3 Sentrale rammevilkår for reiselivsnæringen

Gode rammebetingelser er en forutsetning for å kunne nå regjeringens ambisjoner om å styrke Norge som et bærekraftig og attraktivt reisemål. Det legger grunnlag for utvikling av lønnsomme reiselivsprodukter slik at reiselivsnæringen kan bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Reiselivsnæringens verdiskaping og omstillingsevne påvirkes av den brede næringspolitikken, herunder arbeidslivsreguleringer, konkurransevilkår og forenklingsarbeidet samt øvrige sentrale politikkområder som klima, forskning, utdanning og samferdsel.

3.1 Klimamål som premiss

Norge har ambisiøse mål for kutt i klimagassutslipp og skal i 2050 være et lavutslippssamfunn. Klimaforpliktelser og innføring av tiltak og virkemidler for å oppfylle disse har stor betydning også for reiselivsnæringen.

Muligheter og utfordringer

Reiselivsaktivitet i, til og fra Norge sto for om lag 3,7 millioner tonn CO₂ i 2019, ifølge beregninger fra Stakeholder basert på tall fra SSB (Stakeholder, 2021). Dette tilsvarer om lag 7 prosent av de samlede utslippene i Norge som er på ca. 51 millioner tonn CO₂. Transportsektoren står for det aller meste av reiselivsnæringens klimagassutslipp, og om lag 75 prosent kommer fra transportetappen til og fra reisemål. Halvparten av klimagassutslippene fra reiselivsnæringen er knyttet til flyreiser, men også cruise og andre passasjerskip står for en stor andel.

I et lavutslippssamfunn skal vekst og utvikling også skje innenfor naturens tålegrenser. Dersom naturen blir bygget ned eller omdannet gir det ikke bare tap av natur, men også utslipp av klimagasser og redusert mulighet for fremtidig opptak av klimagasser. Å bevare økosystemer er derfor avgjørende for en klimarobust utvikling.

Norsk klimapolitikk er tett koordinert med europeisk klimapolitikk, både gjennom EØS-avtalen og samarbeidet med EU om oppfylling av klimamålet for 2030. Ifølge en rapport fra Stakeholder vil om lag 90 prosent av utslippene fra reiselivsnæringen reguleres gjennom EUs klimaregelverk når den helhetlige regelverkspakken “Klar for 55” er innført.

En rekke tiltak fra norske myndigheter – og reiselivsnæringen selv – bidrar til å redusere klimagassutslippene. Regjeringen benytter en kombinasjon av virkemidler, der prising av utslipp i form av klimakvoter og avgifter ligger i bunn som et varig insentiv til å kutte utslipp og bedre konkurranseevnen til lav- og nullutslippsløsninger. Støtte til forskning og teknologiutvikling, gjennom blant annet Enova, kan bidra til å få utviklet og introdusert de nye løsningene vi trenger. Regulering kan være nødvendig for å sikre at løsninger som utvikles faktisk blir tatt i bruk. Regjeringen har for eksempel skjerpet kravene for å ivareta klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser fra 1. januar 2024. Som hovedregel skal disse hensynene vektes med minst 30 prosent.

Forstørr bilde

Forstørr bilde

Tiltak og prosesser – hva gjør regjeringen?

• Klimatiltak rettet mot vegtransport og skipsfart

Klimastatus og -plan 2024 gir en oversikt over regjeringens planer for å kutte utslipp i tråd med klimamålene (Klima- og miljødepartementet, 2023). Her lanseres bl.a. målrettede satsinger for å redusere utslipp og øke farten på omstillingen i både vegtransport og skipsfarten. Gjennom satsingene varsles virkemiddelpakker bestående av både avgifter, støtte til ny teknologi og klimakrav i offentlige anskaffelser.

• En mer klima- og miljøvennlig luftfart

Regjeringen vil arbeide for en mer klima- og miljøvennlig luftfart, iht. Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi, som ble behandlet av Stortinget våren 2023. På kort sikt anses CO₂-avgiften og deltagelse i EUs kvotesystem å være de viktigste klimapolitiske virkemidlene innenfor luftfarten. Samtidig varsles en fremskynding av omstillingen mot en null- og lavutslippsluftfart slik at de første kommersielle nullutslippsflyene blir faset inn i Norge så snart teknologien tillater det.

• Virkemidler for mer klimavennlige byer

Regjeringen prioriterer attraktive og klimavennlige byer med god fremkommelighet ved å følge opp byvekst- og belønningsavtalene med de ni største byområdene. Nullvekstmålet (for personbiltrafikken) ligger til grunn for avtalene. I 2024 prioriterer regjeringen blant annet midler til den nylig inngåtte byvekstavtalen for Tromsø, og økt statlig bidrag til de store kollektivprosjektene som er under bygging.

• Ny handlingsplan for sirkulær økonomi

Regjeringen vil legge frem en handlingsplan for sirkulær økonomi våren 2024. Denne skal følge opp den nasjonale strategien for sirkulær økonomi fra 2021. Handlingsplanen vil inneholde tiltak som bidrar til en raskere omstilling til en mer sirkulær økonomi.

