Helse og omsorg: Velferd til alle

Trygg helse og omsorg i vår felles helsetjeneste

Målet med regjeringens helse- og velferdspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester i hele landet. En sterk offentlig helsetjeneste, styrt av felleskapet og finansiert over skatteseddelen, er avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller og mot en todeling av helsetjenesten. Den offentlige helsetjenesten skal sørge for beredskap og trygghet i hverdagen og tilgang på helsehjelp av høy kvalitet ut fra behov. Koronakrisen har vist at vår felles helsetjeneste også gir et sterkt forsvar i krisetid.

Norsk helsetjeneste skal være preget av åpenhet og tillit. Dagens markedstenkning, målstyring og privatisering i helsetjenesten må reduseres. Regjeringen vil styrke det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet og kvalitet for å redusere og forebygge omfanget av pasientskader, både i kommunehelsetjenesten og på sykehus.

Regjeringen vil dreie ledelsesperspektivet i helsetjenesten i retning av mer ansvar og tillit til de som arbeider nærmest pasienten. Hver enkelt pasient skal bli sett og møtt av helsetjenesten på en respektfull og verdig måte.

Folkehelse

• Forebygging og helsefremmende arbeid må skje på alle samfunnsområder. Å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller er viktig for å fremme den norske folkehelsen.

Regjeringen vil:

• Gradvis innføre et daglig sunt, enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen, med frihet for skolene til å organisere dette selv.
• Styrke samarbeidet mellom helsemyndighetene og dagligvarebransjen for å legge til rette for et sunnere kosthold.
• Lage en strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller og bekjempelse av ensomhet.
• Videreføre en restriktiv tobakks- og alkoholpolitikk og opprettholde Vinmonopolets samfunnsrolle.
• Gi frivillig sektor og idretten en viktig rolle i gjennomføringen av folkehelsetiltak.

Primærhelse og samhandling

Regjeringen vil forbedre samhandlingsreformen og utvikle en kommunehelsetjeneste som er nær, oppdatert og forberedt på å møte helse- og omsorgsbehovet til en befolkning i endring. Helsetjenestene må samarbeide bedre om pasienter som trenger hjelp fra ulike deler av helsetjenesten. Fundamentet for slik samhandling er en fungerende fastlegeordning.

Regjeringen vil:

• Styrke fastlegeordningen slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet, blant annet gjennom å etablere nye rekrutteringshjemler, korte ned listelengden til fastlegene og øke basistilskuddet per innbygger.
• Utrede maksimal reisetid til legevakt for å sikre et godt tilbud til alle, og vurdere innføringen av en slik maksgrense i samarbeid med kommunene.
• Sikre en god legevakttjeneste i hele landet, og utrede løsninger som hensyntar fastlegenes arbeidsbelastning både på kontoret og på legevakt.
• Gradvis utvide ordningen med gratis fastlege, slik at det blir gratis å gå til fastlegen til og med fylte 18 år.
• Sørge for en finansiering som legger til rette for sammenhengende pasientforløp og økt pasientsamarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
• Arbeide for å opprette flere distriktsmedisinske sentre, helsehus og intermediære avdelinger slik at flere behandlingstilbud kan tilbys ute i kommunene.
• Styrke kommunalt arbeidsrettet rehabiliterings- og habiliteringstilbud og utrede en tydeligere organisering og ledelse av rehabiliteringstilbudet på ulike nivåer.
• Investere i digital ungdomshelse som når ungdom på alle plattformer og er bemannet av helsepersonell, og som ivaretar personvern på en trygg måte.
• Styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjennom en konkret opptrappingsplan som utarbeides i samarbeid med kommunene.

