Investeringer i eiendom, bygg og anlegg

Bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg vil i 2008 i hovedsak bli benyttet til å gjennomføre prioriterte prosjekter knyttet til å effektivisere virksomheten, til tiltak for å oppfylle krav i lover og forskrifter, og til gjenanskaffelse av eiendom, bygg og anlegg som har nådd sin tekniske levealder. I tillegg skal bevilgningen benyttes til å gjennomføre bygge- og anleggsprosjekter som følge av nye materiellanskaffelser, og legge til rette for inntak av flere kvinner til førstegangstjeneste. Regjeringens handlingsplan for universell utforming vil bli fulgt opp ved investering i eiendom, bygg og anlegg, og gjennomføres i den grad det er naturlig og økonomisk forsvarlig.

I 2006 og 2007 er det blitt igangsatt mange nye prosjekter, og ytterligere prosjekter er under planlegging. En stor del av bevilgningen i 2008 er derfor allerede bundet opp i pågående prosjekter. I denne proposisjonen legges det frem to nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner.

Generelt for eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter merkes nå konsekvensen av et svært stramt byggemarked. I 2007 har det blitt et stadig økende prispress på tjenester som prosjektledelse, -administrasjon og prosjektering, samt på bygg- og anleggsentrepriser. I enkelte områder av landet er det stor aktivitet og lite tilgjengelig kapasitet. Dette har medført mindre konkurranse om oppdrag og en betydelig prisstigning. Som følge av dette har det vært behov for å øke kostnadsrammen på flere prosjekter.

Status og fremdrift i pågående prosjekter over 500 mill. kroner

Regionfelt Østlandet

Prosjekt Regionfelt Østlandet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002). Regionfeltet i Østerdalen vil bli brukt til å øve angrepsoperasjoner med skarpskyting, manøvrering og samvirke mellom enheter fra ulike våpen. De planlagte anleggene omfatter bl.a. skytefeltadministrasjon med infrastruktur, angrepsfelt, prøve- og forsøksanlegg, område for langdistanseskyting, ammunisjonslager og anlegg for øving av strid i bebygd område.

En mindre del av Regionfelt Østlandet ble tatt i bruk i 2005. Et viktig anlegg i feltet, angrepsfelt sør, ble åpnet i mai 2007. Arbeidet med prøve- og forsøksanleggene er startet, og angrepsfelt nord og langdistanseplasser er i planleggings- og prosjekteringsfasen. Det pågår et løpende arbeid for å sikre at miljømål og vilkår i offentlige planer og tillatelser blir ivaretatt under driften av feltet.

I grunnervervsprosessen har grunneierne hatt valget mellom makeskifte eller kontanter som oppgjør. Av 75 parter er oppgjør for ca. 55 parter som ønsket kontant erstatning, ferdig forhandlet gjennom minnelige avtaler. De resterende sakene blir behandlet gjennom makeskifte og rettslige prosesser.

I 2008 er det usikkerhet knyttet til utbetalingene på prosjektet fordi tidspunktet for erstatningsutbetalinger i forbindelse med grunnervervet ikke er fastsatt. Prosjektets kostnadsramme er 2 094 mill. kroner, og ved utgangen av 2007 vil ca. 1 650 mill. kroner være forbrukt eller forpliktet. Fremdriften i prosjektet muliggjør en anleggsmessig ferdigstillelse i 2009. Bruken av Hjerkinn skytefelt skal iht. planen opphøre i løpet av 2008.

Nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner (kategori 1-prosjekter)

Haakonsvern – militært treningsanlegg

Haakonsvern orlogsstasjon er Sjøforsvarets hovedbase. Dagens treningsanlegg er i meget dårlig forfatning og har for liten kapasitet til å dekke treningsbehovet på basen. Eksisterende bygning er heller ikke tilrettelagt for mer spesialisert militær trening.

Det nye treningsanlegget skal bidra til bedre operativ evne og legge til rette for trening og fysisk aktivitet for Forsvarets personell. Prosjektet består av et bygningskompleks med treningshaller, svømme- og livredningsbasseng, samt et større uteområde som bl.a. inkluderer fotball- og løpebane, og treningsområde i og ved sjøen. Treningsanlegget er planlagt bygget ved dagens anlegg, og er lokalisert og organisert slik at det har nærhet til sjøen for scenarietrening og basistrening.

Prosjekt for nytt militært treningsanlegg foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 343 mill. kroner.

Skjold – flerbrukshall fase 1

Forsvarsdepartementet har godkjent prosjekt for flerbrukshall fase 1 på Skjold med en kostnadsramme på ca. 93 mill. kroner. Prosjektet dekker deler av EBA-behovet som Hærens styrker har for ivaretakelse av materiell, opplæring og øving av personell i mekanisert infanteribataljon og ingeniørbataljonen på Skjold. Bygningen er lik flerbrukshallen som er bygget på Setermoen med hensyn til funksjon og fasiliteter, men den er demonterbar. Det har vært gjennomført anbudskonkurranse på prosjektet, og tilbudene har et kostnadsnivå som overstiger kalkylene i forprosjektet. Kostnadsøkningen skyldes et stadig økende prispress i byggemarkedet, der det er stor aktivitet i markedet og lite tilgjengelig kapasitet. For å få igangsatt prosjektet er det startet forberedelser for oppføring av et mindre bygg enn opprinnelig godkjent, uten at dette forskutterer senere beslutninger. Det foreslås å utvide prosjektet til det omfang som opprinnelig var planlagt, med en ny kostnadsramme på 133 mill. kroner.

Endring av vedtatte prosjekter

Setermoen – undervisnings- og ledelsesbygg – fase 1

Prosjektet for nytt undervisnings- og ledelsesbygg på Setermoen ble godkjent ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007), innenfor en kostnadsramme på 128 mill. kroner. Prosjektet har vært lagt ut på anbud, og alle tilbudene lå over prosjektets kostnadsramme. Økningen av kostnadene skyldes den svært anstrengte markedssituasjonen i byggebransjen med høy aktivitet og økte priser. For å kunne igangsette prosjektet innenfor vedtatt kostnadsramme er det startet bygging av en del av prosjektet, uten at dette forskutterer senere beslutninger. Det foreslås å utvide prosjektet til det omfang som opprinnelig var planlagt, med en ny kostnadsramme på 199 mill. kroner.

Til informasjon – andre prosjekter

Sammenbinding av Mauken-Blåtind skytefelt

Forsvarsdepartementet har i denne saken mottatt revidert forprosjekt fra Forsvarsbygg. Det pågår dialog mellom grunneiere som berøres av den nye traseen og Forsvarsbygg. På denne bakgrunn vil Forsvarsdepartementet derfor komme tilbake til Stortinget på egnet måte når forprosjektet er godkjent.

Rena tekniske verksted

Prosjekt for teknisk verksted på Rena ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002–2003). Prosjektet skulle dekke behovet for økt verkstedskapasitet i Østerdalen som følge av de vedtak som lå til grunn for omorganiseringen av Forsvaret i perioden 2002–2005. Ved gjennomføringen av prosjektet ble det, som et tiltak for å holde kostnadsrammen for prosjektet, bestemt å ikke ferdigstille den ene av de to verkstedfløyene, som inntil videre skulle brukes som frostfritt lager. Et forslag om å overføre 40 mill. kroner fra Regionfelt Østlandet for å gjøre ferdig verkstedet i Rena leir ble behandlet ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004–2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005), men ble ikke vedtatt. Verkstedbygget ble tatt i bruk i januar 2005.

Forsvarsdepartementet vil behandle forprosjektet for ferdigstillelse av Rena tekniske verksted og eventuelt godkjenne dette innenfor fullmakten til å godkjenne prosjekter med rammer under 100 mill. kroner. Prosjektet vil bl.a. bli vurdert ift. oppdraget som er gitt til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) om interneffektivisering av FLOs avdeling for tungt vedlikehold.

Nasjonale festningsverk

Norge har 14 nasjonale festningsverk. Festningene er viktige formidlere av en 400 år lang forsvarshistorie, og noen av de viktigste begivenheter i Norges historie har funnet sted på festningsverkene. Redusert militær bruk av de nasjonale festningsverkene har gjort det mulig å åpne festningene til allmenn benyttelse. Festningenes egenart og historie skal bevares gjennom utvikling av festningene til attraktive arenaer for kultur, næringsliv og opplevelser.

For å legge til rette for økt bruk av festningene til kurs, konferanser, møter og private arrangementer er det behov for å gjennomføre investeringer. En forutsetning for dette vil bl.a. være at investeringsprosjektene vurderes som kostnadsmessig forsvarlige. Et prosjekt for opprustning av kasernen på Kongsvinger festning er under planlegging. Hensikten er å kunne tilby bedre overnattingsmuligheter i tilknytning til kurs- og konferansefasilitetene som finnes i dag. I tillegg vil det på flere andre festninger bli gjennomført mindre investeringstiltak og ekstraordinært vedlikehold for å legge til rette for bl.a. bedre serveringsmuligheter og informasjonsvirksomhet.

Generelt

Kapitlet omfatter Forsvarsstaben og Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), inkl. Landsdelskommando Nord (LDKN) på Reitan. I tillegg inkluderer kapitlet enkelte fellesavdelinger underlagt Forsvarsstaben.

Forsvarsstaben

Forsvarsstaben har på vegne av forsvarssjefen gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for oppdrag gitt av Forsvarsdepartementet.

Forsvarets operative ledelse

Forsvarets operative ledelse (FOL) er forsvarssjefens utøvende operative ledd. Sjef FOHK er forsvarssjefens fremste rådgiver i operative spørsmål og skal på vegne av ham utøve operativ kommando over tildelte styrker for å løse pålagte oppdrag.

Sjef FOHK har ansvar for å koordinere øvingsvirksomheten i Forsvaret, herunder et spesielt ansvar ifm. planlegging og gjennomføring av fellesoperative øvelser. Dette ansvaret inkluderer tilrettelegging for utenlandsk øving og trening i Norge. Sjef FOHK har ansvaret for å videreutvikle Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold (AKOV), i NATO betegnet som Centre of Excellence for Cold Weather Operations og Senter for militære erfaringer (SME). FOHK er samlokalisert med NATOs Joint Warfare Centre (JWC), som driver med fremtidsrettet planlegging, utdanning og samtrening av styrker. Samarbeidet med JWC planlegges videreutviklet basert på justerte samarbeidsavtaler inngått i 2006.

Sjef FOHK har ansvaret for deployering/redeployering av norske styrker til/fra utlandet, inkludert utøvelse av nasjonal, operativ kommando og kontroll under pågående operasjoner, samt overføring av operativ kontroll over deployerte styrker til styrkesjef i operasjonsområdet. Han har også det fulle logistikkmessige ansvar for norske styrker under operasjoner i utlandet.

Det er gjennomført omorganisering av FOL som et ledd i den samlede reduksjon i ledelsesapparatet i Forsvaret. Dette er en viktig del av arbeidet med å redusere ledelses- og støttefunksjoner og rendyrke FOLs organisasjon mot operativ virksomhet. I tillegg vil det bidra til å bringe ressursbruken på ledelsesfunksjoner ned mot de måltall som er gitt i St.prp. nr. 42 (2003–2004).

LDKN er underlagt FOHK, og vil bli videreført som nasjonal krisestyringskommando for nordområdene. LDKN har en viktig rolle i håndteringen av enkeltstående hendelser og daglige situasjoner som i utgangspunktet ikke forventes å ha sikkerhetspolitiske implikasjoner.

Forsvarets personelltjenester

Forsvarets personelltjenester (FPT) utøver den sentraliserte personellforvaltningen i Forsvaret. Dette innebærer gjennomføring av rekrutterings-, tilsettings-, utviklings- og avviklingsprosesser. FPT har også ansvar for rådgivning til sjefer samt den enkelte ansatte i Forsvaret innenfor personellområdet. FPT vil i 2008 legge vekt på å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse i Forsvaret, herunder fokusere på en økning av kvinneandelen, samt bidra til å få rett kompetanse på rett sted.

