7 Planlegging og konsesjon

7.1 Innledning og bakgrunn for endringer

Det gjennomføres først en grundig planlegging i nettselskapene, og deretter en omfattende konsesjonsbehandling hos energimyndighetene før det gis tillatelse til å bygge kraftledninger. Nettselskapene har ansvaret for å planlegge og søke om de prosjektene som de mener er samfunnsmessig rasjonelle. Energimyndighetene etterprøver prosjektet gjennom konsesjonsbehandlingen og gir tilatelse til bygging ved å gi konsesjon. I konsesjonsbehandlingen belyses alle sider av saken, blant annet gjennom flere høringsrunder, folkemøter og befaringer. Figur 7.1 illustrerer trinnene i planleggingen og konsesjonsbehandlingen av store kraftledninger før gjennomføringen av de endringer som foreslås i denne meldingen.

Gjeldende planlegging og konsesjonsbehandling av nettprosjekter er meget grundig og involverende. Regjeringen mener at systemet i hovedsak er godt egnet for å nå målene i nettpolitikken og til å balansere og ivareta de ulike hensynene. Imidlertid vil regjeringen foreslå noen endringer.

Fremdrift i nettutviklingen er viktig for å få på plass ny infrastruktur ut fra hensynet til blant annet kraftforsyningssikkerhet, næringsutvikling, fornybarutbygging og i noen tilfeller hensynet til å redusere eller forebygge utslipp til luft, herunder klimagassutslipp. Med hensyn til krav til framdrift i nettutbyggingen dette tiåret, har konsesjonsbehandlingen de siste årene tatt for lang tid, jf. også 7.3. Imidlertid er store kraftledninger ofte meget omfattende tiltak som påvirker mange, og kan være omstridte og skape interessemotsetninger. Det er derfor nødvendig med grundig saksbehandling med tett og åpen involvering både lokalt, regionalt og sentralt. Hensynet til effektivitet må balanseres mot at planleggings- og konsesjonsprosessen for nettprosjekter er og skal være omfattende og involverende prosesser hvor lokalbefolkning og interessegrupper høres og gis anledning til å gi innspill i de ulike fasene i utviklingen av prosjektet.

Fordi store kraftledninger påvirker mange, er det viktig med en grundig og åpen prosess også rundt den innledende vurderingen av behovet for ledningen og de ulike alternativer for hvordan behovet kan dekkes. Det er viktig at beslutningsrelevant informasjon kommer fram så tidlig som mulig og gir grunnlag for en avveining av ulike hensyn i planleggingen og konsesjonsbehandlingen av prosjektet. Nettselskapets begrunnelse for behovet for nye nettprosjekter og vurderingen av hovedalternativer bør være systematisk og lett tilgjengelig. Utbygging av store kraftledninger er sentrale energipolitiske beslutninger, og er også viktig for andre politikkområder som naturforvaltning, klima og næringsutvikling. Det at disse beslutningene innebærer viktige politiske valg er ikke tilstrekkelig reflektert i gjeldende konsesjonssystem, hvor departementet først involveres i en klagerunde.

Ut fra hensynene nevnt over foreslår regjeringen en styrking av deltagelsen i regionale kraftsystemutredningsprosesser, at nettselskapenes konseptvalgutredninger knyttet til store nettprosjekter offentliggjøres og underlegges en ekstern kvalitetssikring, at departementet involveres tidligere i noen hovedspørsmål og at vedtaksmyndigheten heves til Kongen i statsråd. Det redegjøres nærmere for disse forslagene i de kommende delkapitler. Figur 7.6 illustrerer trinnene i planleggingen og konsesjonsbehandlingen av store kraftledninger med de foreslåtte endringene.

Departementets involvering skal styrkes, men NVE vil fortsatt være den sentrale energimyndigheten i konsesjonsbehandlingen. Det er NVE som vil gjøre hovedarbeidet med å fastsette konsekvensutredningsprogram, vurdere om prosjektet er samfunnsmessig rasjonelt, vurdere traséer og endringer i traséer og utarbeide innstilling til vedtak. Departementet skal bygge på NVEs faglige grunnlag og vurdere de sider av sakene hvor politiske avveininger kan gjenstå, og se på eventuelle endrede forutsetninger. Det er derfor viktig at alle interessenter som ønsker å påvirke sakens utfall benytter de involveringsmuligheter NVE legger til rette for. Det er viktig at de som ønsker å påvirke utviklingen av et nettprosjekt involverer seg i de forskjellige høringer som nettselskapene og energimyndighetene koordinerer tilpasset de ulike stadier i prosessen. Handlingsrommet for tilpasninger i prosjektet er størst tidlig i prosessen. Nettselskapene og energimyndighetene er ansvarlige for å legge til rette for at interessenter kan involvere seg. Samtidig har de interessenter som ønsker å påvirke prosjektet et ansvar for å ta del i de prosessene som nettselskaper og energimyndighetene legger til rette for.

Omtalen av dagens system i dette kapittelet gjelder i hovedsak «store kraftledningsprosjekt». Endringene gjelder kun store kraftledningsprosjekter, med unntak av noen av endringene i 7.2.2. Med store kraftledningsprosjekter menes her kraftledninger på 300 kV og 420 kV over 20 km som omfattes av konsekvensutredningsforskriften etter plan- og bygningsloven. Utenlandsforbindelser er ikke omfattet.

Det er planlagt betydelige investeringer i overføringsnettet i årene fremover. Noen av investeringsprosjektene er kommet langt i utviklingen og inngår allerede i konsekvensutrednings- og konsesjonsprosessen. Det er også flere prosjekter som fortsatt er i en planleggingsfase i nettselskapene. Endringene, med unntak av endring av vedtaksmyndighet, vil kun gjelde for prosjekter som ennå ikke er meldt til NVE.

7.2 Planlegging

Første steg i planleggingen av et nettprosjekt er at nettselskapet identifiserer behov for et tiltak. Nettselskapenes kraftsystemutredninger er sentrale i denne sammenheng, jf. 7.2.2. og 7.2.3. De regionale kraftsystemutredningene styrkes. Når behovet for et tiltak er utredet og konstatert, vil nettselskapet gjennom en konseptvalgutredning vurdere alternative løsninger eller konsepter, jf. boks 7.2, og ta en beslutning om hvilket konsept de skal gå videre med. Dette omtales nærmere i 7.2.4. Regjeringen vil innføre krav om ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen og at denne oversendes til departementet for uttalelse, jf. 7.2.5 og 7.2.6. Etter uttalelse fra departementet er avgitt, videreutvikler nettselskapet konseptet med tanke på gjennomføring før det meldes til NVE, jf. 7.3.