• Matsvinnutvalget

Regjeringen vil vurdere anbefalingene fra Matsvinnutvalget, som har utredet en helhetlig tiltaks- og virkemiddelbruk for å nå målet om 50 prosent reduksjon i matsvinnet innen 2030. Utvalgets rapport fra januar 2024 inneholder også et forslag til ny matkastelovgivning.

• Stortingsmelding om klima

Regjeringen vil i en stortingsmelding om klima legge frem overordnede rammer for utslippskutt og omstilling frem mot 2035 i lys av at Norges skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Meldingen skal blant annet følge opp rapporten fra Klimautvalget 2050, som ble overrakt regjeringen i oktober 2023.

• Stortingsmelding om ny nasjonal handlingsplan for naturmangfold

I Kunming-Montreal rammeverket for naturmangfold (“naturavtalen”) fra 2022 er verdens land blitt enige om globale mål for å reversere tap av natur innen 2030. Avtalen setter mål for å bevare naturen, oppnå bærekraftig forvaltning og bruk, samt bekjempe årsakene til nedbygging og forringelse av økosystemer. Regjeringen skal i løpet av 2024 legge frem en stortingsmelding der Norges oppfølging av de globale målene vil klargjøres. Dette vil være Norges nye handlingsplan for naturmangfold.

3.2 Tilgjengelighet – fysisk og digital infrastruktur

Tilgjengeligheten til en attraksjon, et reiselivsprodukt eller reisemål er avgjørende for å tiltrekke seg besøkende. Et forutsigbart, godt utbygd og brukervennlig transportnettverk i og til Norge vil derfor utgjøre et konkurransefortrinn for reiselivsnæringen. Digitale nettverk med stabil og god dekning og tilstrekkelig kapasitet er også en forutsetning for å utvikle et konkurransedyktig reiseliv over hele landet.

Muligheter og utfordringer

Transportnettverk

Standarden på og plassering av veier, jernbane, flyplasser og havner er sentralt for tilgangen til norske reisemål. Tilbudet – omfang, frekvens og pris – av transporttjenester er også avgjørende for hvor lett det er å komme til og mellom reisemål. Det er derfor en klar sammenheng mellom det offentliges prioriteringer og investeringer i transportnettet og hvor – og på hvilken måte – besøksstrømmene går. Luft- og sjøfart har stor betydning for å knytte vårt langstrakte land sammen. I distriktene er fly, ferger og hurtigbåter like viktige som buss og trikk i tettbygde strøk.

Det er et godt flyrutetilbud i Norge, med gode nettverksforbindelser mellom regionale ruter og stamruter, og ofte flere tilbydere på stamrutene. Flere av de største lufthavnene har gode utenlandsforbindelser. Flytrafikken på trafikksvake ruter ivaretas ved statlig kjøp av flyruter (FOT-ruter). Dette er flyruter der det ikke er kommersielt lønnsomt for markedsaktørene å levere et tilfredsstillende rutetilbud.

I hvilken grad transportløsningene er sømløse, påvirker også attraksjonsverdien av Norge som reisemål. I en sømløs reise er det enkelt å planlegge, kjøpe og gjennomføre ulike etapper av en reise. Det etterstrebes færrest mulig overganger og best mulig korrespondanse mellom ulike transportmiddel. Her er det fortsatt potensial for forbedringer.

Hvordan transportsystemene planlegges og utvikles, påvirker også reiselivsnæringens evne til å redusere sine klimagassutslipp. Muligheten for utslippskutt vil blant annet avhenge av om det er tilrettelagt for bruk av sykkel og gange, om det finnes et attraktivt kollektivtilbud, og om det er enkelt å ferdes med elbil eller annet nullutslippskjøretøy. Norge som et langstrakt land med relativt få innbyggere har særegne utfordringer med reiseavstander og kundegrunnlag for kollektivtilbud i store deler av landet.

Overgangen til utslippsfri næringstransport krever også utbygging av ladestasjoner og påfyllingsstasjoner over hele landet. Utviklingen av hurtigladetilbudet frem til i dag har i stor grad blitt drevet frem av markedet på kommersielle vilkår, etter en oppstartsfase med offentlig støtte til utbygging. Gjennom tiltakene i sin Nasjonale ladestrategi vil regjeringen bidra til at denne utviklingen kan fortsette. For å sikre at hurtigladere skal være enkle å bruke, er det innført et krav om at nye ladestasjoner må tilby kortbetaling, fra juli 2023. Det vil også legges til rette for vekst i ladeinfrastrukturen i havner.

Digital infrastruktur

Digitale nettverk er i dag omtrent like viktige for reiselivet som transportnettverket er. Bredbånd med god kapasitet og god dekning i hele landet er avgjørende for svært mange formål. Langt de fleste reisende er utstyrt med mobiltelefoner og ønsker å kunne bruke digitale kart, bestille billetter, og ikke minst, formidle opplevelser på sosiale medier. Arbeid fra hjemmekontor tilsier også at en må kunne logge seg på til enhver tid, uavhengig av beliggenhet. Dette forutsetter stabile nettverk med god kapasitet både langs jernbanenettet, i fjordlandskapene og på vidda.

