Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Nærings- og handelsdepartementet disponerte 192,5 års­verk pr. 1. mars 2007. I tillegg til ordinær bemanning har departementet en fast stasjonert næringsråd i Brüssel knyttet til ambassaden, og en nasjonal ekspert knyttet til Europaparlamentet. Nærings- og handelsdepartementet har også ansvar for enkelte råd og utvalg innenfor sitt ansvarsområde. Nærings- og handelsdepartementet forvalter en rekke virkemidler for gjennomføring av nærings- og handelspolitikken, gjennom 10 underliggende forvaltningsorganer, enkelte selskaper og en rekke tilskudds-, låne- og garantiordninger. Forvaltningen skjer på grunnlag av fastsatte styringsprinsipper, med vekt på oppfølging av Stortingets vedtak og forutsetninger.

Resultatrapport 2006 og prioriteringer 2008

Departementet har i 2006 prioritert arbeid knyttet til oppfølging og gjennomføring av tiltak og prosjekter som er gitt fokus i sentrale politiske dokumenter når det gjelder forskning, innovasjon, næringsutvikling og -finansiering, statlig eierskap, entreprenørskap, handelspolitikk, skipsfartspolitikk og forenkling for næringslivet. De samme satsingsområdene vil også være sentrale for departementets prioriteringer i 2008. Det vises for øvrig til de innledningsvise omtalene og de berørte kapittelomtalene.

Rammevilkår for verdiskaping

Målsetting: Nærings- og handelsdepartementet skal arbeide for at rammevilkår utformes slik at de legger til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi- på områder der Nærings- og handelsdepartementet har et overordnet ansvar, der andre departementer har hovedansvar og i arbeid knyttet til internasjonalt regelverk.

Resultatrapport 2006

EU har utarbeidet et eget program for vekst og sysselsetting, kalt for Lisboa-strategien. Nærings- og handelsdepartementet har i 2006 utarbeidet og distribuerte den fjerde rapporten om Lisboa-strategien i et norsk perspektiv. Arbeidet med rapporten kan bidra til å avdekke hvordan ulike tiltak og metoder bringer Norge nærmere våre politiske målsetninger knyttet til vekst og sysselsetning. Arbeidet med den nordiske velferdsmodellen for oppfølging av strategien er koblet sammen med dette arbeidet. Rapporten omfatter også andre analysearbeider, herunder en analyse utarbeidet av Samfunns- og næringslivsforskning AS om effektene av globalisering og utviklingen i Kina og India.

I 2006 ble det startet opp et prosjekt kalt «Gjennomgang av faktorer av betydning for handel og arbeidet med EU». Prosjektet innebærer en gjennomgang av handelshindringer i Norge etter næring. En gjennomgang av utenlandsinvesteringer, handel med tjenester og potensielle eksportnæringer og -markeder. Dette gjøres med sikte på å lage en strategi for arbeidet med handelsavtaler og EU.

Videre har departementet bl.a. vært involvert i diverse utredningsarbeid knyttet til andre departementers politikkutforming innenfor skatte- og avgiftsområdet, gitt innspill til regulering av finansnæringen, deltatt i arbeidet med St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering, bidratt i utarbeidelse av St.meld. nr. 6 (2006–2007) Om seniorpolitikk, vurdert overgangsordninger i forbindelse med EØS-utvidelsen, jf. St.meld. nr. 9 (2005–2006), deltatt i arbeidet med oppfølgingen av pensjonsreformen, jf. St.meld. nr. 5 (2006–2007), og bidratt i arbeidet med diverse miljøsaker, bl.a. i utarbeidelsen av St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk. Nærings- og handelsdepartementet har også bidratt i Kunnskapsdepartementets arbeid knyttet til utvikling av en nasjonal strategi for styrking av realfagene. Videre har departementet behandlet en rekke næringsøkonomiske problemstillinger knyttet til næringsstrukturelle endringer generelt og i forhold til enkeltnæringer og enkeltbedrifter.

Det ble i 2006 arbeidet videre med utvikling av en felles tjenesteportal for elektroniske tjenester rettet mot næringslivet, med utgangspunkt i dagens Altinn-løsning. Utviklingen skjer i et tett samarbeid med Brønnøysundregistrene/Altinn og en rekke etater. Det ble etablert et samarbeid med NAV om deres deltakelse i Altinn-samarbeidet. Høsten 2006 ble det igangsatt er arbeid med å utarbeide en prosjektplan for anskaffelse av en ny og forbedret teknisk løsning for Altinn (Altinn II). Det vises til nærmere omtale av Altinn under kap. 904 Brønnøysundregistrene. Videre ble det utarbeidet en handlingsplan for elektroniske tjenester (lagt fram i januar 2007). Arbeidet har medført omfattende kontakt mot andre departementer, særlig Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet, og med brukerrepresentanter. Det er redegjort for prosjekt for å kartlegge og redusere de administrative kostnadene av offentlige regelverk for bedriftene under post 23 Forenklingstiltak.

I nært samarbeid med andre berørte departementer ble forslag til tiltak ved nedlegging av bedrifter (omstillingsloven) sendt på høring i desember 2006. Forslag til tiltak blir lagt fram for Stortinget i en egen odelstingsproposisjon. Det er videre arbeidet med ny minerallov og om endringer i serveringsloven. Ot.prp. nr. 69 (2006–2007) Om endringer i serveringsloven, ble lagt fram i juni 2007. Sist, men ikke minst, ble det i juni 2006 fremmet forslag om en ny lov om måleenheter, måling og normaltid til erstatning av den da gjeldende lov om mål og vekt. Den nye loven, Ot.prp. nr. 81 (2005–2006), ble vedtatt av Stortinget i desember 2006.

Prioriteringer 2008

En god innretning av generelle rammebetingelser er viktig for innovasjons- og omstillingsevnen og dermed for verdiskapingen. Dette innebærer at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 vil fortsette sitt arbeid innenfor følgende områder:

• økonomisk politikk og skatte- og avgiftspolitikk

• effektive markeder og infrastruktur

• næringspolitiske implikasjoner for enkeltnæringer

• kunnskap og kompetanse

• lov og regelverk og tilrettelegging av offentlige tjenester

Internasjonalt samarbeid

Målsetting: Fremme eksport og internasjonalisering for å øke norsk verdiskaping.

Resultatrapport 2006

Utviklingen i EU påvirker både direkte og indirekte en rekke av Nærings- og handelsdepartementets arbeidsområder. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for oppfølging av EØS-avtalens målsetting om et velfungerende indre marked, inkludert fjerning av ikke-tollmessige handelshindre. Videre deltar departementet i ulike forsknings- og utviklingsprogrammer. I 2006 deltok departementet i Europakommisjonens forberedende arbeid med nye vareregler, som ble lagt fram i februar 2007. Etter omfattende diskusjoner vedtok rådet et revidert tjenestedirektiv 12. desember 2006. Nærings- og handelsdepartementet har koordinert arbeidet med tjenestedirektivet i Norge og arbeidet med norske posisjoner, som er formidlet til EU-systemet. Det vedtatte direktivet ble sendt på bred høring i desember 2006, og det foretas en grundig vurdering før en tar stilling til direktivet. Departementet har gitt innspill i forbindelse med Europakommisjonens rapport av det indre marked, som skal legges fram høsten 2007. Departementet har et overordnet ansvar for problemløsningsmekanismen SOLVIT og er nasjonal koordinator for det indre markeds informasjonssystem, som skal tas i bruk høsten 2007. Departementet har videre arbeidet med frihandelsavtaler i regi av EFTA med flere land.

Departementet har i arbeidet med å profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet og i samråd med næringslivet, fokusert på nye og spesielt utfordrende markeder. Bilaterale politiske samtaler og konsultasjoner har vært gjennomført med en rekke land og det har vært gjennomført flere næringsfremmende arrangementer i forbindelse med Kongehusets og regjeringens besøksvirksomhet i 2006.

Prioritering 2008

Nærings- og handelsdepartementets internasjonale samarbeid omfatter en rekke aktiviteter og skjer på en rekke arenaer. Departementets mål er å ivareta norske næringsinteresser i de internasjonale organisasjonene og dermed bidra til at norske rammevilkår blir så gode som mulig. Arbeidet med EØS-avtalen, WTO og EFTAs frihandelsavtaler er særlig sentralt for å sikre norsk næringsliv god markedsadgang på viktige eksportmarkeder. Programsamarbeid og OECD-arbeid er sentralt for å sikre kunnskapsutveksling. Arbeidet med å profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet, med fokus på nye og spesielt utfordrende markeder, vil bli videreført i 2008. Departementet har det overordnede ansvaret for Norges deltakelse på verdensutstillinger. Det skal i 2010 arrangeres verdensutstilling (EXPO) i Shanghai, Kina. Nærings- og handelsdepartementet forvalter også sentrale virkemidler som skal styrke norsk næringslivs internasjonale konkurranseevne.

Næringsrettet forskning

Målsetting: Nærings- og handelsdepartementet skal arbeide for at det over tid utvikles et næringsliv som er mer forskningsbasert, for derigjennom å legge til rette for økt omstillingsevne, innovasjon og verdiskaping i norsk økonomi.

Resultatrapport 2006

Nærings- og handelsdepartementets forskningsinnsats er i hovedsak kanalisert gjennom bevilgninger til programmer og ordninger i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og den europeiske romfarts­organisasjonen. Videre er Skattefunn-ordningen viktig for å utløse økt forsk­ningsinnsats fra næringslivet. Forskningsprogrammet Gassmaks, som ble vedtatt startet opp i 2006, skal stimulere til innenlands næringsutvikling, verdiskaping og arbeidsplasser. Forslaget ble fremmet av LO, NHO og Norsk Gassforum. Som oppfølging av forskningsmeldingen ble det tatt initiativ til å utrede et styrket indikatorbasert basisfinans­ieringssystem for instituttsektoren som støttes gjennom bevilgningen til Norges forskningsråd. Nærings- og handelsdepartementet har videre, sammen med Kunnskapsdepartementet, fulgt opp anbefalingen i forskningsmeldingen om å foreta en bred gjennomgang av de offentlige virkemidlene rettet mot kommersialisering av forskningsresultater. Nærings- og handelsdepartementet deltok sammen med Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd i forberedelsesarbeidet for norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forsk­ning og teknologisk utvikling, gjeldende fra 2007 til 2013. Videre har departementet arbeidet med å følge opp det næringsrettede forskningssamarbeidet innenfor rammen av bilateralt forskningssamarbeid med prioriterte land, bl.a. Japan. Den økte satsingen innenfor romvirksomhet, gjennom deltakelse i den europeiske romfartsorganisasjonens programmer, er fulgt opp, jf. St.prp. nr. 46 (2005–2006).

Prioritering 2008

Forskning er viktig for innovasjon, omstilling, framtidig verdiskaping og konkurranseevne. I den sammenheng er en satsing på næringsrettet forsk­ning avgjørende, både gjennom offentlige bevilgninger og ved å sikre at den offentlige forskningsinnsatsen innrettes slik at den utløser økt forsk­ningsinnsats fra næringslivet. Dette vil være et viktig utgangspunkt for Nærings- og handelsdepartementets oppfølging av sine virkemidler i 2008. I samarbeid med Norges forskningsråd arbeides det med å utvikle gode resultatmål og indikatorer som viser resultatene og virkningene den offentlige forskningsinnsatsen har i næringslivet og i samfunnet for øvrig. Departementet vil videre arbeide med den norske deltakelsen i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, bl.a. ved å følge opp norske deltakere, rekruttere nye deltakere og mobilisering av de norske miljøene til neste runde med store prosjektsøknader som vil finne sted i 2009. Når det gjelder bilateralt forsk­ningssamarbeid vil prioriterte land bli fulgt opp.

Innovasjon og entreprenørskap

Målsetting: Utforme en innovasjons- og entreprenørskapspolitikk som fremmer verdiskaping gjennom å stimulere innovasjonsevne og entreprenørskap i norsk næringsliv.

Resultatrapport 2006

Nærings- og handelsdepartementet igangsatte høsten 2006 arbeidet med en egen stortingsmelding om innovasjons­politikken, i samarbeid med andre departementer. Meldingen skal beskrive politikken for økt framtidig verdiskaping, bærekraft, sysselsetting og velferd. Opprettelsen av Innovasjon Norge i 2004 gir i økende grad resultater, bl.a. i form av at næringslivet nå har en helhetlig institusjon med tilstedeværelse lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Innovasjon Norge har støttet etablerere i hele landet og har bidratt til å sikre at norsk næringsliv har kunnskap og kompetanse til å internasjonalisere sine ideer, produkter og virksomheter. Innsatsen for å profilere norsk næringsliv, Norge som reisemål, Norges omdømme og Norge som investeringsland ble økt. Tiltakene i Handlingsplan for reiselivsnæringene ble fulgt opp i 2006, de fleste av Innovasjon Norge. Konferansen «Morgendagens Reiseliv» ble avholdt med stor deltakelse fra næringene. GRIP avholdt sammen med Innovasjon Norge og WWF seminar om økoturisme og et konsept er under utarbeiding. Arbeidet med utforming av en nasjonal strategi for reiselivsnæringene ble igangsatt. En arbeidsgruppe har avgitt en rapport om en sertifiseringsordning med anbefaling om at en norsk ordning bygges på ordningene i Danmark, New Zealand og Skottland.

SIVAs nasjonale aktiviteter og innsats i Nordvest-Russland ble gitt økt prioritet i 2006. Internasjonalt samarbeid er en viktig del av innovasjonspolitikken. Nærings- og handelsdepartementet har vurdert og forberedt norsk deltakelse i EUs nye rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon for perioden 2007–2013. Det vises til redegjørelse under kap. 924. I 2006 ble seks prosjekter gitt status som Norwegian Center for Expertise (NCE).

I samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet startet Nærings- og handelsdepartementet opp et arbeid med å utforme en handlingsplan for kultur og næring. Planen ble lagt fram våren 2007 og inneholder 25 tiltak. Nærings- og handelsdepartementet deltok sammen med Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i arbeidet med å revidere strategiplanen for entreprenørskap i utdanningen. Den reviderte planen ble lagt fram våren 2006. I samarbeid med Europakommisjonen arrangerte Nærings- og handelsdepartementet en konferanse om temaet entreprenørskap i utdanningen.

Prioritering 2008

Innovasjon foregår gjerne i samspill mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige myndigheter. Kunnskap om hvordan innovasjon foregår og om sammenhenger mellom innovasjon og verdiskaping er nødvendig for å få til en faglig forankret innovasjonspolitikk. Stortingsmeldingen om innovasjon skal legges fram for Stortinget i 2008. Temaer vil bl.a. være forskning og næringsutvikling, patentpolitikk, utdanning og kompetanse, tjenestenæringenes betydning i norsk økonomi, innovasjon i offentlig sektor, nasjonale strategier på utvalgte områder, og et mangfoldig og innovativt næringsliv. Meldingen skal ha fokus på innovasjoner som fremmer miljøet. Etter framleggelsen vil departementet arbeide med å følge opp stortingsmeldingen. Nærings- og handelsdepartementet vil arbeide med å etablere et nytt statlig investeringsfond på 2,2 mrd. kroner i 2008, jf. egen omtale og forslag under kap. 921.

Nærings- og handelsdepartementet vil fortsette oppfølgingen av norsk deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon, bl.a. gjennom opprettelsen av nasjonalt kontaktpunkt og etableringen av referansegruppe for nasjonal oppfølging av deltakelsen, jf. omtale og forslag under kap. 924. Videre vil departementet følge opp tiltakene i handlingsplanen om kultur og næring og prioritere arbeidet med strategiplanen for entreprenørskap i utdanningen og samarbeidet med Ungt Entreprenørskap.

Maritime næringer og skipsfart

Målsetting: Bidra til høy verdiskaping i de maritime næringer og til sikker og miljøvennlig skipsfart.

Rapportering 2006

På skipsfartsområdet gjennomføres det et betydelig arbeid med å utforme internasjonale regler for sjøsikkerhet og miljø. Arbeidet er i hovedsak knyttet opp mot FNs maritime organisasjon (IMO), EUs maritime sjøsikkerhetsorgan (EMSA) og i ILO. Nasjonalt har det blitt arbeidet videre med følge opp ny skipssikkerhetslov [Ot.prp. nr. 87 (2005–2006)], implementering av enkelte EU-direktiver i sjømannsloven [Ot.prp. nr 85 (2005–2006)], og med å sikre at Sjøfartsdirektoratet i flytteperioden har kunnet prioritere lovpålagte oppgaver for å opprettholde sikker og miljøvennlig skipsfart. Sjøfartsdirektoratet flyttet til Haugesund 1. november 2006. Departementet har fulgt opp Stortingets vedtak om å utvide nettolønnsordningen for sjøfolk fra 1. juli 2006.

Prioritering 2008

Dersom Norge skal beholde og utvikle sin posisjon som en av de fremste maritime nasjoner i verden, er det helt nødvendig å arbeide målrettet og langsiktig med å styrke forsknings- og innovasjonsinnsatsen. På samme måte som ellers i Europa, vil Nærings- og handelsdepartementet legge til rette for at en slik satsing skjer i samarbeid mellom næringene og myndighetene, bl.a. gjennom Marut-samarbeidet. Departementet vil derfor arbeide for å bedre koordineringen av den maritime forskningen og innovasjonen nasjonalt og internasjonalt. De maritime næringene opererer i sterkt internasjonaliserte og konkurranseutsatte markeder. Departementet vil arbeide for å sikre gode konkurransevilkår for skipsfartsnæringen og i skipsbyggingsindustrien. Et annet prioritert område er sikkerhet og miljø til sjøs.

Som ledd i sin maritime strategi vil regjeringen gjennomføre en økt satsing på maritim forskning og innovasjon, teknologisk utvikling, kompetansebygging og utdanning. Regjeringen vil øke bevilgningene til forskning og innovasjon gjennom programmer i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge med 60 mill. kroner. Videre foreslås bevilgninger på til sammen 37 mill. kroner til ulike tiltak for å sikre og videreutvikle norsk maritim kompetanse, og 3 mill. kroner til markedsføring av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Det vises til nærmere redegjørelse om den maritime strategien i kap 2.

Statlig eierskap

Målsetting: Statens eierskap skal bidra til å sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap til nøkkelvirksomheter og sikre avkastning og inntekter til fellesskapet. Innenfor denne rammen er det overordnede målet for Nærings- og handelsdepartementets eierskapspolitikk å sikre statens aksjeverdier og bidra til en god industriell utvikling i selskapene hvor departementet forvalter statens eierskap.

Resultatrapport 2006

Nærings- og handelsdepartementet rapporterer om sin eierskapsutøvelse på flere måter. En viktig del av rapporteringen skjer gjennom statens årlige eierberetning. Beretningen oversendes Stortinget til orientering. Departementet publiserer også en halvårsberetning på internett. Regjeringen la i desember 2006 fram St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap. I stortingsmeldingen er statens mål for eierskapet klargjort, både generelt og i forhold til enkeltselskaper. I dette dokumentet redegjorde også regjeringen for sine forventninger til hvordan selskapene ivaretar viktige tverrfaglige hensyn på områder som bl.a. etikk, miljø, likestilling og forskning. Parallelt med framleggelsen av St. meld. nr. 13 (2006–2007) la også regjeringen fram sine holdninger til lederlønninger og redegjorde for hvordan staten ville forholde seg til forhold som opsjoner, bonusordninger, pensjoner m.m. på framtidige generalforsamlinger i selskapene. Stortinget ga i oktober 2006 sitt samtykke til at Nærings- og handelsdepartementet kunne inngå avtaler med Bredbåndsalliansen AS og dets aksjeeiere om å gjennomføre et industrielt samarbeid mellom disse og BaneTele AS. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 17.30.

Prioriteringer 2008

Innen den statlige eierskapsforvaltningen vil Nærings- og handelsdepartementet i 2008 legge vekt på å være en aktiv og langsiktig eier med mål om best mulig utvikling for den enkelte virksomhet og av porteføljens avkastning og verdi. I tillegg til å stille alminnelige bedriftsøkonomiske krav til selskapene vil departementet også styrke oppfølgingen av hvordan selskapene ivaretar tverrgående hensyn som forskning og utvikling, samfunnsansvar, etikk og miljø i sin virksomhet.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Målsetting: Krisehåndteringsberedskap som gjør departementet og næringslivet i stand til å håndtere og minimalisere virkningen av kriser.

Resultatrapport 2006

Nærings- og handelsdepartementets arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap omfatter næringsrettet beredskap og utvikling og øving av departementets og etatenes krisehåndteringsevne. God næringsberedskap er avhengig av at næringslivet og andre samfunnsviktige virksomheter sikres muligheter til å fortsette sin virksomhet under kriser og konflikter. Dette søkes oppnådd gjennom robuste tiltak, planer og samarbeidsordninger med aktuelle næringer.

