Del 1
Innledende del

1 Kort omtale av forsvarsbudsjettet for 2008

1.1 Overordnet mål

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2008 følger opp Soria Moria-erklæringen og de sikkerhets- og forsvarspolitiske satsingsområdene som der er gjengitt. Særlig gjelder dette prioriteringen av nordområdene, som regjeringens viktigste satsingsområde, og internasjonal fredsbygging og konflikthåndtering innenfor rammen av en FN-ledet verdensorden, primært gjennom FN og NATO.

Regjeringen foreslår et videreført høyt nivå på forsvarsbudsjettet. Dette innebærer at de finansielle forutsetninger som ligger til grunn for realiseringen av Forsvarets langtidsplan 2005–2008, i det alt vesentlige blir oppfylt, og bedre oppfylt enn i forrige periode av forsvarsomstillingen (2002–2005). Budsjettforslaget reflekterer med dette at regjeringen legger avgjørende vekt på Forsvaret som sikkerhetspolitisk virkemiddel i norsk utenrikspolitikk.

Budsjettforslaget legger opp til at Forsvaret vil nå de fleste omstillingsmål i 2008. Forsvarets operative evne vil bli ytterligere forbedret, bl.a. ved at en rekke avdelinger vil tilføres nytt og moderne materiell. Særlig Hæren foreslås tilført betydelig økte budsjettmidler. I sum anser regjeringen at budsjettforslaget danner et solid og rimelig godt balansert utgangspunkt for neste langtidsplan for perioden 2009–2012.

1.2 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk

Norge står overfor en rekke regionale og globale utfordringer. I et globalisert verdenssamfunn er sikkerhetspolitikk mindre knyttet til geografi og geografiske avstander enn noen gang tidligere. De største sikkerhetspolitiske utfordringer Norge står overfor, har sitt utspring i forhold som strekker seg ut over landegrenser.

De største regionale utfordringene er knyttet til de store norske havområdene i nord. I all hovedsak er dette utfordringer av ikke-militær natur og knyttet til utnyttelsen av naturressursene i området. Samtidig er området fortsatt av stor militærstrategisk betydning, og dette kan føre til utfordringer av sikkerhetspolitisk art. En fortsatt stabil utvikling i nord, basert på en konsekvent og forutsigbar norsk politikk i området, samt et konstruktivt samarbeid både med Russland og våre allierte og partnerland, er sentrale mål for regjeringen. Forsvaret er gjennom sin evne til overvåkning, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, et av regjeringens viktigste redskap for å forfølge dette målet.

Russland har de siste årene hatt en meget kraftig økonomisk vekst pga. store overskudd fra eksport av olje og gass, og landet fremstår nå som en sterk og selvbevisst stormakt i internasjonal politikk. Det russiske forsvaret er vesentlig styrket. På samme tid er Russlands interne utvikling mot et fungerende demokrati preget av motstridende tendenser og av økt maktsentralisering. Det knytter seg stor spenning til presidentvalget i 2008. Norges forhold til Russland på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området har de siste årene hatt en positiv utvikling, og dagens Russland medfører behov for å utdype samarbeidet også på forsvarsområdet.

De globale utfordringene vi står overfor knytter seg særlig til internasjonal terrorisme, statssammenbrudd, spredningen av masseødeleggelsesvåpen og langtrekkende missiler, men også inter-etniske, inter-religiøse og regionale konflikter. I tillegg kommer en økende tendens til at enkelte stater igjen hevder nasjonale interesser på en måte som skaper konfliktpotensial av mer symmetrisk karakter. Internasjonale organisasjoner som FN, NATO, EU og Den afrikanske union (AU) blir derfor stadig viktigere for å hindre og håndtere alvorlige kriser og væpnede konflikter som truer internasjonal fred og sikkerhet. På samme tid har Kina, India og Russland vokst frem som stadig tyngre aktører i internasjonal politikk. Kinas posisjon som økonomisk, politisk og militær maktfaktor i Asia og globalt, er raskt økende. De siste årene har Kina også tatt en mer aktiv rolle i internasjonal politikk bl.a. ved sin deltagelse i FN-operasjoner i Afrika.

Regjeringens mål er en FN-ledet verdensorden. FNs rolle som overordnet global aktør skal styrkes, og NATO skal fortsatt være garantist for kollektiv sikkerhet og det sentrale forum for transatlantisk dialog og samarbeid. Samtidig arbeider regjeringen aktivt for at EU styrker sin rolle på det sikkerhets- og forsvarspolitiske plan i harmoni med NATO.

Som en sentral del av vårt arbeid for å styrke FN og NATO er det viktig for regjeringen at Norge bidrar aktivt til å styrke begge organisasjoners evne til krisehåndtering, gjennom en helhetlig og integrert tilnærming.

Norsk deltagelse i flernasjonale militære operasjoner i utlandet styrker internasjonal og dermed også norsk sikkerhet, demonstrerer Norges solidaritet med det internasjonale samfunn og bidrar til å oppfylle de forpliktelser vi har påtatt oss som medlem av FN og NATO. Det er en forutsetning for vår deltagelse i utenlandsoperasjoner at de er forankret i et klart og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag, slik som selvforsvar eller invitasjon fra et lands lovlige myndigheter. I 2008 tar regjeringen sikte på å videreføre Norges internasjonale engasjement, med særlig fokus på innsatsen i Afghanistan, og samtidig styrke vår FN-innsats. Norge og Sverige har tilbudt en felles ingeniøravdeling til FN-/AU-operasjonen i Darfur-provinsen i Sudan.

Det nordiske sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet er omfattende, og prioriteres høyt både på politisk og fagmilitært nivå. Norge vil delta i den svenskledede EU-innsatsstyrken som er på beredskap i 2008 og planlegges i 2011. Samarbeidet med de nordiske land knyttet til sikkerhetssektorreform er godt og har bidratt til å omstille og bygge opp en selvstendig forsvarssektor i de baltiske land. Den norske og den svenske forsvarssjefen har fremlagt en mulighetsstudie for et felles norsk-svensk samarbeid om frembringelse av militære kapasiteter. De to forsvarssjefenes forslag vil bli videre vurdert i tilknytning til arbeidet med langtidsproposisjonen for perioden 2009–2012.

Gjennom Nordsjøstrategien samarbeider Norge tett med Danmark, Nederland, Storbritannia og Tyskland. Samtidig søker vi deltagelse i EU-samarbeidet innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikken. Det viktigste for Norge i denne sammenheng er at dette samarbeidet utvikler seg koordinert med, og mest mulig komplementært til NATO.

1.3 Hovedmål og prioriteringer

Hovedmål

Regjeringen viderefører omleggingen av Forsvaret som regjeringen Stoltenberg I igangsatte ved fremleggelsen av St.prp. nr. 45 (2000–2001) «Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002–2005». Regjeringen legger vekt på å videreutvikle et moderne, fleksibelt og bærekraftig norsk forsvar, som kan bidra til å ivareta Norges sikkerhet, interesser og verdier. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004) «Den videre modernisering av Forsvaret i perioden 2005–2008» (gjeldende langtidsplan), beskriver forsvarspolitikken i perioden 2005–2008. Regjeringen følger opp arbeidet med å gjennomføre vedtatt langtidsplan for Forsvaret med utgangspunkt i regjeringens politiske plattform og de forsvarspolitiske hovedprioriteringer som det er bred politisk enighet om. 2008 representerer det siste året i inneværende planperiode.

Regjeringen legger til grunn, i tråd med Soria Moria-erklæringen, at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og vil fortsatt innrette Forsvaret mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i nord, inkludert våre havområder. Beredskap langs kysten søkes fortsatt prioritert høyt, likeså er Forsvarets bistand til miljøovervåkning og maritimt redningsarbeid prioriterte oppgaver.

I samsvar med Soria Moria-erklæringen prioriterer regjeringen også for 2008 å videreføre omstillingen ved å kanalisere mest mulig ressurser mot operativ drift og modernisering av styrkestrukturen gjennom materiellinvesteringer. I tillegg vil regjeringen, innenfor rammen av omstillingen, prioritere virksomheten slik at Forsvarets oppgaver løses best mulig. Dette vil samlet sett også gi det beste utgangspunktet for Forsvarets utvikling i kommende langtidsperiode 2009–2012.

Oppfølging av langtidsplanen 2005–2008

Moderniseringsprosessen fortsetter i 2008 med vekt på i størst mulig grad å realisere målene fastsatt i langtidsplanen for perioden 2005–2008, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) og St.prp. nr. 42 (2003–2004). De organisatoriske hovedtrekkene skissert i langtidsplanen er på plass, innfasing av nytt materiell pågår og interne prosesser forbedres og effektiviseres. Hæren gjennomfører betydelig personelloppbygging, mens Sjøforsvaret, herunder Kystvakten, er i ferd med å innfase nye og moderne kapasiteter. Luftforsvaret er blitt betydelig modernisert gjennom de senere år. Heimevernet har gjennomført vesentlige deler av kvalitetsreformen, og Etterretningstjenesten og andre fellestjenester er blitt vesentlig styrket. Planlagte nye NH-90-helikoptre, nye transportfly og oppgraderte maritime overvåkningsfly er under anskaffelse. Samlet sett innebærer dette en omfattende fornyelse av Forsvaret som har bedret evnen til å gjennomføre politisk pålagte oppgaver.

Norske bidrag til NATOs fredsoperasjoner på vegne av FN i Afghanistan opprettholdes på et høyt nivå, og det planlegges for å iverksette et vesentlig økt bidrag til FNs fredsbevarende virksomhet i Afrika. Det legges til rette for at vesentlig flere kvinner kan velge å tjenestegjøre i Forsvaret, og de økonomiske godtgjørelsene for de vernepliktige som gjennomfører førstegangstjenesten, er økt hvert år i langtidsperioden. Det iverksettes omfattende tiltak for ytterligere å bedre grunnlaget for en god og forsvarlig økonomistyring.

Det legges i budsjettforslaget til grunn at den omfattende omstillingen av logistikk- og støttevirksomheten som er vedtatt for perioden 2005–2008, i betydelig grad er gjennomført ved utgangen av 2008. Anslagsvis 85 pst. (2,2 mrd. kroner) av de 2,6 mrd. kroner som Forsvarsdepartementet har lagt til grunn skal frigjøres innenfor årlig drift, forventes realisert innen utgangen av 2008. Av dette står Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) for den klart største andelen. Innenfor FLO er det lagt til grunn i budsjettet at 90 pst. av det krav som er satt med hensyn til frigjøring av ressurser, vil være nådd ved utgangen av 2008. Dette innebærer at ca. 840 mill. kroner er frigjort innenfor FLO eksklusiv regionale støttefunksjoner. Dersom man også tar med det som er lagt til grunn skal være frigjort innenfor regionale støttefunksjoner (349 mill. kroner av totalt 406 mill. kroner), forventes hele 1,2 mrd. kroner av de nevnte 2,2 mrd. kroner å komme fra disse to områdene. I tillegg er det også frigjort betydelig med eiendom, bygg og anlegg (EBA) innenfor de samme to områdene.

Målet om reduksjoner i Forsvarsbyggs husleie- og renholdspriser, samt kostnadsreduksjoner innenfor prosjektledelse og administrasjon av bygge- og eiendomsprosjekter, anses å ville bli nådd i samsvar med de krav som er satt. Også innenfor områder som utgjør utdanning, kompetanse og skoler, samt generelle kutt i reiser, kurs og representasjon, er det frigjort betydelige midler i samsvar med de krav som er satt.

Det vil fortsatt være områder og økonomisk-administrative delmål der det gjenstår betydelige utfordringer sett i forhold til gjeldende langtidsplan. Bl.a. gjelder dette årsverksmålet, der budsjettforslaget for 2008 innebærer at antall årsverk overstiger målet, nedfelt i St.prp. nr. 42 (2003–2004), på maksimalt rundt 15 000 i Forsvaret ved utgangen av 2008. Videre er det innenfor øverste ledelse vurdert at kun en begrenset andel av de forutsatte besparelser vil være realisert. Effekten av en videreutvikling av øverste ledelse er da ikke tatt hensyn til. Når det gjelder reduksjon i antallet utenlandsstillinger, forventes i underkant av 20 pst. realisert, slik at det her gjenstår ca. 160 mill. kroner ved utgangen av 2008. Innenfor FLO og regionale støttefunksjoner legges det til grunn at det også vil gjenstå ca. 160 mill. kroner. Videre legger budsjettforslaget for 2008 til grunn at det samlet for perioden vil være investert for om lag 4 mrd. kroner mindre i nytt materiell enn det som var planlagt for 2005–2008. Forsvarets bruk av EBA ved utgangen av 2008 vil trolig også være noe høyere enn det som var forutsatt.

Den finansielle utviklingen, driftsutviklingen og noe forsinket omstilling øker Forsvarets mer langsiktige utfordringer. Dette gjelder fremfor alt behovet for å sikre og ytterligere styrke balansen mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang, ved at det også skapes en mest mulig forutsigbar ramme for den videre utvikling av Forsvaret. Sentrale materiellsystemer faller for levetiden i perioden frem mot 2020. Dette vil medføre behov for betydelige investeringer og dermed vanskelige prioriteringer. Samtidig blir Forsvaret stilt overfor økte krav og utfordringer knyttet til summen av de oppgaver som skal løses hjemme og ute. Dette øker presset på aktivitet og ressurser.

Det er viktig å sikre en langsiktig balanse mellom forsvarets operative virksomhet, struktur og bevilgninger. Dette understreker behovet for fortsatt omstilling i Forsvaret. Arbeidet med å modernisere og tilpasse Forsvaret til nye og endrede rammebetingelser må videreføres ut over inneværende planperiode, der ytterligere omstillingsvedtak vil måtte iverksettes, for å kunne opprettholde et bærekraftig og relevant forsvar også på lengre sikt. Disse utfordringene står sentralt i arbeidet med den kommende langtidsplanen for Forsvaret.

Som et ledd i grunnlagsarbeidet for kommende langtidsplan gjennomfører forsvarssjefen sin Forsvarsstudie 07. Regjeringen har oppnevnt et bredt sammensatt og rådgivende forsvarspolitisk utvalg. Anbefalingene fra disse parallelle prosessene, som vil foreligge høsten 2007, vil være viktige innspill til regjeringens arbeid med kommende langtidsplan. Regjeringens konkrete prioriteringer og anbefalinger for den videre utviklingen av Forsvaret etter 2008, forutsettes fremmet for Stortinget senvinteren 2008 gjennom fremleggelsen av forslag til langtidsplan for perioden 2009–2012.

Prioriteringer i 2008

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2008 viderefører et høyt finansielt nivå. Dette vil gjøre det mulig å følge opp den pågående forsvarsomstillingen med betydelig kraft, og de fleste mål som er satt for inneværende langtidsperiode, vil bli nådd. Forsvarets operative evne vil bli ytterligere forbedret, ved at de fleste styrkekategorier vil holde et fortsatt høyt øvings- og treningsnivå, eller delta i operasjoner hjemme eller ute. Dessuten vil en lang rekke avdelinger tilføres nytt moderne materiell. Særlig Hæren vil bli tilført betydelig økte driftsmidler. Effektiviseringen av logistikk- og støttevirksomheten og vridningen av ressurser mot materiellfornyelse og operativ drift videreføres. Satsingsområdene i Soria Moria-erklæringen vil bli fulgt videre opp, spesielt når det gjelder tilstedeværelse og aktivitet i nordområdene, men også når det gjelder norsk militær deltagelse i internasjonale operasjoner. Målet om forbedret evne til å vedlikeholde bidrag til internasjonal krisehåndtering over tid, skal følges opp med høy prioritet. I sum anser regjeringen at dette vil danne et solid utgangspunkt for nødvendige omstillings- og moderniseringstiltak også i langtidsperioden 2009–2012.

Forslaget til budsjett for 2008 ligger samlet sett reelt 0,6 pst. under saldert budsjett for 2007. Sammenlignet med de finansielle forutsetninger som langtidsplanen 2005–2008 legger til grunn, ligger budsjettet for 2008 3,2 pst. under det planlagte årlige gjennomsnittsnivået for perioden. For perioden sett som helhet, innebærer dette en samlet tildeling på rundt 98 pst. av det som ble lagt til grunn i gjeldende langtidsplan. Historisk sett gir dette en langt bedre finansiell oppfyllelse enn i tidligere langtidsperioder, i hvert fall etter den kalde krigens slutt. En viktig forskjell fra tidligere perioder er imidlertid at Forsvarets handlingsrom for å håndtere årlige budsjettendringer er betydelig redusert gjennom de senere års nedskalering av Forsvarets struktur og fredstidsorganisasjon.

Budsjettforslaget for 2008 fordeler seg med 22 067 mill. kroner til drift og 9 473 mill. kroner til investeringer. Regjeringen har ut fra en helhetlig vurdering kommet frem til at denne fordelingen mellom drift og investering er den som best ivaretar hensynet til både fortsatt strukturell fornyelse og operative leveranser, og som dermed også gir det beste utgangspunktet for de kommende år.

Investeringsbudsjettet, eksklusive NATO-investeringer, styrkes totalt sett med 1,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2007 – med særlig prioritet til eiendoms- og byggeinvesteringer (EBA) for å sikre tilstrekkelig fremdrift i den videre moderniseringen av Forsvaret. Budsjettet for materiellinvesteringer reduseres med 3,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2007 og er 1,9 mrd. kroner under det 2008-nivå som er lagt til grunn for gjeldende langtidsplan. Akkumulert underdekning for materiellinvesteringer i langtidsperioden vil utgjøre om lag 4 mrd. kroner, hvilket i betydelig grad medfører forsinkelser i videreutvikling og fornyelse av forsvarsstrukturen. Forslaget til samlet driftsbudsjett for forsvarssektoren for 2008 ligger over 300 mill. kroner høyere enn det som er lagt til grunn i langtidsplanen. Pga. for høyt driftsnivå tidligere i perioden ligger samlet tildeling til drift i langtidsperioden på om lag 1,2 mrd. kroner over det planlagte nivået.

Hærens budsjett prioriteres også i 2008 og får en betydelig reell styrking sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Det har vært en betydelig økning av personell i Hæren siden regjeringen Stoltenberg II tiltrådte. Økningen siden begynnelsen av 2006 vil utgjøre over 40 pst. ved utgangen av 2007. Hæren skal i 2008 som et minimum videreføre nivået på antall årsverk som det legges opp til ved utgangen av 2007, noe som vil gi Hæren i gjennomsnitt flere årsverk i 2008 enn i 2007. Dette innebærer likevel at målene for den planlagte oppbyggingen av Hæren først kan nås tidlig i neste langtidsperiode. Aktiviteten i nordområdene har fortsatt prioritet.

Kravet om at Hæren ved avsluttet langtidsperiode skal være i stand til å stille et bidrag til operasjoner i utlandet med et bataljonsstørrelsesengasjement i en 3–5 års periode ligger fast. Hæren vil også i 2008 være største nasjonale bidragsyter til flernasjonale operasjoner, med hovedvekt på International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan.

Sjøforsvarets budsjett videreføres på omtrent samme nivå i 2008 som i 2007. Innfasing av de nye fregattene av FN-klassen og Skjold-klasse missiltorpedobåter vil bli prioritert, samtidig som øvrige systemer videreføres. Innfasingen av de nye fartøyene medfører en midlertidig lavere seilingsaktivitet inntil disse fartøyene er operative. Seilingsaktivitet i nordområdene skal gis prioritet. Innfasingen av de maritime helikoptrene er forsinket, og første leveranse er planlagt til 2009. Dette medfører at Lynx fortsatt må driftes.

Luftforsvarets budsjett får en liten reell reduksjon i bevilgningen sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Da de fleste avdelinger i Forsvaret også i 2008 vil nyte økonomisk fordel av effektivisering innenfor Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon, vil imidlertid også Luftforsvarets budsjett bli reelt styrket. Prioritet gis til maritim luftovervåkning og kampfly, med spesiell vekt på nordområdene. I 2008 forventes at ett nytt transportfly av typen C-130 J er overlevert.

Heimevernets budsjett videreføres med en liten økning sammenlignet med saldert budsjett for 2007. I Heimevernet er de organisatoriske tiltakene knyttet til kvalitetsreformen på plass. Øving av innsatsstyrken gis prioritet, men det vil være nødvendig å tilpasse trenings- og øvingsnivået innenfor forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. Dette medfører at det ønskede treningsnivået ikke fullt ut vil være gjennomført ved utgangen av 2008. Imidlertid legges det stor vekt på å fortsette den materiellmessige fornyelse innenfor Heimevernet også i 2008.

Kystvaktens budsjett videreføres på samme nivå som saldert budsjett 2007. Kystvaktens struktur er under modernisering gjennom en planmessig utskifting av eldre fartøyer. I tråd med regjeringens nordområdesatsing skal aktivitet prioriteres til nord.

Bevilgningene til støttefunksjoner under budsjettkapitlet for fellesinstitusjoner og -utgifter under Fellesstaben prioriteres og øker derfor betydelig sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Dette gjelder eksempelvis behov knyttet til Forsvarets sanitet bl.a. for bedre å kunne støtte operasjoner i utlandet og unngå for store belastninger på personellet.

Foreslått ramme på budsjettkapitlet for å dekke merutgifter knyttet til norske styrker i utlandet tillater videreføring av Norges langsiktige bidrag også i 2008. Regjeringen legger vekt på å videreføre vår betydelige deltagelse i pågående internasjonale fredsoperasjoner med stor vekt på Afghanistan. ISAF vil være et hovedsatsingsområde for norske styrkebidrag også i 2008. Regjeringen legger samtidig vekt på å sikre handlefrihet og fleksibilitet for hurtig å kunne håndtere endrede rammebetingelser og stille relevante styrkebidrag til eventuelle nye operasjoner. Regjeringen vil, i tråd med Soria Moria-erklæringen, aktivt støtte FNs fredsoperasjoner i 2008, og særlig øke fokus på Afrika og Sudan. Norge og Sverige har tilbudt en felles ingeniøravdeling til FN-/AU-operasjonen i Darfur, og vil komme tilbake med utgiftsbehov og inndekning dersom forutsetningene for et slikt bidrag blir ivaretatt. Bidrag til FNs observatørmisjoner videreføres på dagens nivå. Det samme gjør bidraget til Multinational Force of Observers (MFO) i Sinai. Bidrag til Kosovo Force (KFOR) i Kosovo og NATOs nærvær i Sarajevo i Bosnia videreføres i 2008, mens bidrag til EUs operasjon Althea i Bosnia termineres. Bidraget til Operation Active Endeavour (OAE) planlegges redusert i 2008.

Den videre utviklingen og tilpasningen av Forsvarets logistikkorganisasjon både når det gjelder effektiv logistikkunderstøttelse og frigjøring av ressurser videreføres i 2008. Imidlertid tilsier den totale driftssituasjon et noe redusert behov for logistikkunderstøttelse og derav også mindre leveranser fra FLO. Like fullt blir det en stram driftssituasjon i FLO. Prioritet skal gis til materiellinvesteringer, innføringen av LOS-programmet i Forsvaret og forbedret materiellforvaltning. Innføring av LOS-programmets styringssystem for økonomi, personell og logistikk (Økonomiprosjektet) i 2008 vil være et betydelig tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i Forsvaret. Det skal foretas utrangering av eiendom, bygg og anlegg, samt en betydelig utrangering av overflødig materiell.

Innenfor ressurser avsatt til øving og trening vektlegges øving og trening av styrkebidrag til internasjonale operasjoner, spesielt når det gjelder mobilitet, interoperabilitet og styrkebeskyttelse, herunder trusler som representeres ved improviserte eksplosiver. For Norge gjelder dette spesielt våre bidrag til pågående operasjoner, reaksjonsstyrker, bidrag til NATO Response Force (NRF), bidrag til FN og Nordic Battle Group. I dette ligger også tilrettelegging for eventuelt fremtidig samarbeid med partnernasjoner i NATO-ledede operasjoner. Centre of Excellence – Cold Weather Operations (COE-CWO) er etablert ved Fellesoperativt hovedkvarter og vil være vesentlig i NATOs transformasjon innenfor fagfeltet operasjoner i kaldt vær.

Innkalling av vernepliktige mannskaper til førstegangstjeneste i 2008 videreføres på omtrent samme nivå som 2007. Ved god seleksjon og godt mottak av personellet ved avdelingene, vil frafallet reduseres, og antallet som gjennomfører tjenesten, antas å øke noe sammenlignet med foregående år. Innkalling til frivillig sesjon for kvinner har fått en god start. Det forventes at antall jenter som stiller til sesjon i 2008, vil bli minst like høyt som i 2007. Dimisjonsgodtgjørelsen økes til 25 000 kroner med virkning fra 1. januar 2008.

Investeringsaktiviteten opprettholdes for å sikre tilstrekkelig fremdrift i den nødvendige moderniseringen av Forsvaret. Materiellinvesteringsvirksomheten i 2008 vil i hovedsak være rettet inn mot de investeringsbeslutninger som omfattes av gjeldende langtidsplan. Hoveddelen av investeringsmidlene i 2008 vil gå med til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt. Fregattprosjektet vil fortsatt være Forsvarets største enkeltinvestering i 2008. Andre hovedsatsinger i 2008 vil være Skjold-klasse missiltorpedobåter, nye sjømålsmissiler, pansrede kjøretøykapasiteter til Hæren, enhetshelikoptre og oppgradering av F-16 kampfly. I tillegg vil anskaffelse av nye transportfly medføre vesentlige utbetalinger i 2008.

Bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg vil i 2008 i hovedsak bli benyttet til å gjennomføre prioriterte prosjekter knyttet til oppbygging av Hæren og innføring av nye kapasiteter, til effektivisering av virksomheten, til tiltak som er knyttet til å oppfylle krav i lover og forskrifter og til gjenanskaffelse av eiendom, bygg og anlegg som har nådd sin tekniske levealder. I tillegg skal bevilgningen benyttes til å gjennomføre eiendoms-, bygge-, og anleggsprosjekter som det er behov for som følge av anskaffelse av nytt materiell og for tilrettelegging for flere kvinner til Forsvaret.

1.4 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 31 540 mill. kroner og en inntektsramme på 798 mill. kroner. Utgiftsrammen reduseres reelt med 173 mill. kroner (0,6 pst.) sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Budsjettet er fordelt med 7 693 mill. kroner til materiellinvesteringer, 1 780 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer og totalt 22 067 mill. kroner til drift av forsvarssektoren. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

1.5 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Det er ikke fattet anmodnings- og utredningsvedtak for Forsvarsdepartementet i stortingssesjonen (2006–2007).

2 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk og norske hovedprioriteringer

2.1 Norges sikkerhetspolitiske interesser

I løpet av høsten vil det regjeringsoppnevnte Forsvarspolitisk utvalg parallelt med Forsvarssjefens militærfaglige studie 07 (FS 07) gi sine tilrådninger. Anbefalingene vil utgjøre noen av de sentrale innspill til Forsvarsdepartementets arbeid med neste langtidsproposisjon for Forsvaret for perioden 2009–2012. Langtidsproposisjonen, som er ventet fremlagt for Stortinget senvinteren 2008, vil ha en mer omfattende sikkerhets- og forsvarspolitisk analyse. Følgelig vil det sikkerhetspolitiske kapittel i årets budsjettproposisjon bestå av en relativt kort, og overveiende faktuell oppdatering av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Hovedelementene i norsk sikkerhetspolitikk er tilnærmet konstante over tid, samtidig som det er rom for justeringer knyttet til fremtidige utfordringer. De justerte målformuleringene Stortinget ga sin tilslutning til i 2004 innebærer en erkjennelse av at sikkerhetspolitikk ikke lenger handler utelukkende om krig og militære trusler. Målene for sikkerhetspolitikken i dag favner således bredt, og er:

• å forebygge krig og/eller fremvekst av ulike trusler mot norsk og kollektiv sikkerhet

• å bidra til fred, stabilitet og videre utvikling av den internasjonale rettsorden

• å ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter og interesser og beskytte norsk handlefrihet overfor politisk, militært eller annet press

• sammen med våre allierte å forsvare Norge og NATO mot anslag og angrep

• å sikre samfunnet mot anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

For å ivareta disse målene må vi kunne anvende en rekke ulike sikkerhetspolitiske virkemidler, inkludert politiske, rettslige, politimessige, diplomatiske, økonomiske, informasjonsmessige, humanitære og militære. Forsvaret vil også fremover være et av de viktigste redskap norske myndigheter har for å fremme norske sikkerhetspolitiske interesser, men hvor militærmakt i større grad inngår som en integrert del av en helhetlig politisk og sivil-militær strategi.

2.2 Sentrale sikkerhetspolitiske utviklingstrekk

Hovedutfordringene vi står overfor i dag er bl.a. internasjonal terrorisme, statssammenbrudd, spredning av masseødeleggelsesvåpen og langtrekkende missiler, i tillegg til inter-etniske, inter-religiøse og regionale konflikter. Som et resultat av dette har internasjonale organisasjoner som FN, NATO, EU og Den afrikanske union (AU) blitt enda viktigere for å håndtere kriser som truer internasjonal fred og sikkerhet. Regjeringens mål iht. Soria Moria-erklæringen er å intensivere Norges bidrag til arbeidet for å styrke det internasjonale samfunns, og særlig FNs og NATOs, evne til krisehåndtering gjennom helhetlig tilnærming, med både militære og sivile tiltak.

Samtidig er vi ved inngangen til det 21. århundre vitne til endringer i det geopolitiske mønster. Den vestlige verden fremstår i mindre grad som det globale tyngdepunktet. Fremveksten av store land som Kina og India, og ikke minst Russlands gjeninntreden som selvbevisst stormakt med avgjørende vekt på sine egne nasjonale interesser, kombinert med en holdning til Vesten preget av større skepsis enn på flere år, bidrar til en slik endring i det geopolitiske mønster. Nettopp grunnet denne situasjonen har det for Norge vært viktig å arbeide for et styrket og tettere politisk forhold mellom Russland og Vesten, spesielt gjennom NATO-Russland rådet.

Kinas posisjon som økonomisk og politisk maktfaktor i Asia og globalt er raskt økende og de siste årene har Kina også tatt en mer aktiv rolle i internasjonal politikk. Kina har vist økt interesse for utviklingen i Afrika. Ressurstilgang antas å være en hovedfaktor bak den økte kinesiske deltagelse i FN-operasjoner og eksport av kinesiske våpen til en rekke afrikanske land.

Det afrikanske kontinent er i dag åsted for flere av de alvorligste væpnede konfliktene i verden. Situasjonen i Darfur-provinsen i Sudan er spesielt prekær med alvorlige og vedvarende grove overgrep mot befolkningen. Over to hundre tusen mennesker har blitt drept og flere millioner er blitt fordrevet. Norge ønsker å bidra til å motvirke denne utviklingen, og regjeringen har tilbudt en ingeniøravdeling til en felles FN-/AU-operasjon i Darfur, i samarbeid med Sverige.

Energisikkerhet har på kort tid blitt et sentralt tema i sikkerhetspolitikken. Behovet for langsiktige og stabile energileveranser er et vitalt sikkerhetsanliggende for mange land. Norges posisjon som en stor og troverdig energieksportør gir Norge og våre nærområder økt internasjonal betydning. Regjeringen vil engasjere seg for en langsiktig politikk som internasjonalt sikrer stabile energileveranser og trygge transportruter.

Dagens sikkerhetspolitiske utviklingstrekk understreker viktigheten av å underbygge og forsterke flernasjonale og kollektive sikkerhetsordninger som FN og NATO. For Norge er det derfor viktig at de flernasjonale sikkerhetspolitiske fora der Norge deltar, blir modernisert og effektivisert slik at de beholder sin relevans. Regjeringen legger stor vekt på å styrke FNs rolle som overordnet global aktør og på NATOs fortsatt sentrale rolle som garantist for kollektiv sikkerhet og det sentrale forum for transatlantisk samarbeid.

2.3 Sikkerhetspolitiske utfordringer

Norge ligger i en fredelig og stabil del av verden. Vårt forhold til samtlige naboland, inkludert Russland, er godt. Til tross for dette står Norge overfor en rekke faktiske og potensielle sikkerhetspolitiske utfordringer, både regionalt og globalt.

De største regionale utfordringene er knyttet til de store havområdene i nord hvor Norge har ulike former for jurisdiksjon. Nordområdene har fått økt betydning og oppmerksomhet på bakgrunn av de rike ressursene relatert til fisk og petroleum, kombinert med uavklarte jurisdiksjons- og grensespørsmål. Disse områdene har dessuten fortsatt stor militær strategisk betydning for Russland. En stabil utvikling i nord, basert på en konsekvent og forutsigbar norsk politikk i området, samt et konstruktivt samarbeid både med Russland og våre allierte og partnerland, er av denne grunn sentrale mål for regjeringen. Forsvaret er gjennom sin evne til overvåkning, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og håndtering av episoder og kriser, et av regjeringens viktigste redskap for å oppnå dette målet.

Den største globale utfordringen for norsk sikkerhet har sin bakgrunn i risiki og trusler som følger i kjølvannet av en stadig mer globalisert verden. Spredningen av missilteknologi og masseødeleggelsesvåpen er også en økende utfordring. Internasjonal terrorisme forblir en vedvarende trussel. Disse utfordringene er transnasjonale og gjør at geografiske avstander ikke lenger gir sikkerhet. Vår nasjonale sikkerhet er i langt større grad enn tidligere knyttet direkte til internasjonal sikkerhet.