Vernepliktsverket

Vernepliktsverket har det koordinerende ansvaret for rekrutteringsvirksomheten i Forsvaret og ansvaret for å forvalte alle vernepliktige mannskaper, menige og befal, fra de innrulleres til de passerer henholdsvis 44 og 55 år.

Iht. St.prp. nr. 42 (2003–2004) ble i 2006 kvinner for første gang innrullert samtidig med menn. Dette har medført økt fokus på sesjon som arena for rekruttering av de best skikkede og egnede kvinner og menn til tjeneste og utdanning i Forsvaret. Kommunikasjon med utskrevet og vernepliktig mannskap vil bli en viktig faktor i det videre arbeidet med å bedre gjennomføringen av verneplikten. Vernepliktsverket er rulleførende enhet for alt militært personell i og utenfor tjeneste. Dette innebærer at Vernepliktsverket bl.a. har ansvar for historisk registrering av personell som har vært i internasjonale operasjoner, et prosjekt som videreføres i 2008.

Forsvarets lønnsadministrasjon

Forsvarets lønnsadministrasjon har ansvar for beregning av lønn, tillegg, reise- og flytterelaterte godtgjøringer til personell i Forsvarets militære organisasjon i både inn- og utland. Forsvarets lønnsadministrasjon legger spesiell vekt på kontroll for å sikre at bruk av midler er hjemlet i regelverket og at posteringene er korrekte.

Forsvarets regnskapsadministrasjon

Forsvarets regnskapsadministrasjon er en sentral tjenesteyter som håndterer regnskapsføring, betalingsformidling, avstemming og konsolidering av Forsvarets regnskap for hele Forsvarets militære organisasjon samt rapportering til statsregnskapet. Forsvarets regnskapsadministrasjon legger spesiell vekt på kontroll for å sikre at bruk av midler er hjemlet i regelverket og at posteringer er korrekte.

Forsvarets skolesenter

Sjef for Forsvarets skolesenter (FSS) har det overordnede ansvaret for all akademisk utdanning i Forsvaret. FSS skal levere tidsriktig og målrettet kompetanse til Forsvarets militære organisasjon. FSS er ansvarlig for det faglige innholdet ved alle Forsvarets skoler, samt for å sikre at akkrediterte bachelor- og masterutdanninger i Forsvaret oppfyller de formelle krav. FSS er ansvarlig for at et kvalitetssikringssystem er innført ved alle nivådannende utdanningsinstitusjoner i Forsvaret. All nivådannende utdanning i Forsvaret skal ha en naturlig progresjon der nivåene bygger på hverandre på en hensiktsmessig måte. FSS skal koordinere kjøp av utdanningstjenester fra sivile institusjoner for å sikre en effektiv bruk av offentlige midler. I tillegg til tradisjonell utdanning for vernepliktige tilbudt gjennom Voksenopplæringen, skal studiepoeng for vernepliktige implementeres i løpet av 2008.

Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (FK KKIS)

FK KKIS legger grunnlaget for en felles informasjonsinfrastruktur og en felles ramme for utvikling av tilhørende materiell og organisasjon. Som en integrert del av senteret er det opprettet en operativ KKIS-enhet som skal støtte norske styrker nasjonalt og i utlandet. I 2008 vil det være spesielt fokus på styrkeproduksjon av kjernekompetanse for understøttelse av operasjoner, i tillegg til kapasitetsoppbygging for å styrke understøttelsen av den operative evne i internasjonale operasjoner. FK KKIS vil, som planlagt da senteret ble opprettet, bli evaluert mot slutten av 2008.

Forsvarets kompetansesenter for logistikk

Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL) på Sessvollmoen vil bli videreført i 2008 som et felles kompetansesenter som utvikler, produserer og leverer kompetanse og operative kapasiteter til støtte for operasjoner både i Norge og i utlandet. FKL omfatter operativ logistikk, forvaltning og miljøvern, militærpoliti, hundetjeneste, vern mot kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske trusler, samt eksplosiv- og bomberydding. FKLs omfang og innretning blir løpende vurdert ift. operative behov og finansieringsmessige begrensninger.

Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) skal yte komplette helsetjenester til de vernepliktige. For øvrig personell skal helsetjenesten først og fremst være relatert til tjenesten.

Når det gjelder veteraner, har Forsvaret påtatt seg et ansvar for psykiatrisk/psykosomatisk oppfølgning i ett år etter endt tjeneste, jf. omtale i del I, 3.7.4.2 Andre personellpolitiske temaer.

Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet har kommet frem til en omforent modell for oppfølging av veteraner. I løpet av 2008 skal nødvendige ressurser etableres i Forsvarets sanitet slik at Forsvaret skal kunne følge opp sin del av oppfølgingsansvaret. Dette omfatter bl.a. at veteranene skal kunne motta psykiatrisk og psykosomatisk oppfølging i ett år etter avsluttet tjeneste. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk og Forsvarets regionale stressmestringsteam skal stå for dette. I tillegg skal det etableres et samarbeid mellom det sivile helsevesenet og Forsvaret på sentralt og på regionalt nivå for å sikre god koordinering av helsetjenestene. Forsvarets sanitet får i oppdrag å utarbeide en modell for oppfølging av veteraner, som også inkluderer det sivilt/militære samarbeidet i oppfølgingen. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk skal ha administrativt og faglig ansvar for oppfølgingen.

Når Forsvarets ansvar for veteranene avsluttes etter ett år, vil det sivile helsevesenet overta behandlingsansvaret. Forsvarets regionale stressmestringsteam skal dimensjoneres og skoleres slik at de er i stand til å gi et regionalt helsetilbud til våre veteraner, som del av denne oppfølgingen.

Forsvarets helseregister

Gjennom Forsvarets helseregister skal FSAN holdes kontinuerlig oppdatert hva gjelder skader og sykdom av fysisk og psykisk art som personell har pådratt seg i forbindelse med tjenesten. Registeret skal også dokumentere konkrete hendelser, som er potensielt traumatiserende, samt miljøforhold som kan ha innvirkning på den enkeltes helse på kort og lang sikt. Forsvarets helseregister vil bidra til en ansvarliggjøring av Forsvaret som arbeidsgiver ved at helsekonsekvenser av tjenesten dokumenteres. Helseregisteret skal også skape et grunnlag for å vurdere i hvilken grad deltakelse i internasjonale operasjoner kan føre til svekket psykisk helse på et aggregert nivå.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress skal, i samsvar med intensjonen ved opprettelsen av kunnskapssenteret, etter nærmere avtale med Forsvarets sanitet, kunne benytte anonymiserte data fra helseregisteret i sin forskning. Dette for å bidra til økt kunnskapstilfang på området.

Erstatning for psykiske belastningsskader

Ordningen med økonomisk kompensasjon for psykiske belastningslidelser etter tjeneste i internasjonale operasjoner ble etablert i 2005. Erstatningen baseres på medisinsk invaliditet og er oppad begrenset til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Beløpet avsatt til erstatning for slike psykiske skader ble i 2005 stipulert til å koste ca. 45 mill. kroner over en tre-årsperiode (2005, 2006 og 2007) for så falle ned på en årlig stipulert utbetaling på ca. 1,4 mill. kroner. Det avsettes 1,4 mill. kroner for 2008.

Forsvarets arkivadministrasjon

Felles elektronisk arkiv for hele Forsvaret er etablert på Jørstadmoen. Forsvarets arkivadministrasjon forestår en sentral arkivtjeneste med ansvar for arkiv- og posttjenester i hele Forsvarets militære organisasjon.

Overordnede oppgaver

Hærens hovedoppgaver er styrkeproduksjon til Forsvarets styrkestruktur og operative engasjement, samt å gjennomføre pålagt fredsoperativ virksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig.

Hæren gis fortsatt prioritet i 2008 for å kunne bygges opp mot de mål inneværende langtidsplan har fastsatt, samt styrke evnen til norsk deltagelse i flernasjonale freds- og stabiliseringsoperasjoner i FN- og NATO-regi. Alle målene i langtidsplanen nås ikke fullt ut i 2008. Budsjettforslaget tar sikte på at Hæren skal kunne støtte to internasjonale operasjoner med større bidrag – ett i Afghanistan på dagens størrelse og evt. ett i Afrika på inntil 200 personell. Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando videreføres på samme nivå som i 2007 og vil være i stand til å stille styrker til nasjonal og internasjonal innsats, samt støtte til sivile myndigheter. Grensevakt og vakthold av kongehus opprettholdes på nivå som i 2007.

Hæren vil fortsatt være største nasjonale bidragsyter til flernasjonale operasjoner, og vil opprettholde størrelsen på sitt engasjement i International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan. Samtidig planlegger Hæren en ingeniørstyrke på kompanistørrelse som skal kunne nyttes til innsetting i en FN-/AU-operasjon i Sudan, når forutsetningene for bidraget er på plass.

Organisasjon og styrkestruktur

Hæren er organisert iht. Stortingets vedtak og føringer, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) og St.prp. nr. 42 (2003–2004). Brigade 6 ble nedlagt i 2007, jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006–2007), jf. St.prp. nr 1. (2006–2007). Hærens strukturelementer er under utvikling til mer relevante kapasiteter, som skal kunne operere sammen med øvrige forsvarsgrener og allierte. Hele strukturen, med unntak av grensevakten og Hans Majestet Kongens Garde (HMKG), skal være deployerbare og kunne operere opp til høyintensitetskonflikter som del av en alliert styrke både nasjonalt og internasjonalt. Enkeltelementer fra grensevakt og HMKG skal kunne benyttes i internasjonale operasjoner. Den dimensjonerende ambisjonen for Hæren, å gjøre Brigade Nord deployerbar for alle typer internasjonale operasjoner, vil først kunne nås fullt ut etter utgangen av inneværende langtidsperiode. Oppbygging av Hærens operative kapasiteter gis betydelig prioritet i 2008. I denne sammenheng prioriteres det å styrke personellutholdenheten, bedre materiellsituasjonen og styrke kompetanse- og sikkerhetsarbeidet på en helhetlig måte.

Personell, utdanning og kompetanse

Det vil i 2008 fortsatt være en utfordring å tilpasse personellsituasjonen til en videre oppbygging slik dette er beskrevet i St.prp. nr. 42 (2003–2004). Dette nødvendiggjør et sterkt fokus på å rekruttere og utdanne befal, vernepliktige og vervede i et omfang som støtter opp om den nødvendige oppbyggingen av personellkorpset.

Det er et mål at strukturen i personellkorpset balanseres med Hærens behov over tid. Spesielt vil avdelingsbefalsordningen styrke erfaringsnivået og kompetansen på lavere nivå i organisasjonen. Innføringen av avdelingsbefal startet opp i 2005 og vil styrkes ytterligere i 2008. I tillegg har utviklingen av Hærens avdelinger til deployerbare enheter medført at også antall vervede er økt.

Rekruttering av personell i de operative deler av strukturen må sikres. Dette gjelder ikke minst til avdelinger på høy beredskap, som skal kunne deployeres til flernasjonale operasjoner, hvor grunnlaget for rekruttering og utdanning i all hovedsak tilrettelegges ifm. avdelingsutdannelsen. Det vil settes spesielt fokus på rekruttering og på å beholde personell, samt på å tilfredsstille kravet til operative leveranser samtidig som kompetansen bygges opp. Tiltak i 2008 vil derfor spesielt rettes mot rekruttering og kompetanseutvikling av personell til Hærens hurtige reaksjonsstyrke, Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando og øvrige avdelinger som skal kunne delta i flernasjonale operasjoner, spesielt for å styrke utholdenheten.

Hæren skal spesielt legge vekt på rekruttering av personell til løpende operasjoner og beredskap. Innholdet i utdanningen skal tilpasses de krav generalinspektøren for Hæren stiller til sitt personell, og samtidig ivareta endringer knyttet til alderssammensetning i strukturen. Fokus skal rettes mot Hærens primære virksomhet og avdelingenes operative evne. Behovet for spesial-/fagkompetanse blir større i ny struktur og vil vies spesiell oppmerksomhet.