God og stabil digital dekning er også viktig med hensyn til beredskap og sikkerhet, for å kunne kommunisere under alle forhold og i alle deler av landet.

Reiselivsnæringen er også avhengig av god digital infrastruktur over hele landet for å kunne benytte digitale verktøy, blant annet til å utarbeide nye produkter, markedsføre disse og kommunisere med kunder og samarbeidspartnere.

Tiltak og prosesser – hva gjør regjeringen?

God infrastruktur er grunnlaget for levende lokalsamfunn og lønnsomme arbeidsplasser i hele Norge.

• Tiltak for luftfarten

Regjeringen arbeider for et godt flyrutetilbud med virksom konkurranse, tilpasset etterspørselen og reisebehovet til befolkning og næringsliv over hele landet, som beskrevet i Meld. St. 10 (2022–2023). Bærekraftig og sikker luftfart. Regjeringen vil blant annet opprettholde dagens statlige lufthavnstruktur slik at Norge også i fremtiden skal ha et landsdekkende, tidsmessig og tilgjengelig flyrutetilbud. Regjeringen har igangsatt en stor satsing på FOT-rutene med virkning fra oppstart av nye avtaleperioder i 2024. Det er i statsbudsjettet for 2024 bevilget 1,9 milliarder kroner til kjøp av flyruter, om lag en dobling fra saldert budsjett 2023. Satsingen inkluderer en halvering av maksimaltakstene på billetter, flere ruter og mer kapasitet. I 2025 vil bevilgningene øke ytterligere når de nye avtalene får fullårseffekt.

• Jernbaneinfrastruktur

Regjeringen vil sikre fremdrift i de store igangsatte prosjektene på Vestfoldbanen, Østfoldbanen og Dovrebanen, som skal gi de reisende et bedre tilbud ved flere avganger og raskere tog. Det er derfor bevilget 17,3 milliarder kroner til investering og planlegging av jernbaneinfrastruktur i 2024. Det er i tillegg bevilget 8,3 milliarder kroner til drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur.

• Styrket telesikkerhet

Regjeringen vil arbeide for sikre robuste elektroniske kommunikasjonsnett. I statsbudsjettet for 2024 er det satt av 188 millioner kroner til tiltak som skal bidra til styrket telesikkerhet og beredskap.

• Bedre digitale tjenester til de reisende

Regjeringen vil bidra til forutsigbar fremkommelighet og bedre digitale tjenester langs vegnettet og for de kollektivreisende. Det er bevilget 150 millioner kroner til teknologiutvikling i Statens vegvesen og videreutvikling av Entur AS’ salgs- og billetteringsplattform i 2024.

• Utbygging av bredbånd

Regjeringen har som mål at alle husstander og virksomheter i Norge skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd innen utgangen av 2025. Det er i statsbudsjettet for 2024 bevilget 400 millioner kroner til utbygging av bredbånd i områder uten kommersielt grunnlag for dette.

3.3 Sikkerhet og beredskap

Muligheter og utfordringer

Økt trafikk og trengsel kan utfordre sikkerheten til turistene. Turistene kan i tillegg velge å legge ut på tur både til fjells og til havs, uavhengig av vær og føreforhold, og uten egnet utstyr. Når ulykker inntreffer, er det negativt for individene det gjelder, men det kan også berøre Norges omdømme som reisemål.

Naturbasert reiselivsaktivitet har økt jevnt de siste årene. Både utenlandske og norske turister ønsker en aktiv og opplevelsesfylt reise i større grad enn tidligere. Aktiviteter etableres og utøves på steder der det tidligere ikke var aktuelt. Denne utviklingen har enkelte steder ført til flere ulykker og redningsaksjoner, men til tross for en relativt stor økning i aktivitet i naturen, har ikke det totale antallet ulykker økt tilsvarende.

Over hele landet er det etablert generelle beredskapstjenester, både langs kysten og i innlandet, for å begrense skadeomfanget i forbindelse med ulykker. Redningsoperasjoner kan imidlertid være svært kostnadskrevende og utfordrende for redningsmannskap å gjennomføre, særlig de som foregår langt fra trafikk-knutepunkter eller tettbygde strøk.