For å møte utfordringene både regionalt og globalt, må Forsvarets rolle ses i en helhetlig sammenheng. Norge må i forhold til en rekke av utfordringene i våre nærområder kunne demonstrere vilje og evne til å ivareta ansvar for egne interesser. Vi må samtidig sørge for å legge til rette for politisk og, hvis nødvendig, militær støtte fra våre allierte. Vi må i forhold til utfordringene ute kunne delta i krisehåndtering i en flernasjonal ramme.

Som en liten stat er Norge avhengig av at det eksisterer gode ordninger for sikkerhetssamarbeid i en multilateral og global ramme. Vi er tjent med at internasjonale sikkerhetsutfordringer finner sin løsning innenfor en bred konsensus, basert på prinsippene i FN-pakten og gjennom forankring i folkeretten. Samtidig vil Norge fortsatt være avhengig av at den kollektive forsvarsgarantien i NATO fremstår som troverdig og avskrekkende for inngrep mot Norges politiske suverenitet og territorielle integritet.

2.4 Nordområdene

Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Utviklingen har vist at dette er en helt riktig prioritering. Hovedutfordringene i nord er knyttet til uavklarte miljøspørsmål, forsvarlig forvaltning av ressurser, samt jurisdiksjonsforhold og grenseavklaringer i områder av stor ressursmessig betydning. Disse berører i første rekke norske økonomiske og politiske interesser, og samfunnssikkerheten. Samtidig kan vi ikke utelukke at interessemotsetninger på disse områdene kan få sikkerhets- og forsvarspolitiske konsekvenser, aksentuert av at statsperspektivet igjen står sentralt hos tunge aktører. Dette understreker Forsvarets fortsatt vitale rolle i å ivareta norske interesser i et utfordrende område.

Med bakgrunn i uavklarte jurisdiksjonsforhold er fiskeri den sektor hvor Norge står overfor de største vedvarende utfordringer. Utfordringene kan komme fra både Russland, land i EU, og Island. Olje og gass er det område hvor vi vil få den største dynamikken i årene fremover. Nordområdene spiller en stadig viktigere strategisk rolle ift. verdens forsyning av fossilt brennstoff, og dette har gjort at oppmerksomheten mot områdene igjen er økende. Energisikkerhet er på kort tid blitt en viktig del av sikkerhetspolitikken, og Norges rolle som strategisk energileverandør til en rekke vestlige land gjør leveransesikkerhet til et vitalt anliggende for oss. Miljøutfordringene i nord er allerede betydelige, og vil øke i takt med at aktiviteten på petroleumsområdet øker.

Ift. norske interesser på alle disse områdene vil Russland spille en hovedrolle. Vårt forhold til Russland er i dag godt, og i nord har vi gått inn for en intensivering av samarbeidet med Russland innenfor sektorer som energi, miljø og fiskeri. Det er samtidig på det rene at dagens Russland fremstår på en helt annen måte enn på 1990-tallet, preget utad i dag av økonomisk handlefrihet, økt selvbevissthet og stormaktsambisjoner, og innad av maktsentralisering. På forsvarsområdet er vi vitne til en omfattende modernisering av både de konvensjonelle og kjernefysiske styrker. De sjøbaserte kjernevåpnene vil spille en viktig rolle, med nordområdet som et av de viktigste baseområder. Disse systemene vil ikke utgjøre noen direkte trussel mot Norge, men de understreker Nordområdets strategiske betydning. Området har også økt betydning som øvelses- og testområde. Også de russiske konvensjonelle styrker er gjenstand for modernisering, gjennom reduksjon i antall, større innslag av kontraktspersonell og mobile styrker som raskt kan settes inn i alle deler av landet. Vi står overfor et russisk forsvar som er redusert i volum, men bedre trent og rustet. I sum vil Russland forbli vår dominerende nabo, og vil på en og samme tid være vår konkurrent og samarbeidspartner.

Den stadig økende internasjonale oppmerksomhet mot ressursene i nordområdene og fortsatt militærstrategiske betydning, kombinert med usikkerheten omkring den interne utvikling i Russland, gjør områdene til en viktig rammefaktor i norsk sikkerhetspolitikk også i fremtiden. Denne politikken må ta utgangspunkt i det som er Norges overordnede målsettinger i området, nemlig å ivareta våre samfunns- og sikkerhetsmessige interesser, samt bidra til stabilitet og bærekraftig utvikling. Dagens utfordringer er kvalitativt annerledes enn tidligere, men ikke nødvendigvis mindre krevende. De samlede utfordringer gjør det viktigere enn noen gang at Norge sender et utvetydig signal om at vi vil ivareta våre vitale langsiktige interesser i nord. Dette må vi dels gjøre i en multilateral ramme hvor NATO fortsatt vil spille en viktig rolle, som bidrag til regional stabilitet og som garantist for norsk sikkerhet. Derfor blir det viktig at vi også i fremtiden legger til rette for regelmessig alliert nærvær i våre områder gjennom trening og øvelser. Militær tilstedeværelse og militært nærvær styrker evnen til å forebygge og håndtere episoder og kriser, uten innsetting av ytterligere militære styrker, og er derfor konfliktforebyggende.

En rekke av utfordringene i nord, spesielt på ressurssiden, er samtidig slik at de i hovedsak må håndteres i en nasjonal ramme. Kravene til Norge som regional aktør er med andre ord økt, og Forsvaret vil spille en viktig rolle i vår samlede politikk i nord. Dette omfatter vår evne til å løse løpende forvaltingsoppgaver mht. overvåkning og etterretning, myndighetsutøvelse, suverenitetshevdelse og håndtering av episoder og kriser på lavere og midlere nivå. Utfordringene ift. samfunnssikkerheten understreker samtidig at Forsvaret ved behov må kunne yte bistand til det sivile samfunn, som del av det moderniserte totalforsvarskonseptet. De samlede utfordringene i nord understreker betydningen av fortsatt militær tilstedeværelse, både som en forutsetning for Forsvarets evne til å løse sine oppgaver, og som en signalfunksjon ift. regional stabilitet. Samtidig blir det i en situasjon med markering av nasjonale interesser, viktig at vi også prioriterer samarbeidet med Russland på forsvarssiden, både multi- og bilateralt.

2.5 Deltagelse i militære operasjoner i utlandet

Forsvarets deltagelse i flernasjonale, militære operasjoner i utlandet er en integrert og viktig del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. I 2008 tar regjeringen sikte på å videreføre Norges internasjonale engasjement på omtrent dagens nivå.

En viktig målsetting er å styrke samarbeidet mellom sivile og militære aktører både internasjonalt og i felten. Regjeringen støtter aktivt opp under FNs arbeid for utvikling av såkalte multidimensjonale og integrerte operasjoner.

Forankring i et klart FN-mandat eller i annet anerkjent folkerettslig grunnlag, slik som selvforsvar eller invitasjon fra et lands lovlige myndigheter, er en forutsetning for norsk deltagelse i utenlandsoperasjoner. Norge prioriterer bidrag til internasjonale operasjoner i regi av FN og NATO, men bidrar også til EU-ledede operasjoner. Norges målsetting om å øke deltagelsen i FN-ledede operasjoner er siden 2006 fulgt opp både gjennom deltagelse med fartøy i den maritime delen av UNIFIL, og forberedelser av et økt styrkebidrag til Afrika (Darfur).

Afghanistan

NATOs stabiliseringsoperasjon i Afghanistan, International Security Assistance Force (ISAF), er Norges største og viktigste utenlandsoperasjon og det siste året har Norge økt det militære bidraget til ISAF. I februar vedtok regjeringen at Norge skulle stille en spesialstyrkeavdeling til disposisjon for NATO for en seksmånedersperiode. Avdelingen ble satt inn i Kabul-området i mars. Fra og med april har Norge også hatt ledernasjonsansvaret på Kabul internasjonale flyplass for en periode på seks måneder.

Hovedfokus for det norske militære engasjementet i Afghanistan er i nord. Norge stiller med en hurtigreaksjonsstyrke basert i Mazar-e Sharif. Dette er en innsetningsstyrke med hele Nord-Afghanistan som sitt primære ansvarsområde, men styrken kan i prekære situasjoner settes inn i hele Afghanistan.

I tillegg leder Norge et regionalt stabiliseringslag (PRT) i Meymaneh, i Faryab-provinsen i nord-vest. Denne består av norsk og latvisk personell. PRT-ene er bærebjelkene i det internasjonale samfunns integrerte tilnærming i Afghanistan. Som ledd i arbeidet med å samordne en helhetlig norsk innsats, vil Forsvarsdepartementet i 2008 videreføre det nære samarbeidet med Justis- og politidepartementet og Utenriksdepartementet for å styrke samordningen av Norges innsats i Afghanistan.

Nasjonalt eierskap er viktig for at afghanerne på sikt skal ivareta sikkerheten i Afghanistan. Norge støtter derfor NATOs arbeid for trening av afghanske sikkerhetsstyrker og kapasitetsbygging. Vi har personell i to av NATOs trenings- og mentorlag (OMLT) i Nord-Afghanistan. Regjeringen vil videreføre og vurderer å ytterligere øke denne støtten i 2008.

Norges militære bidrag til ISAF har i 2007 ligget på 500 til 700 personell. Innretningen på Afghani­stan-bidraget for 2008 er under vurdering. Mye er oppnådd i Afghanistan, men det er samtidig på det rene at store utfordringer gjenstår, både knyttet til sikkerhet, nasjonsbygging og bekjempelse av narkotika. Dette krever helhetlig innsats fra det internasjonale samfunnets side, der politiske, økonomiske og militære virkemidler ses i sammenheng. ISAF er NATOs viktigste operasjon og alliansen belager seg på et langvarig engasjement i Afghani­stan. Regjeringen vil opprettholde et omfattende og vedvarende norsk militært bidrag til operasjonen.

Libanon

Styrkingen av UNIFIL og utvidelse til også å omfatte libanesisk sjøterritorium etter krigen sommeren 2006, må sies å ha vært meget vellykket. Operasjonen muliggjorde at den libanesiske hæren på nytt kunne deployere til Sør-Libanon og gradvis overta ansvaret for sikkerheten i landsdelen, og dermed også å legge til rette for humanitær støtte og gjenoppbygging.

FNs maritime komponent la i tillegg grunnlaget for en gradvis oppbygging av en libanesisk marine som er i stand til å ivareta kontroll med eget territorialfarvann. Fortsatt internasjonalt nærvær og støtte vil imidlertid være nødvendig.

Det norske bidraget med fire missiltorpedobåter til den maritime komponenten i UNIFIL ble avsluttet etter seks måneder i slutten av april 2007. Etter dette har ikke Norge deltatt med styrker i UNIFIL, men regjeringen har i inneværende år tilbudt UNIFIL en sivil-militær samarbeidsgruppe, på åtte personer, for en periode på ett år. Beslutningen forutsetter bl.a. at andre land stiller lignende bidrag, herunder et ledelseselement for den multinasjonale avdelingen.

OAE (Middelhavet)

NATOs Operation Active Endeavour (OAE) ble iverksatt i oktober 2001, og har sitt utspring i vedtaket om å aktivere Atlanterhavspaktens artikkel 5 etter angrepene mot USA 11. september 2001. OAE er en overvåkningsoperasjon i Middelhavet og er en del av den pågående innsatsen mot internasjonal terrorisme. Norge har siden iverksettelsen av OAE deltatt jevnlig i operasjonen og vil fortsette med bidrag tilpasset operative prioriteringer og tilgjengelige kapasiteter.

Sudan

Situasjonen i Darfur er fortsatt meget alvorlig, med vedvarende grove brudd på menneskerettigheter, flere hundre tusen drepte og millioner fordrevet. Det haster derfor mer enn noen gang med å handle. Det er enighet om opprettelsen av en felles FN/AU-operasjon i Darfur (UNAMID), som skal ta over for dagens fredsoperasjon ledet av Den afrikanske union (AU), AMIS. Norge har siden januar 2007 støttet AMIS med seks offiserer. FNs sikkerhetsråd vedtok 31. juli 2007 resolusjon 1769, som autoriserer etableringen av en «hybrid» fredsbevarende operasjon i Darfur. I følge denne resolusjonen skal styrken være operativ senest primo januar 2008. Som tidligere besluttet av FN og AU skal det tilstrebes å etablere styrken med størst mulig afrikanske bidrag. Styrken skal sørge for nødvendig beskyttelse av humanitære operasjoner og hjelpepersonell, sivile og flyktninger som står under fare for angrep, samt støtte implementeringen av Darfur Peace Agreement (DPA).

Norge og Sverige har tilbudt å bidra til UNAMID med en felles ingeniøravdeling på inntil 400 soldater under norsk ledelse, hvorav drøyt 200 norske for en periode på ett år. Avdelingen skal bidra til rask etablering av nødvendig infrastruktur som leire og veier, og for å tilrettelegge en rask styrkeoppbygging. Det er forventet at avdelingen vil være operativ i Darfur tidlig i 2008. En slik støtte vil også være i tråd med regjeringens erklærte målsetting om å styrke Norges deltagelse i FN-ledede fredsoperasjoner, med særlig vekt på Afrika.

MFO

Norge har bidratt til Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai siden opprettelsen i 1982, og ca. 60 nordmenn har tjenestegjort i styrken. Norge ble i 2006 for fjerde gang tilbudt stillingen som styrkesjef, og 1. mars 2007 overtok en nordmann (generalmajor) stillingen for en periode på to år. MFO består totalt av en styrke på 1 700 soldater. Den norske kontingenten består foruten av en styrkesjef med sin militærassistent, av 3 stabsoffiserer.

Balkan

På Balkan deltar Norge både i NATOs og EUs operasjoner i regionen. I den NATO-ledede operasjonen i Kosovo ( Kosovo Force – KFOR) deltar Norge med stabsoffiserer og en etterretnings- og analyseenhet. KFORs hovedoppgave er å bidra til å stabilisere provinsen og støtte FN-administrasjonen (UNMIK). Det er enighet i NATO om å videreføre KFOR med et styrketall på 16 000, inntil de politiske og sikkerhetsmessige forutsetningene i forbindelse med statusavklaringen for Kosovo er kommet på plass og sikkerhetssituasjonen vurderes som stabil.

I Bosnia-Hercegovina deltar Norge i den EU-ledede Operation Althea med et feltforbindelseslag og et mindre antall stabsoffiserer. EU har fattet en prinsippbeslutning om å omorganisere operasjonen, i tråd med den rådende positive sikkerhetssituasjonen og med sikte på terminering når utviklingen i Bosnia gjør dette mulig. Norske bidrag til Althea vil bli terminert fra januar 2008.

2.6 Behovet for en moderne etterretningstjeneste

Etterretningstjenestens oppgave er å samle inn relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og analysere dette materialet til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Ikke minst skal E-tjenesten fortløpende opprettholde et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger, både for langsiktig planlegging og dag-til-dag beslutninger.

Norske myndigheter er avhengige av et oppdatert situasjonsbilde for nordområdene, der E-tjenesten gir et viktig bidrag, for å kunne håndtere eventuelle episoder og kriser på en best mulig måte. Nordområdene er fremdeles militærstrategisk viktige for Russland og har også en viktig rolle i Russlands utprøving av nye våpensystemer. Økt fokus på global energisikkerhet og petroleumsressursene i nord, på fiskeressursene og miljøutfordringene, medfører også viktige oppgaver for E-tjenesten for å kunne gi en helhetlig analyse og et godt situasjonsbilde.

E-tjenesten har videre et viktig ansvar for å støtte norske styrker som deltar i internasjonale operasjoner. Oppgaven løses ved at E-tjenesten, med egne ressurser og i samarbeid med utenlandske samarbeidspartnere, samler inn og analyserer informasjon om internasjonale utviklingstrekk, utenlandske statlige og ikke-statlige aktører, samt andre faktorer som kan påvirke eller true norsk sikkerhet eller viktige nasjonale interesser. Virksomheten utføres med grunnlag i lov om E-tjenesten fra 1998, og oppfølgende instruks fastsatt ved kgl. res. av 31. august 2001.

Innsamling av informasjon og utarbeidelse av analyser skjer i samsvar med prioriteringer som bygger på behovsvurderinger fra militære kommandoer og en rekke departementer, disse godkjennes av forsvarsministeren årlig. Det dreier seg i dag om en nasjonal, og ikke bare en militær, etterretningstjeneste.

Globale trusler som internasjonal terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen og regional ustabilitet utgjør viktige utfordringer for Norge. En realistisk vurdering av slike internasjonale utviklingstrekk og transnasjonale trusler fordrer informasjon om og vurderinger av aktørenes motiver, intensjoner, evne og planer. Slik informasjon vil ofte være fragmentert og vanskelig tilgjengelig. En teknologisk og kompetansemessig oppdatert etterretningstjeneste med et omfattende samarbeid internasjonalt, og med god koordinering med de nasjonale sikkerhetstjenestene (Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet), er en forutsetning for at våre politiske myndigheter skal ha tilgang til et bredt og godt beslutningsgrunnlag.

Samarbeidet med Politiets sikkerhetstjeneste, innenfor rammene av tjenestenes respektive lovgrunnlag, er ytterligere styrket ved at det gjennom kgl. res. av 13. oktober 2006 ble vedtatt en ny samarbeidsinstruks mellom de to tjenester. Med hjemmel i instruksen er det besluttet opprettet en felles enhet for analyse av trusler fra internasjonal terrorisme. Løsningen er en prøveordning på to år og bygger på eksisterende samarbeidsordninger.

2.7 Utviklingen i FN

De fleste av de utfordringene verden i dag står overfor er av global karakter, og kan bare finne sin løsning innenfor globale rammer. FN, som den eneste mellomstatlige organisasjonen med globalt mandat og oppslutning, har en unik posisjon som garantist for multilaterale sikkerhetsordninger basert på folkerett og menneskerettigheter. Dagens utfordringer og trusler er samtidig av en slik karakter at de i mange tilfelle kun lar seg løse gjennom inngripen fra det internasjonale samfunn. Dette illustrerer at vi mer enn noen gang behøver regler både for når, og hvordan, makt kan brukes. Regjeringen har som sentral målsetting å støtte opp under FN som det primære forum for konfliktløsing og samarbeid.

Etter delvise tilbakeslag på midten av 1990-tallet er det i dag stor forventning fra verdenssamfunnet til FNs rolle innenfor konfliktløsning, samarbeid og utvikling. Verdensorganisasjonen har stått overfor til dels store utfordringer i å møte disse forventningene, både mht. kompetanse, kapasiteter og institusjonelt. FN har imidlertid erkjent utfordringene, og la gjennom sin tusenårserklæring føringer på en rekke sentrale områder inkludert intern reform av FN-systemet, miljø, menneskerettigheter og rustningskontroll. FN har tatt grep og kan vise til betydelig fremgang. Fremgangen skyldes dels økt vilje blant medlemslandene til å la FN ta en reell militær rolle. Den skyldes også intern reform som har bedret FNs evne mht. å planlegge og gjennomføre operasjoner. Med basis i erfaringene fra 1990-tallet har FN utvidet sitt konsept for fredsoperasjoner, med mer robuste engasjementsregler, kapasiteter med reell avskrekkende evne og samtidig med forbedret evne til hurtig å deployere og lede fredsbevarende operasjoner. Som resultat av alt dette står FN i dag med over 100 000 FN-personell fordelt på 18 operasjonsområder, og er en formidabel internasjonal aktør innenfor fredsbevaring og krisehåndtering.

Parallelt med økningen i antall FN-operasjoner, har vi sett en utvikling hvor FN i økende grad har anmodet regionale organisasjoner som NATO, EU og AU om å stå for selve gjennomføringen, på basis av mandat fra FN. Dette styrker FNs troverdighet, og gir samtidig legitimitet til regionale organisasjoner. Operasjoner som ledes av FN, og operasjoner som gjennomføres med FN-mandat på vegne av verdensorganisasjonen, står derfor ikke i motsetning til hverandre. Begge bygger opp under FNs troverdighet.

De samlede utfordringene understreker at ikke minst små land som Norge er tjent med at internasjonale sikkerhetsutfordringer løses med basis i FN-pakten og folkeretten og multilaterale sikkerhetssystemer. Dagens hovedutfordringer kan med andre ord best løses i tråd med det som også er sentrale norske sikkerhetspolitiske målsettinger, og hvor FN vil spille en viktig rolle. Samtidig viser både historien, og utviklingen fremover, at vi på ingen måte kan ta dette for gitt. FN står på mange måter ved et veiskille, og organisasjonens fremtidige rolle vil i stor grad avhenge av at den virker samlende når felles normgrunnlag utfordres eller brytes. Utfordringene øker gjennom et trusselbilde i endring, som stiller økte krav til FNs evne til kollektiv handling.

Regjeringen har på denne bakgrunn fra norsk side ønsket å bidra aktivt til å styrke FNs rolle. Dette gjøres dels gjennom deltagelse i FN-ledede operasjoner. Regjeringens målsetting om å øke norsk deltagelse i FN-ledede operasjoner er fulgt opp gjennom deltagelsen i den maritime delen av UNIFIL, og den vil ytterligere styrkes gjennom planlagte forberedelser for økt styrkebidrag til Afrika. Vi gjør det også gjennom å bidra til å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre operasjoner, og gjennom reform av FN-hovedkvarteret. Erfaringene i operasjonsområdene viser at uten sikkerhet er ikke økonomisk utvikling mulig, og uten økonomisk utvikling oppnås ikke varig stabilitet. Norge har derfor tatt en lederrolle i å videreutvikle konseptet for såkalte multidimensjonale og integrerte operasjoner, med sikte på å bedre samordningen mellom de tre pilarene i FNs fredsoperasjoner; sikkerhet, humanitær innsats, og langsiktig utvikling. Dette gjøres gjennom en mer helhetlig tilnærming hvor gjennomføringen av de ulike programmer på økonomisk-, politisk- og militær side i større grad skjer parallelt og koordinert, men samtidig med respekt for hverandres egenart.

2.8 Utviklingen i NATO

Innenfor den overordnede rammen av FN, er NATO hjørnesteinen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Deler av NATOs fokus er de senere år blitt utvidet fra det euroatlantiske området til også å omfatte sikkerhetsutfordringer av mer global karakter. Dette innebærer samtidig et økt samarbeid mellom Alliansen, andre internasjonale organisasjoner som FN, EU og AU, samt partnerland, inkludert våre naboland Sverige og Finland, og øvrige partnere som Japan, Australia og New Zealand.

Internasjonale operasjoner står i dag helt sentralt innenfor alliansens virksomhet. Dette medfører at NATO stadig stilles overfor nye utfordringer som alliansen må møte gjennom omstilling og nyskapning, militært, politisk og organisasjonsmessig. Norge bidrar aktivt til å modernisere og effektivisere NATOs organisasjon, kommandostruktur, og militære kapasiteter.

Alliansens utvikling de seneste år har medført et behov for å se på hvordan NATO-hovedkvarteret innretter sin virksomhet, spesielt med henblikk på den interne organisering med tilhørende arbeidsprosesser. Målsettingen er et mer effektivt hovedkvarter for å ivareta de samlede utfordringer og styrke NATO som konsultasjonsorgan og som det sentrale transatlantiske sikkerhetsforum. En del av en nødvendig omstillingsprosess er behovet for å vurdere reduksjon av antall hovedkvarter i NATOs kommandostruktur.

NATO vedtok i 2003 å legge ned NATOs Combined Air Operations Center 3 (CAOC 3) på Reitan og flytte funksjonene til CAOC 1 i Finderup i Danmark. Nedleggelse av CAOC 3 på Reitan gjennomføres i 2008. Fra norsk side er det viktig å verne om NATOs integrerte luftforsvarssystem (NATINADS), og å være synlig i de luftoperative enhetene hvor norske interesser skal ivaretas. Ved reetableringen knyttet til CAOC 1 i Danmark vil Norge sørge for å være godt representert bemanningsmessig for å ivareta norske interesser.

NATO Response Force (NRF) er alliansens primære utrykningsstyrke og ble erklært fullt operativ i forbindelse med Riga-toppmøtet i 2006. Norge har bidratt signifikant med en rekke styrkebidrag til samtlige NRF-kontingenter. NRF spiller også en viktig rolle som katalysator for NATOs evne til å omstille og tilpasse seg militært.

Dagens praktisering av NRF-konseptet binder opp store ressurser for enkelte land. Dette er ressurser som alternativt kunne vært satt inn i nye og løpende operasjoner. På denne bakgrunn vil regjerningen arbeide for at NATO utvikler et mer fleksibelt konsept for organisering og bruk av styrken, slik at man kan oppnå optimal nytteeffekt av det økte antall hurtigreaksjonsstyrker som NRF har bidratt til å fremskaffe. Norge arbeider derfor for å få etablert fellesfinansiering i NATO for kostnader knyttet til deployering og understøttelse. Beredskap til NRF opprettholdes i 2008 i samsvar med gjeldende styrkeinnmelding.

Flernasjonalt operasjonelt samarbeid på kapasitetssiden er svært viktig for mindre nasjoner som Norge. En rekke store prosjekter har allerede kommet på plass, og frem mot NATO-toppmøtet i 2008 vil Norge være engasjert i sentrale flernasjonale kapasiteter som strategisk lufttransport (C-17 transportfly) og luftbåren bakkeovervåkning. Det norskledede initiativet for å etablere sikker tilgang til strategisk sjøtransport er iverksatt, men alliansens nye ambisjonsnivå innebærer at det fremdeles eksisterer en stor underdekning av denne kapasitet, som derfor må vies fortsatt politisk oppmerksomhet.

NATOs håndtering av de amerikanske planene om utplassering av et begrenset missilforsvar i Europa blir en hovedsak for alliansen i 2008. Norge har inntatt en kritisk avventende holdning til utviklingen av et slikt territorielt missilforsvarssystem. Et amerikansk system som dekker deler av NATO-landenes territorier i Europa, vil få konsekvenser for NATO. Det er viktig å verne om prinsippet om sikkerhetens udelelighet. En eventuell etablering av et strategisk missilforsvar reiser en rekke vanskelige problemstillinger og kan medføre fare for et nytt våpenkappløp. Et eventuelt missilforsvar i Europa utredes nå i NATO.

Flere små allierte land, inkludert de baltiske statene, Island og Slovenia, har ikke egne jagerfly. NATOs medlemsland har derfor siden den siste utvidelsen i 2004 kontinuerlig hatt jagerfly utgruppert i Baltikum for å opprettholde tryggheten i NATOs integrerte luftoperasjoner. Norge har også tidligere deltatt med jagerfly i denne oppgaven og vil stille fly for en ny tre-månedersperiode fra 15. desember 2007.

Forsvars- og sikkerhetssektorreform er et høyt prioritert område både for alliansen og for Norge. Forsvarsrettet sikkerhetssektorreform har bl.a. til hensikt å sikre demokratisk kontroll over de væpnede styrkene.

NATOs dør er fortsatt åpen og videre NATO-utvidelse vil stå sentralt frem mot toppmøtene i 2008 og 2009. Det er imidlertid en forutsetning at nye medlemmer skal styrke alliansen. For tiden er Albania, Kroatia og Makedonia de land som ligger lengst fremme som mulige medlemsland ved å ha såkalte medlemskapsaksjonsplaner (MAP) med NATO.

Et annet element relatert til forsvars- og sikkerhetssektorreform er utvikling av partnerlands evne til å operere sammen med NATO-styrker. Ikke-allierte land bidrar i dag med nærmere 10 pst. av styrkene i NATO-ledede operasjoner. Ikke-allierte som bidrar med styrker til NATO-ledede operasjoner påtar seg samme risiko og utfordringer som allierte, og det er derfor viktig å sikre at de får tilgang til all relevant informasjon og får påvirke beslutninger relatert til operasjoner de deltar i.

NATOs medlemsland oppfyller samlet sett i hovedsak de kapasitetsmessige forpliktelser som er påkrevd for å tilfredsstille NATOs ambisjonsnivå. Det er imidlertid fortsatt mangler på flere viktige områder, noe som også påvirker pågående operasjoner. Manglene omfatter luftstøttekapasiteter, felles logistikk- og støttekapasiteter, og også deployerbare styrker for å kunne bidra til alle typer operasjoner.

I følge NATOs vurderinger er omfanget av Norges bidrag til pågående operasjoner og NATOs uttrykningsstyrker i dag tilfredsstillende, men også i vårt tilfelle er det rom for forbedring. Norge oppfordres til å forbedre evnen til å stille deployerbar logistikk- og støttefunksjoner for å bedre deployeringsevnen, samt å forbedre evnen til å stå ute med styrkene over tid. Norge oppfordres dessuten til å styre en større andel av investeringsmidlene over til land- og luftstyrker i fremtiden.

2.9 USA og den transatlantiske dimensjon

Det transatlantiske forholdet har vist bedring de siste par årene. Det er nå en større vilje på begge sider av Atlanterhavet til å samarbeide og konsultere om aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer. Regjeringen vektlegger et sterkt transatlantisk samarbeid. Dagens sikkerhetsutfordringer er omfattende, og ingen er i stand til å håndtere disse på egenhånd.

Bedringen i det generelle samarbeidsklimaet har også virket positivt inn på NATO-samarbeidet. Norge har vært en pådriver for at NATO skal være det primære transatlantiske konsultasjonsforumet, der hele bredden av sikkerhetspolitiske spørsmål kan drøftes. Det er derfor positivt at NATO er i ferd med å utvikle seg i denne retningen.

Norges forhold til USA forblir sterkt og godt. USA er og vil fortsatt være en svært viktig alliert for Norge. Det foregår øvings-, trenings- og beredskapssamarbeid med det amerikanske forsvaret innenfor en rekke saksfelt. Regjeringen legger vekt på å videreutvikle dette samarbeidet.

Norge vil i tiden fremover også satse på styrket samarbeid med Canada, bl.a. når det gjelder utfordringene i nordområdene.

2.10 Utviklingen i EU og europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk

Utviklingen av en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk ( Common Foreign and Security Policy – CFSP) har gjort EU til en betydelig internasjonal aktør som tar større ansvar for fred og sikkerhet, både i Europa og globalt. ESDP ( European Security and Defence Policy) er en integrert del av CFSP.

EU utfører i dag en rekke krisehåndteringsoperasjoner, både sivile og militære, med fokus på et tett sivilt-militært samvirke. EU kan vise til et globalt engasjement, med operasjoner både i Europa, Afrika og Asia. EUs engasjement på Balkan er betydelig. EU har ansvaret for operasjon Althea i Bosnia-Hercegovina og vil ta over FNs ansvar for politioperasjonen i Kosovo etter den forventete statusavklaringen. Samtidig har EU økt sitt engasjement i Afghanistan gjennom en egen politioperasjon. EU utfører pr. august 2007 til sammen ti sivile og militære operasjoner som faller inn under ESDP. I både Kosovo og Afghanistan er det NATO som leder den militære innsatsen.

EUs beslutning om å opprette et antall innsatsstyrker ( EU Battle Groups) som et militært krisehåndteringsverktøy, er i dag det kanskje viktigste elementet i utviklingen av ESDP. Norge har inngått et samarbeid med Sverige, Finland og Estland om etablering av en felles nordisk innsatsstyrke ( Nordic Battle Group), hvor også Irland nå deltar. Styrken er totalt på over 2 000 personer og skal stå på beredskap første halvår 2008.

Innsatsstyrkekonseptet er utarbeidet i nært samarbeid med FN, og EU tar sikte på å benytte sin nye militære kapasitet til aktivt å støtte opp under FNs krisehåndteringsevne. Konseptet ble erklært fullt operativt fra 1. januar 2007, med to innsatsstyrker på beredskap til enhver tid. EU arbeider aktivt med å utvikle lignede kapasiteter også på maritim side og luftsiden.

Det europeiske forsvarsbyrået European Defence Agency (EDA) ble opprettet 1. januar 2005 for å understøtte utviklingen av EUs militære og sivile krisehåndteringsevne. Hovedoppgavene er å bidra til et styrket europeisk samarbeid om forskning og utvikling av nye militære kapasiteter, forsvarsanskaffelser og videreutvikling av europeisk forsvarsindustri og et felles europeisk marked for forsvarsmateriell. Norge undertegnet i mars 2006 et samarbeidsarrangement med EDA.

EU har tydelige ambisjoner om å videreutvikle ESDP. Nettopp derfor blir det så viktig at EU og NATO på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området samarbeider – og ikke konkurrerer.

2.11 Russland

Russland opplever i dag en meget kraftig økonomisk vekst pga. store overskudd på eksport av olje og gass. Det forventes fortsatt vekst i den russiske økonomien i årene fremover. Den innenrikspolitiske utviklingen fremover vil i økende grad bli preget av valg på ny president som skal finne sted våren 2008. Den interne utviklingen preges av økt maktsentralisering, og utviklingen mot et demokrati er ujevn. Utenrikspolitisk har den russiske presidenten i økende grad markert Russland som en selvstendig aktør på den internasjonale arena, med en linje overfor Vesten preget av økende skepsis og rivalisering. De amerikanske planene om et rakettskjold, utvidelsen av NATO og spørsmålet om Kosovos fremtidige status er saker som gjør seg gjeldende i økte motsetninger mellom Russland og NATO-landene. Ikke minst Russlands sterke kritikk av USAs planer om et rakettskjold har bidratt til å komplisere forholdet mellom de to land.