E-helse

Digitalisering gir store muligheter til å utvikle helse- og omsorgstjenesten til det beste for pasienter, helsepersonell og innbyggere. For å kunne gi best mulig helsehjelp er det en forutsetning at relevante og nødvendige opplysninger om sykdomshistorie og legemiddelbruk følger pasienten gjennom hele pasientforløpet og forvaltes og lagres på en trygg måte. Digitale løsninger skal understøtte en helhetlig samhandling mellom helsepersonell og styrke pasienter og innbyggeres mulighet til å ta aktivt del i eget behandlingsopplegg. Regjeringen ønsker at bruk av innovative e-helseløsninger skal bidra både til en trygg og effektiv helse- og omsorgstjeneste og til å skape et hjemmemarked for norske leverandører.

Regjeringen vil:

• Sikre innføring av pasientjournalsystemer som gir sømløse overganger mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, der de nødvendige pasientsikkerhetshensyn er ivaretatt.
• Støtte opp under kommunesektorens arbeid med bedre journalløsninger.
• Videreutvikle de nasjonale e-helseløsningene og i dette arbeidet ivareta kommunesektorens behov og prioriteringer.
• Etablere finansieringsmodeller som legger bedre til rette for trinnvis utvikling og realisering av sammenhengende e-helseløsninger og forbedringer av helsetjenesten.
• Legge til rette for bedre bruk av helsedata i helseforskning, styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og stimulere til innovasjon og næringsutvikling.
• Tydeliggjøre aktørenes roller og ansvar for digitalisering i helse- og omsorgssektoren og sikre nasjonal koordinering slik at vi bruker de samlede ressursene på en god måte.
• Etablere en helseteknologiordning som støtter innføring av ny teknologi i helsetjenesten og videreføre Nasjonalt velferdsteknologiprogram slik at vi får et kompetanseløft for velferdsteknologi i norske kommuner.

Ideelle aktører og pårørende

Regjeringen vil støtte opp om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren, og frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift. Familie og frivillige gjør en uvurderlig innsats i helse- og omsorgssektoren. Det er stort behov for en mer tydelig og forutsigbar støtte til pårørende som har omfattende omsorgsoppgaver. Kommunen har en plikt til å tilby en ordning med omsorgsstønad. En styrket kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for at kommunene skal kunne gi et bedre tilbud til pårørende og frivillige som trenger dette.

Regjeringen vil:

• Videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører innenfor helse- og omsorgssektoren.
• Utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket for å prioritere ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler basert på kvalitet.
• Sørge for at ideelle sykehus blir inkludert som likeverdige parter i plan- og utviklingsarbeid i spesialisthelsetjenesten.
• Forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og muligheten til å kombinere arbeid og omsorg.
• Videreutvikle verktøyet pårørendeavtale med kommunen som et tilbud til pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver.

Sykehus og helsepersonell

Norge skal ha en desentralisert sykehusstruktur som sikrer beredskap og gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus. I en sterk, offentlig og solidarisk helsetjeneste er fagfolkene selve nerven og den ressursen vi må ta best vare på. Fagfolk må få tilgang til oppdatert teknologi og mulighet til kompetanseutvikling, slik at de alltid kan ligge i front i faget. Norske sykehus må organiseres slik at helsepersonell får bruke tiden til pasientkontakt. Bruk av private aktører må reguleres gjennom avtaler som sikrer offentlig styring. Sykehusene må bygges med nok kapasitet og rom til behandling og pleie, samtidig som de må være gode arbeidsplasser for de som jobber der. Det er viktig med effektive tjenester. Regjeringen vil blant annet oppnå dette gjennom å satse på gode arbeidsvilkår og sikre tid til pasientene. Norske pasienter skal ha et offentlig helsetilbud i verdensklasse, uavhengig av adresse og lommebok.

