6 Fra plan til byggesak
Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse, det vil si at de samme løsninger skal kunne brukes av alle, uavhengig av funksjonsevne.
Plan- og bygningsloven § 1-1 angir hvilke overordnede hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging og byggesaksbehandling. Det følger av bestemmelsens femte ledd at «prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak».
I plan- og bygningsloven brukes begrepet universell utforming på to måter: 1) som prinsipp 2) som et materielt krav.
Prinsippet om universell utforming gjelder for hele loven. Prinsippet om universell utforming skal derfor også legges til grunn for krav om tilgjengelighet i boliger.
Materielle krav kan gis i form av bestemmelser knyttet til de ulike planene i plan- og bygningsloven (se omtale i hver plantype i denne veilederen).
Når det gjelder kravene til det enkelte byggetiltak, gjelder også materielle krav i «Forskrift om tekniske krav til byggverk» (byggteknisk forskrift) der kravsnivået for universell utforming og tilgjengelighet gis for publikumsbygg, arbeidsbygg og boliger, herunder tilhørende uteområder.
Kravsnivåene i byggteknisk forskrift er minimumskravene for å sikre gode løsninger som kan brukes av alle for de fleste tiltak.
Der det er spesielle behov kan det likevel vurderes egne reguleringsbestemmelser for uteområder.