7.2.1 Behovet for god planlegging av nettprosjekter

Fordi strømnettet er kritisk infrastruktur og nettprosjekter tar lang tid å planlegge, er det viktig at behovet for nye nettinvesteringer avdekkes tidlig. Nettselskapene må derfor ha et langt tidsperspektiv for sine behovsanalyser og planlegge løsninger som ivaretar endringene. Arbeidet som gjøres før et nettprosjekt meldes til myndighetene er avgjørende for en god og robust utvikling av nettet. Det er viktig at også andre interessenter enn nettselskapene er involvert i planleggingen. Nettselskapet bør tidlig søke å kommunisere med lokale og regionale myndigheter og andre berørte. Nettplan Stor-Oslo, jf. boks 3.3, er et godt eksempel på en tidlig involvering. Jo senere i prosessen nettselskapene får innspill til prosjektene, jo vanskeligere er det å ta hensyn til innspillene.

Det er viktig for en samfunnsmessig rasjonell og effektiv utvikling av kraftsystemet at det er god koordinering mellom planlegging på de ulike nettnivåene og mellom de ulike nettselskapene. Nettinvesteringer i et område vil påvirke kraftflyten i andre områder og virkningene på kraftsystemet må ses i sammenheng. Alle selskaper som har anleggs-, område- og/eller fjernvarmekonsesjon plikter å delta i energiplanlegging. NVEs forskrift om energiutredninger fastsetter krav om utarbeidelse av både lokale energiutredninger (kommunevise) og regionale kraftsystemutredninger (KSU).

I tillegg til kraftsystemutredningene benytter selskapene områdestudier, innspill fra systemdriften og generell kontakt med andre nettselskaper, kraftprodusenter, lokale og regionale myndigheter og store forbrukere for å identifisere behov.

7.2.2 Regionale kraftsystemutredninger styrkes

Målet med kraftsystemutredningene (KSU), jf. boks 7.1, er å skape et godt grunnlag og en felles forståelse for behovet for endringer i kraftsystemet og beskrive en samfunnsmessig og miljømessig forsvarlig utvikling av kraftsystemet i området. Derfor er det en styrke at lokale myndigheter og et bredt spekter av interessenter har god tilgang til informasjon om utredningsprosessene som pågår, og anledning til å komme med innspill. Regjeringen ønsker å styrke deltagelsen av ulike interessenter i prosessene med kraftsystemutredninger. I dag varierer det av ulike grunner fra region til region hvor godt denne deltagelsen fungerer.

Boks 7.1 Om kraftsystemutredninger

Kilde: NVE

NVE har etablert 18 utredningsområder i Norge, 17 regionale områder og ett ansvarsområde for utredning om sentralnettet, se kart i figur 7.2. De nettselskaper som NVE utpeker som utredningsansvarlige, har ansvaret for å koordinere arbeidet med en langsiktig kraftsystemutredning i sine områder.

Kraftsystemutredningene beskriver dagens kraftnett, forbruk og produksjonsdata, nåværende og framtidige overføringsforhold samt forventede tiltak. Utredningene skal inneholde prognoser for kraftetterspørsel og -tilgang. De skal samordnes med utredninger i tilgrensende sentral-, regional- og distribusjonsnett. Kraftsystemutredningene gir på denne måten en god oversikt og et viktig bidrag til identifisering av behov for tiltak. Kraftsystemutredningen er også et viktig bakgrunnsdokument for NVEs arbeid med vurdering av konsesjonssøknader for energianlegg. Utredningsansvarlig skal beskrive ulike alternativer for utviklingen av kraftsystemet. Det skal gjennomføres forenklede samfunnsøkonomiske vurderinger av alternativene.

Tabell 7.1 Utredningsansvarlig selskap per region

1	Varanger Kraftnett AS
2	Troms Kraft Nett AS
3	Hålogaland Kraft AS
4	Nordlandsnett AS
5	Helgelandskraft AS
6	NTE Nett AS
7	Trønderenergi Nett AS
8	Istad Nett AS
9	SFE Nett AS
10	BKK Nett AS
11	SKL Nett AS
12	Lyse Elnett AS
13	Agder Energi Nett AS
14	Skagerak Nett AS
15	EB Nett AS
16	Eidsiva Nett AS
17	Hafslund Nett AS

Anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonærer innenfor utredningsområdet, systemansvarlig, de utredningsansvarlige i tilgrensende utredningsområder, større nettkunder og kraftforsyningens distriktssjefer er viktige bidragsytere av informasjon. Disse inviteres til å delta i kraftsystemmøte og kraftsystemutvalg. Utredningen skal gi brukerne av nettet muligheter til å påvirke utformingen av de overføringsanlegg de er avhengige av.

Kraftsystemutredningen gjøres tilgjengelig for publikum og sendes til NVE. Utredningen består av to deler, en offentlig rapport og en mer detaljert rapport som av beredskapshensyn unntas offentlighet.

NVE skal revidere kravene til kraftsystemutredningene. Formålet med utredningene skal tydeliggjøres. Formålet med kraftsystemutredningene er tredelt:

• sikre koordinering av nettutvikling på tvers av ulike nettnivåer og –eiere,

• sikre at behov for tiltak blir kjent og belyst tidlig for å legge til rette for en langsiktig planlegging,

• og sikre en systematisk, robust og åpen vurdering av alternative tiltak for å løse eventuelle behov og utfordringer.

Ved oppstart av KSU-prosessen skal det utredningsansvarlige nettselskapet informere bredt om prosessen og mulighetene for involvering. Oppstartsbrev med informasjon om hvem som kan kontaktes for innspill skal sendes til berørte kommuner, fylkeskommuner, beredskapsorganisasjoner i fylkene, konsesjonærer, interesseorganisasjoner og Statnett, samt i kopi til NVE. Konsesjonærer, beredskapsorganisasjoner i fylkene, fylkeskommunen, Statnett og NVE skal inviteres til å delta på oppstartsmøte og samrådsmøte. Hovedrapporten (den offentlige delen av kraftsystemutredningen) skal gjøres kortfattet og lettlest for å være bedre egnet for et bredere publikum. Den ferdigstilte hovedrapporten skal sendes til alle aktørene som fikk brev om oppstart og som har vært involvert underveis. Allmennheten gjøres kjent med hovedrapporten på egnet måte. Rapporten skal gi god oversikt over status for nettet i regionen og hvilke stadier eventuelle planlagte tiltak befinner seg på (utredning av alternative konsepter i prosess, meldt, søkt etc.). KSU-prosessen utgjør en viktig del av beslutningsgrunnlaget for nettselskapet når de avgjør hvor tiltak er nødvendig og utredning av alternative konsept bør påstartes.