Nærings- og handelsdepartementet forvalter forsyningsloven av 1956, skipsrekvisisjonsloven av 1952 og varekrigsforsikringsloven av 2003, med tilhørende regelverk. Det er også satt i verk en planmessig oppfølging av underlagte etater når det gjelder risikovurderinger og utarbeidelse av kriseplaner innen samfunnssikkerhet og beredskap. Det er videre arbeidet med informasjons- og sikkerhetstiltak internt og eksternt særlig i forhold til skipsfarten. Departementet har videreutviklet samarbeidet med daglig­varebransjen, bygg- og anleggsnæringen, skipsfartsnæringen og for­sikrings­­bransjen (varekrigs­forsikring). I samarbeid med dagligvarebransjen er det utarbeidet planer for lageropp­bygging av dagligvarer i Nord-Norge i en krisesituasjon. Når det gjelder bygg- og anleggs­næringen er det fokusert på deres mulighet for å yte operativ bistand ved større natur­katastrofer m.m. I samarbeid med NORTRASHIP-ledelsen, Norges Rederiforbund og andre er det utviklet rutiner som skal bidra til rask tilgang til skipstransport for å dekke akutte transportbehov i krisesituasjoner. Arbeidet baserte seg på erfaringene fra evakueringen fra personer av Libanon sommeren 2006. Det er også anskaffet en IT-basert løsning for å sikre rask iverksettelse og effektiv administrasjon av varekrigsforsikringsordningen. Det er i 2006 gjennomført krisehåndteringsøvelser i samarbeid med aktuelle næringer relatert til sjøulykker, bruk av sivile skip i risikoområder og innsats av bygg- og anleggsressurser. I tillegg har departementet deltatt i Sivil Nasjonal Øvelse og NATO Crisis Management Exercise.

Prioritering 2008

Innenfor samfunnssikkerhet og beredskap vil samarbeid med aktuelle bransjer, underlagte etater, videreutvikling og øving av krisehåndteringssystemer og risiko- og sårbarhetsanalyser være prioriterte oppgaver. Det vil også arbeides videre med justering av hjemmelsgrunnlaget (forsyningsloven), implementering av en informasjonsstrategi ved vareknapphet og leveringsproblemer, og vedlikehold og videreutvikling av lagerporteføljen og lageroppbyggingsplaner. Innenfor skipsfartsberedskap vil det bli ytterligere fokus på sikkerhetsspørsmål for skipsfarten, herunder piratvirksomhet, gjennom NORTRASHIP-ledelsen og Sikkerhetsutvalget for skipsfarten, som er et uformelt forum etablert under departementet våren 2007. Arbeidet med oppfølging av sikkerhet, beredskap og kriseplaner i underlagte etater, vil bli videreført i 2008.

Andre saker

Bortfall av hjemfalte gruveeiendommer 

Ved vedtak 15. juni 2007 samtykket Stortinget i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt, jf. St.prp. nr 69 og Innst. S. nr. 230 (2006–2007). Begrunnelse for dette var at det er viktig at statens som eier av gruveeiendommer legger til rette for at gruvene kan benyttes til besøksgruvevirksomhet/museale formål. Nærings- og handelsdepartementet ber om Stortingets samtykke til at fullmakten fornyes for 2008, jf. Forslag til vedtak XII.

Budsjettforslag 2008

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Styret for det industrielle rettsvern, heretter kalt Patentstyret, forvalter regelverkene for patent, varemerke og design og er det nasjonale kompetansesenteret for industrielle rettigheter. Overordnet mål for Patentstyret er å bidra til å styrke konkurranse- og innovasjonsevnen i norsk næringsliv, ved å bidra til å sikre at norsk næringsliv tjener på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design. Patentstyret skal ha fokus på små og mellomstore bedrifter.

Patentstyrets hovedoppgave er å behandle søknader om patent-, varemerke- og design­beskyttelse i Norge. Patentstyret skal også tilby ulike informasjons­tjenester som kurs for å bidra til å heve kompetansen om industrielle rettigheter, og forundersøkelser for bl.a. å avdekke allerede kjent og beskyttet teknologi i bedriftenes innovasjonsarbeid. Patentstyret har videre en sentral rolle som pådriver for at norsk næringsliv, forsknings- og utdannings­institusjoner og virkemiddel­apparatet for øvrig får økt kunnskap og kompetanse om industrielle rettigheter.

Patentstyret er lokalisert i Oslo, og disponerte 250 årsverk pr. 1. mars 2007.

Det er for 2008 fastsatt to hovedmål for etaten. Patentstyret skal:

• behandle søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid

• bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge

Sentrale utfordringer

I dagens samfunn er immaterielle verdier viktige resultater av bedriftenes investeringer i forskning og utvikling, og utgjør en stadig større del av bedriftenes kapital. Gjennom etablering av industrielle rettigheter i land med interessante markeder kan bedriften oppnå enerett av ulik varighet til egenutviklet teknologi, varemerker og design. Bedriften kan på denne måten sikre seg mot illojal kopiering, samtidig som bedriftene kan bruke den dokumenterte eneretten til å posisjonere seg strategisk i markedet, tiltrekke seg investorer og øke sin forhandlings­styrke både overfor konkurrenter og partnere.

Regjeringen har som mål å forbedre norsk patentpolitikk slik at vi kan sikre rettigheter på høyde med våre konkurrentland. Et viktig ledd i dette arbeidet er gjennomført ved at Stortinget i 2007 vedtok tilslutning til den europeiske patentkonvensjonen, som medfører medlemskap i Den europeiske patentorganisasjonen (EPO) fra 1. januar 2008, jf. St.prp. nr. 53 og Innst.S. nr. 253 (2006–2007). Medlemskapet i EPO medfører at det blir enklere og billigere for norske bedrifter å søke patent i Europa. For Patentstyret vil EPO-medlemskapet føre til at vesentlig færre utenlandske patentsøknader sendes til Patentstyret. Dette vil fra og med andre halvår av 2009 føre til et betydelig bortfall av arbeidsoppgaver og inntekter for Patentstyret. I en overgangsperiode vil Patentstyret imidlertid fortsatt ha høy arbeidsbelastning knyttet til behandlingen av restanser på patentområdet. Nærings- og handelsdepartementet har iverksatt en gjennomgang av hvordan Patentstyrets økonomi best kan tilpasses virkningene av EPO-medlemskapet, bl.a. gjennom hensiktsmessige utgiftsbesparelser og eventuelle endringer i avgiftsnivået. Det tas sikte på å sluttføre dette arbeidet i løpet av 2008.

For å bidra til å opprettholde og videreutvikle Patentstyrets kompetanse på de områder som er viktige for norsk næringsliv, ga Stortinget i 2007 sitt samtykke til inngåelse av avtale mellom Danmark, Island og Norge om Nordisk Patentinstitutt (NPI), jf. St.prp. nr. 54 og Innst. S. nr. 237 (2006–2007). Dette innebærer en tilførsel av nye oppgaver til Patentstyret. Gjennom NPI vil Patentstyret kunne utføre nyhetsgranskning og foreløpig patentbarhetsvurdering av internasjonale patentsøknader til søkere i disse landene. Organisatorisk og bemanningsmessig vil NPI etter planen bli holdt på et minimum. Det er i utgangspunktet forventet at aktiviteten innenfor NPI vil være selvfinansierende.

Med bakgrunn i at NPI skal være operativt fra 1. januar 2008, vil det bli en viktig oppgave å innføre en riktig balanse mellom behandlingen av patentsøknader og innfasing av NPI-oppgaver. Det vil videre bli viktig for Patentstyret å tilpasse innretning og omfang av kurs til de nye rammebetingelsene.

Resultatrapport 2006, mål og prioriteringer 2008

Nedenfor følger en vurdering av Patentstyrets driftsresultater i 2006 i forhold til hoved­mål som ble lagt fram i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Videre følger hovedmål og prioriteringer for 2008.

Søknadsbehandling

Målsetting 2006: Patentstyret skal tilby en kostnadseffektiv behandling av søknader om industrielle rettigheter i Norge som tilfredsstiller brukernes behov med hensyn til behandlingstid og kvalitet.

Resultatrapport 2006: Patentstyret mottok om lag 6 100 patentsøknader i 2006, hvorav 21 pst. var fra norske søkere. Antall innkomne søknader og andel norske søkere pr. år har vært stabilt de siste årene. Patentstyret avgjorde rundt 6 000 saker hvorav om lag 2 700 saker var innvilgelse av nye patentrettigheter. Rundt 530 av de nye patentene hadde minst én norsk søker.

Hovedtyngden av førstesøknader er innlevert av norske søkere. Førstesøknader er søknader som ikke er behandlet hos andre patentmyndigheter tidligere. I 82 pst. av disse sakene ga Patentstyret første uttalelse om patenterbarhet innen 7 måneder, mens tilsvarende resultat for 2005 var 58 pst. Dette er et meget godt resultat, også sammenlignet med andre nordiske land. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for førstesøknader var noe over 2 år. Dette er på nivå med tidligere år.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle patentsøknader sett under ett, var 4,3 år. Dette er en økning fra 4,2 år i 2005, og er ikke i samsvar med langsiktig mål om saksbehandlingstid på om lag tre år. Patentstyret har videre ikke nådd målet om å redusere restansene. Resultatene har sammenheng med at etaten har hatt redusert saksbehandlingskapasitet på patentområdet. Patent­styret har hatt en omfattende gjennomgang av mulige tiltak for å bedre måloppnåelsen på patent­området. Etaten har i løpet av høsten 2006 og i 2007 ansatt en rekke patentsaksbehandlere for å øke kapasiteten. Som følge av at opplæring av patentsaksbehandlere er meget omfattende, vil det imidlertid ta noe tid før tilsettingene får virkning på måloppnåelsen på patentområdet. Departementet tar dette til etterretning, men vil fortsatt ha en tett oppfølging av patent­området.

Patentstyret mottok om lag 15 400 varemerkesaker og det ble behandlet rundt 18 700 saker. Det kom inn om lag 700 design­søknader mens det ble behandlet rundt 1 100. Den vesentlig høyere behandlingen av saker skyldes en rekke effektiviseringstiltak, som nye rutiner, oppfølging av medarbeidere, nye verktøy og effekter av saksbehandlingssystemet SANT. Både på varemerke- og designområdet var det en betydelig reduksjon i gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 2005 til 2006. Departementet er meget godt fornøyd med utviklingen.

Patentstyrets kundeundersøkelser i 2006 viser at etatens kunder er godt fornøyd med søknadsbehandlingen. Undersøkelsene viser videre at patentsøkere opplever Patentstyret som godt harmonisert med praksis i Det europeiske patentverket.

Målsetting 2008: Patentstyret skal tilby behandling av søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid.

Prioriteringer 2008: Patentstyret skal i 2008 opprettholde høy avvirkning av søknader innenfor varemerke- og designområdene. Etaten skal videre ha et særlig fokus på patent­området, hvor rekruttering og opplæring av saksbehandlere må få spesiell prioritet. Det vil framover være en viktig oppgave for Patentstyret å innføre en riktig balanse mellom behandlingen av patentsøknader og innfasingen av NPI-oppgaver. Patentstyret skal videre fortsette å ivareta nasjonale og internasjonale forpliktelser som følger av norsk medlemskap i EPO.

Kunnskap om industrielle rettigheter

Målsetting 2006: Patentstyret skal

• tilby moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester av høy kvalitet

• være en pådriver for å øke kjennskapen og interessen for industrielle rettigheter hos brukerne – dvs. bedrifter, forskningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler, departementer og andre deler av det offentlige virkemiddelapparatet

Resultatrapport 2006: Antall forundersøkelser har gått noe tilbake fra 2005 til 2006. Omsetningen for kurs og forundersøkelser økte likevel med 6 pst. Den økte omsetningen skyldes større kompleksitet i forundersøkelsene. Kundetilfredsheten på både kurs og forundersøkelser er jevnt god.

Patentstyret arbeider systematisk med å knytte til seg samarbeids­partnere som betjener de samme målgruppene som etaten, slik som bransjeorganisasjoner og det offentlige virkemiddelapparatet. Patentstyret driver også oppsøkende virksomhet mot sine kunder.

Patentstyret gjennomførte 20 møter i 17 forskjellige byer med totalt 646 deltakere i 2006. Det var god deltakelse fra små og mellomstore bedrifter. Patentstyret har i tillegg holdt en rekke foredrag, hatt flere innslag i media og har hatt flere samarbeidsprosjekter med ulike utdanningsinstitusjoner.

Målsetting 2008: Patentstyret skal bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge.

Prioriteringer 2008: Patentstyret skal ha fokus på å dekke den forventede økningen i etterspørsel etter kurs blant både patentfullmektiger og næringslivet for øvrig, som følge av EPO-medlemskapet fra 1. januar 2008. Videre blir det framover en viktig oppgave å utvikle og levere informasjonstjenester, herunder forundersøkelser, som markedet og NPI etterspør.

Patentstyret skal også fortsette å være en pådriver for å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge, ved bl.a. å gjennomføre oppsøkende informasjonstiltak særlig rettet mot småbedrifter. Etaten skal videre fortsette å bygge nettverk sammen med strategiske samarbeidspartnere.

Budsjettforslag 2008

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Justervesenet har det nasjonale ansvaret for metrologi (måleteknikk). Overordnet mål for virksomheten er å sikre nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater. Pålitelige og sporbare målinger har stor betydning for å sikre like konkurransevilkår i næringslivet og sikre forbrukerrettigheter. Pålitelige måleresultater har også betydning på områder som ressursforvaltning, rettssikkerhet, helse, miljø og sikkerhet. Internasjonal tillit er særlig viktig for norsk eksportindustri.

Justervesenet forvalter og håndhever regelverket for måleteknikk. Ny lov om målenheter, måling og normaltid trer i kraft 1. januar 2008. Lovens formål er å sikre tillit til den nasjonale måletekniske infrastrukturen og sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser innenfor måleteknikkområdet. Justervesenet sikrer formålet bl.a. gjennom å føre tilsyn med at de måleredskaper som er underlagt lovpålagt kontroll, er tilstrekkelig nøyaktige, og ved at etaten er et kompetansesenter for måleteknikk som bl.a. leverer kalibreringstjenester til næringsliv, forsknings­institusjoner og offentlige myndigheter.

Justervesenet disponerte 78 årsverk pr. 1. mars 2007. Etaten har hovedkontor på Kjeller i Akershus og fem justerkamre i henholdsvis Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kjeller.

Det er fastsatt et hovedmål for hvert av Justervesenets tre virksomhetsområder. Justervesenet skal:

• sørge for forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på måleteknikkområdet (regelverksforvaltning)

• sikre at næringslivet, forbrukerne og offentlige myndigheter kan være trygge på at måleresultater som brukes i kjøp og salg er tilstrekkelig nøyaktige (tilsynsvirksomhet)

• bidra til at målinger som utføres i næringslivet, forskningsinstitusjonene og forvaltningen er i samsvar med internasjonale avtaler om målenheter, og at målingene er sporbare og tilstrekkelig nøyaktige (laboratorievirksomhet)

Resultatrapport 2006 og prioriteringer i 2008

Justervesenet har i 2006 utført aktiviteter i tråd med hovedmålene for virksomheten. Nedenfor følger resultatrapportering for 2006 og prioritering for 2008.

Regelverksforvaltning

Målsetting: Justervesenet skal sørge for forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverket på måleteknikkområdet.

Resultatrapport 2006: Justervesenet sikret tilfredsstillende implementering av måle­instrument­direktivet innen ikrafttredelse 30. oktober 2006. Det ble videre igangsatt et betydelig arbeid med å omstrukturere og forenkle forskriftsverket i forbindelse med oppfølgingen av den nye loven om måling. Etaten startet også arbeidet med å utrede om det bør innføres krav til bl.a. taksametre.

Prioriteringer 2008: Justervesenet skal i 2008 fortsette oppfølgingen av den nye loven ved å gjennomføre flere utredninger bl.a. om behov for krav knyttet til målinger av ferdigpakninger og til måleredskaper innenfor fiskeri­industrien. Utredningene skal gjennomføres i samsvar med lovens formål, og det forutsettes at Justervesenet involverer aktuelle interesseparter i utredningsprosessene.

Tilsynsvirksomhet

Målsetting: Justervesenet skal sikre at næringslivet, forbrukerne og offentlige myndigheter kan være trygge på at måleresultater som brukes i kjøp og salg er tilstrekkelig nøyaktige.

Resultatrapport 2006: Justervesenets tilsynsaktivitet er gjennomført i tråd med gjeldene regelverk. Etaten arbeider for at andelen feil skal være mindre enn 5 pst. Feilprosenten for de enkelte kategorier måleredskaper ble vurdert som tilfredsstillende, med unntak av automatiske vekter. Feilprosenten i denne kategorien endte på 16 pst., noe som tilsier fortsatt forbedringsbehov. Resultatet er tross alt betydelig bedre enn årene før 2003, da feilprosenten var nærmere 40.

Automatiske vekter som i hovedsak brukes i fiskeri­industrien, er et av de områdene som prioriteres utredet i 2008. Et viktig vurderingsmoment i utredningene vil bl.a. være mer fleksible og bedre tilpassede tilsynsmetoder.

Prioriteringer 2008: Justervesenet skal føre tilsyn med måleredskaper underlagt lovpålagt kontroll. Etaten skal samtidig starte arbeidet med å tilpasse tilsynsaktiviteten innenfor de rammene den nye loven gir. Det foreslås derfor en liten økning i drifts­bevilgningen for å muliggjøre endringer.

Laboratorievirksomhet

Målsetting: Justervesenet skal bidra til at målinger som utføres i næringslivet, forskningsinstitusjonene og forvaltningen er i samsvar med internasjonale avtaler om målenheter, og at målingene er sporbare og tilstrekkelig nøyaktige.

Resultatrapport 2006: Justervesenet hadde en jevn etterspørsel etter kalibrerings­oppdrag, dvs. om lag tilsvarende aktivitet som i 2005. Det er imidlertid en tendens til at oppdragene blir mer omfattende. Den nye loven om måling stiller krav om at etaten skal sikre at det nasjonale behovet for referanser for målenheter er dekket. Etterspørselen etter oppdrag gir en god indikasjon på at det er behov i markedet for de tjenestene som har blitt levert.

Etaten har deltatt i fem internasjonale sammen­lignings­målinger for å sikre tillit til kvaliteten på etatens tjenester. Justervesenet hadde noe mindre forskningsaktivitet enn planlagt, men mer aktivitet innenfor kurs og kompetanseoverføring. Aktivitetene bidrar til måloppnåelse for laboratorie­virksomheten. Laboratoriets selvfinansieringsgrad lå på om lag 17 pst., som er på samme nivå som i 2005.

Prioriteringer 2008: Justervesenet skal sikre den nye lovens krav om at det nasjonale behovet for referanser for målenheter skal være dekket. Etaten skal gjennomføre dette ved å opprettholde og videreutvikle målenormaler, og formidle kalibreringstjenester som gir sporbarhet. Justervesenet skal også ha fokus på kompetanseoverføring gjennom kursvirksomhet, FoU-virksomhet, rådgivning og øvrig kontakt med næringsliv, offentlige myndigheter og internasjonale fagmiljøer.

Budsjettforslag 2008

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen. Akkreditering er en godkjenning av virksomheters kvalitetssystemer og kompetanse i henhold til internasjonale standarder. Akkrediterte virksomheter er som regel laboratorier, inspeksjons- og sertifiseringsorganer. Norsk Akkrediterings arbeid består i hovedsak av å behandle søknader om akkreditering, følge opp allerede utstedte akkrediteringer og fremme akkreditering som et virkemiddel på nye områder. Etaten har også myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs retningslinjer for God Laboratoriepraksis (GLP) som er forankret i et EU-direktiv (direktiv 1999/11/EC). Norsk Akkreditering ivaretar også forvaltningen av EUs EMAS-forordning (Environmental Management and Audit Schemes) i Norge.

Hovedmål for Norsk Akkreditering er å:

• dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til deres varer og tjenester

• sikre nasjonal og internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen

Etaten disponerte 18 årsverk pr. 1. mars 2007 og er lokalisert på Kjeller i Akershus.

Resultatrapport 2006 og prioriteringer 2008

Målsetting: Norsk akkreditering skal dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til deres varer og tjenester. Videre skal etaten sikre nasjonal og internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen.

Resultatrapport 2006: Norsk Akkreditering har i løpet av året akkreditert åtte nye organisasjoner og innvilget 15 søknader om utvidelse av eksisterende akkrediteringer. Etterspørselen etter inspeksjon og sertifisering er jevn. Dette gjelder også etterspørselen etter akkreditering av kalibrerings- og prøvingslaboratorier, med unntak av næringsmiddellaboratorier hvor trenden de siste årene har vært færre og større laboratorier. Norsk Akkreditering har drevet utstrakt informasjonsvirksomhet om akkreditering gjennom bl.a. kurs, seminarer, foredrag og møter. Etaten har i den forbindelse hatt et særlig fokus på helsesektoren, noe som kan forklare den økte interessen for akkreditering av medisinske laboratorier.

