4 Klart og digitaliserings­vennlig regelverk

Regelverket skal understøtte og legge til rette for målene i Digital agenda for Norge om sammenhengende og proaktive tjenester, datadrevet innovasjon, brukerorientering og prinsippet om kun-èn-gang. Dette innebærer at regelverket må åpne for mer deling av data og hel eller delvis automatisering av saksgang og saksbehandling. Samtidig skal regelverket ivareta personvern, rettssikkerhetsprinsipper og andre krav til forsvarlighet. Regelverket bør være klart og forståelig, uten unødig kompleksitet, unødvendige skjønnsbestemmelser, og begreper må harmoniseres der det er hensiktsmessig.

Hvor er vi?

Med få unntak er regelverket i dag teknologinøytralt. Regelverket inneholder ikke direkte hindringer for digital kommunikasjon, med enkelte unntak. Gjennom eRegelprosjektet som ble gjennomført rundt tusenårsskiftet, ble det gjort et omfattende arbeid med å endre regelverk som hindret elektronisk kommunikasjon. Det er etter dette slått fast som prinsipp at regelverket skal tolkes teknologinøytralt, og at det konkret må presiseres i den enkelte bestemmelse dersom det kreves kommunikasjon på papir. Det vil si at krav om skriftlighet og signatur ikke i seg selv er hindringer for elektronisk kommunikasjon. Dersom det kreves manuell saksbehandling eller manuell underskrift, må dette eksplisitt fremgå av bestemmelsen.

Det ble foretatt kartlegginger av gjenstående hindringer for digitalisering både i 2013 og i 2017. Kartleggingene viste at det gjenstår få direkte hindringer for digital kommunikasjon i regelverket. At det ikke finnes konkrete hindringer for digital kommunikasjon betyr imidlertid ikke at regelverket er tilrettelagt for digitalisering. Kartleggingsrapporten fra 2013 viser også at manglende kompetanse gjør at regelverk tolkes for strengt, og at det jevnt over er manglende kjennskap til forskriften om elektronisk kommunikasjon og manglende kjennskap generelt til at regelverket skal tolkes teknologinøytralt.13

Hvor skal vi?

Teknologien åpner for nye og automatiserte arbeidsmåter og prosesser. Teknologien gjør det også mulig å tilby tjenester uten forutgående søknad. Dagens regelverk knyttet til forsvarlig saksbehandling fungerer langt på vei godt også for en digitalisert forvaltning, men det er et uutnyttet potensiale i bruk av regelverk for å oppnå en mer datadrevet forvaltning. Det er en utfordring å sikre at regelverket følger med den digitale utviklingen. Å skape et digitaliseringsvennlig regelverk er et kontinuerlig arbeid, hvor det er avgjørende at regelverksutvikler forstår sammenhengen mellom prosesser, teknologi og regelverk. Det er derfor behov for å definere prinsipper og kjennetegn for et digitaliseringsvennlig regelverk. Dette arbeidet må også ses i sammenheng med arbeidet for klart lovspråk og innovasjon i offentlig sektor.

Et digitaliseringsvennlig regelverk er også et regelverk som er tilpasset nye forretningsmodeller og fremveksten av nye typer teknologi som selvkjørende kjøretøy og droner. Regelverket må gjennomgås for å avdekke gjenstående konkrete hindringer. Samtidig må det vurderes å gjøre endringer som muliggjør økt deling av data og mer digitalisert samhandling på tvers. Slike endringer bør blant annet vurderes konkret i forbindelse med arbeidet med utvikling av digitale sammenhengende tjenester.

Regjeringen vil:

• Foreta en gjennomgang av regelverk for å kunne vurdere å fjerne gjenstående hindringer for ­digitalisering med utgangspunkt i arbeidet med sammenhengende tjenester
• Innlede dialog med næringslivet, frivillige organisasjoner og virksomheter i offentlig sektor for å få innspill til konkrete hindringer for digitalisering i ­eksisterende regelverk
• Utarbeide en veileder for digitaliseringsvennlig regelverk og klart lovspråk
• Omtale og vise til veileder for digitaliseringsvennlig regelverk i veiledningen ­Lovteknikk og lovforberedelse