Økende cruisetrafikk i norske farvann gir utfordringer mht. sikkerhet og beredskap. Cruisetrafikken øker gjennom hele året, også på vinterstid, noe som ifølge Kystverket kan gi økt risiko og operasjonelle utfordringer. Virkemidler for å forebygge ulykker omfatter krav til skip og mannskap, maritim infrastruktur, trafikkovervåking og lostjenester, og en tett og strukturert dialog mellom cruiseaktører og maritime etater. Dersom en ulykke skulle inntreffe, kan den potensielt ha stort skadeomfang. Det er derfor viktig med beredskap for å håndtere de ulykkene som skulle oppstå. På bakgrunn av den økende cruisetrafikken og redningsaksjonen i Hustadvika i 2019 med “Viking Sky”, ble det i 2020 nedsatt et offentlig utvalg, kjent som Cruiseutvalget. Utvalget skulle belyse de sjøsikkerhets- og beredskapsmessige utfordringene knyttet til cruisetrafikk i norske farvann og tilgrensende havområder. Utvalget la vekt på å finne tiltak som kan redusere risikoen for en alvorlig hendelse med cruiseskip, og konkluderte med at det ikke er mulig å dimensjonere en beredskap som tar høyde for skipsulykker med flere tusen passasjerer ombord.

På fastlandet er utfordringen først og fremst knyttet til besøkende med begrenset erfaring fra ferdsel i naturen. Mange friluftsturister er ikke oppmerksomme på de ulike turenes vanskelighetsgrad. Et eksempel er fjellturen til Trolltunga, som beregnes av Røde Kors til å ta totalt 10–16 timer.

Når uhellene inntreffer, er det ofte frivillige organisasjoner som stiller opp med redningstjenester, både til fjells og til sjøs. Innsatsen fra de frivillige organisasjonene er betydelig og omfatter i tillegg forebyggende arbeid og innsats ved helseoppdrag.

Regjeringen bidrar til bedre sikkerhet på noen av de mest brukte turstiene, blant annet gjennom tilskuddsordningen Nasjonale turiststier. Ordningen gjør det mulig å gjennomføre tiltak som reduserer risikoen for ulykker og skader, som for eksempel tilrettelegging av risikable partier på stiene, oppføring av nødbuer/hvilebuer og informasjon til de besøkende via fjellpatruljer. Ordningen har bidratt til færre ulykker og skader på stiene, i tillegg til redusert slitasje og forsøpling.

Reiselivsnæringen har også ansvar for å ha dialog med turistene og bidra til å forebygge ulykker på en god måte. Krav til sikkerhet knyttet til tilbud av aktivitetstjenester er nedfelt i produktkontrolloven. Formålet med loven er å forebygge at produkter og tjenester medfører helseskade for forbruker, herunder sørge for at produkter og tjenester som tilbys, er sikre. Næringsaktørene er pålagt å arbeide systematisk med HMS, risiko og beredskap knyttet til aktiviteten i foretaket, gjennom internkontrollforskriften.

Tiltak og prosesser – hva gjør regjeringen?

• Tilrettelegging for frivillig innsats

Staten legger til rette for de frivilliges innsats gjennom årlige økonomiske tilskudd til drift og dekning av abonnementskostnader for Nødnett. For 2024 er tilskudd til fordeling på 92,5 millioner kroner. Det gis i tillegg støtte til dekning/refusjon av utgifter i forbindelse med søk- og redningsaksjoner, som f.eks. tapt utstyr, drivstoff og lignende. I 2024 er det bevilget 31,8 millioner kroner til dette. Det gis i tillegg tilskudd til Redningsselskapet, som mottar 140,1 millioner kroner i 2024.

• Økt bevilgning til Hovedredningssentralen

I statsbudsjettet for 2024 er bevilgningen til Hovedredningssentralen økt med til sammen 24 millioner kroner, for å øke antall redningsledere som går døgnkontinuerlig vakt fra to til tre.

• Oppfølging av Cruiseutvalgets rapport – NOU 2022:1

Cruiseutvalget ble opprettet i 2020 for å vurdere sjøsikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer knyttet til cruisetrafikk. Utvalget fremmet 66 anbefalinger som var ment å balansere hensynet til sjøsikkerhet og beredskap opp mot cruisenæringens behov for forutsigbare og levedyktige rammer. Hovedansvaret for oppfølgingen av Cruiseutvalgets rapport ligger til Justis- og beredskapsdepartementet. Det pågår nå et arbeid i berørte departementer med å vurdere og eventuelt følge opp anbefalingene.

• Nasjonal godkjenningsordning for guider

Innovasjon Norge har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet utformet et forslag til en nasjonal godkjenningsordning for lokal- og regionguider, turledere og fjellførere i samarbeid med friluftsorganisasjonene. Formålet med ordningen er å bidra til økt kvalitet på opplevelsene i reiselivet, bedre bærekraft og besøksforvaltning, økt sikkerhet og heve statusen til guider samt bidra til økt profesjonalitet og rekruttering.

Hovedinnholdet i Innovasjon Norges forslag er at godkjente guider må ha grunnleggende basiskompetanse som omfatter vertskapsrollen, formidlingskompetanse, gruppeledelse, førstehjelp og varsling, sikkerhet og risikohåndtering, juridisk kompetanse og kunnskap om bærekraft. I tillegg skal guider ha temaspesifikk kompetanse innenfor den aktiviteten eller konteksten guidingen foregår i, og det stilles krav til praksis. Innovasjon Norge foreslår videre at ordningen skal gjelde på personnivå, være frivillig og rette seg mot aktører i kommersielt reiseliv.