Som uttrykk for det noe mer kompliserte forholdet mellom Russland og Vesten varslet president Vladimir Putin i april 2007 et mulig moratorium over CFE-avtalen. Avtalen om Conventional Forces in Europe begrenser konvensjonelt militært materiell i landene mellom Atlanterhavet og Ural-fjellene, og har siden den trådte i kraft i 1992 vært regnet som en hjørnestein i europeisk sikkerhet. Avtalen er viktig fordi den er juridisk bindende for partene. Forhandlinger har så langt ikke gitt resultater, og i juli 2007 annonserte Putin at Russland går til suspensjon av avtalen, med virkning fra 12. desember 2007. Dersom Russland permanent trekker seg fra avtalen vil dette være et stort politisk tilbakeslag for åpenhet og innsyn i militære forhold mellom NATO og Russland.

Veksten i den russiske økonomien har også kommet det russiske forsvarsbudsjettet til gode, med en økning på 17 pst. i 2006. Økningen benyttes til en lenge tiltrengt modernisering av forsvaret, inklusive både de strategiske og konvensjonelle styrker.

De strategiske styrkene vil fortsatt være viktig for Russland sett på bakgrunn av både den reduksjon som har funnet sted i de konvensjonelle styrker, og som uttrykk for landets stormaktsstatus. De strategiske styrker både på sjø-, land- og luftsiden er gjenstand for betydelig modernisering, kombinert med en reduksjon i omfang. De sjøbaserte strategiske kjernevåpen vil i denne forbindelse spille en viktig rolle, og nordområdene vil fortsatt være et meget viktig base- og deployeringsområde. Området er hjemmebase for den russiske Nordflåten og har Russlands eneste isfrie havn med direkteankomst til Atlanterhavet. Norge og Russland grenser derfor mot hverandre i et område av betydelig ressursmessig og militærstrategisk betydning.

Også konvensjonelle styrker er gjenstand for omfattende modernisering, kombinert med reduksjon i antall. Dette skjer gjennom større innslag av kontraktspersonell, i kombinasjon med reduksjon av verneplikten til ett år, bedre trening og utstyr, og bedring av økonomiske og sosiale kår for personalet. Materiellmessig tar moderniseringen på kort sikt i hovedsak form av oppgradering og vedlikehold av det materiellet man har, og det er i liten grad snakk om å opprette flere avdelinger eller tilføre mer avansert utstyr. Fokus nå er rettet mot oppbygging av stående reaksjonsstyrker i alle forsvarsgrener, organisert i tre moderne fellesoperative kommandoer. Disse reaksjonsstyrkene vil på kort varsel kunne settes inn over hele Russland etter behov. Russland beholder også en relativt stor mobiliseringsstyrke, men uten at disse prioriteres. Samtidig er trolig en ny forsvarsdoktrine under utvikling.

I sum står vi ovenfor et russisk forsvar som er redusert i omfang, men samtidig bedre trent og rustet. Dette russiske forsvar vil være dimensjonert i første rekke mot forsvaret av det russiske territorium samt interne utfordringer, men samtidig med en begrenset evne til maktprojeksjon ut over Russlands grenser. Nordflåten vil i så henseende spille en vesentlig rolle, noe vi i den senere tid har vært vitne til i form av en omfattende økning i den russiske flyaktiviteten i nordområdene. Større og hyppigere flyformasjoner som øver på levering av strategiske våpen har klart demonstrert styrkeprojeksjon utad med den hensikt å markere russiske interesser og ambisjoner i nordområdene.

Russland er fortsatt en viktig faktor i norsk sikkerhetspolitikk. Samtidig er det i dagens situasjon viktig for Norge å etablere et best mulig samarbeid med Russland også på forsvarsområdet. Regjeringen vil aktivt fortsette arbeidet for å knytte Russland tettere politisk til Vesten generelt og NATO spesielt. Russland påbegynte våren 2007 ratifiseringen av NATO PfP SOFA-avtalen. Denne avtalen utgjør en viktig del av det juridiske rammeverket for militært samarbeid med NATO og NATOs medlemsland. Når ratifiseringsprosessen er fullført vil det åpne for fellesøvelser og utvidet militært samarbeid.

2.12 Norden og de baltiske stater

Det nordiske forsvarssamarbeidet karakteriseres i dag av en rekke samarbeidsprosjekter på nær sagt alle nivå. I tillegg finnes det en rekke andre samarbeidsfora, bl.a. innenfor logistikk og mellom nordiske kompetanse- og utviklingsmiljøer. Samtidig fungerer NORDCAPS ( Nordic Coordinated Arrangement for Peace Support) som et viktig element for å koordinere og samordne nordiske bidrag til fredsbevarende operasjoner. Det nordiske forsvarssamarbeidet står sterkt også innenfor materiellsektoren gjennom NORDAC ( Nordic Armaments Cooperation).

NORDCAPS ble revidert i 2006, i hovedsak gjennom to større endringer. For det første er det nordiske styrkeregisteret nedlagt og ambisjonen om etableringen av en nordisk brigade i praksis falt bort. Samtidig er det en ambisjon om å utvide det nordiske samarbeidet om støtte til forsvarsrettet sikkerhetssektorreform (FSSR) i partnerland. Som et element i dette legges det økt vekt på å utvide NORDCAPS’ fremtidige kursvirksomhet. Det er tatt initiativ til å styrke samarbeidet mellom NORDAC og NORDCAPS, bl.a. ved å harmonisere formannskapet i de to organisasjonene.

Den norske og den svenske forsvarssjefen har fremlagt en mulighetsstudie for et tettere norsk-svensk samarbeid om frembringelse av militære kapasiteter. Hensikten er å oppnå besparelser som over tid bidrar til at begge land kan opprettholde bredde og kvalitet i forsvarsstrukturen og bidra til at en større del av strukturen blir tilgjengelig for operativt bruk. Forutsetningen i arbeidet er at begge land kan beholde råderett over egne styrker. Initiativet kan bli en katalysator for økt samarbeid også med øvrige nordiske og eventuelt andre land. Et styrket samarbeid mellom Norge og Sverige vil være et tillegg og ikke et alternativ til, samarbeidet gjennom NATO og EU. De to forsvarssjefenes forslag vil bli vurdert videre i tilknytning til arbeidet med en ny langtidsproposisjon for perioden 2009–2012.

Sverige er ledende nasjon for en av EUs innsatsstyrker ( EU Battle Groups). Styrken er totalt på over 2 000 personer, og skal stå i beredskap første halvår 2008. Norge bidrar med inntil 150 personer, og har signalisert at vi også ønsker å bidra ved neste rotasjon i 2011. Andre aktuelle land er Finland, Estland og Irland. Det norske bidraget ligger innenfor sanitet og transportledelse.

Norge har, i samarbeid med Sverige, tilbudt å bidra med en ingeniøravdeling til en felles FN-/AU-operasjon i Darfur med deployering tidlig i 2008.

Det foregår et begrenset samarbeid mellom de nordiske land i ISAF. Finland har deltatt i det norskledede Provincial Reconstruction Team (PRT) i Meymaneh. Det finske bidraget redeployerte i august 2007, og er erstattet av en kontingent fra Latvia. Norge er stasjonert med en hurtig reaksjonsstyrke (QRF) i Mazar-e-Sharif. Videre er det åpnet for å nytte ledig plass på hverandres flytransporter både til og innenfor teateret, gjennom NORDCAPS-samarbeidet.

De tradisjonelle støtteprogrammene til de baltiske statene er i ferd med å avsluttes. Norge vil konsentrere det fremtidige samarbeidet bilateralt mot Latvia. Dette samarbeidet er basert på egenfinansiering og uttak av synergier gjennom et tettere samarbeid, og ikke som før, basert på bistand.

De nordiske land samarbeider tett om støtte til FSSR på Vest-Balkan gjennom Nordic Initiative. Nordic Initiative innbefatter bl.a. omskolering av overflødig militært personell og bistand til å utøve demokratisk kontroll over militære styrker. Samtidig arrangeres det en rekke kurs gjennom NORDCAPS med sikte på å sette disse landene i stand til å bidra i fredsbevarende operasjoner.

Norge har sammen med de øvrige nordiske land og Baltikum inngått et samarbeid med Ukraina. Dette prosjektet er en integrert og viktig del av de bestrebelsene som gjøres, bl.a. i NATO-regi, for å understøtte Ukrainas integrering i euro-atlantiske samarbeidsstrukturer.

Innenfor den nordiske krets har Danmark tatt initiativ til å utforme et nordisk bidrag til kapasitetsbygging i Afrika. Den overordnede målsettingen er å fremme en operativ konfliktforebyggende kapasitet, og styrke den regionale sikkerhetsarkitekturen i Afrika. En nordisk arbeidsgruppe er nedsatt for å vurdere mulige tiltak.

Norge har inngått en avtale med Island om et forsvarspolitisk samarbeid som innebærer at en del av øvingsaktiviteten søkes gjennomført i dette interesseområdet.

2.13 Nordsjøstrategien

Kapasitetsutvikling og anskaffelser av forsvarsmateriell er meget ressurskrevende og søkes derfor løst mer kostnadseffektivt gjennom tett flernasjonalt samarbeid.

For å kunne få til en helhetlig, strategisk og koordinert tilnærming har Norge organisert samarbeidet med utvalgte nære allierte innenfor rammen av den såkalte Nordsjøstrategien. Denne strategien er rettet inn mot samarbeid med fire nære allierte: Danmark, Nederland, Storbritannia og Tyskland. Norge har kommet lengst i form av en intensjonserklæring og et antall samarbeidsavtaler med henholdsvis Nederland og Tyskland. Samarbeidet vil videreutvikles og grunnlagsdokumentene oppdateres etter hvert som samarbeidet konsolideres, og nye områder kommer til. Det praktiske samarbeidet har så langt kommet lengst med Nederland.

Hovedmålsetningen er å styrke vår felles operative evne gjennom samarbeid om utvikling av forsvarskapasiteter, anskaffelser av forsvarsmateriell, logistikk, trening og øving, og operativ virksomhet. Gjennom Nordsjøstrategien ønsker Norge å kunne opprettholde, samt få tilgang til, kapasiteter som av ressursmessige årsaker ellers ville vært vanskelig å videreføre eller anskaffe.

Nordsjøstrategien omtaler ønske om et utvidet forsvarssamarbeid med et begrenset antall nære allierte. For å lykkes med en slik strategi er en avhengig av å finne en strategisk partner som er like villig til å inngå langsiktige avtaler om konkrete samarbeidsområder.

3 Hovedmål og prioriteringer

3.1 Målene for regjeringens økonomiske politikk

Regjeringen vil føre en politikk som bygger på rettferdighet og fellesskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskapning og utvikling i hele landet innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et holdbart pensjonssystem og en sterk offentlig sektor.

Regjeringen legger opp til å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som sikrer en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, i tråd med de rammene handlingsregelen setter. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det betyr at pengepolitikken har en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Norsk økonomi har fire år bak seg med svært høy vekst, godt hjulpet av lave renter, kraftig oppgang i oljeinvesteringene og en gunstig internasjonal utvikling. Selv om oppgangen trolig vil dempes i 2008, ligger det an til at perioden 2004–2008 vil bli den sterkeste sammenhengende vekstperioden siden begynnelsen av 1970-tallet. Gjennom de to siste årene har sysselsettingen økt i rekordtempo og arbeidsledigheten er nå nesten nede på det svært lave nivået fra midten av 1980-tallet.

3.2 Hovedmål i forsvarspolitikken

Regjeringen legger vekt på å videreutvikle Forsvaret til et moderne, fleksibelt og robust sikkerhetspolitisk verktøy som på kort varsel kan møte et bredt spekter av utfordringer hjemme og ute, og som kan bidra til å ivareta Norges sikkerhet, interesser og verdier. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004) «Den videre modernisering av Forsvaret i perioden 2005–2008» (inneværende langtidsplan), beskriver forsvarspolitikken i perioden 2005–2008. Forsvarsdepartementet vil følge opp arbeidet med å gjennomføre vedtatt langtidsplan for Forsvaret med utgangspunkt i regjeringens politiske plattform, basert på Soria Moria-erklæringen og de forsvarspolitiske hovedprioriteringer som det er etablert bred politisk enighet om. Samlet sett utgjør dette grunnlaget for regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2008 som representerer det siste året i inneværende langtidsperiode.

Forsvarets rammebetingelser er i endring. En uforutsigbar sikkerhetssituasjon, rask teknologisk utvikling og endringer i internasjonale samarbeidsmønstre gjør at det legges stor vekt på en helhetlig tilnærming til innretning og videreutvikling av Forsvaret. For perioden 2005–2008 er følgende forsvarspolitiske mål styrende for Forsvarets oppgaver og virksomhet:

• alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter og interesser, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press

• sammen med allierte, gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner og internasjonalt forsvarssamarbeid bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot Norge og NATO

• sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte nasjoner iht. våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep med tvangsmakt for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet

• bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Regjeringen legger, i tråd med Soria Moria-erklæringen, til grunn at nordområdene er det viktigste strategiske satsingsområdet. Forsvaret innrettes på denne bakgrunn i større grad mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i nord, også i våre havområder. Forsvarets tilstedeværelse og evne til suverenitetshevdelse i nord søkes kontinuerlig bedret. Beredskap langs kysten søkes fortsatt prioritert høyt, likeså er Forsvarets bidrag til miljøovervåkning og maritimt redningsarbeid prioriterte oppgaver. Samtidig skal Forsvaret innrettes mot et aktivt internasjonalt engasjement, herunder ved en sterk satsing på FN-ledede operasjoner.

Det er avgjørende for moderniseringen at den vedtatte balansen mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang ivaretas. En sentral forutsetning for å oppnå og beholde denne balansen, er løpende og stram driftsstyring i det årlige perspektiv. En annen forutsetning er videreføring av den pågående effektivisering av logistikk- og støttevirksomheten, for å kunne fornye og styrke operativ struktur. Også flernasjonale og sivil-militære samarbeidsløsninger er viktige virkemidler i denne sammenheng. Forsvaret skal videreføre det nære samarbeidet med relevante sivile myndigheter. Allmenn verneplikt som praktiseres i tråd med Forsvarets behov, skal fortsatt legges til grunn. For å øke kvinneandelen blant militært personell har Forsvarsdepartementet iverksatt en rekke tiltak. I tillegg vil Forsvarsdepartementet utrede kjønnsnøytral verneplikt. Det vises i denne sammenheng til St.meld. nr. 36 (2006–2007).

Regjeringen prioriterer også for 2008 å videreføre omstillingen ved å kanalisere flest mulige ressurser i retning av modernisering av styrkestruktur gjennom materiellinvesteringer og fremdriftsrettet operativ drift. Dernest – innenfor rammen av omstillingen – prioriteres virksomhet slik at Forsvarets løpende oppgaver løses best mulig. Dette vil samlet sett også gi det beste utgangspunktet for Forsvarets utvikling i neste langtidsperiode.

3.3 Forsvarsomstillingen 2005–2008

Regjeringen følger opp omleggingen av Forsvaret som regjeringen Stoltenberg I igangsatte ved fremleggelsen av St.prp. nr. 45 (2000–2001), jf. nærmere redegjørelse i St.prp. nr. 1 (2006–2007) om bakgrunn og formål med omleggingen, og redegjørelse om resultatene for planperioden. Alle overordnede omstillingsmål for perioden 2002–2005 vedrørende struktur- og organisasjonsendringer, ledelsesreform i forsvarssektoren, bedret kontroll med driftskostnadsutviklingen samt årsverks- og arealreduksjoner ble nådd. Enkelte økonomisk-administrative delmål fra denne perioden ble imidlertid kun delvis innfridd innen utgangen av 2005, og disse målene er videreført inn i inneværende planperiode.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å utvikle og modernisere Forsvaret slik at struktur, kompetanse og kapasitet blir bedre tilpasset sikkerhetsutfordringene vårt land stilles over for, og slik at ambisjonsnivå og ressurser balanserer. I den forbindelse vil regjeringen i vårsesjonen legge frem forslag til ny langtidsplan for Forsvaret.

Med utgangspunkt i Soria Moria-erklæringens satsinger på det forsvarspolitiske området, er omstillingen av forsvarssektoren fulgt opp i tråd med gjeldende langtidsplan. Det gjenstår imidlertid en del utfordringer for den gjenværende del av planperioden 2005–2008, spesielt når det gjelder tilpasning innenfor enkelte deler av driften, og tilpasning av ambisjonsnivået til de økonomiske rammer. Dreiningen av ressurser fra logistikk og støttevirksomhet til operativ virksomhet og nyinvesteringer fortsetter i 2008, men i et noe lavere tempo enn det ble lagt opp til i langtidsplanen. Gjennom omstillingen er Forsvarets operative evne blitt betydelig forbedret gjennom de senere årene.

Neste langtidsperiode (2009–2012) er avhengig av både omfanget av og kvaliteten på gjennomføringen i 2008. Oppgaver og leveranser på den ene siden og tildelte ressurser på den andre, må balanseres. Det forventes at Forsvaret vil nå de fleste omstillingsmål i løpet av 2008, men full oppnåelse av alle struktur- og aktivitetsmål vil ikke la seg realisere innenfor nåværende periode. Under 3.7.1 Leveranser i det følgende er det redegjort for hvordan vedtatt forsvarsstruktur planlegges fulgt opp i foreliggende budsjettforslag for 2008.

Forsvarsbudsjettet for 2008 ligger 0,6 pst. under 2007-nivået. Dette innebærer at bevilgningsnivået i 2008 er i overkant av 1 mrd. kroner lavere enn det årlige gjennomsnittlige bevilgningsnivået langtidsplanen legger opp til. Den bevilgningsmessige oppfølgingen av langtidsplanen er med dette på rundt 98 pst. for perioden samlet sett.

Videre er det i langtidsplanen satt som mål at minimum to mrd. 2004-kroner skal forskyves fra logistikk- og støttefunksjoner til operativ virksomhet og materiellinvesteringer. Det ligger an til at minst to mrd. kroner vil være frigjort innen utgangen av 2008. I tillegg kommer gjenstående krav til ressursfrigjøring fra perioden 2002–2005 på ca. 300 mill. kroner. Samlet legger Forsvarsdepartementet til grunn at 2,6 mrd. 2007-kroner skal frigjøres fra logistikk- og støttevirksomheten inkl. stabsfunksjoner i perioden 2005–2008.

Det legges i budsjettforslaget til grunn at den omfattende omstillingen av logistikk- og støttevirksomheten som er vedtatt for perioden 2005–2008, i betydelig grad er gjennomført ved utgangen av 2008. Anslagsvis 85 pst. (2,2 mrd. kroner) av de 2,6 mrd. kroner som Forsvarsdepartementet har lagt til grunn skal frigjøres innenfor årlig drift, forventes realisert innen utgangen av 2008. Av dette står Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) for den klart største andelen. Innenfor FLO er det lagt til grunn i budsjettet at 90 pst. av det krav som er satt med hensyn til frigjøring av ressurser, vil være nådd ved utgangen av 2008. Dette innebærer at ca. 840 mill. kroner er frigjort innenfor FLO eksklusiv regionale støttefunksjoner. Dersom man også tar med det som det er lagt til grunn skal være frigjort innenfor regionale støttefunksjoner (349 mill. kroner av totalt 406 mill. kroner), vil hele 1,2 mrd. kroner av de nevnte 2,2 mrd. kroner å komme fra disse to områdene. I tillegg er det også frigjort betydelig med eiendom, bygg og anlegg (EBA) innenfor de samme to områdene.

Målet om reduksjoner i Forsvarsbyggs husleie- og renholdspriser, samt kostnadsreduksjoner innenfor prosjektledelse og administrasjon av bygge- og eiendomsprosjekter, anses å ville bli nådd i samsvar med de krav som er satt, jf. omtalen i det følgende under 3.7.3.3 Eiendomsforvaltning og avhending. Også innenfor de områder som utgjør utdanning, kompetanse og skoler, samt generelle kutt i reiser, kurs og representasjon, er det frigjort betydelige midler i samsvar med de krav som er satt.

Det vil fortsatt være områder og økonomisk-administrative delmål der det gjenstår utfordringer sett i forhold til gjeldende langtidsplan. Bl.a. gjelder dette årsverksmålet, der budsjettforslaget for 2008 innebærer at antall årsverk overstiger målet, nedfelt i St.prp. nr. 42 (2003–2004), på maksimalt rundt 15 000 i Forsvaret ved utgangen av 2008. Kun en begrenset andel av de forutsatte besparelser innenfor den øverste ledelse vil være realisert. Utfordringer gjenstår også når det gjelder innsparinger i antallet utenlandsstillinger og effektivisering av FLO og regionale støttefunksjoner. Videre legger budsjettforslaget for 2008 til grunn at det samlet for perioden vil være investert for om lag 4 mrd. kroner mindre i nytt materiell enn det som var planlagt for 2005–2008. Forsvarets bruk av EBA ved utgangen av 2008 vil trolig også være noe høyere enn det som var forutsatt. Ved siden av noe lavere nivå for totalbudsjettet i 2008 enn det årlige gjennomsnittsnivået på 29,5 mrd. 2004-kroner som er lagt til grunn i perioden 2005–2008, gjenspeiler dette et relativt sett for høyt kostnadsnivå forbundet med løpende drift av Forsvaret.

Den finansielle utviklingen, driftsutviklingen, og noe forsinket omstilling øker Forsvarets mer langsiktige utfordringer. Dette gjelder fremfor alt behovet for å sikre og ytterligere styrke balansen mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang, ved at det også skapes mest mulig forutsigbare rammer for den videre utviklingen av Forsvaret. Sentrale materiellsystemer faller for levetiden i perioden frem mot 2020. Dette vil medføre behov for betydelige investeringer og dermed vanskelige prioriteringer. Samtidig blir Forsvaret stilt overfor økte krav og utfordringer knyttet til summen av de oppgaver som skal løses hjemme og ute. Dette øker presset på aktivitet og ressurser.

Uten en økt ressurstilgang ift. dagens budsjettnivå vil det ikke være mulig å videreføre den vedtatte forsvarsstrukturen og samtidig unngå at Forsvaret beveger seg inn i nye ubalanser mellom oppgaver og ressursgrunnlag, og mellom drifts- og investeringsnivå. Stramme prioriteringer og nye helhetlige grep er derfor påkrevd for at den pågående omstillingen ikke skal settes i fare. Arbeidet med å modernisere og tilpasse Forsvaret til nye og endrede rammebetingelser må derfor videreføres utover inneværende planperiode, der ytterligere reform og tiltak vil måtte vurderes, med sikte på å kunne opprettholde et bærekraftig og relevant forsvar også på lengre sikt. Disse utfordringene står sentralt i arbeidet med den kommende langtidsplanen for Forsvaret.

Som ledd i grunnlagsarbeidet for kommende langtidsplan gjennomfører forsvarssjefen sin Forsvarsstudie 07. Regjeringen har videre oppnevnt et bredt sammensatt og rådgivende forsvarspolitisk utvalg. Anbefalingene fra disse parallelle prosessene, som vil foreligge høsten 2007, vil være viktige innspill til regjeringens arbeid med kommende langtidsplan. Regjeringens konkrete prioriteringer og anbefalinger for den videre utviklingen av Forsvaret etter 2008, forutsettes fremmet for Stortinget senvinteren 2008 gjennom fremleggelsen av forslag til langtidsplan for perioden 2009–2012.

3.4 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 31 540,2 mill. kroner og en inntektsramme på 798,2 mill. kroner.

Utgiftsrammen reduseres reelt med 172,5 mill. kroner (0,56 pst.) sammenlignet med saldert budsjett 2007. Budsjettet er fordelt med 7 693,3 mill. kroner til materiellinvesteringer, 1 780 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer og totalt 22 066,9 mill. kroner til drift av forsvarsektoren. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

3.5 Hovedprioriteringer 2008

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2008 viderefører et høyt finansielt nivå fra de senere år. Dette vil gjøre det mulig å følge opp den pågående forsvarsomstillingen med betydelig kraft, og de fleste mål som er satt for inneværende langtidsperiode, vil bli nådd. Forsvarets operative evne vil bli ytterligere forbedret, ved at de fleste styrkekategorier vil holde et fortsatt høyt øvings- og treningsnivå, eller delta i operasjoner hjemme eller ute. Dessuten vil en lang rekke avdelinger tilføres nytt og moderne materiell. Særlig Hæren vil bli tilført betydelig økte driftsmidler. Effektiviseringen av logistikk- og støttevirksomheten og vridningen av ressurser mot materiellfornyelse og operativ virksomhet videreføres. Satsingsområdene i Soria Moria-erklæringen vil bli fulgt videre opp, spesielt når det gjelder tilstedværelse og aktivitet i nordområdene, men også når det gjelder norsk militær deltagelse i internasjonale operasjoner. Målet om forbedret evne til å vedlikeholde bidrag til internasjonal krisehåndtering over tid, skal følges opp og med høy prioritet. I sum anser regjeringen at dette vil danne et solid utgangspunkt for nødvendige omstillings- og moderniseringstiltak i langtidsperioden 2009–2012.

Forslaget til budsjett for 2008 ligger samlet sett reelt 0,6 pst. under budsjettet for 2007. Sammenlignet med de finansielle forutsetninger som langtidsplanen 2005–2008 legger til grunn, ligger budsjettet for 2008 3,2 pst. under det planlagte årlige gjennomsnittsnivået for perioden. For perioden sett som helhet, innebærer dette en samlet tildeling på rundt 98 pst. av det som ble lagt til grunn i gjeldende langtidsplan. Historisk sett gir dette en langt bedre finansiell oppfyllelse enn i tidligere langtidsperioder, i hvert fall etter den kalde krigens slutt. En viktig forskjell fra tidligere perioder er imidlertid at Forsvarets handlingsrom for å håndtere årlige budsjettendringer er betydelig redusert gjennom de senere års nedskalering av Forsvarets struktur og fredstidsorganisasjon.

Investeringsbudsjettet, eksklusive NATO-investeringer, styrkes totalt sett med 1,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2007 – med prioritet til eiendoms- og byggeinvesteringer (EBA) for å sikre tilstrekkelig fremdrift i den nødvendige moderniseringen av Forsvaret. Reduksjonen i driftsbudsjettet på 0,6 pst. oppveies i betydelig grad av effektiviseringsgevinster og tekniske utgiftslettelser som ikke fremkommer gjennom de rene tallstørrelsene. Budsjettet for materiellinvesteringer reduseres med 3,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2007 og vil for 2008 være ca. 1,9 mrd. kroner og for perioden 2005–2008 ca. 4 mrd. kroner under det som er lagt til grunn for gjeldende langtidsplan. De utilstrekkelige bevilgningene til materiellinvesteringer medfører i betydelig grad forsinkelser i videreutvikling og fornyelse av forsvarsstrukturen. Når det gjelder driftsbudsjettet, ligger forslaget for 2008 over 300 mill. kroner høyere enn det nivå som er lagt til grunn i langtidsplanen. Pga. for høyt driftsnivå tidligere i perioden ligger samlet tildeling til drift i langtidsperioden på om lag 1,2 mrd. kroner over det planlagte nivået.

Forsvaret vil med det foreslåtte budsjett reelt opprettholde et driftsnivå på om lag 2007-nivå ved at det i 2008 gjennomføres effektiviseringer og innsparinger som gir et noe lavere kostnadsnivå enn i 2007. Operativ virksomhet gis prioritet, samtidig ser regjeringen det som viktig å sikre god balanse mellom operativ aktivitet og logistikk- og støttefunksjoner.

Sett i lys av driftssituasjonen har det vært vurdert å foreta ytterligere økt tildeling på drift utover det nivået som nå er lagt for 2008, ved å omprioritere mer fra investering. Imidlertid ville dette både øke etterslepet på materiellinvesteringssiden i inneværende periode og også øke utfordringene i neste langtidsperiode, da Forsvarets investeringsbehov vil være meget stort også i årene som kommer. Både Hæren og Luftforsvaret står foran en omfattende fornyelse av sitt materiell. I forhold til planlagt utvikling for 2005–2008 er det materiellinvesteringer som i det vesentligste er blitt nedprioritert. Regjeringen har i valget mellom på kort sikt å prioritere økt driftstildeling eller fortsatt strukturell fornyelse, lagt spesiell vekt på å opprettholde nivået på investeringer for å videreføre Forsvarets modernisering.

Forsvarsdepartementet har i budsjettforslaget for 2008, ut fra denne helhetlige vurderingen, kommet frem til at den fordeling som er foreslått mellom drift og investering, er den som best ivaretar hensynet til både fortsatt strukturell fornyelse og operative leveranser, og som dermed også gir det beste utgangspunktet for neste langtidsperiode. Budsjettet for 2008 ivaretar de viktigste overordnede prioriteringer som er lagt til grunn for den fortsatte modernisering og styrking av operativ virksomhet iht. inneværende langtidsplan med de justeringer som følger av regjeringens satsingsområder. I tillegg til den reelle endringen på de enkelte kapitlene bedres kjøpekraften til styrkeprodusentene gjennom billigere tjenester og leveranser fra Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarsbygg.

Etter anbefaling fra forsvarssjefen vil øvelsene Cold Response 2008 og Gemini ikke bli gjennomført i 2008. En årsak til at Cold Response ikke gjennomføres er bl.a. at Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen prioriterer gjennomføringen av Økonomiprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret. I tillegg vil Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen, pga. kostnadsutviklingen forbundet med disse øvelsene, se nærmere på syklusen for større øvelser. Selv om øvelsene ikke gjennomføres, vil forsvarsgrenene tilføres øvingsmidler som til en viss grad kompenserer for bortfall av øvelsene. Vertslandsstøtten til utenlandske avdelinger som kommer på trening i Norge, gjennomføres som planlagt.

Det legges opp til en betydelig budsjettstyrking av Hæren i 2008. Antall befal og vervede videreføres fra nivået ved utgangen av 2007. Samtidig vektlegges trening og øving av mannskaper og avdelinger både nasjonalt og ift. pågående og evt. nye engasjementer internasjonalt. Aktiviteten i nordområdene har fortsatt prioritet.

Sjøforsvarets budsjett videreføres omtrent på samme nivå som i 2007. Innfasing av de nye fregattene av FN-klassen og Skjold-klassen MTB-er vil bli prioritert, samtidig som øvrige systemer videreføres. Innfasingen av de nye fartøyene medfører en midlertidig lavere seilingsaktivitet inntil disse fartøyene er operative. Seilingsaktivitet i nordområdene skal fortsatt gis prioritet, spesielt i Kystvakten. Innfasingen av de maritime helikoptrene er forsinket, og første leveranse er planlagt til 2009. Dette medfører at Lynx fortsatt må driftes.

Aktiviteten i Luftforsvaret knyttet til maritim overvåkning i nord, Redningshelikoptertjenesten og kampfly videreføres på 2007-nivå. For de andre systemene vil det bli en mindre reduksjon. Prioritet skal gis til aktivitet i nordområdene og maritim overvåkning. Den pågående moderniseringen av maritime overvåkningsfly og transportfly vil gi en midlertidig redusert operativ kapasitet innenfor disse systemene. I 2008 forventes ett transportfly av typen C-130 J overlevert.

I Heimevernet er de organisatoriske tiltakene knyttet til kvalitetsreformen på plass. Budsjettet for 2008 styrkes sammenlignet med 2007. Det gis prioritet til å øve innsatsstyrken, men det vil være nødvendig med en viss reduksjon i trenings- og øvingsnivået for forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. Dette medfører at det ønskede treningsnivået ikke vil være nådd fullt ut ved utgangen av 2008. Imidlertid legges det stor vekt på å fortsette den materiellmessige fornyelsen innenfor Heimevernet også i 2008.

Den videre utviklingen og tilpasningen av Forsvarets logistikkorganisasjon både når det gjelder effektiv logistikkunderstøttelse og frigjøring av ressurser, videreføres i 2008. Imidlertid tilsier en noe lavere operativ aktivitet i deler av Forsvarets organisasjon i 2008, et noe redusert behov for logistikkunderstøttelse og derav også lavere krav til leveranser fra FLO. Like fullt blir det en stram driftssituasjon i FLO. Prioritet skal gis til oppfølging av LOS-programmet, forsvarlig materiellforvaltning og materiellinvesteringer. Videre skal det gis høy prioritet til utrangering av eiendom, bygg og anlegg og utrangering av overflødig materiell. Operativ virksomhet gis prioritet, men regjeringen ser det samtidig som viktig å sikre god balanse mellom operativ aktivitet og logistikk- og støttefunksjoner. Denne balansen forutsettes ivaretatt bl.a. gjennom systemet med horisontal samhandel i Forsvaret, og ved evt. videre tilpasninger i dette.

Til tross for at Forsvarets driftsbudsjett reelt videreføres fra 2007 til 2008, vil Forsvarets driftssituasjon i 2008 bli krevende for flere avdelinger. Stramme prioriteringer vil bli påkrevd, ikke minst i Forsvarets logistikkorganisasjon. Bildet forsterkes av en allerede stram driftssituasjon for flere avdelinger i 2007, samt forsinkede gevinstrealiseringer, et høyt ambisjonsnivå og noe lavere budsjettildeling enn lagt til grunn da gjeldende langtidsplan ble behandlet.

