Innledning

Av budsjettpostene på Nærings- og handelsdepartementets område, er det tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap (kap. 900, post 73), og tilskuddsmidler som forvaltes av Norges forsk­ningsråd (kap. 920, post. 50) og Innovasjon Norge (kap. 2421) som har relevans på likestillingsområdet. Nedenfor følger en nærmere orientering om likestillingsvurderinger knyttet til disse budsjettpostene. Videre følger en presentasjon av kjønnsrepresentasjon i styrer i statsforetak, statsaksjeselskaper og allmennaksjeselskaper hvor Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser. Det redegjøres også for departementets interne status og arbeidet på likestillingsområdet for fem av de største etatene: Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet.

Kap. 900, post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som arbeider aktivt sammen med skoler og skoleutdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får et tilbud om entreprenørskapsutdanning. Entreprenørskap i opplæringen er spesielt viktig med tanke på likestilling i samfunns- og næringsliv. Ungt Entreprenørskap arbeider derfor bevisst for å inkludere jenter i sine «opplæringsbedrifter». Undersøkelser viser at i Ungt Entreprenørskaps Ungdomsbedrift (videregående skole) er det en andel på 50 pst. kvinner i ledelse og styrer. Departementet vurderer resultatene fra Ungt Entreprenørskaps aktiviteter i 2006 som tilfredsstillende. Nærings- og handelsdepartementet har gitt særskilt bevilgning til Ungt Entreprenørskap på 10 mill. kroner i 2006 og 2007. Denne satsingen er foreslått videreført i 2008.

Kap. 920, post 50 Tilskudd

I 2007 ble det bevilget 1,081 mrd. kroner i tilskudd til Norges forskningsråd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Målet med tilskuddet til Norges forskningsråd er å utvikle et mer FoU intensivt næringsliv, gjennom effektiv bruk av offentlige midler. Deler av tilskuddet benyttes bl.a. til finansiering av doktorgradstipendiater. I følge Norges forskningsråd ble det i 2006 finansiert om lag 670 doktorgradsstipendiater, hvorav om lag 225 stipendiater var kvinner. Det er stor variasjon i kvinneandel mellom de ulike områdene. Det er f.eks. lavere kvinneandel innenfor IKT, enn for bioteknologi. Nærings- og handelsdepartementet har en målsetting om å øke andel kvinnelige doktorgradstipendiater. Departementet vil følge opp at Norges forskningsråd utarbeider nærmere analyser av andel kvinnelige doktorgradstipendiater som Nærings- og handelsdepartementet er med å finansiere, og at behovet for målrettede tiltak vurderes nærmere.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge er et særlovselskap, eid av staten ved Nærings- og handelsepartementet. Hovedmålet for selskapet er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. I 2006 utgjorde Innovasjon Norges bevilgninger 4,6 mrd. kroner i tilskudd og lån. Innovasjon Norge har vedtatt en strategi for en helhetlig kvinnesatsing. Kvinnesatsingen skal styrke kvinners posisjon og deltakelse i næringslivet, synliggjøre deltakelsen, bygge nettverk for kvinner i næringslivet og sikre at en tilstrekkelig andel av Innovasjon Norges midler brukes til den delen av næringslivet hvor kvinner er deltakende. Det er en ambisjon at minst 25 pst. av de samlede midler Innovasjon Norge fordeler skal gå til kvinnerettede prosjekter og bedrifter. I 2006 bidro Innovasjon Norge med i alt 1,1 mrd. kroner til kvinnerettede prosjekter og bedrifter gjennom sine virkemidler. Dette er en økning fra 835 mill. kroner i 2005.

Innovasjon Norges særskilte kvinnesatsing bestod i 2006 av seks delprogrammer og prosjekter. Mål og status for disse er som følger:

Nettverkskreditt: Målet med Nettverksreditt er å styrke kvinner i etablererprosessen for å bidra til at det skapes nye og lønnsomme bedrifter. Dette er en ordning for småetablerere og gir tilbud om lån, kompetanse og nettverk. På landsbasis var det 220 Nettverkskredittgrupper i 2005 med over 1 150 aktive medlemmer. I 2006 ble det etablert 8 nye grupper. Hver gruppe har 5–7 medlemmer.

Akademikerbedriften: Akademikerbedriften har som målsetting at flere humanister og samfunns­vitere starter opp egen virksomhet. Prosjektet tilbyr kontorplass i et tilrettelagt fellesskap, oppstartstipend, etablererkurs og oppfølging. I 2006 var det 28 deltakerbedrifter i Oslo og 10 bedrifter i Bergen.

Fyrtårn: Fyrtårnprogrammet er et leder- og bedriftsutviklingsprogram for kvinner som allerede har lykkes som bedriftseiere eller bedriftsledere. Målsettingen er å få fram kvinnelige etablerere, bidra til å videreutvikle deltakerbedriftene, synliggjøre dem, bygge nettverk, og motivere andre kvinner til å starte og utvikle egen virksomhet. Det deltok totalt 30 kvinnelige etablerere i programmet i 2006. Deltakerne har kommet fra hele landet og representerer mange ulike bransjer.