Nærings- og fiskeridepartementet vil nå vurdere innholdet i forslaget og hvordan forslaget skal følges opp.

3.4 Kunnskap og kompetanse

Kunnskap og kompetanse er blant de viktigste konkurransefaktorene i næringslivet. For å bli en viktig fremtidsnæring for Norge trenger reiselivsbedrifter økt kunnskap og tilgang på kompetent arbeidskraft på områder som digitalisering, forretningsdrift og forretningsutvikling, internasjonalisering og grønn omstilling. Samtidig vil konkurransen om arbeidskraften øke fremover, etter hvert som det blir lavere andel yrkesaktive i befolkningen. Reiselivsnæringen har utfordringer i den forbindelse, blant annet knyttet til lønnsnivå, lav status og sesong- og skiftarbeid.

Kunnskap om reiselivet

Reiselivsnæringen og øvrige reiselivsrelaterte aktører trenger kunnskap om et bredt spekter av tema for å kunne ta de rette valgene og handle effektivt. For eksempel kan tilgang på data om besøksstrømmer gjøre det mulig å skalere tilbud av reiselivstjenester på en optimal måte. Med økt kunnskap om besøksstrømmer kan reiselivsbedriftene øke sin produktivitet og lønnsomhet, og ta grep for å tilrettelegge og redusere belastning på natur, kulturarv og lokalsamfunn.

Statistisk sentralbyrå publiserer et bredt tallmateriale og undersøkelser om reiselivsnæringen, i stor grad basert på innrapportering fra reiselivsaktørene selv. Innovasjon Norge produserer jevnlige reiselivsundersøkelser som gir verdifull informasjon om blant annet de besøkende. Dette er kunnskap som er fritt tilgjengelig på besøksportalen visitnorway.no og som styrker næringslivets evne til å følge utviklingen i reiselivsmarkedet på kort og lengre sikt. I tillegg kommer data som ligger åpent tilgjengelig fra både det offentlige og det private, eksempelvis i Felles datakatalog. Disse gir mulighet til å skape nye produkter eller forbedre prosesser ved at data blir brukt på nye måter og i nye sammenhenger.

Klynger, bransjeorganisasjoner og nettverk som organiserer næringen, bidrar også til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for og om reiselivet, blant annet gjennom ulike markedsundersøkelser og analyser. Konsulentbransjen sitter i tillegg på en betydelig data- og kunnskapsbase.

Reiselivsnæringen har relativt lav forskningsintensitet, men drar også nytte av forskning på tilliggende områder, som f.eks. IT, markedsføring/kommunikasjon, transport, energi, natur og miljø, kultur og stedsutvikling, noe som tilfører reiselivet ny og relevant kunnskap for sin utvikling. For å sikre en kunnskapsbasert utvikling av norsk reiseliv er det likevel viktig å legge til rette for innovasjon og forskningsaktiviteter på relevante områder. Det er tidligere gjennomført en rekke forskningsprosjekter innenfor reiseliv, blant annet i form av vellykkede samarbeid mellom forskermiljøer og reiselivsbedrifter, som har gitt viktige bidrag til reiselivsnæringens utvikling. Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen har prioritert å iverksette prosjektet Reiseliv 2030, som skal gi forslag til hvilke forsknings- og innovasjonsaktiviteter som bør prioriteres for at reiselivsnæringen skal nå sine ambisjoner om å bli mer lønnsom, grønnere og ha større grad av helårsaktivitet.

Kompetanse og arbeidskraft

Reiseliv er en arbeidsintensiv næring. Tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse er avgjørende for bedriftenes mulighet til å drive effektivt og skape verdier.

Mens noen bedrifter har behov for økt kompetanse om forretningsutvikling, som er sentralt for å lykkes som entreprenør, kan andre trenge mer kreativ og digital kompetanse, for å utvikle produkttilbud og markedsføring. Økt kompetanse om reisemålsutvikling og besøksforvaltning er også viktig for mange bedrifter og andre involverte aktører.

Det finnes en rekke offentlige tilbud om kompetansebygging som reiselivsbedrifter kan benytte seg av. Fylkeskommunen har ansvaret for å dimensjonere utdanningstilbudet i videregående opplæring og fagskoler og for karriereveiledning for voksne. Fylkeskommunene har også ansvar for å bidra til bedre samsvar mellom etterspørsel etter arbeidskraft og tilbudet av utdanning og kompetansetiltak, gjennom å mobilisere og legge til rette for utdanning og etter- og videreutdanning.

Innovasjon Norge tilbyr også reiselivsbedrifter deltakelse på kurs om reiselivsrelevante tema som mat, kultur, digitale verktøy, forretningsdrift og produktutvikling. Dette er en del av Innovasjon Norges oppdrag fra regjeringen om å legge til rette for utvikling i næringen.