Overordnede oppgaver

Sjøforsvarets hovedoppgaver er å produsere til Forsvarets styrkestruktur, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt.

Sjøforsvaret skal ha fokus på å opprettholde operativ aktivitet i nord på et høyest mulig nivå. Sjøforsvaret skal bestå av fleksible og mobile styrker med kort reaksjonstid. Sjøforsvaret skal utføre suverenitetshevdelse i norsk territorialfarvann, ivareta norske suverene rettigheter gjennom nødvendig myndighetsutøvelse til havs, og støtte de andre forsvarsgrenene, HV og totalforsvaret for øvrig. Styrkeproduksjon og vedlikehold av kapasiteter skal kontinuerlig tilpasses ny struktur og tilgjengelige rammer.

Organisering og styrkestruktur

I tråd med Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), legger den organisatoriske omleggingen i perioden 2005–2008 til rette for, på sikt og etter mottak av nye fartøyer, å styrke Sjøforsvarets operative evne og gi økt tilgjengelighet for nasjonale og internasjonale oppgaver gjennom en styrking av de operative enhetene. Organisering i driftsenhetene Kysteskadren, Sjøforsvarets skoler, Haakonsvern orlogsstasjon og Kystvakten (jf. kapittel 1790) bidrar til effektivisering av driften gjennom samordning av øving og utdanning, til bedre vedlikehold av materiell, og til større økonomisk og personellmessig synergi mellom operativ virksomhet og utdanning. Som følge av utskifting av fartøyer i Sjøforsvarets struktur vil forsvarsgrenens kapasitet midlertidig være noe redusert i tid og rom. Forsinkede fartøysleveranser fra leverandøren fører til at strukturen fornyes saktere enn forutsatt. Innfasing av nye fartøyer er hovedsatsingsområde i 2008 og de kommende år.

Personell, utdanning og kompetanse

Hovedutfordringen for Sjøforsvaret i 2008 vil være å sikre personell og kompetanse til Sjøforsvarets godkjente struktur med fokus på bemanning av nye fartøyer. Dette innebærer en satsing på rekruttering og kompetanseutvikling, og til en viss grad omskolering. Personell- og aldersstrukturen vil bli gjenstand for ytterligere vurderinger, for å sikre en struktur som er balansert over tid med hensyn til antall, kompetanse og alderssammensetning.

Virksomheten ved Sjøforsvarets skoler er modernisert og rettet inn mot ny struktur. Utdanningen er tilpasset fremtidige behov og justeringene i befalsordningen. Dette forventes å styrke erfaringsnivået, kontinuiteten og kompetansenivået på lavere nivå i organisasjonen, og er essensielt også for å realisere avdelingsbefalsordningen i Sjøforsvaret. Målet er at avdelingsbefalet skal kunne nyttes i et bredt spekter av stillinger med krav om teknisk kompetanse. Innføring av avdelingsbefal vil skje gradvis, etter som ressurser frigjøres og kompetent personell utdannes. Opptrappingen videreføres i 2008. Behovet for spesial-/fagkompetanse blir større i den nye strukturen, og vies derfor spesiell oppmerksomhet.

Overordnede oppgaver

Luftforsvaret skal i 2008 produsere styrker til Forsvarets styrkestruktur og operative engasjement, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt. Luftforsvaret vil opprettholde kontinuerlig luftovervåkning og avskjæringskapasitet, samt bidra til maritim overvåkning, med evne til å håndtere evt. krenkelser på en troverdig måte, og med spesielt fokus på nordområdene. Luftforsvarets aktivitet videreføres for kampflysystemene og for maritime overvåkningsfly i nord. Redningshelikoptertjenesten videreføres på samme nivå iht. driftsavtale med Justis- og politidepartementet. Øvrige systemer vil ha noe redusert kapasitet sammenlignet med 2007-nivå.

Også Luftforsvaret vil ha et hovedfokus på den operative aktiviteten i nord.

Luftforsvaret skal bestå av fleksible og mobile styrker med kort reaksjonstid. Luftforsvaret skal utføre suverenitetshevdelse i norsk luftterritorium, og støtte de andre forsvarsgrenene, HV og totalforsvaret for øvrig. Styrkeproduksjon og vedlikehold av kapasiteter skal kontinuerlig tilpasses tildelte budsjettrammer og ny struktur.

Organisering og styrkestruktur

Innenfor rammen av Stortingets føringer i Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), er utviklingen av Luftforsvarets styrkestruktur videreført med fortsatt satsing på mobilitet og fleksibilitet for alle operative avdelinger. En viktig utfordring er implementeringen av en organisasjon som er tilpasset et modulbasert luftstridskonsept, samtidig som det sikres at alle ressurser utnyttes så kostnadseffektivt som mulig. Det er foretatt enkelte begrensede endringer i Luftforsvarets organisasjon, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007), som bidrar til effektivisering av driften.

Den operative strukturen fornyes saktere enn planlagt, og deler av gjennomføringen forskyves inn i neste langtidsperiode. Dette har også konsekvenser for øvrige deler av Forsvaret. Forsinkede helikopterleveranser vil forsinke fregattenes fulle operativitet, og medføre utfordringer for Kystvaktens daglige drift sammenlignet med tidligere plan. Luftvingen som skal støtte spesialstyrker, vil av ressursgrunner først bli fullt operativ i denne rollen etter utløpet av inneværende langtidsperiode. Etablering av UAV-kapasitet krever videre konseptuell utredning.

Personell, utdanning og kompetanse

Luftforsvarets hovedutfordring på personellområdet i 2008 vil være luftmilitær kompetansebygging på alle nivå, å styrkeprodusere tilstrekkelig personell til den operative strukturen, samt rekruttere avdelingsbefal og beholde alle kategorier personell. Luftforsvaret forventer å fylle utdanningskvotene i 2008 gjennom direkterekruttering av personell med befalsutdanning til fagutdanning og avdelingsbefalstilsetting, en ordning som planlegges nyttet også i fremtiden. Det vurderes å øke rammetallet for grunnleggende befalsutdanning ved Luftforsvarets skoler på Kjevik. Dette må ses i sammenheng med kontinuerlig analyse av Luftforsvarets totale personellmasse på ulike tilsettingsvilkår. Behovet for å videreutvikle og beholde spesial-/fagkompetanse blir et viktig satsingsområde i 2008.

Overordnede oppgaver

Endringene i risikobildet betyr at HVs tradisjonelle oppgaver ikke lenger alene vil være dimensjonerende for HVs struktur. Et modernisert HV med en gjennomført kvalitetsreform vil være relevant for suverenitetshevdelses- og nasjonale krisehåndteringsoppdrag, og for å ivareta også sivile samfunnssikkerhetsoppdrag. HV skal kunne forsterke annen militær tilstedeværelse hjemme og ute og ivareta ulike typer spesielle oppdrag som forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikring av nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger. I tillegg kan HV, etter anmodning, yte bistand til sivile myndigheter.

Heimevernsdistriktssjefene er territorielle sjefer i fred, krise og krig, operativt underlagt sjefen for Fellesoperativt hovedkvarter.

Organisering og styrkestruktur

I overensstemmelse med Stortingets vedtak og føringer i Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), er Heimevernet organisert i 13 distrikter og har en styrkestruktur med en kjerne av innsatsstyrker på høy beredskap, samt forsterknings- og oppfølgingsstyrker. Heimevernreserven ble avviklet i 2007, jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 (2006–2007). Heimevernet fortsetter kvalitetsreformen hvor målet er full operativ kapasitet innenfor alle de tre styrkegruppene. Reformen har gitt gode resultater, men ressurssituasjonen gjør at det er visse utfordringer for tempoet i fremdriften av reformen relatert til rekruttering, trening og tilførsel av kommando-, kontroll- og informasjonssystemer. Innsatsstyrken prioriteres slik at den oppnår tilnærmet full operativ kapasitet i 2008, mens forsterknings- og oppfølgingsstyrkene først vil nå dette i neste langtidsperiode.

Personell, utdanning og kompetanse

Vernepliktig og utskrevet befal utgjør ca. 20 pst. av befalsstyrken i organisasjonsplanen, og sett opp mot kvalitetsreformen er det ønskelig å øke denne kategorien personell. Grunnleggende befalsutdanning over to år med befalsskole på Værnes sammen med utdanningen for utskrevet befal danner et viktig grunnlag for befalsoppsetningene i HVs organisasjon. Befalsutdanningen som HV gjennomfører med godt resultat, videreføres i 2008.

Antall menige inne til førstegangstjeneste vil bli opprettholdt på samme nivå som i 2007. Det utdannes ett kull ved Garnisonen i Porsanger og to kull på Værnes. I tillegg til ordinær førstegangstjeneste på minimum fire måneder til HV, har HV ansvaret for rekruttskole for lærlinger i Forsvaret og sesjonsassistenter til Vernepliktsverket.

For å opprettholde kompetansenivået og fortsette kvalitetsreformen videreutvikles trening og øvelser. Samarbeidet med sivile myndigheter som politi, fylke og kommuner er i denne sammenhengen viktig, og krisehåndtering vil også i 2008 være i fokus.

Regjeringen vil utvide ordningen med frivillige heimevernssoldater for å støtte forsvarsgrenenes deltagelse under operasjoner i utlandet, ved å etablere en ny ordning basert på frivillige HV-soldater, men oppsatt i egne enheter. Gjennom kvalitetsreformen har Heimevernet (HV) i dag relevante kapasiteter som også er etterspurt i operasjoner i utlandet. Avlastning ved at frivillige HV-soldater kan rekrutteres til enheter som kan løse oppdrag i utlandet, innenfor det oppgavespekteret HV er forutsatt å kunne løse nasjonalt, vil bidra til å redusere slitasjen på personellet i de øvrige forsvarsgrenene. Det planlegges med at HV vil ha ansvar for organisering og samtrening av en enhet før den overføres til en av forsvarsgrenene eller fellesinstitusjonene for videre trening rettet mot en spesifikk operasjon. Jf. nærmere omtale under kapittel 3.7.1.2 Landstridskrefter.

Overordnede oppgaver

FLOs oppgaver er å anskaffe, vedlikeholde og levere materiell og forsyninger på rett sted til riktig tid og avtalt pris og kvalitet. I tillegg skal FLO utøve fagmyndighet og forvaltningsoppgaver. Kostnadseffektiv organisasjon og drift er en hovedforutsetning for at FLO skal kunne utføre sine oppgaver.

Organisering og styrkestruktur

Omstillingen og utviklingen av FLO videreføres i 2008 for å forbedre evnen til å levere logistikk mer effektivt til støtte for operativ virksomhet. Innsatsen konsentreres langs to akser, økt operativ tilgjengelighet i logistikk- og støttetjenesten og betydelige effektiviseringer i den totale virksomheten.

Ansvaret for regionale støttefunksjoner (RSF) ble 1. januar 2006 overført fra forsvarsgrenene til FLO. RSF har ansvar for administrative og forvaltningsmessige tjenester, og lokale RSF-avdelinger er etablert under hver sin produksjonsbase i FLO, med en sentral RSF-ledelse underlagt sjefen for FLOs produksjonsavdeling. Ordningen ble evaluert høsten 2006, og vil bli videreført med en mindre justering, der RSF-tjenesten i Bergen inngår i Haakonsvern orlogsstasjon.

Arbeidet med omdanning av FLO/avdeling for tungt vedlikehold (FLO/TV) til statsaksjeselskap er avsluttet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 (2006–2007). Det er i stedet igangsatt et arbeid med å interneffektivisere FLO/TV, som del av en prosess for å effektivisere den totale vedlikeholdsvirksomheten i FLO. Formålet er å optimalisere verkstedvirksomheten gjennom bedre samlet kapasitetsutnyttelse og mer rasjonell drift av verkstedene.

Oppbyggingen av deployerbare logistikkbaser og andre operative kapasiteter vil bli tilpasset tilgjengelige ressursrammer og krav til løpende operative leveranser. Dette innebærer visse forsinkelser på dette felt, og at operativ utholdenhet vil være begrenset.