LederMentor: LederMentor er et lederutvik­lingsprogram for kvinnelige ledere hvor hver del­taker får sin egen mentor. Målsettingen er å få flere kvinner inn i høyere lederposisjoner og styrer, ved å støtte dem i deres karriereutvikling. LederMentor Øst ble avsluttet høsten 2006, LederMentor Vest ble startet våren 2006, og LederMentor Nord ble startet høsten 2006. 32 personer deltok i programmet i 2006.

Styrekandidater: Målet med programmet er å bidra til økt mangfold og bedre kvalitet i styrene. Programmet kvalifiserer styrekandidater gjennom egne kurs og gjør kandidatene tilgjengelige for styreledere og valgkomiteer gjennom Innovasjon Norges database over aktuelle styrekandidater. Pr. 31. desember 2006 var det over 1 900 kvalifiserte kvinner og menn som var søkbare i databasen. Effektstudien for 2006 viste at om lag 40 pst. av kandidatene i basen fikk forespørsel om styreverv siste år. I 2006 ble det gjennomført en kampanje for å øke rekrutteringen fra basen.

GRO-programmet: GRO-programmet skal bidra til at flere bedrifter som er eiet og/eller ledet av kvinner tenker større, gjerne også internasjonalt, og bidra til at flere slike bedrifter vokser videre. Ved å styrke veksten i disse bedriftene, forventes det økt verdiskaping og sysselsetting, også innenfor næringer og geografiske områder hvor Innovasjon Norge i mindre grad har fokus i dag. Målgruppen er bedrifter som har passert etableringsfasen og som har vekstpotensial.

Budsjett 2008

Innovasjon Norge skal prioritere kvinner innen rammen av sine budsjetter og målgrupper. Hovedmålet for satsingen er å bidra til økt verdiskaping gjennom å styrke kvinners posisjon i næringslivet. Ambisjonen om at minst 25 pst. av midlene Innovasjon Norge fordeler skal gå til kvinnerettede prosjekter og bedrifter, og delprogrammene som er skissert ovenfor videreføres i 2008. Midler til delprogrammene er foreslått bevilget over kap. 2421, post 50 og 71.

Kjønnsrepresentasjon i styrer i statsforetak, statsaksjeselskaper og allmennaksjeselskaper

Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser i 23 sel­skaper, hvorav åtte heleide aksjeselskaper, åtte allmennaksjesselskaper, to statsforetak, ett særlovselskap og fire aksjeselskaper hvor staten er eier sammen med andre.

Reglene som kjønnsrepresentasjon i styrene i de offentlig heleide foretakene trådte i kraft 1. januar 2004, med en overgangsperiode til 1. januar 2006. Reglene omfatter statsaksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, statsforetak mfl. For statsaksjeselskaper og statsforetak omfatter loven også datterselskaper. Allmennaksjeselskaper som er registrert før 31. desember 2005 har en overgangsfrist til 1. januar 2008.

Styrerepresentasjonen skal beregnes separat for de eiervalgte og de ansatt valgte styremedlemmer. Når det skal velges to eller flere styremedlemmer av og blant de ansatte skal begge kjønn være representert. Det gjelder ikke dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 pst. av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunkt valget skjer.

Departementet utarbeider årlig statistikk over selskaper hvor statens eierinteresser forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet, bl.a. for å følge opp at kjønnrepresentasjonen er i tråd med regelverket.

Statistikk pr. 1. juli 2007 viser at kjønnsrepresentasjonen i styrene i alle de heleide aksjeselskapene er i samsvar med lovens bestemmelser. I allmennaksjeselskapene hvor departementet forvalter statens eierinteresser, er syv av åtte selskaper i samsvar med lovens krav om kjønnsrepresentasjon. Ett av selskapene tilfredstiller ikke lovens krav for de ansattevalgte styremedlemmene. Dette selskapet må få inn en kvinne blant de ansatte valgte styremedlemmene fra 1. januar 2008.

For aksjeselskaper hvor staten eier sammen med andre aksjonærer, er det ikke særskilte regler om kjønnsrepresentasjon. I disse selskapene er målet at kvinneandelen skal være i overensstemmelse med kravet om kjønnsrepresentasjon i statsaksjeselskaper, hvis det er mulig.

Rapport 2006 – oppfølging av likestillingslovens bestemmelse om redegjørelsesplikt

Likestillingslovens § 1 a inneholder et krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Redegjørelsen skal også omfatte virksomhetens iverksatte og planlagte tiltak for å fremme likestilling.

Nærings- og handelsdepartementet

Beskrivelse av faktisk tilstand

Nedenfor følger en beskrivelse av likestilling i Nærings- og handelsdepartementet for 2006 på relevante personalområder.

