1 Innledning og sammendrag

I proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til at det inngås en avtale mellom Norges Bank og IMF om å stille nye lånemidler til disposisjon for de generelle låneordninger til Det internasjonale valutafondet (IMF). Rammen for låneadgangen er 3 mrd. SDR. Basert på valutakursen 22. mai tilsvarer dette i underkant av 30 mrd. kroner.

Bakgrunnen er at utlånskapasiteten til IMF over de siste ti årene har gått markert ned målt i forhold til størrelsen på verdensøkonomien. Dette må ses i lys av at også behovet for lån fra IMF lenge falt. Den globale økonomiske og finansielle krisen har imidlertid ført til at etterspørselen etter lån fra IMF har økt kraftig, og mye tyder på at nye land vil komme til å trenge finansiell bistand i månedene framover. På denne bakgrunn kan IMFs nåværende kapasitet til å yte lån bli for knapp. Dette ville være svært uheldig i den dype globale krisen vi nå er inne i.

IMFs utlånskapasitet var et av hovedpunktene i arbeidet fram mot G20-toppmøtet 2. april i år, der G20-landene samlet seg om å anbefale en tredobling av IMFs lånekapasitet, fra 250 mrd. USD til 750 mrd. USD. I februar i år inngikk Japan en bilateral avtale med IMF om en låneadgang på 100 mrd. USD, og i midten av mars annonserte EU vilje til å stille med 75 mrd. euro i nye lånemidler. Flere land har senere kommet med løfter om bidrag.

Etter drøftinger med Norges Bank sendte finansministeren 27. mars i år et brev til IMFs administrerende direktør med tilbud om å starte en dialog om et norsk bidrag på om lag 30 mrd. norske kroner, gitt Stortingets samtykke. Det norske tilbudet ble offentliggjort 28. mars i forbindelse med statsministerens deltakelse på toppmøtet i Chile om progressiv respons på finanskrisen.

På bakgrunn av finansministeren brev har Norges Bank ført forhandlingene med IMF om betingelsene knyttet til en slik utvidet tilgang til lån fra Norge. Forhandlingene er nå gjennomført, og det foreligger et omforent utkast til avtale der IMF og Norges Bank er de formelle avtalepartene.

I løpet av forhandlingene reiste IMF også spørsmålet om Norge eventuelt kunne skyte inn midler i IMFs spesielle ordninger for lavinntektsland, der lån gis med subsidiert rente. Regjeringens vurdering er at Norge ikke skal stille nye lånemidler til disposisjon for disse ordningene nå. I stedet vil Regjeringen knytte eventuell ny, norsk finansiell støtte til IMFs ordninger for lavinntektsland til etableringen av en ny ordning med subsidiert rente rettet inn mot mer kortvarige betalingsbalanseproblemer. En slik ordning har vært etterlyst fra norsk side i lengre tid, og kan muligens komme på plass i nær framtid.

En nærmere redegjørelse for virksomheten til IMF og for norske synspunkter på aktuelle IMF-spørsmål, herunder låneordninger og utlånskapasitet, er gitt i St.meld. nr. 31 (2008-2009) Kredittmeldinga 2008.

Utkastet til avtale mellom Norges Bank og IMF følger som et trykt vedlegg til proposisjonen.