131. Sund, Erik R.Geographical and Social Inequalities in health and Health Behaviour in the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT). Doctoral thesis at NTNU. Trondheim: NTNU, 2010.
132. Kravdal, Øystein, et al. How much of the variation in mortality across Norwegian municipalities is explained by the socio-demographic characteristics of the population? Health & Place, 33. 2015, ss. 148-158.
133. Kinge, Jonas Minet, et al. Can socioeconomic factors explain geographic variation in overweight in Norway? SSM-Population Health, 2. 2016, ss. 333-340.
134. Universitetet i Oslo mfl.Ungkost 3 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.- og 8. klasse i Norge, 2015. Oslo: 2016.
135. Solberg, Runar B. Norges Idrettshøgskole. Physical activity, physical fitness and academic performance among adolescents: Intervention effects from the School in Motion study: A cluster randomized controlled trial. [Internett] 2022. https://nih.brage.unit.no/nih-xmlui/handle/11250/2995947.
136. SSB. Statistisk sentralbyrå. Færre barn med vedvarende lavinntekt i 2021. [Internett] 24 01 2023. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/faerre-barn-med-vedvarende-lavinntekt-i-2021.
137. Folkehelseinstituttet.Resultater fra den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2021.
138. Kvaavik, Elisabeth, Scheffels, Janne og Lund, Marianne. Av-og-til-røyking i Norge. Tidsskr Nor Legeforen. 28 01 2014, ss. 163-7.
139. UCL Institute of Health Equity and NTNU WellFare.Rapid review of inequalities in health and wellbeing in Norway since 2014. London: UCL institute of Health Equity, 2023.