Ansattstatistikk pr. 31. desember 2006, fordelt på kjønn

Gjennomsnittlig lønnstrinn for alle stillingskoder i departementet er samlet sett høyere for menn enn kvinner, henholdsvis ltr. 60 og ltr. 52. Dette skyldes bl.a. at kvinnene er overrepresentert i stillingsgrupper der det ikke kreves høyere utdannelse. Lønnsforskjellen innen samme stillingskode er stort sett liten.

De aller fleste som arbeider deltid er kvinner og kvinner har mindre overtid enn menn, 41 pst. av totalt 13 937 overtidstimer.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

Nærings- og handelsdepartementet skal stimulere likestillingsarbeidet på de områder hvor departementet berøres som arbeidsgiver, jf. departementets tilpasningsavtale. Ifølge intensjonene skal ledere bl.a. bidra til at kvinner og menn får likeverdige arbeidsoppgaver og muligheter for faglig og personlig utvikling. Videre blir nyansatte informert om Likestillingsloven. Ved rekruttering ved tilnærmet like kvalifikasjoner, vil det kjønn som er underrepresentert ha fortrinnsrett til stilling dersom det representerer mindre enn 40 pst. av de ansatte i den aktuelle stillingsgruppe. Underrepresentert kjønn blir i kunngjøring oppfordret til å søke stillingen.

For å øke andelen kvinner i lederposisjoner, oppfordres kvinner til å søke utlyste lederstillinger. Til topplederstillinger sørges det for at aktuelle kvalifiserte kvinner finnes blant søkerne. For øvrig følges statens prosedyrekrav for rekruttering til disse stillingene.

Beskrivelse av planlagte tiltak

Tiltakene departementet har iverksatt for å fremme likestilling vil bli videreført, herunder tiltakene i forbindelse med rekruttering.

Nærings- og handelsdepartementets etater

I tillegg til å redegjøre for likestillingsområdet i departementet omtales de fem største etatene; Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet.

Beskrivelse av faktisk tilstand

Ansattstatistikk pr. 31 desember 2006, fordelt på kjønn

I samtlige fem etater er gjennomsnittslønn høyere for menn enn kvinner. Dette skyldes bl.a. at kvinner er overrepresentert i stillingskategorier innen støttefunksjoner som lønnsmessig ligger lavere enn saksbehandler- og lederstillinger. I tillegg er det i hovedsak kvinner som arbeider deltid.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

Det er særlig i Sjøfartsdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse at kvinner er underrepresentert, både blant ansatte og i lederposisjoner. Man forsøker imidlertid gjennom rekrutteringtiltak å øke kvinneandelen, noe som også avspeiler seg i tabellen over.

Sjøfartsdirektoratet har som målsetting å rekruttere kvinner dersom deres kvalifikasjoner er minst like gode som for mannlige søkere. Utfordringen er at søkerne etaten etterspør normalt kommer fra mannsdominerte yrker og utdanningsvalg. I kunngjøringer oppfordres imidlertid det kjønn som er underrepresentert om å søke når stillingen tilhører en stillingsgruppe som har mindre enn 40 pst. kvinner eller menn.

Norges geologiske undersøkelse har iverksatt tiltak for spesielt å øke andelen kvinner i lederstillinger. «Kvinner og motivasjon» er et tiltak for å motivere kvinner til å ta større ansvar for interne prosesser og beslutninger, og til å ta lederansvar. Det er etablert nestlederroller hvor man spesielt ønsker å utvikle kvinners lederpotensiale. 4 av 5 nestledere er kvinner og kvinner oppfordres til å søke ledige stillinger hvor lederegenskaper etterspørres. Det er nå 40 forskerstillinger ved NGU som er besatt av kvinner (24 pst. av forskerne), hvorav 8 ble ansatt i 2006.

I Brønnøysundregistrene og Patentstyret er et flertall av de ansatte kvinner, og det er flest kvinner som rekrutteres. Begge etatene oppfyller statens krav om minst 40 pst. representasjon av begge kjønn i lederstillinger.

I Patentstyrets lønnspolitiske føringer er det nedfelt at lønn og lønnsutvikling er uavhengig av kjønn, alder, etnisk eller kulturell bakgrunn. Etaten har karriere- og utviklingsplaner basert på et stillingsvurderingssystem for alle stillingskategorier, hvilket i stor grad sikrer en kjønnsnøytral og forutsigbar lønnsutvikling. Lønnspolitikken ivaretar også likestillingsaspektet ved rekruttering.

I Brønnøysundregistrene er likestillingstemaer nedfelt i sentrale dokumenter om personalpolitikk, lokal lønnspolitikk og i tilpasningsavtalen. Likestillingsperspektivet er koblet til kompetanseheving, rekruttering, ledelsesutvikling, lønn og avansement.

