2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Innledning
Erstatning for naturskader ble i Norge lovfestet som en rettighetsordning ved lov 9. juni 1961 om erstatning for naturskader mv. Dagens naturskadelov fra 1994 bygger i hovedsak på denne loven. Selv om det senere er gjort flere endringer i loven har disse ikke berørt lovens hovedinnretning. Behovet for en bred gjennomgang av loven ble tatt opp av departementet i St.prp. nr. 1 (2004–2005) der det sies følgende:
«Departementet ser … behov for ein breiare gjennomgang av naturskadeordninga der m.a. tilhøvet mellom bruk av sikringstiltak og erstatningar generelt vil gå inn. Departementet vil setje i gang dette arbeidet og kome tilbake til saka seinare.»
I tildelingsbrevet til SLF for 2005 ba departementet SLF foreta en bred gjennomgang av statens naturskadeordning med sikte på økt målretting og effektivisering.
De siste års store naturskadehendelser kan tyde på at vi kan vente oss hyppigere og mer omfattende naturskadehendelser framover. Dette understreker også viktigheten av å ha et lovverk som er tilpasset dagens samfunn, og som legger til rette for en effektiv erstatningsordning.
SLF avga sin utredning om ny naturskadelov «Utredning ny naturskadelov 2008» i april 2008. Som ledd i sitt arbeid gjennomførte SLF møter med statlige virksomheter med ansvar for tilgrensende lovverk til naturskadeloven. SLF etablerte også en ressursgruppe bestående av eksperter fra sentrale fagmiljøer med tilgrensende roller på naturskadeområdet. I tillegg fikk SLF utarbeidet to rapporter. Den ene rapporten1 beskriver de klimatiske/værmessige forholdene vi kan forvente i Norge på kort og lang sikt, og de klimatiske endringenes betydning for forventet utvikling i antall og omfang av naturskader. Den andre rapporten2 beskriver ulike sosioøkonomiske forhold som påvirker befolkningens sårbarhet for naturulykker.
2.2 Oppsummering av forslagene i SLFs utredning
SLF foreslår å tydeliggjøre skillet mellom dagens erstatningsbestemmelser og sikringsbestemmelser ved at bestemmelsene sorteres under hver sin lov, henholdsvis naturskadeerstatningsloven og lov om sikring mot naturskader. Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 6.
SLF foreslår videre en tydeliggjøring av ordningens formål gjennom en egen formålsparagraf som understreker at erstatning ytes for å gjenopprette skaden slik at skadelidte skal kunne opprettholde bruken av eiendommen. Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 7.
SLF foreslår også å endre saksbehandlingsreglene for naturskadesaker. Endringen medfører blant annet avskaffelse av dagens ordning der skadetaksten fastsettes ved lensmannsskjønn. Forslaget innebærer en overgang til en rendyrket forvaltningsmodell hvor SLF overtar ansvaret for vurdering av skadens omfang, samt oppgavene til styret for Statens naturskadefond (fondsstyret). SLF vil etter forslaget fastsette skadetakst og utmåle erstatning i ett og samme vedtak. Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 9.
SLF foreslår å utvide kretsen av erstatningsberettigede til også å omfatte festere og ulike rettighetshavere, Finnmarkseiendommen, samt offentlige selskaper som har åpnet for privat deltakelse. Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 10.
SLF mener også at det er behov for å tydeliggjøre grensen for hvor omfattende og kostbare tiltak skadelidte kan kreve i forhold til objektets verdi og økonomisk tap. Når staten dekker gjenopprettingskostnader med fellesskapets midler, må kostnaden stå i forhold til nytten av tiltakene. I den forbindelse bør årsaksbegrepet i naturskadeloven etter SLFs oppfatning presiseres som følge av den forvaltnings- og rettspraksis som foreligger. Dersom kostnaden er urimelig høy sammenlignet med objektets bruksverdi og skadens størrelse, er en utenfor adekvate, erstatningsmessige skadefølger av en naturulykke. Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 11 og kapittel 12.
SLF har også anbefalt å endre egenandelsordningen ved naturskade til en fast egenandel på 25 %, det vil si at 75 % av erstatningsgrunnlaget skal dekkes. Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 17.
SLF anbefaler å tydeliggjøre adgangen til bruk av regress der tredjemann har medvirket til eller forårsaket skaden, og foreslår en endring som vil forenkle skadelidtes adgang til å få erstatning i de tilfeller hvor tredjemann kan anses for å være ansvarlig for skaden. Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 18.
SLF foreslår å avvikle fondsstyret og å opprette en nemnd for behandling av klager. Nemnda vil overta oppgavene som i dag ligger under ankenemnda for Statens naturskadefond (Ankenemnda). Dette er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 9.4 og kapittel 19.5.
2.3 Høringsprosessen
Utredningen, heretter kalt høringsforslaget, ble sendt på høring som vedlegg til departementets høringsbrev 11. september 2009. Høringsfristen var 15. januar 2010. I høringsbrevet ble det pekt på at departementet var særlig interessert i å få høringsinstansenes tilbakemelding på spørsmålet om avskaffelse av lensmannsskjønnet og overgang til en ren forvaltningsmodell. Departementet ba også høringsinstansene om å komme med innspill til alternative forslag til forenklinger i saksbehandlingen.
Høringsforslaget ble sendt til:
Ankenemnda for Statens naturskadefond
Departementene
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Domstoladministrasjonen
Forbrukerrådet
Fylkesmennene
Konkurransetilsynet
Norges vassdrags- og energidirektorat
Politidirektoratet
Sametinget
Statens landbruksforvaltning
Styret for Statens naturskadefond
CICERO
Den Norske Advokatforening
Den Norske Forsikringsforening
Det norske Skogselskap
ECON
Finansnæringens hovedorganisasjon
Kommunenes Sentralforbund
Norges Bondelag
Norges Fjellstyresamband
Norges Geotekniske Institutt
Norges Skogeierforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Naturskadepool
NORSKOG
Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig
Statskog SF
Departementet mottok svar fra 34 høringsinstanser. Noen av disse innhentet også uttalelser fra underliggende etater eller organisasjoner de samarbeider med, slik at totalt 41 instanser har uttalt seg om forslaget. Av disse har følgende 26 høringsinstanser gitt realitetsmerknader til forslaget:
Ankenemnda for Statens naturskadefond
Domstoladministrasjonen
Fiskeridirektoratet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fylkesmannen i Telemark
Hordaland politidistrikt
Jernbaneverket
Justis- og politidepartementet
Miljøverndepartementet
Norges vassdrags- og energidirektorat
Politidirektoratet
Romerike politidistrikt
Styret for Statens naturskadefond
Østfold politidistrikt
CICERO
Den Norske Advokatforening
Norsk Naturskadepool/Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Norges Bondelag
Norges Fjellstyresamband
Norges Geotekniske Institutt
Norges Politilederlag
Norges skogeierforbund
NORSKOG
Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig
Statskog SF
Følgende 15 instanser har uttalt at de ikke har merknader til forslaget:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Forsvarsdepartementet
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Helse- og omsorgsdepartementet
Konkurransetilsynet
Kunnskapsdepartementet
Kystverket
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
Det er forslaget om ny og forenklet saksbehandling, samt forslaget om å endre dagens regler for beregning av egenandel som har fått mest oppmerksomhet fra høringsinstansene. Flere av høringsinstansene har også kommentert forslaget om hvem loven skal omfatte og forslaget om økt bruk av regress. Et klart flertall av høringsinstansene støtter forslaget til ny lov generelt, og forslaget om en ny forvaltningsmodell spesielt.