Mangel på arbeidskraft med relevant kompetanse er i dag en barriere for økt aktivitet og verdiskaping i reiselivsnæringen. Ifølge NHOs kompetansebarometer har mange reiselivsbedrifter også måttet redusere sin kapasitet av denne grunn (nesten fire av ti høsten 2022). I tillegg kan situasjonen påvirke kvaliteten på reiselivstilbudet, fordi mange bedrifter har rekruttert ufaglærte ansatte med lite relevant erfaring. Det er størst udekket kompetansebehov i bedriftene i Nord-Norge (NHOs kompetansebarometer).

Reiselivsnæringen har utfordringer knyttet til rekruttering. Dette skyldes for det første knapphet på arbeidskraft i Norge generelt, som følge av høy aktivitet i norsk økonomi, lavere arbeidsinnvandring de siste årene og lavere sysselsettingsandel i befolkningen. For det andre har reiselivsnæringen særtrekk som sesongvariasjoner, helge- og kveldsarbeid og relativt lavt lønnsnivå sammenlignet med andre næringer. Disse faktorene gjør det mer utfordrende å holde på opparbeidet kompetanse over tid.

For fremtidig rekruttering til reiselivsrelevante yrker er det viktig at næringen fremstår som en attraktiv arbeidsgiver overfor unge mennesker. Kampen om arbeidskraften vil øke i takt med en aldrende befolkning. Selv om reiselivet i dag er en viktig næring for ungdom, med hver tredje ansatt i overnattings- og serveringsbransjen under 24 år, er mange av disse deltidsansatte i en kortere periode. Næringen kan bidra til at de ulike reiselivsrelaterte utdanningene tiltrekker seg elever. Videregående opplæring har flere utdanningsløp av stor betydning for reiselivsnæringen, som restaurant og matfag, naturbruk og salg, og service og reiseliv.

Tiltak og prosesser – hva gjør regjeringen?

• Reiseliv 2030

Reiseliv 2030 er et av regjeringens tiltak i Hurdalsplattformen for en mer konkurransedyktig og bærekraftig reiselivsnæring. Regjeringen har iverksatt prosjektet Reiseliv 2030 for å identifisere forsknings- og innovasjonstiltak som bidrar til at reiselivsnæringen utvikler seg i en mer bærekraftig retning; blir mer helårlig, skaper aktivitet i hele landet, bidrar til økt verdiskaping og gjennomfører en grønn omstilling. En strategigruppe er satt ned for å vurdere forsknings- og innovasjonstiltak som kan bidra til å nå disse ambisjonene. Strategigruppen skal overlevere sin sluttrapport til Nærings- og fiskeridepartementet i mars 2024. Innovasjon Norge er sekretariat for arbeidet med Reiseliv 2030.

• Melding til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning

Regjeringen legger frem en melding til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning våren 2025. Denne kan gi føringer også for utdanninger av relevans for reiselivsnæringen og/eller dens samarbeidspartnere.

• Tildelingsmidler til studietilbud innen reiseliv, entreprenørskap og sikkerhet og beredskap

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2023 bevilget Stortinget midler til kompetanseutvikling og studietilbud i Øst-Finnmark. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet tildeles til sammen 14 millioner kroner over perioden 2023–2026 til studietilbud innenfor blant annet reiseliv, entreprenørskap, og sikkerhet og beredskap.

• Tiltak for å styrke lærlingeordningen

Søkningen til yrkesfag har økt de siste årene, og stadig flere får læreplass. Antall bedrifter som tar inn lærlinger øker, men ikke nok til å dekke behovet. Regjeringen har satt i gang en satsing for å få flere ut i lære i et trygt og godt arbeidsliv. I statsbudsjettet for 2024 er det bevilget 485 millioner kroner for at flere skal bli kvalifisert til en læreplass, og til arbeidet med å få flere læreplasser.

• Styrking av ordningen “Fagbrev på jobb”

Regjeringen fører en aktiv politikk for å bidra til kontinuerlig kompetanseutvikling, blant annet i form av etter- og videreutdanning (EVU). Dette skjer i samarbeid med næringslivet, og er tiltak med gevinst både for samfunnet, næringen og den enkelte arbeidstaker.

Fagbrev på jobb er en opplæringsordning som gir voksne i et arbeidsforhold mulighet til å få fag- eller svennebrev på grunnlag av allsidig praksis, realkompetanse og opplæring, kombinert med veiledet praksis i vanlig arbeid. Medarbeidere i flere reiselivsbedrifter har allerede benyttet seg av ordningen. Bevilgningene til ordningen er økt over flere år og regjeringen ønsker en ytterligere styrking. I statsbudsjettet for 2024 er det bevilget 83,2 millioner kroner til fylkeskommunene for å stimulere til økt bruk av ordningen. Det er en økning på 23,2 millioner kroner fra 2023.