I Justervesenet er et flertall av de ansatte menn, og det er flest menn som rekrutteres. Det er en jevn fordeling av kvinner og menn i lederposisjoner. Etaten jobber med målrettede tiltak for å øke andelen kvinner i de tekniske laboratoriene på Kjeller. Ledelsen påser at kvinner og menn under ellers like forhold skal ha samme lønnsutvikling. I etatens personalpolitiske dokument presiseres bl.a. at kvinner og menn gis samme mulighet til faglig utvikling, kurs og etter- og videreutdanning.

Beskrivelse av planlagte tiltak

For de fem etatene videreføres de allerede iverksatte tiltak. Brønnøysundregistrene presiserer imidlertid at de satser på kompetanseutvikling med likestillingsprofil, og har satt av midler til bl.a. mentorprogram, likestillingsseminar og stipendmidler i forbindelse med overgang til elektronisk forvaltning hvor sannsynligvis flest kvinner vil bli berørt.

Utfordringer knyttet til miljø og næringsliv

Politikk for en bærekraftig utvikling er å forvalte de menneskeskapte ressursene og natur- og miljøressursene, slik at kommende generasjoner skal ha et minst like godt grunnlag for framtidig velferd som dagens generasjon har. For å nå en målsetting om bærekraftig utvikling, må miljøpolitikk og næringspolitikk sees i sammenheng.

De største miljøtruslene verden står overfor i dag, er økende konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, rask reduksjon i det biologiske mangfoldet på jorden, stadig voksende bruk og økende utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dette er alle konsekvenser av menneskelig aktivitet. Degradering av miljøet er ikke verdiskaping, men verdiforringelse. Ved å internalisere miljøkostnadene må bedrifter og enkeltpersoner ta hensyn til den belastningen de påfører sine omgivelser.

Næringslivet opplever miljø som en rammebetingelse, et forretningsgrunnlag og en innsatsfaktor. Selv om Norge ligger langt fremme i miljøpolitikken, vil også vår næringsvirksomhet og energiproduksjon ha miljømessige konsekvenser i form av avfall og utslipp til luft, vann og jord. En god nærings- og miljøpolitikk vil derfor søke å minimere disse konsekvensene, samtidig med at hensynet til langsiktig verdiskaping ivaretas. Det globale miljøet blir ikke forbedret ved at norske bedrifter underlegges særnorske miljøkrav, som gjør at virksomheter i stedet velger å etablere seg i land med lavere miljøstandarder. Det er viktig for både miljø og næringsvirksomhet at det tilstrebes harmoniserte konkurransevilkår på miljøområdet. Strenge krav til miljø vil da ikke virke vekstdempende, men stimulere til nyskaping og innovasjon. Det er derfor viktig å søke gode, internasjonale avtaler for å løse grenseoverskridende miljøproblemer.

Den relative betydningen av at tjenesteytende sektor i økonomien øker vil også gjenspeiles i de miljøutfordringene næringslivet står overfor. Mens industrien har kunnet redusere sin miljøbelastning gjennom å endre produksjonsprosesser eller rense utslipp, vil tjenesteytende sektor i større grad drive sitt miljøarbeid gjennom bedring av rutiner, gjenvinning av avfall, krav til underleverandører og reduksjon av energibruk.

Mål for departementets arbeid

Det å ta miljøhensyn kan være en kilde til nyutvikling og verdiskaping. Varer og tjenester som bidrar til å løse miljøproblemer er forretningsgrunnlaget til mange bedrifter, og det åpner opp for helt nye markeder (som miljøteknologi og miljøtjenester). Slike virksomheter vil ofte kunne etableres som følge av miljøkrav/reguleringer myndighetene stiller til andre deler av næringslivet, og dermed åpne for framvekst av en ny virksomhet.

Regjeringen vil motivere næringslivet til å ligge i forkant i gjennomføringen av miljøtiltak for å sikre et bærekraftig framtidig næringsliv. Det er et mål for departementet å føre en aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av miljøvennlige teknologier og tjenester. Dette bidrar til et bedret miljø og legger grunnlaget for at norsk næringsliv kan utvikle konkurransemessige fortrinn, og dermed styrke konkurranseevnen i næringslivet på lengre sikt.

En rekke næringer i Norge har sin basis i et rent miljø, f.eks. reiseliv, fiskeri og skogbruk. Reiselivsnæringene er i betydelig grad basert på attraktive natur- og miljøkvaliteter. Oppdrett og fiskeri er avhengige av internasjonal tillit til at Norskekysten er lite forurenset. For disse næringene er det derfor positivt at norske myndigheter har satt strenge utslippskrav overfor oljeindustrien.