Regjeringen vil:

• Gi mer penger til sykehusene gjennom økt grunnfinansiering.
• Sikre at nye sykehus bygges med tilstrekkelig kapasitet ut ifra behovet i befolkningen.
• Utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus, og styrke den lokale akuttberedskapen.
• Få ned ventetidene og ta igjen behandlingsetterslepet etter koronapandemien.
• Holde egenandeler på et lavt nivå.
• Nedsette en helsepersonellkommisjon, med representasjon fra partene, helsetjenestene og utdanningsinstitusjonene, for å fremme tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell over hele landet.
• Sørge for at støttepersonell tas i bruk for å sikre effektive pasientmøter.
• Slå fast at hele og faste stillinger skal være standarden i helsetjenestene.
• Sikre pasienters rett til å velge behandlingssted, og avvikle godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg.
• Lage en ny nasjonal kreftplan som blant annet setter ambisjoner for å desentralisere deler av kreftbehandlingen, for kapasitet til å utføre gentesting tidligere i behandlingsforløpet og for å styrke ettervernet.
• Forbedre og forenkle pasientreiseordningen, herunder gå gjennom dagens anbudspraksis.
• Sørge for landingsplasser for nye redningshelikoptre i NAWSARH-prosjektet ved sykehusene der det er behov.
• Øke intensivkapasiteten og gjennomgå finansiering av beredskapsfunksjoner i sykehusene.
• Legge frem en ny stortingsmelding om prehospitale tjenester som omfatter legevakttjenesten, responstider og en faglig standard for innholdet i ambulansetjenesten.
• Sikre ambulanseberedskapen, særlig der det er lange avstander til sykehus.
• Forberede statlig overtakelse av luftambulansen, og utrede modeller for samarbeid med ideelle, for å avskaffe anbud i tjenesten.
• Legge frem en ny stortingsmelding om det helhetlige føde- og barselstilbudet som omfatter både bemanning, følgetjenesten, heltidsstillinger for jordmødre og en ny finansieringsmodell på fødeavdelingene som premierer faglig kvalitet.
• Sikre et trygt føde- og barseltilbud på Nordmøre og i Romsdal og fødeavdeling i Kristiansund. For å lykkes med dette, skal det utarbeides en tiltakspakke for forsvarlig og stabil bemanning i regionen. Det skal gjennomføres en medisinskfaglig vurdering av hvordan et godt fødetilbud i Kristiansund skal videreføres etter 2025. Videreføring skal ikke forringe kvaliteten i helsetilbudet i regionen for øvrig. Sykehuset på Hjelset skal bygges som planlagt.
• Følge opp prosessen for å videreutvikle spesialisthelsetjenester ved Klinikk Alta.
• Sørge for at «null-pluss»-alternativet for Innlandet sykehus utredes fullt ut.
• Sørge for at hele Groruddalens befolkning så raskt som mulig får lokalsykehustilbud ved Nye Aker sykehus og gjennomføre endringer i sykehusstruktur i Oslo i henhold til vedtatte planer.

Styring av sykehusene

Regjeringen vil ha en styring av sykehusene der staten er enhetlig eier av spesialisthelsetjenesten, men med regional styring av ressursene. Regjeringen vil sikre nærhet og likeverdig behandling for pasienter i hele landet. Vi skal gjennomføre konkrete endringer for å sikre demokratisk forankring i styring av sykehusene, redusere markedstenkningen og sikre faglig skjønn, ledelse og kultur i sykehusene. 

Regjeringen vil:

• Utrede endringer i styringen av sykehusene og helseforetaksmodellen, med mål om å sikre fortsatt statlig eierskap, sterk regional, politisk og demokratisk styring og stedlig ledelse, samt redusert markedstenkning og mindre bruk av innsatsstyrt finansiering. Utredningen skal gjennomgå regionale og lokale helseforetak og tydeliggjøre hvilke beslutninger som skal avgjøres av helseministeren.
• Redusere mål- og resultatstyring og fjerne unødvendig rapportering i helsesektoren, sammen med partene i arbeidslivet.
• Avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene og sette en stopper for outsourcing av renholdstjenester og andre kritiske driftsfunksjoner.
• Gjennomgå antallet lederstillinger i helsesektoren og vurdere regelverk som kan understøtte en fornuftig lederstruktur.
• Sette en stopper for lukrative etterlønns- og sluttavtaler i helsesektoren, gjennom regelverk som begrenser en slik utvikling.