• Tilrettelagt videregående opplæring

Regjeringen fører en aktiv politikk for å inkludere flere i arbeidslivet. Dette er tiltak med gevinst både for samfunnet, næringen og den enkelte arbeidstaker. NAV tilbyr ekstra tilrettelegging for personer over 19 år som på grunn av manglende formelle kvalifikasjoner har vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det tilbys blant annet oppfølgingstiltak som arbeid med støtte og mentor. Fra 2023 er det opprettet et eget forsøk med midler til tilrettelagt videregående opplæring, hvor målet er et bedre samarbeid mellom NAV og fylkeskommunen om tilrettelagt fag- og yrkesopplæring. Forsøket er til evaluering.

3.5 Sentrale regelverk for reiselivsnæringen

Reiselivsnæringens aktivitet rammes inn av et omfattende regelverk, som setter grenser og stiller krav, men også bidrar til å redusere sårbarhet og sikre forutsigbarhet for næringen. Noen lover og forskrifter er rettet særlig mot reiselivsnæringen, og kommer i tillegg til det generelle lovverket, som alle må forholde seg til. Under omtales noen få utvalgte og aktuelle regelverk, som bidrar til å regulere næringens forhold til sine ansatte, kunder og konkurrenter. Det offentliges arbeid med forenkling av gjeldende regelverk og oppfølgingen av dette omtales også.

Næringens forhold til sine ansatte – arbeidslivsbestemmelser

Arbeidskraften er den enkelte bedrift og samfunnets viktigste ressurs til å skape verdier. Både for reiselivsbedrifter, deres medarbeidere og samfunnet som helhet er det viktig å ha et velfungerende arbeidsliv preget av trygghet, forutsigbarhet og anstendige arbeidsvilkår.

Gjennom en samlet politikk vil regjeringen fremme faste ansettelser, et organisert arbeidsliv og forsterket trepartssamarbeid for å møte nye utfordringer i norsk arbeidsliv. Arbeidsmiljøloven er en av bærebjelkene i den norske modellen, og det er derfor viktig at den forsterkes og fornyes for å møte et arbeidsliv i endring. På bakgrunn av forslag fra regjeringen er det allerede gjennomført flere tiltak på arbeidslivsområdet for å møte utviklingen i arbeidslivet. Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse er opphevet, regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak er endret, retten til heltid er styrket og det er vedtatt endringer i arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvaret i konsern. I tillegg er det vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven som skal styrke arbeidstakernes arbeidsvilkår og tilgangen til opplysninger om dem.

Mange reiselivsbedrifter har sesongsvingninger i sin aktivitet og dermed varierende behov for arbeidskraft. Arbeidsmiljøloven åpner for flere måter å tilknytte seg arbeidskraft på og/eller organisere eksisterende bemanning etter virksomhetens behov. I tillegg til å øke grunnbemanningen gjennom faste ansettelser er det mulig å ansette midlertidig direkte dersom vilkårene for dette er oppfylt. Det er også mulig å leie fra andre produksjonsbedrifter, benytte overtid, gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, deltid, oppdragskontrakter og entreprise. Virksomheter bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett vil også kunne inngå lokal avtale om innleie.

• Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet skal bidra til å fremme et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv der norske lønns- og arbeidsvilkår gjelder for alle. Regjeringen vil følge opp tiltakene i handlingsplanen blant annet gjennom styrking av Arbeidstilsynet og samarbeid med partene om det organiserte arbeidslivet.

Næringens forhold til sine kunder og konkurrenter

Som følge av EØS-avtalen ligger norske forbrukervernregler tett opp mot EU-regelverk. Felleseuropeiske regler bidrar til å sikre tilliten til norske reiselivsaktører internasjonalt og å unngå konkurransevridning innad i EØS. Norske myndigheter kan også gå lenger enn EU-regelverket om ønskelig eller ved behov.3

Et eksempel er pakkereiseloven i Norge, som regulerer hva den reisende som har kjøpt en pakkereise, har krav på i ulike sammenhenger. Denne loven er basert på EUs pakkereisedirektiv. Når det gjelder dekning av de reisendes forskuddsbetalinger ved reisearrangørens konkurs (reisegaranti), er det i dag opp til den enkelte EØS-stat å bestemme hvordan systemet/mekanismen skal innrettes, så lenge de reisende sikres full dekning ved en ev. konkurs. Pakkereisearrangører etablert i Norge må stille individuell reisegaranti som dekker de reisendes krav. I 2021 anbefalte et Reisegarantiutvalg som vurderte det norske reisegarantisystemet (pakkereiseloven og pakkereiseforskriften), at de individuelle garantiene blir supplert av et kollektivt reisegarantifond. Europakommisjonen la frem forslag til endringer i pakkereisedirektivet i november 2023, med mål om å få bedre balanse mellom hensynet til reiselivsnæringen og til de reisende.

For den besøkende er det også viktig at bruken av digitale tjenester er og oppleves trygt, tillitsfullt og forutsigbart både før, under og etter reisen. Digitalisering og samarbeid mellom virksomheter er i dag godt regulert gjennom flere EU-regelverk som sikrer korrekt overføring og lagring av data, personvern, god brukeropplevelse med mer.