Tre sentrale mål for miljøarbeid er å:

• bidra til en politikk og en ressursbruk nasjonalt og internasjonalt som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

• bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og miljøvennlige varer og tjenester

• arbeide aktivt i internasjonale organisasjoner for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

Resultater fra aktiviteten i 2006

Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

Nærings- og handelsdepartementet har deltatt løpende i interdepartementalt arbeid med miljøpolitiske spørsmål knyttet til nasjonal lovgivning, avgiftsutredninger og internasjonale miljøforhandlinger. Departementet bidro bl.a. aktivt i utformingen av klimahandlingsplaner for fastlandsindustrien og for nasjonal sjøtransport, som ble lagt fram i St.meld nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk.

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er som regel sektorovergripende. Forskning på dette feltet er derfor avhengig av faglig samarbeid på tvers av faggrenser og sektorer. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål. Norges forskningsråd følger opp miljørelatert forskning gjennom brukerstyrte prosjekter innenfor de fleste av sine programmer. Miljørettet forsk­ning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer, og hvordan man kan drive næringsvirksomhet med mindre miljøkonsekvenser. En rekke av de andre brukerstyrte programmene bidrar også med miljørelevant forsk­ning innenfor klima, energi og industri. Norges forskningsråd vurderer hvert enkelt prosjekt med hensyn til miljøkonsekvenser.

Statens forurensningstilsyn (Sft) har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. Bergvesenet har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er vesentlig redusert. Etaten vurderer i samarbeid med Sft ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

I 2006 har Bergvesenet fortsatt med månedlige målinger i Sulitjelma fordi utslippene varierer. For året sett under ett er utslippene noe for høye i forhold til kravene fra Sft. Utslippene beveger seg imidlertid mot et lavere nivå. Etter pålegg fra Sft har Bergvesenet utarbeidet en konsekvensutredning for Løkken, som er oversendt Sft. I 2006 har det ikke vært merkbare endringer i utslippene av tungmetaller til Orkla. Situasjonen følges imidlertid fortløpende med målinger, og det er utarbeidet eget beredskapsprogram for området. På Røros har etaten i 2006 gjennomført oppstart av fullskaladrift på våtmarksanlegget for rensing/utfelling av tungmetaller. Dette er basert på et vellykket forsøkprosjekt med svært god utfelling av tungmetaller. I Folldal ble det igangsatt arbeider for å kontrollere og optimalisere vannmengden i området. Resten av dette arbeidet gjennomføres i 2007. Utslippene av tungmetaller er uforandret i forhold til tidligere år.

Innenfor romvirksomhet deltar Norge i det europeiske GMES-programmet (Global Monitoring for Environment and Security) i realiseringen av et system som skal overvåke tilstand og endringer i det globale miljøet. GMES er det europeiske bidraget til Global Earth Observation System of Systems (GEOSS), som er et internasjonalt samarbeid om jordobservasjon. I 2005 ble det vedtatt en 10-års implementeringsplan for GEOSS. Norge har sluttet seg til retningslinjene for det videre arbeidet, og har også deltatt med økonomiske midler. I framtiden vil dette systemet kunne gi oss viktig informasjon om bl.a. klimaendringer og naturkatastrofer.

Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og miljøvennlige varer og tjenester

Gjennom styringsdialogen med Innovasjon Norge legges det vekt på en styring av fokuset på miljø og energi. Innovasjon Norge har de senere årene benyttet betydelige midler til miljøprosjekter. I 2006 gikk 543 mill. kroner til prosjekter som vurderes som miljøtiltak. De fleste miljørettede tiltakene som Innovasjon Norge har vært involvert i de senere årene har vært prosjekter der utvikling eller implementeringen av et miljøprodukt eller –tjeneste er sentralt.

Innovasjon Norge har betydelige nettverksaktiviteter som er miljørelevante og selskapet har samarbeidet med flere eksisterende bedriftsnettverk innenfor miljøteknologi.

Stortinget vedtok for 2004 en bevilgning på 10 mill. kroner for å videreføre Sjøfartsdirektoratets NOxRED – program, for å redusere utslipp av NO_x (nitrogenoksider) fra skip. Ordningen ble notifisert til EFTA landenes overvåkingsorgan ESA våren 2005. For de 12 skipene som innen utgangen av 2006 har gjennomført NO_x – reduserende tiltak er utslippsreduksjonen 739 tonn NO_x pr. år. Kostnadseffektiviteten for gjennomførte tiltak er under 10 kr/kg NO_x.

Arbeide aktivt i internasjonale organisasjoner for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

Norge deltok aktivt i FNs sjøfartsorganisasjonsarbeid bl.a. vedrørende revisjon av kravene for utslipp til luft (MARPOL Annex VI), arbeidet med konvensjonen for resirkulering av skip og klimautfordringene for skipsfart.

Aktuelle tiltak på kort og lang sikt

Tiltakene er knyttet mot departementets tre mål og Miljøverndepartementets resultatområder.

Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

Resultatområde 2 – Bevaring og bruk av kulturminner

Nærings- og handelsdepartementet legger vekt på miljømessige forhold, inklusive hensyn til kulturminner, ved konsekvensutredninger om etablering av ny næringsvirksomhet. Dette blir fulgt opp ved at departementet sender alle konsekvensutredninger på høring til relevante myndigheter på kulturminneområdet.

