Fisk: Fisken er fellesskapets ressurs

Fiskeri

Fiskerinæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Fisken tilhører det norske folket i fellesskap, og regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene og forvalte disse til det beste for dagens og fremtidige generasjoner. For regjeringen står det sentralt å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosettingen i kystsamfunn. Fiskeritillatelsene skal forvaltes på en måte som ikke bidrar til sentralisering verken innad i regioner eller mellom landsdeler.

Regjeringen vil sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til at fisken gir økt aktivitet, større verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Flåten skal sikres stabile, forutsigbare og gode rammebetingelser. Det er et mål for regjeringen å øke bearbeidingen av sjømat i Norge, og samfunnskontrakten mellom hav og land skal styrkes.

Regjeringen vil:

• Sikre at havressursloven, fiskesalgslagsloven og deltakerloven ligger fast og forblir viktige pilarer i norsk fiskeripolitikk.
• Sikre at fisken også i fremtiden tilhører fellesskapet, og si nei til evigvarende kvoter.
• Utarbeide en ny kvotemelding som gir forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs hele kysten. Kvotemeldingen skal blant annet sikre:
• At kvotene fordeles på en forutsigbar og mer rettferdig måte.
• At det legges begrensninger på eierskap i kystfiskeflåten.
• At bredden og mangfoldet i kystfiskeflåten trygges. Dette skal blant annet skje basert på tilstrekkelig kvotegrunnlag.
• At betingelser for tilbakefall av strukturkvoter avklares.
• At flåten under elleve meter har gode rammevilkår, som gir lønnsom utvikling, forutsigbarhet, fornying og gode inntektsmuligheter også for mannskap på to. Det skal ikke åpnes for strukturering for flåten under elleve meter.
• At nærmere bestemmelser for overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde for kystflåten avklares.
• At tiltak som kan sikre kystflåten prioritet til fiskefelt i kystnære områder, utredes.
• Utrede tiltak som legger til rette for at flere kan delta i næringen, gjennom å dempe dagens høye kapitalbehov. De som har investert i næringen, skal ivaretas på en god måte.
• Sikre rekruttering til fiskerinæringen gjennom målrettede ordninger, herunder tiltak for generasjonsskifte.
• Styrke innsatsen mot fiskeri- og miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt og lede an i innsatsen for å stanse plastforurensing i havet.
• Forbedre fiskerikontrollen, herunder sikre mer kontroll på kaikanten.
• Sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i sjømatnæringene, og bruke A-krimsentre og Arbeidstilsynet mer aktivt i kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i fiskeindustrien.
• Styrke bestands- og ressursforskningen i havet, langs kysten og i fjordene.
• Sikre sentrale norske gyteområder og fiskefelt mot ødeleggende påvirkning fra annen næringsvirksomhet.
• Stimulere til innovasjon og bruk av ny teknologi i fiskeindustrien gjennom et marint verdiskapingsprogram.
• Vurdere ordninger som belønner leveranser av fersk fisk til lokale landanlegg.
• Videreføre særordninger for permittering i fiskeindustrien.
• Stimulere til økt innenlands bearbeiding, blant annet ved å øke tilgangen på restråstoff som grunnlag for utvikling av ny norsk industri.
• Sikre at fangst- og landingsmønsteret fra fiskeflåten i størst mulig grad tar hensyn til industriens behov for stabil tilgang på råstoff.
• Bidra til en desentralisert mottaksstruktur gjennom å styrke ordningen med føringstilskudd.
• Sikre at de eksisterende rettighetene til fiske i sjøsamiske områder er reelle.
• Videreutvikle og forsterke pliktsystemet for torsketrålerne for å sikre at fisk blir landet og gir aktivitet i de tilgodesette kystsamfunnene i tråd med forutsetningene for ordningen, og vurdere sanksjoner, i form av reduserte kvoter, dersom forpliktelsene ikke følges opp.
• Beholde et bærekraftig sjølaksefiske som en viktig næring og kultur- og tradisjonsbærer.
• Sikre ordninger som legger til rette for grønn omstilling av fiskeflåten.
• Videreføre kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i fiskeflåten.
• Styrke likestillingen i fiskeriene.
• Ivareta norske fiskeriinteresser i kvoteforhandlinger med andre land.
• Tilpasse innrapporteringskrav og regelverk for fiskeriene til de ulike flåtegruppene slik at de minste fartøyene ikke får urimelige belastninger.

Havbruk

Havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Regjeringen vil legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte. Politikken skal bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk i kystnære strøk og fjorder, og samtidig stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å sikre økt bærekraft. Målet er at Norge skal lede an i utviklingen av verdens mest produktive og miljøvennlige havbruksnæring med produksjon av matressurser til et voksende verdensmarked.

Regjeringen vil:

• Videreutvikle trafikklyssystemet med flere miljøindikatorer, og ha en tydeligere strategi for sporing og for å hindre rømming av fisk.
• Stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bærekraftige løsninger gjennom en aktiv og teknologinøytral næringspolitikk.
• Stimulere til økt bærekraft gjennom et eget program for produksjon av bærekraftig fôr basert på norske ressurser, sette mål om at alt fôr til havbruksnæringen skal være fra bærekraftige kilder innen 2030, og legge til rette for bruk av karbon (CCU) innen fôrproduksjon.
• Utvikle et eget konsesjonsregime for oppdrett til havs med strenge krav til bærekraft og sameksistens mellom ulike havnæringer.
• Gjennomgå fordelingen av midlene fra Havbruksfondet, og øke kommunenes andel av inntektene fra fondet.
• Prøve ut en ordning der en begrenset andel av fremtidige havbrukstillatelser i en periode leies ut til sjømatindustrien for å bidra til helårlig industri.
• Legge til rette for økt forskning på og mer næringsaktivitet knyttet til tang og tare og nye marine ressurser.
• Gjøre fremtidige oppdrettstillatelser tidsbegrensede.
• Gjeninnføre eierskapsbegrensninger og krav om lærlinger, videreforedling og forskning og utvikling for de største aktørene innen havbruk.
• Gjennomgå ordningene med tillatelser i havbruksnæringen for å sikre fortsatt mangfold og lokalt eierskap.
• Legge til rette for forenkling, opprydding i regelverk og bedre samarbeid mellom myndighetene og næringen for å sikre mer helhetlig forvalting, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd.
• Avklare og forbedre rammebetingelser for ferskvannsoppdrett.
• Gjennomgå relevant regelverk for havbruksnæringen, hvor man blant annet ser på konsesjonssystemet, tilpassede konsesjonskrav til lukkede anlegg og utviklingskonsesjoner og miljøkrav.
• Styrke havbruksutdanninger i tråd med næringens behov på fagskole-, høgskole- og universitetsnivå.