Høring - Konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og utkast til beslutning om åpning av område
Høring | Dato: 27.10.2022 | Energidepartementet
Opprinnelig utgitt av: Olje- og energidepartementet
I henhold til havbunnsmineralloven kan det ikke drives kommersiell mineralvirksomhet til havs i områder som ikke er åpnet for slik aktivitet. I dag kan derfor kun staten drive leting etter havbunnsmineraler i Norge. Det er frem til i dag brukt lite ressurser på slik kartlegging fra statens side og kunnskapen om ressursgrunnlaget er derfor begrenset. For å legge til rette for ytterligere ressurskartlegging og leting vil det være viktig å mobilisere også privat næringsliv. Åpning av områder og gjennomføring av kommersiell leting etter mineraler er derfor viktig for å få avklart om det er forekomster av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel som tilsier at utvinning av slike ressurser vil kunne bli lønnsomt.
God ressursforvaltning av havbunnsmineraler
Norge har lang tradisjon for forsvarlig ressursforvaltning som både legger til rette for høsting av naturressursene samtidig som hensynet til miljøverdier og andre interesser blir ivaretatt. Mineralvirksomhet til havs er en ny og umoden næring i både nasjonal og internasjonal sammenheng. Gitt at kunnskapen i utredningsområdet er begrenset, er det særlig viktig med en føre-var-tilnærming. En slik tilnærming vil også være i tråd med anbefalingen fra det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi. Havbunnsmineralloven, som regulerer slik næringsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, fastsetter og legger grunnlaget for at slik virksomhet skal foregå på en forsvarlig måte.
I tråd med praksis fra ressursforvaltningen av andre stedbundne naturressurser på kontinentalsokkelen, legger regjeringen opp til en skrittvis tilnærming til aktivitet i området som åpnes. Dette betyr at det, etter en ev. åpning, vil legges til rette for en skrittvis utforskning av området gjennom tildeling av tillatelser med tilhørende leteaktivitet som vil bidra til kunnskapsoppbygging og datainnsamling. Alle tillatelser vil tildeles innenfor de rammer som er satt for virksomheten.
Departementet vil etter en ev. beslutning om åpning, legge til rette for tildeling av avgrensede områder som skal kartlegges og innskrenkes før en ev. søknad om godkjenning av plan for utvinning for et konkret prosjekt kan sendes inn til myndighetene for godkjenning. Som del av utvinningsplanen skal det gjennomføres en konsekvensutredning for prosjektet, herunder skal relevante avbøtende tiltak identifiseres og vurderes. Slike planer vil kun godkjennes hvis utvinningen kan gjennomføres på forsvarlig og bærekraftig måte. For å ivareta aktive hydrotermale strukturer, vil det vurderes begrensninger på utvinning av slike strukturer.
Som annen næringsvirksomhet vil også en havbunnsmineralvirksomhet reguleres av sektorlovgivningen; havbunnsmineralloven. Etablering av havbunnsmineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel vil også ha en kobling mot andre prosesser – som arbeidet med utvikling av næringsplaner for havområdene, nasjonal mineralstrategi og helhetlige forvaltningsplaner for havområdene. Relevante rammer som settes for virksomheten, vil også bli tatt inn i forvaltningsplanene for havområdene.
Åpningsprosessen
Havbunnsmineralloven har bestemmelser om åpning av områder for undersøkelse og utvinning av mineraler på havbunnen, herunder at det skal gjennomføres en åpningsprosess før tildeling av tillatelser og igangsetting av aktivitet. Åpningsprosessen ble igangsatt av Olje- og energidepartementet i 2020 og består av to hoveddeler: en konsekvensutredningsprosess og en ressursvurdering.
Oljedirektoratet som er departementets fagdirektorat for havbunnsmineraler, har fått i oppgave å utarbeide en ressursvurdering. Vurderingen vil inngå i beslutningsgrunnlaget for spørsmålet om åpning. Departementet har i forbindelse med denne høringen bedt om en oppdatert vurdering fra direktoratet når det gjelder hvilke områder som er mest prospektive og hvor leting bør starte. Basert på dette har direktoratet pekt på deler av utredningsområdet som omfatter det området der direktoratet har mest data og kunnskap og som letestrategisk anses som mest interessant i en første fase.