Kravet til effektivisering av FLO eksklusiv regionale støttefunksjoner er frigjøring av minst 950 mill. 2007-kroner i langtidsperioden. I dette beløpet inngår ikke gevinster som følger av utrangering av eiendom, bygg og anlegg eller billigere husleie. FLO forventes innen utgangen av 2008 å ha frigjort 840 mill. kroner. Kravet innenfor området som opprinnelig ble omfattet av regionale støttefunksjoner er 406 mill. kroner. Foreløpig er det vurdert at 349 mill. kroner vil være frigjort innen utgangen av 2008.

Personell, utdanning og kompetanse

For å levere tjenester til Forsvaret er det viktig at FLO har riktig personellstruktur og kompetanse. Det er behov for å styrke kritisk kompetanse bl.a. innenfor investeringsområdet. Målet er at bemanningen skal være tilpasset brukernes behov og krav samtidig som driften av FLO skal effektiviseres. En utfordring i 2008 vil derfor være å rekruttere og beholde kritisk kompetanse til fagområder som i dag har liten kapasitet.

Pågående arbeid med å tilpasse kompetanseutvikling og personellstruktur til gjeldende organisasjon og årsverksramme fortsetter i 2008. Dette for å sikre en struktur som er balansert mht. antall, kompetanse og alders- og gradssammensetning opp mot gitte oppgaver og ressurser. Innenfor en del fagfelt vil konkurransen om kompetansen med næringslivet kunne påvirke FLOs muligheter til å levere. Dette vil bli viet spesiell oppmerksomhet, og tiltak for å begrense tilfeldig avgang, samt å rekruttere tilstrekkelig antall personell med riktig kompetanse, ble iverksatt i 2007 og videreføres i 2008. For å sikre at gitte produksjonsmål blir ivaretatt vil tiltak for å rekruttere og beholde personell med spesial-/fagkompetanse bli gitt høy prioritet.

Innføring av avdelingsbefalsordningen vil fortsette innenfor de fagfelt hvor dette anses formålstjenlig. Innenfor visse kategorier ønsker FLO å gi yrkestilsetting for personell på grunnleggende befalsutdanningsnivå. Dette for å bidra til at man beholder og utnytter den spesialkompetanse dette befalet har tilegnet seg. Videre- og etterutdanning vil bli prioritert for å bidra til at man har personell med riktig kompetanse for de fremtidige utfordringer. Tiltak vil bli iverksatt for å bidra til rekruttering og kompetanseutvikling av personell til logistikkbasene for internasjonale operasjoner. FLO vil videreføre et nært samarbeid med generalinspektørene, for å bidra til utdanning av rett antall befal med riktig kompetanse for å ivareta fremtidige behov.

Materiellinvesteringer generelt

Investeringsaktiviteten i 2008 rettes inn mot investeringer i strukturen som ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Mange av disse beslutningene blir nå realisert i pågående prosjekter. Forsvarsdepartementet vil sikre at nye prosjekter blir styrt inn mot vedtatt struktur bl.a. ved hjelp av en gjennomgående perspektivplan for materiell som oppdateres årlig.

Det er for perioden 2005–2008 lagt til grunn en gradvis økende avsetning av midler til materiellinvesteringer for å understøtte den omfattende moderniseringen av Forsvaret. Investeringer er høyt prioritert også i 2008, og det er totalt avsatt om lag 7,7 mrd. kroner innenfor kapittel 1760, post 45. Dette nivået sikrer gjennomføring av pågående prosjekter som nye fregatter, MTB Skjold, nye sjømålsmissiler (NSM), oppdatering av P-3 Orion, nye maritime helikoptre, nye pansrede kjøretøyer, oppdatering av F-16 med mer. Samtidig gis det rom for igangsetting av flere nye og viktige prosjekter, jf. omtale nedenfor, bl.a. for å fortsette den utstyrsmessige fornyelsen av Hæren og Heimevernet, samt Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Den bevilgningsmessige utviklingen ligger imidlertid under det behovet som ble anslått i forbindelse med inneværende langtidsplan, og samlet underdekning i perioden 2005–2008 vil med dette bli ca. 4 mrd. kroner. Konsekvensene av denne underdekningen er blitt delvis redusert ved forsinket innfasing av nye fregatter og maritime helikoptre, som har ført til mindre utbetalinger enn planlagt. I tillegg er anskaffelsen av bl.a. ubemannede luftfartøyer blitt forsinket. Behovet for fortsatt fornyelse i årene som kommer er betydelig, samtidig som utbetalinger til fregattene og de maritime helikoptrene vil pågå også etter 2008. Dette øker utfordringene i neste langtidsperiode.

Totalporteføljen (post 45)

For å oppnå ytterligere forbedringer innenfor investeringsområdet, er antallet programmer innenfor prosjektporteføljen redusert og konsolidert. Investeringsporteføljen presenteres iht. disse programmene.

Programmet sjøsystemer vil i 2008 fortsette å trekke betydelige midler fra investeringskapitlet. De viktigste satsingene er nye fregatter av Fridtjof Nansen-klassen og Skjold-klasse missiltorpedobåter. Videre vil også nye sjømålsmissiler og enhetshelikopter omsette vesentlige investeringsmidler i 2008.

Anskaffelse av nye transportfly til Luftforsvaret har medført at luftsystemer vil være det nest største programmet i 2008. Det foregår vesentlig aktivitet relatert til både oppdatering av jagerflyet F-16 og maritime overvåkningsfly, for å sørge for at disse systemene kan vedlikeholde sin relevans i flere år fremover. Videre vil oppfølging av de ulike kandidatene til en mulig fremtidig kampflykapasitet innebære bruk av både investeringsmidler og ressurser for øvrig.

Innenfor landsystemer vil brorparten av investeringsmidlene i 2008 gå med til å videreføre prosjekter der leveranser allerede er påbegynt. Dette gjelder særlig prosjekter som anskaffer pansrede kjøretøykapasiteter til Hæren. Videre vil en mindre del av investeringsmidlene bli brukt til å starte opp leveranser i flere nye prosjekter, herunder lette, pansrede patruljekjøretøy og kommandoplassmateriell.

Programmet logistikk preges av en rekke små og mellomstore prosjekter som betraktes som viktige forutsetninger for effektiviteten til de store, strukturelle oppgraderingene og anskaffelsene. Sammen med anskaffelser under programmet for spesialoperasjoner og soldatsystemer, påvirker logistikkanskaffelsene spesielt evnen til å videreføre viktige operasjoner i utlandet med tilstrekkelig kvalitet, robusthet og sikkerhet.

Programmet nettverksbasert forsvar (NbF) er nyopprettet, og omfatter en rekke informasjonsinfrastrukturprosjekter, samt systemer for etterretning og overvåkning. Anskaffelse av Taktisk datalink-16 vil utgjøre det største enkeltstående prosjektet i NbF-porteføljen i 2008.

Forsvarets satsing på nytt integrert styringssystem for økonomi-, personell- og logistikkressurser fortsetter å trekke vesentlige investeringsmidler i 2008 gjennom Økonomiprosjektet i LOS-programmet. Prosjektet vil legge til rette for elektronisk understøttelse av et fullstendig intern- og eksternregnskap iht. økonomiregelverket i staten. Dette legger grunnlaget for en mer effektiv og helhetlig styring, og er en viktig forutsetning for å realisere målene for moderniseringen av Forsvaret iht. Stortingets vedtak.

Regjeringen foreslår også å bruke midler på tilrettelegging for fremtidige investeringer. Her er aktiviteter som internasjonalt materiellsamarbeid, forprosjektering og forskning og utvikling, viktige.

Totalt økonomisk omfang, og den forventede utbetaling fordelt på program, varierer fra år til år fordi prosjekter avsluttes og nye opprettes. Totalt økonomisk omfang innenfor et program er summen av kostnadsrammene for alle godkjente prosjekter som ligger innenfor området.

Kategori 1-prosjekter er listet i egen tabell og beskrevet i den påfølgende teksten. Etter en gjennomgang av kostnadsrammene er de i tråd med gjeldende fullmakter blitt justert for årlig priskompensasjon. Kostnadsrammene som er oppgitt, er inklusive merverdiavgift. I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av usikkerhet som alltid vil være til stede i et investeringsprogram. Oversikten over kontrakter og utbetalinger i 2008 er derfor foreløpig, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret.

Kategori 1-prosjekter

Kategori 1-prosjekter – nye prosjekter for godkjenning

Forsvarsdepartementet legger ikke frem noen nye kategori 1-prosjekter for godkjenning i denne proposisjonen.

Kategori 1-prosjekter – godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer

Forsvarsdepartementet legger ikke frem noen kategori 1-prosjekter med endring av omfang og kostnadsramme for godkjenning i denne proposisjonen.

Kategori 1-prosjekter – status og fremdrift

2765 Taktisk datalink-16

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 220 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 54 (2003–2004). Prosjektet omfatter anskaffelse av Taktisk datalink-16 (TDL-16) til overføringer av felles situasjonsbilde mellom Forsvarets taktiske enheter. Anskaffelsen gir systemunderstøttelse og er sentral i utviklingen av et nettverksbasert forsvar. Anskaffelsen omhandler TDL-16-terminaler til F-16 jagerfly og NASAMS luftvernsystem.

Videre anskaffes det et antall mobile og deployerbare kommunikasjonsmoduler med TDL-16-kapasitet som kan benyttes av Hærens avdelinger i Norge og Forsvarets avdelinger i internasjonale operasjoner. Det etableres et fast Link-16 bakkenettverk i tilknytning til Ørland hovedflystasjon for trening på nettverksbaserte operasjoner, også i samarbeid med allierte.

Hovedleveransen av Link-16-terminaler er avsluttet. Et mindre antall terminaler i forbindelse med vedlikeholds-/støttekonsept for TDL-16 er bestilt i 2007.

Kontrakt for integrasjonsarbeidet mot NASAMS luftvernsystem ble inngått i juli 2005 med Kongsberg Defence & Aerospace. Fremdriften går etter planen, og systemet forventes å være operativt i løpet av siste kvartal 2007.

Kontrakt for etablering av Link 16-bakkeinfrastruktur (bakkenettverk) ble inngått i april 2006 med THALES Norway. Bakkenettverket skal etter planen være operativt ultimo 2008.

Kontrakt for integrasjon av Link-16 til Hæren, samt andre beslutningsstøttesystemer, forventes inngått ultimo 2008.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 001 mill. kroner.

2812 Økonomiprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 87 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 20 (2006–2007). Økonomiprosjektet har som ambisjon å gi Forsvaret en komplett elektronisk basert løsning for virksomhetsstyring, herunder full understøttelse for forsyningstjeneste, inklusive horisontal samhandel, lagerhold og materiellregnskap. Økonomiprosjektet vil gi Forsvaret elektronisk understøttelse av et fullstendig intern- og eksternregnskapssystem iht. økonomiregelverket i staten. Etter at Økonomiprosjektet er gjennomført, vil Forsvaret ha etablert et fullstendig elektronisk basert internregnskap, inklusive forpliktelsesregnskap, for konsolidering, budsjettering og økonomioppfølging, noe som også vil legge grunnlaget for en mer effektiv vertikal styring og horisontal samhandel.

Kontrakt for prosjektet ble inngått i januar 2007, og leveranse og implementering i Forsvaret er planlagt gjennomført i første halvår 2008. Den nye løsningen for virksomhetsstyring, som Økonomiprosjektet skal realisere, planlegges derfor benyttet fullt ut i Forsvaret fra og med regnskapsåret 2008. Prosjektet forventes avsluttet ved utgangen av 2008.

Prosjektets kostnadsramme er 555 mill. kroner på kapittel 1760 post 45 (investering) og 188 mill. kroner på kapittel 1760 post 01 (gjennomføringskostnader).

5013 Divisjonsartilleri

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994–1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994–1995). Prosjektet var planlagt å tilføre Hærens artilleri tilstrekkelig rekkevidde, ildkraft og overlevelsesevne. Anskaffelsene omfatter tolv selvdrevne flerrørs rakettkastere av forbedret utgave, navigasjonsopplegg, verkstedsutrustning, beredskapsammunisjon, øvingsammunisjon og dokumentasjon.