Det ville vært ressurskrevende både for nettselskapet og øvrige involverte aktører å gjennomføre en årlig omfattende involveringsprosess. Nettplanlegging skjer med langsiktig perspektiv, og det er begrenset hvor store endringer som skjer fra ett år til et annet. Kravet til oppdateringsfrekvens for kraftsystemutredninger endres derfor fra årlig til annet hvert år både på regional- og sentralnettsnivå. Endringen gir rom for bredere deltakelse i prosessene og bør gi økt interesse for deltakelse fordi det blir større endringer fra gang til gang. NVE vil imidlertid vurdere om det er behov for en egen årlig mer begrenset rapportering av enkelte data. Den nye toårige syklusen med styrket involvering er illustrert i figur 7.3.

Vurdering og synliggjøring av alternative nettløsninger på tvers av nettnivåer og konsesjonærer bør styrkes i kraftsystemutredningene. NVE skal påse at dette gjennomføres og pålegge ytterligere utredninger der utredningene er mangelfulle, jf. energiutredningsforskriften § 3. Videre skal koordineringen mellom de regionale kraftsystemutredningene og Statnetts utredning for sentralnettet styrkes. Problemstillinger knyttet til sentralnettet bør i større grad tas inn i utredningene i de regionale kraftsystemutredningene. Statnett skal delta aktivt i de regionale utredningsprosessene og bidra med sin kompetanse både i egenskap av systemansvarlig og utredningsansvarlig for sentralnettet. Statnetts rolle som systemansvarlig og utredningsansvarlig for sentralnettet gjør det viktig at foretaket kommuniserer godt med omverdenen om sine investeringsplaner.

7.2.3 Statnetts planlegging

Utviklingen av sentralnettet er avgjørende for det norske kraftsystemet, og Statnetts arbeid med nettutvikling er derfor spesielt viktig.

På lik linje med at det gjennomføres kraftsystemutredninger for regioner, gjennomføres det også en kraftsystemutredning for sentralnettet. Statnett er utredningsansvarlig, også for de delene av sentralnettet som foretaket ikke eier selv. Statnett utgir en nettutviklingsplan som er offentlig tilgjengelig. Statnett gjennomfører også mer spesifikke analyser for enkelte områder etter behov. Både de regionale kraftsystemutredningene og Statnetts egen kraftsystemsutredning gir viktig informasjon som Statnett benytter når foretaket vurderer enkeltprosjekter nærmere.

Gjennom det løpende arbeidet med kraftsystemutredningene har Statnett dialog og informasjonsutveksling med andre netteiere, spesielt med regionale kraftsystemutredere. Informasjon fra de regionale utredningene brukes aktivt i Statnetts arbeid med nettplanlegging. Statnett har også tett dialog med kraftselskapene. Videre får Statnett informasjon om nettutvikling i de andre nordiske landene gjennom sitt internasjonale arbeid, både bilateralt og i det europeiske systemoperatørsamarbeidet ENTSO-E.

7.2.4 Nettselskapets konseptvalg og innholdet i en konseptvalgutredning

Etter at behov for styrket overføringskapasitet er identifisert, vurderer nettselskapet ulike løsninger eller konsept, jf. boks 7.2. Det gjøres en overordnet samfunnsøkonomisk analyse, jf. 6.4, av de aktuelle konseptene. Dette kan gjøres gjennom en konseptvalgutredning. En konseptvalgutredning inkluderer behovsanalyse basert på ulike forutsetninger, en redegjørelse for formålet med tiltaket, en sammenfatning av hvilke betingelser eller krav som skal oppfylles og til slutt, en samfunnsøkonomisk analyse av de ulike alternative konsepter, inklusive nullalternativet. Statnett har fra 2010 innført konseptvalgutredning i sine interne planleggingsrutiner. Formålet med konseptvalgutredningen er å gi et godt grunnlag for beslutningen om hvilken av de alternative systemløsningene som bør velges, det vil si konseptvalget. Regjeringen vil innføre krav om ekstern kvalitetssikring av nettselskapets konseptvalgutredning, samt at denne også forelegges departementet for en uttalelse, jf. 7.2.5. og 7.2.6. Heretter vil derfor alle nettselskap som skal melde og søke om å bygge store kraftledninger bli pålagt først å gjennomføre en konseptvalgutredning.

I den overordnede samfunnsøkonomiske analysen av de ulike alternative konseptene skal nettselskapet velge hvilket konsept det mener er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt og som det skal gås videre med, jf. 6.4. Konseptene skal være alternative løsninger i betydningen at de representerer ulike måter å tilfredsstille behovet på. Om målet er styrket forsyningssikkerhet i et bestemt område, er det eksempelvis ikke tilstrekkelig kun å vurdere en ny kraftledning fra A til B som eneste alternative konsept. Det må også vurderes om forsyningssikkerheten kan bedres gjennom andre typer tiltak som for eksempel spennings- eller temperaturoppgradering av eksisterende nett, tiltak i bestående transformatorstasjoner eller underliggende nett, avtaler med forbruk eller produksjon, ulike alternative endepunkter for en eventuell ny kraftledning etc.

Vurderingen av de ulike alternativene skal stilles opp på en oversiktlig og sammenlignbar måte, og det skal redegjøres klart for hvilke hensyn som i nettselskapets vurdering har veid tyngst og hvorfor. Det skal vurderes i hvilken grad de ulike alternativene tilfredsstiller overordnede krav. Hvor mange alternative konsept det er hensiktsmessig å vurdere i analysen vil variere. Nullalternativet må alltid vurderes som et referansealternativ. Åpenbart svake alternativer kan det redegjøres helt kortfattet for, men de må omtales for å sikre transparens. Den samfunnsøkonomiske vurderingen vil baseres på prissatte virkninger og virkninger som ikke er prissatt, jf. 6.4 og 6.5. Vurderingene må baseres på overordnet og foreliggende dokumentasjon, ettersom denne analysen gjennomføres før høring av melding og før konsekvensutredninger er gjennomført. Basert på vurderingen av alternativer skal nettselskapet velge hvilket konsept som det mener totalt sett er gunstigst for samfunnet.

