7 Styrket samarbeid med privat sektor
Det gjøres mye godt effektiviseringsarbeid i de enkelte virksomhetene. Effektivisering av offentlige tjenester handler blant annet om å vurdere om det offentlige skal produsere tjenestene eller løsningene selv, eller om de heller bør kjøpes i markedet.
Hvor er vi?
Valget mellom å produsere selv eller å kjøpe i markedet, handler mye om hva som er mest lønnsomt. Men det handler også om hva som gir de beste tjenestene for innbyggere og virksomheter, og om hva som gir størst muligheter for innovasjon. Derfor skal det offentlige i utgangspunktet ikke gjøre selv det som markedet kan gjøre bedre, men i stedet ta føringen på hvilke behov som skal løses for å bygge bærekraftige digitale tjenester og gå i dialog med markedet om mulige løsninger.
Digitaliseringsrundskrivet stiller krav om at statlige virksomheter skal ha en sourcingstrategi for hvordan de skal digitalisere sine tjenester. Sourcing av tjenesteproduksjonen, dvs. valget mellom å produsere selv eller kjøpe i markedet, eventuelt overlate til ideelle aktører, bør være en naturlig del av virksomhetenes avveininger i forbindelse med utviklingsarbeid.
Offentlig sektor bruker over 500 milliarder kroner hvert år på innkjøp, men en liten andel av disse pengene synes å brukes aktivt til å stimulere til innovasjon. Det er derfor et mål å øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser. Innovative anskaffelser handler om å bruke offentlige anskaffelser til å effektivisere og fornye offentlig sektor, samtidig som næringslivet innoverer og skaper nye arbeidsplasser. Nasjonalt program for leverandørutvikling ble etablert i 2010 og skal være en operativ pådriver og fasilitator som skal øke den strategiske bruken og innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser i Norge. Siden starten i 2010 har programmet bistått kommunale og statlige virksomheter med over 200 innkjøp og utviklet metodikken for innovative offentlige anskaffelser.
Boks 7.1 Innovasjonspartnerskapet i Stavanger kommune
I et innovasjonspartnerskap går offentlige og private virksomheter sammen for å utvikle helt nye løsninger på dagens og fremtidens samfunnsutfordringer. Ordningen er både en juridisk anskaffelsesprosedyre forankret i Lov om offentlige anskaffelser og en arbeidsmodell for dialog og innovasjonssamarbeid med næringslivet. Målet er å utvikle helt nye produkter og løsninger som i dag ikke finnes på markedet. Et innovasjonspartnerskap tar utgangspunkt i offentlige behov, krever topplederforankring og inkluderer næringsliv og offentlig sektor både i behovsforståelse og under løsningsutforming.
Stavanger kommune er først ut i Norge med å teste ut den nye konkurranseformen innovasjonspartnerskap. Utgangspunktet var at Stavanger kommune ønsket nye innovative løsninger til økt aktivisering og egenmestring for brukere ved korttidsopphold på sykehjem. Bare én uke i sengen gir 10 prosent reduksjon i utholdenhet og 20 prosent reduksjon i muskelstyrke. I dag koster korttidsoppholdene kommunen 200 millioner kroner årlig. Besparingspotensialet ved for eksempel kortere opphold og færre reinnleggelser, er stort. Gjennom innovasjonspartnerskapet har næringslivet i tett samarbeid med kommunen utviklet en smart rullator og/eller en aktiviseringsrobot. Etter endt utvikling kan oppdragsgiver velge å kjøpe løsningen uten å gå veien om konkurranse først, og prosjektet er nå i forhandlinger om innkjøp. Prosjektet har også hatt med tre følgevirksomheter, Kristiansand kommune, Bærum kommune og NAV hjelpemidler, som også kan kjøpe løsningene hvis de ønsker.
Digitalt Samarbeid Offentlig Privat (DSOP) ble etablert i 2016 av Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Finans Norge. I 2018 ble også NAV og Politiet en del av samarbeidet. Partene vurderte at et samarbeid om enkelte konkrete prosjekter kunne gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. DSOP dreier seg om å effektivisere utveksling av informasjon som en part har behov for. Samarbeidet bygger på en porteføljetankegang der innsats og nytte for partene skal balanseres over tid. I samarbeidet er det sentralt at gevinstene fra ulike samarbeidstiltak i DSOP over tid skal tilfalle finansnæringen, innbygger og statlig sektor. Den mest kjente løsningen er samtykkebasert lånesøknad. I 2018 ble initiativet utvidet til et samarbeid med landbrukssektoren etter tilsvarende modell, og i 2019 fulgte havbrukssektoren.