Forsvaret har gjennom omstillingen de senere år møtt ressursutfordringer i stor grad ved å fjerne avdelinger og enheter som ikke lenger er sikkerhetspolitisk aktuelle, men muligheten for å fortsette med dette er begrenset ved at det ikke lenger finnes en rekke slike operative elementer i strukturen. Eksempelvis ble Hærens siste mobiliseringsbrigade og HV-reserven besluttet nedlagt i forbindelse med Stortingets behandling av 2007-budsjettet. Samlet innebærer dette at selv mindre endringer i driftssituasjonen får relativt sett større konsekvenser for virksomheten enn tidligere. Bildet forsterkes ved at trenings- og kompetansekrav i dagens innsatsforsvar er høyere enn i det tidligere mobiliseringsforsvaret. En stram driftssituasjon innebærer derfor også betydelig slitasje på berørt personell og materiell. Forsvarsdepartementet vil derfor ha et særlig fokus på personellområdet, for å rekruttere og beholde personell og for å motvirke slitasje på personellet.

Samtidig har forsvarsstrukturen et betydelig høyere investeringsbehov enn det som har vist seg mulig å dekke gjennom langtidsperioden 2005–2008. Dette skyldes også et stort moderniseringsmessig etterslep fra perioden 2002–2005. Sett i et lengre perspektiv bekrefter det samlede sett av utfordringer på drifts- og investeringssiden at dagens forsvarsstruktur er for stor i forhold til ressurstilgangen. Regjeringen vil ta et helhetlig grep om dette spørsmålet i arbeidet med langtidsplanen for 2009–2012. Spørsmålet utgjør også en hovedproblemstilling i Forsvarsstudien 07 og i de øvrige forberedelsene til neste langtidsplan.

3.6 Forsvarets oppgaver og prioriteringer av disse

Forsvaret skal gjennom å løse sine oppgaver oppfylle de forsvarspolitiske mål, jf. omtale av disse målene under punkt 3.2 Hovedmål i forsvarspolitikken. Innenfor de til enhver tid gitte budsjettrammer dannes grunnlaget for utformingen av Forsvarets virksomhet, og dermed behovet for kompetanse, kapasiteter og operativ evne. Forsvarets operative evne, som angir Forsvarets evne til å løse pålagte oppgaver, blir løpende evaluert. Å opprettholde en optimal operativ evne tilpasset pålagte oppgaver og sikkerhetspolitiske utfordringer er hovedformålet med militær transformasjon.

Forsvarets oppgaver omfatter både nasjonale og flernasjonale oppgaver. De fleste av Forsvarets kapasiteter skal kunne brukes både alene og sammen med andre, både hjemme og ute. Det skal derfor tilstrebes at det ikke er noe skille mellom personell og kapasiteter for hhv. nasjonale og flernasjonale oppdrag og oppgaver.

Det er etablert to sett med oppgaver. Ett sett som skal være dimensjonerende for styrkestrukturen, og ett sett som ikke skal være dimensjonerende, men som skal løses i den grad det er mulig innenfor gitte budsjettrammer og med de kapasiteter som er etablert for å løse de dimensjonerende oppgavene.

Forsvaret vil få redusert tilgjengelighet på enkelte operative kapasiteter i oppgaveløsningen i 2008. Dette skyldes flere forhold. Det pågår omfattende vedlikehold/fornyelse av viktige våpensystemer og plattformer i Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Det vil også være nødvendig å foreta aktivitetsmessige justeringer pga. en vedvarende høy belastning på deler av personellet.

3.6.1 Oppgaver som er dimensjonerende for utformingen av Forsvarets struktur

Å sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning

Oppgaven omfatter å fremskaffe beslutningsgrunnlag på nasjonalt nivå for politisk og militær ledelse. Hoveddelen av virksomheten gjennomføres av Etterretningstjenesten, og denne virksomheten omtales særskilt under del I, 2 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk og norske hovedprioriteringer. I tillegg bidrar særlig Luftforsvarets maritime overvåkningsfly og kontroll- og varslingstjeneste, Kystradarkjeden og Kystvakten til løsning av denne oppgaven. Spesialstyrkene bidrar etter nærmere ordre. Taktisk etterretning og overvåkning fra alle enheter aggregeres og settes sammen til et løpende situasjonsbilde, som også benyttes som nasjonalt beslutningsgrunnlag.

Virksomheten i 2008. Effektiv anvendelse av Forsvarets ressurser som et sikkerhetspolitisk virkemiddel, forutsetter et oppdatert situasjonsbilde og et relevant beslutningsgrunnlag. Ut over støtten til Forsvarets egen pågående og planlagte virksomhet, vil Forsvarsdepartementet fortsatt prioritere innhenting i nordområdene, bl.a. som grunnlag for forsvarlig forvaltning av ressurser. Etterretningstjenesten videreføres på sitt høye nivå fra 2007.

Kapasitet til maritim overvåkning og innhenting vil bli noe redusert i 2008 fordi den pågående oppgradering av P-3 Orion gir mindre tilgjengelighet på maritime overvåkningsfly. Bl.a. for å sikre fortsatt overvåkning av nordområdene på minst samme nivå i 2008 som i 2007, vil de maritime overvåkningsflyene ikke delta i Operation Active Endeavour (OAE) i 2008. Kystvakten må i tillegg tilpasse sin aktivitet og sitt seilingsmønster til de nye fartøyene som settes i drift.

Å håndheve norsk suverenitet

Forsvaret skal bidra til å sikre norsk suverenitet og bevare nasjonal integritet. Suverenitetshevdelse retter seg prinsipielt mot andre stater. Forsvaret skal ha evne til å reagere mot krenkelser over hele territoriet. Evnen skal være tilpasset sannsynligheten for krenkelser og hvor alvorlige krenkelser som erfaringsmessig kan oppstå. Oppgaven avgrenses til å håndtere sporadiske krenkelser. Håndtering av større eller vedvarende krenkelser faller under oppgaven episode- og krisehåndtering.

Virksomheten i 2008. For å håndheve norsk suverenitet må Forsvaret ha evne til å forebygge krenkelser, oppdage krenkelser tidlig og reagere på disse på en troverdig måte. Dette krever tilstedeværelse av Forsvarets strukturelementer til lands, til sjøs og i luften. Det vil bli lagt vekt på å opprettholde jagerflyberedskap, og å videreføre kontroll med fremmede militære fartøy og fly, samt med ikke-militære fartøyers anløp og ferdsel i norsk territorialfarvann. Suverenitetshevdelse skal ha prioritet, med vekt på nordområdene. Dette skal gi en høyere operativ aktivitet i nordområdene, enn utenfor kysten av Sør-Norge. Suverenitetshevdelse på land er også en liten, men prioritert oppgave, som primært løses av Grensevakten.

Å ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder

Forsvaret skal ivareta myndighetsutøvelse knyttet til beskyttelse av norske avgrensede suverene rettigheter og håndhevelse av norsk lov på de områder Forsvaret er tildelt slik myndighet. Forsvarets myndighetsutøvelse er knyttet til oppsyns- og kontrollvirksomhet på vegne av andre offentlige etater, og utøves i fredstid primært av kyst- og grensevakt. Myndighetsutøvelse retter seg i prinsippet mot private rettssubjekter og er basert på internrettslig lovgrunnlag.

Virksomheten i 2008.Forsvaret utøver i stor grad slik myndighet på vegne av, eller i nært samråd med, andre offentlige etater. Ambisjonsnivået for utøvelsen fastsettes i samråd med disse. Regjeringen legger til grunn som overordnet ambisjon, at det skal sikres et kvantitativt og kvalitativt nivå på myndighetsutøvelsen som er så god at det oppnås en betydelig preventiv effekt. Utfordringen mot norsk regime i havområdene er klart størst i Fiskevernsonen, men også ressursforvaltningen i internasjonalt farvann i våre nærområder er under press, bl.a. ved ulovlig, uregistrert og urapportert (UUU)-fiske. Forsvarsdepartementet legger i 2008 vekt på å opprettholde evne til adekvat og forutsigbar reaksjon på overtredelser i norsk jurisdiksjonsområde. Forsvarets overvåkning utgjør et viktig bidrag i så måte, og Kystvakten vil være myndighetenes viktigste kontroll- og håndhevelsesmyndighet i havområder under norsk jurisdiksjon. Grensevaktens aktivitetsnivå vil tilfredsstille bl.a. Schengen-kravene.

Å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge og norske områder

Forsvaret skal bidra til å håndtere nasjonale sikkerhetspolitiske episoder og kriser (herunder terrorangrep), som i sin helhet ledes av norske politiske myndigheter, og som ikke er av et slikt omfang at regjeringen vil søke å involvere alliansen. Ved behov må en situasjon kunne håndteres slik at den omfattes av Atlanterhavspaktens artikkel 5.

Virksomheten i 2008. For å forebygge at kriser oppstår i vårt nærområde vil Forsvarsdepartementet legge vekt på evne til tydelig og forutsigbar handlemåte. Derved kan det forebygges at hendelser utvikler seg til episoder eller kriser. Dersom en hendelse likevel skulle utvikle seg til en episode eller en krise, legger regjeringen vekt på å ha egnede midler for krisehåndtering til disposisjon på kort varsel, herunder et utvalg av militære styrker.

Hæren opprettholder beredskap for krisehåndtering knyttet til Brigade Nord. Det samme gjør Heimevernet, men grunnet noe mindre trening av forsterknings- og oppfølgingsstyrken enn ønskelig, vil utholdenheten svekkes. Heimevernets kvalitetsreform vil således ikke nås fullt ut i 2008.

De første fregattene vil bli tilgjengelige for begrensede operasjoner i 2008, etter en omfattende utrustnings- og oppøvingsperiode, men vil mangle sjømålsmissil og helikopter. Tilgjengelige Orion maritime overvåkningsfly prioriteres til å løse oppgaver i nordområdene. Kampfly vil opprettholde omtrent samme antall flytimer som i 2007.

Å bidra til kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av NATO mot trusler, anslag og angrep, inkludert bruk av masseødeleggelsesvåpen

Forsvaret skal, sammen med våre allierte, kunne møte trusler, anslag og angrep på Norge og øvrige NATO-nasjoner. Dette om­fatter konvensjonelle angrep, angrep med masseødeleggelsesvåpen, samt andre typer angrep som skaper eller truer med å skape så omfattende skade at det er aktuelt for NATO å iverksette kollektive mottiltak.

Virksomheten i 2008. Forsvarets operative struktur har sin opprinnelige begrunnelse i denne oppgaven. Enkelte strukturelementer, som f. eks. Kystvakten og redningshelikoptre, er primært opprettet for å løse andre oppgaver, men også disse skal kunne bidra til oppgaven dersom Norge eller våre allierte skulle bli angrepet. Forsvarets hovedaktivitet relatert til oppgaven kollektivt forsvar består derfor i å etablere vedtatt struktur med tilstrekkelig operativ evne. Disse kapasitetene skal også kunne inngå i alliansen iht. de forpliktelser Norge har påtatt seg. Grensevakt og vakt av kongehuset videreføres på 2007-nivå, likeledes luftmilitær beredskap med kampfly (F-16).

Fra norsk side prioriteres deltagelse i NATOs reaksjonsstyrke ( NATO Response Force – NRF). NRF er et av alliansens viktigste og mest fleksible verktøy for rask krisehåndtering, både i og utenfor NATO-området. NRFs oppgaver omfatter også mulig støtte ifm. humanitære katastrofer, der NATO kan gi verdifulle bidrag. Styrken vil ha en viktig rolle dersom en situasjon som faller inn under Atlanterhavspaktens bestemmelser om kollektivt forsvar (artikkel 5), skulle oppstå. Styrken kan også bidra til flernasjonal krisehåndtering utenfor rammen av artikkel 5, og regjeringen ser positivt på at slike styrker brukes i FN-ledede operasjoner. Norge melder inn bidrag til alle NRF-kontingenter.

Dagens praktisering av NRF-konseptet binder opp store ressurser for enkelte land. Dette er ressurser som alternativt kunne vært satt inn i nye og løpende operasjoner. På denne bakgrunn vil regjerningen arbeide for at NATO utvikler et mer fleksibelt konsept for organisering og bruk av styrken, slik at man kan oppnå optimal nytteeffekt av det økte antall hurtigreaksjonsstyrker som NRF har bidratt til å fremskaffe. Norge arbeider derfor for å få etablert fellesfinansiering i NATO for kostnader knyttet til deployering og understøttelse. Beredskap til NRF opprettholdes i 2008 i samsvar med gjeldende styrkeinnmelding.

Bidrag til NATOs stående minerydderstyrke prioriteres til annet halvår hvor styrken inngår i NRF. Unntaksvis kan styrken, eller deler av denne, bli disponert for en kortere periode av NATO i pågående operasjoner. Bidraget til Operation Active Endeavour (OAE) planlegges redusert i 2008.

Norge deltar aktivt i utviklingen av NATOs fellesprosjekt for luftbåren bakkeovervåkning, Alliance Ground Surveillance (AGS). AGS er en høyt prioritert kapasitet i NATO, og skal utvikles til en NATO-eiet og -operert styrke. Programmets innretning er under endring, og bemannede fly vil sannsynligvis ikke inngå i styrken, men bestå av et antall ubemannede fly understøttet av et antall bakkestasjoner og nødvendig kommunikasjonsinfrastruktur.

Å bidra til flernasjonal krisehåndtering, herunder flernasjonale fredsoperasjoner

Forsvaret skal kunne bidra med militære kapasiteter også i krisehåndteringsoperasjoner utenfor rammen av artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Dette gjelder bl.a. alle typer fredsoperasjoner, fra preventiv stabilisering til fredsoppretting. Krisehåndteringen skal i all hovedsak foregå sammen med andre, primært i en FN- eller NATO-ramme. Regjeringen tilstreber nasjonalt og internasjonalt en best mulig samordning av politisk, militær, humanitær og utviklingsmessig innsats.

Virksomheten i 2008. Regjeringen legger vekt på å videreføre vår betydelige deltakelse i pågående internasjonale fredsoperasjoner med stor vekt på Afghanistan. Regjeringen legger samtidig vekt på å ha handlefrihet og fleksibilitet for hurtig å kunne håndtere endrede rammebetingelser og stille relevante styrkebidrag til eventuelle nye operasjoner

Afghanistan

NATOs engasjement i Afghanistan ved ISAF-styrken ( International Security Assistance Force) er et viktig og avgjørende bidrag til å skape fred og stabilitet i landet. ISAF vil være et hovedsatsingsområde for norske styrkebidrag i 2008. Omfang er nærmere beskrevet under del II, kapittel 1792.

FN-operasjoner

Regjeringen vil, i tråd med Soria Moria-erklæringen, aktivt støtte FNs fredsoperasjoner i 2008, og særlig øke fokus på Afrika og Sudan. Det planlegges med å videreføre norsk deltagelse i FN-operasjonen UNMIS i Sør-Sudan i 2008. Sikkerhetsrådsresolusjon 1769 av 31. juli 2007 gir mandat til etablering av en felles FN-/AU-operasjon i Darfur; United Nations-African Union Mission in Darfur (UNAMID). Norge arbeider i samarbeid med Sverige om å sende en felles ingeniøravdeling på inntil 400 personell til denne operasjonen. Forutsetningene for å sende et slik eventuelt bidrag er beskrevet under del II, kapittel 1792. Øvrige bidrag til FNs operasjoner videreføres på dagens nivå. Det samme gjør bidraget til Multinational Force of Observers (MFO) i Sinai.

NATO Response Force og NATOs stående maritime styrker

NATO Response Force (NRF) og NATOs stående maritime styrker kan også nyttes til krisehåndtering utenfor rammen av Atlanterhavspaktens artikkel 5. Styrkebidragene er omtalt ovenfor.

Nordic Battle Group

Norge deltar militært i EUs forsvarssamarbeid, bl.a. ved å stille bidrag til Nordic Battle Group (NBG), som er en militær reaksjonsstyrke under EUs konsept for innsatsstyrker ( EU Battle Group – EUBG). Det norske bidraget er i hovedsak bidrag til sanitetsavdelinger, transportledelse og stabsoffiserer. Bidrag til NBG settes på beredskap første halvår 2008 som forpliktet overfor Sverige. Det planlegges å sette styrken på beredskap igjen i 2011. Det er en forutsetning for vår deltagelse i utenlandsoperasjoner at de er forankret i et klart og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag, slik som selvforsvar eller invitasjon fra et lands lovlige myndigheter. Deltagerlandene er enige om betydningen av et klart og utvetydig FN-mandat ved innsetting av styrken.

Balkan

Bidrag til KFOR i Kosovo og NATOs nærvær i Sarajevo i Bosnia videreføres i 2008, mens bidrag til EUs operasjon Althea i Bosnia termineres. Situasjonen har nå utviklet seg så langt i positiv retning at regjeringen vurderer det som forsvarlig å avvikle det norske militære bidraget, og vil derfor trekke det hjem i begynnelsen av 2008.

Operation Active Endeavour

Bidraget til Operation Active Endeavour (OAE) planlegges redusert. De siste årene har Norge bidratt med et maritimt overvåkningsfly og en ubåt, hver i 3-4 måneder i året. I 2008 planlegges det med bidrag av en ubåt i en tilsvarende lang periode.

3.6.2 Oppgaver som ikke er dimensjonerende for Forsvarets struktur

Å bidra med militær støtte til diplomati og til å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen

Forsvaret skal bidra med støtte til norsk og flernasjonalt diplomati som et ledd i arbeidet med å skape internasjonal fred og stabilitet, herunder arbeidet for å forhindre at masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler blir tilgjengelige for aktører som utgjør en potensiell trussel mot norsk og internasjonal sikkerhet. Dette inkluderer tiltak som informasjonsinnsamling, analyse, rustningskontroll, tillitskapende aktiviteter og verifikasjon. Videre omfatter oppgaven støtte til utvalgte samarbeidspartnere for å bidra til oppbygging av deres selvforsvarsevne, deres evne til å bidra til internasjonal sikkerhet samt støtte til arbeidet med å reformere eller modernisere deres væpnede styrker (sikkerhetssektorreform).

Virksomheten i 2008. Rustningskontrollgruppen (RKG) viderefører sin virksomhet iht. internasjonalt avtaleverk og skal bidra til å ivareta Norges internasjonale forpliktelser innenfor dette området. Forsvaret vil bidra med støtte til sikkerhetssektorreform (SSR) i andre land, med prioritet til tidligere Jugoslavia og Ukraina. Arbeidet vil skje innenfor rammen av NATO og FN, og primært i samarbeid med andre nasjoner, med prioritet til nordisk samarbeid. Forsvaret skal støtte Norges engasjement i det multinasjonale ikke-spredningsarbeidet i NATO- og FN-regi, spesielt innenfor Proliferation Security Initiative (PSI) der Norge har deltatt siden 2004. Utenriksdepartementet har det overordnede og koordinerende ansvar nasjonalt. Forsvarets kapasiteter vil kunne gi viktig støtte til PSI. Forsvarsdepartementet gjennomgår for tiden alternativer for norsk støtte til Irak tett koordinert med NATO basert på behov fra irakiske myndigheter. Rollen som vertsnasjon for NATOs opplæring av irakere ved Joint Warfare Centre i Stavanger videreføres.

Å bidra til øvrig ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver

Soria Moria-erklæringen legger vekt på å sikre god balanse mellom militær og sivil beredskap, og styrket samfunnssikkerhet. Ressurser fra Forsvaret skal også kunne nyttes ved fredstidskriser som rammer det sivile samfunn ved å bistå med kapasiteter og kompetanse.

Forsvaret skal, innenfor rammen av tilgjengelige ressurser og kompetanse, kunne bidra til det samlede samfunnssikkerhetsarbeidet på områder hvor sivile instanser har primæransvaret. Oppgaven vil således innebære støtte til andre etater, spesielt politiet. Støtten reguleres av lover og forskrifter, og vil også kunne omfatte redningsinnsatser i situasjoner der det evt. har vært nyttet ARBC-våpen (atom-, radiologiske, biologiske og/eller kjemiske våpen). Videre skal Forsvaret, etter nærmere vurdering, også kunne støtte det sivile samfunn ved ivaretagelse av andre oppgaver.

Virksomheten i 2008. Støtte til sivilt samfunnssikkerhetsarbeid og det sivile samfunn iht. gjeldende retningslinjer vil i 2008 bli gitt der det er forenlig med Forsvarets øvrige oppgaver og tilgjengelige ressurser.

Forsvaret gir omfattende bidrag til andre samfunnsoppgaver i den daglige løpende virksomhet, bl.a. gjennom støtte fra kystvakt, grensevakt, redningstjeneste, luftovervåking, eksplosivryddetjeneste, samt Heimevernet. Gitt omfanget av oljetransporter langs kysten av Norge vil det også kunne oppstå behov for å trekke på Forsvarets ressurser i spesielle situasjoner. Samfunnssikkerhetsarbeidet støttes også gjennom forskning innenfor konseptet for totalforsvaret ved ulike forskningsprosjekter i regi av Forsvarets forskningsinstitutt.

3.6.3 Øvrige aspekter ved utførelse av Forsvarets oppgaver

Vern mot atom-, radiologiske, biologiske og kjemiske våpen (ARBC-våpen)

Sannsynligheten for bruk av ARBC-våpen i Norge er relativt begrenset. Det kan likevel ikke utelukkes at slike midler tas i bruk. Det er også en risiko for at norske styrker i utlandet kan bli utsatt for slike trusler. Konsekvensene ved bruk av slike midler er så alvorlige at Forsvaret fortsatt må ivareta og forbedre vern mot ARBC-våpen.

For å øke operativ evne innenfor ARBC-vern er det besluttet å anskaffe seks pansrede søke- og påvisningsvogner som både kan brukes nasjonalt og for å løse oppdrag utenfor Norge. Forsvarets forskningsinstitutt er i gang med en vesentlig modernisering og oppgradering av sitt verifikasjonslaboratorium for kjemiske stridsmidler. Laboratoriet er av høy kvalitet og skal kunne gi utvetydig identifikasjon som kan brukes i folkerettslig sammenheng, samt i rettssaker mot ikke-statlige aktører og terrorister.

Forsvarets objektsikring

Forsvaret har som oppgave å sikre et stort antall objekter i krise og krig, samt yte slik bistand til politiet i fred i situasjoner der det iverksettes omfattende objektsikring. Det pågår et arbeid for å endre sikkerhetslovens regler om objektsikkerhet. Når en slik endring foreligger, vil det gjennom tverrsektoriell medvirkning etableres et nytt regelverk for utpeking og klassifisering av objekter som bør sikres. Videre skal det utarbeides et nytt regelverk som regulerer tilordning og bruk av sikringsstyrker for de objektene som skal ha slik beskyttelse. I påvente av at nytt regelverk skal bli fastsatt, planlegger og øver Forsvaret sin objektsikring basert på eksisterende regelverk, men med tilpasninger til dagens trusselbilde og ressurssituasjon. Aktiviteten knyttet til dette vil opprettholdes i 2008.

Demokratisk kontroll – Forsvarssektor sikkerhetsreform (FSSR)-prosjektetet

Forsvarsdepartementet har etablert prosjektet Forsvarsektor sikkerhetsreform (FSSR-prosjektet) som raskt og effektivt skal kunne støtte unge demokratier og stater i overgangen fra krig til fred for å sikre demokratisk kontroll over landenes væpnede styrker. Prosjektet tilrettelegger for at Forsvarsdepartementets egne ansatte kan deployeres for å tilby andre nasjoner støtte over tid. Samarbeidsplaner vil være basert på moderne prinsipper for bistandssamarbeid og vil bli utarbeidet sammen med mottakerlandet. Denne kapasiteten vil være et viktig bidrag for å skape varig stabilitet og fred. De øvrige nordiske og baltiske nasjonene har svart positivt til Norges invitasjon til samarbeid. Prosjekter vil primært gjennomføres innenfor rammen av NATO eller FN for å gi synergi med annen virksomhet, og virksomheten er utformet slik at den tilfredsstiller OECDs krav til bistandsfinansiering. I 2008 legger Forsvarsdepartementet opp til å støtte prosjekter i Ukraina og tidligere Jugoslavia.

Innretning av den militære beredskap

Den militære beredskap er tilpasset for forebygging, for å ivareta de løpende oppgaver og for å sikre evne til krisehåndtering, nasjonalt og i en allianseramme. Beredskapen er bygget opp ved at de operative enhetene gis klartider som pålegger hvor hurtig de enkelte enhetene skal kunne være klar til innsats iht. gitte operative krav. Klartidene baseres på behov for reaksjonsevne ifm. ren nasjonal krisehåndtering, samt inngåtte forpliktelser overfor NATO, EU og evt. andre internasjonale organisasjoner.

SHIRBRIG

Norge deltar i SHIRBRIG, som skal støtte FN med militær planleggingskapasitet, jf. omtalen under del II, kapittel 1719, samt i United Nations Stand-by Arrangement System (UNSAS). Forsvarsdepartementet tar sikte på å opprettholde deltagelsen i samarbeidet om FNs Stand-by High Readiness Brigade (SHIRBRIG) som skal støtte FN med militær planleggingskapasitet.

NORDCAPS

Forsvarsdepartementet legger også opp til å videreføre bidrag til Nordic Co-ordinated Arrangement for Military Peace Support (NORDCAPS).

Samarbeidet dreide seg innledningsvis om koordinering av kursvirksomhet og utdanning innenfor fredsoperasjoner, mens det de siste par årene er blitt utvidet til å eksportere kurs til andre regioner, i første rekke Balkan. Videre koordinerer NORDCAPS transporter til operasjonsområder der flere av NORDCAPS deltagerland bidrar med styrker.

Strategisk ledelse og kommandostruktur

Stortinget besluttet gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), og Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002), en betydelig omorganisering og nedbemanning av Forsvarets øverste ledelse. Forsvarssjefen og de strategiske funksjoner i Forsvarets overkommando ble integrert i Forsvarsdepartementet, Forsvarets overkommando nedlagt og Forsvarsstaben opprettet som en gjennomføringsstab for forsvarssjefen, der også generalinspektørene inngår. Det er også gjennomført en omfattende omorganisering av Forsvarets operative ledelse, som nå består av Fellesoperativt hovedkvarter utenfor Stavanger, med Landsdelskommando Nord i Bodø underlagt. I inneværende langtidsplan, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) og St.prp. nr. 42 (2003–2004), ble det lagt til grunn en ytterligere videreutvikling og effektivisering av den nasjonale strategiske (Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben) og den operative ledelsen.

Erfaringene med dagens ledelsesmodell er i stor grad positive, og den har lagt til rette for en bedre styring av forsvarssektoren. Samtidig er det fortsatt et potensial for forbedringer, herunder ytterligere klargjøring og forenkling av styrings- og ansvarslinjer mellom Forsvarsdepartementet og ledelsesnivåene i Forsvaret. Videre er innsparingsmålene knyttet til ledelsesstrukturen ikke fullt ut innfridd. I St.prp. nr. 1 (2006–2007) varslet derfor regjeringen at det skulle igangsettes en helhetlig gjennomgang av den øverste ledelsen av Forsvaret. Hovedsiktemålet er å oppnå en ytterligere forbedret politisk-strategisk styring, samt bidra til å realisere resterende deler av de innsparingsmål som tidligere er lagt til grunn. Et ytterligere mål for arbeidet er, i tråd med Soria Moria-erklæringens målsetting om å motvirke sentralisering og oppnå en bedre geografisk fordeling av statlig virksomhet, å se på muligheter for å desentralisere funksjoner som i dag utøves fra Oslo, samt å bidra til å styrke regjeringens nordområdepolitikk.

Dette arbeidet pågår fortsatt. Det fokuseres på å videreutvikle den eksisterende ledelsesmodellen for å legge ytterligere til rette for en bedre strategisk styring og kontroll av sektoren, klarere styringslinjer og ansvarsforhold og tydeligere rolle- og funksjonsinndeling mellom nivåene, både i den strategiske og operative ledelsen.

Det vil bli lagt vekt på å gi forsvarssjefen forbedret støtte i etatssjefsrollen, samtidig som generalinspektørenes gjennomførings- og resultatansvar blir tydeliggjort. I denne sammenheng vil det bli vurdert ulike modeller for den videre utvikling av ledelsesstrukturen.

Ledelse av operasjoner generelt, herunder også utenlandsoperasjoner, krav til hurtig reaksjon i krisesituasjoner, samt den politiske oppmerksomhet rundt dette, forsterker behovet for ytterligere videreutvikling og effektivisering av den operative ledelsen. Det ses særlig på hvordan operasjoner, både nasjonale og internasjonale, kan planlegges og styres på en bedre måte.

Regjeringen tar sikte på å legge frem helheten av tiltak og endringer for å videreutvikle den øverste ledelsen i den kommende langtidsproposisjonen senvinteren 2008.

3.7 Strategisk målstyring av Forsvaret

Forsvarsdepartementet benytter strategisk målstyring for å styre og følge opp utviklingen i de overordnede mål som er satt for perioden 2005–2008 slik de fremgår av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), og de premisser og vedtak som gjøres gjennom Stortingets behandling av årlige proposisjoner. Målene er overordnet formulert, men konkretiseres og følges opp gjennom måling av utviklingen på relevante områder.

Det generelle formålet med målstyringen er å synliggjøre og sikre oppmerksomhet om de viktigste og mest kritiske målene for styringen av virksomheten. Dette skal også bidra til å kommunisere hva som er fastsatt retning og ambisjon for virksomheten i Forsvaret. Målene vil på bakgrunn av politiske styringssignal fra storting og regjering bli konkretisert i styringsdokumentene fra Forsvarsdepartementet til etatene i forsvarsektoren, og danner i etterkant av virksomhetsåret utgangspunktet for å beskrive hvilke resultater som er oppnådd. Hensikten er å sikre sporbarhet mellom de fastsatte mål for virksomheten og resultatoppnåelsen. Dette gir grunnlag for å identifisere og eventuelt iverksette korrektive tiltak fortløpende gjennom planperioden. Målene er formulert innenfor fire hovedområder – leveranser; økonomi; interne prosesser; og mennesker, læring og utvikling.

3.7.1 Leveranser

Forsvarets omstilling har som hovedmål å skape et mer moderne og fleksibelt forsvar tilpasset aktuelle sikkerhetssituasjoner. For å realisere dette skal Forsvarets kapasiteter oppnå høyere reaksjonsevne, være mer tilgjengelige, fleksible og deployerbare, samt kunne operere mer effektivt alene og sammen med allierte, hjemme og ute. Forsvaret skal i 2008 søke å opprettholde aktiviteter innenfor operativ virksomhet som sikrer at Forsvaret kan løse sine oppgaver iht. spesifiserte nasjonale krav og Norges internasjonale forpliktelser.

Det er en strategisk målsetting å etablere Forsvarets vedtatte styrkestruktur senest innen utgangen av 2008, slik den ble fastlagt gjennom Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), med endringer i St.prp. nr. 1 (2006–2007). I 2008 skal enkelte operative strukturelementer videreutvikles, mens andre skal etableres iht. langtidsplanen. Leveransemålets hensikt er å avdekke eventuelle avvik ift. langtidsplanens mål for operativ struktur med tilhørende støtte og logistikk, slik at evt. korrektive tiltak kan iverksettes.

Regjeringen har lagt til rette for at viktige hovedelementer i vedtatt forsvarsstruktur vil bli realisert i gjeldende langtidsperiode 2005–2008. Bl.a. ressurssituasjonen gjør at det innen utgangen av 2008 ikke vil være mulig å nå alle strukturmålene og samtidig opprettholde Forsvarets leveranser. Regjeringen vil ved fremleggelsen av den nye langtidsproposisjonen for Forsvaret senvinteren 2008 fremme forslag til den videre utvikling av Forsvaret i perioden 2009–2012.

3.7.1.1 Felles stridskrefter

Forsvarets spesialstyrker

Forsvarets spesialstyrker består av styrker fra Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando, Marinejegerkommandoen og en dedikert helikopterskvadron. Spesialstyrker er en meget anvendbar militær ressurs. De norske spesialstyrkene har ved flere anledninger, sist i Afghanistan, vist fremragende innsats og har spilt og spiller en sentral rolle ved gjennomføring av operasjoner. Med bakgrunn i operative erfaringer og utviklingen i NATO, tilpasses våre spesialstyrker både til rent nasjonale krav og til felles NATO-krav. I 2008 videreføres spesialstyrkene på samme høye nivå som i 2007.

Logistikk

Forsvarets operative behov og kjernevirksomhet skal være dimensjonerende for logistikktjenestene. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) skal være styrkebrønn for logistikktjenester for understøttelse av operative styrker under øvelser og operasjoner hjemme og i utlandet. Utøvende deler av organisasjonen er organisert i et begrenset antall hovedbaser med underliggende filialer. Helhetlige fellesløsninger på tvers av forsvarsgrenene etableres for å understøtte pågående og planlagte operasjoner.

Innenfor rammen av tildelte ressurser og krav til forsvarlig forvaltning vil det i 2008 bli gitt prioritet til å etablere logistikk tilpasset de operative leveranser, herunder beredskapsoppdrag for FN, NATO og EU.