I konseptvalgutredningen må nettselskapets virkeområde og ansvar framgå tydelig. Behovet for mer overføringskapasitet påvirkes av mange faktorer og begivenheter. De fleste av dem ligger utenfor nettselskapets ansvarsområde. I konseptvalgutredningen må nettselskapet vurdere sannsynligheten for ulike større begivenheter. Konseptvalgutredningen skal peke på tiltak innenfor energiområdet og gi en kort vurdering av hvordan ulike tiltak forventes å virke. Nettselskapet må vurdere realismen i at slike tiltak blir gjennomført og fremme sine utbyggingsplaner på grunnlag av dette. Det er ikke nettselskapets oppgave å sørge for at alternative tiltak blir gjennomført, men nettselskapene kan bidra til en koordinering av ulike løsninger. For Statnett vil slik virksomhet være en del av ansvaret som tilrettelegger av kraftsystemet. Dersom tiltak i regi av andre aktører endrer behovet for tiltak i nettet, belyses dette i en oppdatert behovsanalyse i søknaden eller gjennom andre interne beslutningsmilepæler.

Konseptvalgutredningen skal også inkludere en usikkerhetsanalyse med beskrivelse og rangering av usikre faktorer av relevans for rangeringen av alternativene, tallfesting eller kvalitativ vurdering av utfallsrommet, påvirkningen fra de ulike usikkerhetsfaktorer og en usikkerhetsanalyse av investeringskostnadene.

7.2.5 Innføring av ekstern kvalitetssikring

Regjeringen vil innføre krav om ekstern kvalitetssikring av store kraftledningsprosjekt, jf. definisjon i 7.1. Dette vil innebære at nettselskapene får ansvar for å få utført en ekstern kvalitetssikring av sine konseptvalgutredninger, jf. 7.2.4. Dette skal gjøres på en slik måte at både kvaliteten og fremdriften i prosessen sikres.

Formålet med kvalitetssikringen er å styrke energimyndighetenes styring med konseptvalget, ved å sikre at den faglige kvaliteten på de underliggende dokumenter i beslutningsunderlaget er god. For at kvalitetssikringen skal integreres i planleggings- og konsesjonsprosessen på en mest mulig hensiktsmessig måte, legges det opp til at nettselskapet skal få gjennomført kvalitetssikringen av konseptvalgutredningen før den oversendes departementet for uttalelse, jf. 7.2.6. Ved at kvalitetssikrers vurdering og nettselskapets eventuelle kommentarer til denne vedlegges konseptvalget, vil dette inngå som et styrket grunnlag for behandlingen. Den eksterne kvalitetssikreren skal kontrollere at nettselskapets utredninger og begrunnelser er i tråd med myndighetenes krav og god praksis. Videre skal kvalitetssikrer gjennomgå nettselskapets utredninger og foreta en egen analyse der konseptene som er vurdert veies opp mot hverandre. På bakgrunn av analysen skal kvalitetssikrer komme med sin vurdering av hvilket konsept som synes å være totalt sett best for samfunnet, og som nettselskapet derfor anbefales å gå videre med.

Energimyndighetene vil formalisere kravet om å ha gjennomført ekstern kvalitetssikring før et stort prosjekt meldes. Det vil også utarbeides en veileder som fastsetter kravspesifikasjon til innholdet i utredningen som kvalitetssikrer skal vurdere og kompetansekrav for kvalitetssikrer. Det tas sikte på å ferdigstille veilederen i 2012. Vurdering av behovet for tiltaket og en samfunnsøkonomisk vurdering av de alternative konseptene, herunder både prissatte og ikke-prissatte virkinger, er de sentrale deler av konseptvalgutredningen. Mange tiltak i sentralnettet er store, tar lang tid å realisere og har lang virketid. Det er viktig at forutsetningene for at et tiltak er nødvendig belyses godt og at det redegjøres for hvilke faktorer som kan påvirke behovet over tid. Behov skal være dokumentert, og det skal komme klart fram hvilke behov som er prosjektutløsende, samt hvilke krav et tiltak må oppfylle for å svare på behovet på en tilfredsstillende måte. De ulike alternativene vurderes systematisk, jf. 7.2.4. Dette er viktig for å gi kvalitetssikrer, myndighetene og interessenter mulighet til å se, og eventuelt etterprøve, hvilke vurderinger som er blitt gjort.

Ordningen med ekstern kvalitetssikring av nettselskapets konseptvalgutredning i store nettsaker vil ha likhetstrekk med systemet for kvalitetssikring av valg av konsept (KS1) som gjennomføres for store statlige investeringer. Opplegget tilpasses imidlertid kraftsektoren og at det er nettselskapene, ikke staten, som tar investeringsbeslutningene. Det er også en sentral forskjell at nettselskapets prosjekt underlegges en egen vurdering senere i prosjektutviklingen gjennom myndighetenes konsesjonsbehandling. Den endelige godkjennelsen av valget av konsept og den senere prosjektutformingen er det fortsatt myndighetene som skal foreta gjennom konsesjonsbehandlingen.

Kvalitetssikringen skal være gjennomført før nettselskapet sender konseptvalget til departementet. Det er så tidlig i nettselskapets planleggingsprosess at innspillene fra den eksterne utrederen mottas når mulighetsrommet for tilpasninger og vurderinger av ulike alternativer fortsatt er størst mulig. Samtidig er det før myndighetene starter sin vurdering av prosjektet. Nettselskapet får anledning til å dra lærdom av kvalitetssikrerens innspill og gjøre endringer eller begrunne sitt valg bedre før konseptvalget fremlegges for høring og myndighetsvurdering. Slik kan kvalitetssikringen bidra til å sikre et godt vurderingsgrunnlag for myndigheter og berørte samfunnsinteresser.

Regjeringen presiserer at de samfunnsøkonomiske vurderingene av alternative konsept vil være relativt overordnede ettersom konsekvensutredninger og høringer gjennomføres senere i konsesjonsbehandlingsprosessen. Dette er tilsvarende stadium som er valgt for KS1-systemet, og det er på bakgrunn av konseptvalgvurderingene at nettselskapene beslutter hvilket konsept de går videre med utviklingen av. Den eksterne kvalitetssikringen i kraftledningssaker skal være en gjennomgang av foreliggende dokumentasjon og de analyser nettselskapet har gjennomført. Videre skal kvalitetssikrer foreta en egen vurdering der de ulike konseptene veies opp mot hverandre og komme med en anbefaling til hvilket konsept nettselskapet bør gå videre med. Kvalitetssikringen baseres på den informasjon som foreligger på dette stadiet, og det vil i de fleste tilfeller være hensiktsmessig for kvalitetssikrer å basere seg på nettselskapets kraftsystemmodellkjøringer. Kvalitetssikreren skal kontrollere at arbeidet nettselskapet har gjennomført er i tråd med myndighetenes krav og god praksis. Der kvalitetssikrer påviser mangler, skal det påpekes eventuelle behov for ytterligere analyser og vurderinger som nettselskapet eventuelt bør gjennomføre, før konseptvalget sendes til departementet.