Prosjektet skulle også anskaffe to ulike typer bomblet-ammunisjon, langtrekkende og selvsøkende panserbrytende ammunisjon, samt logistikk for våpensystemet. I tillegg omfattet prosjektet anskaffelse av ammunisjon med selvødeleggelsesmekanisme. Imidlertid har kravet til selvødeleggelsesmekanisme ikke latt seg oppfylle, og det er derfor ikke anskaffet slik ammunisjon til våpensystemet. Kravet er en viktig del av regjeringens vektlegging av arbeidet for strengere kontroll med klaseammunisjon. Det legges av denne grunn opp til at slik ammunisjonsanskaffelse skal vurderes i fremtiden når kravene eventuelt lar seg oppfylle, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004). En fremtidig ammunisjonsanskaffelse vil være basert på Forsvarets struktur og behov for denne ammunisjonstype, og en eventuell anskaffelse vil bli gjennomført som et nytt prosjekt. De øvrige leveransene i prosjektet er fullført, og arbeidet med å avslutte prosjektet er iverksatt.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 583 mill. kroner.

5025 Pansrede spesialkjøretøy på stridsvognchassis

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994–1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994–1995). Prosjektet inkluderer prosjekt 5027 som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 191 (1994–1995), jf. St.prp. nr. 48 (1994–1995). Disse to prosjektene ble slått sammen etter vedtak ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995–1996), jf. St.prp. nr. 1 (1995–1996).

Anskaffelsen skal gi mobilitet og beskyttelse for avdelinger og funksjoner som støtter pansrede avdelinger i strid. Materiellet er også viktig for å støtte avdelinger som deltar i flernasjonale operasjoner. Chassis av Leopard 1-stridsvogner og brukte bergingspanservogner er anskaffet. Alle ni bropanservogner med broer, 22 ingeniørpanservogner og ni av 13 bergningspanservogner er levert, mens resten er planlagt levert i løpet av 2007. Prosjektet var opprinnelig planlagt terminert i 2010, men gjennombrytningspanservogn vil ikke bli anskaffet, og prosjektet vil derfor bli terminert når resten av materiellet er levert i løpet av 2007.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 365 mill. kroner.

5026 Pansrede spesialkjøretøy – brukt materiell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995–1996), jf. St.prp. nr. 1 (1995–1996). Prosjektet skulle tilføre Hærens mekaniserte avdelinger brukte pansrede spesialkjøretøyer av typen M-113 innen 2007. Leveransene er imidlertid forsinket, og vognene vil bli levert frem til 2009. Det er så langt produsert og levert 216 vogner i prosjektet.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 953 mill. kroner.

5036 Panserbekjempelse – middels rekkevidde

Prosjektet ble vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002). Panserbekjempelse middels rekkevidde er et supplement til eksisterende panserbrytende våpensystemer med hhv. kort og lang rekkevidde.

Forsvarsdepartementet viser til tidligere omtaler av prosjektet hvor det fremkommer at man vurderte prosjektets innhold og fremdrift. Prosjektet videreføres som planlagt, men det er forsinket ift. opprinnelig gjennomføringsplan. Prosjektet forventes avsluttet i 2009.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 988 mill. kroner.

5060 Brukte Leopard 2 stridsvogner

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000–2001).

Prosjektet omfatter anskaffelse av 52 stridsvogner av typen Leopard 2 fra Nederland. Vognene har bedre ytelse med hensyn til beskyttelse og ildkraft enn de stridsvognene Hæren hittil har disponert. Avtale ble inngått med Nederland i 2001. Vognene er levert, og har vært under innfasing fra 2003. De skal erstatte et tilsvarende antall eldre stridsvogner av typen Leopard 1. Prosjektet planlegges avsluttet i 2008.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 438 mill. kroner.

5112 Multi-rolle radio

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1993–1994), jf. St.prp. nr. 1 (1993–1994).

Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av en ny generasjon VHF-radioer til Hæren. I tillegg er samme radio anskaffet til Luftforsvaret samt i begrenset omfang til Sjøforsvaret.

Det ble i 1990 inngått en kontrakt og senere utløst opsjoner for en samlet leveranse på 7 000 radioer. Av disse radioene er 350 oppgradert med ny maskin- og programvare for bedre å tilfredsstille nye utvidete krav til datautveksling og sikkerhet.

Det er også anskaffet nødvendige reservedeler, batterier og annet tilleggsutstyr, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006–2007). Prosjektet er derfor under terminering. Det er iverksatt et oppdrag for å utarbeide en fremskaffelsesløsning for modernisering av MRR gjennom et nytt planlagt prosjekt.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 2 366 mill. kroner.

5284 Taktisk treningssystem

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 1 (1997–1998). Prosjektet har anskaffet et system for taktisk trening i et miljø mest mulig likt virkelig strid. Systemet gir automatisk tilbakemelding av hendelsesdata for etterfølgende analyser. Det er levert materiell til et treningssenter med kapasitet til å gjennomføre tosidige øvelser på kompaninivå med normale støttefunksjoner.

Treningssenteret er etablert i Rena leir og har gitt en betydelig heving av kvaliteten på utdannelsen for den enkelte soldat og strid opp til kompaninivå. Kontrakt ble inngått i 2001, og materielleveranser startet i 2002. Prosjektet planlegges avsluttet i løpet av 2007, med påfølgende terminering i 2008.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 591 mill. kroner.

58XX Program soldat 2000

Programmet består av fire prosjekter for å gi den enkelte soldat bedre beskyttelse, utholdenhet og mobilitet. De tre første prosjektene i programmet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996), mens det fjerde prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1996-1997), jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997). Tre av fire prosjekter har levert sitt materiell, og er i ferd med å bli avsluttet. Det gjenstår leveranser i ett prosjekt, ABC-beskyttelse. Leveransene i dette prosjektet er forsinket, og forventes levert i siste kvartal 2007. Programmets totale kostnader er beregnet til 476 mill. kroner (post 45).

6026 Nye sjømålsmissiler – utvikling

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994–1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994–1995). Prosjektet omfatter utvikling av et missilsystem for bekjempelse av sjømål, og koordineres med Fridtjof Nansen-klassen fregattprosjekt og anskaffelse av nye missiltorpedobåter av Skjold-klassen.

Skudd nummer tre og fire av fem planlagte missilfyringer i USA ble gjennomført med vellykket resultat i januar 2007. Utviklingsprosjektet er inne i sluttfasen, der missilsystemets ytelser og funksjonalitet skal verifiseres mot kontraktskravene fra Forsvaret. Det er forventet at utviklingsfasen vil pågå til medio 2008. Final Design Review (FDR) ble gjennomført i februar 2007, og konkluderte med at designet er godt nok til å anbefale inngåelse av produksjonskontrakt. Gjenstående arbeid i utviklingsperioden er knyttet til å løse oppgaver identifisert i FDR, samt gjennomføring av den siste skytingen. Serieanskaffelsen av missilene ivaretas av prosjekt 6027 – Nye sjømålsmissiler – anskaffelse.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 970 mill. kroner.

6027 Nye sjømålsmissiler – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM) med tilhørende utstyr som vil utgjøre Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring med Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse missiltorpedobåter. Forsvaret har inngått anskaffelseskontrakt med leverandøren Kongsberg Defence & Aerospace AS. Anskaffelsen representerer en videreføring av den nasjonale industrisatsingen som ble startet på slutten av 1980-tallet. Prosjektet sikrer at kompetansen innenfor styrte våpensystemer opprettholdes i Norge, samtidig som anskaffelsen også gir økte muligheter for eksport av missilsystemet til andre land. Leveransen av missilene er planlagt i perioden 2010–2014. Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 3 424 mill. kroner.

6088 Nye fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 207 (1998–1999), jf. St.prp. nr. 65 (1998–1999). Hovedkontrakt for utvikling, design og levering av fem fartøyer med tilhørende våpensystem og kommando- og kontrollsystem ble inngått med Empresa Nacional Bazan (senere Izar, nå Navantia).

Første fartøy, Fridtjof Nansen, ble overtatt av Forsvarets logistikkorganisasjon den 5. april 2006. Fartøy nummer to, Roald Amundsen, ble overtatt den 21. mai 2007. De øvrige fartøyene er under bygging. Fartøy nummer tre, Otto Sverdrup, ble sjøsatt i april 2006 og leveres i 2008, mens fartøy nummer fire, Helge Ingstad, er planlagt sjøsatt i november 2007.

Fregattprosjektet ble opprinnelig vedtatt med en kostnadsramme på 12 240 mill. kroner (1999-kroneverdi). Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 192 (1999–2000), jf. St.prp. nr. 48 (1999–2000), ble kostnadsrammen økt til 14 066 mill. kroner (2000-kroneverdi) pga. budsjettekniske endringer. Anskaffelse av Taktisk datalink-16 (TDL-16) til de nye fregattene ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 225 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002–2003). Utviklingsfasen for oppgraderingen av Evolved Sea Sparrow-missiler (ESSM) ble vedtatt ifm. Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994–1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994–1995). Stortinget ble gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 225 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002–2003), informert om en økning av stykkprisen for ESSM. I Budsjett-innst. S. nr. 7, (2006–2007), jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007), ble det vedtatt å øke prosjektets kostnadsramme (post 45) med 581 mill. kroner (2007-kroneverdi) som følge av økt stykkpris for ESSM. Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 225 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002–2003), ble Stortinget informert om at en innføring av SATCOM på fregattene ville bli foreslått finansiert ved en økning av kostnadsrammen for fregattprosjektet. Anskaffelse av SATCOM til de nye fregattene ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 78 (2006–2007). Kostnadsrammen for fregattprosjektet (post 45) ble etter dette 17 404 mill. kroner og gjennomføringskostnadene (post 01) 727 mill. kroner (2007-kroneverdi).

Forsvaret vil ila. høsten 2007 gjennomføre tester med radaren SPY-1F i kystnære farvann, og undersøke hvilken innvirkning denne kan ha på andre elektroniske installasjoner. Testene gjennomføres i samarbeid med Post- og teletilsynet.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 17 562 mill. kroner, og prosjektets gjennomføringskostnader (post 01) er 735 mill. kroner.

Ytterligere behov for reservedeler

Det har oppstått et behov for å øke prosjektets omfang og kostnadsramme for anskaffelse av reservedeler til fregattene. I prosjektet ble det kun lagt inn kostnader for å dekke en initial leveranse av reservedeler for å dekke behovet de første årene. I tillegg til å øke den initiale anskaffelsen av reservedeler, vil det kunne være behov for å anskaffe en del komponenter som er på vei ut av produksjon, for å bidra til å sikre at fartøyene kan vedlikeholdes også i fremtiden. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om denne saken når nødvendig prosjektdokumentasjon foreligger.

Kompensasjon for forsinket levering

I St.prp. nr. 1 (2006–2007) ble Stortinget informert om at leverandøren hadde varslet om en forsinket leveranse av fartøyene, og at det var dialog mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og verftet om dette.

Forsvarets logistikkorganisasjon har forhandlet frem en kompensasjonsavtale med Navantia, som dekker forsinkelsen av fartøy nr. to, som gir Forsvaret ytterligere leveranser av varer og tjenester innenfor kontraktens økonomiske rammer. Endringsavtalen er også en markering av at kontrakten må følges fra Navantias side og at forsinkelser får konsekvenser. Det kan spesielt nevnes et system for logistikkstøtte for fregattene hvor Forsvaret forventer å kunne oppnå en innsparing på drift for fartøyenes levetid i størrelsesorden 12–15 mill. kroner pr. år.

I forbindelse med den forsinkede leveringen av KNM Fridtjof Nansen ble det inngått en tilsvarende kompensasjonsavtale. Navantia har i stort levert det som er avtalt, og den overveiende positive erfaringen er lagt til grunn for arbeidet med kompensasjonsavtale for forsinket levering av fregatt nummer to.