Norsk Akkreditering har deltatt aktivt i de internasjonale samarbeidsorganene på akkrediteringsområdet og har siden 2005 hatt ledervervet i MAC-komiteen (Multilateral Agreement Committee) i den europeiske samarbeidsorganisasjonen for akkreditering, European Cooperation for Accreditation. Som en del av forpliktelsene i de internasjonale avtalene om akkreditering, deltok Norsk Akkreditering i fem evalueringer av andre akkrediteringsorganisasjoner. Videre har etaten deltatt i flere bistandsprosjekter knyttet til etablering og utvikling av akkrediteringsorganer.

Prioriteringer 2008: Norsk Akkreditering skal ha fokus på å dekke offentlige og private virksomheters behov for akkreditering. Etaten skal også videreføre arbeidet med å skape økt forståelse for nytten av akkreditering for relevante aktører ved å drive målrettet informasjonsarbeid overfor næringsliv og offentlige myndigheter.

Norsk Akkreditering skal i tillegg følge opp Norges internasjonale forpliktelser på akkrediteringsområdet, bl.a. ved å delta i arbeidet med Europakommisjonens forslag til nye regler for handel med varer i EØS. Norsk Akkreditering skal også delta aktivt i relevante internasjonale fora for å sikre norske interesser og videreformidle internasjonale krav til norsk næringsliv og offentlige myndigheter. Videre skal etaten sikre anerkjennelse av akkrediterte produkter og tjenester fra Norge, bl.a. ved å delta i peer-evalueringer og utføre GLP- inspeksjoner.

Budsjettforslag 2008

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og á jourhold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Samordning og forenkling av datautveksling innen offentlig forvaltning og mellom forvaltning og næringsliv er viktige oppgaver, i tillegg til tinglysing av heftelser knyttet til personer, foretak og motorvogner.

Registrene yter service både overfor næringslivet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter. Etaten har spisskompetanse på utvikling og bruk av IKT som verktøy for brukervennlige og effektive løsninger for elektronisk kommunikasjon innen offentlig forvaltning, og mellom forvaltning og næringsliv. Brønnøysundregistrene har derfor også en sentral rolle i regjeringens satsing på forenkling og fornying av offentlig sektor.

Brønnøysundregistrene disponerte 434 årsverk pr. 1. mars 2007.

Generell presentasjon av hovedarbeidsområdene

• Løsøreregisteret (Justisdepartementet) er i hovedsak et rettsvernsregister for tinglysing av heftelser m.m.

• Regnskapsregisteret (Kredittilsynet/Finansdepartementet)mottar årsregnskapene fra de innsendingspliktige. Informasjonen fra registeret benyttes av kredittopplysningsinstitusjoner, banker og næringsdrivende.

• Foretaksregisteret (Nærings- og handelsdepartementet) har ansvar for registrering av de aller fleste norske og utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge. Det skal sikre rettsvern og økonomisk oversikt og er en viktig informasjonskilde om aktørene i norsk næringsliv.

• Konkursregisteret (Justisdepartementet)inneholder sentrale opplysninger om konkursbo og tvangsavviklingsbo, i tillegg til konkurskaranteneregisteret.

• Enhetsregisteret (Nærings- og handelsdepartementet)inneholder grunndata om alle enheter/juridiske personer som har registreringsplikt i arbeidsgiverregisteret, merverdiavgiftsmanntallet, Foretaksregisteret, skattemanntallet for etterskuddspliktige skatteytere, Stiftelsesregisteret eller i Statistisk Sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister, i tillegg til de som registrerer seg frivillig for å få organisasjonsnummer.

• Oppgaveregistret (Nærings- og handelsdepartementet) har som hovedoppgave å holde løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige og finne muligheter til samordning og forenkling.

• Altinn forvaltningsorganisasjon (Nærings- og handelsdepartementet) skal legge til rette for Altinn som en samordnet elektronisk tjenesteportal for næringslivet, og et effektivt verktøy for produksjon av elektroniske tjenester fra det offentlige. Dette skal sikre en enkel og effektiv dialog mellom offentlig forvaltning og brukerne.

• Gebyrsentralen (Justisdepartementet) har til oppgave å registrere og fakturere bilag som grunnlag for regnskapsføring hos namsmyndighetene.

• European Business Registerer et europeisk nettverk for utveksling av foretaks­opplysninger.

• Aquakulturregisteret (Fiskeri- og kystdepartementet) har oversikt over akvakulturtillatelser, vesentlige forvaltningsvedtak knyttet til disse og overføringer, pantsettelser og andre rettigheter som er tinglyst på tillatelsene. Brønnøy­sundregistrene er ansvarlig for tinglysingsdelen.

• Brønnøysundregistrene har også ansvaret for en rekke mindre registre knyttet til konkrete forvaltningsområder.

• Brønnøysundregistrene har et økende internasjonalt engasjement, bl.a. gjennom European Business Register og European Commerce Registers Forum deltar de aktivt i erfaringsutveksling og konkret utvikling av registerløsninger sammen med europeiske samarbeidsparter. Registrene deltar også i det EU-finansierte utviklingsprosjektet Business Register Interoperability Throughout Europa.

Brønnøysundregistrenes visjon er å være verdensledende innenfor sine forvaltningsområder for å gi norsk næringsliv konkurransefortrinn, og ved å forenkle for norsk næringsliv og forvaltning ved utvikling og bruk av teknisk infrastruktur. Virksomhetsideen er: Registersenteret for økt økonomisk trygghet og effektivitet for alle.

Ut fra dette er det definert følgende tre hovedmål. Brønnøysundregistrene skal:

• være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde med høy kvalitet, tilgjengelighet, brukervennlighet og service

• forenkle næringslivets og borgernes dialog med offentlig forvaltning

• gjøre norsk forvaltning enklere gjennom samordning og gjenbruk av data

Brønnøysundregistrenes utfordringer framover

Et viktig styringsverktøy for Brønnøysundregistrene er en rullerende strategisk plan for virksomheten for den kommende 4 års-periode. Planen innholder bl.a. konkrete mål for gjennomføring av elektronisk forvaltning for alle rapporteringsløsninger og tjenester inn til registrene, for alle leveranser ut og for alle interne arbeidsprosesser, innen 2010. Registrene har vært gjennom større endringer på flere områder og fått flere større nye arbeidsoppgaver.

Brønnøysundregistrene må kontinuerlig videreutvikles og oppgraderes for å holde tritt med den teknologiske utviklingen og brukernes behov. En hovedutfordring blir å oppgradere og fornye IKT-verktøyene både for registerdriften og for å gi brukerne gode elektroniske tjenester. Tiltaket vil kreve store investeringer i årene fremover.

Departementet har vurdert etatens gjennomføring av de fastsatte mål og strategier for 2006 som tilfredsstillende.

Resultatrapport 2006 og prioriteringer 2008

Brønnøysundregistrene skal være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde med høy kvalitet, tilgjengelighet, brukervennlighet og service

Målsetting: Brønnøysundregistrene har en svært viktig rolle som myndighetsutøver og registerforvalter, spesielt ved etablering av foretak og autorisasjon av rollehavere i næringslivet. Registrene skal yte god service overfor publikum og offentlige myndigheter, ha kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbeidet. Elektronisk kommunikasjon med brukerne stiller krav til høy hastighet og god brukerservice. Registrene skal ha et kvalitetssikringssystem som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre. Kvalitet er særlig viktig for å skape tillit blant brukerne. Brukerne skal ha lett tilgang til registerdata tilpasset sine behov.

Resultatrapport 2006: Antall registreringer ligger omtrent på samme nivå som i 2005. Målet for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for registreringer i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret ble ikke nådd. Foretaksregisteret hadde gjennomsnittlig saksbehandlingstid for manuelle meldinger på 9,6 dager, mens målet var 5. Enhetsregisteret hadde mål om 3 dager, faktisk saksbehandlingstid ble på 5. Årsaken til dette var meget høy innkomst av meldinger om nyregistreringer av aksjeselskaper i perioden november 2005 til februar 2006 pga. endringer i skatte- og avgiftslovgivningen.

Det var en stor nedgang i antall konkurser i perioden. Gebyrsentralens oppgaver er sterkt redusert fordi oppgaven med innkreving av gebyrer på vegne av namsmyndighetene er under overføring fra Brønnøysundregistrene til Statens innkrevingssentral.

Utvikling i saksomfang:

Den store økningen i automatisk avgivelse, særlig via Internett, fortsetter. Utvikling av elektroniske tjenester generelt og Altinn spesielt har gitt stor økning i brukerstøtte.

Prioriteringer 2008: Den overordnede målsettingen for den løpende driften er å være à jour med innregistrering av dokumenter og sørge for kontinuerlig kontroll og oppfølging av gitte resultatindikatorer for hvert enkelt register. Det er fastsatt mål for saksbehandlingstid, avgivelse av registerinformasjon, svarrespons på publikums telefonanrop, og kvalitetsmål for saksbehandlingen.

Brønnøysundregistrene skal forenkle næringslivets og borgernes dialog med offentlig forvaltning

Målsetting: Brønnøysundregistrene har en sentral rolle som forvalter av infrastruktur og tekniske løsninger for elektronisk kommunikasjon. Altinn har to hovedroller i dette arbeidet. For det første skal Altinn-portalen gi næringslivet tilgang til alle relevante elektroniske tjenester fra offentlig sektor (kommune og stat), uavhengig av hvor tjenestene produseres. For det andre er Altinn et produksjonsmiljø for offentlige etater, et effektivt verktøy for tjenesteproduksjon og elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne og mellom offentlige virksomheter, uavhengig av hvor tjenestene gjøres tilgjengelige og hvem som er brukerne. Enhetsregisteret og Oppgaveregisteret legger grunnlaget for samordning og gjenbruk av data slik at næringslivets oppgavebyrder blir mindre.

Resultatrapport 2006: Etableringen av Altinn som verktøy for tilgang til og utvikling av elektroniske tjenester spiller en avgjørende og sentral rolle for arbeidet med forenkling for brukerne. Altinn-løsningen var i sitt tredje driftsår i 2006. Bruken av Altinn økte sterkt, og vel 370 000 foretak leverte oppgaver via Altinn. Tidligere kapasitetsproblemer er løst. 74 pst. av selvangivelsene for næringsdrivende, 91 pst. av aksjonærregisteroppgavene, 70 pst. av merverdiavgiftoppgavene, 45 pst. av årsregnskapene og 48 pst. av selvangivelsene for privatpersoner ble levert via Altinn i 2006. 20 etater har samarbeidsavtale om bruk av Altinn.

Tiltaksplan for sikkerhet og beredskapsarbeidet knyttet til Altinn er i hovedsak gjennomført, og gjenstående punkter vil bli løst i ny kontrakt for drift og utvikling av Altinn.

Prioriteringer 2008: Altinn skal videreutvikles som et verktøy for å nå målsettingene om elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne. Dette området har et potensial for store effektiviserings- og samordningsgevinster for offentlig og privat sektor. Arbeidet med ny kontrakt for drift og utvikling av Altinn (Altinn II-prosjektet) ble igangsatt i 2007 og videreføres i 2008. Arbeidet med å inngå nye kontrakter er ikke sluttført. Arbeidet utføres i et nært samarbeid mellom de mest berørte departementene og etatene. Brønnøysund­registrene skal være pådrivere for å utvikle nye, gode elektroniske tjenester fra det offentlige til næringslivet, særlig på tvers av sektorer

Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk forvaltning enklere

Målsetting: Samarbeid innen forvaltningen kan spare etatene for egen kostbar datainnsamling. Offentlige organer plikter å gjenbruke informasjon fra Enhetsregisteret. Dagens teknologi har gjort det lettere for andre etater å hente informasjon fra Enhetsregisteret og andre registre inn i egne saksbehandlingssystemer. Det er viktig å tilrettelegge for enkel elektronisk kommunikasjon mellom ulike IT-systemer og programmer.

Oppgaveregisteret er en pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle oppgaveplikter (innrapporteringsplikter) som statlige organer pålegger næringslivet. På grunnlag av etatenes estimater over tidsforbruket ved forarbeid og utfylling av skjemaene og opplysninger om totalt antall innsendinger pr. år, kan Oppgaveregisteret vurderer belastningsnivået for næringslivet totalt. Tallene er estimater og kan derfor bare brukes som en indikasjon på hvordan det totale belastningsnivået endres over tid.

Resultatrapport 2006: Det er særlig to forhold som direkte påvirker belastningsnivået. Det gjelder hvilke nye oppgaveplikter som innføres og hvilke samordnings- og forenklingstiltak som iverksettes (enklere skjemaer, redusert innsamlingshyppighet og mer samarbeid etatene i mellom). Utviklingen over tid kan sammenfattes slik:

Næringslivets belastning (årsverk)

Arbeidet med forenklings- og samordningstiltak for å minske næringslivets oppgavebelastning har i 2006 gitt en netto nedgang på vel 98 årsverk. Av dette kommer ca. 88 årsverk av overgang til elektronisk rapportering og da i hovedsak Skattedirektoratets bruk av Altinn. Ved utgangen av 2006 var det registrert 732 forskjellige skjemavarianter med en estimert total arbeidsbelastning på om lag 4 833 årsverk.

Som et ledd i satsingen på elektroniske rapporteringsløsninger er det utviklet et såkalt semantikkregister for elektronisk samhandling (SERES). Registeret skal sikre at meningsinnholdet i ulike begreper er det samme uavhengig av hvem og hvor det brukes. Dette er nødvendig for å tilrettelegge for direkte kommunikasjon mellom maskiner, noe som vil effektivisere gjenbruk av informasjon vesentlig. Felles begrep er bl.a. en forutsetning for at Altinn kunne kommuniserer med ulike etaters systemer. Dette registeret skal, når det er ferdig utviklet, overta for dagens Oppgaveregister-system for slike datadefinisjoner. Utviklingen av registeret er et krevende utviklingsarbeid, og er også internasjonalt nybrottsarbeid. Arbeidet er noe forsinket i forhold til planene.

I arbeidet med gjenbruk av grunndata fra Enhetsregisteret ble det gjennomført ulike tiltak for å orientere om etatenes plikt til å gjenbruke grunndata fra Enhetsregisteret, og å markedsføre hvilke løsninger Brønnøysundregistrene tilbyr. Antall tilknyttede etater, fylker og kommuner som henter data direkte fra Brønnøysundregistrene økte fra 32 til 60. Totalt er det ved årsskifte 311 etater, fylker og kommuner som gjenbruker grunndata fra Enhetsregisteret direkte eller via distributører eller Statistisk sentralbyrå. Antall oppslag er stadig økende.

Prioriteringer 2008: Oppgaveregisterets arbeid har vist at de store samordnings- og forenklingspotensialene ligger i områdene grunndata, regnskapsdata og lønns- og personaldata. Innenfor grunndata videreføres arbeidet med å tilby gjenbruk av informasjon fra Enhetsregisteret. På lønns- og personaldataområdet skal Brønnøysundregistrene bidra i arbeidet med samordning av næringslivets (arbeidsgivers) rapporteringsplikter, i samarbeid med brukerne og med ulike sentrale etater. Videre vil det bli startet et prosjekt sammen med involverte parter for å få enklere innrapportering av regnskapsdata til det offentlige. Oppgaveregisteret har også en viktig funksjon med å tilrettelegge nye skjemaer som skal inn i Altinn. Arbeidet med utvikling av SERES-registeret videreføres.

Regjeringen arbeider med en ny samlet strategi for eID og eSignatur, herunder avklaring av hvilke oppgaver offentlig sektor og Brønnøysundregistrene skal ha på dette området.

Andre oppgaver – Resultatrapport 2006

Sikkerhets- og beredskapsområdet – delt driftssted

En del av funksjonene i Brønnøysundregistrene er av samfunnskritisk art, og det er viktig å ha et høyt beredskapsnivå for tilgjengelighet.For å oppnå målsettingen om å sikre at Brønnøysundregistrene, gitt en situasjon der IT-driftsrommet i hovedlokalene blir ødelagt, kan være operativ med 20 pst. drift innen én dag, ble delt driftssted ble satt i drift 1. januar 2007. Dette er en reserveløsning som også vil bli brukt i daglig drift.

Det er etablert en beredskapsorganisasjon og et planverk for krisehåndtering. Planverket er innarbeidet i den øvrige virksomhetsstyringen for å sikre mål og resultatoppfølging. Det er videre lagt vekt på opplæring av ansatte og på beredskapsøvelser.

Registrering av utleggstrekk m.m. i Løsøreregisteret

Som følge av lovendringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover, skal utleggstrekk, utleggspant og intet til utlegg, registreres i Løsøreregisteret. Prosjektet er i rute i henhold til revidert plan og iverksettelse vil skje i løpet 2007.

Rasjonalisering av konkursbobehandlingen

I Ot.prp. nr. 108 (2004–2005) om endring av lov om gjeldsforhandlinger og konkurs m.m. ble det foreslått en del tiltak for å rasjonalisere konkursbehandlingen, bl.a. å gjøre Konkurs­registeret til et tilknyttet register til Enhetsregisteret. Arbeidet ble igangsatt i 2006 og skal sluttføres i 2007.

Gebyrsentralen

Høsten 2005 ble det vedtatt at Gebyrsentralens oppgaver knyttet til innkreving av gebyrer på vegne av namsmennene (lensmenn og byfogder) skulle flyttes til Statens Innkrevingssentral (SI). Overføringen av oppgaver til SI har tatt noe tid, men vil være fullført i løpet av 2007. Det er rammeoverført 1,5 mill. kroner til SI f.o.m. 2008.

Budsjettforslag 2008

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er et forvaltningsorgan som skal framskaffe kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. NGU skal bidra til å dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap gjennom å etablere og drifte nasjonale databaser. Dette oppnås ved at NGU bygger ut og vedlikeholder nasjonale databaser som gir informasjon om bl.a. Norges mineralressurser. Databasen over landets mineralforekomster er et viktig hjelpemiddel for den langsiktige forvaltning av mineralressursene på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. For å oppnå økt verdiskaping i mineralindustrien framover kreves det at nye forekomster klargjøres for produksjon. Det ble i 2006 tatt ut til sammen 75 mill. tonn mineralske råstoffer i Norge til en verdi av 9,1 mrd. kroner. Av dette utgjorde eksportverdien 5,6 mrd. kroner. Antallet årsverk i norske mineralbedrifter er om lag 4 700.

NGU har hovedsete i Trondheim og disponerte 209 årsverk pr. 1. mars 2007. NGU har et internasjonalt fagmiljø med medarbeidere fra over 20 nasjoner. Ca. 70 pst. av virksomheten finansieres med bevilgninger over statsbudsjettet. Resten av midlene tilføres gjennom bidrag fra samfinansieringsprosjekter og oppdrag. Oppdrag finansieres i sin helhet av oppdragsgiver. For samfinansieringsprosjekter deles utgiftene på NGU og samarbeidspartnerne. NGU skal ikke engasjere seg i oppdragsvirksomhet i konkurranse med private firmaer. Dette prinsippet gjelder for hele NGUs virksomhet.

NGUs virksomhetsidé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfunnet». Virksomheten er rettet inn mot hovedmålene:

• bedre kunnskap om natur og miljø

• økt verdiskaping basert på mineralske ressurser

• bedre planlegging og arealforvaltning

Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i datainnsamling, bearbeiding i databaser og formidling av nasjonale geodata fra land og de øvre lag på den norske kontinentalsokkelen. For aktiviteter knyttet til kontinentalsokkelen er det en avklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet. Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med kommuner, bedrifter og andre etater og ved at data blir overført til NGU fra universiteter, industri og konsulentfirmaer. Gjennom nettportaler distribueres data til næringsliv, offentlig forvaltning, grunneiere og allmennhet. NGUs nettportal hadde 586 000 besøk i 2006. Informasjonen bidrar til å gi et bedre beslutningsgrunnlag for arealplanlegging og ressursforvaltning. Denne informasjonen har flere brukere, slik at det gir samfunnsmessig gevinst å samle dataene i en portal.

Resultatrapport 2006 og prioriteringer 2008

Det er utarbeidet styringsparametere for departementets oppfølging av NGUs virksomhet. Dette er måltall som viser NGUs årlige produksjon og indikatorer som viser bruken av NGUs data. Innhenting og vurdering av samfunnsmessige effekter av NGUs virksomhet forutsettes i stor grad ivaretatt gjennom evalueringer. Med unntak av bistandsvirksomheten har NGU i all hovedsak nådd de faglige og økonomiske resultatmålene i 2006.