7.2.6 Innføring av tidlig politisk involvering

Myndighetsbehandlingen av et nettprosjekt tar, med dagens system, til når nettselskapet sender melding om prosjektet til energimyndighetene, jf. 7.3.2. Valg av overordnet konsept gjøres i dag av nettselskapet før melding sendes til NVE.

Utbygging av store kraftledninger er sentrale energipolitiske beslutninger og er også viktige for andre politikkområder som klima, naturforvaltning og næringsutvikling. Vurdering av behov og valg av konsept, er sentralt. Det er viktig at nettselskapets vurdering av behov, valg av konsept og eventuelle andre sentrale spørsmål av samfunnsmessig betydning knyttet til store kraftledninger, blir gjenstand for en tidligere politisk involvering enn i dag. For å sikre at det er den samfunnsmessig beste nettløsning som velges, er det viktig at alle relevante alternativer har vært vurdert. Regjeringen vil innføre en ordning hvor nettselskapet i store kraftledningssaker oversender konseptvalgutredningen til Olje- og energidepartementet for uttalelse etter at det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring, men før saken meldes. Ordningen innføres samtidig med innføringen av ekstern kvalitetssikring.

Etter at den eksterne kvalitetssikringen er gjennomført, skal nettselskapet derfor oversende sin behovsvurdering og konseptvalg til departementet. Den eksterne kvalitetssikringen vedlegges og eventuelle endringer gjennomført som følge av denne kommenteres. Olje- og energidepartementet legger behovsvurderingen, konseptvalget og rapporten fra den eksterne kvalitetssikringen ut på åpen høring på departementets hjemmeside. Aktuelle lokale og regionale myndigheter, statlige sektormyndigheter og relevante selskap og interesseorganisasjoner varsles om høringen. Departementet avholder i tillegg normalt høringsmøte, der blant annet nettselskapet og ekstern kvalitetssikrer presenterer sine planer og vurderinger.

På bakgrunn av nettselskapets konseptvalgutredning, ekstern kvalitetssikring, innspillene fra høringen og egne vurderinger, vil departementet gi en offentlig uttalelse til behovet for ledningen, det valgte konsept og eventuelle andre politisk viktige spørsmål. Hvilke spørsmål det er fokus på, vil variere fra sak til sak. I noen tilfeller kan departementet i tillegg til å uttale seg om konseptvalget, også peke på tema det er særskilt viktig å belyse i den videre behandlingen.

Uttalelsen vil inneholde vurderinger av behovet for prosjektet og en anbefaling av hvilket konsept nettselskapet bør gå videre med i konsesjonsprosessen. Departementets behandling av konseptvalg er viktig for at den etterfølgende planleggings- og konsesjonsprosessen skal bli effektiv og ryddig for både myndigheter og interessenter. Ved at departementet først uttaler seg om det overordnede konseptvalget, kan etterfølgende konsekvensutredning og konsesjonsbehandling innrettes mot en god utredning og utforming av det konseptet som anbefales. Dersom behovet for nettinvesteringen er basert på usikre forutsetninger, vil dette synliggjøres i departementets uttalelse.

Departementets uttalelse kommer imidlertid på et stadium hvor det ikke er foretatt detaljerte utredninger av konsekvenser for miljø og samfunn av de forskjellige traséløsninger og vil kun omfatte overordnede, prinsipielle spørsmål. Nettselskapet kan ikke gå videre med prosessen før uttalelsen fra departementet foreligger. Uttalelsen er bare veiledende og ikke rettslig bindende for nettselskapet. Uttalelsen kan ikke påklages. Vedtak om nettprosjektet, herunder konkret trasévalg, plassering av trafostasjoner og valg av teknisk løsning, vil bli fattet i den etterfølgende konsesjonsbehandlingen.

Ny, bedre og mer helhetlig kunnskap eller nye omstendigheter kan gjøre det nødvendig både for nettselskapet og de offentlige myndigheter å revurdere de synspunkter og forutsetninger som lå til grunn på tidspunktet for departementets uttalelse. Ny, bedre og mer helhetlig kunnskap kan komme som følge av gjennomførte konsekvensutredninger. Nye omstendigheter kan være en utvikling i elektrisitetsproduksjon og/eller -forbruk som avviker betydelig fra det som ble lagt til grunn i behovsanalysen.

Etter ekstern kvalitetssikring er gjennomført og departementet har avgitt sin uttalelse, er det opp til nettselskapet å videreutvikle konseptet med tanke på gjennomføring. I denne fasen involverer nettselskapet kommuner og andre som har kunnskap om lokale forhold. Regjeringen understreker viktigheten av at nettselskapene allerede på dette tidlige stadiet aktivt involverer lokale myndigheter og fører åpen dialog også med andre interessenter. Samtidig er det viktig at disse interessentene fremmer sine synspunkter tidlig i prosessen.

7.3 Konsesjonsbehandlingen

7.3.1 Innledning

En nettinvestering har ofte stor betydning for næringsliv, lokalsamfunn, natur og andre arealinteresser. Det er derfor nødvendig at konsekvensene utredes grundig. Allmennheten må få anledning til å komme med innspill til hvordan prosjektet utformes. Gjennom konsesjonsbehandlingen styrer energimyndighetene hvilke enkeltprosjekter som tillates realisert, og sikrer at en eventuell utbygging blir skånsom og gir best mulig nytte. Disse vurderingene krever en grundig og omfattende myndighetsprosess. Samtidig er fremdrift i nettutviklingen viktig for å få på plass ny infrastruktur der samfunnet har behov for det.