Logistikk for understøttelse av operasjoner – nasjonalt og i utlandet

Logistikk for understøttelse av alle typer operasjoner er et nasjonalt ansvar og en integrert del av forsvarsplanleggingen. Initiell logistikkunderstøttelse til Forsvarets operative avdelinger krever at det medbringes forsyninger i tilstrekkelig mengde, og at logistikkorganisasjonene har samme mobilitet og deployerbarhet som de styrker de skal støtte. Arbeidet med å etablere et sammenhengende logistikkonsept for alle typer operasjoner fortsetter i 2008. I tillegg skal logistikkorganisasjonen være i stand til å sikre etterforsyning og vedlikehold av den øvrige operative strukturen, inkludert strategisk løftekapasitet enten alene eller i samarbeid med andre nasjoner og aktører.

NATO krever at nasjonene prosentvis skal stille like mye logistikkapasitet som stridende enheter. Dette vil i 2008 kreve at Norge selv i større grad må stille logistikkenheter og/eller betale for mottatte tjenester.

Fellesfunksjoner innenfor logistikk, informasjonsinfrastruktur og sanitet

Forsvaret har gjennom de senere årene prioritert utviklingen av en rekke fellesressurser i den hensikt å finne kostnadseffektive og hensiktsmessige måter å støtte egne operasjoner på, samt for å kunne stille spesifikke styrkebidrag i internasjonale styrkestrukturer. Disse felleskapasitetene omfatter bl.a. deployerbare logistikkmoduler, transportenheter, fleksible sanitetsmoduler, eksplosivrydding og deployerbare enheter for kontroll-, kommando- og informasjonssystemer (KKIS-enheter). Som en del av utviklingen av felles KKIS-enheter ble CIS Task Group ( Communication and Information System Task Group) ved Forsvarets kompetansesenter for KKIS (FK KKIS) erklært operativ i 2006 og vil i 2008 utvikles videre. Forsvarsdepartementet legger også avgjørende vekt på å prioritere sanitetsunderstøttelse av styrkebidrag til operasjoner i utlandet, samt understøttelse av operativ virksomhet nasjonalt. Dette innebærer behov for en betydelig omorganisering og omdisponering av de ressurser Forsvarets sanitet (FSAN) tildeles.

Den generelle ressurssituasjonen gjør at det vil være utfordringer i 2008 forbundet med å realisere de mål som er satt for disse felleskapasitetene i langtidsperioden. Forsvarsdepartementet legger derfor opp til å etablere tilstrekkelig kapasitet og beredskap for felleskapasiteter som skal støtte forsvarsgrenvise bidrag til planlagte operasjoner og beredskap i 2008.

Informasjonsoperasjoner og elektronisk krigføring

Kapasitet til ledelse av militære informasjonsoperasjoner skal iht. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), etableres i planperioden. Den defensive evnen til å beskytte egen IKT-infrastruktur er prioritert. Det er også etablert en mindre deployerbar enhet for militære informasjonsoperasjoner, med en viss kapasitet for påvirkning av en motstanders informasjon og systemer. Sistnevnte er viktig først og fremst for å utvikle vår egen kompetanse for defensive tiltak. Et felles kompetansesenter for elektronisk krigføring er ikke etablert.

Intelligence, Surveillance, Target Acquisition and Reconnaissance

Behovet for informasjon som beslutningsgrunnlag har gjort ISTAR ( Intelligence, Surveillance, Target Acquisition and Reconnaissance) til en svært etterspurt kapasitet både nasjonalt og innenfor NATO. ISTAR-kapasiteten skal tilrettelegges for å integrere og synkronisere anvendelsen av sensorer og informasjon, etterretninger og målangivelsesdata til støtte for operasjoner. For 2008 utvikles de forsvarsgrenvise kapasitetene slik at disse kan samvirke på tvers av forsvarsgrener i en fellesoperativ ramme og også i en flernasjonal sammenheng. Kapasiteten vil ha stor fleksibilitet og anvendelighet, og vil være et svært velegnet bidrag til krisehåndtering. Utviklingen av ISTAR-kapasiteten, bl.a. basert på eksisterende enheter i Hæren og Sjøforsvaret, vil bli videreført i 2008. ISTAR-enheter har vært, er og vil være viktige norske bidrag i operasjoner hjemme og ute.

Strategisk sjø- og lufttransportkapasitet

Forsvaret skal forbedre sin evne til å deployere sine kapasiteter i perioden 2005–2008. Strategisk sjø- og lufttransportkapasitet videreutvikles i 2008 iht. Prague Capabilities Commitment (PCC). Arbeidet med dette har gitt svært gode resultater bl.a. som følge av etableringen av og medlemskapet i European Airlift Centre (EAC) og Sealift Co-ordination Centre (SCC) i Eindhoven i Nederland, der 13 nasjoner er medlemmer. SCC har som formål å koordinere og utnytte brukernes eksisterende kapasiteter for strategisk sjøtransport mest mulig kostnadseffektivt. Dette gir medlemsnasjonene vesentlige kostnadsbesparelser. EAC er et service- og koordineringssenter som gir medlemslandene driftsinnsparinger og økt fleksibilitet gjennom effektivisering av transportflyvirksomheten og luft-til-luft-tanking av flystyrker. I 2007 ble SCC og EAC slått sammen til et felles Movement Co-ordination Centre Europe (MCCE). Senteret koordinerer også medlemsnasjonenes landtransporter. Norsk medlemskap videreføres i 2008.

Norge har hatt en sentral rolle i utviklingen av strategisk sjøtransport i NATO. Arbeidet så langt har resultert i at åtte av alliansens nasjoner har undertegnet en avtale, Multinational Implementation Arrangement (MIA), med en kapasitetspakke bestående av åtte til ni transportskip. Som en del av kapasitetspakken inngått i 2007 videreføres også norsk beredskapskontrakt på ett RO-RO-skip i 2008.

NATO har etablert en strategisk lufttransportkapasitet for alliansen gjennom avtalen om Strategic Airlift Interim Solution (SALIS). Avtalen skal i første omgang videreføres frem til 2009. Avtalen i seg selv er ikke tilstrekkelig for å dekke nasjonale og fellesallierte behov, og Norge støtter derfor alliansens arbeid med å finne andre multinasjonale løsninger for å bedre tilgjengeligheten ytterligere, bl.a. gjennom det multinasjonale samarbeidet Strategic Airlift Capability (SAC).

Norge har, sammen med 16 andre nasjoner (14 NATO-nasjoner, samt Sverige og Finland), undertegnet et Letter of Intent (LoI) med intensjon å anskaffe en multinasjonal strategisk transportflykapasitet i form av tre–fire C-17. Samarbeidet mellom SAC-nasjonene skal reguleres i en Memorandum of Understanding (MoU) som nå er under forhandling. Gjennom MoU-forhandlingene skal bl.a. spørsmål om base for flyene, registrering og sertifisering og kostnadsfordeling mellom deltakernasjonene ut fra innmeldte flytimebehov avklares. Regjeringen vil ta endelig stilling til norsk deltakelse når disse forholdene har funnet sin avklaring. En initiell operativ kapasitet vil tidligst kunne være på plass ultimo 2008.

Flyene skal etter planen eies av NATO gjennom et nyopprettet NATO-organ, NATO Airlift Maintenance and Supply Agency (NAMO). Eierrettighetene skal utøves av de deltagende SAC-nasjonene, dvs. nasjonene skal ha full råderett over egne flytimer som kan benyttes rent nasjonalt eller til internasjonale operasjoner i regi av EU, NATO eller FN.

3.7.1.2 Landstridskrefter

Hæren gis betydelig prioritet også i 2008 for å kunne sikre videre oppbygging mot de mål som er satt. I denne sammenheng er det et sentralt mål å styrke personell- og styrkeutholdenheten. Dette skal gjøres

• dels ved styrket evne til å utdanne regulære mannskaper

• dels ved at det i større grad tidlig i utdanningsperioden inngås generelt utformede beredskapskontrakter med regulære mannskaper for perioden etter at de er ferdigutdannet

• dels ved økt innslag av avdelingsbefal og vervede også for å øke antallet sett av befal og

• dels ved økt innslag av personell fra andre forsvarsgrener eller kontraktspersonell med spesialkompetanse og tidligere erfaring fra tjeneste i Forsvaret og internasjonale operasjoner. Dette er aktuelt for å dekke økt behov når det skal stilles med nisjekapasiteter i f.eks. fredsoperasjoner.

Det har vært en betydelig økning av personell i Hæren siden regjeringen Stoltenberg II tiltrådte. Økningen siden begynnelsen av 2006 vil utgjøre over 40 pst. ved utgangen av 2007. Hæren skal i 2008 som et minimum videreføre nivået på antall årsverk som det legges opp til ved utgangen av 2007, noe som vil gi Hæren i gjennomsnitt flere årsverk i 2008 enn i 2007. Dette innebærer likevel at målene for den planlagte oppbyggingen av Hæren først kan nås tidlig i neste langtidsperiode. Dette bidrar til at ambisjonsnivået om etablering av en deployerbar brigade ikke nås fullt ut i inneværende periode. Innenfor tilgjengelige ressurser prioriteres målet om å øke innslaget av avdelingsbefal. I tillegg vil investeringer i nye materielle kapasiteter og vedlikehold av eksisterende materiell bli prioritert i 2008.

Kravet om at Hæren ved avsluttet langtidsperiode skal være i stand til å stille et bidrag til operasjoner i utlandet kontinuerlig med et bataljonsstørrelsesengasjement i en 3–5 års periode, ligger fast.

Hæren vil også i 2008 være største nasjonale bidragsyter til flernasjonale operasjoner, med hovedvekt på International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan. For bedre å vedlikeholde operasjonene i utlandet i 2008 vil Telemark bataljon nyttes i den hurtige reaksjonsstyrken ( Quick Reaction Force – QRF) i Nord-Afghanistan. I 2008 skal Hæren ha kapasitet til å støtte internasjonale operasjoner med to større bidrag samtidig, fordelt på to geografiske områder. Summen av disse bidragene vil i antall tilsvare en bataljonsstørrelse. Norge arbeider i samarbeid med Sverige om å bidra med en ingeniøravdeling til en felles FN-/AU-operasjon i Darfur, jf. nærmere omtale i del II, kap. 1792.

Regjeringen legger stor vekt på at kvalitetsreformen i Heimevernet videreføres. Heimevernets fokus vil i 2008 være rettet mot trening av alle styrkekategorier, med prioritet til å realisere tilnærmet full operativ kapasitet for innsatsstyrkene. For de øvrige styrkekategoriene – forsterknings- og oppfølgingsstyrker – vil dette nivå først kunne nås i neste langtidsperiode.

Regjeringen vil utvide ordningen med frivillige heimevernssoldater for å støtte forsvarsgrenenes deltagelse under operasjoner i utlandet, ved å etablere en ny ordning basert på frivillige HV-soldater, men oppsatt i egne enheter.

Gjennom kvalitetsreformen har Heimevernet (HV) i dag relevante kapasiteter som også er etterspurt i operasjoner i utlandet. Avlastning ved at frivillige HV-soldater kan rekrutteres til enheter som kan løse oppdrag i utlandet, innenfor det oppgavespekteret HV er forutsatt å kunne løse nasjonalt, vil bidra til å redusere slitasjen på personellet i de øvrige forsvarsgrenene.

Det tilrettelegges for at all deltagelse i enheter som stilles til disposisjon for operasjoner i utlandet, vil være basert på frivillighet, og at personellet har et tilstrekkelig øvings- og treningsnivå. Soldatene søkes rekruttert enkeltvis fra HVs distrikter for på denne måten å gi en jevn belastning på de enkelte HV-distriktene. Rekrutteringen og sammensetningen av enhetene som gjøres klar for deltagelse i operasjoner i utlandet, vil på denne måten samtidig gi minst mulig konsekvenser for HVs evne til å løse nasjonale oppgaver. Det planlegges med at HV vil ha ansvar for organisering og samtrening av en enhet før den overføres til en av forsvarsgrenene eller fellesinstitusjonene for videre trening rettet mot en spesifikk operasjon.

I St.prp. nr. 1 (2006 – 2007) varslet regjeringen at den ville komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende spørsmålet om bruk av avdelinger fra HV i operasjoner i utlandet. Den ovenfor skisserte bruk av HV til støtte for forsvarsgrenene kan gjennomføres innenfor dagens lovgivning, herunder innenfor lov om Heimevernet § 1 annet ledd der det fremgår at HV «skal fortrinnsvis delta i vernet av heimtrakten». Styrkebidragene vil ikke bli sendt til operasjoner i utlandet for å løse oppdrag på selvstendig grunnlag, men vil støtte de forsvarsgrensoppsatte utenlandsavdelingene. Det dreier seg likevel om en ny ordning som systematisk vil rekruttere HV-personell og stille samlede kapasiteter til disposisjon for de forsvarsgrensoppsatte utenlandsavdelingene.

3.7.1.3 Sjøstridskrefter

Sjøforsvarets hovedsatsingsområder i 2008 er innfasing av ny struktur og videreføring av eksisterende struktur for å omstille Forsvarets maritime kapasiteter til et mer moderne og fleksibelt sjøforsvar.

Innfasing av den nye Fridtjof Nansen-klassen (FN-klassen) fortsetter og vil gi Sjøforsvaret et moderne fregattvåpen når fregattene blir operative. Leveransen av maritime helikoptre (NH-90) er vesentlig forsinket, og de første fregattene kan tidligst vente å ha helikoptre om bord fra 2011–2012. Den siste fregatten av Oslo-klassen utfases i 2007. Hauk-klasse missiltorpedobåter (MTB) utfases i takt med innfasing av Skjold-klassen MTB-er og benyttes som treningsplattform for personell til den nye fartøystypen. Undervannsbåter og mineryddefartøy videreføres. Marinens jegervåpen (Marinejegerkommandoen, Kystjegerkommandoen, Minedykkerkommandoen og Taktisk båtskvadron) videreføres. Det vil foregå en videreutvikling av behov og konsept for å tilfredsstille Sjøforsvarets behov for logistikk- og støttefartøyer. KNM Tyr og KNM Valkyrien videreføres i 2008.

Den samtidige utskiftingen av flere fartøysklasser vil medføre en reduksjon i operative leveranser fra Sjøforsvaret i 2008 og de nærmeste påfølgende år, inntil de nye fartøysklassene er innfaset og i operativ drift. For å tilpasse Sjøforsvarets leveranser til tilgjengelige ressurser vil Kysteskadrens aktivitet reduseres noe ift. 2007.

Kystvaktens struktur er under modernisering gjennom en planmessig utskifting av eldre fartøyer. Forsvarsdepartementet legger opp til at det seiler inntil 15 fartøyer i Kystvaktens struktur i 2008. Som følge av senere innfasing av NH-90 og fordi Lynx-helikoptre har en begrenset teknisk levetid, må gjenværende antall flytimer for Lynx spres over et større antall år enn tidligere planlagt. Dette vil gi redusert tilgjengelighet på helikoptre til Kystvakten i 2008 og i noen år frem til innfasing av NH-90.

3.7.1.4 Luftstridskrefter

I 2008 kommer Luftforsvaret til å videreføre aktivitetsnivået for 2007 for maritime overvåkningsfly, kampflysystemene og Redningshelikoptertjenesten, mens øvrige systemer vil ha noe redusert kapasitet. P-3 Orion maritime overvåkningsfly vil prioriteres til å løse oppgaver i nordområdene.

Både de maritime overvåkningsflyene P-3 Orion og dagens transportfly C-130 gjennomgår omfattende vedlikehold/oppdatering, herunder bl.a. vingeskift. Transportkapasiteten i 2008 vil derfor være svært begrenset pga. manglende flytilgjengelighet. Kun treningsstatus for skvadronen opprettholdes.

Fire Lynx-helikoptre vil bli videreført for å sikre tilgang på helikoptre til Kystvakten frem til nye NH-90-helikoptre er innfaset. De første NH-90-helikoptrene vil tidligst ha initiell operativ kapasitet fra 2010–2011.

Det pågår arbeid med en helhetlig anskaffelse av fire C-130, jf. Innst. S. nr. 287 (2006–2007) og St.prp. nr. 78 (2006–2007). Det legges opp til at 1–2 fly kan leveres i 2008. Når alle flyene er på plass, vil dette gi en vesentlig forbedret transportflykapasitet.

3.7.1.5 Øvelser og utenlandsk trening

Trenings- og øvingsvirksomheten har som formål å forberede avdelingene på utfordringer de vil stå overfor både hjemme og ute. Det er viktig at Forsvarets operative struktur øves i et realistisk fellesoperativt miljø og innenfor de organisasjonsstrukturer de er tenkt brukt. Målsetting for styrkestrukturen er at den skal ha et utdannings-, trenings- og øvingsnivå som gjør den i stand til å løse Forsvarets oppgaver. Systematisk trening og øving i styrkeproduksjonen er også viktig for å sikre god personell- og materiellsikkerhet.

Etter anbefaling fra forsvarssjefen vil øvelsene Cold Response 2008 og Gemini ikke bli gjennomført i 2008. En årsak til at Cold Response 2008 ikke gjennomføres er bl.a. at Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen prioriterer gjennomføringen av økonomiprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret. I tillegg vil Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen se nærmere på syklusen for de større øvelsene. Selv om øvelsene ikke gjennomføres, vil forsvarsgrenene tilføres øvingsmidler som til en viss grad kompenserer for bortfallet av øvelsene. For de utenlandske avdelingene på trening i Norge som skulle vært med på Cold Response 2008, vil det bli gitt tilbud om å delta på vintertrening i Norge, evt. i annen nasjonal øvingsaktivitet der det er mulig.

Vertslandsstøtten til utenlandske avdelinger som kommer på trening i Norge, gjennomføres som planlagt. Dedikert infrastruktur er forberedt ved våre to allierte treningssentre på Voss og i Harstad, samt ved Garnisonen i Porsanger og Bardufoss flystasjon for å understøtte allierte og partneres mulighet til å øve og trene. Andre avdelinger i Forsvaret er også utsett til å være vertsavdelinger, men uten at dedikert infrastruktur er avsatt til dette formålet ved disse avdelingene.

NATO prioriterer trening og øvelser som legger vekt på utvikling og testing av styrker med strategisk deployeringsevne og høy mobilitet. Som en følge av Forsvarets tilnærming mot slike innsatsstyrker skal også våre nasjonale øvelser støtte slike styrkers utfordringer. Det skal derfor nyttes realistiske øvingsscenarier som reflekterer det trusselbildet Norge står overfor nasjonalt, og som møter våre styrker i internasjonale operasjoner (f. eks. asymmetriske trusler). For styrkebidrag til internasjonale operasjoner skal det vektlegges øving og trening bl.a. på mobilitet, interoperabilitet og styrkebeskyttelse, herunder trusler som representeres ved improviserte eksplosiver. Dette gjelder spesielt for våre reaksjonsstyrker; NATO Response Force (NRF), bidrag til FN og Nordic Battle Group.

Centre of Excellence – Cold Weather Operations (COE-CWO) er etablert ved Fellesoperativt hovedkvarter og ble formelt godkjent av NATO i 2007. Senteret vil være en hjørnestein for NATOs transformasjon innenfor fagfeltet operasjoner i kaldt vær.

Norges høyest prioriterte bilaterale samarbeidspartnere er USA, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Danmark, Sverige og Finland. Norge har også inngått en avtale med Island om et forsvarspolitisk samarbeid som innebærer at en del av øvingsaktiviteten søkes gjennomført i dette interesseområdet.

3.7.2 Økonomi

De strategiske målene i økonomiperspektivet skal bidra til å oppnå en mest mulig effektiv utnyttelse av Forsvarets bevilgninger og fullmakter. Det er en overordnet forutsetning at Forsvaret skal sørge for helhetlig og målrettet bruk av tildelte budsjettmidler. Det er utarbeidet et system for at Forsvarsdepartementet på månedlig basis gjennom virksomhetsåret blir gitt en oversikt over forbruk og prognoser for forventet regnskapsmessig årsresultat på kapittel- og postnivå. Hensikten er at evt. risikofaktorer blir identifisert tidligst mulig, og at det deretter raskt kan iverksettes tiltak. I tillegg følges her opp den tildelingsmessige utviklingen sammenlignet med den vedtatte langtidsplanen. Med den budsjettramme som det legges opp til i 2008, er det et tildelingsmessig etterslep på 2,6 mrd. kroner for perioden 2005–2008 sammenlignet med forutsetningen i langtidsplanen. Likevel oppfylles langtidsplanens finansielle forutsetninger med 98 pst.

Under 3.3 Forsvarsomstillingen 2005–2008 foran omtales oppfølgingen av de økonomisk-administrative målene for perioden.

3.7.3 Interne prosesser

Forsvarssektoren skal innrettes mot en kostnadseffektiv styrkeproduksjon og logistikk tilpasset operativt ambisjonsnivå. Forsvaret skal i 2008 ytterligere styrke evnen til effektiv ressursbruk, herunder identifisere produktivitetsforbedringer. Hensikten er å bidra til en best mulig tilpasset understøttelse av Forsvarets leveranser. For å realisere Stortingets målsetting om å forskyve midler til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, vil regjeringen også i 2008 legge stor vekt på tiltak for å effektivisere logistikk- og støttevirksomheten. Det vil videre bli fulgt opp at Forsvarets logistikkorganisasjon fortsatt tilpasser sin virksomhet til kundenes behov og betalingsevne samt at verdien av materiell- og reservedelsbeholdninger opprettholdes. Effektiviseringskravet for Forsvarets logistikkorganisasjon i 2008 er 149 mill. kroner. Materielltilgjengeligheten er planlagt styrket i 2008, mens våpensystemer og utstyr skal gis nødvendig vedlikehold. Det er lagt opp til at investerings­porteføljen realiseres iht. gitte budsjettrammer og gjennomførings­oppdrag fra Forsvarsdepartementet, mens det også er vektlagt å redusere Forsvarets husleiekostnader iht. kravene for langtidsperioden.

Forsvarsdepartementet har fastsatt et eget mål for forsvarlig forvaltning, og vil også i 2008 ha fokus på å følge opp dette i forsvars­sektoren for å styrke Forsvarets internkontroll og forbedre virksomhets- og økonomistyring. Forsvarlig forvaltning omfatter i hovedsak økonomi-, personell-, materiell-, EBA-, og miljøforvaltning. Ikke minst forbedret materielldrift og -forvaltning skal prioriteres i 2008.

Forsvarsdepartementet viderefører i 2008 en rekke tiltak innenfor virksomhets- og økonomistyring, samt internkontroll, for å styrke økonomistyringen i Forsvaret. Tiltakene følges opp i den ordinære styringsdialogen. Forsvarsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere kravene til kompetanse i Forsvarets økonomi- og forvaltningsfunksjoner, samt hvordan disse kravene kan imøtekommes.

Aktivitetsnivået i forsvarsgrenene måles bl.a. i seilingstimer, flytimer og øvingsdøgn, og gir – sett i sammenheng med andre forhold – gode indikasjoner på omfanget av og kvaliteten i de interne prosesser som skal gi økt operativ evne. Den operative aktiviteten som det legges opp til i 2008, er nærmere omtalt foran under 3.6 Forsvarets oppgaver og prioritering av disse og 3.7.1 Leveranser.

Det er et sentralt mål for forsvarssektoren at nye utviklingstrekk og muligheter fanges opp, og at det legges til rette for nye løsninger. Forsvarsdepartementet skal bedre evnen til å ta inn over seg utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt, bruke trendanalyser og resultater fra forsknings- og utviklingsvirksomheten i beslutningsprosessen, og legge til rette for stadig utvikling av bedre løsninger i hele Forsvaret. Det skal legges til rette for en velfungerende strukturutviklingsplan basert på langsiktig bærekraftig utvikling.

3.7.3.1 Materiellinvesteringer

Investeringsvirksomheten i 2008 vil være rettet inn mot etableringen av kapasiteter som lagt til grunn i Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Hoveddelen av investeringsmidlene i 2008 vil gå med til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt. Fregattprosjektet vil også i 2008 være Forsvarets største enkeltinvestering. Av andre hovedsatsinger i 2008 kan nevnes Skjold-klasse missiltorpedobåter, nye sjømålsmissiler, pansrede kjøretøykapasiteter til Hæren, enhetshelikoptre og oppgradering av F-16 kampfly. I tillegg vil anskaffelse av nye transportfly, jf. St.prp. nr. 78 (2006–2007), også medføre vesentlige utbetalinger i 2008.

3.7.3.2 Investeringer i eiendommer, bygg og anlegg

Bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg i 2008 planlegges i hovedsak benyttet til å gjennomføre prioriterte prosjekter knyttet til oppbygging av Hæren og innføring av nye kapasiteter, til effektivisering av virksomheten, til tiltak som er knyttet til å oppfylle krav i lover og forskrifter og til gjenanskaffelse av eiendom, bygg og anlegg som har nådd sin tekniske levealder. I tillegg skal bevilgningen benyttes til å gjennomføre eiendoms-, bygge-, og anleggsprosjekter som det er behov for som følge av anskaffelse av nytt materiell og tilrettelegging for flere kvinner til Forsvaret.

Departementet fremmer i proposisjonen forslag om to nye prosjekter over 100 mill. kroner; Haakonsvern – militært treningsanlegg og Skjold – flerbrukshall. Det fremmes også forslag om omfangsendring av prosjektet for nytt undervisnings- og ledelsesbygg på Setermoen. For nærmere omtale av de enkelte investeringsprosjektene, se del II kapittel 1710.

3.7.3.3 Eiendomsforvaltning og avhending

Forsvarsbygg (FB) er et eget forvaltningsorgan, organisert som egen virksomhet med eget styre, vedtekter, nettobudsjettering av driften og tilhørende reguleringsfond. Så langt det er mulig innenfor gitte rammebetingelser, drives virksomheten etter forretningsmessige prinsipper og fungerer som en totalleverandør av eiendomstjenester til hele forsvarssektoren. Forsvarsbygg har samtidig et viktig samfunnsansvar som forvalter av Forsvarets betydelige eiendomsmasse. Hovedkontoret er i Oslo, og virksomheten er lokalisert til steder der Forsvaret har aktiviteter. Husleieinntektene forutsettes å være fullt ut kostnadsdekkende, jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002–2003), St.prp. nr. 1 (2002–2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2002–2003).

Forsvarsbygg er en vesentlig bidragsyter til omleggingen av Forsvaret. Virksomheten skal realisere delmål for omleggingen og bidra til at Forsvaret samlet lykkes med den helhetlige omstillingen.

Forsvarsbyggs fokus skal i 2008 rettes mot å:

• levere tjenester innenfor eiendom, bygg og anlegg (EBA) til forsvarssektoren

• opprettholde verdiene i forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg som skal videreføres

• effektivisere egen virksomhet iht. plan med vekt på kostnadsreduksjoner for alle tjenester som ytes

• utvikle nye konsepter for EBA-løsninger tilpasset et mindre stasjonært og mer fleksibelt forsvar, og gjennomføre prioriterte investeringer som er nødvendige for en rask og effektiv omlegging til vedtatt og gjeldende struktur

• gjennomføre avhendingsprosessen så målrettet og kostnadseffektivt som mulig, for å bidra til å sikre omstillingen og investeringstakten på prioriterte områder gjennom reduserte driftskostnader og salgsinntekter fra avhendingen

• legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner gis forkjøpsrett til forsvarseiendommer til markedspris.

Forsvarsbygg skal redusere husleiepriser – ved interneffektivisering av tjenestefunksjonene forvaltning, løpende drift, vedlikehold, lov- og forskriftsrelatert utvikling, samt renhold – med minimum 10 pst. innen utgangen av 2008. Dette kommer i tillegg til oppnådde effektiviseringsgevinster ved utgangen av 2006, og utover de tilpasninger som er en konsekvens av arealnedtrekk i forsvarssektoren.

Forsvarsbygg skal være en pådriver når det gjelder å utvikle og tilby EBA-løsninger som medfører redusert arealbruk og kostnadseffektiv EBA i et livssyklusperspektiv. Forsvarsbygg skal bidra til å redusere investeringskostnadene ved å ha løpende fokus på egen ressurs­bruk i anskaffelsesprosessene. Kostnadene innenfor prosjektledelse og administrasjon knyttet til EBA-investeringsprosjekter skal reduseres med 10–20 pst. sammenlignet med 2004-nivå, noe som tilsvarer en akkumulert innsparing på ca. 200 mill. 2004-kroner innen utgangen av 2008.

Forsvarsdepartementet vil i 2008 følge opp at Forsvarsbygg gjennomfører tilstandskontroller slik at den reelle utviklingen i EBA-massen blir kartlagt og dokumentert. Tilstandskontroller og -vurderinger er en forutsetning for å kunne gjennomføre tilstandsbasert vedlikehold av EBA-massen. Volumet på tilstandskontroller er forutsatt økt betydelig i resten av planperioden for å sikre at hele EBA-massen blir kontrollert innen utgangen av 2008.

Forsvarets samlede driftsutgifter forutsettes i perioden 2005–2008 redusert betydelig. Et sentralt virkemiddel for å oppnå dette er å utrangere og avhende deler av Forsvarets EBA. Forsvarssektoren skal innen utgangen av 2008 utrangere ytterligere minimum 0,5 mill. kvm fra 2004-nivået og disponere et areal på maksimalt 3,5 mill. kvm. Som redegjort for foran under 3.3 Forsvarsomstillingen 2005–2008 synes dette målet ikke å bli nådd.

I budsjettforslaget for 2008 er det budsjettert med et nettoresultat ved avhending av eiendom på 152 mill. kroner. Dette er ca. 200 mill. kroner lavere enn i 2007-budsjettet. I 2009 og 2010 er prognosen for avhending av eiendom ytterligere redusert, og foreløpig prognose er hhv. 22 og 12 mill. kroner. Bakgrunnen er problemer forbundet med Forsvarets utrangering av EBA, samt at en vesentlig andel av gjenværende EBA-masse er objekter med et marginalt inntektspotensial. I tillegg er det knyttet betydelige avhendingskostnader til en vesentlig andel av objektene. Selv om målsettingen er å minimalisere slike kostnader, vil bl.a. krav til miljøopprydding og -vern, kunne øke fremtidige avhendingskostnader ytterligere.

3.7.3.4 Forskning og utvikling

Forskning og utvikling (FoU) i Forsvaret gjennomføres innenfor områder som er av betydning for utvikling eller modifisering av teknologi for militære formål, for utvikling av Forsvarets operasjonskonsepter, Forsvarets doktriner, eller annet som kan bidra til å øke Forsvarets yteevne. Forsvarets FoU-miljøer skal konsentrere sin virksomhet innenfor områder hvor bruk av ekstern kompetanse ikke anses hensiktsmessig. Samarbeid med utenlandske eller andre eksterne fagmiljøer skal videreutvikles og styrkes på områder hvor dette er formålstjenlig.

En stor andel av FoU i Forsvaret er finansiert over investeringskapitlet, enten som egne poster eller som utvikling som en integrert del av investeringsprosjekter. Forsvarsdepartementet yter også midler til forskning og utvikling som ikke er materiellrettet. Formålet med dette er bl.a. å bidra til relevant kompetanseoppbygging i Norge til økt kunnskap og innsikt i de forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer og problemstillinger vi står overfor hjemme og ute.

3.7.4 Mennesker, læring og utvikling

Det overordnede målet for personellpolitikken er å ha riktig kompetanse, på rett plass, til rett tid og i rett omfang, og ha en organisasjonskultur preget av ansvarlighet, læringsevne og endringsvilje, og medarbeidere med økt trivsel og motivasjon.

Motiverte medarbeidere er en forutsetning for at Forsvaret skal kunne bidra med høyt kvalifisert personell i et bredt spekter av nasjonale og internasjonale oppgaver. Det forventes at dagens høykonjunktur med stor konkurranse om personellressursene i samfunnet, ytterligere vil forsterke behovet for tiltak som gjør Forsvaret til en attraktiv arbeidsplass.

Arbeidet med å endre sammensetningen av personellkorpset vil bli videreført som en av hovedoppgavene i 2008. I hovedsak innebærer det en ytterligere økning av antall avdelingsbefal og vervede og en tilsvarende reduksjon av antall sivile stillinger og yrkesbefal. Regjeringen er opptatt av å sikre rekruttering til Forsvaret, samt å beholde det personellet vi har. Det gjennomføres derfor flere tiltak.

Ordningen med avdelingsbefal må være attraktiv og avdelingsbefalet må motiveres til å tjenestegjøre lengst mulig i avdelingene. I denne sammenhengen foreslår regjeringen at det legges opp til en mer fleksibel og målrettet anvendelse av bonusordningen ved at etablerings- og utdanningsbonusen ikke bare kommer til anvendelse ved avslutning av tjenestetiden, men at den også kan anvendes mens avdelingsbefalet fortsatt er inne til tjeneste. I de tilfeller der bonusen utbetales helt eller delvis på et tidligere tidspunkt vil det enkelte avdelingsbefal få plikttjeneste frem til bonusen ville vært opptjent etter gjeldende bestemmelser.