Departementet vil i løpet av 2007 gjennomføre en ekstern evaluering av NGU. Som oppfølging av evalueringen vi det bli utarbeidet en ny strategisk plan for NGUs virksomhet. Formålet med evalueringen er å få fram hvor godt NGUs kompetanse, produkter og tjenester er tilpasset samfunnets og brukernes behov. Evalueringen skal sette departementet og NGU bedre i stand til å foreta riktige prioriteringer i årene framover.

Bedre kunnskap om natur og miljø

Målsetting: NGU skal bidra til bedre kunnskap om jordas oppbygging og sammensetning for å vurdere miljøtilstanden og utvikle nye georessurser. Kartlegging av norske kyst- og havområder er viktig for å sikre en god forvaltning av ressursene.

Resultatrapport 2006

Sammen med Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø har NGU framstilt havbunnskart og marine grunnkart i området Hammerfest–Tromsøflaket. 2 000 km er geologisk kartlagt og tolket og de ferdige kartene er tilgjengelige på www.mareano.no. I tillegg er det foretatt sammenstilling av tidligere innsamlede miljøkjemiske data for den sørvestlige delen av Barentshavet, og det er utarbeidet kart og modeller for utviklingen av kontinentalsokkelen de siste 3 mill. år. Den landsdekkende innsamlingen av referanseprøver av bergarter er videreført slik at 50 pst. av landarealet var dekket ved utgangen av 2006. Databasen for berggrunnsgeologi i målestokk 1:50 000 er oppgradert for deler av Oslo-regionen. Et prosjekt som beregner platebevegelsene i de siste 300 mill. år, er videreført med delfinansiering fra oljeindustrien. Arbeidet med å utvikle kunnskap om istidas påvirkning på petroleumsreservoarene i Barentshavet er videreført med delfinansiering fra Norges forskningsråd og industrien. Fase to i et prosjekt om klima­variasjoner (NORPAST) er sluttført. Resultatene vil bidra til bedre kunnskap om klimaendringene.

Prioriteringer 2008

NGU skal i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø videreføre MAREANO-programmet i områdene Nordland VII og Troms II. Framstilling av havbunnskart, marine grunnkart og kart over forurensing som gjøres tilgjengelige på www.mareano.no, vil øke kunnskapen om de norske kyst- og havområdene i nord. Dette vil bidra til å sikre en helhetlig forvaltning av ressursene i disse områdene. NGU skal fortsette å samle inn og analysere bergartsprøver fra hele landet. Målet er at 65 pst. av alle prøvene som skal tas, er samlet inn ved utgangen av 2008. Kartleggingen og sammenstillingen av berggrunnsdata i målestokk 1:50 000 i Oslo-regionen videreføres. NGU skal utvikle kunnskap om jordskorpebevegelser og jordas utvikling. Modellering av jordskorpebevegelser utføres med delfinansiering fra oljeindustrien og bidrar til kunnskap som brukes av industrien i leiting etter ressurser. Et prosjekt om istidas påvirkning på petroleumspotensialet i Barentshavsområdet skal videreføres med delfinansiering fra Norges forskningsråd og industrien. NGU skal lede Norges forskningsråds polarprosjekt SciencePub som omfatter undersøkelser av naturlige klimaendringer i Arktis de siste 130 000 år og menneskenes tilpasning til klimaendringene.

Økt verdiskaping basert på mineralske ressurser

Målsetting: NGU skal bidra til økt kunnskap om mineralressurser som grunnlag for fortsatt utvikling i industrien, og for å sikre at mineralressursene ivaretas bedre i arealplanleggingen.

Resultatrapport 2006

Den felles nettportalen til Bergvesenet og NGU om mineralressurser www.prospecting.no ble videreutviklet med data knyttet til leitingen etter metaller, naturstein og industrimineraler. Portalen gir oversikt over geologien, registrerte forekomster, vernede områder, bergrettigheter og regelverket knyttet til mineralleiting. Det er publisert oversikter over natursteinforekomster i forbindelse med sluttføringen av det internordiske prosjektet «Promotion of natural stone industry in the northern areas». Informasjonen om grus- og pukkforekomster i Møre og Romsdal, Aust-Agder og Akershus er oppdatert. Et 3-årig samarbeidsprosjekt med Statoil innenfor varmestrøm og varmeproduksjon ble sluttført. Olje- og gassforekomster finnes i en temperatursone på 60 til 120 grader celsius. Før man borer er det derfor viktig å vite hvilket dyp denne temperatursonen befinner seg på. Resultatene viser bl.a. at grunnfjellet har lav varmeproduksjon i Møre- og Vøringbassengene, men høy varme­produksjon i deler av Ribban-bassenget utenfor Lofoten og på Trøndelag-plattformen.

Prioriteringer 2008

Informasjon om alle viktige grus- og pukkforekomster i Sogn og Fjordane og Hedmark skal oppdateres. NGU vil fortsette kystsonekartleggingen av nye pukkforekomster i Sør-Norge med vekt på Sogn og Fjordane og Rogaland. NGU skal bidra til å synliggjøre ressursmuligheter som i framtida kan gi grunnlag for ny virksomhet og økt verdiskaping innen naturstein, industrimineraler og malmer. NGU skal videreutvikle www.prospecting.no bl.a. med informasjon om norske karbonat-, nikkel-, uran- og thoriumforekomster. Viktige arbeidsoppgaver som bidrar til kunnskap om norsk kontinentalsokkel, vil bl.a. være å videreføre den regionale land-sokkelstudien i Barentshavet i samarbeid med den russiske geologiske undersøkelsen og oljeindustrien.

Bedre planlegging og arealforvaltning

Målsetting: NGU skal bidra til bedre oversikt over grunnvarme- og grunnvannsressursene, skredfare og forurenset jord, og bidra med geologisk kunnskap som kan redusere risiko for overskridelser i utbyggingsprosjekter.

Resultatrapport 2006

NGU har i prosjektet «Geologi i Oslo-regionen» utarbeidet kartoversikter til bruk ved uttak og lagring av energi i fjell. Arbeidet med aktsomhetskart knyttet til jordforurensning ble videreført i Oslo. Statens forurensningstilsyn har bedt NGU utarbeide en mal for hvordan tilsvarende prosjekter bør gjennomføres i andre byer. Det er i samarbeid med Statens strålevern utviklet et aktsomhetskart for radonfare, og resultatene fra arbeidet med kartet for Oslo-regionen er formidlet til berørte kommuner og publisert på NGUs nettsider. Prosjektet med Vegvesenet Region Vest om kartlegging av berggrunnen for planlegging av tunneltrasé mellom Randaberg og Bokn er gjennomført. Det er utarbeidet et aktsomhetskart som viser mulige problemsoner langs den planlagte tunneltraseen. Nettportalen www.grunnvann.no ble etablert i 2006. Portalen formidler kunnskap og data om grunnvann og bruk av grunnvannsressursene. Skreddatabasen www.skrednett.no ble vedlikeholdt og videreutviklet. Arbeidet med oversiktskartleggingen knyttet til leirskred, store fjellskred og snøskred ble videreført. På oppdrag fra NGU har Norges Geotekniske Institutt (NGI) utarbeidet kart over områder med fare for snø- og leirskred. NGU har under ledelse av NGI videreført sitt arbeid i International Centre of Geohazard. Arbeidet skal gi bedre faglig grunnlag for å vurdere risiko som følge av georelaterte naturfarer.

Prioriteringer 2008

NGU skal bidra til at aktsomhetskart for jordforurensning blir tatt i bruk i de store bykommunene, og til at Statens forurensningstilsyns kartlegging av forurenset jord i barnehagene i de største byene blir gjennomført systematisk. Den nasjonale grunnvannsdatabasen skal videreutvikles, og i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat skal NGU vedlikeholde det landsomfattende nettet for overvåking av grunnvannet. NGU skal vedlikeholde og videreutvikle skreddatabasen www.skrednett.no og fortsette arbeidet med oversiktskartlegging knyttet til store fjellskred, kvikkleireskred og snøskred. NGUs ansvar er begrenset til oversiktskartlegging. Når et mulig rasfarlig område er identifisert, er det den enkelte kommune sitt ansvar å følge opp arbeidet med detaljerte undersøkelser, risikovurderinger og eventuelle sikrings- og overvåkingstiltak ved kjøp av tjenester fra fagmiljøer med spesialistkompetanse. NGU som forvaltningsorgan skal ikke engasjere seg i oppdragsvirksomhet i konkurranse med private firmaer. Dersom det er fagområder hvor kun NGU innehar spesialkompetanse, kan etaten påta seg oppdrag.

De senere årene har NGU ordinært avsatt om lag 9 mill. kroner årlig til oversiktskartlegging av områder der det kan være fare for skred. I revidert statsbudsjett 2007 ble det bevilget ytterligere 5 mill. kroner for å styrke dette arbeidet, jf. St.prp. nr. 69 og Innst. S. nr. 230 (2006–2007). I budsjettframlegget for 2008 legger regjeringen til grunn at NGU viderefører oversiktskartleggingen på om lag samme nivå som i 2007.

Bistandsvirksomhet

Målsetting: NGU skal bidra med geofaglig kompetanse for å sikre en tilfredsstillende vannforsyning og god mineralressursforvaltning i mottakerlandene. De prosjektene NGU engasjerer seg i, skal være 100 pst. oppdragsfinansierte.

Resultatrapport 2006

NGU sluttførte i 2006 berggrunnskartleggingen av 210 000 km i det nordlige Mosambik og tolket de geofysiske målingene for 60 pst. av dette arealet. Prosjektene gir Mosambik oversiktskart som vil være et godt grunnlag for den videre utviklingen av landets mineralindustri. Prosjektene har også bidratt til kunnskapsoverføring til ansatte ved landets geologiske undersøkelse. Totalregnskapet for Mosambik-prosjektene i perioden 2003–2006 viser at bare 68 pst. av kostnadene ble finansiert av oppdragsgiverne. Årsaken til underdekningen i forhold til målsettingen om full oppdragsfinansiering er at NGU undervurderte arbeidsomfanget i Mosambik-prosjektene, og at antall arbeidstimer derfor ble budsjettert for lavt.

NGU hadde ikke bistandsprosjekter på området vannforsyning i 2006.

Prioriteringer 2008

Det vil ikke bli gjennomført noen bistandsprosjekter i NGUs regi i 2008, men det kan bli aktuelt for NGU å være underleverandør på timebasis i enkelte andre lands geologiske undersøkelsers bistandsprosjekter. Det legges til grunn at NGU ikke inngår avtaler om eventuelle nye bistandsprosjekter, før saken er avklart med Nærings- og handelsdepartementet.

Budsjettforslag 2008

Virksomhetsbeskrivelse

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (BV) er statens sentrale fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge og på Svalbard. Etaten spiller en sentral rolle for å oppfylle Nærings- og handelsdepartementets overordnede mål innen geologi og mineralressursforvaltning om å opprettholde og sikre grunnlaget for verdiskaping basert på samfunnsmessig forsvarlig utvinning og foredling av mineraler.

Det sentrale lovgrunnlaget for virksomheten ligger i bergverksloven, lov om erverv av kalksteinsforekomster, lov om erverv av kvartsforekomster, lov om avståing av grunn til ikke-mutbare mineralske forekomster og industrikonsesjons­loven. Etaten tildeler rettigheter til muting (undersøkelser) og utmål (utvinning) av mineralske ressurser som staten eier etter bergverksloven. Etaten er fast høringsinstans i saker om mineralske ressurser etter konsesjonsloven og plan- og bygningsloven. Dette sikrer at det blir satt vilkår om driftsplaner ved mineraluttak. Etter konsekvensutredningsregler i plan- og bygningsloven skal ansvarlig myndighet (kommunen) forelegge planprogrammer om massetak for Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard. Etaten har også innsigelseskompetanse i plansaker om uttak av mineralske ressurser. Videre administrerer etaten en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver der staten har ansvar.

På Svalbard er det sentrale regelverket for mineralaktivitet Bergverksordningen for Svalbard med utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. Etaten utsteder mineraltillatelser og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. Etter forskrift til lov om miljøvern på Svalbard er etaten tildelt en viktig rolle i saker om konsekvensutredninger av bergverksdrift.

Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet. Det vises til bevilgningsforslag og nærmere omtale i Svalbardbudsjettets kap. 11 Bergmesteren. Etaten disponerte 18 års­verk pr. 1. mars 2007 og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim. Etaten har også kontor på Svalbard.

Det er fastsatt følgende virksomhetsidé for etaten: Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal arbeide for at Norges mineralske ressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet.

Ut fra virksomhetsidéen er det fastsatt følgende hovedmål for etatens utadrettede virksomhet:

• effektivt forvalte gitte fullmakter, og være sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

• arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak, og bidra til en balansert miljøforvaltning

• arbeide for økt verdiskaping innen mineral­næringen

• arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

I forbindelse med Finnmarksloven ble det 1. juli 2006 innført nye saksbehandlingsregler for etatens utstedelse av mutinger og utmål i Finnmark med bl.a. krav om vektlegging av samiske interesser ved mineralaktivitet. Endringene skal sikre samisk innflytelse i saker etter bergverksloven, som regulerer aktivitet på mutbare mineraler.

Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til en ny minerallov for Stortinget i perioden 2007–2008. Stortinget har de siste årene etterlyst en ny minerallov. Departementet ser arbeidet med en ny minerallov i sammenheng med de politiske målsetningene om satsing på utvikling av distriktenes egne ressurser, lokal verdiskaping og arbeidsplasser i nærområdene. Ved å tilrettelegge for en samfunnsmessig forsvarlig forvaltning av landets mineralressurser og å sikre alle berørte interesser, ønsker regjeringen å skape en positiv næringsutvikling innen samfunnsmessig forsvarlige rammer.

Resultatrapport 2006 og prioriteringer 2008

Det gis en samlet omtale av resultatrapportering, mål og strategier for virksomheten på fastlandet og på Svalbard. Departementet har vurdert etatens gjennomføring av de fastsatte mål og strategier for 2006 som tilfredsstillende.

Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Målsetting

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal på en effektiv og god måte forvalte oppgaver tillagt virksomheten i diverse lovverk og gjennom andre fullmakter og være fagorgan og høringsinstans i saker som berører mineralske ressurser.

Resultatrapport 2006

Saksbehandling

Antall mutingssøknader økte sterkt fra fjorårets 535 søknader til 1 743 søknader i 2006. Økningen antas å ha sammenheng med de høye metallprisene på verdensmarkedet. Det ble tildelt 30 utmål i 2006, mot ingen året før. Etaten har utstedt 23 gullvasketillatelser og gitt fire konsesjoner, tre knyttet til kalkstein og en til kvarts. I Finnmark ble det behandlet 674 mutingssøknader, og 308 av disse ble behandlet etter de nye saksbehandlingsreglene i bergverksloven. I forbindelse med innføringen av de nye saksbehandlingsreglene har Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard hatt møter både med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Søknadene er behandlet innefor fastsatt frist med unntak for Finnmark. I Finnmark vil det bli satt egne frister fordi saksbehandlingen som følge av at de nye reglene er mer omfattende enn i landet for øvrig.

Det er behandlet fire konsekvensutredninger. I henhold til overgangsregler da de nye konsekvensutredningsreglene kom i 2005 får Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard fortsatt enkelte konsekvensutredninger til behandling etter det gamle regelverket. Kommunene har overtatt rollen som ansvarlig myndighet for konsekvensutredninger, og etaten ble forelagt sju planprogrammer i 2006 i samsvar med det nye regelverket. I tillegg har etaten behandlet en rekke høringssaker.

På Svalbard ble det tildelt tre utmål og behandlet fem arealplaner i 2006. Med mindre avvik har Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard overholdt fastsatte frister for saksbehandlingen.

Oppfølging av forvaltningsansvaret for NHDs hjemfalte eiendommer

Med virkning fra 1. januar 2006 fikk Bergvesenet fullmakt til å utføre oppgaver på vegne av departementet knyttet til forvaltning av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten. Fullmakten gjelder 6 angitte gruveområder. I tillegg kommer gruverom i 10 områder. Dette er gruverom som departementet har beholdt etter hjemfall hvor grunnen er overdratt til andre. I 2006 ble det utarbeidet tilstandsrapporter for gruvetårnet på Vigsnes i Karmøy kommune og på Knaben i Kvinesdal kommune. I løpet av første halvår 2007 har Bergvesenet gjennomført anbudsrunde for rehabilitering av gruvetårnet på Knaben.

Prioriteringer 2008

Etaten skal gi god service og rask saksbehandling, og interne saksbehandlingsfrister skal overholdes. Fristene varierer fra to uker til seks måneder. Indikator for måloppnåelse knyttes til prosentvis oppfyllelse av saksbehandlingsfristene.

Med utgangspunkt i endringer i bergverkslovgivningen for Finnmark fylke skal etaten arbeide med å videreutvikle dialogen og samarbeidet med berørte samiske organer/organisasjoner og utvikle sin kompetanse på samiske forhold knyttet til mineralaktivitet.

Etaten har utarbeidet oversikt og plan for vedlike­holdsbehovet på hjemfalte eiendommer. Kartleggingen av bygningsmassen skal følges opp med gjennomføring av vedlikehold på eiendommene m.m.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Målsetting

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal kartlegge avrenning av tungmetaller og utføre tiltak for å forhindre avrenningen fra nedlagte gruver i samsvar med krav fra forurensningsmyndig­hetene, og sikre farlige gruveåpninger der staten står som eier eller har forvalteransvaret. Videre skal Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard arbeide for at miljøhensyn ivaretas under plan­legging og drift av mineraluttak.

Resultatrapport 2006

Forurensningstiltak

Statens forurensningstilsyn (SFT) har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i de gruveområdene med antatt størst forurensningspotensial. Bergvesenet har gjennomført tiltak i ni gruveområder. Kontrollmålinger viser at den betydelige reduksjonen av tungmetallavrenning av kobber og sink fra disse områdene i hovedsak er opprettholdt. Etaten vurderer i samarbeid med SFT ytterligere tiltak i disse områdene og i andre områder hvor det har vært mineralutvinning, og arbeider kontinuerlig med oppfølgning av allerede gjennomførte tiltak.

Etter gjennomføringen av nye tiltak i Sulitjelma foretas det månedlige målinger fordi utslippene varierer betydelig. For året sett under ett er utslippene av tungmetaller i 2006 noe for høye i forhold til kravene fra SFT. Utslippene beveger seg imidlertid mot et lavere nivå. Det kan ta flere år før utslippssituasjonen stabiliserer seg.

Med bakgrunn i den ustabile utslippssitua­sjonen på Løkken ble Nærings- og handelsdepartementet pålagt av SFT å utarbeide en konsekvens­utredning med forslag til tiltaksplaner. Rapporten er utarbeidet av Bergvesenet og oversendt SFT. I 2006 har det ikke vært merkbare endringer i utslippene til Orkla. Situasjonen følges fortløpende med målinger, og det er utarbeidet et eget beredskapsprogram for området.

I arbeidet med å redusere avrenningen av tungmetaller på Røros har etaten i 2006 gjennomført oppstart av fullskaladrift på våtmarksanlegget for rensing/utfelling av tungmetaller. Dette er basert på et vellykket forsøksprosjekt med svært god utfelling av tungmetaller. Etaten har fortsatt kartleggingen av forurensningen fra gruveområdet i Folldal. I 2006 ble det igangsatt arbeider for å kontrollere og optimalisere vannmengden i området. Resten av dette arbeidet gjennomføres i 2007. Utslippene av tungmetaller er uforandret i forhold til tidligere år. Ved Søve har etaten tatt vannprøver for å vurdere tungmetallinnholdet. Videre er det gjennomført undersøkelser i regi av Institutt for energiteknikk for å kartlegge radioaktivt materiale i området.

Sikringstiltak

Det er gjennomført sikringsarbeider i Killingdal, Lindøy og Knaben gruver.

Videre har Bergvesenet ansvar for vassdragsanlegg knyttet til gruver, dvs. dammer og betongplugger i gruver. Dette gjelder to demninger og to betongplugger. Tre er kontrollert i 2006, og kontrollen foretas av en vassdragsteknisk ansvarlig i henhold til eget regelverk.

Prioriteringer 2008

Regjeringen foreslår en bevilgning på 10 mill kroner til sikrings- og miljøtiltak, som er en betydelig økning i forhold til 2007. Etaten settes med dette i stand til å gjennomføre påkrevde sikringsarbeider og å oppfylle SFTs krav om nye tiltak for å redusere tungmetallutslipp. Løkken og Folldal gruver er to av områdene som vil bli fulgt opp. Regjeringens mål på sikt er at alle gruvemiljøer skal sikres tilstrekkelig og at de negative miljøkonsekvensene av tidligere gruvedrift skal begrenses.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Målsetting

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal bidra til å gi mineralnæringen i Norge hensiktsmessige rammevilkår. I den forbindelse er det en viktig målsetting å sikre at uttak skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner og ved å føre tilsyn med driften.