Psykisk helse

Psykisk helse er like viktig som fysisk helse. For mennesker med psykiske helseplager er det helt avgjørende å få hjelp der de er, om det er på skolen, på et sykehjem eller på en arbeidsplass. Regjeringen vil rette opp uverdige forhold innen psykisk helse. Vi trenger både lavterskel psykisk helsehjelp og en forpliktende kvalitetsreform og opptrapping innen psykisk helsevern. Som følge av pandemien trengs en særlig innsats for barn og unges psykiske helse.

Regjeringen vil:

• Bevilge penger til lavterskel psykisk helsehjelp, slik at kommuner kan gi slik hjelp uten krav om henvisning.
• Lage en ny opptrappingsplan for psykisk helse, med øremerkede midler, og hovedvekt på kommunale tjenester. Opptrappingen må sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten, hindre nedbygging av sengeplasser og gi en særskilt satsing på barne- og ungdomspsykiatrien og distriktspsykiatriske sentre.
• Utrede en sterkere tematisk organisering av den psykiske helsetjenesten for å forbedre kvaliteten og få ned ventetidene.
• Sette et mål om å gi alle henviste muligheten til en vurderingssamtale og plassere spesialister i front, slik at erfarne spesialister er med på å vurdere henvisninger.
• Erstatte pakkeløsninger i psykisk helsevern med løsninger som er mer tilpasset brukergruppen, basert på tillit til fagpersonenes vurderinger.
• Fjerne egenandelen for pasienter til og med 25 år for behandling i offentlig psykisk helsevern.
• Sikre pasienter med langvarige psykiske problemer og/eller rusproblemer rett til en koordinator som skal sørge for nødvendig oppfølging og samordning av tjenestetilbudet.
• Gjennomgå ansvarsfordeling knyttet til håndtering og oppfølging av personer med rus- og psykiatrilidelser slik at politiets ressursbruk dimensjoneres på en mer hensiktsmessig måte.
• Evaluere endringen i psykisk helsevernloven om innføring av krav til samtykke ved innleggelse i tvungent psykisk helsevern.

Legemidler

Norge er for sårbare når det gjelder tilgang på medisiner. Regjeringen vil forebygge legemiddelmangel ved å ta et større ansvar nasjonalt og globalt for å sikre tilgang til viktige medisiner og vaksiner.

Regjeringen vil:

• Utrede etableringen av et nasjonalt farmasiselskap som kan stimulere til norsk legemiddel- og vaksineproduksjon, enten i egenregi eller i samarbeid med øvrig industri.
• Gjøre endringer i systemet for innføring av nye metoder i helsetjenesten for å få saksbehandlingstiden ned, sikre tillit til systemet og gi brukere og fagfolk en sterkere stemme.
• Legge frem en ny prioriteringsmelding som blant annet vurderer persontilpasset medisin og sikrer åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helsetjenesten.
• Utvikle en ny strategi for bekjempelse av antibiotikaresistens.

Rus

Rusavhengige har rett til et verdig liv og til nødvendig helsehjelp, uavhengig av hvilke rusmidler de bruker. Vi trenger en endring av dagens ruspolitikk. Personer med rusavhengighet skal møtes med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner. Samtidig vil regjeringen gå imot en generell avkriminalisering av narkotika.

Regjeringen vil:

• Gjennomføre en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, som styrker kommunenes forebyggende tilbud og et integrert ettervern.
• Fremme et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge.
• Sikre at legemiddelassistert rehabilitering (LAR) gir et helhetlig og kunnskapsbasert tilbud for rusavhengige.
• Utrede og fremme forslag til nødvendige endringer i lovverket som sikrer at bruk og besittelse av mindre brukerdoser for rusavhengige møtes med god helsehjelp og oppfølging istedenfor straffereaksjoner.
• Styrke rusmestringstilbudene i norske fengsel.
• Gjennomgå praksis med tap av førerrett i tilfeller der man ikke ser noen sammenheng mellom personens bruk av rusmidler og føring av motorvogn.
• Sørge for at politiet ikke straffeforfølger overtredelse av legemiddelloven § 24 første ledd, der overtreder yter assistanse eller tilkaller nødetater i akutte nødsituasjoner, eller der en slik overtredelse avdekkes hos fornærmede ved anmeldelse av andre straffbare forhold.