Videre følger departementet opp prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer i forhold til gamle nedlagte gruver i departementets eie. Bergvesenet kartlegger bygningsmassen og har startet vedlikeholdsarbeider på enkelte bygninger.

Resultatområde 3 – Underområde 4: Miljøgifter

Nærings- og handelsdepartementet fremmer forslag om fullmakt til å kunne foreta utgiftsføring i 2008 av utbetalinger uten bevilgning knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten til Raufoss ASA innenfor en garantiramme på 90 mill. kroner.

På bakgrunn av tiltak som er gjennomført etter at den statlige miljøgarantien ble etablert i 2004, er det registrert en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i Raufoss Industripark. Oppryddingsprosjektet på Raufoss er således godt på vei med å oppfylle Statens forurensingstilsyn (Sft) sine pålegg og miljømålene for oppryddingen. Det legges opp til at resterende tiltak som er nødvendig for å tilfredsstille Sft sitt pålegg til Raufoss Næringspark ANS gjennomføres i løpet av 2008.

Resultatområde 3 – Underområde 5: Avfall og gjenvinning

I de sektorvise resultatmålene på avfallsområdet legges det vekt på å stimulere til en avfallshåndtering som kan forene hensynet til naturmiljøet, verdiskapingen og til en markedsmessig håndtering av avfall. Departementet legger dette perspektivet til grunn i innspill til virkemiddelutforming på avfallsområdet i forbindelse med høringssaker og i forhold til EUs direktiver på området.

Resultatområde 4 – Underområde 1: Klimaendringer

Regjeringen la i juni 2007 fram St.meld nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, som bl.a. inneholder klimahandlings­planer for fastlandsindustrien og for nasjonal sjøtransport. Departementet vil bidra til at planene blir fulgt opp i årene som kommer.

Regjeringen har i St.meld nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, foreslått at skal Norge bl.a. fortsette pådriverrollen i FNs sjøfartsorganisasjon IMO, for at utslippene fra internasjonal skipsfart kartlegges og for at det i løpet av få år vedtas et forpliktende regime for reduksjon av klimagassutslipp fra alle skip uavhengig av flaggstat. Det er ønskelig at flere skip kartlegger sine CO₂-utslipp. Det er videre diskusjon i IMOs miljøkomité om et mulig markedsbasert system for klimagassreduksjoner fra hele skipssektoren. I arbeidet med å redusere skipsfartens klimagassutslipp skal Norge være innovative, utrede og foreslå både markedsbaserte virkemidler og krav gjennom regler.

Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og miljøvennlige varer og tjenester

Regjeringen legger fram en strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer. I statsbudsjettet for 2008 foreslås bevilgningene til ordninger for maritim forskning og innovasjon i Norges forsk­ningsråd og Innovasjon Norge økt med 60 mill. kroner. Miljøutfordringene for skipsfarten er store. Den raske etterspørselen etter transporttjenester vil med dagens teknologi utfordre rammene for en bærekraftig utvikling. Regjeringen er opptatt av at de norske maritime næringene skal ligge i front på miljøområdet. Dette krever sterk norsk satsing på forskning og innovasjon, og vilje til å gå foran i implementering av nye miljøvennlige løsninger.

Departementet arbeider med utformingen av en innovasjonsmelding, som skal legges fram i 2008. En viktig del av meldingen vil omhandle innovasjon i miljøvennlige teknologier. Det er en ambisjon at Norge skal bli et foregangsland på utvikling og bruk av miljøteknologi. Dette krever imidlertid en betydelig, langsiktig og koordinert offentlig satsing for å bidra til utvikling og anvendelse av gode og effektive teknologiløsninger nasjonalt og globalt. For å sikre interesse og deltakelse fra norsk næringsliv, skal det legges til rette for økt verdiskaping i norsk næringsliv som satser på miljøteknologi. Utfordringene er mange, og innebærer bl.a. kompetanse­oppbygging i virkemiddelapparatet og bedre koordinering mellom virkemidler for forskning og innovasjon, og miljøreguleringer for å danne et godt grunnlag for et effektivt samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og kunnskapsaktører.

Resultatområde 1 – Underområde 4: Friluftsliv

Som en oppfølging av Soria Moria-erklæringen, vil departementet legge fram en reiselivsstrategi som tar hensyn til miljøet. Det ble i 2005 igangsatt et prosjekt for å utvikle økoturisme. Prosjektet omfatter produkt- og profilutvikling av småskala, naturbaserte reiselivsbedrifter med fokus på miljø og kvalitet. Videreføring av prosjektet i 2008 vil bli vurdert.