Myndighetsprosessen skal være så effektiv som mulig, og tidsbruken må ikke bli mer omfattende enn nødvendig. Med hensyn til krav til framdrift i nettutbyggingen dette tiåret, har konsesjonsbehandlingen de siste årene tatt for lang tid. Et eksempel er ledningen fra Sima til Samnanger, hvor prosessen fra melding til endelig vedtak tok fem år. Et annet er ledningen fra Mongstad til Kollsnes, som ble meldt i april 2006 og ble konsesjonssøkt i oktober 2007. NVE sendte OED innstilling i januar i 2011 og saken er fortsatt til behandling. Da BKK fikk konsesjon på ledning fra Fana til Kollsnes i 1994, søkte BBK om konsesjon i april 1993 og NVE ga konsesjon i juli 1993. Vedtaket ble påklaget til OED som fattet hovedvedtak i januar 1994 samt et delvedtak i september 1994 for den resterende strekningen. Økningen i saksbehandlingstiden skyldes blant annet økt allmenn og politisk oppmerksomhet rundt sakene og økte krav til utredninger. Av disse grunner må det forventes at konsesjonsprosessene tar lenger tid nå enn for et par tiår siden, men det er behov for å snu trenden med stadig økende tidsbruk i konsesjonsbehandlingen.

Som omtalt i 7.1 og 7.2 er utbygging av store kraftledninger beslutninger som innebærer viktige politiske valg. Innføringen av en tidlig involvering og uttalelse fra departementet, jf. 7.2.6, vil bidra til at dette tydeliggjøres, og at prinsipielle spørsmål om behov og konseptvalg løftes fram tidligere. Den etterfølgende konsesjonsbehandlingen skal ha fokus på hvilke trasévalg og hvilken utforming som innenfor det valgte konsept totalt sett er gunstigst for samfunnet. Fra nettselskapet sender sin melding er NVE den sentrale konsesjonsmyndigheten som fastsetter konsekvensutredningsprogram, vurderer om prosjektet er samfunnsmessig rasjonelt, vurderer traséer og endringer i traséer og utarbeider en innstilling til vedtak. Regjeringen foreslår imidlertid at vedtaksmyndigheten heves til Kongen i statsråd. Dette omtales nærmere i 7.3.4.

Det er viktig at beslutningsrelevant informasjon kommer fram så tidlig som mulig og gir grunnlag for en avveining av hensyn i tråd med myndighetenes føringer for nettutvikling. Konsesjonsbehandlingen inkluderer høringer, folkemøter og befaringer. De enkelte ledd i konsesjonsbehandlingen skal benyttes for innspill. Innspillene vil gi viktige bidrag til myndighetenes beslutninger og sørge for at de ulike hensynene kan veies opp mot hverandre etter en åpen og inkluderende saksgang og innenfor hensiktsmessige tidsrammer.

7.3.2 Melding, høring og fastsettelse av konsekvensutredningsprogram

I dag starter energimyndighetens behandling av et kraftledningsprosjekt når nettselskapet sender NVE en melding om prosjektet, jf. dog 7.2.6. En melding er en tidlig varsling av et planlagt prosjekt. Meldingen skal bidra til å gi berørte parter informasjon om prosjektet, og gi dem anledning til å komme med uttalelser og innspill. Energilovverket har ingen egne krav til utforming av melding, men NVE har utformet en veileder.

I meldingen skal nettselskapet redegjøre for tiltaket, og gi en foreløpig vurdering av mulige virkninger for omgivelsene. Meldingen skal inneholde et forslag til konsekvensutredningsprogram, herunder hvilke temaer nettselskapet mener må utredes videre. I meldingen inngår begrunnelse for bygging av tiltaket, behovet for tiltaket og oversikt over alternative løsninger.

NVE sender melding med utkast til utredningsprogram på høring. Meldingen sendes til berørte parter og annonseres i aktuelle aviser og i Norsk lysingsblad, slik at den blir bredt kjent. Meldingen med eventuelle vedlegg legges ut til offentlig ettersyn i kommunen og på NVEs hjemmesider. NVE arrangerer møter med lokale myndigheter og folkemøter om meldingen.

På bakgrunn av innkomne uttalelser, forslag til konsekvensutredningsprogram og egne vurderinger, fastsetter NVE utredningsprogrammet. Utredningsprogrammet beskriver hvilke temaer nettselskapet skal få utredet nærmere. Energiloven, konsekvensutredningsforskriften og oreigningslova, sammen med blant annet forvaltningsloven, naturmangfoldloven, kulturminneloven og reindriftsloven, stiller krav som samlet skal tilrettelegge for et godt beslutningsgrunnlag i kraftledningssaker. I store kraftledningssaker utredes tiltakets virkning på en rekke områder, for eksempel landskap, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, naturmangfold, reindrift, reiseliv, jord- og skogbruk og nærføring og bebyggelse, elektromagnetisk feltstyrke og støy. Grundige utredninger er sentralt for at myndighetene skal få et godt beslutningsgrunnlag og tilstrekkelig kunnskap om alle relevante temaer.

Energimyndighetene vil skjerpe kravene til hvordan nettselskapene i meldingen beskriver behov og hvilke alternativ/ulike konsepter de har vurdert. Videre vil også nettselskapets konseptvalgutredning, rapport fra ekstern kvalitetssikring og departementets uttalelse, være del av bakgrunnsmaterialet for vurderingen av nettselskapets melding. Dette vil bidra til mer åpenhet rundt nødvendigheten av et tiltak og hvorfor nettopp det meldte tiltaket, etter nettselskapets vurdering, er det beste.

Foto: Hilde Totland Harket/ NVE

7.3.3 Konsesjonssøknad, høring og vedtak

Nettselskapet skal sørge for at konsekvensutredningene utføres. Når konsekvensutredningene er ferdigstilt kan nettselskapet sende søknad om konsesjon for tiltaket. Konsekvensutredningen bygger på grundige fagrapporter om blant annet temaer som friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, landbruk, reindrift og andre samiske interesser, reiseliv, naturmangfold, landskap, luftfart og skipstrafikk, fiskeri og havbruk og nærføring og elektromagnetiske felt. Omfattende kartmateriale, fotomontasjer og 3D-visualiseringer utarbeides, i tillegg til en brosjyre som kort presenterer prosjektet og oppsummerer konklusjonene fra konsekvensutredningen.

NVE sender søknaden og konsekvensutredningen på høring til aktuelle høringsinstanser. Høringen blir annonsert i aktuelle aviser og i Norsk Lysingsblad. Søknaden med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn i kommunen og på NVEs nettsider. NVE arrangerer møter med lokale myndigheter og folkemøter om søknaden samt foretar befaring av tiltaket. Hvis det i løpet av prosessen kommer fram momenter som bør undersøkes nærmere, ber NVE tiltakshaver om å gjennomføre tilleggsutredninger Dersom NVE finner grunnlag for det, kan tiltakshaver bli bedt om å vurdere tilleggssøknader.