Status gjenkjøp fregatt

Navantia har innrapportert at de har oppfylt 99 pst. av gjenkjøpsavtalen ved utgangen av 2006, syv år etter at kontrakten ble inngått. Forsvarsdepartementet og industrien er generelt sett meget godt fornøyd med hvordan Navantia, med støtte fra spanske myndigheter, har løst sin gjenkjøpsforpliktelse. Forsvarsdepartementet er i dialog med både Navantia og spanske myndigheter for å se på tiltak som kan opprettholde og videreutvikle det gode forholdet som er etablert mellom spansk og norsk industri.

Stortinget er tidligere blitt informert om at Riksrevisjonen har gjennomført er revisjon av gjenkjøpsprosessen knyttet til fregattprosjektet. Riksrevisjonen har konkludert med at de ikke har funnet forhold i sin gjennomgang som tyder på at de innrapporterte tall ikke er korrekte.

6300 Skjold-klasse missiltorpedobåt (MTB)

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 11 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 82 (2002–2003). Prosjektet omfatter anskaffelse av fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåter og tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold, samt anskaffelse av våpensystemer og løsninger for logistikk og opplæring. Kontrakt ble undertegnet i november 2003, og fartøyene planlegges levert i perioden 2008–2009, med operativ drift fra 2009. Forseriefartøyet, KNM Skjold, var planlagt levert til Forsvaret medio 2006 etter en skipsteknisk oppdatering, men forsinkelser knyttet til gassturbin og skipstekniske styringssystemer har medført forsinket levering til siste kvartal 2007. KNM Skjold vil bli brukt til testing av nytt utstyr, samt være skolefartøy for kommende besetninger. Deretter skal KNM Skjold leveres tilbake til leverandøren ultimo 2008 for installasjon av våpensystem, og blir levert som siste komplette fartøy. Første seriefartøy, KNM Storm, planlegges levert første halvår 2008. Deretter leveres de to neste fartøyene i 2008 og de tre siste i 2009. Med unntak av mindre forsinkelser relatert til forseriefartøyet KNM Skjold, går prosjektet hovedsakelig etter planen.

I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 78 (2006–2007), ble det vedtatt å øke prosjektets kostnadsramme med 149 mill. kroner til 4 863 mill. kroner (2007-kroneverdi), som følge av anskaffelsen av SATCOM til Skjold-klassen.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 4 956 mill. kroner. og prosjektets gjennomføringskostnader (post 01) 127 mill. kroner. Bygge- og anleggskostnader, kapittel 1710 post 47, er estimert til 149 mill. kroner.

Det kan bli behov for å øke prosjektets omfang og kostnadsramme for anskaffelse av reservedeler til missiltorpedobåtene. I prosjektet ble det lagt inn kostnader for en initial leveranse av reservedeler for å dekke behovet de første årene. I tillegg til evt. økning av den initiale anskaffelsen av reservedeler, kan det bli behov for å anskaffe en del komponenter som er på vei ut av produksjon, for å bidra til å sikre at fartøyene kan vedlikeholdes også i fremtiden. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om denne saken når nødvendig prosjektdokumentasjon foreligger.

7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet skal anskaffe nye kortholdsmissiler og et hjelmbasert siktesystem til F-16. Våren 2003 ble det europeiske missilet IRIS-T valgt. Missilene skal benyttes med et avansert hjelmbasert siktesystem som inngår i prosjektet. Integrasjon og testing er gjennomført, F-16 er kvalifisert for IRIS-T, og våpenet inngår som en del av bestykningen for eksisterende kampfly. Leveranse av missiler og hjelmsikter vil etter planen fortsette til 2010. Prosjektet er planlagt avsluttet innen 2011. Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 438 mill. kroner.

7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 1 (1997–1998), og omfatter elektronisk krigføringsmateriell (EK) til F-16, med nødvendige støtte- og kontrollsystemer. Leveranser av jammeutstyr og opphengsmekanismer ble sluttført i 2005, mens styringssystemet er under levering. Styringssystemet kan leveres med to programvarekonfigurasjoner, én for eksisterende F-16 og én for oppdaterte F-16. Forsvaret gjennomfører en oppdatering av alle F-16. Dette planlegges avsluttet i 2009.

Det er besluttet å anskaffe styringssystemet kun til oppdaterte fly, og prosjektet forlenges til 2009 for å følge produksjonstakten til prosjekt 7521 F-16 oppdatering.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 910 mill. kroner.

7611 NASAMS II

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999–2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999–2000), den gang med en kostnadsramme på 804 mill. kroner. Prosjektet gjennomgikk senere en fornyet vurdering av omfang og kostnader, for å bli tilpasset struktur og materiell som blir brukt av våre allierte. Det reviderte prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002).

Prosjektet omfatter en systemteknisk oppgradering av NASAMS. Alle nødvendige kontrakter er inngått, og alle kostnader forpliktet. Både levering og kostnader er iht. plan, og materiellet forventes overført til brukeren innen utgangen av 2007.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 067 mill. kroner.

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000–2001). Leveringen av det første av 14 helikoptre til Kystvakten og fregattene er foreløpig forsinket fra oktober 2005 til september 2009. Dette skyldes forsinkelse i utvikling og sertifisering av NH-90 grunnversjoner, som den norske NH-90-varianten er utviklet fra. Det er risiko for ytterligere utsettelser i leveransene dersom design og utvikling av de norske tilpasningene blir ytterligere forsinket. Til tross for forsinkelsene holdes materiellanskaffelsesdelen i prosjektet innenfor godkjent økonomisk ramme.

Det er i 2007 inngått kontrakt på anskaffelse av system for oppdragsplanlegging, og det forventes at det inngås kontrakt på treningsmateriell i 2008. Anskaffelse av treningsmateriell, inkl. simulator, krever samarbeid med flest mulig nasjoner for å kunne dele kostnadene. Det arbeides med å få etablert et slikt samarbeid.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 5 860 mill. kroner.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130 J. Forsvaret har inngått avtale med amerikanske myndigheter om en såkalt Foreign Military Sales-anskaffelse. Leveransen av flyene er planlagt i perioden 2008 til 2010. Prosjektets kostnadsramme er 3 730 mill. kroner.

Avtale om gjenkjøp (industrielt samarbeid) er etablert med den amerikanske flyleverandøren Lockheed Martin Aeronautics. Avtalen sikrer industrien i Norge industrielle samarbeidsprosjekter tilsvarende verdien av kontrakten med den amerikanske leverandøren, til sammen nærmere tre mrd. kroner. I tillegg har leverandøren forpliktet seg til gjenkjøp for alle tilleggsanskaffelser, oppgraderinger, vedlikehold etc. knyttet til transportflyflåten i en 20-årsperiode, såkalt livsløpsavtale. Avtalen vil således kunne omfatte anskaffelser som er under gjenkjøpsgrensen. I tråd med Forsvarsdepartementets strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser, jf. St.meld. nr 38 (2006–2007), vil denne være 50 mill. kroner fra 1. januar 2008.

7189 Strukturoppdatering P-3 Orion maritime overvåkningsfly

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 226 (2005–2006), jf. St.prp. nr. 72 (2005–2006). Prosjektet omfatter utskifting av vinger og horisontale haleflater på Luftforsvarets seks fly av typen P-3 C/N Orion.

Ved Stortingets første behandling av prosjektet i 2006 ble det lagt opp til å gjennomføre prosjektet med ett eller flere samarbeidsland innenfor en økonomisk ramme på 720 mill. kroner (2006-kroneverdi). Da planen om å samarbeide med andre lands myndigheter ikke synes å la seg gjennomføre, ble prosjektets ramme økt til 908 mill. kroner gjennom Stortingets behandling av Innst. S. nr. 121 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 37 (2006–2007).

Kontrakt ble inngått i 2007, og det planlegges med utskifting av flyenes vinger og haleflater i perioden 2008–2013.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 925 mill. kroner.

Forskning og utvikling

Det meste av Forsvarsdepartementets forsknings- og utviklingsaktiviteter finansieres over materiellinvesteringskapitlet. En vesentlig del av dette beløpet er integrert i materiellinvesteringsprosjekter. De midlene som ikke er integrert i materiellinvesteringsprosjekter, forvaltes i hovedsak direkte av Forsvarsdepartementet. Styringen av bruken av disse midlene skjer i dialog med Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt eller andre forskningsmiljøer. Sammensetningen av den forskning og utvikling som følger som en integrert del av Forsvarets materiellinvesteringsprosjekter, følger av de investeringsbeslutninger som tas.

Fremtidige prosjekter

Nyekampfly

Stortinget besluttet i 2001 (Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001)) at en fremskaffelse av nye kampfly skulle forberedes. Dette arbeidet pågår. Regjeringen har lagt forholdene til rette for en reell konkurranse i kampflyprosessen og har forsterket og utvidet den etablerte dialogen med de tre aktuelle kandidatene for nye kampfly; Eurofighter, JAS Gripen og Joint Strike Fighter (JSF).

Generelt

Det ble i St.prp. nr. 1 (2005–2006) annonsert at arbeidet med å analysere de ulike kandidatene ville bli intensivert i inneværende periode. I St.prp. nr. 1 (2006–2007), ble prosessen for oppfølging av de tre aktuelle kandidatene; Eurofighter, JAS Gripen og Joint Strike Fighter, omtalt. Basert på den gjennomførte møtevirksomheten og mottatte svar på forespørsler om informasjon, ble alle tre kandidatene vurdert som tilfredsstillende da regjeringen godkjente den konseptuelle løsningen for vår fremtidige kampflykapasitet i desember 2006. Regjeringen godkjente også at prosjektet skulle gå videre til neste fase, definisjonsfasen. Forsvarsdepartementet har startet opp prosessen for å utarbeide det sentrale beslutningsdokumentet i denne fasen, kalt fremskaffelsesløsning. Planen er å fremme en egen proposisjon om anskaffelse av nye kampfly til Forsvaret sent i 2008.

I Forsvarsdepartementets arbeid fokuseres det bl.a. på potensialet som ligger i et internasjonalt samarbeid på kampflysiden. For et lite land som Norge er internasjonalt samarbeid knyttet til nye kampfly viktig, både hva gjelder selve anskaffelsen, den logistikkmessige og vedlikeholdmessige siden, men også når det gjelder muligheten for felles operasjoner.

Regjeringen vektlegger de industrielle mulighetene relatert til Forsvarets investeringer generelt, og en fremtidig kampflyinvestering spesielt. De tre kandidatene følges derfor tett for å få til best mulige avtaler for norsk industri ved et eventuelt kampflykjøp, for derigjennom å bidra til og sikre industriell deltagelse.

Ved fremleggelsen av kampflyproposisjonen til Stortinget vil regjeringens valgte kandidat bli presentert sammen med forslag til en økonomisk ramme for anskaffelsen. Det er derfor iverksatt en prosess ovenfor de tre potensielle leverandørene av kampflyene, EADS( Eurofighter) , SAAB( Gripen) og Lockheed Martin(JSF), hvor fokus er rettet inn på å få tilstrekkelig konkret informasjon som muliggjør en rangering av kandidatene. Dette inkluderer opplysninger om anskaffelsespris og levetidskostnader.

Eurofighter

Eurofighter er et europeisk utviklings- og anskaffelsesprosjekt med Italia, Spania, Tyskland og Storbritannia som deltagere. Videre har Østerrike gått til anskaffelse av dette flyet i et tett samarbeid med tyske myndigheter.

Norge har tidligere undertegnet to avtaler om Eurofighter. Den undertegnede Letter of Understanding (LOU) med NATO Eurofighter Tornado Management Agency (NETMA) gir norske myndigheter tilgang til relevant informasjon om utviklingen av operative og logistiske kapasiteter i Eurofighter-programmet. Den tidligere inngåtte industriavtalen, Industrial Participation Agreement (IPA) med Eurofighter Jagdflugzeug GmbH (EF) har gitt norsk industri muligheten til å inngå utviklingskontrakter for Eurofighter. Frem til i dag har Norge totalt bidratt med inntil 290 mill. kroner under denne industriavtalen.