Resultatområde 4 – Underområde 3: Langtransporterte luftforurensninger

Det ble fra årsskiftet innført en NO_x – avgift (nitrogenoksid). Formålet med en avgift er at den, sammen med andre virkemidler, skal bidra til å oppfylle NO_x – forpliktelsen i Gøteborg-protokollen. Avgiften avgrenses geografisk i tråd med Gøteborg – protokollens virkeområde. Dette innebærer f.eks. at utslippene fra utenriks sjøfart ikke omfattes av avgiften.

Avgiften omfatter utslipp fra skip, fiskefartøy, fly og dieseldrevet jernbanetrafikk med samlet framdriftsmaskineri med effekt over 750 kW. Tilsvarende omfattes kjeler og turbiner i energianlegg med effekt over 10 MW.

NOxRED-programmet videreføres for perioden 2007–2009. Dette programmet har en bevilgning på 50 mill. kroner. ESA godkjente ordningen i februar 2007. Det ble satt av 30 mill. kroner til utvikling av NO_x – relatert teknologi under ordningene Maritim utvikling i Innovasjon Norge og Maroff i Norges forskningsråd. Satsingen videreføres i 2008.

Av de økte midlene foreslått i statsbudsjettet for 2008 til maritim forskning og innovasjon er foreslås det avsatt 25 mill. kroner under Innovasjon Norge til miljøprosjekter i de maritime næringer og utvikling av nærskipsfartsflåten. Midlene vil kunne benyttes både til tilskudd og til lån.

Arbeide aktivt i internasjonale organisasjoner for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

Resultatområde 1 – Underområde 3: Fremmede arter og GMO

I februar 2004 ble det vedtatt en ny konvensjon i IMO som skal sørge for bedre kontroll av skips ballastvann. Norge tiltrådte konvensjonen i mars 2007. Dette vil medføre innføring av strengere krav for skipsfarten, så snart minst 30 land, hvis samlede handelsflåte utgjør minst 35 pst. av verdens samlede tonnasje, har ratifisert, akseptert eller tiltrådt konvensjonen. Pr. i dag er det kun 8 land som har ratifisert konvensjonen.

Resultatområde 3 – Underområde 3: Oljeforurensning

EU vedtok 11. juli 2005 nye regler for bekjempelse av forurensning fra skip ved introduksjon av straffebestemmelser som dekker forurensning, som følge av forsettelige og grovt uaktsomme handlinger, i EU-farvann og med tilliggende internasjonalt farvann. Rettsakten er EØS-relevant, men straffebestemmelsene omfattes ikke av EØS avtalen. For øvrig er Norge positiv til samarbeid med EU om bekjempelse av forurensning fra skip.

Videre har Norge fremmet forslag til IMO om forbud mot bruk av tungolje for skip i Antarktis. Ny skipssikkerhetslov trådte i kraft 1. juli 2007. Loven gjelder for norske skip uansett hvor de befinner seg. Loven gis anvendelse innenfor norsk territorialfarvann ved Svalbard og Jan Mayen. Dette åpner for å kontrollere utenlandske skip på Svalbard gjennom havnestatskontroll.

Resultatområde 3 – Underområde 1: Helhetlig hav- og vannforvaltning

Skipsfart er en viktig faktor for økt aktivitet i Nordområdene. Helhetlig forvaltning av det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, kalt forvaltningsplanen, viser til forventet økning av sjøtransport i dette havområdet. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanen er det identifisert enkelte områder som framstår som særlig verdifulle og sårbare i miljø- og ressursmessig forstand, og som derfor krever særlig aktsomhet. Det kan nevnes at Norge gjennom IMO har fått godkjent seilingsleder utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø–Røst for trafikk som representerer en særlig miljørisiko. Arbeidet med forvaltningsplan vil fortsette.

Resultatområde 3 – Underområde 5: Avfall og gjenvinning

FNs sjøfartsorganisasjon IMO, ble i 2005 blitt enig om å utvikle et rettslig bindende regime for å sikre forsvarlig opphugging av skip. Norge har i flere år vært en pådriver for å få til et nytt regelverk som innebærer klare forpliktelser rettet mot skipsfarten og mot opphuggingsstedene. IMO har blitt enige om å utvikle regler som skal gjelde gjennom hele skipets livssyklus for å sikre en trygg og forsvarlig opphugging. Regelverket vil stille krav til skipets design og konstruksjonsfase og til avslutning av skipets ordinære drift for å minimalisere bruk av farlige stoffer ombord. Planen er å ha ferdig et juridisk rammeverk i IMO for endelig vedtak i 2009.

Grønn stat

Departementet har innført miljøledelse i sin virksomhet og lagt til rette for bruk av miljøledelse som en integrert del av etatenes styringssystem.