Bruken av internasjonale digitale bookingplattformer har økt betydelig det siste tiåret, og utgjorde i 2020 38 prosent av alle europeiske digitale hotellreservasjoner. En viktig grunn til økningen er at disse plattformtjenestene reduserer forbrukernes søkekostnader ved bestilling av hotellrom. I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at den vil arbeide for å sikre norske reiselivsbedrifter i møte med disse plattformselskapene, herunder ifm. bruk av paritetsklausuler (se faktaboks). Forbudsbestemmelsene i konkurranseloven anses som godt egnet til å regulere konkurransebegrensende vilkår og praksis, også når det gjelder internasjonale plattformselskaper. I tillegg vil regelverksendringer i EU i form av et nytt gruppeunntak for vertikale avtaler (VBER) og forordningen Digital Markets Act (DMA) kunne gi norske reiselivsforetak økt vern mot konkurranseskadelig atferd fra bookingselskapene.

Tiltak og prosesser – hva gjør regjeringen?

• Reisegarantiordningen

Regjeringen vil utrede endringer i innretningen av reisegarantiordningen for pakkereisearrangører, i lys av erfaringene fra koronapandemien. Parallelt arbeider EU med å revidere pakkereisedirektivet, noe som vil påvirke også norske aktører. Regjeringen vil vurdere om et kollektivt garantifond for pakkereiser bør etableres, i tillegg til individuelle garantier.

• Digitale bookingselskaper og bruk av prisparitetsklausuler

Regjeringen har fulgt arbeidet i EU med nytt regelverk (DMA og VBER) som kan gi norske reiselivsforetak økt vern mot konkurranseskadelig atferd fra digitale bookingselskaper. Regjeringen vil vurdere nasjonal regulering av paritetsklausuler dersom innlemmelsen av nytt EU-regelverk i utilstrekkelig grad bidrar til å sikre norsk reiselivsnæring i møte med internasjonale bookingselskaper.

Næringens forhold til det offentlige – en enklere hverdag

Næringsvirksomhet medfører en rekke plikter og oppgaver overfor det offentlige. I reiselivsnæringen, der de fleste er små eller mellomstore bedrifter med under 20 ansatte, kan rapportering og etterlevelse av regelverk medføre betydelig ressursbruk. Det er derfor viktig at myndighetene forenkler regelverk og legger til rette for effektiv rapportering og gjennomføring av tilsyn.

De senere års forenkling og digitalisering av offentlige rapporteringsløsninger, kombinert med utvikling av gode fagsystemer i privat sektor, gjør at bedriftene kan bruke mindre tid på rapportering og mer tid på å skape verdier. Et av flere eksempler er datadelingstjenesten Tilda fra Brønnøysundregistrene, som gir de rundt 80 tilsynsmyndighetene i Norge oversikt over hvilke tilsynsaktiviteter som er gjennomført og planlagt. Det gir mulighet for koordinerte og mer målrettede tilsyn, noe som også kommer reiselivsnæringen til gode.

Regjeringen har nylig også gjort det enklere for reiselivsbedrifter å bruke guider som ikke har norsk som morsmål til å transportere passasjerer. Fra 1. desember 2023 tilbyr Statens vegvesen teoridelen av drosjeførerprøven på engelsk for kandidater tilknyttet en reiselivsbedrift. Denne prøven var tidligere tilgjengelig kun på norsk.

Samtidig medfører samfunnsmessige endringer at nytt regelverk innføres jevnlig. Det kan ha høy nytteverdi for fellesskapet, men påfører også virksomhetene mer rapportering. Det gjelder for eksempel det nye hvitvaskingsregelverket og hensynet til et seriøst arbeidsliv, samt fremtidige krav til informasjon om hva bedriftene gjør for et mer bærekraftig samfunn. Regjeringen vurderer nå hvordan bærekraftsrapportering skal innrettes. Målet er at merbelastningen av rapporteringen ikke blir uforholdsmessig stor for bedriftene.

Tiltak og prosesser – hva gjør regjeringen?

• Redusere administrative kostnader

Regjeringen vil redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer. Noen relevante tiltak er:

• Skatteetaten har innført ny digital skattemelding og nytt system for oppstart og registrering av merverdiavgift, og dette medfører blant annet at det blir færre feilkilder og at det blir enklere å oppfylle opplysningsplikten.
• Modernisering av Brønnøysundregistrene gir redusert saksbehandlingstid slik at bedriftene raskt får tilgang til oppdatert og riktig informasjon.
• Videreføring av tiltaket “én vei inn” med mål om å forenkle og tilgjengeliggjøre virkemiddelapparatet for næringslivet.
• Ny nasjonal digitaliseringsstrategi

Regjeringen vil utarbeide en ny nasjonal digitaliseringsstrategi. Formålet er å stake ut kursen for videre digitalisering av offentlig sektor og tilrettelegge for næringsrettet digitalisering, for å oppnå sterkere samordning og utvikle en helhetlig politikk på tvers av offentlig og privat sektor. Strategien skal etter planen være klar i 2024.