For ytterligere å styrke konkurransen mellom de aktuelle kandidatene, inngikk Forsvarsdepartementet 15. mai 2007, i tillegg til gjeldende IPA, en ny industriavtale med Eurofighter, en såkalt Letter of Agreement (LoA). Denne avtalen gir norsk industri muligheten til å delta i utviklingen av flyet, samtidig som den åpner for norsk industriell deltagelse innenfor andre områder hos leverandøren. Avtalen med Eurofighter innebærer at man fra norsk side bidrar med ytterligere inntil 75 mill. kroner pr. år for årene 2007 og 2008, totalt 150 mill. kroner.

Eurofighter er i en videreutviklingsfase, og endelig yteevne for den versjonen som er mest aktuell for Norge er ennå ikke fastlagt. Norsk industri vil bidra med forskjellige teknologiprosjekter, som enten kan bli inkludert i den videreutviklede versjonen av flyet eller på andre produkter fra leverandøren. Eurofighter-konsortiet tilbyr et industrielt samarbeid basert på et tradisjonelt gjenkjøpsregime.

JAS Gripen

Det er det svenske SAAB-konsortiet som leverer kampflyet JAS Gripen. JAS Gripen er et lite og lett fly, bygget for multirolle-kapasitet. Ungarn og Tsjekkia er to NATO-land som har valgt å langtidsleie dette flyet. I den informasjonen Forsvarsdepartementet har mottatt fra SAAB, har vi fått presentert planene for en demonstratorutgave av det fremtidige Gripen-N-flyet. Denne helt nye utgaven av Gripen, som altså ennå ikke er ferdig utviklet, vil gjøre flyet mer relevant i norsk sammenheng, bl.a. ved større rekkevidde og bedret radarkapasitet.

For ytterligere å styrke konkurransen mellom de aktuelle kandidatene, undertegnet Forsvarsdepartementet 26. april 2007 to avtaler om et samarbeid om JAS Gripen. Den ene er en myndighetsavtale (MoU), som vil gi Forsvarsdepartementet innpass i prosessen rundt den nevnte videre utviklingen av JAS Gripen. Videre er det viktig at Forsvarsdepartementet får tilgang på den informasjon om flyet som det er behov for i den videre evalueringen.

Den andre avtalen som ble inngått er en industriavtale, en såkalt Letter of Agreement (LoA). Denne avtalen vil gi norsk industri muligheten til å delta i utviklingen av flyet samtidig som den åpner for annet industrielt samarbeid med SAAB. Også i samarbeidet med JAS Gripen vil Forsvarsdepartementet bidra med inntil 75 mill. kroner pr. år for årene 2007 og 2008, totalt 150 mill. kroner. SAAB tilbyr et industrielt samarbeid basert på et tradisjonelt gjenkjøpsregime.

Joint Strike Fighter (JSF)

I juni 2002 undertegnet Norge en Memorandum of Understanding (MoU) for deltagelse i utviklingen av Joint Strike Fighter i System Development and Demonstration (JSF SDD)-fasen med amerikanske myndigheter. Hovedprodusenten av flyet, som nå er døpt F-35 Lightning II, er Lockheed Martin. Det totale bidrag for den norske deltagelsen i utviklingsprogrammet er på 125 mill. dollar, hvorav 8,29 mill. dollar i 2008.

I St.prp. nr. 1 (2006–2007) ble det informert om at Norge deltok i forhandlinger om en mulig norsk deltagelse i et produksjonssamarbeid for JSF, som vil bli regulert av en felles MoU. Det ble videre informert om at regjeringen ville ta stilling til en mulig deltagelse i denne avtalen ila. høsten 2006. Basert på dette undertegnet Norge 31. januar 2007 produksjonsavtalen for JSF. Også de åtte andre partnerlandene USA, Storbritannia, Italia, Nederland, Canada, Australia, Tyrkia og Danmark har undertegnet denne avtalen. Avtalen vil legge grunnlaget for en fremtidig anskaffelse, drift og videreutvikling av JSF, dersom det blir fattet en beslutning om at Norge skal anskaffe nye kampfly og dersom JSF deretter blir den valgte kandidat. I avtalen står det eksplisitt at et eventuelt kjøp av fly er gjenstand for en egen nasjonal beslutning. For 2008 vil de norske utgiftene ved deltagelsen i produksjonsavtalen være på i alt 8,56 mill. dollar.

Regjeringen gjennomfører en kontinuerlig evaluering av den norske deltagelsen i utviklingen av JSF. Et spesielt fokus er innrettet på det industrielle aspektet og muligheter for samarbeid mellom de deltagende nasjoner, spesielt i Europa. Norge har derfor, sammen med Italia og Nederland, undertegnet en samarbeidsavtale for et regionalt samarbeid innenfor produksjon, drift og vedlikehold knyttet til JSF. Danmark, Storbritannia og Tyrkia er også invitert til å undertegne denne samarbeidsavtalen.

Sikker tilgang til romsegment (satellitt) for satelittkommunikasjon

Forsvaret har de seneste årene gått i gjennom en transformasjon mot et operasjonskonsept, der Forsvaret gjennom samhandling i nettverk skal utnytte de mulighetene informasjonstidsalderen byr på, for å oppnå økt fleksibilitet og effekt. Dette nettverksbaserte operasjonskonseptet og den moderne teknologien, som muliggjør samhandling, fører til et økt behov for båndbredde for deployerte og mobile styrker. Erfaring viser at satelittkommunikasjon ofte er den eneste kommunikasjonsbærer som kan levere den påkrevde båndbredden til de operasjonsområdene Forsvaret og NATO opererer i. Det er derfor et sterkt behov for å se hvordan Forsvaret kan oppnå sikker tilgang til denne kapasiteten over tid.

På oppdrag fra Forsvarsdepartementet startet Forsvaret forprosjekteringen av prosjekt «Sikker tilgang til rom segment» i februar 2006, og det ble utarbeidet en konseptuell løsning. Dette konseptet innebærer to prinsipielt forskjellige løsninger; anskaffe en egen satellitt eller langtidsleie av kapasiteten. Begge alternativer kan gjennomføres alene eller i samarbeid med andre nasjoner.

I desember 2006 iverksatte Forsvarsdepartementet ekstern kvalitetssikring av konseptet og godkjente innledning av samtaler med aktuelle samarbeidspartnere og prosessen for å reservere en posisjon i rommet.

UAV – ubemannede luftfartøyer

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), vedtok Stortinget at Forsvaret skulle etablere en taktisk UAV-kapasitet i planperioden. Anskaffelse av UAV er omfattet av usikkerhet, både når det gjelder konseptuelle, operative, økonomiske og teknologiske forhold, i tillegg til luftfartsproblematikk. Håndteringen av den samlede usikkerheten har til nå tatt lengre tid enn beregnet, og prosjektet vil derfor ikke nå målsettingen om etablering av en kapasitet i planperioden. Prosjektets planfase vil fortsette med sikte på endelig avklaring av videre fremdrift og omfang i arbeidet med kommende langtidsproposisjon.

Modernisering av Hæren

Hæren skal være et fleksibelt og robust instrument for nasjonalt forsvar så vel som for internasjonal innsats, og inneha nødvendige kapasiteter med hovedvekt på ildkraft, mobilitet og beskyttelse. Den mekaniserte delen av Hæren har behov for oppgradering og forsterkning for sikre en fortsatt evne til å løse oppdrag i den intensive delen av mulige konfliktspektre.

Stridsvogner av typen Leopard 2A4 ble anskaffet brukt fra Nederland i 2000–2002 og ble produsert midt på 1980-tallet. Det betyr at vognene med det første har behov for en teknisk og funksjonell oppgradering, hvis de skal utgjøre en moderne kapasitet i et oppdatert trusselbilde. Hæren får da en fleksibel stridsvogn for bruk i hele konfliktspekteret med optimal beskyttelse for mannskapet.

Stormpanservognene av typen CV-9030N ble anskaffet fra 1997, og krever en oppgradering og økt beskyttelse, samtidig som det er behov for å standardisere et enhetlig panserkjøretøy som kan dekke flest mulig behov for denne typen kjøretøy.

Artillerikanoner av typen M109A3GN, som skal levere indirekte ildstøtte til våre bakkestyrker, ble anskaffet på slutten av 1960-tallet. Disse er kostbare å vedlikeholde, og er lite fleksible for moderne anvendelse. De ble modernisert i 1989–1990 med nye tårn for bedret rekkevidde, og er senere levetidsforlenget, også ved nødvendige sikkerhetstiltak. En anskaffelse av moderne artillerikanoner inkludert logistikk og effektiv ammunisjon er under planlegging. Forsvarsdepartementet har i 2007 inngått en samarbeidsavtale med Sverige for å effektivisere utviklingen og produksjonen av artillerikapasiteter til de to landenes hærstyrker. Dette antas å ville gi besparelser både i investering og drift, i tillegg til større operativ effekt.

Hærens manøverbataljoner har i dag vesentlige mangler i sin evne til effektiv etterretningsinnhenting og analyse på stridsteknisk nivå. For å rette på dette planlegges det å fremskaffe materiell til avdelinger i manøverbataljonene, som vil gi kapasitet til å etablere nødvendig informasjonsbilde som beslutningsunderlag under gjennomføring av militære operasjoner.

Forsvarsdepartementet startet i januar 2006 forprosjektering av fire ulike prosjekter, hhv. «Oppgradering av Leopard 2 stridsvogn», «Middelstungt enhetlig panserkjøretøy», «Pansret stridsoppklaringssystem» og «Landbasert indirekte ildstøttesystem». Den overordnede målsettingen med prosjektene er å øke Hærens evne til å løse flernasjonale oppdrag i hele konfliktspekteret, med større effekt og lavere risiko. Siden 2006 er det utarbeidet grunnlagsdokumentasjon i prosjektene, bl.a. konseptuelle løsninger. De konseptuelle løsningene er under ekstern kvalitetssikring, og for tre av prosjektene er kvalitetssikringen og konseptløsningen utarbeidet samlet og helhetlig med bakgrunn i likheter og sammenhenger. Dette gjelder «Oppgradering av Leopard 2 stridsvogn», «Middelstungt enhetlig panserkjøretøy» og «Pansret stridsoppklaringssystem».

Forsvarsdepartementet vil ila. de nærmeste måneder vurdere om de fire nevnte prosjektene skal videreføres ved å ta frem en fremskaffelsesløsning som skal dekke hele eller deler av behovene. Prosjektene er i utgangspunktet planlagt gjennomført i perioden 2009–2015 og har som målsetting å levere operative kapasiteter fra 2011. Forsvarsdepartementet planlegger å legge prosjektene frem for Stortinget for godkjenning i 2008.

Fellesfinansierte eiendoms- bygge- og anleggsprosjekter, postene 44 og 48

NATO-finansiert bygge- og anleggsvirksomhet i Norge vil i 2008 i vesentlig grad bestå i ferdigstillelse og levering av luftvarslingsradarene SINDRE II og etablering av Joint Warfare Centre (JWC) i Stavanger.

Stavanger – etablering av Joint Warfare Centre (JWC)

Våren 2006 ble første trinn av byggearbeidene for det permanente nybygget til JWC godkjent av NATO. Grunnarbeidene startet sommeren 2006, og hele bygget (13 000 kvm), inkl. IKT-systemer, forventes å være klar til drift høsten 2009. Prosjektet er høyt prioritert av NATO, og alliansen stiller derfor store forventninger til fremdrift. Hele prosjektet er kostnadsberegnet til om lag 800 mill. kroner. Av dette beløpet er den nasjonalfinansierte andelen (post 44) 160 mill. kroner. Disse utgiftene skal i hovedsak dekke merverdiavgift.

Overordnet oppdrag

I tråd med regjeringens nordområdesatsing skal Kystvaktens virksomhet i nordområdene også i 2008 gis prioritet. Kystvaktens budsjett er styrket reelt og meget vesentlig over flere år.