Det gjennomføres en årlig kartlegging av ulike indikatorer i departementets virksomhet av betydning for miljøarbeidet, og det utarbeides en miljørapport. Rapporten danner grunnlaget for en kontinuerlig videreutvikling av departementets tiltak på området.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Administrerende direktør Nils E. Joachim Høegh-Krohn mottok kr 2 363 000 i lønn for 2006. Livpremie og forsikringer utgjorde kr 138 000 for administrerende direktør. Annen godtgjørelse utgjorde kr 186 000. Selskapet har inngått en innskuddsbasert pensjonsordning som gjelder alle ansatte.

Electronic Chart Centre AS

Administrerende direktør Asbjørn Kyrkjeeide mottok i 2006 lønn på kr 863 536. Ytelse til pensjonsforpliktelser utgjorde kr 72 430. Annen godtgjørelse var på kr 15 054. Administrerende direktør har pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse og avtalefestet pensjon fra 62–67 år. Administrerende direktør har ingen etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Administrerende direktør Robert Hermansen mottok i 2006 lønn på kr 2 429 000. Annen godtgjørelse utgjorde kr 31 000. Pensjonen utgjør 66 pst. av lønn som er ordinær pensjonsordning i selskapet. Administrerende direktør har ingen etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Kings Bay AS og Bjørn­øen AS

Selskapene har felles administrerende direktør og styre. Administrerende direktør Oddvar Midtkandal mottok i 2006 lønn på kr 701 612 for arbeidet med Kings Bay AS og Bjørn­øen AS. Andre godtgjørelser utgjorde kr 16 972. Administrerende direktør har ingen pensjonsordning eller etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Entra Eiendom AS

Administrerende direktør Erik Løfsnes mottok i 2006 lønn, inklusiv utbetalt bonus, på kr 2 481 000 og annen godtgjørelse på kr 142 000. Pensjonsutgifter til Statens Pensjonskasse utgjorde kr 121 000 og pensjonsutgifter (livrente) utgjorde kr 914 000. Administrerende direktør har rett til etterlønn begrenset til 24 måneder ved opphør av ansettelsesforholdet.

Flytoget AS

Administrerende direktør Thomas Havnegjerde mottok i 2006 lønn på kr 1 467 321. Pensjonskostnadene utgjorde kr 237 829 og annen godtgjørelse kr 127 155. Ordinær pensjon for administrerende direktør er 66 pst. av lønn forutsatt full opptjening ved fylte 67 år. For ansatte med lønn over 12 G er det en tilleggsdekning for å sikre at de oppnår 66 pst. av lønnen. Administrerende direktør har avtale om etterlønn i seks måneder, alt avhengig av arbeidets opphør. Etterlønnen samordnes fullt ut med andre arbeidsinntekter.

Mesta AS

Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen mottok kr 2 443 647 i lønn i 2006. Pensjonsutgifter utgjorde kr 395 155 og annen godtgjørelse kr 133 884. Administrerende direktør har avtale om seks måneders lønn i oppsigelsestiden og 12 måneders etterlønn. Administrerende direktør er medlem av selskapets kollektive pensjonsordning og har rett til 60 pst. av lønnen ved oppnådd pensjonsalder. Administrerende direktør har rett til å fratre ved fylte 62 år.

Innovasjon Norge

Administrerende direktør Gunn Ovesen mottok i 2006 kr 1 689 000 i lønn. Øvrige godtgjørelser utgjorde kr 94 000, mens pensjonskostnadene var kr 104 000. Det er ikke inngått noen etterlønnsavtale med administrerende direktør ut over ordinære oppsigelsesvilkår på seks måneder.

SIVA SF

Administrerende direktør Harald Kjelstad mottok i 2006 lønn på kr 1 243 000. Annen godtgjørelse og pensjonskostnader utgjorde henholdsvis kr 112 000 og kr 4 469 000. Under gitte forutsetninger har administrerende direktør rett og/eller plikt til å fratre sin stilling. Han har likevel rett til å arbeide som seniorkonsulent og opprettholde lønn og andre ytelser inntil redusert arbeidsplikt kan iverksettes fra fylte 60 år, eller ved full pensjonering fra og med 67 år. Redusert arbeidsplikt innebærer inntil 50 pst. av full stilling og 66 pst. av full lønn. Pensjonsrettighetene, som også omfatter pensjonsmessig dekning for lønn over 12 G, opprettholdes som om han var fullt yrkesaktiv.

Statkraft SF

Lønn til konsernsjef Bård Mikkelsen utgjorde kr 2 762 438 i 2006 og andre ytelser kr 232 906. Pensjonskostnaden utgjorde kr 2 315 996. Pensjonsalder er 65 år med 66 pst. av årslønnen. Ved fylte 62 år har hver av partene rett til å avslutte ansettelsesforholdet som konsernsjef med overgang til rådgiverstilling med 66 pst. lønnskompensasjon fram til fylte 65 år. Medlemmene av konsernledelsen, med unntak av konsernsjef, har rett til en årlig bonus på inntil kr 200 000. Bonusen utbetales basert på oppnåelse av individuelt fastsatte mål.