Konsesjonsbehandlingen innebærer langt mer enn å avgjøre hvorvidt ledningen bør bygges eller ikke. Ulike mulige trasévalg vurderes i lys av nettselskapets vurdering, konsekvensutredningen og innspill mottatt gjennom høringer og folkemøter. Ofte mottar NVE flere hundre høringsuttalelser som gjennomgås og vurderes. I sakene om Sima-Samnanger og Kollsnes-Mongstad mottok NVE for eksempel henholdsvis 99 og 116 høringsuttalelser. I saken om Ørskog-Sogndal mottok NVE hele 2100 uttalelser. Enkelte kraftledningsprosjekter kan i utstrekning passere titalls kommuner og et stort antall grunneiere og andre interessenter. Eksempelvis omfatter NVEs konsesjonsvedtak på 420 kV-kraftledningsprosjektet Ørskog – Sogndal om lag 280 kilometer ny ledning gjennom 15 kommuner. Detaljert valg av trasé og plassering av trafostasjoner mv. innebærer omfattende faglige vurderinger og avveininger, av både tekniske, naturfaglige og økonomiske forhold, samt hensyn til lokalsamfunnets synspunkter. Valg av trasé og vurdering av avbøtende tiltak er en svært viktig, og den mest omfattende delen av energimyndighetenes vurdering.

NVE fatter konsesjonsvedtak når tiltaket er tilstrekkelig opplyst, på bakgrunn av søknaden, konsekvensutredningen og eventuelle tilleggsutredninger, innkomne merknader, befaring og egne vurderinger. Konsesjonsvedtak fattet av NVE kan i dag påklages til Olje- og energidepartementet. NVE vurderer om klagene inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre eller oppheve vedtaket etter forvaltningsloven. Dersom NVE velger å opprettholde vedtaket, oversendes klagene til Olje- og energidepartementet til klagebehandling. I 7.3.4 omtales regjeringens forslag til endring av vedtaksmyndighet og hvordan den avsluttende delen av konsesjonsbehandlingsprosessen organiseres framover.

Målet etter energiloven er å finne frem til de løsninger som totalt sett er gunstigst for samfunnet, jf. også kapittel 6.4, 6.5 og 6.7. Positive og negative virkninger for samfunnet vurderes i bred forstand; behov for ny nettkapasitet veies opp mot kostnader og ulemper for tredjeparter og miljøet. Ved vurderinger av virkning på naturmangfold legges prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II til grunn. Herunder må konsesjonsmyndigheten vurdere den samlede belastningen for økosystemer, naturtyper og arter. I konsesjonsbehandlingen blir fordelene ved tiltaket vurdert opp mot ulempene, og konsesjon gis dersom prosjektet vurderes å ha større samfunnsmessig nytte enn samfunnsmessig kostnad. Olje- og energidepartementets vedtak av 2. juli 2010 om bygging av kraftledning mellom Sima og Samnanger og delvedtakene av 8. april og 21. desember 2011 i klagesaken om bygging av kraftledning mellom Ørskog og Sogndal, er en illustrasjon på en slik avveining.

Foto: NVE

7.3.4 Endring av vedtaksmyndighet

Etter dagens system fatter NVE førsteinstansvedtak, mens OED er klageinstans. I de senere årene har alle NVEs vedtak i store kraftledningssaker blitt påklaget. I en klagesak er det i hovedsak klagerne som uttaler seg. Øvrige involverte, som kan bli berørt dersom prosjektutformingen endrer seg i klageomgangen, har vanskeligere for å komme med innspill. Det er derfor usikkert om de engasjerer seg i en klageomgang. Arbeidet med klagene i NVE, som foreskrevet i forvaltningsloven, tar tid. For å sikre mer effektive beslutningsprosesser med deltakelse av alle berørte, vil regjeringen heve vedtaksmyndigheten for større kraftledningssaker. Det legges opp til at NVE utarbeider innstilling til departementet. Saken avgjøres så gjennom endelig vedtak av Kongen i statsråd.

Endring av vedtaksmyndigheten medfører at klageretten bortfaller. Verken energiloven eller oreigningslova oppstiller særlige forutsetninger om klageadgang på energikonsesjonssaker. Formelt vil endringen i all hovedsak bestå i at NVE ikke fatter vedtak, men avgir innstilling, og at departementet ikke klagebehandler, men forbereder saken for Kongen i statsråd. Hensynet til dem som ville vært klageberettigede etter dagens ordning ivaretas på en fullgod måte med den endringen som foreslås. NVE skal fremdeles foreta hovedbehandlingen av de større kraftledningssakene med samme saksbehandling, folkemøter og høring som for et vedtak. I NVEs innstilling inngår alt et førsteinstansvedtak inneholder. NVE foretar de omfattende vurderingene av alle sider av saken. I innstillingen skal de ulike interessene være kartlagt og avveid i en konklusjon. En fullstendige samfunnsøkonomisk vurdering skal legges fram. Forskjellen er at NVE ikke fatter vedtak, men i stedet avgir en innstilling om utfallet av saken.

NVEs innstilling vil være en sentral del av grunnlaget for departementets videre behandling. Departementet skal begrense seg til å vurdere de sider av sakene hvor politiske avveininger kan gjenstå, og se på eventuelle endrede forutsetninger. Det er derfor viktig at alle interessenter som ønsker å påvirke sakens utfall, benytter de involveringsmuligheter NVE legger til rette for. Departementet skal sende NVEs innstilling på en ny høring og avholde møter og foreta befaring på vanlig måte i de berørte kommunene. Departementet vil be om tilleggsutredninger i den grad saken ikke er blitt tilstrekkelig belyst gjennom de prosessene det legges opp til. Departementet foretar på vanlig måte legalitetskontroll av saksbehandling og lovanvendelse. Når saken er tilstrekkelig opplyst, fremmes tilråding for Kongen i statsråd. Kommuner, organisasjoner, grunneiere og rettighetshavere får dermed fortsatt anledning til å ta del i en konsesjonssak på samme måte som tidligere – først ved høring av melding og forslag til konsekvensutredningsprogram, videre med høring av søknaden og til sist med høring av NVEs innstilling. I tillegg kommer departementets uttalelse til behovsvurdering og konseptvalg jf. 7.2.6. Det kontradiktoriske prinsipp om at alle berørte skal få komme med sine synspunkter gjennom hele prosessen, vil derfor stå vel så sterkt som ved dagens ordning.