Kystvaktens sentrale oppgaver i fredstid er å hevde norsk suverenitet i norsk sjøterritorium og suverene rettigheter i havområder under norsk jurisdiksjon. Gjennom tilgjengelighet, tilstedeværelse og kompetanse skal Kystvakten medvirke til troverdig norsk suverenitetshevdelse, og ivaretakelse av norske rettigheter og forpliktelser i disse områdene.

Kystvakten er statens primære myndighetsutøver i norske jurisdiksjonsområder til havs, og skal håndtere episoder utenfor territorialfarvannet i fredstid. Videre skal Kystvakten gjennom tilstedeværelse og kontroll bidra til forsvarlig forvaltning av det marine miljø og sikkerhet langs kysten. Kystvakten skal prioritere evne til overvåkning og kontroll, herunder synlighet i norske jurisdiksjonsområder. Sammen med det operative ledelsesapparat skal Kystvakten legge vekt på god situasjonsforståelse som grunnlag for effektiv utnyttelse av tilgjengelige fartøysressurser. Tiltak rettet mot ulovlig, uregistrert og urapportert fiske (UUU-fiske) skal gis høy prioritet.

Kystvakten er en verdifull ressurs i kystberedskapen. Parallelt med de militære oppgavene utfører Kystvakten oppgaver på vegne av andre offentlige etater. På områder hvor andre myndigheter er tillagt primæransvar, skal Kystvaktens kontroll så langt som mulig skje etter anmodning fra vedkommende kontrollmyndighet.

Styrkestruktur og operativ evne

Kystvakten ledes av en stab i Oslo underlagt Forsvarsstaben og generalinspektøren for Sjøforsvaret, med KV Sør lokalisert til Haakonsvern og KV Nord til Sortland. Fartøysflåten er fordelt på havgående fartøyer og fartøyer for patruljering i kystnære områder, og består både av statlig eide fartøy og innleide fartøy. Et kystvaktfartøy på patrulje vil normalt dekke et spekter av oppgaver som overvåking, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og ressurskontroll. Kystvakten utgjør også en viktig innsatsberedskap ift. havarier, ulykker og miljøforurensning. Kystvaktens leveranse er tilstedeværelse i norske havområder med egnede enheter og kompetent personell.

Produksjonen måles bl.a. i antall patruljedøgn. Patruljedøgn alene sier imidlertid lite om effekten av Kystvaktens arbeid. Rett kontroll på rett sted til rett tid avhenger også av det totale situasjonsbildet og beslutningsgrunnlaget som etableres bl.a. gjennom overvåkning. I tillegg støtter Luftforsvarets maritime patruljefly Kystvaktens virksomhet.

Kystvaktens struktur er under modernisering gjennom en planmessig utskifting av eldre fartøy. Ved utløpet av 2008 vil fire nye og moderne innleide fartøy ha erstattet eldre innleid materiell. Det er i 2008 planlagt å seile inntil 15 fartøyer i Kystvaktens struktur. Kystvakten må i 2008 tilpasse aktivitet og seilingsmønster til de nye fartøyene som skal settes i drift og som er noe dyrere å drifte enn de gamle. Imidlertid kompenseres dette i noen grad av at de nye fartøyene har økt kapasitet og rekkevidde. Den maritime aktiviteten i nordområdene vil bli prioritert.

Som følge av forsinket innfasing av NH-90 og teknisk tilstand på Lynx-helikoptre, vil det også i 2008 være redusert tilgjengelighet på helikoptre til Kystvakten.

Ved beredskap og i krig skal Kystvaktens ressurser overføres til Kysteskadren (jf. kapittel 1732).

Utdanning, trening og øvelser

Gjennom kryssende tjeneste mellom Kystvakten og Kysteskadren vil Forsvaret oppnå optimal utnyttelse av Sjøforsvarets personell for å kunne løse freds-, krise- og krigsoppgavene. Derfor må Kystvakten også på dette området ses i sammenheng med kapittel 1732 Sjøforsvaret. Utdanningen fokuserer på å videreutvikle kompetansen med tanke på håndhevelse av norsk jurisdiksjon og løsning av oppgaver til havs og i indre farvann. Kystvakten gjennomfører jevnlige øvelser for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse mht. freds-, krise- og krigsoppgavene.

Overordnede målsettinger

Deltagelse med militære bidrag i flernasjonale operasjoner i utlandet er et sentralt element i vår sikkerhets- og forsvarspolitikk, og tjener flere målsettinger. For det første demonstrerer den vårt lands vilje til å ta ansvar for å sikre stabilitet og menneskerettigheter i konfliktrammede områder. Videre tjener den vår egen sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og evt. utvikler seg til trusler mot Norge. Dessuten bidrar den til at vi opprettholder et godt samarbeid med sentrale NATO-allierte og andre nærstående land, hvilket i siste instans også styrker Norges sikkerhet. Slik deltagelse gir også løpende testing og utvikling av Forsvarets operative evne, herunder evne til militært samvirke med allierte og andre partnere. Styrkeproduksjon til flernasjonal krisehåndtering og opprettholdelse av beredskap til NATO og EU er utfordrende. Spesielt logistikk og sanitet for understøttelse av operasjoner er grensesettende kapasiteter, mens sambandsstøtten synes å kunne styrkes til et akseptabelt nivå. Det er økt fokus på å tilpasse vilkårene for personell i internasjonale operasjoner slik at tjenesten gjøres attraktiv og innebærer minst mulig belastning for personellet og deres familie.

Afghanistan

International Security Assistance Force (ISAF) utgjør i dag hovedsatsingsområdet for NATOs militære engasjement. Den største utfordringen i Afghanistan er knyttet til å sikre utbredelsen av sentralmyndighetenes autoritet og kontroll i provinsene. NATO har gjennom gradvis utvidelse av ISAFs operasjonsområde tatt et større ansvar for de sikkerhetsmessige aspekter i hele landet, bl.a. gjennom etableringen av regionale stabiliseringsenheter ( Provincial Reconstruction Team – PRT). Samtidig tar afghanske myndigheter selv i økende grad over ansvaret for sikkerheten i Kabul. Afghanistan-operasjonen er NATOs mest krevende operasjon noensinne, og det gjenstår flere større utfordringer. For å håndtere disse, er en helhetlig strategi – der både politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemidler benyttes – av avgjørende betydning. Denne tilnærmingen vil regjeringen videreføre i 2008.

ISAF vil også i 2008 være hovedsatsingsområdet for Norges militære engasjement i utlandet. Det norske bidraget til ISAF er hovedsakelig stasjonert i nord, der Tyskland er største bidragsyter. Norsk engasjement i nord omfatter hoveddelen av den regionale stabiliseringsenheten (PRT) i Meymaneh i Faryab-provinsen, en hurtig utrykningsstyrke ( Quick Reaction Force – QRF) med understøttelse, offiserer til det regionale kommandoen og den norske kontingentledelsen i Mazar-e-Sharif. Norge har siden våren 2006 bidratt til et flernasjonalt treningslag ( Operational Mentor and Liaison Team – OMLT) for å støtte treningen av den afghanske hæren ( Afghan National Army – ANA). Regjeringen vil videreføre og vurderer å ytterligere øke denne støtten i 2008. NATO vurderer dette som avgjørende for at afghanerne selv kan nå målsettingen om å ivareta egen sikkerhet. I tillegg stiller Norge med offiserer i ISAF-hovedkvarteret i Kabul. Bidragene understøtter NATOs prioriteringer i retning av økt tilstedeværelse i provinsene og trening og utdannelse av Afghanistans egne sikkerhetsstyrker.

Basert på behovet for å fordele belastningen på Forsvarets personell og på de ulike kapasiteter og kompetansemiljøene vil det ila. 2008 være aktuelt å justere innretningen på de norske styrkebidragene i Afghanistan. Regjeringen planlegger imidlertid å videreføre størrelsen på det samlede bidraget til Afghanistan.

Balkan

Selv om demokratiseringsprosessen på Balkan langsomt går i riktig retning, vil det fortsatt være behov for internasjonal militær tilstedeværelse. Det internasjonale militære nærværet ivaretas i dag av NATO i Kosovo og EU i Bosnia-Hercegovina.

NATO har lagt om Kosovo Force (KFOR) til en såkalt task force-struktur for å øke styrkens fleksibilitet og mobilitet, herunder evnen til effektivt å kunne håndtere kriser. NATO vil fortsatt ha en stor kontingent til stede i Kosovo inntil statusavklaringen for provinsen foreligger og sikkerhetssituasjonen tilsier at det kan foretas en gradvis nedtrapping. Norge tar sikte på å videreføre vår støtte til KFOR i form av stabspersonell og en etterretnings- og analyseenhet. Forespørsler om ytterligere norske militære og sivile bidrag vil kunne komme som følge av statusforhandlingene og endrede behov i Kosovo.

EU har siden januar 2005 hatt ansvar for den flernasjonale operasjonen i Bosnia-Hercegovina (Operasjon Althea), hvor også Norge bidrar med et begrenset antall militært personell. Situasjonen har nå utviklet seg så langt i positiv retning at regjeringen vurderer det som forsvarlig å avvikle det norske militære bidraget, og vil derfor trekke det hjem i begynnelsen av 2008. Norge vil fortsatt være representert i NATOs hovedkvarter i Sarajevo.

Middelhavet/Midt-Østen

Regjeringen planlegger å videreføre norsk deltagelse i den maritime overvåkningsoperasjonen Operation Active Endeavour i Middelhavet. Norsk deltakelse i operasjonen vil bli tilpasset tilgjengeligheten på kapasiteter, bl.a. som følge av innfasingen av nye fartøyer.

FN-resolusjon 1701 vedrørende UNIFIL ble vedtatt i FNs sikkerhetsråd den 11. august 2006. Regjeringen har i inneværende år tilbudt UNIFIL et såkalt Civil Military Coordination Team, på åtte personer, for en periode på ett år. Beslutningen forutsetter bl.a. at andre land stiller lignende bidrag, herunder et ledelseselement for den multinasjonale avdelingen.

Sudan

Regjeringen vil, i tråd med Soria Moria-erklæringen, aktivt støtte FNs fredsoperasjoner i 2008, og særlig øke fokus på Afrika. Dette gjøres for å bidra til å styrke både FNs troverdighet og fredsarbeide i Afrika, noe som kan motvirke politisk ustabilitet og lette menneskelig lidelse. Det planlegges med å videreføre norsk deltagelse i FN-operasjonen UNMIS i Sør-Sudan i 2008, samt stille et militært bidrag til en felles FN-/AU-operasjon i Darfur, UNAMID.

Øvrige

I tillegg planlegges det i 2008 med å opprettholde det norske nærværet ved enkelte andre internasjonale operasjoner på samme nivå som i 2007. Dette gjelder United Nations Mission in Kosovo (UNMIK), United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO i Midt-Østen), United Nations Mission to Ethiopia and Eritrea (UNMEE) og Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai, Egypt. Det dreier seg her om et mindre antall militære observatører og stabsoffiserer. I MFO innehar Norge sjefsstillingen frem til 2009.

Norge har deltatt substansielt med styrkebidrag fra alle forsvarsgrener fra oppstarten av NATOs hurtigreaksjonsstyrke – NATO Response Force (NRF). NRF er viktig for at NATO skal kunne ha evne til å ivareta hele bredden av militær krisehåndtering, også i norske områder. Videre er deltakelse i NRF viktig for å utvikle militær evne og bedre flernasjonalt samarbeid. Norge viderefører sin deltakelse i NRF i 2008.

Norge har også inngått et samarbeid med Sverige, Finland og Estland om å stille en nordisk innsatsstyrke til rådighet for EU ( Nordic Battle Group – NBG), som står på beredskap første halvår 2008. De planlagte kostnadene til samtrening og øving av NRF og NBG dekkes innenfor forsvarsbudsjettet. Samtidig vil det ikke være mulig å forhåndsplanlegge hvor og hvordan NRF og NBG eventuelt vil kunne bli satt inn. Innsetting av norske bidrag som del av disse styrkene vil således være ikke-påregnelige operasjoner.