Resultatrapport 2006

I 2006 ble 412 til­syns­objekter, dvs. områder hvor det foregår undersøkelser, uttak, sikrings- eller forurensningstiltak, befart. Dette er på nivå med året før. Hensikten med befaringene er å påse at virksomheten skjer innenfor rammen av fastlagte reguleringsplaner, og i henhold til godkjente driftsplaner. På Svalbard ble 22 til­syns­objekter befart, mot 10 året før.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard deltar på vegne av Nærings- og handelsdepartementet i de internasjonale studiegruppene for nikkel og bly/sink. Gruppene arbeider med alle aspekter ved utvinning, foredling og bruk av metaller og gjenvinningsproblematikk med særlig vekt på resirkulering av metaller. Dette er områder som norsk industri vil kunne dra nytte av. Etaten har fremdeles ledervervet i nikkelgruppa og sentrale verv i bly/sinkgruppa. Nettportalen, www.prospecting.no, ble åpnet i 2005. Ved at data fra Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard om bergrettigheter integreres med geologiske data, kartgrunnlag og arealdisponeringer i et område, blir sentral informasjon enkelt tilgjengelig. Portalen vil både bli viktig for kommunene i deres areal­planarbeid og for næringens prospekteringsarbeid. I 2006 har Bergvesenet og NGU bl.a. arbeidet med videreutvikling for å få bedre oppdateringer av portalen. Etaten rapporterer om økt bruk av nettportalen.

Prioriteringer 2008

Etaten skal opprettholde innsatsen innenfor befarings- og tilsynsvirksomheten. I arbeidet med å bedre rammebetingelsene for mineralnæringen skal samarbeidet med andre etater med tilgrensende ansvarsområder, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for Arbeidstilsynet, styrkes.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Målsetting

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal være et kompetansesenter innenfor mineralområdet. Etaten skal utvikle kontaktnettet mellom næringen og offentlige etater, arbeide for at mineralressursene blir ivaretatt i plansammenheng og delta i utvalg, komitéer, undervisning m.v. Målsetningen er å få fram betydningen av og bruken av mineraler i et moderne samfunn, sysselsettings- og verdiskapingspotensiale i næringen og behovet for samfunnsmessig styring for å sikre en forsvarlig ressursutnyttelse av ikke-fornybare ressurser.

Resultatrapport 2006

I 2006 har etaten utgitt statistikkheftet Norges Bergverksdrift for 2004 med viktige nøkkeltall om næringen. NGU lager også statistikk over mineralnæringen. Arbeidet med en forenklet bergverksstatistikk har fortsatt i 2006. Bergvesenet, NGU og bransjeorganisasjonene, representert ved Bergindustriens fellessekretariat, har redusert antall skjemaer fra tre til ett og tilrettelagt for elektronisk innrapportering. Skjemaet er tatt i bruk for 2007. ­Forenklingsarbeidet vil redusere tidsbruken i bedriftene og frigjøre ressurser til verdiskapende virksomhet.

Etaten har hatt utstrakt kontakt med offentlige etater, særlig kommunale, i forbindelse med uttak av mineraler og spørsmål knyttet til arealforvaltning. Ansatte i Bergvesenet deltar som foredragsholdere i ulike sammenhenger og som forelesere og sensorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Etaten har et bredt kontaktnett i mineralnæringen. Videre har etaten holdt diverse foredrag om bergverksvirksomhet og geologi på Svalbard.

Prioriteringer 2008

Den nye bergverksstatistikken skal vurderes fortløpende med hensyn til forenklinger.

Etaten skal fortsatt arbeide for at landets mineralressurser blir synliggjort og tatt i betraktning i forbindelse med nærings- og arealplanlegging, bl.a. i kommunenes og fylkeskommunenes plan­arbeid etter plan- og bygningsloven.

Budsjettforslag 2008

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Sjøfartsdirektoratet er et forvaltningsorgan under Nærings- og handelsdepartementet. Sjøfartsdirektoratet skal bidra til å oppnå høy sikkerhet til sjøs for liv, helse, fartøy og miljø.

Sjøfartsdirektoratets visjon er å være den ledende sjøfartsadministrasjon innen sikkerhet og kvalitet.

Sjøfartsdirektoratet er organisert med et hovedkontor i Haugesund og en ytre etat med 19 stasjoner fordelt på fire distrikter i Norge. Direktoratet disponerer om lag 200 årsverk ved hovedkontoret og om lag 95 årsverk ved stasjonene.

Sjøfartsdirektoratet er underlagt Miljøvern­departementet i saker som gjelder forurensing fra skip og vern av det marine miljøet. Sjøfartsdirek­toratet samarbeider med og er maritim rådgiver for Kystverket, og bistår med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner. Direktoratet bistår Oljedirektoratet med å håndheve lov om petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og har prosjektsamarbeid med NORAD i bistandssaker.

Hovedoppgaver

Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å være en bidragsyter til at skip kan seile, og at alle forhold knyttet til sikkerhet og miljø til sjøs ivaretas på en betryggende måte. Sentrale oppgaver i den forbindelse er utarbeiding av forskrifter, utsteding av sertifikater, flaggstats- og havnestatskontroll og utredningsarbeid. Det er viktig at direktoratet prioriterer internasjonale forpliktelser på sjøfartsområdet. På det internasjonale området medvirker direktoratet aktivt gjennom engasjement i FNs maritime organisasjon IMO, den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, EU/EØS relatert arbeid og Paris MoU (Paris Memorandum of Understanding) for havnestatskontroll.

Innenfor hovedoppgaven vil Sjøfartsdirektoratet prioritere arbeid som bidrar til å bedre sikkerheten til sjøs for mennesker, fartøy og miljø.

Resultatrapport 2006

Sjøfartsdirektoratet skal bidra til at skip kan seile, samtidig med at hensynet til sikkerhet og miljø ivare­tas på en betryggende måte.

For å oppfylle hovedoppgaven har Sjøfarts­direktoratet hatt særlig fokus på fornying av personell- og skipssertifikater, implementering av regelverksendringer og uanmeldt tilsyn av norske skip. Sjøfartsdirektoratet har i tillegg deltatt i det internasjonale arbeidet i IMO, ILO, EU/EØS og Paris MoU.

Direktoratets aktivitetsnivå har vært høyt i 2006. Dette skyldes primært stor aktivitet i næringen med mange nybygg og ombygninger av skip, og økning i antall søknader om personellsertifikater. Videre har arbeidet med ny skipssikkerhetslov og implementering av denne vært ressurskrevende.

Sjøfartsdirektoratet har anvendt mye ressurser til planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av flyttingen av hovedkontoret til Haugesund pr. 1. november 2006. Det har særlig vært viktig å sikre nødvendig kompetanse og bemanning under og etter den kritiske flytteperioden. Videre prioriterte direktoratet arbeidet med ny organisasjon. Organisasjonsendringen var klar 1. oktober 2006 og bidrar til et mer moderne og effektivt direktorat, hvor operativ virksomhet i større grad er basert på overordnet kontroll.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Målsetting: Sikre at sjøfolk på norske skip er godt kvalifisert til det arbeidet de utfører.

Det var i 2006 registrert om lag 30 900 sjøfolk på norske skip, hvorav 17 160 nordmenn og 13 740 utlendinger. På skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) var det ansatt 17 760 nordmenn. På skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) var det ansatt 2 110 nordmenn.

Direktoratet behandlet i 2006 om lag 26 300 sertifikat-, påtegnings- og dispensasjonssøknader mot om lag 16 900 i 2005. Økning i antallet sertifikatfornyelser ble vesentlig høyere enn direktoratet forventet. Sertifikatene har en gyldighet på fem år, og gyldighetsperioden utløper i 2007. Den økte pågangen i 2006 skyldes at direktoratet oppfordret sjøfolk om å søke om sertifikatfornying i forkant av femårsperioden på grunn av flyttingen.

Ny rammekonvensjon for sjøfolks arbeids- og levevilkår ble vedtatt av ILO i februar 2006. Sjøfartsdirektoratet deltok aktivt i det forberedende arbeidet med konvensjonen.

Sjøfartsdirektoratet overholdt forpliktelsene som følger av ILO konvensjon 163 om sjøfolks velferd. Det ble etablert en tilpasset avistjeneste ved stasjonene i Norge og utlandet fra 2. halvår 2006.

Det ble gjennomført sju revisjoner av utdanningsinstitusjoner i Norge. Det ble videre gjennomført tre kontroller i Filippinene.

Liv, helse og fartøy

Målsetting: Medvirke til at tekniske og operasjonelle standarder og forhold i norsk maritim virksomhet sikrer liv, og hindrer og begrenser skader på person og fartøy.

Sjøfartsdirektoratet har i 2006 videreført en holdningsskapende kampanje mot rederier og sjøfolk. Kampanjen har til formål å øke sikkerheten til sjøs. Videre har direktoratet forbedret rapporteringen om arbeids- og levevilkår, styrket oppfølgingen av personskademeldinger og oppfølgingen av årsrapporteringen til Sjøfartsdirektoratet fra verne- og miljøutvalget.

I 2006 inngikk direktoratet et samarbeid om et prosjekt med ICSW (International Committee on Seafarer`s Welfare) for å sikre at sjøfolk får tilsendt informasjon om forebyggende helse.

Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet et arbeidshefte for skolen for å lære opp ungdom til å ta ansvar for egen og andres sikkerhet på og ved sjøen. Over 8 000 barn deltok på sjøvettdagene i regi av lokale sjøvettutvalg. Direktoratet har deltatt i forskjellige kampanjer, konferanser, messer og sikkerhetsfora, og var med i «Klar for sjøen» i regi av Alkokutt. Videre har direktoratet samarbeidet med Kystvakten, Statens naturoppsyn, Skjærgårdstjenesten og politi og brannvesen om distribusjon av informasjonsmateriell til publikum sommeren 2006.

Sjøfartsdirektoratet har prioritert internasjonalt sjøsikkerhetsarbeid knyttet til EU, EMSA (European Maritime Safety Agency) og IMO.

Kontroll og tilsyn

Målsetting: Økt bruk av et tilsynsystem som i større grad er basert på egenkontroll i rederiene og delegering til klasseselskapene.

Ved utgangen av 2006 var det 3 351 kontrollpliktige norskregistrerte skip. Samlet utstedte direktoratet 1 908 sertifikater for den norskregistrerte flåten i 2006, mot 2 100 i 2005. Aktivitetsnivået innenfor nybygg og ombygging av skip har vært økende. Ved utløpet av 2006 hadde direktoratet behandlet 230 nybygg, mot 187 ved utgangen av 2005.

Departementet krevde at Sjøfartsdirektoratet skulle kontrollere minst 25 pst. av skipsanløpene til utenlandske skip i 2006. Sjøfartsdirektoratet utførte kontroll av 21,1 pst. i 2006. Årsaken til at det nasjonale målet om å kontrollere 25 pst. ikke ble nådd, var manglende kapasitet. For treårsperioden 2004–2006 er gjennomsnittet for utført kontroll 27,2 pst. Det tilfredsstiller det internasjonale kravet i Paris MoU om at det skal kontrolleres minst 25 pst. over en treårsperiode.

Direktoratet fører tilsyn med de fem godkjente klasseselskapene. Det ble utført en vertikalrevisjon av Bureau Veritas. Åtte godkjente foretak har fått delegert myndighet til å kontrollere fiskefartøy. Sjøfartsdirektoratet utførte revisjon hos tre av disse i 2006.

Det ble utført til sammen 611 uanmeldte tilsyn på norskregistrerte skip i 2006. På bakgrunn av rapporteringer fra norske eller utenlandske myndigheter utførte direktoratet utvidet tilsyn på skip med alvorlige mangler.

Fiskefartøy under 10,67 meter utgjør en betydelig andel på ulykkesstatistikken. Sjøfartsdirektoratet har inspisert 380 mindre fiskefartøy med lengde mellom 6 og 10,67 meter. Det ble avdekket mangler, som næringen har vist vilje til å rette opp. Sjøfartsdirektoratet deltok på relevante ILO-møter. Direktoratet utarbeidet egne handlingsplaner for implementering av ILO konvensjon 178 om tilsyn med sjøfolks arbeids- og levevilkår, og videreført arbeidet med å legge til rette for hvordan tilsynet kan gjennomføres mest mulig effektivt.

Miljøsikker transport

Målsetting: Medvirke til at skipsfarten holder en høy miljømessig standard.

For å oppfylle målsettingen om å være pådriver i det internasjonale arbeidet om forbedret standard på miljøområdet, har Sjøfartsdirektoratet i 2006 deltatt aktivt i regelverksutforming i IMOs miljøkomité og i EU-sammenheng. Direktoratet har særlig hatt fokus på revisjon av luftannekset til MARPOL (International Convention for the Prevention of Pollution of Ships 73/78). Sjøfartsdirektoratet administrerte ordningen med tilskudd til NO_x-tiltak (program for reduksjon av nitrogenoksidutslipp fra norske skip) innenfor en ramme på 10 mill. kroner. Av dette ble om lag 4 mill. kroner disponert i 2006. Ordningen ble avsluttet i 2006, og til sammen 12 skip fikk utbetalt tilskudd til gjennomføring av NO_x-reduserende tiltak.

Flytting av Sjøfartsdirektoratet

Målsetting: Flytteprosessen til Haugesund skulle gjennomføres innen utgangen av 2006.

Direktoratet gjennomførte flyttingen av hovedkontoret til Haugesund pr. 1. november 2006. Samtidig med flyttingen ble det gjennomført en omorganisering av direktoratet. I flytteåret ble det bl.a. lagt vekt på tilsettinger, kompetansebygging, utforming og iverksetting av avtale om inkluderende arbeidsliv og informasjon til direktoratets brukere om virkningene av flytteprosessen.

Direktoratet har prioritert oppfølging av lovpålagte oppgaver for å opprettholde sikker og miljøvennlig skipsfart også under flytteprosessen. Direktoratets opplæringsenhet i Haugesund har vært et viktig redskap for å opprettholde et forsvarlig nivå på sjøsikkerhetsarbeidet, og for å få en effektiv kompetanseoverføring. Opplæringsen­heten avsluttet sitt arbeid 1. mai 2006, og alle medarbeiderne ble overført til avdelinger i direktoratet.

Det har vært tett dialog mellom Sjøfartsdirektoratet og departementet gjennom flytteprosessen. I 2006 ble det foretatt fem revisjoner av kostnads- og risikovurderinger tilknyttet flyttingen. Revisjonene bidro til god styring og kontroll med flytteprosjektet.

Prioriteringer 2008

Overordnet målsetting: Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å bidra aktivt for å oppnå sikkerhet til sjøs for mennesker, fartøy og miljø.

Regjeringen har utpekt maritim sektor som et av fem områder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn. Sjøfartsdirektoratet skal spille en sentral rolle i videreutviklingen av det maritime Norge, og være med på å legge forholdene til rette for næringen, slik at rederiene velger å seile under norsk flagg.

Hovedmålet skal nås gjennom følgende delmål:

Sjøfartsdirektoratet skal påse og medvirke til at sjøfolk på norske skip har gode kvalifikasjoner, arbeids- og levevilkår ved å:

• følge opp det maritime undervisningsopplegget i offentlige og private utdannings- og opplæringsinstitusjoner

• revidere maritime utdannelsesinstitusjoner

• følge opp arbeids- og levevilkårene til sjøs

Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til trygge skip ved å:

• være en aktiv deltaker i det internasjonale regelverksarbeidet

• gjennomføre tilsyn, havnestatskontroll og ­periodiske kontroller

• foreta regelverksendringer basert på erfaring fra ulykkesgransking

Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til et rent miljø ved å:

• være en aktiv deltaker i det internasjonale regelverksarbeidet

• føre tilsyn med at norske skip overholder internasjonale bestemmelser

• forvalte tilskuddsordningen om NO_x-reduksjon

I tillegg skal Sjøfartsdirektoratet medvirke til kvalitet i alle ledd og være tilgjengelig for brukerne.

Sjøfartsdirektoratet skal påse og medvirke til at sjøfolk på norske skip har gode kvalifikasjoner, arbeids- og levevilkår

Direktoratet skal forsikre seg om at undervisning som fører fram til en maritim kompetanse tilfredsstiller de krav til innhold Norge har forpliktet seg til i henhold til STCW (The Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for seafarers) og relevant EU-regelverk. Gjennom bilaterale avtaler skal direktoratet sørge for at utenlandske sjøfolk, som gjør tjeneste på norske skip, tilfredsstiller kravene som følger av norsk maritimt lov- og regelverk. Dette gjelder både offentlige og private utdannings- og opplæringsinstitusjoner.

Kontroll med maritime utdannings- og opplæringsinstitusjoner skal gjennomføres i henhold til STCW-konvensjonen. Utenlandske utdannings­institusjoner som utdanner sjøfolk til norske skip skal kontrolleres ved besøk i samarbeid med det enkelte lands administrasjon i henhold til STCW-konvensjonen.

Direktoratet skal utvikle og vedlikeholde et hensiktsmessig regelverk for sjøfolks arbeids- og levevilkår basert på ILO-konvensjon 178 om sjøfolks arbeids- og levevilkår. Direktoratet skal fortsette sitt informasjons- og motivasjonsarbeid, og oppfølging av rederienes gjennomføring av vedtatte konvensjoner om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for sjøfolk.

Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til trygge skip

Sjøfartsdirektoratet skal være en aktiv deltaker og en pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet. Dette innbærer deltakelse i relevante IMO komiteér og i relevante ekspert- og arbeidsgrupper i EU. I tillegg skal direktoratet delta i Paris MoU og EMSA.

Det skal gjennomføres tilsyn, havnestatskontroll og periodisk kontroll. Kontrollene skal være risikobasert og basert på ulykkesanalyser og ulykkesstatistikker. Sjøfartsdirektoratet skal over en treårsperiode kontrollere minst 25 pst. av utenlandske skip i henhold til forpliktelsene om havnestatskontroll i Paris MoU. Det skal foretas uanmeldt tilsyn og tilsynet skal dreies mot fartøy som ikke følger opp sine forpliktelser.

Sjøfartsdirektoratet skal foreta revisjon av klasseselskapene og godkjente kontrollforetak. Det skal fortrinnsvis utføres vertikalrevisjoner av klasseselskapene, da disse revisjonene har vist seg å være til størst nytte i det forebyggende arbeid.

Sjøfartsdirektoratet skal gjennomføre havne­statskontroller på Svalbard i den utstrekning det blir nødvendig.

Sjøfartsdirektoratets regelverksendringer skal bl.a. være basert på erfaring fra ulykkesgransking.

Ny skipssikkerhetslov trådte i kraft 1. juli 2007 og innebærer bl.a. at Sjøfartsdirektoratet kan utstede overtredelsesgebyr og tvangsmulkt. Videre skal direktoratet arbeide med innføring av sikkerhetsstyringssystem for skip som tidligere ikke hadde krav til det.

Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til et rent miljø

Sjøfartsdirektoratet skal føre tilsyn med at norske skip overholder internasjonale miljøbestemmelser. Direktoratet skal delta aktivt i det internasjonale regelverksarbeidet på miljøområdet.

Sjøfartsdirektoratet skal administrere ordningen med tilskudd til NO_x-tiltak for skipsfarten og fiskeflåten. Ordningen skal bidra til at Norge innfrir sine forpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen.

Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til kvalitet i alle ledd og være tilgjengelig

Sjøfartsdirektoratet skal forvalte og utvikle et hensiktsmessig regelverk. For å utarbeide et godt regelverk skal Sjøfartsdirektoratet få innspill fra sentrale aktører i næringen på et tidlig tidspunkt i saksbehandlingen. I 2007 ble det foretatt en teknisk omlegging av direktoratets gebyrtariff for årsgebyret. I 2008 vil arbeidet mot en bedre kostnadsorientering av gebyrene fortsette, og det skal utarbeides et forslag til omlegging av første­gangsgebyret med sikte på justering fra 2009.

Sjøfartsdirektoratet skal ha en døgnkontinuerlig vakttelefon. En ny IT-arkitektur skal legge til rette for elektronisk innberetning gjennom næringslivsportalen Altinn og direktoratets egen hjemmeside.

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Sjøfartsdirektoratet skal administrere tilskuddsordningen under kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk. Ordningen forvaltes av direktoratet på grunnlag av forskrift og veiledninger fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet. En nærmere beskrivelse av ordningen er gitt under kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk.

Budsjettforslag 2008

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Skipsregistrene er et eget forvaltningsorgan underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Skipsregistrene skal medvirke til å oppfylle regjeringens målsetting om at Norge skal være en ledende maritim nasjon. Skipsregistrenes overordnede mål er å være et konkurransedyktig og attraktivt register for norske og utenlandske redere og øvrig maritim næring. Skipsregistrene består av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Register (NOR), som også omfatter Skipsbyggingsregisteret. Skipsregistrenes hovedmål er å sikre et korrekte og oppdaterte register for NIS og NOR med Skipsbyggingsregisteret.