Forsvaret står overfor en rekke utfordringer grunnet en høykonjunktur i samfunnet for øvrig. Forsvaret har derfor iverksatt en rekke tiltak for å oppnå en mer helhetlig styring og samordning av rekrutteringsvirksomheten. Dessuten er en rekke rekrutteringstiltak iverksatt. Ett konkret tiltak er å gjøre krigsskoleutdanningen mer attraktiv ved å gi krigsskoleutdannet personell fast tilsetting som yrkesbefal etter gjennomført og bestått tre-årig grunnleggende offisersutdanning. Det er Forsvarsdepartementets intensjon at denne tilsettingen skjer i løytnants grad så raskt som mulig etter bestått grunnleggende offiserutdanning. Forsvarsdepartementet legger til grunn at når befalet disponeres i løytnants stillinger skal tilsettingen være basert på den kompetansen som kreves i de aktuelle stillingene. Dette vil gi krigsskoleutdanningen høyere status og økt påregnelighet for personell som tar denne utdannelsen.

Forsvarsdepartementet vil i samarbeid med Forsvaret finne nye tiltak som kan gjøre Forsvaret konkurransedyktig og som gjør at personellet velger å bli i Forsvaret. Teknisk og merkantilt personell er eksempler på grupper som opplever sterk konkurranse utenfra. Tiltak som fokuserer på betingelser, jobbtilfredshet og en tettere oppfølging av den enkeltes situasjon, vil bli videreført.

Det har også vært en utfordring å rekruttere medisinsk personell og prester som vernepliktig akademisk befal. Forsvarsdepartementet vil derfor se på en videreutvikling av ordningen. Regjeringen har i denne sammenheng en intensjon om å regulere avlønningen for vernepliktig akademisk befal tilsvarende laveste lønnstrinn for akademikere i staten. Reguleringen planlegges iverksatt i 2008.

Endring av gradsstrukturen er et sentralt tiltak for å harmonisere gradsnivået i stabs- og støttefunksjoner med gradsnivået i operativ virksomhet. Det vil bidra til økt kontinuitet og større fleksibilitet i anvendelsen av befalskorpset. Arbeidet med endringen av gradsstrukturen er iverksatt og en implementeringsplan skal foreligge i løpet av 2008.

Arbeidet med å øke kvinneandelen i Forsvaret er høyt prioritert. Stortinget har en målsetting om 15 pst. kvinner blant befal og vervede innen utgangen av 2008. Kvinneandelen har imidlertid ikke økt i vesentlig grad de siste årene, og den er fortsatt på ca. syv pst. For å oppnå en kvinneandel på 15 pst. må Forsvaret utvide rekrutteringsgrunnlaget for kvinner. Dette gjøres mest effektivt ved at flere kvinner gjennomfører førstegangstjenesten. Som følge av ordningen med innkalling til frivillig sesjon for kvinner er det forventet en vesentlig økning i kvinneandelen blant de som er inne til førstegangstjeneste i 2008. Alle kvinner født i 1989 er kalt inn til sesjon i 2007, og pr. august 2007 har over 7  000 kvinner av årskullet sagt ja til å møte. Av disse har så langt 2 398 møtt på sesjon, hvor 2 241 er kjent tjenestedyktige. Målet er at så mange som mulig av de kvinnene som klassifiseres som tjenestedyktige gjennomfører førstegangstjenesten og deretter inngår kontrakt med Forsvaret, bli avdelingsbefal eller velge en akademisk utdanning i Forsvaret. Resultatet av kvinnelig sesjon vil imidlertid ikke gjenspeiles som en prosentvis økning i kvinneandelen blant befal og vervede før tidligst 2011.

Forsvarsministeren la i vårsesjonen 2007 frem en egen stortingsmelding om økt rekruttering av kvinner, jf. St.meld. nr. 36 (2006–2007) Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret. Meldingen fokuserer på konkrete tiltak for å rekruttere flere kvinner og beholde dem i Forsvaret, samt få flere kvinnelige ledere. Stortingsmeldingen signaliserer en rekke satsingsområder som skal bidra til økt rekruttering av kvinner. Meldingen varsler også en nærmere drøfting av kjønnsnøytral sesjons- og verneplikt basert på evaluering av ordningen med innkalling til frivillig sesjon for kvinner, noe som vil bli vurdert i den kommende langtidsplanen for Forsvaret.

Forsvaret vil i 2008 fortsette sitt arbeid med å videreutvikle en organisasjonskultur preget av ansvarlighet, læringsevne og endringsvilje. En god organisasjonskultur er det beste virkemiddel for understøttelse av sektorens oppgaveløsning, og resultater skal særlig oppnås gjennom holdninger, arbeidsprosesser og ledelse. Oppfølgingen av tiltakene i handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse blir fortsatt et sentralt virkemiddel i denne satsingen. Tydelig lederkommunikasjon og bred involvering er spesielt viktig i omstilling for å skape forståelse og oppslutning om Forsvarets oppgaver, innretning og utfordringer. Det vil derfor i 2008 bli lagt ytterligere vekt på tiltak som understøtter et godt lederskap. Dette vil bli gjort bl.a. gjennom oppfølging av handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse, og videreføring av arbeidsmiljøundersøkelsen for sektoren.

Organisasjonskulturen skal også utvikles for å styrke evnen til å rekruttere og beholde personell som skal sikre organisasjonen nødvendig kompetanse og mangfold.

3.7.4.1 Verneplikt

Verneplikten er en sentral del av forsvarskonseptet. Gjennom verneplikten får Forsvaret en stabil tilgang av godt egnet personell. Dette både for å bekle funksjoner på det laveste nivå og sikre en god rekruttering til senere tjeneste som vervet og befal. Verneplikten sikrer bred rekruttering til Forsvaret, på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer, og etter hvert også uavhengig av kjønn. Mangfoldet er vesentlig ift. forankring og legitimitet, og ikke minst ift. kompetanse for å kunne løse oppgaver.

Statusheving av verneplikten er et viktig fokusområde og det arbeides med flere tiltak i en langsiktig prosess for å gi vernepliktige mannskaper bedre betingelser. Målet er at de skal ha en god og utviklende førstegangstjeneste, inkludert en tilfredsstillende økonomisk godtgjøring. I tråd med St.prp. nr. 42 (2003–2004) vil regjeringen at dimisjonsgodtgjørelsen økes og foreslår at godtgjørelsen blir regulert til 25 000 kroner i 2008 med virkning fra 1. januar. Dette innebærer en betydelig økonomisk forbedret godtgjørelse for soldater i 2005–2008 ved at beløpet er hevet fra 15 000 kroner i 2005 til 25 000 kroner i 2008. Arbeidet med å legge forholdene til rette for at vernepliktige kan ta inntil 20 studiepoeng under førstegangstjenesten videreføres. Studiekursene skal være basert på førstegangstjenestens grunnutdanning og ha militærfaglig relevans. Kurs i etikk blir tilbudt, og det planlegges også kurs for fagene jus og militærmakt og idrett. Forsvarets skolesenter har ansvaret for den faglige tilrettelegging av dette utdanningstilbudet, mens styrkeprodusentene har ansvaret for at grunnleggende soldatutdanning gjennomføres iht. fagplaner innenfor gitte emner. Styrkeprodusentene må videre legge forholdene til rette for at soldatene kan gjennomføre ekstraundervisning og avlegge eksamen. Litteraturlesing, oppgaver og eksamen tilrettelegges og gjennomføres på frivillig basis. Dette kan være grunnlag for videre utdanning, sivilt eller militært for den enkelte.

Innkalling av antall vernepliktige baserer seg på Forsvarets behov. Forsvaret arbeider systematisk for at verneplikten skal oppleves som meningsfylt, både innholdsmessig og statusmessig. Sesjonen skal videreutvikles slik at den bidrar til rekrutteringen til førstegangtjenesten og motiverer til verving og/eller utdannelse i Forsvaret.

Innkalling av vernepliktige mannskaper til førstegangstjeneste i 2008 videreføres på 2007-nivå. Ved god seleksjon og godt mottak av personellet ved avdelingene, vil frafallet reduseres og antallet som gjennomfører tjenesten øke ift. foregående år. Forkortet tjenestetid kan unntaksvis gjennomføres dersom dette ikke har konsekvenser for overføringstransporter, utdannings- eller tjeneste-/beredskapsmessige forhold.

Innkalling til frivillig sesjon for kvinner har fått en god start. Det forventes at antallet kvinner som stiller til sesjon i 2008, vil bli minst like høyt som i 2007, da over 7 000 ga tilbakemelding om at de ville møte på sesjon. For å kunne dra mest mulig nytte av nyvunnede erfaringer, er det satt av midler på budsjettet for å foreta en evaluering av innkalling til frivillig sesjon for kvinner. Med utgangspunkt i at inntil 20 pst. av de vernepliktige vil være kvinner, skal Forsvaret foreta tilpasninger i eiendom, bygg og anlegg i 2008.

Lærlingordningen

Lærlingordningen videreføres og rettes i større grad inn mot Forsvarets behov. Forsvaret skal vurdere tiltak som kan gi flere lærlinger tilbud om kontrakt eller befalsutdanning etter endt praksisperiode.

Voksenopplæringen

Voksenopplæringen, som en del av Forsvarets skolesenter, skal være en brobygger mellom tiden før, under og etter tjenesten i Forsvaret og være en kompensasjon for tap av utdanning og yrkespraksis som følge av lovbestemt førstegangstjeneste. Voksenopplæringen skal primært ivareta opplæringstilbudet til vernepliktige mannskaper som avtjener førstegangstjeneste. For øvrig skal Voksenopplæringen gi tilbud til vervede, lærlinger, kontrakts- og avdelingsbefal. Voksenopplæringen skal i samarbeid med sivile utdanningsinstitusjoner, også gi tilbud om kurs/opplæring opp til og med høgskole-/universitetsnivå, tilpasset den enkeltes kompetansebehov. Voksenopplæringen skal også bidra til gjennomføring av ordningen med studiepoeng under avtjening av førstegangstjeneste. Tildeling av øremerkede og sporbare midler til Voksenopplæringen avtales gjennom en samhandlingsprosess mellom fagmyndighet og budsjettansvarlig.

Velferdstjenesten

Velferdstjenesten skal bidra til å fremme trivsel og sosial trygghet for alt personell, med sikte på økt effektivitet. Virksomheten skal rettes mot alt personell i Forsvaret, med vernepliktige mannskaper som primær målgruppe. Ordningen med differensierte minimumssatser videreføres, og det skal legges vekt på å gi et tidsriktig tilbud til målgruppene. Velferdstjenesten skal også være et viktig element ift. en offensiv familiepolitikk og for operasjoner i utlandet. Regjeringen legger opp til at det sivile/militære kultursamarbeidet videreføres med sikte på å få til et samarbeid i flere kommuner og mer kontinuitet i arbeidet ved avdelingene.

Avvikling av den særlige ordning for sjømenns vernepliktsforhold

I Innst. S. nr. 198 (1965–1966) ble den særlige ordning for sjømenns vernepliktsforhold opprettet. Begrunnelsen for ordningen den gang var å sikre handelsflåtens bemanning i krise og krig ved best mulig rekruttering av norsk personell. Ordningen omfatter vernepliktige som ikke har gjennomført førstegangstjeneste. Endrede sikkerhetspolitiske forutsetninger sammen med en planlagt avvikling av bemanningsreserven gjør at Forsvarsdepartementet tar sikte på å avvikle den særlige ordningen for sjømenns vernepliktsforhold med virkning fra 1. januar 2009. Dette vil ikke ha innvirkning på fritaksordningen og på den særlige retten aktive sjømenn har til utsettelse eller fritak for førstegangstjeneste på nærmere fastsatte vilkår.

3.7.4.2 Andre personellpolitiske temaer

Kompetanse

Forsvaret har behov for god kontinuitet og erfaring innenfor mange ulike fagområder. Dette krever god kompetansestyring, et mer fleksibelt utdanningssystem, f.eks. i retning av modulbaserte utdanningspakker og mer målrettet etter- og videreutdanning av personellet. Arbeidet med å utvikle et system for strategisk kompetansestyring i Forsvaret skal være avsluttet i 2009. Det skal gi tilstrekkelig oversikt over kompetansebeholdningen i Forsvaret til å kunne utføre analyser slik at forbedret styring ift. Forsvarets behov kan gjennomføres. Økningen av antall avdelingsbefal og vervede skal bidra til at Forsvaret har nødvendig fagekspertise, kontinuitet og fleksibilitet på de laveste gradsnivåene. I tillegg til at det stilles store krav til rekruttering av det riktige personellet, er det viktig å få tilført kompetanse ut fra tjenestens skiftende behov.

I forbindelse med disponeringsomgangene har Forsvaret iverksatt tiltak som gjennom prioriteringer og samarbeid sikrer en bedre styring av kompetanseflyten, samtidig som det gir en bedre familiepolitikk gjennom forutsigbarhet og planmessighet.

Grunnleggende befalsutdanning skal gi en relevant utdanning som dekker Forsvarets behov for faglig og personlig kompetanse på de laveste gradsnivåene. For å dekke kompetansekravene som stilles til avdelingsbefalet, skal utdanningen være modulbasert og praktisk rettet med en fleksibel varighet.

Grunnleggende offisersutdanning er en tre-årig profesjonsutdanning med teori og praksis som gir akkreditert erfaringsbasert bachelorgrad i militære studier. Det tre-årige studieløpet på krigsskolene startet opp i 2005, og i 2008 vil de første kadettene med bachelorgrad i militære studier bli uteksaminert. Antall kadetter som skal utdannes på krigsskolen skal være iht. Forsvarets fremtidige behov for yrkesbefal, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) og St.prp. nr. 42 (2003–2004). Regjeringen har innført en prøveordning for en begrenset rekruttering til krigsskolene for at elever uten forutgående militær bakgrunn, kan tas opp på befalsskolen med intensjon om direkte overgang til krigsskole. Prøveordningen forutsetter en identifiserbar grunnleggende befalsutdanning før elevene begynner på et grunnleggende offisersutdanningsløp. En slik gjennomgående utdanning fra videregående skole til befalsskole- og krigsskoleutdanning vil bl.a. kunne bidra til at flere kvinner vil søke seg til militær utdanning, og at kvinneandelen blant kadettene på krigsskolene vil øke som følge av dette. Det vil ikke bli lagt opp til en direkterekruttering fra videregående skole.

Videregående offisersutdanning er en ett- til to-årig stabs- og lederutdanning på masternivå. Forsvaret utdanner offiserer til tjeneste som stabsoffiserer og som ledere innenfor forsvarssektoren, nasjonalt og internasjonalt. Utdanningen startet opp i 2005, og i 2007 ble de første offiserene med mastergrad i militære studier uteksaminert. Utdanningen foreslås utvidet til flere emneområder, noe som kan åpne for en større grad av modulbaserte studier, og åpne for opptak av flere sivile studenter.

Avansert Distribuert Læring (ADL) utvikles for å tilfredsstille Forsvarets behov for kompetanseheving. Denne formen for e-læring får gradvis større og større innpass i læringsprosesser, og åpner for store muligheter i fremtiden. På en effektiv og økonomisk måte vil det kunne tilbys opplæring både innenfor fagspesifikke og mer generelle områder til soldater og ansatte i Forsvaret.

Kompetanse er imidlertid ikke bare et spørsmål om formell utdanning, det er også i stor grad noe som krever praktisk erfaring og det er nødvendig å fokusere spesielt på hvordan Forsvaret kan produsere kompetente ledere og toppledere i en organisasjon som opplever reduksjon i struktur og volum.

Veteraner fra internasjonale operasjoner

Forsvaret skal sørge for at veteraner fra internasjonale operasjoner får den oppfølgingen de trenger, enten det gjelder erstatningssaker, generell rådgivning eller støtte til å løse praktiske problemer. Dette er bakgrunnen for at det er satt i gang en rekke ulike tiltak for å styrke oppfølgingen. Denne regjering ønsker å styrke gruppens stilling ytterligere. To arbeidsgrupper har avlevert rapport til forsvarsministeren med forslag om å styrke rettighetene til veteraner. Det foreslås bl.a. å lovfeste rett til oppfølging fra Forsvaret etter endt tjeneste, økt satsing på forskning og ytterligere kompetanseheving av sivilt helsevesen. Det konstateres videre at eksisterende regler for beregning av pensjon og erstatningsreglene ved yrkesskade, ikke alltid er egnet til å fange opp skader og sykdommer de tjenestegjørende risikerer å bli utsatt for. På denne bakgrunn foreslås det bl.a. innført et lovfestet objektivt erstatningsansvar i relasjon til personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Forsvarsdepartementet vil prioritere en rask oppfølging av forslagene.

Forsvarets sanitet har, gjennom Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk (NMP), et ansvar for å følge opp helsespørsmål for veteraner. Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet har kommet frem til en omforent modell for oppfølging av veteraner. I løpet av 2008 skal nødvendige ressurser etableres i Forsvarets sanitet slik at Forsvaret skal kunne ta sin del av oppfølgingsansvaret. Dette omfatter bl.a. at veteranene skal kunne motta psykiatrisk og psykosomatisk oppfølging i ett år etter avsluttet tjeneste. NMP og Forsvarets regionale stressmestringsteam skal stå for dette. Forsvarets regionale stressmestringsteam skal dimensjoneres og skoleres slik at de er i stand til å gi et regionalt helsetilbud til våre veteraner, som del av denne oppfølgingen. I tillegg skal det etableres et samarbeid mellom det sivile helsevesenet og Forsvaret på sentralt og på regionalt nivå for å sikre god koordinering av helsetjenestene. Forsvarets sanitet får i oppdrag å utarbeide en modell for oppfølging av veteraner, som også inkluderer det sivile/militære samarbeidet i oppfølgingen. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk skal ha administrativt og faglig ansvar for oppfølgingen.

Når Forsvarets ansvar for veteranene avsluttes etter ett år, vil det sivile helsevesenet overta behandlingsansvaret.

Forsvarsdepartementet vil vurdere behovet for et eget veteransenter som kan brukes til rekreasjon og samlinger for veteraner.

Familiepolitikk

Familiepolitikk er en prioritert del av personalpolitikken i Forsvaret og Forsvarets familiedirektiv gir prioriteringene innenfor dette området. Formålet er å kompensere for de byrdene familier påføres når en av foreldrene disponeres i stillinger som medfører flytting av familien eller fravær fra familien bl.a. deltagelse i internasjonale operasjoner. Gjennom økt bruk av internettsider skal Forsvaret formidle informasjon og kommunisere med alle ansatte og deres familier. Det er et viktig poeng at Forsvaret når ut til den enkelte familie og ikke bare den part som har sitt daglige virke i Forsvaret.

4 Rapport for virksomheten 2006

4.1 Innledning

2006 var det andre året i langtidsperioden 2005–2008 som viderefører moderniseringen av Forsvaret påbegynt i forrige planperiode 2002–2005. Frem til 2008 skal Forsvaret videreutvikles til et effektivt sikkerhetspolitisk virkemiddel, som skal kunne løse summen av sine oppgaver på en troverdig måte, både hjemme og ute, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) og St.prp. nr. 42 (2003–2004). For å realisere disse målene har det vært lagt opp til en betydelig ressursforskyvning fra logistikk- og støttestrukturen til operativ virksomhet og materiellinvesteringer.

Med vekt på Soria Moria-erklæringens presiseringer om forsvarspolitikken er omstillingen av forsvarssektoren fulgt opp iht. langtidsplanens målsettinger. Resultatene for årene 2005 og 2006 gir et noe sammensatt bilde. I 2005 tok Forsvaret med seg følgeeffektene av at merforbruket i 2004 delvis ble tilbakebetalt, bl.a. ved å redusere aktivitetsnivået. Samtidig ble flere organisatoriske grep iverksatt, og planlagte innsparinger ble tatt ut. Driftsnivået lå i 2005 noe over det nivået som var lagt til grunn i St.prp. nr. 42 (2003–2004), mens investeringsnivået var noe lavere enn forutsatt.

Aktiviteten i 2006 økte noe, og dette førte med seg høyere utgifter innenfor styrkeproduksjon og operativ virksomhet. Gjennomføringen av en del investeringsprosjekter ble i 2006 forsinket, og det ble omsatt for 2 mrd. kroner mindre enn forutsatt i langtidsplanen. Ressursdreiningen fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer fortsatte, og ved utgangen av 2006 var det blitt omprioritert betydelige beløp. Planlagte årsverksreduksjoner i Forsvarets logistikkorganisasjon for bl.a. oppbygging av Hæren, uteble imidlertid, og Forsvarets logistikkorganisasjon hadde en reell årsverksøkning. Også dette bidro til at den planlagte omprioriteringsprosessen gikk saktere enn forutsatt.

Det gjenstår en del utfordringer for den gjenværende delen av perioden 2005–2008, spesielt når det gjelder tilpasning innenfor deler av driften og ambisjonsnivået til de økonomiske rammer. Omprioriteringene fra logistikk- og støttevirksomhet er planlagt å øke fra 2006 til 2007. Det gjennomføres likviditetsmessige tidsforskyvninger mellom materiell- og EBA-investeringer, noe som vil legge til rette for å holde tempoet i moderniseringsarbeidet på et fortsatt høyt nivå.

Forsvarets samlede operativitet er langt bedre enn da omstillingen ble påbegynt rundt 2001, ift. de aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer. Et sentralt grunnlag for dette er strukturell fornyelse, ledelsesreform og relativt stabil budsjettutvikling over tid, hvor forsvarssektorens samlede forbruk over de fleste år har ligget nær forutsatt nivå. Som ledd i denne omstillingen har forsvarssektoren gjenvunnet betydelig grad av kontroll med kostnadsutviklingen, særlig på driftsområdet.

4.2 Budsjettutvikling

Ved Stortingets sluttsaldering høsten 2006 (Blå bok) var forsvarsbudsjettets utgiftsramme på 30 610,2 mill. kroner. Endringer gjennom året gjorde at budsjettet bevilgningsmessig ble økt til 31 209,4 mill. kroner ved årets slutt, dvs. en økning på i overkant av 599 mill. kroner. En årsak til dette er bl.a. tilleggsbevilgning til UNIFIL II-operasjonen i Libanon. Bevilgningsmessige endringer er vist i detalj i tabellen nedenfor.

I tillegg til nevnte bevilgningsendringer hadde Forsvaret til disposisjon overførte midler fra 2005 på 1 105,5 mill. kroner (mindreforbruk på enkelte kapitler). Av dette utgjorde 417 mill. kroner overføringer på driftspostene, og 688 mill. kroner overføringer på investeringspostene.

4.3 Forsvarsdepartementet

Forsvarsdepartementet videreførte i 2006 arbeidet med den omfattende og nødvendige omleggingen av Forsvaret som ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), Innst. S. nr. 232 (2001–2002) og Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. hhv. St.prp. nr. 45 (2000–2001), St.prp. nr. 55 (2001–2002), og St.prp. nr. 42 (2003–2004). Forsvarsdepartementet prioriterte å følge opp de ambisiøse målene som er satt for fortsatte reduksjoner i driftsutgifter, årsverk og eiendomsmasse for å kunne gjennomføre en strukturutvikling som understøtter Forsvarets oppgaver. De organisatoriske hovedtrekkene i den nye strukturen ble i 2006 i det alt vesentlige gjennomført.

Forsvarsdepartementet la også vekt på å følge opp arbeidet med den videre moderniseringen av NATOs strukturer og et styrket transatlantisk samarbeid. Utvikling av det bilaterale forholdet til Russland var også et viktig satsingsfelt. Videre ble det satt fokus på de sentrale sikkerhets- og forsvarspolitiske satsingsområdene i Soria Moria-erklæringen. I samsvar med regjeringens prioritet til nordområdene har Forsvarsdepartementet vektlagt den operative virksomheten i nord gjennom bl.a. økte bevilgninger til drift av Kystvakten og øvrige deler av Sjøforsvaret, samt økt prioritet til maritim luftovervåkning.

Deltagelse fra våre allierte og samarbeidspartnere i treningsvirksomhet i Norge økte med ca. ti pst. fra 2005, og viser at vi kan tilby øvingsmiljø som er tilpasset dagens sikkerhetspolitiske utfordringer nasjonalt og internasjonalt.

Norge videreførte i 2006 i store trekk sin deltagelse i militære operasjoner i utlandet. Hovedsatsingsområdet var Afghanistan, hvor Forsvaret også i 2006 stilte med viktige bidrag til den FN-mandaterte NATO-operasjonen International Security Assistance Force (ISAF). Det er regjeringens målsetting å øke deltagelsen i FN-ledede operasjoner, og høsten 2006 sendte Norge fire missiltorpedobåter med et mannskap på ca. 140 til den maritime komponenten av UNIFIL II-operasjonen i Libanon. I tillegg arbeidet Norge i samarbeid med Sverige for å tilrettelegge for deltagelse av en felles ingeniør­avdeling til en FN-ledet operasjon i Darfur. Dette arbeidet fortsatte inn i 2007. I tillegg har det forsvarspolitiske samarbeidet med de andre nordiske landene fortsatt både innenfor FN og EU.

Hovedkonklusjonen for 2006 var at den operative evne ble videreført omtrent på samme nivå som i 2005, men med en midlertidig redusert kapasitet innenfor noen områder, særlig som følge av innføring av nytt materiell.

Forsvarsdepartementet etablerte i 2006 et prosjekt som skal støtte unge demokratier og stater etter at konflikt er bilagt, for å sikre demokratisk kontroll over de væpnede styrker. Dette er en nødvendig forutsetning for varig stabilitet og utvikling. Prosjektet vil bruke Forsvarsdepartementets egne medarbeidere for å drive kapasitetsbygging som skal styrke mottakerlandenes forsvarsdepartementers evne til dialog med lovgivende forsamling og til effektiv styring av de væpnede styrkene. Krav til åpenhet, etterrettelighet og respekt for internasjonale og nasjonale lover og regler vil legges til grunn i arbeidet.

Forsvarsdepartementet fulgte opp og iverksatte nye tiltak i Forsvarets militære organisasjon for å styrke og forbedre Forsvarets internkontroll og virksomhets- og økonomistyring. Riksrevisjonen viste ved revisjonen av regnskapet for 2005 til at det på flere områder har skjedd vesentlige forbedringer ift. regnskapet for 2004, jf. Dokument nr. 1 (2006–2007). Det har også vært forbedringer knyttet til bl.a. virksomhets- og økonomistyring generelt, kompetanse, internkontroll, rutiner knyttet til regnskap og lønn, fakturaflyt og materiellkontroll.

Forsvarsdepartementet har i 2006, i tråd med Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), pkt. 8.5.1 om strategisk mål- og resultatstyring, prioritert arbeidet med å klargjøre mål- og resultatkrav gjennom proaktiv risikostyring og balansert målstyring. Det ble fastsatt et overordnet målbilde for forsvarssektoren som definerer mål og resultatkrav for de viktigste leveransene fra sektoren, for overordnet budsjett og regnskapsresultat, for forbedring og effektivisering av prosesser i den interne virksomheten, samt for strategisk kompetansestyring og grunnleggende betingelser for videreutvikling av forsvarssektoren. Målbildet setter fokus på de viktigste behovene for endring og forbedring de neste tre til fem år.

Den neste langtidsplanen for Forsvaret er planlagt fremlagt for Stortinget i vårsesjonen 2008. Som et ledd i grunnlagsarbeidet for langtidsplanen videreførte forsvarssjefen i 2006 arbeidet med Forsvarsstudie 2007 (FS 07). Regjeringen oppnevnte, i tråd med Soria Moria-erklæringen, et bredt sammensatt, rådgivende forsvarspolitisk utvalg. Anbefalingene fra disse parallelle prosessene vil utgjøre viktige innspill til regjeringens arbeid med kommende langtidsplan.

Norge undertegnet i mars 2006 en samarbeidsavtale med European Defence Agency (EDA). EDA ble etablert i januar 2005 som et byrå under EUs European Security and Defence Policy. EDA er et mellomstatlig organ for utvikling og harmonisering av militære kapasiteter, materiellsamarbeid, forskning og teknologi­utvikling, samt forsvarsindustri og markedsharmonisering. Avtalen gir Norge adgang til å delta i byråets programmer og prosjekter. Norge er det eneste tredjeland som så langt har oppnådd en samarbeidsavtale med EDA. Norge hadde formannskapet i Western European Armament Organization (WEAO) fra mai 2005 og til nedleggelsen av organisasjonen den 31. august 2006. WEAOs prosjekter ble da overført til EDA.

Norge hadde formannskapet i Nordic Armaments Co-operation (NORDAC) fra 1. januar 2005 til 31. desember 2006. Under det norske formannskapet ble det rettet spesiell oppmerksomhet mot å videreutvikle NORDAC-samarbeidet i et materiellivsløpsperspektiv, avstemme NORDACs rolle ift. annet internasjonalt materiellsamarbeid i EU og NATO, gjøre NORDAC-samarbeidet bedre kjent for industrien og effektivisere interne arbeidsformer.

Oppfølging av likestillingsloven § 1A i Forsvarsdepartementet

Pr. 31. desember 2006 arbeidet det 224 menn og 89 kvinner i Forsvarsdepartementet. Forsvarssjefen og hans strategiske planleggingsfunksjon ble integrert i Forsvarsdepartementet 1. august 2003, og innbeordringen av omtrent 100 offiserer til Forsvarsdepartementet fra samme tidspunkt innebar at kvinneandelen gikk ned fra totalt 38 pst. i 2002 til 30 pst. i 2003. Prosentandelen kvinner i Forsvarsdepartementet har fortsatt å gå ned, og kjønnsfordelingen i Forsvarsdepartementet er i dag skjev med andel kvinner på kun 28,4 pst. Dette er likevel en økning fra 2005 hvor kvinneandelen var på 25 pst. Blant de sivile i Forsvarsdepartementet utgjorde kvinneandelen 40 pst. pr. 31. desember 2006 mot 35 pst. i 2005.

To av fem avdelinger har ingen kvinnelige ledere. Til sammen er det fem kvinnelige ledere i Forsvarsdepartementet. Det er kun én kvinne blant Forsvarsdepartementets ni toppledere. Totalt på ledernivå (departementsråd, forsvarssjef, assisterende departementsråd, militær assisterende departementsråd og ledere med personalansvar for avdeling og seksjon) er kvinneandelen på 13 pst. (samme andel som for 2005).

Hvert år utarbeider Forsvarsdepartementet interne lønns- og personalstatistikker. Disse gir en oversikt over likheter og forskjeller mellom menn og kvinner i forhold til bl.a. stillingskategori og lønn. Lønnsmessig er det ingen store forskjeller mellom kvinner og menn i de forskjellige stillingskategoriene. Det er imidlertid en viss forskjell når det gjelder lønn mellom sivilt og militært ansatte på samme nivå. Forskjellen er størst på rådgiver-/majorsnivå og på seniorrådgiver-/oberstløytnantsnivå. Dette skyldes forskjellige forvaltningsbestemmelser for sivile og militære. Blant de militært ansatte i Forsvarsdepartementet er det lik lønn for begge kjønn i samme stilling/grad.

Det arbeides særlig bevisst med å rekruttere kvinner innenfor de områder hvor kvinneandelen er lav. Av totalt 16 nyansettelser i 2006 ble det ansatt ni kvinner.

Forsvarsdepartementet vil gjennomføre samtaler med kvinner man anser er aktuelle som ledere, bl.a. for å motivere kvinnene til å søke lederfunksjoner. Kvinner gis prioritet i mentorprogrammer, og kvinner oppfordres til å søke kurs for lederutvikling.

4.4 Struktur og organisasjon

Forsvarsdepartementet har gjennomført evalueringer av nedbemanningen i Forsvaret for langtidsperioden 2002–2005 og erfaringer med bruk av privatisering og anbud i Forsvaret, jf. St.prp. nr. 78 (2007–2008) Om investeringar i Forsvaret, samt horisontal samhandel i Forsvaret, jf. St.meld. nr. 10 (2005–2006) Om økonomisk styring i Forsvaret og St.prp. nr. 1 (2006–2007). Evalueringene er oppfølging av tiltak i Soria Moria-erklæringen. Formålet med gjennomgangen var å trekke lærdommer med tanke på fremtidig omstilling og bruk av benyttede virkemidler i Forsvaret.

Felles stridskrefter

Strategisk ledelse og kommandostruktur

Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben flyttet høsten 2006 inn i det nye Forsvarets ledelsesbygg på Akershus festning. Flyttingen var en del av prosessen med å samlokalisere den øverste ledelsen av Forsvaret. Hensikten er å fremme integrerte arbeidsprosesser mellom organisasjonene, både gjennom valg av planløsninger for arbeidsplassene, og den tekniske infrastrukturen.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og operativ logistikk- og støttestruktur

Arbeidet med omstillingen og utviklingen av FLO ble videreført i 2006. Videreutviklingen ble konsentrert om å øke operativ tilgjengelighet i logistikk- og støttetjenestene og å foreta effektiviseringer i den totale virksomheten. Ansvaret for regionale støttefunksjoner (RSF) ble 1. januar 2006 overført fra forsvarsgrenene til FLO. RSF har ansvar for administrative og forvaltningsmessige tjenester, og lokale RSF-avdelinger er etablert under hver sin produksjonsbase i FLO, med en sentral RSF-ledelse underlagt sjefen for FLOs produksjonsavdeling. Ordningen ble evaluert høsten 2006, og vil bli videreført med mindre justeringer. Arbeidet med omdanning av Forsvarets logistikkorganisasjon, avdeling for tungt vedlikehold (FLO/TV), til statsaksjeselskap er avsluttet (jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007)). Det er i stedet igangsatt et arbeid for interneffektivisering av FLO/TV, som del av den fortsatte effektiviseringen av den totale vedlikeholdsvirksomheten i FLO.