Konsekvensutredningsprosessen skal bidra til å belyse de ulike interessene som gjør seg gjeldende i utredningsområdet, slik at dette kan ligge til grunn når det skal tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, hele eller deler av utredningsområdet kan åpnes for mineralvirksomhet. Konsekvensutredningen skal belyse hvilke virkninger en eventuell åpning kan få for miljøet og antatte næringsrelaterte, økonomiske og sosiale virkninger.
Direktoratet har også bistått departementet i gjennomføringen av konsekvensutredningsprosessen. Direktoratet har blant annet koordinert det faglige utredningsarbeidet. Konsekvensutredningsprosessen består av to faser – en programfase og en utredningsfase.
Programmet for konsekvensutredningen ble fastsatt av departementet 10. september 2021. Det fastsatte programmet er basert på programforslaget som departementet sendte på høring, samt departementets vurdering av høringsinnspillene.
Konsekvensutredningen er utarbeidet på basis av det fastsatte programmet. Det er utarbeidet grunnlagsrapporter og virkningsstudier som er oppsummert i en konsekvensutredningsrapport. Sentralt i konsekvensutredningsprosessen står involvering av berørte parter og kvalitetssikring. Konsekvensutredningen sendes med dette på offentlig høring med tre måneders høringsfrist.
Utkast til beslutning
Som det fremgår av havbunnsmineralloven, skal også et utkast til beslutning om å åpne et område for mineralvirksomhet sendes på høring sammen med konsekvensutredningen.
Departementet tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om åpning for mineralvirksomhet våren 2023. Området det tas sikte på å åpne vil utgjøre hele eller deler av det området der Oljedirektoratet har mest data og kunnskap og som direktoratet anser som letestrategisk mest interessant i en første fase. Forslag til åpningsområde ligger vedlagt dette høringsbrevet. Området rundt Jan Mayen er vernet, og har derfor ikke vært en del av utredningsområdet. Dette arealet er derfor heller ikke en del av området som nå sendes på høring.
Høringsinnspillene sammen med konsekvensutredningen og ressursevalueringen, vil utgjøre en viktig del av grunnlaget for regjeringens behandling av spørsmålet om åpning og hvilket areal som ev. skal åpnes. I tillegg til muligheten for å avgi høringsinnspill vil departementet også aktivt søke innspill gjennom egne innspillsmøter tilknyttet høringen. Dette vil legge til rette for bred involvering og et best mulig beslutningsgrunnlag for regjeringens arbeid med stortingsmeldingen.
Siden havbunnsmineralvirksomhet er en ny næring og det aktuelle området grenser opp til andre lands kontinentalsokler, Island og Danmark/Grønland, tar departementet sikte på å innhente synspunkter fra disse landene samtidig med høringsrunden.
Det at det nå gis uttrykk for at det tas sikte på å åpne hele eller deler av det området som fremgår av vedlegget for mineralvirksomhet, anses som utkast til beslutning som med dette sendes på høring. Departementet vil foreta den endelige vurderingen av dette etter høringsrunden.
Høringsinstansene og andre med interesse i saken bes om å oversende sine høringssvar til Olje- og energidepartementet digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no eller sende oss via postmottak@oed.dep.no innen 27. januar 2023. Konsekvensutredningsrapporten og tilhørende fagrapporter er lagt ut elektronisk på regjeringens hjemmesider: Høring - Konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel .
Med hilsen
Lars Erik Aamot (e.f.)
ekspedisjonssjef Cecilie Myklatun
utredningsleder
Vedlegg:
I en tidligere versjon av høringsnotatet stod 21. januar 2023 oppført som høringsfrist i forordet fra statsråd Aasland. Dette ble rettet til 27. januar 2023 15. desember 2022.