Skipsregistrene utførte 15,8 årsverk pr. 1. mars 2007. Virksomheten er lokalisert i Bergen.

På det privatrettslige området skal Skipsregistrene sikre rettsvern til registrerte rettigheter i norske skip. På det offentligrettslige området er virksomheten ved Skipsregistrene et viktig ledd i den offentlige kontrollen med skip og skips eierforhold.

Registrene yter service både overfor næringsdrivende, privatpersoner og offentlige myndigheter. Registrenes virksomhet påvirkes av markeds- og konjunkturmessige svingninger i skipsfartsnæringen og myndighetsbestemte rammevilkår. Skipsregistrene har fått ansvaret for å tilrettelegge og etablere et register i forbindelse med en ny ordning med frivillig registrering av fartøyer mellom 7 og 10 meter. Ordningen trådte i kraft 1. juli 2007. Virksomheten er rettet inn mot hovedmålet og for å oppnå dette skal Skipsregistrene oppfylle følgende målsettinger:

• sikre korrekt registrering av skip og rettigheter av skip

• sikre et oppdatert register

• ha god service

• drive aktiv markedsføring av NIS

Resultatrapport 2006 og prioriteringer for 2008

Overordnet resultatvurdering

Skipsregistrene nådde sine hovedmål for 2006. Hovedoppgavene som registrering av nye skip, eierforhold og pant ble prioritert. Videre hadde Skipsregistrene merarbeid i forbindelse med forvaltningsoppgaver som ble overført fra Sjøfartsdirektoratet med virkning fra 1. juli 2006. De overførte oppgavene gjaldt utstedelse av navneattester, tildeling av IMO-nummer og kjenningssignal.

Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS):NIS-registeret hadde en liten økning fra 629 skip i 2005 til 637 skip i 2006. Av disse var 245 skip registrert med utenlandske eiere. Det ble slettet 73 skip i registeret i 2006 mot 128 i 2005.

Norsk Ordinært Skipsregister (NOR):Antall registrerte skip i NOR økte fra 12 801 skip i 2005 til 13 204 skip i 2006. Den største økningen av nyregistreringer har funnet sted i fiskefartøy under 15 meter. Det ble slettet 304 fartøy i registeret i 2006, mot 314 fartøy i 2005.

Skipsbyggingsregisteret: Pr. 31. desember 2006 var det registrert 141 skip under bygging, mot 104 i 2005. I perioden 31. desember 2005 til 31. desember 2006 ble det registrert 159 bygg og slettet 117 (mot 88 i 2005).

Målsetting: Sikre et korrekt og oppdatert register

Resultatrapport 2006

I forbindelse med nye WEB-løsninger ble det etablert et bedre system for kontroll av opplysninger mot Brønnøysundregistrene (Enhetsregisteret), og mot Det sentrale personregisteret. Løpende ajourføring og oppdatering av selskaps- og personopplysninger ble gjennomført daglig.

Løpende kvalitetssikring av registrenes innhold og av innsendte dokumenter ble prioritert for å nå målsettingen om et korrekt register.

Prioriteringer 2008

Arbeidet med løpende samkjøring av data fra andre offentlige registre mot Skipsregistrenes videreføres. Videre skal Skipsregistrene kvalitetssikre at dokumenter er i samsvar med kravene i regelverket. Andre sentrale virkemiddel for å nå målsettingen er god og brukervennlig informasjon på nettsidene, og informasjon overfor brukerne om informasjonsplikt.

Målsetting: Høy grad av service

Resultatrapport 2006

Skipsregistrene startet i 2006 en gjennomgang av sine saksbehandlingsrutiner for å finne et mer nøyaktig parameter for saksbehandlingstid, og for å vurdere om det er grunnlag for å korte ned saksbehandlingstida for enkelte saker. Skipsregistrene har arbeidet med å utvikle gode og brukervennlige tjenester, bl.a. gjennom ny hjemmeside med bedre søkemuligheter og flere tilgjengelige internettjenester. Systemet er tilrettelagt for framtidige løsninger av elektroniske skjema og registrering.

Skipsregistrene gjennomførte i 2006 målsettingen om integrasjon mot Folkeregisteret.

Prioriteringer 2008

Målsettingen om god service innebærer kort saksbehandlingstid og bedre tilgjengelighet for brukere av registeret. Et effektivt register er en viktig konkurransefaktor. Sentralt i denne sammenheng er gode og brukervennlige kommunikasjonsløsninger med økt bruk av Internett og elektronisk formidling av tjenester og data. Skipsregistrene skal fortsatt prioritere arbeidet med å tilpasse sin virksomhet til ny teknologi og relevante informasjonskrav fra offentlige myndigheter og eksterne brukere. Skipsregistrene skal ha definerte frister for saksbehandling og oppfølging for alle sakstyper.

Målsetting: Markedsføring av Norsk Internasjonalt Skipsregister

Resultatrapport 2006

Skipsregistrene satset aktivt på markedsføring av NIS-registeret i 2006, gjennom deltakelse på messer og annonsering i internasjonale aviser og tidsskrifter. Dette ble gjort for å oppfylle den overordnede målsettingen om at NIS-registeret skal framstå som et konkurransedyktig og attraktivt register for norske og utenlandske rederier, slik at flere skip registreres under norsk flagg.

Prioriteringer 2008

Det er regjeringens målsetting at Norge skal være en ledende maritim nasjon. I den forbindelse er det viktig at NIS framstår som konkurransedyktig og attraktivt for norske og utenlandske redere og øvrig maritim næring. Det skal derfor satses aktivt på en utvidet markedsføring av NIS i 2008, som ledd i gjennomføring av regjeringens maritime strategi, jf. redegjørelse for strategien under kap. 2. Styrket markedsføring av NIS er et viktig virkemiddel for å nå regjeringens målsetting om at Norge skal beholde og utvikle sin posisjon som en av de fremste maritime nasjoner i verden. Deltakelse på messer, annonsering i relevante aviser og tidsskrifter, og aktiv dialog med aktuelle brukerorganisasjoner er viktige virkemidler for å tiltrekke seg tonnasje.

Andre prioriteringer i 2008

Skipsregistrene skal videreføre prosjektet for elektronisk lagring av registrets dokumentarkiv. Skipsregistrene skal prioritere forberedelser til innføringen av et eget internasjonalt identifikasjonsnummer (IMO-nummer) og ansvarlig selskap i henhold til sikkerhetssertfikatet (ISM-sertifikat) fra 1. januar 2009. I den forbindelse skal Skipsregistrene innføre internettbaserte søkermuligheter.

Budsjettforslag 2008

Tilstandsbeskrivelse og målsettinger

Regjeringen ønsker å legge til rette for å sikre vekst i de maritime næringer. Norge er en av verdens ledende maritime nasjoner. I dag er ca. 90 000 mennesker direkte sysselsatt i maritime bedrifter, en stor andel av disse i distriktene. De maritime næringene representerer 6–9 pst. av verdiskapingen i norsk næringsliv. Mens andre nasjoner i hovedsak har sin styrke innenfor ett eller to maritime områder, er det norske miljøet blant de mest komplette i bredden av tjenester, produkter og ekspertise. Tiltak for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer.

Tilskuddsordningen skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land.

Regjeringen vil satse spesielt på næringsområder der Norge har kompetanse og særlige fortrinn. Maritime næringer er et av de viktigste satsingsområdene for regjeringens aktive næringspolitikk. Dette legges til grunn i regjeringens maritime strategi, som omhandler maritim næring i en globalisert verden og prioriterer økt satsing på maritim kompetanse, miljøvennlig skipsfart, nærskipsfart og maritim forskning og innovasjon.

Tilskuddsordningen omfatter:

• en refusjonsordning for skip i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister) og NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister) hvor en prosentvis andel av rederienes lønnsutgifter refunderes (9,3 eller 12 pst.), og det gis en tilleggsrefusjon for fartøy som har opplæringsstillinger om bord

• en nettolønnsordning for bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip i utenriksfart i NOR

• en nettolønnsordning for skip i petroleumsvirksomhet i NOR

• en nettolønnsordning for øvrige fartøy innenfor NOR (lasteskip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter)

• en nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på hurtigruteskipene som betjener strekningen Bergen – Kirkenes

Ordningene forvaltes av Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av forskrift og veiledninger fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet.

Tilskuddsordningen bidrar til å sikre kompetanse og arbeidsplasser, og bidrar til mer konkurransedyktige rammevilkår. Nettolønnsordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen. Grunnlaget for refusjon er skatteplikt og pliktig trygdeordning.

Resultatrapport 2006

På bakgrunn av Stortingets vedtak om endringer i nettolønnsordningen for sjøfolk pr. 1. juli 2006 ble regelverket for ordningen justert med virkning fra samme dato.

I samsvar med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2006 ble tilskuddsordningen fra 1. januar 2006 utvidet til også å gjelde for sjøfolk bosatt i et annet EØS-land når disse er skattepliktig til Norge for inntekt opptjent om bord.

Fra 2. halvår 2006 har tilskuddsutbetalingene vært høyere enn beregnet i budsjettet. Hovedårsaken til dette er økning i antallet refusjonsberettigede sjøfolk under ordningen. Ved utgangen av 2006 var det registrert om lag 10 100 refusjonsberettigede sjøfolk, mot om lag 9 300 sjøfolk i gjennomsnitt i 2005. Økningen i 2006 har kommet på de fartøygruppene som mottar nettolønn, og særlig på offshorefartøy. På den annen side har det vært reduksjon i utbetalingen av prosentvis tilskudd til skip i NOR, og av nettolønn til passasjerskip i utenriksfart i NOR etter utflaggingen av Fjordlines ferge til Danmark i november 2006. På grunn av sen ESA-godkjenning av endringer i ordningen pr. 1. juli 2006 ble det nødvendig å utsette utbetaling av om lag 50 mill. kroner i opptjente tilskudd fra 2006 til 2007.

En sentral forutsetning for å komme inn under nettolønnsordningen er at rederiet deltar i tiltak for opplæring av sjøfolk og bidrar til en positiv næringsutvikling. Dette skjer gjennom innbetalinger til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, som gir tilskudd til opplæringsstillinger og helse-, miljø- og sikkerhetstiltak. Hovedfunksjonen for stiftelsen er å foreta innkreving og forvaltning av midler rederier omfattet av nettolønnsordningen, er forpliktet å betale til et fond. Midlene skal anvendes til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene, spesielt rettet mot opplæring til sjøs. Stiftelsen har i 2006 innkrevd om lag 47,2 mill. kroner, hvorav 37,6 mill. kroner ble disponert til tilskudd til rederier som har opplæringsstillinger (økning på ca. 3 mill. kroner i forhold til 2005) og 8,3 mill. kroner til ulike rekrutterings- og opplæringsprosjekter, HMS-tiltak m.m. Formålet med opplæringstilskuddet er å motivere rederiene til å etablere opplæringsstillinger. Det har vært en positiv utvikling når det gjelder antall opplæringsplasser i den perioden stiftelsen har gitt tilskudd, fra 1 650 opplæringsplasser i 2. halvår 2005 til 2 000 ved utgangen av 2006.

Budsjettforslag 2008

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Hensikten med standardisering er å utarbeide krav og spesifikasjoner til varer, tjenester og prosesser for å oppnå praktiske og økonomiske fordeler. I tillegg bidrar standardisering til å fjerne tekniske handelshindringer, bl.a. ved at ulike lands myndigheter harmoniserer kravene som stilles til varer og tjenester. Standard Norge er sentralorganet for standardisering i Norge, og er en nøytral og uavhengig organisasjon rettet mot næringsliv, forvaltning, arbeidsliv og forbrukere. Det er Standard Norge som fastsetter Norsk Standard, uansett om standarden er utarbeidet i Norge eller internasjonalt. Standard Norge er det norske medlemmet i den verdensomspennende standardiseringsorganisasjonen ISO og i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN.

Nærings- og handelsdepartementets tilskudd under kap. 913 går til Standard Norge. Hovedformålet med tilskuddet er å ivareta norske næringslivsinteresser i standardiseringsarbeidet. Dette gjøres ved at man søker å ivareta norske bedrifters tekniske løsninger ved utarbeidelsen av europeiske og globale standarder, slik at norske produkter lettere får adgang til internasjonale markeder.

Bruk av europeisk utarbeidede standarder bidrar positivt til den økonomiske utviklingen i det europeiske fellesskap. Samtidig skal europeiske standarder bidra til at hensyn til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Det er derfor et nært og forpliktende samarbeid mellom Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet på den ene siden og de europeiske standardiseringsorganisasjonene på den andre. Tilskuddet gis derfor også for at Standard Norge skal følge opp norske forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.

Standard Norges arbeid blir hovedsakelig finansiert ved bidrag fra offentlige og private interessenter, royalty fra salg av standarder, medlemsavgifter, kursvirksomhet og tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

I mars 2007 ga Nærings- og handelsdepartementet i oppdrag til Standard Norge å utarbeide en nasjonal standardiseringsstrategi. Oppdraget ble gitt på bakgrunn av den økende betydning standarder og standardisering har fått. Hensikten er å foreslå strategiske mål for standardisering som virkemiddel for næringsutvikling, innovasjon og økt verdiskapning. Sluttrapport skal foreligge innen utgangen av 2007.

Resultatrapport 2006 og prioriteringer 2008

Målsetting: Standard Norge skal ivareta norske næringslivsinteresser i standardiseringsarbeidet, og følge opp norske forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.

Resultatrapport 2006: Det ble fastsatt 1 390 nye standarder i 2006, hvorav 98 pst. hadde internasjonal opprinnelse. Videre ble det fastsatt 261 harmoniserte standarder, dvs. standarder som er utarbeidet for å tilfredsstille krav i EU-direktiver. 20 nasjonale standarder ble notifisert til EU gjennom CEN.

Departementet registrerer at Norge har fått en sterk posisjon når det gjelder standardisering på lettmetallsiden. Dette er oppnådd som følge av at Standard Norge leder internasjonale og europeiske sekretariater innenfor aluminium og magnesium. Andre viktige konkrete resultater er kommet innen bygg, akvakultur/fiskeri, samfunnssikkerhet og på industriområdet. Her har det lykkes å få ivaretatt norske bedrifters løsninger i europeiske og internasjonale standarder, slik at deres varer lettere kan selges internasjonalt. Departementet er videre tilfreds med at Norge har vært godt profilert i arbeidet med å få til felles europeiske merkeordninger, ved at Standard Norge har ledet den europeiske standardiseringsorganisasjonen CENs sertifiseringskomité og vært representert i EFTAs styringskomité for undersøkelse av nasjonale produktmerkeordninger. Det ble ikke registrert noen internasjonale standardiseringsprosjekter som ble ansett å ha negative virkninger for norsk næringsliv i 2006.

Prioriteringer 2008: Standard Norge skal ha fokus på å dekke det offentliges og næringslivets behov for standarder på en effektiv måte for å bidra til økt verdiskaping. Standard Norge skal videre følge opp Norges internasjonale forpliktelser på standardiseringsområdet, og overvåke internasjonalt standardiseringsarbeid.

Budsjettforslag 2008

Det foreslås bevilget 26 mill. kroner til standardiseringsarbeidet i 2008.

Budsjettforslag 2008

Det foreslås bevilget 2,2 mrd. kroner til et nytt statlig investeringsfond på statsbudsjettet 2008. Av dette forbeholdes 0,5 mrd. kroner marint næringsliv.

Hovedmål og delmål

I 2007 ble et nytt mål- og resultatsstyringssystem for norsk romvirksomhet introdusert. Mål og krav skal ligge til grunn for virksomhetens aktiviteter og ressursbruk, som igjen skal ligge til grunn for måling og rapportering av virksomhetens resultater.

Hovedmålet for norsk romvirksomhet er å gi vesentlige og vedvarende bidrag til økt verdiskaping, innovasjon, kunnskapsutvikling, miljø og samfunnssikkerhet.

Under hovedmålet er det definert følgende delmål:

• sikre at romvirksomheten gir betydelige industrielle ringvirkninger

• sikre at Norges geografiske fortrinn i romvirksomhet blir utnyttet

• bidra til å utvikle kostnadseffektive systemer som dekker nasjonale og internasjonale behov

• gjennom internasjonalt samarbeid bidra til å styrke norske forskningsmiljøer

• gjennom informasjonsarbeid om romvirksomhet bidra til å øke kunnskapen om teknologi og realfag

Resultatrapport 2006

Betydelige industrielle ringvirkninger er et viktig mål for de statlige bevilgningene til romvirksomheten. Oppfyllelsen av dette målet kan måles gjennom indikatorer som gir et bilde av romvirksomhetens resultater i form av industrikontrakter og ringvirkninger.

Hovedtall for norsk romindustri

I 2006 var den totale omsetningen av romrelaterte varer og tjenester i Norge på 6,1 mrd. kroner. Det er en økning på 7 pst. fra 2005. Av dette utgjorde verdien av norskproduserte varer og tjenester 5,5 mrd. kroner. Eksportandelen er høy og ligger på ca. 82 pst.

Det er et viktig mål for norske ESA-kontrakter og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogrammer at de skal legge grunnlag for ytterligere salg av produkter og tjenester. For hver krone i ESA-kontrakter og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogrammer har de norske leverandørene i tillegg oppnådd kontrakter til en akkumulert verdi av 4,60 kroner, dvs. en ringvirkningsfaktor på 4,6. Målet for 2006 var en faktor på minst 4.

Til sammen 43 prosjekter, som omfattet 34 bedrifter og organisasjoner, mottok nasjonale følgemidler fra Norsk Romsenter i 2006. Av de frie følgemidlene på 31,9 mill. kroner gikk 19,6 mill. kroner til industrielle aktører, 6,4 mill. kroner til institutter, 4,1 mill. kroner til diverse etater, 0,5 mill. kroner til universiteter og 1,3 mill. kroner til undervisningsutvikling inkl. studentsatellittprosjektet.

Romsenteret har i 2006 oppnådd resultater som er i samsvar med de målene som er satt. Verdien av norskproduserte varer er imidlertid noe mindre enn forventet, men det er også her en økning fra 2005.

Tilskuddet til norsk romvirksomhet er delt inn i fire poster:

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Regjeringen mener at aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv vil være et vesentlig bidrag til å skape et nytt og mer innovativt næringsliv. Tilskuddet til Norsk Designråd er et viktig bidrag til å nå dette målet.

Norsk Designråd er en privat stiftelse opprettet av Næringslivets Hovedorganisasjon og Norges Eksportråd og har 14 ansatte. Stiftelsens formål og målet med det statlige tilskuddet er å fremme bruk av profesjonell design som et strategisk innovasjonsverktøy for å oppnå større konkurranseevne og lønnsomhet i norsk industri og næringsliv.

Norsk Designråd markedsfører betydningen av god design som innovasjonsverktøy og konkurransefaktor for både industri og tjenesteytende næringer, og arbeider aktivt gjennom rådgivning og designerformidling for å få norske bedrifter til å bruke design strategisk i sin produktutvikling og markedsføring.

Målgruppen for Norsk Designråd er primært næringslivet i Norge. Det legges særlig vekt på små og mellomstore bedrifter. For å være oppdatert på utviklingen i ulike bransjer er framstøt i utlandet på vegne av norske bedrifter og designere nødvendig.

Norsk Designråd har en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge som innebærer at Norsk Designråd får benytte Innovasjon Norges distriktskontorer i arbeidet med designformidling og når dermed ut til bedrifter i hele landet. Samtidig er designkompetansen ved distriktskontorene styrket. Norsk Designråd har utarbeidet en veileder som skal gi bedriftene en innføring i hvordan design kan og bør integreres i produktutviklingen.

Norsk Designråd er samlokalisert med Norsk Form i Norsk Design- og Arkitektursenter i Oslo. Senteret er opprettet bl.a. for å skape større oppmerksomhet og kunnskap om verdien av næringsrettet design. Senteret skal være en arena for utveksling og overføring av kompetanse mellom næringsliv og designere. I tillegg til kontorlokaler tilbyr senteret utstillingslokaler og mulighet for å avholde konferanser og seminarer.

Resultatrapport 2006

Norsk Designråd hadde i 2006 en omsetning på 29,8 mill. kroner. Av dette utgjorde 25 mill. kroner tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. I tillegg omfatter omsetningen annen offentlig finansiering og egeninntjening, jf. oversikt over finansieringen nedenfor. Driftsresultatet i 2006 ble 1,7 mill. kroner. For 2006 var Design- og Arkitektursenterets underskudd på 3,5 mill. kroner. Norsk Designråd må dekke halvparten av underskuddet i henhold til avtalen om drift av senteret. Norsk Designråds del av underskuddet dekkes av statstilskuddet. Det er usikkert hvor lenge senteret vil gå med underskudd.