Tannhelse

Regjeringen ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester.

Regjeringen vil:

• Styrke det forebyggende arbeidet for god tannhelse.
• Sikre på en bedre måte at de som har rett til gratis offentlig tannhelse, får et riktig og godt tilbud.
• Styrke støtteordningene til de med dårligst råd og de med sykdommer som gir dårlig tannhelse, og gjennomgå refusjonsordningene på tannhelsefeltet.
• Innføre gratis tannhelsebehandling til personer i alderen 19 til 21 år og innføre halv pris på tannhelsebehandling for personer i alderen 22 til 25 år.

Kvinnehelse

Regjeringen vil prioritere kvinnehelse for å sikre likeverdige helsetjenester. Vi må skape åpenhet om kvinnehelse og satse på kunnskap om og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse i helsetjenesten.

Regjeringen vil:

• Legge frem en strategi for kvinners helse for å få mer kunnskap om og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse i helsetjenesten.
• Nedsette et utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort, og alternativer til dagens abortnemnder. Regjeringspartiene står fritt til å søke flertall i Stortinget for sine standpunkter om abortloven.
• Legge til rette for et faglig forsvarlig valg mellom medikamentell og kirurgisk abort, og styrke oppfølgingen etter en abort for kvinner som har behov for det.
• Styrke Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning og sikre at arbeidet også systematiseres regionalt.
• Forbedre informasjonsarbeidet og tilbudet innen seksuell og reproduktiv helse.

Eldre

Vi lever stadig lenger, og mange eldre vil holde seg friske og i god form lenge. Regjeringen vil jobbe for en hjemmetjeneste som arbeider forebyggende og holder folk friskere, hjelper eldre i aktivitet og gir trygghet. Eldre skal være trygge på at fellesskapet stiller opp. Vi må bygge tilpassede botilbud tilrettelagt for morgendagens eldre. Regjeringen ønsker å styrke kommunene og hindre markedstenkning, målstyring og kommersialisering i eldreomsorgen. Tjenestene skal være preget av åpenhet og av at de som arbeider nærmest de eldre, får mer ansvar og tillit.

Regjeringen vil:

• Oppheve loven om godkjenningsordning for fritt brukervalg.
• Sikre at eldre får bo i egen bolig lengst mulig dersom de kan og vil, og gjennomføre en reform med aktivitetsgaranti for eldre, én dør inn til kommunale tjenester, satsing på velferdsteknologi, god ernæring, flere tilrettelagte boliger og en organisering som gir faste team, styrt etter overordnede kvalitetsmål istedenfor stoppeklokke.
• Utarbeide en egen opptrappingsplan for heltid og god bemanning i eldreomsorgen.
• Satse på modeller med økt grunnbemanning og mindre vikarbruk som tiltak for å styrke rekruttering og få ned sykefravær i eldreomsorgen.
• Vurdere nye nasjonale tiltak for å sikre rekruttering av sykepleiere til særlig rekrutteringssvake distriktskommuner.
• Sørge for investeringstilskudd til kommuner for å sikre tilstrekkelig med sykehjemsplasser, trygghetsboliger og heldøgns omsorgsplasser for de som trenger det.
• Sørge for at eldreboliger og institusjoner bygges slik at de legger til rette for gode generasjonsmøter.
• Styrke lavterskeltjenester for mennesker med demens, blant annet gjennom å øke bruken av demenskoordinatorer og gjeninnføre og trappe opp tilskuddsordningen for dagtilbud for demenssyke.
• Øke tverrfagligheten i eldreomsorgen for å styrke innholdet i tjenesten.
• Sikre utvikling av hverdagsrehabilitering.
• Styrke omsorgstilbudet ved livets slutt og bedre tilbudet om palliativ pleie.
• Øke støtten hjemmeboende eldre kan få til å tilrettelegge for å kunne bli boende i egen bolig.
• Legge til rette for godt samarbeid med frivillig og ideelle aktører i eldreomsorgen.