Boks 7.2 Samtykkebasert lånesøknad
Samtykkebasert lånesøknad (SBL) er utviklet av Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen v/Finans Norge og Bits AS. SBL gjør lånesøknaden enklere for forbrukerne gjennom et samarbeid mellom offentlige etater og finansnæringen. Lånesøkere trenger ikke lenger levere skattemelding og lønnsslipper til banken, men gir digitalt samtykke via Altinn til at Skatteetaten kan dele informasjon om inntekt, gjeld og formue med banken. Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Finans Norge fikk tildelt Digitaliseringsprisen 2018 for denne tjenesten.
Hvor skal vi?
Offentlig sektor skal unngå å utvikle digitale løsninger i konkurranse med privat sektor. Offentlig sektor skal også utnytte innovasjonskraften i privat sektor i utvikling av offentlige digitale løsninger og tjenester, men samtidig ha et aktivt eierskap for å definere hvilke behov som ønskes løst gjennom slikt samarbeid. I tillegg skal offentlig sektor publisere åpne offentlige data for å stimulere til innovasjon både i offentlig og privat sektor. Det er behov for å utvikle felles prinsipper for samarbeid om digitalisering mellom privat, frivillig og offentlig sektor. Det er flere problemstillinger som bør utredes nærmere, blant annet hvordan kostnader skal fordeles, forholdet til statsstøtte- og anskaffelsesregelverket, og hvilke forretningsmodeller som bør legges til grunn for det enkelte prosjektet.
Samarbeid med privat sektor kan også utfordre det offentliges samfunnsoppdrag og stiller myndighetene overfor nye spørsmål, som for eksempel hvordan de tekniske og sikkerhetsmessige tilpasningene skal gjennomføres og finansieres. Ved at en offentlig virksomhet blir leverandør av data til en annen aktør, kan det bli aktuelt å stille andre krav til virksomhetens IT-systemer, og det kan utfordre virksomhetens kjerneoppgaver. Dette må også tas hensyn til i forbindelse med utviklingen av prinsipper for samarbeid med privat sektor.
Offentlig sektor må kontinuerlig vurdere om oppgaver kan løses på nye og mer effektive måter. DSOP-samarbeidet muliggjør bedre tjenester for innbyggere, frivillige organisasjoner og næringsliv gjennom å dele data på tvers. Erfaringer fra DSOP-samarbeidet vil være relevant når samarbeid med privat sektor på digitaliseringsområdet skal videreutvikles.
Offentlig sektor må åpne opp for nye måter å samarbeide med markedet på og utnytte mulighetene som ligger i innovative offentlige anskaffelser. Erfaringer viser at offentlige oppdragsgivere i stor grad detaljspesifiserer løsninger når de lyser ut oppdrag istedenfor å beskrive behovet. I tillegg er ofte anskaffelsesprosessene lange og kravene til leverandørene unødvendig strenge. Det betyr at oppstartsselskaper og andre små og mellomstore IT-leverandører med gode og innovative løsninger på offentlige behov, sjelden blir aktuelle. I USA har offentlig sektor i mange år hatt på plass ulike ordninger som stimulerer til samarbeid mellom offentlig sektor og oppstartsselskaper. Nå begynner også slike ordninger å bre om seg i Europa. Nederland, Spania og Skottland har etablert programmer som kobler offentlig sektors behov sammen med oppstartsselskaper og legger til rette for samhandling.
Boks 7.3 Startup in Residence – City of San Francisco
City of San Francisco har jobbet med forenkling av innkjøpsprosessene for å gjøre det lettere for offentlige etater å finne og kjøpe innovative digitale løsninger. Dette har ytterligere stimulert til samarbeid med privat sektor, blant annet gjennom Startup in Residence (STiR). Ideen bak STiR er å koble offentlige etater med oppstartsselskaper som ønsker å utvikle løsninger som svarer på utfordringer i byen.
Boks 7.4 The CivTech Programme i Skottland
Programmet er et rammeverk med bistand og kompetanse som setter ekspertise fra offentlig sektor sammen med kreativitet fra privat sektor for å løse reelle problemstillinger, utvikle nye løsninger, og tilby bedre, raskere og enklere tjenester for alle. Sentralt i tilnærmingen er samskaping med innbyggerne og støtte fra akademia og private investorer.
Visjonen til CivTech er å fremme et tankesett hos offentlig ansatte som handler om å våge og å få til innovasjon i offentlig sektor gjennom å løse utfordringer i samarbeid med ambisiøse bedrifter, og utvikle løsninger som gjør folks liv bedre. Et slikt tankesett handler om å gjenkjenne muligheter og å tørre å ta disse videre.
Regjeringen vil:
- Utarbeide felles prinsipper for samarbeid med privat sektor på digitaliseringsområdet med sikte på å videreutvikle et slikt samarbeid
- Sette i gang et arbeid med etablering av et program for økt samhandling mellom offentlig sektor og oppstartsselskaper etter modell av liknende programmer i USA og Europa