Ved å heve vedtaksmyndigheten vil de omsøkte traséalternativer følge innstillingen fra NVE til departementet. Rettssikkerheten styrkes ved at alle som berøres av de forskjellige traséalternativene omfattes av den avsluttende saksbehandling departementet foretar gjennom befaring og møter i kommunene. Etter dagens ordning begrenses behandlingen i departementet i praksis til de parter som berøres av det påklagede konsesjonsvedtaket. Rettighetshavere og andre interessenter som berøres av traséalternativer som ikke omfattes av NVEs konsesjonsvedtak har i dag verken formell status eller noen klar oppfordring til å engasjere seg i klagerunden. Dette til tross for at utfallet av en klagebehandling kan bli at andre traséalternativer velges. Regjeringen mener at flytting av vedtaksmyndigheten vil legge til rette for et bedre og mer fullstendig beslutningsgrunnlag når saken kommer til departementet og regjeringen. Rettssikkerheten og hensynet til forutsigbarhet for alle potensielt berørte vil også styrkes ved den foreslåtte endring.

7.3.5 Felles ansvar for sentralnettet

Et godt og velutviklet sentralnett er til nytte for hele samfunnet. Det enkelte nettprosjekt bidrar til robusthet i sentralnettet og ikke bare for områdene som knyttes sammen. Hvordan nytte og konsekvenser av enkeltprosjekter fordeler seg mellom regioner og lokalsamfunn kan derfor ikke anslås på en fornuftig måte, og en slik vurdering er heller ikke formålstjenlig. Regjeringen mener at et robust sentralnett er et felles, nasjonalt ansvar og at fordelene tilfaller samfunnet som helhet. En kompensasjonsordning for lokalsamfunn som berøres av nettinvesteringer vil ikke være i tråd med dette, og er ikke aktuelt å innføre.

7.3.6 Forholdet til samiske interesser

I dagens konsesjonsbehandling av større kraftledninger konsulteres eventuelle berørte samiske interesser på flere stadier i prosessen. Avhengig av Sametingets vurdering av den konkrete saken kan første konsultasjonsrunde finne sted allerede om utredningsprogrammet. Deretter konsulteres berørte samiske interesser i forbindelse med NVEs konsesjonsbehandling. Ved en eventuell klagebehandling i Olje- og energidepartementet gjennomføres det også slike konsultasjoner.

Konsultasjonsplikten følger av folkerettslige forpliktelser etter ILO-konvensjonen nr. 169, og er nedfelt i en konsultasjonsavtale mellom staten og Sametinget. Konsultasjonsplikten innebærer også en plikt til å konsultere andre samiske interesser som blir berørt, for eksempel representanter for reindriftsnæringen. Nærmere informasjon finnes i Avtale om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget av 2005 og Veileder for statlige myndigheters konsultasjoner med Sametinget og eventuelle øvrige samiske interesser av 2006, som blant annet er tilgjengelig på Fornyings- administrasjons og kirkedepartementets hjemmesider under www.regjeringen.no. Det er viktig at Sametinget og øvrige samiske interesser, i tillegg til deltakelse i konsultasjonsprosessen, også deltar aktivt i de forutgående høringsprosesser, slik at viktige synspunkter kommer fram.

I saker som berører tradisjonelle samiske områder og samisk næringsutøvelse kan det være aktuelt å vurdere saken opp i mot innholdet i relevante folkerettslige forpliktelser, jf. 4.4.

De endringer i konsesjonsbehandlingen som foreslås i meldingen innebærer ingen endringer i den plikten folkeretten og konsultasjonsavtalen pålegger energimyndighetene til å gjennomføre konsultasjoner ved behandling av saker som kan berøre samiske næringer og øvrige interesser. Konsultasjonsprosedyrene må imidlertid tilpasses de endringer i myndighetsfordelingen som foreslås, for eksempel må det vurderes hvordan konsultasjoner skal gjennomføres i saker der NVE ikke lengre vil fatte vedtak, men vil fremme en innstilling til Kongen. Det konkrete innholdet i slike konsultasjonsprosedyrer vil tas opp med Sametinget i det videre arbeidet med de endringer som meldingen legger opp til.

7.4 Oppsummering

Det planlegges store investeringer i sentral- og regionalnettsanlegg i årene som kommer. Slike anlegg er nødvendige og viktige, men de vil påvirke mange og ofte være omstridte tiltak. Regjeringen mener prosessene for planlegging og konsesjonsbehandlingen, med de endringene som innføres, er godt egnet for å avveie de ulike hensynene og å finne gode løsninger. Departementet vil fremme forslag med nødvendige lovendringer for gjennomføring av de foreslåtte endringene.

Regjeringen vektlegger at nettselskapene tidlig involverer interessenter og berørte, og at interessenter og berørte deltar i de prosessene nettselskap og myndigheter legger opp til. I tillegg til involvering og deltakelse knyttet til enkeltprosjekter, vil endringene som foreslås i prosessen for kraftsystemutredninger være et bidrag til å styrke beslutningsgrunnlaget for nettinvesteringene.

Beslutninger i store kraftledningssaker er en viktig del av energipolitikken. Regjeringen foreslår derfor å innføre en tidlig politisk involvering og å heve vedtaksmyndigheten. NVE skal fortsatt være den sentrale energimyndigheten i konsesjonsbehandlingen i en tidlig fase. Det er NVE som vil gjøre hovedarbeidet med å fastsette konsekvensutredningsprogram, vurdere om prosjektet er samfunnsmessig rasjonelt, vurdere traséer og endringer i traséer og utarbeide en innstilling til vedtak. Det innføres ekstern kvalitetssikring, slik at en ekstern tredjepart går gjennom prosjektet før det sendes til myndighetene. Figur 7.6 illusterer trinnene i planleggingen og konsesjonsbehandlingen av store kraftledninger med de foreslåtte endringene.

Planlegging og konsesjonsbehandling av kraftledninger er, og skal fortsatt være, omfattende og grundige prosesser, men tidsbruken må reduseres. Regjeringen mener at de endringer som foreslås vil bidra til å tydeliggjøre de politiske valgene som må tas i forbindelse med beslutninger om store nettprosjekter og hvilken informasjon og hvilke vurderinger som er relevante på de ulike stadiene i beslutningsprosessen. At prinsipielle spørsmål om behov og konseptvalg løftes frem tidligere i prosessen, bør bidra til at den etterfølgende behandlingstiden kan reduseres.