Sammen med Innovasjon Norge har Norsk Designråd vektlagt å tilby designrådgivning i hele landet. Totalt ble det i 2006 foretatt 65 rådgivningsoppdrag av Norsk Designråd.

For å øke kunnskapen om design som innovasjonsverktøy introduserte Norsk Designråd flere designfaglige arrangementer i 2006. Til sammen ble det arrangert 74 seminarer, kurs og foredrag i løpet av året.

«Designdagen» med utdeling av Merket for God Design, som tidligere har gått av stabelen i november, ble besluttet flyttet til mars 2007. I stedet ble «Næringslivsdagen» avholdt i oktober 2006. Arrangementet hadde stor deltakelse og med gode tilbakemeldinger.

Norsk Designråd har utarbeidet en ny kommunikasjonsstrategi for perioden 2006–2008 som innebærer fokus på større framfor flere mindre saker. Det ble derfor utarbeidet 10 nyhetssaker i 2006, mot 48 nyhetssaker i 2005. Artiklene genererte i sin tur mange fagartikler og annen omtale i media. Pressestatistikken viser 828 presseartikler i 2006.

Bruken av Norsk Designråds nettsider er i sterk vekst med 532 841 besøkende i 2006, mot 324 691 i 2005. Utviklingen av nytt nettsted for Norsk Designråd startet første halvår av 2006 og planlegges lansert samtidig med ny visuell profil i løpet av 2007.

Norsk Designråd gjennomførte seks designutstillinger i 2006, hvorav én i utlandet. Dette er på nivå med tidligere år. Utstillingen «100 % Norway» ble vist under London Design Festival og fikk stor oppmerksomhet.

Budsjettforslag 2008

Det foreslås et tilskudd på 25 mill. kroner til Norsk Designråd i 2008. Nærings- og handelsdepartementet la i juni 2006 fram en plan for satsing på næringsrettet design, «Design og verdiskaping – Regjeringens satsing på næringsrettet design». Planen gjelder fram til 2010 og skal stimulere til økt bruk av design i næringslivet. Planen vil legge føringer for bruken av tilskuddet i 2008. Tilskuddet skal bl.a. brukes til designrådgivning og kompetansetiltak i hele landet. I dette arbeidet skal Norsk Designråd ha bransjefokus på maritim industri, reiseliv og mat- og treindustrien, i tillegg til fokus på internasjonalisering.

Finansieringen av Norsk Designråd

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Formålet med Innovasjon Norges virksomhet er å fremme næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike regioners næringsmessige muligheter.

Staten, ved Nærings- og handelsdepartementet, er eier av Innovasjon Norge. Selskapet er organisert som et særlovselskap, hvor selskapets styre har et selvstendig ansvar for virksomheten og resultatene som oppnås. I tillegg til hovedkontoret, som er lokalisert i Oslo, hadde Innovasjon Norge pr. 31. desember 2006 16 distriktskontorer og 37 utekontorer. På samme tidspunkt var det utført 724 årsverk i selskapet, fordelt med 301 på distriktskontorene, 183 på utekontorene og 240 på hovedkontoret.

I 2006 utgjorde Innovasjon Norges bevilgninger til sammen 4,6 mrd. kroner i tilskudd og lån. Midler til Innovasjon Norges virkemidler bevilges over budsjettene til:

• Nærings- og handelsdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet (kap. 552, post 72)

• Fiskeri- og kystdepartementet (kap. 1050, post 76 og kap. 2415, post 75)

• Landbruks- og matdepartementet (kap. 1149, post 50 og 71, kap. 1150, post 50 og kap. 1151, post 51)

• Fylkeskommunene (over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, kap. 551, post 60 og 61)

Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgiving. Selskapet kombinerer de ulike virkemidlene ut fra kundenes behov, og har frihet til å utforme og prioritere virkemidlene innenfor gitte budsjettrammer, rammen av EØS-regelverket og de føringene som er lagt for selskapets virksomhet gjennom Lov om Innovasjon Norge og de årlige budsjettproposisjonene.

Hovedmål og delmål for Innovasjon Norge

Hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

I tilknytning til hovedmålet er det gitt noen generelle hensyn og føringer for selskapets virksomhet. Innovasjon Norge skal:

• være en kunde- og markedsorientert organisasjon

• korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner

• være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng

Fra hovedmålet er det fastsatt delmål om at Innovasjon Norge skal:

• bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

• bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

• styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

• bidra til næringsutvikling, basert på regionale forutsetninger

I tillegg er det definert to fokusområder for innsatsen. Disse er internasjonalisering og prosjekter i idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen. De primære målgruppene er entreprenører, unge bedrifter og små- og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. Selskapet skal arbeide for å fremme kvinners deltakelse i næringslivet, både som entreprenører og ledere, gjennom særskilte satsinger og som en integrert del av virksomheten.

Resultatrapport 2006

For å nå målene har Innovasjon Norge et bredt sett av virkemidler, fra utvikling av en idé til at bedrifter lykkes i internasjonale markeder. Overfor samme mottaker kan Innovasjon Norge i enkelte tilfeller benytte flere virkemidler. Resultatrapporten for 2006 tar derfor utgangspunkt i å belyse måloppnåelsen for hele Innovasjon Norges virksomhet.

Resultatene for delmålene og de generelle føringene for Innovasjon Norge belyses ved kundeeffektundersøkelser og evalueringer. Hvert år gjennomfører Innovasjon Norge to undersøkelser for å måle effekten av virksomheten: en førundersøkelse for å avklare mottakernes forventninger til prosjektene, og en etterundersøkelse for å vurdere resultatene i etterkant. Rapporteringen det nå tas utgangspunkt i, er førundersøkelsen fra 2005 og etterundersøkelsen fra 2002. For delmål som ikke er omfattet av før- og etterundersøkelsen, rapporteres det på aktiviteter gjennomført i 2006.

Delmål 1 Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

Den generelle konjunktursituasjonen, men også Innovasjon Norges breddetiltak for entreprenørskap, har ført til at det etableres flere virksomheter i Norge enn noen gang. I 2006 var det en netto økning i antallet bedrifter i Norge. Etterundersøkelsen viser at 63 pst. av bedriftene som har mottatt bistand fra Innovasjon Norge, svarer at prosjektet i stor grad har ført til økt innovasjon. Henholdsvis 67 og 68 pst. mener at prosjektet i stor grad har bidratt til større lønnsomhet og kompetanseutvikling i bedriften, mens 56 pst. mener prosjektet har ført til økt samarbeid med andre. Det siste er en nedgang på 8 pst. fra 2005. I etterundersøkelsen oppgir 61 pst. av bedriftene at prosjektet Innovasjon Norge har ytt bistand til har hatt betydning for bedriftens overlevelse, mens hele 78 pst. av prosjektene ikke ville blitt gjennomført, ville blitt utsatt i tid eller gjennomført i mindre skala uten bistand fra Innovasjon Norge. Denne andelen har vært relativt stabil siden 2002. I perioden 2002 til 2006 har Innovasjon Norge bidratt til å skape eller sikre minst 5 400 arbeidsplasser hos de bedriftene som fikk bistand i 2002. Det er også noe økning i sysselsettingseffekt hos bedrifter som fikk bistand i 2002, sammenlignet med året før.

Delmål 2 Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

Innovasjon Norge jobber både med å øke kunnskapen i næringslivet knyttet til internasjonalisering og å bidra til at næringslivet utnytter internasjonale markedsmuligheter. Tiltak for å øke kunnskapen omfatter bl.a. å behandle henvendelser om internasjonalisering. I 2006 behandlet Innovasjon Norges uteapparat og hovedkontor 24 600 generelle henvendelser om internasjonalisering. Dette er en økning på over 10 pst. fra 2005. Det ble også gjennomført en rekke kurs og kompetansetiltak i regi av Norges Eksportskole. Bedriftene tilbys her bl.a. kompetanseutvikling innen praktisk eksportarbeid, internasjonal markedsføring og internasjonalisering.

For å bidra til bedriftenes utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter, er Innovasjon Norges programaktivitet sentral. Innovasjon Norge har flere programmer hvor utekontorene tilbyr markedsrådgiving, nettverksbygging og tiltak som styrker samarbeidet mellom bedrifter og bransjer. Andre ordninger som er spesielt innrettet mot internasjonalisering er f.eks. FoU-kontrakter, egenkapital gjennom investeringsfond og ulike gjenkjøpsavtaler.

Resultatene fra før- og etterundersøkelsene kan tyde på at norske bedrifter har et større internasjonalt fokus nå enn tidligere. Kundeeffektundersøkelsen som ble gjennomført i 2006 viser at norske bedrifter som mottok tjenester fra Innovasjon Norge i 2002 har hatt en omsetningsvekst som følge av deltakelse i Innovasjon Norges prosjekter. Undersøkelsen viser at 28 pst. av bedriftene har økt omsetning i utlandet. Dette er en økning fra 18 pst. året før.

Delmål 3 Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

En viktig del av profileringsarbeidet er å legge til rette for norske bedrifters deltakelse i næringslivsdelegasjoner i forbindelse med statsbesøk. Gjennom deltakelse i disse delegasjonene får norske bedrifter anledning til å etablere kontakter som det ellers ville tatt lang tid å oppnå. Dette skjer gjennom fagseminarer, rundebordskonferanser, og nettverksbygging mellom bedrifter. I 2006 deltok i underkant av 200 bedrifter i statsbesøkene til Sveits og Irland og det offisielle besøket til India. Av disse var næringslivsdelegasjonen til India med over 130 deltakere, fra over 90 bedrifter, en av de største noensinne. Innovasjon Norge evaluerer hver delegasjonsreise, og tilbakemeldingene viser stor tilfredshet blant deltakerne. Et annet profileringstiltak er tilbud om bistand ved deltakelse på internasjonale fagmesser. I 2006 deltok om lag 400 bedrifter på over 30 fagmesser i ulike land. Arrangementene har vært konsentrert om sektorene olje/gass, sjømat, IKT og energi. Innovasjon Norge rapporterer at det har vært stor interesse for tjenestetilbud innen olje/gass og sjømat, f.eks. i markeder knyttet til India og Vietnam.

Reiseliv er et satsingsområde for regjeringen, og det er et mål at Norge skal ta en større andel av den internasjonale veksten innen reiseliv ved å være et av de foretrukne reisemålene for den kvalitetsbevisste reisende. Innovasjon Norge implementerte i 2006 en helhetlig reiselivsstrategi for perioden fram til 2010. Denne strategien er godt integrert med strategi for Norge som merkevare og det er tatt hensyn til forslag lagt fram av Omdømmeutvalget. Sentrale tiltak i reiselivsstrategien er en forbedret versjon av reiselivsportalen visitnorway.com, markedsprosjekter for å øke andelen utenlandske operatører som selger Norge, og pressearbeid for å øke omtalen av Norge som reisemål. Antall oppslag på den nye portalen økte med hele 25 pst. fra 2005 til 2006. Det kan tyde på økende interesse for Norge som reisemål. I tillegg målte Innovasjon Norge 5 125 avisartikler, 263 tv-innslag og 78 radioinnslag internasjonalt om Norge som reisemål som følge av et målrettet arbeid mot utenlandske medier. Presseoppslagene er av stor betydning i arbeidet med å gjøre Norge kjent som reisemål. Prioriterte land for profileringsarbeidet i 2006, var foruten tradisjonelle land som Tyskland og USA, Russland, Kina, Polen og India.

Regjeringens økte satsing på reiseliv har blitt tatt godt i mot i næringslivet. F.eks. viser fjorårets resultat en økende investeringsvilje og –evne i reiselivsnæringen og større interesse for Norge som reisemål. En stor del av prosjektene som har fått lån og tilskudd fra Innovasjon Norge, er rettet mot nyetablering eller revitalisering av overnattings­kapasitet i distriktene.

Delmål 4 Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

Innovasjon Norge samarbeider tett med fylkeskommunene og fylkesmennene og er pådriver i en rekke fellesprosjekter, nettverk og møteplasser. Resultatene for 2006 viser at regionalt samspill både kvalitativt og omfangsmessig er opprettholdt på samme nivå eller styrket i 2006 i forhold til 2005.

Innovasjon Norge skal bidra til at arbeidet i omstillingsområdene drives profesjonelt og målrettet. Regional omstilling er en ekstraordinær innsats over flere år i områder med en sårbar næringsstruktur eller svikt i næringsgrunnlaget. For hvert område utarbeides det en handlingsplan med klare mål og strategier, og i 2006 ble det gjennomført en vurdering av status i forhold til disse handlingsplanene. Den viser at kommunene gjennomgående driver omstillingen på en god måte og at arbeidet har effekt. Innovasjon Norge hadde i 2006 ansvaret for oppfølging og kvalitetsikring av 24 kommuner/regioner på vegne av fylkeskommunene.

Generelt

Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsorientert organisasjon: Førundersøkelsen viser at 69 pst. av bedriftene mener at Innovasjon Norges tjenester i stor grad er godt tilpasset deres behov og 89 pst. sier det er svært sannsynlig at de vil benytte Innovasjon Norge også i fremtiden. Samme undersøkelse viser at andelen som synes Innovasjon Norges veiledning i stor grad var viktig, varierer mye med fagområde. Viktigst anses markedsspørsmål og nærings- /bransjespørsmål å være med 15 pst., mens teknologi er lavest, med åtte pst. Etterundersøkelsen viser at 33 pst. av bedriftene ble fulgt opp av Innovasjon Norge etter tilsagnet. Av disse svarer 62 pst. at de i stor grad er fornøyd med oppfølgningen.

Innovasjon Norges virksomhet skal korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner: Førundersøkelsen viser at i gjennomsnitt 47 pst. av bedriftene mener at bistanden fra Innovasjon Norge var utløsende for at prosjektet ble iverksatt, mens i gjennomsnitt 41 pst. mener at Innovasjon Norges finansieringsdeltakelse i stor grad er utløsende for annen finansiering. Fra samme undersøkelse er det 37 pst. som mener at Innovasjon Norge er en pådriver i stor grad når det gjelder å koble bedriften til finansierings- og kompetansekilder og nettverk.

Innovasjon Norge skal være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng: Som en del av samarbeidsavtalen med Forsk­ningsrådet og SIVA, startet Innovasjon Norge høsten 2006 arbeidet med å etablere en felles kunnskapspolitisk portal. FORINN «Om kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken» ble lansert våren 2007. Etter initiativ fra de ulike oppdragsgiverne til Innovasjon Norge, ble det høsten 2006 lagt fram en rapport om Innovasjon Norge som kunnskapsbygger. Rapporten viser at respondentene oppfatter Innovasjon Norges kunnskapsleveranse som både objektiv/politisk uavhengig, faglig troverdig og treffsikker. Gjennomgående var respondentene fra sentralt hold mer positive til Innovasjon Norge som kunnskapsbygger enn de regionale respondentene.

Målgrupper

Av de samlende midlene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene i 2006, gikk 11 pst. til etablerere, 7 pst. til unge bedrifter og 25 pst. til små- og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. Bedrifter med under 20 ansatte mottok 80 pst. av midlene og bedrifter med inntil 100 ansatte 91 pst. av midlene. I 2006 gikk 24 pst. av de samlede midlene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene til prosjekter rettet mot kvinner, mot 19 pst. i 2005. Resultater av Innovasjon Norges kvinnesatsing er nærmere omtalt i Del III i proposisjonen.

Samarbeidsavtaler

Regjeringen legger vekt på at hele virkemiddelapparatets arbeid ses i sammenheng, slik at det samlede tilbudet til målgruppene blir helhetlig og slagkraftig. Innovasjon Norge har inngått samarbeidsavtale med en rekke aktører for å forenkle mottakernes tilgang til, og nytten av, det offentlige tilbudet for næringsutvikling.

Samarbeidsavtalen med SIVA og Norges forsk­ningsråd danner grunnlaget for et mer omfattende samarbeid og en felles kundekontakt gjennom Innovasjon Norges kontorer. Norges forskningsråd er representert ved åtte av kontorene i Norge og medfinansierer stillinger ved fire av Innovasjon Norges kontorer i utlandet. Den felles kundeportalen www. innovasjonstjenester.no, ble lansert høsten 2006, og forenkler tilgjengeligheten til de tre organisasjonenes tjenester på nett via en felles elektronisk inngangsdør. Organisasjonene har startet en prosess for å avklare ambisjon, innretning o.l. for den videre utviklingen av samarbeidet bl.a. med sikte på en ny samarbeidsavtale, som vil bli inngått i slutten av 2007.

Innovasjon Norge har i tillegg samarbeidsavtaler med fylkeskommunene og Fylkesmannens landbruksavdelinger og med flere andre organisasjoner som f.eks. Norsk Designråd, Enova og INTSOK- the Norwegian Oil and Gas Partners.

Det er av stor betydning at Innovasjon Norge har et tett samarbeid med utenrikstjenesten, for å fremme norske næringsinteresser i utlandet. I mars 2007 ble det inngått en ny revidert samarbeidsavtale. Bakgrunnen for den reviderte avtalen er at integreringen av Innovasjon Norges medarbeidere i utenrikstjenesten ikke lar seg gjennomføre som forutsatt i samarbeidsavtalen av 2003. Innovasjon Norges aktiviteter i enkelte europeiske land, særlig reiselivsvirksomheten, vurderes å ha et omfang som medfører merverdiavgiftsregistrering for selskapet. Det er ikke forenlig med Norges traktatforpliktelser. I den reviderte avtalen legges det opp til å videreføre det faglige samarbeidet fra 2003-avtalen på grunnlag av en delt institusjonell løsning, hvor hver av partene har arbeidsgiver- og budsjettansvar for egne medarbeidere og egen virksomhet.

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Gjennom bevilgningen til Innovasjon – prosjekter, fond skal Innovasjon Norge tilby finansiering til bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme utviklingsprosjekter i hele landet. Midlene over post 50 kan benyttes til tilskudd og avsetninger til tapsfond for landsdekkende risikolån og garantier innenfor gitte rammer. Av bevilgningen over post 50 i 2006, gikk 69 pst. til innovative prosjekter, mot 45 pst. i 2005. Nær 90 pst. av tilsagnene gikk til bedrifter med mindre enn 20 ansatte og nær 100 pst. til bedrifter med inntil 100 ansatte. Til de tre prioriterte målgruppene gikk 50 pst. av bevilgningen til små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner og i overkant av 10 pst. til etablerere og unge bedrifter. Over 70 pst. av bevilgningene gikk til de tre målgruppene samlet, mot 48 pst. i 2005. 16 pst. av midlene gikk til kvinnerettede prosjekter og 63 pst. til internasjonalisering.

Av bevilgning på 129,5 mill. kroner ble det gitt 98 mill. kroner i tilskudd. De resterende 31,5 mill. kroner ble benyttet til tapsavsetninger for risikolån og garantier. Det var for 2006 fastsatt et øvre tak for Innovasjon Norges tilsagn om landsdekkende risikolån på 100 mill. kroner, som i 2006 ble utnyttet fullt ut.

Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Innovasjon Norges operative virksomhet finansieres ved tilskudd over kapittel 2421 post 70, betaling fra kunder/brukere, marginer på utlånsvirksomhet og av tilskuddsmidler hvor dette er hjemlet. De samlede driftskostnader utgjorde 629 mill. kroner i 2006, hvorav 369 mill. kroner ble dekket ved tilskudd over post 70.

Innovasjon Norges 16 distriktskontorer arbeider i hovedsak med kunder og prosjekter som har utgangspunkt i egen region og oppgaver knyttet til realisering av fylkesvis utviklingsplaner og strategier. Parallelt med dette er det også en økende tendens til at distriktskontorene samarbeider om prosjekter og satsinger på tvers av fylkes-/regionsgrenser og at det skjer en spesialisering og arbeidsdeling innenfor større geografiske områder enn det enkelte kontors primærområde. Dette er bl.a. tilfelle innenfor nettverksbaserte innovasjonsprosjekter, internasjonaliseringsprosjekter, designsatsingen og ulike bransje-/sektoraktiviteter.

Virksomheten ved kontorene i utlandet er rettet mot rådgivning og formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale markedsmuligheter til små, nyetablerte, kunnskapsintensive og høyteknologiske bedrifter med stort eksportpotensial. Innsatsen skal også rettes mot teknologi- og kunnskapsoverføring mellom utlandet og norsk næringsliv og tiltak som skal bidra til å etablere nettverk mellom norske og internasjonale bedrifter og FoU-miljøer.

Tilskuddet til bedriftsutvikling og administrasjon var i 2006 fordelt mellom hoved-, distrikts- og utekontorene med henholdsvis 130, 138 og 101 mill. kroner. Midlene ble benyttet til følgende aktiviteter:

• generell eksportservice

• tjenesteutvikling (reiseliv m.fl.)