Rapporter:
1. Fiskeridirektoratet. Fiskeriaktivitet i utredningsområdet.pdf
2. EY. Fremtidsmuligheter innen marine mineraler på norsk kontinentalsokkel.pdf
3. Senter for dyphavsforskning UiB. Landskapstrekk, naturtyper og bentiske økosystemer.pdf
4. Havforskningsinstituttet. Pelagiske økosystem i de nordiske hav.pdf
5. Norsk Polarinstitutt. Sjøfugl i havområdene rundt Jan Mayen og langs den midtatlantiske rygg.pdf
6. Kystverket. Skipstrafikk.pdf
7. DNV. Teknologirapport havbunnsmineraler.pdf
8. Akvaplan-niva. Virkninger for naturforhold, miljø og annen næringsvirksomhet.pdf
9. AsplanViak_NTNU. Økonomiske og sosiale virkninger.pdf
Adepth Minerals
Agder fylkeskommune
Aker ASA
Akvaplan-niva AS
Allsite Geo AS
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Arbeidstilsynet
Arctic Energy Partners
Argeo
Artsdatabanken
Avinor AS
AXTech
Barne- og familiedepartementet
BI - Handelshøyskolen BI
Blue Maritime Cluster
Bolgneset Utvikling AS
Cicero
DeepOcean AS
Direktoratet for mineralforvaltning
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
DNV AS
Equinor ASA
Esgeo AS
Eyde Cluster
Fagforbundet
Fellesforbundet
Fellesoperativt hovedkvarter
Finansdepartementet
Fiskebåt
Fiskeridirektoratet
Forsvarsdepartementet
Forum for marine mineraler
Forum for utvikling og miljø
Fremtiden i våre hender
Fugro Norway AS
GCE Blue Maritime Cluster
GCE Node
GCE Ocean Technology
GeoPlayground AS
Glex
Green Minerals AS
Greenpeace Norge
Grid Arendal
Havforskningsinstituttet
Havparken
Helse- og omsorgsdepartementet
Industri Energi
Innlandet fylkeskommune
Innovasjon Norge
Institutt for energiteknikk IFE
Justis- og beredskapsdepartementet
K.G.Jebsen Centre for Deep Sea Research
Kartverket
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og distriktsdepartementet
Konkurransetilsynet
Kristiansund kommune
KS
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Kystverket
Landbruks- og matdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
Loke Marine Minerals AS
Luftfartstilsynet
Maritimt forum
Meteorologisk institutt
MHWirth
Miljødirektoratet
Miljøstiftelsen Bellona
Mineralklynge Norge
Møre og Romsdal fylkeskommune
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Natur og Ungdom
Naturvernforbundet
NORCE Norwegian Research Centre AS
Nord Universitet
Nordic Ocean Resources AS
Nordland fylkeskommune
Norges Fiskarlag
Norges forskningsråd
Norges geologiske undersøkelse
Norges geotekniske institutt
Norges Handelshøyskole
Norges Miljøvernforbund
Norges rederiforbund
Norges småkvalfangerlag
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet NTNU
Norges vassdrags- og energidirektorat
NORSAR
Norsk Bergindustri
Norsk biologforening
Norsk Industri
Norsk institutt for luftforskning
Norsk institutt for naturforskning
Norsk institutt for vannforskning - NIVA
Norsk ornitologisk forening
Norsk Petroleumsforening
Norsk Polarinstitutt
Norskehavsrådet
Norwea
Norwegian Energy Partners (NORWEP)
NUI AS
Nærings- og fiskeridepartementet
Næringsforeningen i Tromsøregionen
Næringslivets Hovedorganisasjon
Offshore Norge
Oljedirektoratet
OsloMet
Pelagisk forening
Petroleumstilsynet
Poseidon offshore mining
Regjeringsadvokaten
Riksantikvaren
Rogaland fylkeskommune
SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold
SAFE - Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren
Sametinget / Sámediggi
Samferdselsdepartementet
SINTEF
Sjøfartsdirektoratet
Skatteetaten
Statistisk Sentralbyrå
Statsforvalteren i Agder
Statsforvalteren i Innlandet
Statsforvalteren i Møre og Romsdal
Statsforvalteren i Nordland
Statsforvalteren i Oslo og Viken
Statsforvalteren i Rogaland
Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Statsforvalteren i Trøndelag
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Statsforvalteren i Vestland
Stratum Reservoir
Subsea Valley
Sysselmesteren på Svalbard
Sør-Norges Trålerlag
TechnipFMC
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening
Troms og Finnmark fylkeskommune /Romssa ja Finnmárkku fylkkagielda
Trøndelag fylkeskommune
Universitetet for miljø og biovitenskap
Universitetet i Bergen
Universitetet i Nordland
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo v/Nordisk Institutt for Sjørett
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Universitetssenteret på Svalbard
uSEA AS
Utenriksdepartementet
Vestfold og Telemark fylkeskommune
Vestland fylkeskommune
Viken fylkeskommune
Volstad Maritime AS
WWF-Norge
Zero Emission Resource Organisation