4 Regionale planoppgaver, planer og veiledning

Regional planlegging kan gå på tvers av både kommunegrenser og tema, og slik bidra til økt oppmerksomhet om universell utforming i regionalt perspektiv. Som nevnt i kap. 1 skal berørte sektorer i den fylkeskommunale administrasjonen delta i den regionale planleggingen.

Fylkeskommunen skal også gi råd til og å bistå kommunene i utarbeiding av kommunale planer jf. plan- og bygningsloven § 3-2. Fylkeskommunene skal også uttale seg til kommunale planforslag, og fylkeskommunen og statsforvalteren kan fremme innsigelser med begrunnelse i universell utforming. Fylkeskommunene har med andre ord en særlig viktig rolle i å bidra til at universell utforming sikres i kommunal planlegging.

4.1 Regional planstrategi

Regional planmyndighet skal minst en gang i løpet valgperioden, senest ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organ, organisasjoner og aktuelle institusjoner. Dette er et viktig tidspunkt for å få universell utforming på dagsorden.

Planstrategien er ikke en plan. Planstrategien skal redegjøre for viktige utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktei utviklingsmuligheter og avklare hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging.

Regional planstrategi skal også inneholde oversikt over prioriterte planoppgaver og hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og presentere opplegg for medvirkning. Vurderingene skal svare ut Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som oppgitt i plan- og bygningsloven § 6-1.

Utarbeidelsen av regional planstrategi er tidspunktet for å drøfte universell utforming sett i lys av regionale utfordringer; hvordan universell utforming skal ivaretas i regional planlegging.

Planstrategien bør avklare hvordan universell utforming skal ivaretas i all regional planlegging. Nedenfor er listet opp noen spørsmål som kan være nyttige å stille i dette arbeidet.

4.1.1 Aktuelle vurderinger i arbeidet med regional planstrategi

Listen under er til refleksjon og til hjelp i drøftinger ved utarbeidelse av regional planstrategi.

Vurdering av eksisterende planer og planoppfølging:

• Er universell utforming tilstrekkelig og godt behandlet i gjeldende regionale planer, og hvordan er de fulgt opp i handlingsplaner og tiltak?
• Er det avklart hvem som gjør hva, når og med hvilke ressurser?
• Kan ansvarsfordeling tydeliggjøres?

Når ny planstrategi skal utarbeides:

• Hva er de viktigste regionale utviklingstrekkene og utfordringene knyttet til universell utforming, som bør følges opp som bør følges opp i den regionale planleggingen?
• Hva er status for universell utforming i fylkeskommunens skoler, næringsbygg- og arealer, infrastruktur som gangveier, holdeplasser for kollektivtransporten, friluftsliv, grønnstruktur og turveier, kulturmiljø eller kulturarenaer?
• Er det behov for ytterligere kartlegging? For hjelp til å velge kartleggingsmetode se kapittel 9 Kartleggingsmetoder og veiledere
• Er det behov for å prioritere tiltak for å oppnå universell utforming innenfor disse områdene?

Se veileder om Regional planstrategi.

4.1.2 Planprogram

Regional planmyndighet skal utarbeide regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien. For alle regionale planer skal det utarbeides et planprogram som ledd i varsel om oppstart, jf. § 4-1. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosess med frister og deltagere, opplegg for medvirkning og behovet for utredninger.

Høring av planprogrammet er viktig for at myndigheter og interesser som dette får følger for, får oversikt over aktuelle problemstillinger og hvordan forslaget påvirker deres interesser. Målet er å gi anledning til tidlig medvirkning, god informasjon og dialog, og en forutsigbar prosess for alle involverte. Det er viktig å involvere rådene for personer med funksjonsnedsettelse i prosessen.

4.1.3 Regional plan og handlingsprogram

Regionale planer utarbeides for temaene som er fastsatt i den regionale planstrategien.

Universell utforming bør følges opp i utarbeidelse av alle regionale planer, om de er tematiske eller geografisk avgrenset. Aktuelle tematiske planer er opplæring, kultur, samferdsel, næring, fylkesbygg, og andre offentlige bygg, informasjon, IKT løsninger mv.

Dersom det er behov for å samle og konkretisere problemstillinger knyttet til universell utforming på de ulike sektorområdene, kan en egen regional plan for universell utforming være en løsning. Men siden universell utforming ofte krever tverrsektoriell tenkning og handling, er det viktig at konklusjonene i en eventuell sektorplan bakes inn i regional planstrategi og øvrig regional planlegging. En regional plan skal ha et handlingsprogram. Behovet for rullering skal vurderes årlig.

Koplingen mellom planen, anbefalte tiltak og handlingsprogrammet for gjennomføring av planen, som fylket etter lovens § 8-1 er pliktet til å utarbeide, er særlig viktig.

Det er her en kan tidfeste tiltakene, prioritere mellom dem, og sette av ressurser til gjennomføringen. Her ser man nytten av at flere sektorer i fylkeskommunen deltar og drøfter de ulike tiltakene og foretar en felle prioritering.

4.1.4 Eksempler: universell utforming ivaretatt i regionale planer

Flere fylkeskommuner utarbeider egne regionale temaplaner om universell utforming for å heve oppmerksomheten og øke fokuset på universell utforming i sin planlegging. Andre ivaretar universell utforming i den regionale planen. Under gis det noen beskrivelser fra fylkeskommuner som har ivaretatt universell utforming i et utvalg regionale planer. Beskrivelsene er ikke en uttømmende liste.

Tidligere Hordaland fylkeskommune1 viser gjennom regionale planer at de jobber bredt med universell utforming. De omtaler blant annet nasjonale mål om universelt utformede reisekjeder, behov for boliger og leke- og oppholdsområder med universell utforming i areal- og transportplan for Bergensområdet. Videre er universell utforming en viktig forutsetning i regional plan for attraktive senter i Hordaland, og universell utforming er et viktig fokus i regional plan for folkehelse.

Tidligere Oppland fylkeskommune2 slår gjennom regional plan for samferdsel fast at standarden på fylkets mange holdeplasser varierer, og de færreste tilfredsstiller dagens krav til universell utforming. Planen gir retning og legges til grunn for utarbeiding av egne handlingsplaner for fylkesvegene og for kollektivtransport og mobilitetsstrategi.

Møre og Romsdal3 har i sin fylkesplan, som staker ut kursen for utviklingen av fylket i en fireårsperiode, likestilling og inkludering som et av sine gjennomgående perspektiv – og legger der til grunn at de fysiske forholdene skal være utformet slik at de i så stor utstrekning som mulig kan bruks av alle uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. De gjennomgående perspektivene i fylkesplanen skal medvirke til helhetlig planlegging og tverrfaglig arbeid og legge grunnlag for at fylkeskommunen skal kunne vareta sentrale føringer i plan- og bygningsloven. Perspektivene skal vurderes for alle tiltakene i handlingsprogrammene.

Rogaland har laget en egen fylkesdelplan for universell utforming. Der sies det: «Fylkesdelplanen er laget for å fremme arbeidet med universell utforming. Et av hovedmålene i dette arbeidet er like levekår for alle, i alle faser av livet.»

For hvert satsingsområde i planen er det knyttet flere mål med strategier og tiltak. Disse gir føringer for aktører som fylkeskommunen, kommunene, brukerorganisasjoner, næringslivet og produktutviklere. Flere av tiltakene har tidsfrister for gjennomføring.