1 Innledning

I september 2005 ga det daværende Moderniseringsdepartementet ut ”Etiske retningslinjer for statstjenesten”. I forordet til retningslinjene heter det:

Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten.

Befolkningen må ha tillit til at forvaltningen treffer sine avgjørelser uten å ta utenforliggende og usaklige hensyn. Det skal ikke være mulig å påvirke en avgjørelse gjennom å love eller å gi fordeler til statsansatte i forvaltningen.

Gaver eller andre goder som tilbys statsansatte kan være egnet til å svekke tilliten til deres uavhengighet, og kan lett skape inntrykk av at avgjørelser påvirkes av fordeler som statsansatte mottar.

Gaver eller annen oppmerksomhet kan være del av en bevisst relasjonsbygging fra giverens side. Det kan også bare være en høflig oppmerksomhet. Det vil ikke alltid være klart for den som mottar gaven om det ligger en dypere hensikt bak gaven eller oppmerksomheten. Enkelte ganger vil situasjonen også være slik at man ikke kan avslå uten at det vil virke uhøflig overfor giveren, for eksempel i forbindelse med et offisielt besøk i Norge eller i utlandet.

Formål

Hensikten med veilederen er å beskrive hvilken adferd som forventes og som kan aksepteres hos ansatte i staten. Veilederen beskriver en del situasjoner og dilemmaer som man kan komme opp i, og gir noen kriterier for å vurdere hvordan man skal handle i en gitt situasjon. Vi gir ingen nærmere beskrivelse av hvilke reaksjoner som kan være aktuelt å gi statsansatte dersom de bryter de ulike regler og retningslinjer, utover det som står i punkt 3. Vi lager ikke nye regler, men forsøker å sammenfatte gjeldende lover og etiske retningslinjer mv. på en oversiktlig måte. Eksemplene er på langt nær uttømmende, og synet på hva som er akseptabel adferd kan også endre seg over tid. Den enkelte virksomhet må selv vurdere om denne veilederen er tilstrekkelig, eller om den må suppleres med virksomhetsspesifikke eksempler eller konkrete forholdsregler. Vi oppfordrer til drøfting og bevisstgjøring av sentrale problemstillinger og dilemmaer i denne sammenheng.

Avgrensning

Rollene for henholdsvis politikere og ansatte i staten vil i en del sammenhenger være forskjellige. Embetsverket skal tjene skiftende regjeringer og opptre lojalt overfor statsråden, men skal samtidig opptre nøytralt og utøve faglig uavhengighet i forhold til departementets politiske ledelse. Statsråden har en dobbelt rolle; dels som embetsmann og leder av sitt departement og dels som politiker med ansvar for å fremme sitt partis /regjeringens politikk. For å ivareta sin rolle som politiker og partiets og/eller regjeringens representant, vil det derfor kunne være riktig for departementets politiske ledelse å opptre i andre situasjoner og sammenhenger enn det som er naturlig for embetsverket.

Når den politiske ledelse inviteres til for eksempel kultur- eller sportsarrangementer, vil det kunne være sikkerhetsmessige hensyn som må ivaretas. I så fall vil vedkommende være henvist til for eksempel et VIP-rom eller en annen avgrenset del av publikumsområdet.

På denne bakgrunn har vi funnet det naturlig å avgrense veilederen til å gjelde ansatte i staten og enhver som utfører tjeneste for statlig virksomhet, for eksempel innleide konsulenter. For departementenes politiske ledelse vises det til ”Håndbok for politisk ledelse”, som utgis av Statsministerens kontor.

Gaver fra arbeidsgiver til egne ansatte er ikke omfattet av veilederen. Det samme gjelder private oppdrag mot vederlag (dvs. oppdrag som man påtar seg i tillegg til arbeidsforholdet i virksomheten) og gaver som gis til en statlig forvaltningsvirksomhet.

Veilederen gir ikke detaljerte regler. Et tilbud som kan være akseptabelt i én situasjon kan være uakseptabelt i en annen situasjon. Hvordan den ansatte bør opptre, må derfor avgjøres av den enkelte i den konkrete situasjonen og etter en helhetsvurdering. Det kan også være en god rutine å søke råd hos nærmeste overordnede eller kolleger.

Veilederen vil også kunne gi informasjon til næringslivet om hvilke normer, regler og retningslinjer for gaver i tjenesten som gjelder i statlig forvaltning.