1 Regjeringens politikk for en giftfri fremtid

Regjeringen ønsker med denne stortingsmeldingen å legge til rette for at vi sammen kan skape et giftfritt miljø og en tryggere fremtid. Norge skal være et foregangsland for å hindre at kjemikalier skader helse og miljø.

Mye er gjort for å redusere risikoen for helse og miljø fra helse- og miljøfarlige kjemikalier, men det er ikke tilstrekkelig for å møte de langsiktige utfordringene. Miljøgifter samler seg i naturen og i maten vi spiser. Miljøgiftene vi slipper ut i dag, selv de små mengdene hver enkelt av oss legger igjen i miljøet uten å tenke oss om, vil skape store problemer for våre barn og barnebarn. De er derfor en alvorlig trussel mot kommende generasjoners helse, mot miljøet og den fremtidige matforsyningen. På dette området er konsekvensene så alvorlige at det er nødvendig å ha store ambisjoner.

Allerede i dag gir eksponering av helse- og miljøfarlige kjemikalier akutte og kroniske helseskader, og de kan skade miljøet når de slippes ut. Flere hundre tusen arbeidstakere er utsatt for helseskadelige kjemikalier i arbeidet og slike kjemikalier bidrar til sykdom. Forbrukere eksponeres for helse- og miljøfarlige kjemikalier i de produkter de kjøper og kan for eksempel utvikle alvorlige allergier. Regjeringen vil minimere risiko for både helse og miljø fra utslipp av og eksponering fra alle farlige kjemikalier. Også genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres. Kjemikaliepolitikken og tiltak som gjennomføres skal sikre et høyt beskyttelsesnivå for både forbrukere, arbeidstakere, mennesker via miljøet og miljøet. Føre var-prinsippet skal brukes når kunnskapen om risiko for helse og miljø er usikker.

Norge skal være en aktiv talsmann og pådriver for strengere internasjonal regulering av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Norge skal ha en lederrolle i å fremme flere miljøgifter inn i de internasjonale avtalene som forbyr eller strengt regulerer bruk av miljøgifter. Regjeringen vil konkret sikre at to nye stoffer; endosulfan og heksabromcyklododekan (HBCDD) blir foreslått regulert. Norge skal aktivt arbeide for en ny global avtale som stanser utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller. Helse- og miljøfarlige kjemikalier skal være et prioritert område i bistandspolitikken.

Norge skal være en aktiv talsmann for et høyt beskyttelsesnivå for helse og miljø i utviklingen av det nye europeiske kjemikalieregelverket REACH (Registration, Evaluation and Authorisation of CHemicals). Norge skal aktivt bidra til at helse- og miljørisikoen for prioriterte stoffer blir vurdert og at det innføres reguleringer der det er nødvendig på europeisk nivå.

Vi vet hvilke konsekvenser noen kjemikalier kan få for helse og miljø. For de fleste kjemikalier vet vi svært lite. For å velge helse- og miljøvennlige alternativer trenger vi alle kunnskap om hvilke stoffer og løsninger som er minst skadelige for vår helse og bedre for miljøet. Regjeringen ønsker en kunnskapsbasert forvaltning av kjemikalier og går derfor inn for en kraftig opptrapping av forsknings- og overvåkingsinnsatsen på miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier. I nordområdene har vi en unik mulighet til å følge utviklingen globalt, og regjeringen vil legge særlig vekt på kartlegging og overvåking av miljøgifter i disse områdene.

Mye av norsk verdiskapning og produksjon er avhengig av rent miljø. Et rent miljø er også nødvendig for produksjonen av ren mat i Norge. Regjeringen ønsker at all verdiskapning i Norge skal bidra til å holde miljøet rent, og vil føre en politikk for at næringslivet tar ansvar for at produksjonen og produktene er trygge for vår helse og vårt miljø. Verdiskapningen i Norge bør i fremtiden så langt som mulig være uten miljøgiftsutslipp, og innen 2020 skal slike utslipp som hovedregel være stanset.

I fremtiden bør alle produkter vi omgir oss med være trygge for både helse og miljø. Det er derfor behov for å skape alternativer til helse- og miljøfarlige kjemikalier. Regjeringen vil innføre forbud mot flere av de farligste stoffene, særlig i produkter rettet mot forbrukere. Dette kan omfatte kvikksølv, perfluoroktylsulfonat (PFOS), bromerte flammehemmere og flere andre stoffer. Regjeringen ønsker mer informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier slik at alle kan beskytte seg selv, andre og miljøet gjennom å kunne selv velge produkter med lite helse- og miljøfarlige kjemikalier i sine innkjøp.

Miljøgifter skal som hovedregel tas ut av sirkulasjon, og materialer eller masser med miljøgifter i seg bør ikke gjenvinnes eller gjenbrukes. Gamle forurensninger i jorden eller i vannet skal hindres i å spre seg videre eller bli tatt opp i planter, dyr eller mennesker. Regjeringen vil gjennomføre nye handlingsplaner for opprydding i forurenset sjøbunn og for opprydding i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser, for å sikre dette. Ulike sorter avfall og restprodukter som inneholder miljøgifter skal håndteres forsvarlig, og miljøgiftene skal tas ut av sirkulasjon og produktkretsløpet.

Regjeringen vil at kjemikalieforvaltningen sikrer at hensynet til helse og miljø ivaretas på en helhetlig og best mulig måte. Tilsynet med regelverket skal være av et slikt omfang at det blir et godt verktøy for å sikre etterlevelse. Alle nye regler på miljøvernmyndighetenes ansvarsområde skal kontrolleres innen to år fra ikrafttredelse. Brudd på regelverket skal medføre reell risiko for sanksjoner. Regjeringen vil styrke kontrollen og håndhevelsen av regelverket for blant annet å oppnå færre utslipp og produkter på markedet som ikke er i tråd med regelverket. Dette vil gi større sikkerhet for helse og miljø og større sikkerhet for forbrukere samt større bevissthet rundt regelverket og større likhet for loven.

Regjeringen inviterer alle; som bedriftsledere, som ansatte og som privatpersoner, til å gjøre en innsats for å løse de store utfordringene vi står overfor. Sammen kan vi gjøre mye. Vi kommer ingen vei dersom ikke hver enkelt av oss bidrar. Miljøvern tar tid – men det virker!