Felleskapasiteter

Oppbyggingen av Forsvarets kompetansesenter for logistikk på Sessvollmoen og Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll-, og informasjonssystemer på Jørstadmoen og Forsvarets sanitet fortsatte i 2006. Felles logistikkapasiteter er etablert for å støtte også internasjonale operasjoner.

Forsvarsgrenvise stridskrefter inkludert Heimevernet

Forsvarsgrenene og Heimevernet (HV) fortsatte i 2006 omorganiseringen i tråd med vedtatt omstilling av Forsvaret. Stasjonære kystartillerianlegg ble tatt ut av strukturen fra 1. januar 2006 iht. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2005–2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006). Ny organisasjon for Sjøforsvaret og Luftforsvaret var under implementering, mens Hæren utvidet kapasiteten til sine hurtige reaksjonsstyrker. Oppbemanningen av en deployerbar mekanisert infanteribrigade (Brigade Nord) pågikk, med prioritet til Telemark bataljon. Brigadekapasiteten er forsinket bl.a. grunnet materielltilgjengelighet og personellsituasjon. Videre kapasitetsoppbygging gjennomføres med tilførsel av avdelingsbefal, vervede og nytt materiell innenfor rammen av tilgjengelige ressurser. HV fortsatte gjennomføringen av kvalitetsreformen. Ordningen med oppbevaring av personlige våpen hjemme hos den enkelte heimevernssoldat videreføres både for innsats-, forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. Med bakgrunn i romertallsvedtak IX.1 i St.prp. nr. 1 (2006–2007): « Stortinget samtykker i at ordningen med inndragning av tennstempel for å sikre Heimevernets våpen gjøres permanent, og at kammerlåser derfor ikke anskaffes», videreførte man i 2006 innsamling av våpnenes tennstempler for å lagre dem sentralt.

4.5 Operativ virksomhet

Operativ evne

Med Forsvarets operative evne forstås den til enhver tid tilgjengelige strukturs evne til å løse Forsvarets oppgaver. Forsvaret gjennomfører hvert år en vurdering av operativ evne. Hovedkonklusjonen for 2006 var at den operative evne ble videreført omtrent på samme nivå som i 2005, men med en midlertidig redusert kapasitet innenfor noen områder, særlig som følge av innføring av nytt materiell.

Deltagelse i operasjoner i utlandet

Forsvarets bidrag til flernasjonale operasjoner i utlandet var i 2006 på et høyt nivå, med et gjennomsnitt på ca. 750 personell. Hoveddeployeringsområdet var Afghanistan, men i tillegg deltok Forsvaret med personell i FN-operasjoner i Afrika og i Midt-Østen, samt NATO- og EU-ledede operasjoner på Balkan.

Regnskapsførte merkostnader direkte knyttet til Norges deltagelse i militære utenlandsoperasjoner var i 2006 på 941,5 mill. kroner. Dette er en økning på ca. 111 mill. kroner som bl.a. skyldes tilleggsbevilgning til ytterligere bidrag til internasjonale operasjoner. I Afghanistan bidro Norge til den NATO-ledede ISAF-styrken med mandat fra FNs sikkerhetsråd. Norske bidrag var konsentrert om to hovedelementer, et Provincial Reconstruction Team i Meymaneh i Faryab-provinsen og et infanterikompani. Kompaniet var i begynnelsen av året en del av Kabul Multinational Brigade, der det også inngikk en norsk bataljonsledelse. Fra februar 2006 gikk bidraget over til å være en utrykningsstyrke for nordregionen, basert i Mazar-e-Sharif.

Ved årets begynnelse deltok norske spesialstyrker i den USA-ledede Operation Enduring Freedom i Afghanistan. Regjeringen besluttet å avvikle dette bidraget i februar 2006, og styrkene ble trukket hjem.

Et brann- og havarilag til NATOs driftselement ved Kabul flyplass ( Kabul International Airport – KAIA) avsluttet sitt oppdrag i august 2006 etter vel ett års drift. Fra mars 2006 og ut året stilte Norge også et feltsykehus med kirurgisk kapasitet i Mazar-e-Sharif. Luftforsvaret bidro dessuten med fire F-16 kampfly i en tre-måneders periode fra februar til mai.

Gjennom hele 2006 bidro Norge til NATOs operasjon Active Endeavour i Middelhavet. Operasjonen er hjemlet i NATO-paktens artikkel 5 om kollektivt forsvar, og tar sikte på å forebygge terrorhandlinger ved å hindre smugling av våpen og utstyr. Norges bidrag vekslet mellom en undervannsbåt og et maritimt overvåkningsfly. De norske bidragene fikk svært gode tilbakemeldinger.

Etter anmodning fra FN besluttet regjeringen å støtte UNIFIL II i Libanon med fire missiltorpedobåter og et støttefartøy som opererte fra base på Kypros. Formålet med sjøoperasjonen var å hindre smugling og ulovlig grensepassering langs Libanons kyst.

I forbindelse med NATOs toppmøte i Riga i november 2006 bidro Norge til sikringsstyrken med diverse avdelinger, heriblant helikopter for evakuering av syke og sårede, samt spesialister i eksplosivsøk og -rydding.

Forsvaret bidro også til fredsmessig minerydding i Østersjøen, samt til NATOs stående flåtestyrker. Et forberedt bidrag med en norsk-svensk ingeniøravdeling til en FN-operasjon i Darfur i Sudan kom imidlertid ikke til utførelse, ettersom den politiske situasjonen ennå ikke var avklart.

Operativ aktivitet i nordområdene

Norsk jurisdiksjonsområde ble kontinuerlig overvåket ved bruk av et vidt spekter av kapasiteter. Prioritet ble gitt til virksomheten i nord. Maritim overvåkning, tilstedeværelse av kystvaktfartøyer og fysisk kontroll ble gjennomført for å hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter. P-3 Orion maritime overvåkningsfly leverte viktige bidrag til tilstedeværelse i nordområdene gjennom 2006.

Grensevakten løste i 2006 sitt oppdrag på en meget god måte. Avdelingen hadde fokus på innføring av konseptet for etterretning, overvåkning, målfanging og rekognosering.

Maritime øvelser og operasjoner ga en tilfredsstillende tilstedeværelse i nordområdet. Av det totale antall seilingstimer for Marinen i 2006 ble 18,9 pst. gjennomført nord for 65°08’N. Flere operasjoner ble gjennomført som integrerte operasjoner med kystvakt- og marinefartøyer i felles operasjoner med fokus på suverenitetshevdelse. Av Kystvaktens seilingstid er 62 pst. brukt i nordområdene.

I 2006 ble reaksjonsøvelsen Mobil innsats gjennomført for første gang i Vesterålen. Den årlige vinterøvelsen Cold Responseble gjennomført i Troms og øvelse Flotex utenfor kysten av Nordland og Troms. Begge øvelsene hadde deltagelse fra andre land. Øvelsene er omtalt nærmere nedenfor.

Hurtige reaksjonsstyrker

I 2006 bidro Norge kontinuerlig med et fartøy i Standing NATO Mine Counter Measures Group1. Rapporter fra NATO meldte at de norske enhetene holdt høy standard både m.h.t. materiell og personell, og at de var viktige bidrag til de stående maritime styrkene. Styrken deltok i den nasjonale øvelsen Flotex.

NATO Response Force

Norge har i 2006 hatt styrker fra Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og fellesinstitusjoner på beredskap for NATO Response Force(NRF). 29. november 2006, under toppmøtet i Riga, ble NRF erklært fullt operativ etter at Norge tilbød Telemark bataljon til NRF-beredskap første halvår 2007.

Norge bidro først og fremst til NRF 7 høsten 2006. Forut for beredskapsperioden ble en sertifiseringsøvelse gjennomført på Cape Verde-øyene i juni 2006, der Norge deltok med spesialstyrker, minerydder, ubåt og transportkompani.

Operativ logistikk

Forsvarets operative behov og kjernevirksomhet var dimensjonerende for logistikktjenestene i 2006. Et av målene for logistikktjenesten var å øke deployeringsevnen, fleksibiliteten, tilgjengeligheten og utholdenheten for den operative strukturen. For å nå dette målet er logistikkenhetene modulbasert og nøye tilpasset den operative strukturs behov, hvor etablerte helhetlige fellesløsninger på tvers av forsvarsgrenene har vært viktige forutsetninger for å understøtte gjennomførte og pågående operasjoner. Norge bidro under flere operasjoner i utlandet med enheter i multinasjonale løsninger, noe som var en forutsetning for at norske avdelinger har kunnet delta.

Strategisk sjø- og lufttransport

Den norske ledelsen av høynivågruppen for strategisk sjøtransport ( Prague Capabilities Committment (PCC), High Level Group on Strategic Sealift), konkluderte i 2006 med at mandatet var oppfylt og at arbeidet således kunne avsluttes. Arbeidet hadde gitt målbare resultater og det ble derfor enighet om å legge ned høynivågruppen og la styrene i delaktivitetene fortsette arbeidet på selvstendige grunnlag. Det samme gjaldt for strategisk lufttransport ( PCC, High Level Group on Strategic Airlift). Som følge av dette ble følgende delaktiviteter etablert:

• Sealift Co-ordination Centre (SCC) i Eindhoven, Nederland med 13 medlemsnasjoner. Et sentralt element for senteret var å bedre koordineringen og nå en mer effektiv utnyttelse av den meget begrensede sjøtransportkapasiteten. For 2006 ga senteret Norge alene en innsparing på ca. 20 mill. kroner

• Multinational Implementation Arrangement (MIA) med en kapasitetspakke bestående av åtte til ni transportskip. Medlemskapet ble videreført i 2006 med fokus på ytterligere utvidelse av kapasitetssamarbeidet. Det forventes at flere nasjoner vil søke medlemskap i 2007

• Strategic Airlift Interim Solution. NATO Maintenance and Supply Agency fremforhandlet på vegne av 17 deltagernasjoner en kontrakt med en flyleverandør om sikker tilgang til såkalt outsized cargolufttransportkapasitet og service som ble gjort gjeldende fra januar 2006. Kontrakten innebærer at nasjonene har sikker tilgang på strategisk lufttransport i form av to fulltidschartrede fly av typen Antonov-124-100, og vil i første omgang gjelde for en periode på tre år. De to flyene vil gi til sammen 4 800 flytimer. Nasjonene har meldt inn et totalt behov for sikker tilgang på 2 000 flytimer. Avtalen vil i tillegg gi mulighet for ytterligere tilgang på fire fly, to fly tilgjengelig på seks dagers varsel og to fly på ni dagers varsel.

Norge videreførte sitt medlemskap i European Airlift Centre (EAC) i Eindhoven. EAC fungerer som et servicesenter som skal gi medlemsnasjonene driftsinnsparinger og økt fleksibilitet ved å effektivisere transportflyvirksomheten blant medlemsnasjonene. Medlemskapet gir nasjonene mulighet til å bytte flytjenester innenfor områdene transportfly, luft-til-luft-tanking, elektronisk krigføring, personell- og VIP-transport. Dette medlemskapet ga Norge alene en innsparing i 2006 på ca. 12 mill. kroner.

Våren 2006 startet arbeidet med å slå sammen SCC og EAC til et felles senter; Movement Co-ordination Centre Europe for å koordinere medlemsnasjonenes behov for land-, sjø- og lufttransport. Senteret ble operativt pr. 1. juli 2007.

Som orientert i St.prp. nr. 1 (2004–2005) fortsatte Norge det multilaterale samarbeidet i NATO for å skaffe alliansen strategisk lufttransportkapasitet. Basert på et initiativ fra NATO signerte Norge i november 2006 et Letter of Intent om anskaffelse av tre til fire strategiske transportfly av typen C-17. Så langt har 16 nasjoner signert.

Kystvakten

Prioriterte oppgaver for Kystvakten (KV) var også for 2006 å bidra til suverenitetshevdelse, overvåkning og ressurskontroll i havområder under norsk jurisdiksjon. Sentralt for at Kystvaktens fartøyer skal kunne utnyttes optimalt, er at fartøyene kan anvendes på rett sted til rett tid. Samarbeidet mellom Fiskeridirektoratet og Kystvakten om risikovurderinger mm. er ett av virkemidlene for å optimalisere ressursbruken.

Kystvakten videreførte sitt høye aktivitetsnivå i 2006, og gjennomførte 2 185 inspeksjoner. Kystvakten anmeldte eller oppbrakte 71 fartøyer, dvs. 3,2 pst. av det totale antallet inspiserte fartøy, noe som var en økning fra 2005.

Det uregistrerte uttaket av fisk i Barentshavet var også i 2006 en stor utfordring. Kystvaktens kontroll og datainnsamling er et vesentlig bidrag for å komme dette til livs. Det var i 2006 dialog mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Forsvarsdepartementet om tiltak mot dette fisket. Nye bestemmelser knyttet til reaksjonsformer mot slik aktivitet, herunder nektelse av anløp, forventes å være på plass i 2007.

Planlagt oppgradering av Nordkapp-klasse fartøyene pågikk i 2006. Grunnet problemene med luftkontrollradaren var det begrensninger på helikopteroperasjoner fra fartøyene også i 2006. Forsinkelser i leveringen av nye helikoptre innebærer at det vil være begrensninger i tilgang på helikoptre de nærmeste årene. Det ble inngått kontrakter om innleie av tre nye havgående fartøy i 2006. Disse forventes satt i drift i 2008 og vil da erstatte eldre fartøysmateriell. Det første fartøyet i en serie på fem nye innleide fartøyer ble sjøsatt i desember 2005, og satt i operativ drift ultimo 2006. De resterende fire fartøyene vil være i drift i løpet av 2007.

Kystvakten bistod det sivile samfunn også på en rekke andre områder, så som søk, redning og kystberedskap. Også i 2006 støttet Forsvaret Fiskeri- og kystdepartementet med to kystvaktfartøyer i den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge. Antallet oppdrag for sivile etater økte også i 2006, hvor hovedbrukerne av Kystvaktens tjenester var politiet, tollvesenet og Kystdirektoratet. Eksempler på aktivitet knyttet til dette samarbeidet er Schengen-kontroll, kontroll av sjødyktighet, kontroll med tollbestemmelser og oljevern. Det to-årige prøveprosjektet hvor tolltjenestemenn er fast stasjonert om bord på kystvaktfartøy er videreført i 2006, og vil i sin helhet bli evaluert etter endt prøveperiode i september 2007.

Kystvakten samarbeider med en rekke land om utveksling av informasjon og fiskeriinspektører. For å kunne motvirke det ulovlige fisket i Barentshavet, er samarbeidet med russiske myndigheter viktig, og det ble i 2006 gjennomført utveksling av inspektører mellom den russiske grensevakten og Kystvakten.

Forsvarets bidrag til samfunnssikkerhet og totalforsvar

I samarbeid med sivil sektor har forsvarssektoren fortsatt utviklingen av det utvidede totalforsvarskonseptet. Som del av dette skal Forsvaret innenfor rammen av tilgjengelige ressurser og kompetanse bidra til det samlede samfunnssikkerhetsarbeidet. Oppgaven innebærer støtte til andre etater og myndigheter, i særlig grad til politiet. Støtten reguleres gjennom lover, forskrifter og avtaler.

Forsvarsdepartementet ferdigstilte i 2006 oppslagsverket «Støtte og samarbeid», en oversikt over viktige ordninger og retningslinjer innenfor totalforsvaret. Forsvarets bidrag til den sivile del av samfunnssikkerheten kommer bl.a. til syne gjennom Redningstjenesten, Kystvakten, samarbeid med Kystverket om kystberedskap, avtaler om lufttransport og medisinsk flyevakuering, Heimevernets (HV) rolle i totalforsvaret samt støtte til sivile arrangementer. I 2006 gjennomførte Forsvaret i overkant av 250 eksplosivryddeoppdrag nasjonalt, etter anmodning om bistand fra politiet. For nærmere beskrivelse av Kystvaktens bidrag til samfunnssikkerheten vises til eget punkt om Kystvakten.

Norge bidro med militær støtte til sivile myndigheter også i andre land. Norge ledet gjennom 2006 stabiliseringslaget ( Provincial Reconstruction Team) i Meymaneh, Afghanistan, i samarbeid med Finland og senere Latvia. Den militære komponenten i et PRT skal skape trygghet og sikkerhet slik at frivillige organisasjoner, nasjonale og internasjonale bidragsytere skal kunne gjøre sin jobb i området. Norge stilte også med offiserer i Operational Mentoring and Liaison Team(OMLT) i Afghanistan. Målet med OMLT er å bidra til at den afghanske hæren selv kan ivareta sikkerheten i landet. Kontakten som ble opprettet i 2005 mot sivile beredskaps-/redningsmyndigheter i landene i Barentsregionen fortsatte gjennom 2006.

Forsvaret gjennomfører og deltar jevnlig i sivilmilitære samvirkeøvelser på alle nivå. I 2006 gjennomførte grensevakten og politiet samvirkeøvelser med fokus på Schengen-avtalen. Det ble også gjennomført interne hovedkvartersøvelser der flere sivile aktører og myndigheter var involvert for å øve Forsvarets bistand til det sivile samfunn. Øvelse Gemini, en maritim kontra-terrorøvelse for politiet, Forsvarets spesialstyrker, industrien og andre berørte departementer ble gjennomført også i 2006. Forsvaret og Forsvarsdepartementet deltok i hovedstadsøvelsen Øvelse Oslo på sentralt og operativt/taktisk nivå, bl.a. med HV-styrker. Opprettelsen av en sivil katalog over samvirkeøvelser, samt gjennomføring av årlige øvingskonferanser, har gitt bedre oversikt, synergi og forutsigbarhet i planleggingen av disse øvelsene.

Forsvarssektoren bidro til den sivile del av samfunnssikkerheten gjennom forebyggende sikkerhet, etterretning og overvåkning. Nasjonal sikkerhetsmyndighet koordinerte forebyggende sikkerhetstiltak og kontrollerte sikkerhetstilstanden i de virksomheter som er omfattet av sikkerhetsloven. Nasjonal sikkerhetsmyndighet rapporterte også i 2006 til Justis- og politidepartementet for sivil sektor og Forsvarsdepartementet for militær sektor. 13. oktober 2006 vedtok regjeringen ny samarbeidsinstruks mellom Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Instruksen åpner for etablering av et formalisert samarbeid mellom PST og E-tjenesten innenfor analyse av internasjonal terrorisme. Av andre sivil-militære samarbeidsfora kan nevnes Sentralt totalforsvarsforum, som gjennom 2006 var ledet av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK). Sentralt totalforsvarsforum er et samarbeidsorgan bestående av de mest sentrale etater og direktorater innenfor totalforsvaret. Aktuelle saker i 2006 var bl.a. behovet for felles øvelser, kraftforsyning i relasjon til samfunnssikkerhet, samt samarbeid mellom politi og forsvar. Ledelsen av forumet alternerer annet hvert år mellom sjef FOHK og direktøren for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og var i 2006 ledet av sjef FOHK. Av andre samarbeidsforum kan nevnes Kystvaktrådet og Forsvarets geoforum.

Også innenfor forskning bidrar Forsvaret til sivil samfunnssikkerhet. Forsvarets forskningsinstitutt gjennomfører flere forskningsprosjekter innenfor terrorisme, samfunnssikkerhet og kritisk (sivil) infrastruktur, tilrettelegger og gjennomfører krise- og beredskapsspill, samt forskning om masseødeleggelsesvåpen. Samfunnssikkerhetsprosjektet «Beskyttelse av samfunnet nr. 5» ble startet opp høsten 2004, og forventes avsluttet i 2007.

Vern mot atom, radiologiske, biologiske og kjemiske våpen

Arbeidet med å følge opp anbefalte tiltak på bakgrunn av utredningen om Forsvarets vern mot atom, radiologiske, biologiske og kjemiske våpen (ARBC-vern) ble videreført i 2006. Det ble særlig lagt vekt på å oppnå en effektiv utnyttelse av Forsvarets totale ressurser for ARBC-vern, og at samspillet mellom ulike kompetansemiljøer fungerer godt. Som del av dette ble det i Forsvarsdepartementet i 2006 opprettet en koordineringsgruppe for ARBC-vern.

Helhetlig system for styrkeoppbygging og nytt beredskapssystem

Regjeringen fastsatte i 2005 et nytt system for styrkeoppbygging, tilpasset dagens risikobilde og behovet for aktivering av Forsvarets enheter, både for nasjonale og internasjonale oppdrag. Systemet ble innført i 2006.

Nytt beredskapssystem for Forsvaret ble innført i 2005. Arbeidet med å operasjonalisere systemet startet i 2006 og videreføres i 2007. Underliggende/utdypende planverk er under utarbeidelse på flere nivåer innenfor forsvarssektoren. Basert på de erfaringer som gjøres i forbindelse med dette arbeidet, forbedres beredskapssystemet kontinuerlig. Arbeidet er koordinert med sivilt beredskapssystem og NATOs system for krisehåndtering.

Øvelser og alliert trening

Øvelser

Overordnet målsetting for øvingsvirksomheten er å bidra til at Forsvaret leverer operative kapasiteter i tråd med gitte sikkerhets- og forsvarspolitiske målsettinger gitt i St.prp. nr. 42 (2003–2004). I tillegg skal øvingsvirksomheten understøtte pågående transformasjonsprosesser, herunder nasjonal og alliert konseptutvikling og eksperimentering. I sum skal øvelsene dekke hele spekteret av militære operasjoner. Forsvarets øvelser sammen med alliert trening skal sette styrkestrukturen i stand til å løse sine oppgaver. Jevnlig øvings- og treningsaktivitet er også en del av den normale tilstedeværelsen i nordområdene.

Øving av mulige nye scenarier Forsvaret kan bli stilt overfor som følge av det sivilmilitære samarbeidet, inkludert øving av beslutningstaking og krisehåndtering, ble gitt prioritet også i 2006.

NATO prioriterer trening og øvelser som legger vekt på utvikling og testing av styrker med strategisk deployeringsevne og høy mobilitet. Som en følge av Forsvarets endring i samme retning, er også de nasjonale øvelsene innrettet mot utfordringer slike styrker møter. For Norge gjelder dette spesielt våre reaksjonsstyrker og bidrag til FN, NATO Response Force (NRF) og Nordic Battle Group. I dette ligger også tilrettelegging for eventuelt fremtidig samarbeid med partnernasjoner i NATO-ledede operasjoner.

Øvelse Cold Response 2006 (CR 06) var Forsvarets høyest prioriterte øvelse i 2006. Hensikten med øvelsen var å trene nasjonale styrker i en fellesoperativ ramme, samt samtrening med styrker fra andre nasjoner. Øvelsen ble gjennomført i Nordland og Sør-Troms med stor deltagelse fra alle forsvarsgrener. Tolv nasjoner deltok, herunder Sverige, Storbritannia, Frankrike og Danmark med betydelige kontingenter, pluss NATO-avdelinger. Oppdragene som ble trent var i tråd med konseptet for NATOs reaksjonsstyrker. Øvelse Samaritan ble gjennomført som en del av CR 06 i den hensikt å øve planverk og prosedyrer for evakuering av døde og skadet personell fra en operasjon i utlandet. Gjennomføringen av øvelse Samaritan som en del av CR 06 var meget vellykket, og er en realistisk og kosteffektiv måte å øve dette scenariet på. Totalt var resultatet for CR 06 meget tilfredsstillende.

Øvelse Mobil innsats 2006 (MI 06) ble gjennomført i november og var en reaksjonsøvelse i nasjonal krisehåndtering hvor øvelsens innhold ikke var kjent for deltagerne på forhånd. Det er første gang ett slik konsept er gjennomført i en fellesoperativ ramme. Fellesoperativt hovedkvarter planla og ledet en militær operasjon med tilgjengelige styrker som raskt ble forflyttet til øvingsområdet i Vesterålen. Deltagende styrker øvde på gjennomføring av realistiske operasjoner før styrkene ble trukket tilbake. MI 06 var meget vellykket, og konseptet vil bli lagt til grunn for lignende øvelser i fremtiden.

Øvelse Flotex ble også gjennomført i november 2006 med deltagelse fra Luftforsvaret og Sjøforsvaret. I tillegg deltok NATOs stående minerydderstyrke som en integrert del av de norske maritime styrkene. Øvelsen ble gjennomført utenfor kysten av Nordland og Troms med samme scenario som for øvelse Cold Response 2007. Øvelse Flotex ga verdifullt utbytte innenfor multinasjonalt samarbeid, og demonstrerte et potensial for ytterligere aktivitet i Nord-Norge innenfor en fellesoperativ ramme.

Luftforsvaret gjennomførte i 2006 Nordic Air Meet på Ørlandet hvor det deltok kampfly fra Norge, Sverige, Finland og Sveits. Hensikten med aktiviteten var å trene felles prosedyrer for økt evne til operativ samhandling. Øvelsen betegnes som vellykket.

For øvrig gjennomførte den enkelte styrkeprodusent øvelser som et ledd i utdanningen. Det ble vektlagt å koordinere forsvarsgrenvise aktiviteter for å oppnå synergieffekter.

Øvelse av spesialstyrkene var også i 2006 prioritert. Disse øvelsene ga verdifull trening til Forsvarets- og politiets kommandokjede mht. planlegging og gjennomføring av kontraterroroperasjoner. Øvelsene hadde bred deltagelse fra politi, forsvar, industri og berørte departementer. Videre deltok spesialstyrkene på øvelse Shamrock Key i Baltikum i mai. Dette var en multinasjonal øvelse med fokus på gisselredning og evakuering.

Krisehåndteringsøvelsen i NATO, øvelse Crisis Management Exercise 2006 (CMX 06), involverte Forsvarets strategiske ledelse i tillegg til øvrige departementer og enkelte underlagte etater/enheter. Øvelsen ga verdifull trening for strategisk nivå, samtidig som den avdekket enkelte svakheter. Forut for CMX 06 ble det i regi av Forsvarsdepartementet gjennomført en nasjonal øvelse i bruk av nasjonale krisehåndteringsprosedyrer og bruk av Beredskapssystemet for Forsvaret.

Øvelse Oslo ble gjennomført i oktober i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og Beredskap. Øvelsen var en nasjonal krisehåndteringsøvelse hvor Forsvaret deltok.

NATO gjennomførte øvelse Steadfast Jaguar 2006 som sertifiseringsøvelse for hele NRF- konseptet. Øvelsen ble gjennomført på Cape Verde-øyene i juni og Norge deltok med styrker iht. våre forpliktelser i NRF 7.

Øvelse Brilliant Mariner 2006 ble gjennomført som en Crisis Response Operation (CRO) ledet fra NATOs maritime hovedkvarter i Northwood, England. Hensikten var å øve og videreutvikle samhandling mellom maritime NRF-styrker. Norge tok på seg vertsnasjonsansvaret for deler av øvelsen, og Heimevernet og norske maritime enheter deltok som markørstyrker. Norge fikk meget god tilbakemelding på dette bidraget.

Sjøforsvaret deltok også på øvelse Brilliant Midas 2006 i Middelhavet med fire MTB-er og et støttefartøy. Øvelsen ble gjennomført som en del av klargjøringen til NRF 8. Norge brukte øvelsen også som en viktig del av forberedelsene til, og forflytning av, fartøyene til UNIFIL II-oppdraget i Libanon.

Forøvrig nevnes følgende øvelser som ble gjennomført i en flernasjonal ramme:

• Deep Divex, en multinasjonal øvelse for dykkere for samtrening innenfor dypdykking

• Northern Challenge, en eksplosivryddeøvelse som ble gjennomført på Island

• Sandy Beach, en øvelse for å rydde eksplosiver på grunt vann og i strandsonen.

Utenlandsk trening i Norge 2006

Tilrettelegging for utenlandsk trening i Norge er et prioritert område. Omfanget av utenlandske avdelingers trening og øving i Norge i 2006 var 380 800 tjenestegjørende dager. Dette var en økning ift. 2005 på 32 900 tjenestegjørende dager (ca. ti pst.), og økning for tredje året på rad. Tallet inkluderer deltagelse av utenlandske styrker på nasjonale øvelser, samt utenlandske maritime styrker. Trenden viser at interessen for å trene i Norge fortsatt er høy. Generelt gir de utenlandske avdelingene som trener i Norge meget positive tilbakemelinger på støtte og tilrettelegging som ytes.

Vinterperioden fra januar til april er høysesong for alliert trening i Norge. I disse månedene hadde de allierte treningssentrene ved Voss og Harstad, samt Bardufoss flystasjon, tilnærmet fullt belegg. Imidlertid var det også i tredje og fjerde kvartal i 2006 noe høyere utenlandsk aktivitet enn normalt. Videre hadde Ørland stor utenlandsk aktivitet i løpet av året. I Porsanger var det stor treningsaktivitet og tilnærmet fullt belegg i både første og tredje kvartal. Storbritannia var igjen den nasjonen som hadde flest tjenestegjørende dager. I tillegg har Nederland to ganger i løpet av året trent i Norge med en marineinfanteribataljon. Den tyske bruken av Marvika ved Kristiansand ifm. testing av ubåter foregikk jevnlig. Brilliant Mariner2006 var den øvelsen som samlet flest utenlandske fartøyer i norske farvann.

Den største utenlandske flyaktiviteten var Fighter Weapon Instructor Training på Ørland hvor seks nasjoner deltok. Sveits fortsatte sin årlige nattflygingstrening, også det ut fra Ørland. Britenes tradisjonelle helikoptertrening Clockwork på Bardufoss er den treningen som samler flest helikoptre. Det tyske programmet for trening av helikopterpiloter fortsatte med to perioder ved Alliert treningssenter Sør på Voss.

Samarbeidet mellom norske og allierte spesialstyrker ble videreutviklet i 2006. Det er spesielt operasjoner under vinterforhold våre allierte ønsker å trene og videreutvikle når de gjennomfører sin aktivitet i Norge.

Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold

Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold (AKOV) ble etablert ved Forsvarets fellesoperative hovedkvarter i 2005 som en permanent organisasjon. Et Memorandum of Understanding mellom Norge og NATO om etableringen av AKOV, ble underskrevet av forsvarsministeren i juli samme år. Den formelle sertifiseringsprosessen av kompetansesenteret startet i 2006. Et akkrediteringsteam fra NATOs Allied Command Transformation har vært i Norge for å kvalitetssikre konsept og senter, og en formell godkjenning fra NATO ble gitt i løpet av første halvår 2007.

I løpet av 2006 økte AKOV tilbudet til NATO og det ble i desember 2006 for første gang gjennomført et Cold Weather Seminar for NATO og nasjonale avdelinger. Seminaret samlet deltagere fra ti nasjoner, samt et stort antall nasjonale deltagere. Tilbakemeldingene fra deltagerne var meget positive, og et tilsvarende seminar planlegges gjennomført også i 2007. AKOV har for øvrig utviklet et hensiktsmessig forhold til Forsvarets vinterskole, og reetableringen av vinterskolen har vært svært nyttig for AKOV-konseptet.

4.6 Personell

Ved utgangen av 2006 hadde Forsvarets militære organisasjon totalt 15 600 årsverk. I en tid med høykonjunktur har det vært en utfordring for Forsvaret å beholde personell med kompetanse som er attraktiv også for næringslivet. Rekrutteringen av avdelingsbefal har gått noe saktere enn forventet, bl.a. fordi det tar tid å bygge opp en ny kategori personell i stort antall. For å sikre at Forsvaret får tilgang til personell på lavere gradsnivå med tilstrekkelig kompetanse og erfaring, er det lagt opp til en fleksibel grunnleggende befalsutdanning, som skal være modulbasert og mer praktisk rettet mot lederfunksjoner og spesialistfunksjoner på lavere nivå i Forsvaret. Det ble i 2006 iverksatt tiltak for å harmonisere gradsnivået i Forsvaret, bl.a. for at en større andel av befalet skal være tilgjengelig for deployering til internasjonale operasjoner samt til utøvende styrkeproduksjon.

Iht. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), er Forsvaret pålagt å redusere antall utenlandsstillinger med netto 200, eller foreta endringer som gir tilsvarende innsparinger. Innen utgangen av 2006 var antall stillinger redusert med ca. 20. Den viktigste årsaken til at antall reduserte stillinger ikke var høyere for 2006, er at det kan ta to til tre år fra en stilling blir besluttet avviklet til stillingsfunksjonen opphører. Erfaringene fra 2006 viser også at det var en større utfordring å avvikle stillinger enn opprinnelig antatt. Dette skyldes økende fokus på internasjonalisering, både med hensyn til deltagelse i internasjonale operasjoner og økt behov for militærfaglig samarbeid og kompetanseutvikling. Forsvarsdepartementet vil derfor iverksette en fornyet gjennomgang av samtlige internasjonale stillinger for å oppnå effektiviseringsmålet.

Kompetansestyring

Det ble i 2006 iverksatt et arbeid med å utvikle et tilfredsstillende kompetansestyringssystem for en bedre og mer fullstendig oversikt over den totale kompetansen i Forsvaret. Dette arbeidet har fortsatt, bl.a. med avklaring av roller, myndighet og ansvarsområde, og en forenkling av fagkodesystemet som nyttes.

Kvinner i Forsvaret

Kvinneandelen blant befal og vervede i Forsvaret var ved utgangen av 2006 på syv pst. Det var 22 pst. kvinner blant søkerne til Forsvarets befalsskoler i 2006, en økning fra 17 pst. i 2005. Forsvarsdepartementet har satt som mål at det skal være minimum 25 pst. kvinner ved befalsskolene innen utgangen av 2008. For krigsskolene og stabsskolen var prosenten i 2006 henholdsvis elleve og syv.

I mars 2006 ble regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) lagt fram. Handlingsplanen er et samarbeid mellom Utenriksdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Forsvarsdepartementet, og skal sette kraft bak målet om større vektlegging av kjønnsaspektet ved internasjonale operasjoner. Resolusjonen stiller bl.a. krav om høyere kvinneandel i militære styrkebidrag i internasjonale operasjoner. Tiltaket skal bidra til at kvinners rettigheter og spesielle behov for beskyttelse blir ivaretatt og at kvinner og deres organisasjoner blir samarbeidsparter i freds- og forsoningsarbeidet. Resolusjonen stiller også krav til at norske soldater har kunnskaper om kjønnsaspekt ved internasjonale operasjoner og hvordan dette skal ivaretas.

Familiepolitikk

Familiepolitikk var en prioritert del av personalpolitikken i Forsvaret i 2006. Forsvarets familiedirektiv, godkjent av forsvarssjefen 1. januar 2006, gir føringer innenfor området. Sentralt familieforum ble etablert som det høyest koordinerende organ for fagområdet i Forsvaret. På lokalt nivå ble det etablert roller som familiekoordinatorer ved hele 80 avdelinger i Forsvaret. For at rolleinnehaverne skal få opplæring, bygge nettverk, utveksle erfaringer og kunne samordne tiltak, har det vært gjennomført kurs for familiekoordinatorene. Forsvaret har også gitt en del ansatte samlivskurs. Samlivskursene har frem til nå primært vært tilbudt par som blir midlertidig adskilt grunnet internasjonal tjeneste. I 2006 ble det også innført et familietillegg for familier med forsørgeransvar for å kompensere for ekstrautgifter som blir påført familien grunnet fravær ved internasjonale operasjoner.

Oppfølging av veteraner etter internasjonal tjeneste

Regjeringen er opptatt av oppfølging av personell i internasjonal tjeneste, før, under og etter endt tjeneste. Som følge av regjeringens tilslutning til å igangsette et arbeid for å se på rettighetene til veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner, etablerte Forsvarsdepartementet høsten 2006 to arbeidsgrupper. En ekstern arbeidsgruppe ble gitt i oppdrag å se på veteranenes økonomiske rettigheter, herunder deres rettigheter ift. folketrygdloven, mens en intern arbeidsgruppe ble nedsatt for å vurdere arbeidsgivers ansvar for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner. Begge gruppene avleverte rapport i august 2007.

Forskriften om erstatning for psykiske belastningsskader ble i 2006 endret til å gi full erstatning allerede ved 54 pst. medisinsk invaliditet. Forskriften ble gitt tilbakevirkende kraft for allerede utbetalte erstatninger.

Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet startet i 2006 et samarbeid for å sikre at veteraner som har behov for psykiatrisk eller psykosomatisk medisinsk bistand får dette, og at tilbudet om helsetjenester er samordnet mellom det sivile helsevesenet og Forsvaret. Dette skal sikre forutsigbarhet for Forsvarets veteraner.

Forsvarets helseregister ble i løpet av 2006 ajourført mht. hvilken type tjeneste personellet har hatt og spesielle belastninger de har vært utsatt for i forbindelse med tjenesten. Dette gir Forsvaret og den enkelte trygghet for at forhold knyttet til helse er dokumentert.

Forsvarets veteranadministrasjon (FVA) ble opprettet av forsvarssjefen 1. februar 2006. FVA skal være forsvarssjefens rådgivende organ i alle spørsmål som angår veteransaker. Målgruppen er veteraner som ikke har fast tilsettingsforhold i Forsvaret og skal være det overordnede kontaktpunkt og koordinerende myndighet mot Forsvaret for veteraner. FVA skal ivareta og koordinere alle tiltak som berører veteraner og veteranaktivitet og skal ha et nært samarbeid med de frivillige veteranorganisasjonene. Forsvaret skal vise anerkjennelse, respekt og ta ansvar for sine veteraner.

Organisasjonskultur

Forsvarsdepartementet ga ut handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse i september 2006. Handlingsplanen skal bidra til å gjøre ledere, ansatte og vernepliktige godt rustet til å håndtere holdningsmessige og etiske utfordringer. Forsvaret har som statens ytterste maktmiddel særlige utfordringer på dette området. Handlingsplanen skal bidra til økt fokus på etisk refleksjon og styrke den enkeltes bevissthet rundt det å være ansvarlig medarbeider. Det legges videre vekt på utfordringer knyttet til åpenhet, arbeidsmiljø og ledere som rollemodeller. Tiltakene i handlingsplanen spenner vidt og treffer alle ansatte og vernepliktige i hele forsvarssektoren. Forsvarsdepartementets fokus i 2006 var å ferdigstille relevante verktøy for å understøtte lokalt arbeid med holdninger og etikk, i tillegg til å forankre og sikre en hensiktsmessig implementering av planen i forsvarssektoren. I 2006 ble det igangsatt et arbeid med å gjennomføre årlige medarbeiderundersøkelser samlet for hele Forsvaret, med første spørreundersøkelse sendt ut til alle ansatte i april 2007. Resultatet fra undersøkelsen som omhandler lederskap, skal være en del av oppfølgingen av handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse i Forsvaret.

Verneplikt

Forsvarets behov var også i 2006 styrende for antall vernepliktige mannskaper som avtjente førstegangstjeneste. Antall vernepliktige mannskaper ble levert iht. behov. Styrke første utdanningsdag var tilnærmet likt plantallet, og lå betydelig over tallet for det foregående år. Hovedårsaken til denne økningen er ny innretning på tjenestemønsteret i Hæren, med jevnstore sommer- og vinterinnkallinger. Det nye tjenestemønsteret førte til et større innkallingsvolum til vinterkontingentene og skapte enkelte utfordringer for å få tilstrekkelig antall vernepliktige. Mannskapene som møtte til tjeneste i 2006 var gjennomgående godt kvalifisert for førstegangstjenesten, og en god del ble motivert til påfølgende befalsutdanning eller kontrakt for internasjonal tjeneste. Frafallet før fremmøte til tjeneste er stort, noe som understreker behovet for en videreutvikling av sesjonsordningen.

Innrullering av kvinner født i 1989 ble foretatt høsten 2006. Vernepliktsverket tok høyde for at inntil halvparten av dem ville møte til frivillig sesjon i 2007.

Dimisjonsgodtgjørelsen økte fra 16 500 kroner til 20 000 kroner fra 1. januar 2006.

Lærlinger

Det var 514 lærlinger til totalt 600 lærlingplasser i Forsvaret ved utgangen av 2006. Dette gir en utnyttelse på 85,6 pst. av tilgjengelige lærlingplasser.

Voksenopplæringen

1. januar 2006 var Voksenopplæringen i Forsvaret på plass i ny organisasjon som en del av Forsvarets kurssenter under Forsvarets skolesenter. Som en del av Forsvarets skolesenter fikk Voksenopplæringen en riktig forankring for å kunne bidra best mulig til sivil utdanning og kompetanseheving for hele Forsvaret. Kursadministrativt system, som ble utarbeidet i nært samarbeid med Forsvarets fjernundervisning, ble innført i 2006, og kan etter planen bli innført i hele Forsvaret som et felles system for kursadministrasjon. Voksenopplæringen har et godt og nært samarbeid med de tillitsvalgte gjennom tillitsmannsordningen og Vernepliktsrådet. Dette samarbeidet ble i 2006 utvidet til også å gjelde Personellforbundet og Norsk tjenestemannslag som organiserer grenaderer og matroser. Totalt deltok 12 463 i Voksenopplæringens aktiviteter. Antall avlagte eksamener var i 2006 10 129, hvor hovedvekten ligger på yrkesfaglig videregående skole og bransjefag. Svært mange av de vernepliktige benyttet seg av muligheten til å ta jobbsøkerkurs.

Velferdstjenesten

Velferdstjenesten har i likhet med de øvrige støttetjenestene vært under kontinuerlig omstilling de siste årene. Velferdstjenestens virksomhet var i 2006 primært rettet mot vernepliktige mannskaper. Samtidig er tjenesten blitt et stadig viktigere element ift. lokal familiepolitikk og som personellpolitisk tiltak for ansatte. Det sosialfaglige arbeidet utgjorde en viktig del av velferdstjenesten. Det kulturelle arbeidet holdt seg på et jevnt og godt nivå med hovedvekt på kulturelle arrangement, bibliotektjeneste, kino og egenaktiviserende tiltak. Sivilmilitært kultursamarbeid mot kommunene ble videreført ved enkelte avdelinger. Erfaringer har vist at det er et stort behov for velferdstjenester ved operasjoner i utlandet og det ble høsten 2006 opprettet en funksjon som velferds- og idrettsoffiser for denne tjenesten.

Tillitsmannsordningen

1. januar 2006 ble det utgitt nytt reglement for tillitsmannsordningen. Bl.a. ble sammensetningen av Landsrådet for tillitsvalgte utvidet med en representant fra Forsvarsstaben, og det ble opprettet en funksjon som ivaretar vernepliktssaker i Forsvarsstaben. Dette bidrar til bedre samarbeid mellom Vernepliktsrådet og Forsvarets øverste ledelse. Det ble også etablert et Vernepliktsforum som ledes av Forsvarsstaben med representanter fra Forsvarsdepartementet, stabssjefer hos styrkeprodusenter og Vernepliktsverket. Vernepliktsrådet har kvartalsvise møter med forsvarssjefen og faste møter med generalinspektørene. Forsvarsdepartementet og Vernepliktsrådet har møter ved behov. På sentralt nivå fungerer samarbeidet med tillitsmannsordningen meget bra, mens det er behov for å bedre rutinene på regionalt nivå, for å få disse til å fungere bedre i samsvar med reglement for tillitsmannsordningen.

4.7 Eiendomsforvaltning og avhending – Forsvarsbygg

Forsvarsbygg er et eget forvaltningsorgan, organisert som egen virksomhet med styre, vedtekter, nettobudsjettering av driften og tilhørende reguleringsfond. Så langt det er mulig innenfor gitte rammebetingelser, drives virksomheten etter forretningsmessige prinsipper, og Forsvarsbygg fungerer som en totalleverandør av eiendomstjenester innenfor forsvarssektoren. Forsvarsbygg har samtidig et viktig samfunnsansvar som forvalter av Forsvarets betydelige eiendomsmasse. Hovedkontoret er i Oslo, og virksomheten er lokalisert til steder der Forsvaret har aktiviteter.

Virksomheten var i 2006 inndelt i forretningsområdene eiendom, utvikling, utleie, Skifte eiendom, rådgiving, Nasjonale festningsverk og fellestjenester. Pr. 1. januar 2006 ble det utført 1 249 årsverk i Forsvarsbygg. Bemanningen ble økt til 1 269 årsverk ved slutten av året som følge av overføring av personell fra Forsvaret og økning i volumet på langsiktige avtaler om tjenesteleveranser.

Forsvarsdepartementet hadde i 2006 fokus på at Forsvarsbygg gjennomfører tilstandskontroller på et tilstrekkelig antall kvm slik at den reelle utviklingen i EBA-massen blir kartlagt og dokumentert. Tilstandskontroller og -vurderinger er en forutsetning for å gjennomføre tilstandsbasert vedlikehold av EBA-massen. Forsvarbygg gjennomførte tilstandskontroller på 25 000 kvm EBA-masse i 2006. Volumet på tilstandskontroller er forutsatt økt betydelig i resten av planperioden for å sikre at hele EBA-massen blir kontrollert innen utgangen av 2008.

Forsvarsbygg mottok i 2006 ingen vesentlige antegnelser fra Riksrevisjonen og har igangsatt flere organisatoriske og administrative tiltak som ytterligere skal styrke Forsvarsbyggs evne til forsvarlig forvaltning. Bl.a. ble det i 2006 igangsatt et arbeid for å bedre Forsvarsbyggs virksomhetsstyring og inkludere risikostyring i styringsprosessene.

Forsvarsdepartementets miljøvernpris ble i 2006 tildelt Forsvarsbygg for arbeidet med biologisk mangfold og oppfølgingen av St.meld. nr. 42 (2000–2001) om dette.

Stortinget stilte gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), krav til effektivisering og rasjonalisering av Forsvarsbyggs eiendomsforvaltning med 20 pst. innen utgangen av 2006 og ytterligere minimum ti pst. innen utgangen av 2008. Denne effektiviseringen er forutsatt å komme i tillegg til reduksjonene som er en konsekvens av arealnedtrekk i forsvarssektoren fra 4,0 til 3,5 mill. kvm.

Forsvarsbygg hadde for tjenesteytelsene forvaltning, løpende drift, vedlikehold, utvikling og renhold oppnådd en samlet kostnadsreduksjon ved utgangen av 2006 på ca. 24 pst. Samlede innsparinger til og med 2006 overstiger 1 mrd. kroner og reflekterer en kombinasjon av arealreduksjoner i forsvarssektoren og effektivisering av Forsvarsbygg.

Stortinget har i tillegg stilt krav om en reduksjon av prosjektkostnader pr. kvm på 10–20 pst. ift. 2004-nivå, noe som i fireårsperioden tilsvarer reduserte investeringskostnader på ca. 200 mill. kroner. Forsvarsbygg ligger godt an til å nå dette målet.

I 2006 ble det investert i nasjonalfinansiert eiendom, bygg og anlegg for ca. 1,1 mrd. kroner. Dette var lavere enn tilgjengelig ramme. En viktig årsak til dette var at investeringsprosessene var preget av et stramt leverandørmarked, både i entreprenør- og konsulentbransjen. Forsvarsbygg ferdigstilte i 2006 en rekke prosjekter, bl.a. ledelsesbygget på Akershus festning, flerbrukshall på Setermoen (fase 1) og familieboliger i Indre Troms.

Forsvarsbygg oppnådde et nettoresultat på ca. 433 mill. kroner gjennom avhending og salg av ca. 295 000 kvm bygningsmasse i 2006.

4.8 Investeringer

Materiellinvesteringer (post 45)

Materiellinvesteringene i Forsvaret skal bidra til å tilpasse fremtidig struktur til nye oppgaver og utfordringer, samt skape forbedringer i eksisterende struktur der dette er nødvendig. Omfang og fremdrift tilpasses de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer og strukturplaner. Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2005–2006) ble det bevilget 7 686 mill. kroner til materiellinvesteringer.

Forsvaret fikk i 2006 et mindreforbruk på 929 mill. kroner på kapittel 1760. Hovedårsakene til dette var utsettelser på flere prosjekter primært forårsaket av forsinkelser i avtalte leveranser. Investeringsorganisasjonen hadde samtidig store utfordringer knyttet til omsetningsevne, forårsaket av personell- og kompetansemangel. Dette medførte at fleksibiliteten til å justere porteføljen på slutten av året var for liten til å håndtere effekten av de likviditetsmessig store forsinkelsene.

For å skape bedre robusthet på dette området, ble det iverksatt flere personellrelaterte tiltak som har til hensikt å hindre videre tap av investeringskompetanse, og om mulig øke tilgangen til kvalifisert personell i resten av Forsvarets organisasjon. Videre har Forsvarsdepartementet foretatt organisatoriske og prosessuelle grep som øker fokus og tempo i utarbeidelsen av oppdrag til Forsvarets investeringsorganisasjon. Flere av tiltakene har gitt effekt, men det er ventet at et fortsatt krevende arbeidsmarked skaper store utfordringer for investeringsorganisasjonen også i tiden fremover.

Status og fremdrift i de enkelte kategori 1-materiellprosjektene er omtalt under prosjektbeskrivelsene i del II, kapittel 1760, post 45. Budsjettmidlene i 2006 ble i stor grad benyttet til tidligere godkjente anskaffelser.

De største anskaffelsene til Hæren var investeringer i panserbekjempelsesvåpen med middels rekkevidde og stridsvogn Leopard 2. I tillegg ble det investert i kommandoplassmateriell, stormpanservogner og pansrede spesialkjøretøy. Det ble også anskaffet et mindre antall av lette pansrede patruljekjøretøy, i første omgang til bruk i internasjonale operasjoner. Nye fregatter, i tillegg til Skjold-klasse missiltorpedobåt og nytt sjømålsmissil, var de største anskaffelsene til Sjøforsvaret. De største anskaffelsene til Luftforsvaret var investeringer i nye enhetshelikoptre og luftvernsystemet NASAMS-II. Oppdatering av kampflyvåpenet med oppgradering og modernisering av F-16 og anskaffelse av nye våpen ble også gjennomført.

Innenfor fellesområdet ble det iverksatt flere prosjekter som skal bidra til en mer nettverksorientert infrastruktur, herunder sikker tilgang til satellittkommunikasjon. Nødvendige utskiftinger og oppgraderinger i datanettet ble prioritert for å sikre tilstrekkelig pålitelighet og kapasitet. Det ble iverksatt hurtig implementering av Forsvarets informasjonssystem for høygradert nivå, samt investeringer i sporingsutstyr for å forbedre sikkerheten til norske styrker i utenlandsoperasjoner.

For støtte til eventuelt internasjonalt oppdrag i Sudan, ble maskin- og konstruksjonsmateriell anskaffet til ingeniørstyrker. Det ble i tillegg iverksatt anskaffelse av diverse logistikkmateriell til avdelinger som tjenestegjør i Afghanistan, samt motmidler mot improviserte bomber.

Nasjonalfinansierte eiendoms-, bygg- og anleggsinvesteringer (post 47)

Nasjonalfinansierte investeringer finansieres over kapittel 1710, post 47, jf. 4.7 Eiendomsforvaltning og avhending – Forsvarsbygg.

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider (post 48 NATO-prosjekter)

Ugifter til gjennomføring av fellesfinansierte investeringsprosjekter i Norge, som over tid dekkes av NATO gjennom tilsvarende inntekter, hadde i sum disponibelt beløp på 244 mill. kroner (post 48) i 2006. I tillegg hadde de nasjonale utgifter i tilknytning til fellesfinansierte prosjekter (post 44) i sum et disponibelt beløp på 111 mill. kroner. SINDRE II-radarene i Honningsvåg og på Senja ble satt i operativ drift. SINDRE II-radaren på Njunis forventes overlevert i slutten av 2007. Prosjektet avsluttes ett år etter at Njunis er satt i drift, forutsatt at radarene har levert kontraktfestet stabilitet. Bygningsarbeidene for nytt bygg til Joint Warfare Center ble godkjent i NATO, og arbeidene er kommet godt i gang. Bygget med datautrustning forventes ferdigstilt medio 2009. Lav fremdrift i NATO-prosjektene førte til både utgifts- og inntektsreduksjon for de fellesfinansierte investeringspostene i 2006.

LOS-programmet i Forsvaret (tidligere program Golf)

LOS-programmet i Forsvaret er Forsvarets felles satsing på et nytt styringssystem for økonomi, personell og logistikk, og er således et viktig omstillingsverktøy for å nå målene for moderniseringen av Forsvaret iht. Stortingets vedtak. Programmets hovedsiktemål er å bidra til at Forsvarets militære organisasjon etablerer felles prosesser på tvers av alle forsvarsgrener og avdelinger, understøttet av en felles IT-løsning.

Etter en fornyet vurdering av valgt gjennomføringsstrategi, ble det våren 2006 konkludert med at Forsvaret opprettholder gjeldende strategi, men med enkelte endringer i organiseringen av gjennomføringen. Det ble samtidig besluttet å endre navn fra program Golf til LOS-programmet i Forsvaret, jf. St.meld. nr. 10 (2005–2006).

LOS-programmet i Forsvaret hadde i 2006 fokus på å bidra i prosessen med vurdering av gjennomføringsstrategi, samt å utarbeide beslutningsgrunnlaget for Økonomiprosjektet. Økonomiprosjektet skal innføre løsninger for økonomi og forsyning, samt harmonisering og utvikling av styringsløsningene, og prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 87 (2006–2007), jf. St.prp. 20 (2006–2007). Kontrakt med IBM ble signert i januar 2007.

Forskning og utvikling

Forskning og utvikling (FoU) i Forsvaret var i 2006 innrettet mot tilpasning av teknologi for militære formål, utvikling av konsepter for militære operasjoner og understøttelse av og tilretteleggelse for investeringer. I tillegg utgjorde FoU-aktiviteter grunnlaget for forskningsbasert undervisning ved Forsvarets skoler. Den største delen av FoU-innsatsen var knyttet til pågående og fremtidige materiellanskaffelser. Det ble i 2006 brukt betydelige ressurser i konsept- og definisjonsfasen av prosjekt nye kampfly. FoU-oppdragene gikk i hovedsak til Forsvarets forskningsinstitutt, men også andre forskningsmiljøer og industrien fikk oppdrag. For industriens vedkommende var oppdragene vesentlig knyttet til materiellanskaffelser.

4.9 Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) etablerte ved utgangen av 2002 et program for effektivisering av virksomheten. Dette arbeidet har bidratt til at en mindre andel av de ansatte er knyttet til stabs- og støttefunksjoner, og en tilsvarende større andel er knyttet til forskningsvirksomheten.

I 2006 økte etterspørselen etter oppdragsforskning utført ved FFI. Eksempler er flere oppdrag fra Forsvarsdepartementet for å støtte framskaffelsesprosessene av nytt materiell innenfor et bredt spektrum av fagfelt. Instituttet fortsatte å få oppgaver knyttet til testing og evaluering av materiell og operasjonskonsepter. En spesielt tung rolle spiller FFI i evaluering og videreutvikling av de nye Nansen-klasse fregattene. Instituttet bidrar også i arbeidet med den fremtidige anskaffelsen av nye kampfly.

Innenfor oppdragsforskningen legger FFI særlig vekt på å gi råd om valg av operasjonskonsepter og teknologiløsninger i forbindelse med Forsvarets materiellinvesteringer. Mange av prosjektene er tverrfaglige. Kundene, dvs. i det alt vesentlige Forsvarsdepartementet og Forsvarets militære organisasjon, forestår prioriteringen av de oppdragsfinansierte prosjektene.

FFI utfører forvaltningsoppdrag for Forsvarsdepartementet, bl.a. kostnadsberegninger og faglig støtte til Forsvarsstudie 07. Forvaltningsoppdragene i 2006 omfattet også deltagelse i internasjonale vitenskapelige og teknologiske fora på vegne av Forsvarsdepartementet. Instituttet ivaretok norsk deltagelse i forskningsprogrammer innenfor europeiske bilaterale og multinasjonale samarbeidsavtaler, og stod for hovedtyngden av den norske deltagelsen i NATO Research and Technology Organisation.

Kvaliteten på FFIs aktiviteter måles bl.a. ved antall publikasjoner i tidsskrifter med referee-ordning pr. forskerårsverk (0,17 i 2006), antall foredrag på konferanser med utvelgelseskomité pr. forskerårsverk (0,64 i 2006), samt kundetilfredshet. Prosedyrene for måling av kundetilfredshet er under etablering, og tall for kundetilfredshet innenfor alle oppdragsprosjekter antas å være tilgjengelige fra virksomhetsåret 2007.

Instituttets totale omsetning i 2006 var på 567,2 mill. kroner, mens kostnadene var på 553,1 mill. kroner. Overskuddet ble tillagt egenkapitalen. Forsvarsdepartementets basistilskudd til FFI var 154,3 mill. kroner over kapittel 1710, post 51. Dette utgjorde 27,2 pst. av de samlede inntekter. Oppdragsinntekter utenom forvaltningsoppdrag fra Forsvarsdepartementet og underliggende etater utgjorde 326,0 mill. kroner.

4.10 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighets strategi fra 2006 slår fast at etaten skal forvalte sine samfunnsoppgaver med basis i brukerorientering. Som en del av oppfølgingen av strategien, ble det mot slutten av året igangsatt et organisasjonsutviklingsarbeid for å sikre balanserte og godt koordinerte leveranser innenfor IT-sikkerhet, herunder bedre måloppnåelse innenfor sikkerhetsgodkjenning av informasjonssystemer.

Aktiviteter knyttet til Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI), sikkerhetsgodkjenning av informasjonssystemer, internasjonale forpliktelser, objektsikkerhet, forvaltning av krypto og personkontroll samt klagebehandling av klareringssaker ble gjennomført i perioden.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet utarbeidet i 2006 en årlig vurdering av risiki som det norske samfunnet står overfor og en oversikt over sikkerhetstilstanden. Det er i tillegg igangsatt et prosjekt for bedrede rapporteringsrutiner for å samle inn og sammenstille informasjon om sikkerhetstilstanden.

Norwegian Computer Emeregency Response Team (NorCERT) ble i 2006 etablert som operativ avdeling i Nasjonal sikkerhetsmyndighet med to seksjoner for henholdsvis hendelseshåndtering og VDI. Formålet med NorCERT er å forberede Norge på en eventuell IKT-krise. Dette gjøres gjennom å etablere og fremme forebyggende sikkerhetstiltak for å redusere samfunnets sårbarhet og sannsynligheten for kriser. Ved en IKT-krise skal NorCERT bidra til rask og riktig respons.

4.11 Miljøvern

Forsvarsdepartementet har utgitt miljøredegjørelse for forsvarssektoren for 2006. Den informerer om forebyggende tiltak og aktiviteter for å rydde opp i eksisterende forurensninger. Den omtaler også sektorens arbeid med innføring av miljøledelse, miljøvern ved operativ virksomhet og er relatert til de miljøvernpolitiske resultatområdene.

Miljøledelse

Forsvaret har høy kultur- og miljøvernfaglig kompetanse og arbeidet med innføring av miljøledelse i Forsvaret ble startet i 1999. Det pågår flere aktiviteter for å forbedre ivaretakelsen av miljøhensyn i alle prosesser. Økt registrering i miljødatabasen gir bedre mulighet til å ha kontroll med innsatsfaktorene og gjennomføring av nødvendige tiltak. Selv om det gjøres mye bra miljøvernarbeid i Forsvaret, er det et kontinuerlig forbedringspotensial.

Operasjoner og øvelser

Det er gjennomført flere tiltak som har bedret oppmerksomheten og bevisstheten om miljøpåvirkningen ved operasjoner i utlandet, bl.a. miljøkartlegging ved etablering og avslutning av bidrag til UNIFIL II og F-16-detasjementet i ISAF. Miljøvernoffiserer har deltatt ved forberedelser og gjennomføring av de største øvelsene, og det ble i 2006 for første gang utarbeidet en miljøredegjørelse etter en større vinterøvelse ( Cold Response 2006). Norge ratifiserte i 2006 NATO Standard Agreement (STANAG) 7141 om miljøvern ved NATO-ledet aktivitet. Denne vil bli implementert i 2007.

Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold

Forsvaret kan gjennom sin arealbruk ha negativ innvirkning på biologisk mangfold dersom man ikke bevisst inkluderer kunnskap om disse naturverdiene. Utarbeidelse av forvaltningsplaner for biologisk mangfold i skyte- og øvingsfelt, utvidelse av oppsynssystem og utarbeidelse av prosjekt for rehabilitering av naturskader er iverksatt.

Friluftsliv. Forsvarets aktivitet berører områder som er attraktive for friluftsliv og rekreasjon for allmennheten. Flerbruksplan for Regionfelt Østlandet er utarbeidet. Et løpende samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning sikrer at allmennhetens behov for friområder ivaretas når forsvarseiendommer legges ut for salg. 26 eiendommer ble i denne sammenheng anbefalt sikret offentlig eierskap i 2006.

Kulturminner og kulturmiljøer

Utfordringene innenfor kulturminneområdet er knyttet til omstilling med reduksjon av eiendomsmasse og tilpasning til endret bruk, forvaltning og utvikling av nasjonale festningsverk. Det registreres solide besøkstall på festningene, med høy grad av brukertilfredshet.

Overgjødsling og oljeforurensning

Kartlegging av eldre oljetanker har ført til hyppigere utskifting av disse. I forbindelse med et pålegg fra Statens forurensningstilsyn i 2006 igangsatte Forsvarsbygg en risiko- og beredskapskartlegging av oljedepotene. Arbeidet skal sluttføres i 2007. Det er registrert to større og 20 mindre tilfeller av akutt forurensning i 2006. Fra 2006 ble registrering av vannforbruk i miljødatabasen påbegynt. Vann er mange steder en knapp ressurs, og dette bidrar til å øke kunnskap om både vannproduksjon og håndtering av brukt vann som miljøaspekt.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier

Skyte- og øvingsfelt

Et program for å skaffe økt kunnskap om forurensningsstoffer som renner ut fra skyte- og øvingsfelt ble igangsatt i 2006. Resultatene skal brukes til å prioritere videre undersøkelser, tiltak og overvåking. Miljørisiko knyttet til bruk av hvitt fosfor har vært en viktig utfordring i 2006, etter at det ble rapportert overraskende høye konsentrasjoner etter prøvetaking i skyte- og øvingsfelt i Troms i 2005. Det har i ettertid vist seg at de høye verdiene skyldtes intern forurensning i forbindelse med den kjemiske analysen. Omfattende prøvetaking i 2006 av vannprøver og jord- og sedimentprøver har påvist spor av hvitt fosfor i kun to av jord- og sedimentprøvene.

Utlekking av miljøgifter til sjø

Forsvaret har vurdert forurensningssituasjonen i sedimentene ved marinebaser. På flere av disse er det funnet betydelig forurensede bunnsedimenter, og Mattilsynet har gitt kostholdsråd. Tiltak ved Ramsund orlogsstasjon har stoppet utlekking av miljøgiften PCB fra land. Det forberedes kartlegging og gjennomføring av tiltak i Ramsund. Det planlagte mudringstiltaket i Marvika ble utsatt og forventes fullført i 2007. Ved u-båtbunkeren i Laksevåg pågår det overvåkning mht. utlekking av PCB ut 2008. Det bør etableres en helhetsplan for Bergen havn før tiltak igangsettes i Laksevåg.

Forurenset grunn

Forsvaret vil gjennomføre pålegg fra Statens forurensingstilsyn om undersøkelser og opprydding ved 18 lokaliteter i perioden 2006–2008.

Avfall og gjenvinning

Mange avdelinger har etablert gode kildesorteringsrutiner, som har gitt positivt miljømessig og økonomisk resultat. Systemet må videreutvikles for å oppnå mer systematisk rapportering, og inkludere bygge- og anleggsavfall, øvelser og internasjonale operasjoner.

Klimaendinger, luftforurensninger og støy

Klima

Prosjekt for energiledelse i Forsvaret ble besluttet igangsatt i 2006. Med montering av forbruksmålere ved 20 pst. av installasjonene, registreres ca. 80 pst. av energiforbruket. En målsetting er å redusere energibruket med 90 GWh, dvs. ca. 15 pst., og en overgang til fornybar energi med 58 GWh. Det er inngått en intensjonsavtale med Statsforetaket ENOVA i forbindelse med prosjektet.

Støy

Forsvarets støykilder er spesielle og unike i den forstand at tilsvarende ikke finnes sivilt. Støyrapport for Rygge flystasjon, som også inkluderer forventet støy fra den nye sivile lufthavnen, ble utarbeidet i 2006. Det ble ferdigstilt støytiltak ved flere flyplasser.

Miljøhensyn ved anskaffelser

Forsvarsbygg har tatt initiativ overfor rammeavtaleleverandørene om tilbakemelding på forbruk av helsefarlige kjemikalier og produkter. Forsvarets logistikkorganisasjon samarbeidet med Stiftelsen GRIP om å inkludere miljøhensyn ved utlysning av ny rammeavtale for biladministrasjon, og samarbeidet med Stiftelsen miljømerking om å inkludere miljøhensyn ved utlysning av ny rammeavtale for hotelltjenester. Denne fikk mye oppmerksomhet pga. de tydelige miljøkrav som ble stilt. Kystvakten har anskaffet nye fartøyer som benytter gass til fremdrift. Forsvarsbygg vant i 2006 miljøprisen Glassbjørnen i kategorien Innkjøp med Best praksis renhold. Selv om det kan vises til gode eksempler, har det vist seg vanskelig å dokumentere at miljøhensyn tas med i beslutningsgrunnlaget ved alle anskaffelsesprosesser. Dette blir det arbeidet videre med i 2007. Ved fornyelse av leiekontraktene med KV Ålesund og KV Eigun ble det stilt krav om at fartøyene skulle oppgraderes til strengere krav for utslipp av NO_x. Det er levert fem nye fartøyer til indre kystvakt med diesel/elektrisk fremdriftsmaskiner som har meget lave utslipp av NO_x og CO₂.

Økologisk mat

I 2006 ble det igangsatt et pilotprosjekt ved Forsvarets avdelinger i Midt-Norge for å øke andelen av økologisk mat til 15 pst. innen 2010. Erfaringer fra prosjektet vil danne grunnlag for en eventuell utvidelse av tilbudet om økologisk mat til andre avdelinger.