• utredning: markedsvurderings- og nettverksprosjekter i utlandet

• utviklings- og nettverksaktiviteter (distrikskontorene): koordinering av satsinger m.v.

• øvrig kundekontakt: rådgivingstjenester ved utekontorer og distriktskontorer

• delegasjoner: infrastuktur, rådgiving, kartlegging og utvikling av muligheter for næringslivet i utlandet

• andre offentlige finansierte aktiviteter: bl.a. messer, Skattefunn, Miljøfond og Såkornfond

• øvrig tilskuddsforvaltning: administrasjon av tilskuddsordningene

• tverrgående team: koordinering av Innovasjon Norges satsingsområder (marin sektor, maritim sektor, energi, miljø og reiseliv)

• SMB-I-ordningen: nettverksbygging og tiltak som styrker samarbeidet mellom bedrifter og bransjer for å utnytte internasjonale markedsmuligheter

• premiss og kunnskapsoverføring (distriktskontorer og hovedkontoret): analyser, utredninger, rapportering, strategi- og budsjettinnspill m.v.

Innovasjon Norges øvrige virksomhet ble dekket på følgende måter:

• administrasjon av låne- og garantiordninger dekkes av rentemargin/garantipremie. Dette inkluderer lavrisikoordningen, distriktsrettede og landsdekkende risikolån og garantier

• administrative kostnader tilknyttet programvirksomhet finansiert av Nærings- og handelsdepartementet dekkes under post 71

• administrasjon av FoU-kontrakter og tilskudd til maritim utvikling dekkes av bevilgningene under henholdsvis post 72 og 79

• administrasjon av fondsordninger for Nordvest-Russland og Øst-Europa dekkes av avkastning på fondskapitalen

• administrasjon av rådgivingstjenester ved hjemme- og utekontorer dekkes delvis gjennom brukerbetaling

• administrasjon av ordninger under Landbrukets Utviklingsfond dekkes gjennom særskilt bevilgning fra Landbruks- og matdepartementet

• administrasjon av enkelte oppdrag fra fylkeskommunene, som f.eks. omstillingstiltak, dekkes særskilt av oppdragsgiver

Post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer, kan overføres

Programvirksomheten til Innovasjon Norge med tilhørende administrasjon finansieres ved tilskudd over post 71. I tillegg bevilges det midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (kap. 552, post 72), fylkene (over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 551, post 60 og 61) og midler fra landbrukssiden. Enkelte program delfinansieres av Norges forskningsråd og SIVA. I tillegg bidrar kundene gjennom egenbetaling. Posten omfattet i 2006 områdene internasjonalisering, profilering og innovasjon.

Internasjonalisering

Programmet Internasjonalisering av Nyetablerte Teknologibedrifter (INT) skal bidra til at unge teknologi- og kunnskapsbedrifter med internasjonalt potensial oppnår lønnsom vekst i internasjonale markeder. Tjenesten består av rådgiving ved Innovasjon Norges utenlandskontorer hvor kunden betaler om lag halvparten av kostnadene. I 2006 ble det inngått avtale om 101 nye INT-oppdrag, og benyttet 16,9 mill. kroner til programmet.

SMB-I-ordningen finansieres over post 70, men er nært beslektet med INT-programmet. Ordningen skal bidra til at etablerte små og mellomstore bedrifter utnytter sitt vekstpotensial. SMB-I fokuserer på nettverksbygging og tiltak som styrker samarbeidet mellom bedrifter og bransjer for å utnytte internasjonale markedsmuligheter. Programmet tilbyr 50 pst. støtte på tjenester utført av Innovasjon Norges utenlandskontorer. Under SMB-I-ordningen ble det i 2006 igangsatt 101 pro­sjekter, med et støtteelement på til sammen 6 mill. kroner fra Innovasjon Norge.

På slutten av 2006 ble det iverksatt en forsøksordning, kalt Fast Track, rettet mot teknologidrevne bedrifter som har ambisjoner og ressurser til en internasjonal strategisk satsing. Fast Track ble i 2006 igangsatt med tre bedrifter.

INT-programmet, SMB-I-ordningen og prøveordningen Fast Track videreføres fra 2007, men samordnes i et nytt program Internasjonal Vekst. Målgruppen utvides til å omfatte alle små og mellomstore bedrifter som har internasjonalt vekstpotensial og ambisjoner.

Profilering

I Innovasjon Norges internasjonale virksomhet legges det ned et stort arbeid for å profilere Norge som reisemål. Aktiviteten på dette området finansieres i hovedsak gjennom tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett og brukerbetaling. Av bevilgningen på post 71, ble det i 2006 avsatt 172,5 mill. kroner til profilering knyttet til reiseliv. Dette er en økning på 72 pst. fra året før. Resultatene fra denne satsingen er omtalt under delmål 3 foran.

Innovasjon

Innovasjon Norge benyttet 96 mill. kroner til innovasjonsprogrammer i 2006. Eksempler på programmer er Arena, Norwegian Centres of Expertise (NCE), Innovasjon Møbel og Bransjeorienterte IT-program (BIT). Arena-programmet ble etablert i 2003 og er en felles satsing mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA, med Innovasjon Norge som operatør. Programmet tilbyr finansiell og faglig støtte til utvikling av regionale næringsmiljøer og hadde i 2006 21 prosjekter med til sammen 567 aktivt deltagende bedrifter. I 2006 gjennomførte Samfunns- og næringslivsforsk­ning i samarbeid med NIBR en midtveisevaluering av Arena-programmet. Evalueringen viser at programmet har hatt en bra måloppnåelse, særlig i forhold til å forsterke samhandlingsprosesser i de regionale næringsmiljøene, noe som på sikt vil styrke miljøenes forutsetning for innovasjon og økt verdiskaping. NCE-programmet er et klyngeutviklingsprogram for gjennomføring av mer langsiktige utviklingsprosesser. Seks prosjekter ble tildelt NCE-status i 2006, og til sammen er nær 350 bedrifter, kunnskapsaktører og forskningsinstitusjoner direkte deltakere i de kunnskapsutviklings- og innovasjonsprosjektene som disse seks NCE-ene vil gjennomføre. I 2007 er tre nye prosjekter tildelt NCE-status. Innovasjon Møbel har vært pilot i Innovasjon Norges arbeid med nasjonale bransjerettede innovasjonssystemer og klynger. Innovasjon Møbel ble avsluttet ved utgangen av 2006. Innovasjon Møbel fase II, som er under etablering, vil i større grad være rettet mot spredning av resultater. BIT-programmet har som mål å øke verdiskapingen for SMB-bedrifter gjennom effektiv anvendelse av IKT og elektronisk samhandling i verdikjeden. I 2006 var programmet særlig rettet inn mot sektorene bygg, møbel, grafisk, reiseliv, gullsmed, fisk og næringsmiddel og dagligvare.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Forsknings- og utviklingskontrakter innebærer et forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller flere parter innen næringslivet (IFU) og mellom næringslivet og det offentlige (OFU). Samarbeidet skjer mellom en kunde-partner med konkrete behov og en leverandør-partner med kompetanse og potensial innenfor det feltet varen etterspørres. I alt ga Innovasjon Norge tilsagn på 179,8 mill. kroner til 155 pro­sjekter i 2006. Den totale kostnadsrammen for disse prosjektene var 679,4 mill. kroner, hvorav tilsagnene fra Innovasjon Norge utgjorde i gjennomsnitt 26 pst. av prosjekt­finansieringen. Prosjektene som fikk tilsagn har en klar SMB-profil. I 76 av prosjektene, tilsvarende 80 pst. av tilsagnsmidlene, var antall ansatte i leverandørbedriften 20 eller færre.

Hovedtyngden av prosjektene var innenfor forretningsområdene IKT, helse, marin sektor og olje og offshore. I tillegg til å støtte en rekke mindre prosjekter, ble en del av midlene benyttet til målrettet satsing på større, særlig lovende prosjekter, herunder prosjekter innenfor prioriterte områder under ordningen. 15 prosjekter, tilsvarende 74,8 mill. kroner av tilsagnsmidlene, var prosjekter med tilsagn på over tre mill. kroner.

I 120 av prosjektene, med tilsagn på til sammen 138,4 mill. kroner, var prosjekter med privat bedrift som kunde. I 42 av disse var kunden en internasjonal bedrift.

Innovasjon Norge har arbeidet for å øke antallet prosjekter med offentlige kunder. I 2006 var 35 prosjekter, med tilsagn på til sammen 41,4 mill. kroner, prosjekter med offentlig kunde. Dette er en økning på 24,8 mill. kroner i forhold til 2005. Innovasjon Norge samarbeidet med InnoMed (Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren) og Sosial- og helsedirektoratet for å utløse samarbeidsprosjekter med offentlig helsesektor. 65 pst. av tilsagnsmidlene til prosjekter med offentlig kunde var innen området helse.

ECON Analyse evaluerte i 2006 kontrakter inngått i perioden 1995–2005 på oppdrag fra Innovasjon Norge. Evalueringen konkluderer med at måloppnåelsen for ordningen er god. Støtten har en høy utløsende effekt sammenlignet med andre virkemidler. Av de evaluerte bedriftene rapporterer 68 pst. at de uten støtten enten ikke ville ha gjennomført utviklingsprosjektet, eller de ville ha gjennomført prosjektet i mer begrenset omfang. 60 pst. av virksomhetene som er evaluert, har utviklet produkter eller tjenester som er helt nye på verdensmarkedet. Ordningens krav om et formelt utviklingssamarbeid mellom leverandør og kunde utløser nye samarbeidsrelasjoner, styrker eksisterende samarbeidsrelasjoner, stimulerer til kompetanseoverføring mellom bedrifter og øker sannsynligheten for å treffe et reelt markedsbehov. 44 pst. av prosjektene defineres i dag som kommersielle suksesser. Evalueringens gode resultater er i samsvar med resultatene fra tidligere evalueringer av ordningen og fra Innovasjon Norges årlige kundeundersøkelser.

Post 79 Maritim utvikling, kan overføres

Ordningen Maritim utvikling ble etablert i 2006. Målgruppen for ordningen er bedrifter som er en del av eller har tilknytning til de maritime næringene, som verft, utstyrsleverandører, rederier og forsknings-, tjeneste- og konsulentmiljøer. Ordningen retter seg mot prosjekter som tar sikte på å:

• utvikle nye, lønnsomme og konkurransedyktige produkter, tjenester, produksjonsmetoder og markeder for de maritime næringene

• styrke innovasjonsevnen i de maritime næringene gjennom økt samarbeid mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og myndigheter

På grunn av at tilskuddsordningen måtte godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA, ble ordningen operativ først 31. august 2006. I løpet av året ble det innvilget 2 mill. kroner i tilsagn til i alt tre prosjekter. Til sammen 12 bedrifter deltok i prosjektene.

Innovasjon Norges utlånsportefølje

Tabellen nedenfor viser Innovasjon Norges utlåns­portefølje ved utgangen av 2006 og pr. 31. juli 2007.

Utlånsportefølje pr. 31. desember 2006 og 31. juli 2007

De sentrale låneordningene til Innovasjon Norge er lavrisikolån og risikolån, og disse er nærmere omtalt nedenfor.

Lavrisikolån

Lavrisikolånene brukes til å delfinansiere investeringer i bygninger, driftsutstyr, fiskefartøyer og investeringer i landbruket. Lånene gis på markedsmessige betingelser. Rammen for lavrisikolån var i 2006 på 1,5 mrd. kroner, og ble benyttet fullt ut. Lånene fordeler seg med 37 pst. til ordinære lavrisikolån (25 pst. i 2005), 30 pst. til grunnfinansieringslån til fiskeflåten (34 pst. i 2005) og 33 pst. til lån til landbruksformål (41 pst. i 2005).

Risikolån

Denne kategorien omfatter distriktsrettede og landsdekkende risikolån, hvor sistnevnte inngår i Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde.

Den landsdekkende risikolåneordningen skal bidra til å øke innovasjonsevnen særlig blant etablerere og små- og mellomstore bedrifter ved å gi lån til prosjekter som det er vanskelig å skaffe tilstrekkelig risikokapital til i det private kredittmarkedet. Landsdekkende risikolån kan benyttes til prosjekter og investeringer rettet mot nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling og omfatter ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån. Risikoprofilen bestemmes av størrelsen på tapsfondet. For 2006 var det fastsatt et øvre tak for Innovasjon Norges tilsagn om landsdekkende risikolån på 100 mill. kroner, som i 2006 ble benyttet fullt ut. Det er lagt til grunn at tapene pr. årgang ikke skal utgjøre mer enn 40 pst. av utlånsvolumet for den aktuelle årgangen. Tapsfondet skal dekke konsta­terte tap i tillegg til spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger. Innovasjon Norge har ansvaret for å fylle opp tapsfondet for risikolån med midler fra bevilgningen over post 50, slik at det til enhver tid gjenspeiler den reelle risikoen i porteføljen. Dersom tapsfondet avviker negativt fra vurdert risiko med mer enn 10 prosentpoeng, skal tapsfondet fylles opp inntil avviket er innenfor denne grensen. Etter Nærings- og handelsdepartementets oppfatning har Innovasjon Norge de senere år utført denne oppgaven på en tilfredstillende måte.

Innovasjon Norge inngikk i desember 2004 en avtale med European Investment Fund (EIF) om garanti for deler av tap knyttet til den landsdekkende risikolåneordningen. Avtalen med EIF er videreført til foreløpig å gjelde ut 2007.

Såkornfond

Fond opprettet i 1997 og 2000

I 1997 ble det opprettet et landsdekkende såkornfond (START-fondet ASA) og fire regionale fond som dekker henholdsvis Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2000 ble det i tillegg opprettet et fond for indre Østlandet (Såkorninvest Innlandet AS). Administrasjonen av ordningen er lagt til Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge yter ansvarlige lån til såkornselskapene begrenset oppad til samme beløp som private investorer skyter inn som egenkapital eller ansvarlige lån. Lånene har en løpetid tilsvarende fondenes levetid, maksimalt 15 år fra fondenes etableringsdato. Årlig rente er lik gjennomsnittlig 12 måneders NIBOR pluss tre prosentpoeng. Rentene blir årlig akkumulert for tilbakebetaling ved utløpet av fondets levetid. I tillegg er det opprettet et tapsfond på 25 pst. av utlånt beløp.

Kommitert kapital under ordningen er på 776 mill. kroner, hvorav 50 pst. i ansvarlig lån fra staten (388 mill. kroner). Ved utgangen av 2006 hadde Innovasjon Norge utbetalt 321,7 mill. kroner i ansvarlige lån. Av det tilhørende tapsfondet på om lag 80,4 mill. kroner (25 pst. av 321,7 mill. kroner) var 76 mill. kroner tapsført ved utgangen av 2006. Innovasjon Norge hadde ved utløpet av 2006 i tillegg til tapsfondet foretatt tapsavsetninger på 91,4 mill. kroner. Dette er en økning på 8 mill. kroner fra 30. juni 2006. Innovasjon Norge vurderte å være tapsutsatt med 70,9 mill. kroner i START-fondet og 20,5 mill. kroner i Såkorninvest Innlandet.

I mars 2007 ble det åpnet konkurs i boet til Såkorninvest Innlandet AS. Kravet fra Innovasjon Norge i boet er på om lag 26 mill. kroner. Beløpet fremkommer som det opprinnelige lånet på 30 mill. kroner, minus tapsfondet på 7,5 mill. kroner, pluss akkumulerte renter. Det er allerede på dette tidspunktet klart at det er lite sannsynlig at behandlingen av boet vil finne inndekning for hele det utestående kravet. Ved sluttføring av bobehandlingen, må det dermed påregnes at deler av kravet er udekket. Departementet vil komme tilbake til budsjettmessig håndtering av saken når bobehandlingen er sluttført.

Distriktsrettede fond opprettet i 2003 og 2004

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettene for 2003 og 2004, og endringer omtalt i revidert budsjett for 2006, jf. St.prp. nr. 66 2005–2006 og Innst.S. nr. 205 (2005–2006), ble det besluttet å opprette distriktsrettede såkornfond med 700 mill. kroner i ansvarlige lån og 175 mill. kroner i tapsfond fra staten. Fondene er lokalisert til Tromsø, Bodø, Namsos (to), Førde og Innlandet. Administrasjonen av ordningen er lagt til Innovasjon Norge. Innovasjon Norge hadde pr. juni 2007 pekt ut forvaltere til alle fondene, med unntak av Innlandet. Innovasjon Norge sendte ut informasjon om fondet til 15 interessenter høsten 2006, men det var ingen søkere til det utlyste fondet innen søknadsfristen 19. desember 2006. Ansvarlig lån fra staten til fondet for Innlandet ble i revidert budsjett for 2006 fastsatt til 41 mill. kroner.

Landsdekkende fond opprettet i 2005

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005, ble det besluttet å opprette fire landsdekkende fond med totalt 667 mill. kroner i ansvarlige lån og 167 mill. kroner i tapsfond fra staten. Administrasjonen av ordningen er lagt til Innovasjon Norge. Fondene er lokalisert til Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Alle fondene er operative.

Program for svensk-norsk næringslivssamarbeid

Program for norsk-svensk næringslivssamarbeid ble etablert etter avviklingen av Svensk-Norsk Industrifond i mai 2005. Programmet går over minst fem år og er på 50 mill. SEK. Programmidlene forvaltes av Innovasjon Norge og søsterorganisasjonen NUTEK i Sverige. Formålet med programmet er å fremme samarbeidet mellom norsk og svensk næringsliv ved å gi finansiell støtte til innovative prosjekter som involverer norske og svenske bedrifter. Næringslivet har også i 2006 vist stor interesse for programmet. Det ble bevilget prosjektmidler for 12 mill SEK, hvorav 8,3 mill SEK ble utbetalt i 2006. Hittil i programperioden er det bevilget prosjektmidler for 30,6 mill SEK. En stor andel av støtten har gått til prosjekter innen helse, bioteknologi og IT.

Fond for Øst-Europa og Nordvest-Russland

Investeringsfondene for Øst-Europa og Nordvest-Russland skal investere i aksjekapital og tilby ansvarlige lån til prosjekter, hvor norske bedrifter samarbeider med bedrifter i de aktuelle regionene.

Investeringsfond for Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996, med en ramme på 150 mill. kroner. Det er en jevn økning i søknadsinngangen, som synes å ha økende kvalitet og i større grad omfatter underleverandørindustrien. Fem investeringsprosjekter er aktive. I 2006 ble det foretatt investeringsvedtak på totalt 4,65 mill. kroner og et ansvarlig lån på 1 mill. kroner til fire nye prosjekter. Totalt investert beløp i fondets levetid er 29,2 mill. kroner. Innovasjon Norge har overført en stilling fra hovedkontoret i Oslo til Kirkenes. Stillingen anvendes til å informere om investeringsfondet, forhåndsvurdere forslag til investeringsprosjekter og hjelp i søknadsprosessen. I tillegg har Innovasjon Norges regionkontor i Vadsø trappet opp virksomheten rettet mot Nordvest-Russland. Det er videre utplassert en representant for Innovasjon Norge ved generalkonsulatet i Murmansk. Stillingen finansieres av Utenriksdepartementet og er begrunnet med nye muligheter for norsk-russisk næringssamarbeid i nord, ikke minst når det gjelder framtidig olje- og gassutvinning i Barentshavet.

Investeringsfond for Øst-Europa

Fondet ble opprettet i 1997 med en ramme på 70 mill. kroner. Fondet ble senere påfylt 50 mill. kroner, slik at investeringsmidlene utgjør 120 mill. kroner. Det geografiske dekningsområdet for fondet omfatter statene i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa som ikke er blitt medlem av EU. Innovasjon Norge mottok 12 søknader i 2006 mot 14 året før. Det er totalt foretatt 16 investeringer i fondets løpetid. Sju av engasjementene er solgt og tre er konkurs, slik at det gjenstår seks aktive investeringer. Samlet utbetalt investeringsbeløp er 64,1 mill. kroner.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996, med en bevilgning på 30 mill. kroner, for å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter i Nordvest-Russland. Fondet skal nyttes til å støtte utredninger, planlegging og tilrettelegging av kommersielle prosjekter av stor betydning for videreutvikling av næringssamarbeidet med Nordvest-Russland. Det ble i 2006 gitt tilsagn om 1,67 mill. kroner i støtte til sju prosjekter. Under ordningen er det siden opprettelsen gitt 104 tilsagn. Bedrifter i Sør-Varanger kommune har mottatt støtte til 25 forprosjekter med til sammen 5,4 mill. kroner. Pr. 31. desember 2006 utgjorde disponible midler i fondet om lag 9,3 mill. kroner.

Budsjettforslag 2008

Regjeringen foreslår å opprette et nytt statlig investeringsfond med egenkapital på 2,2 mrd. kroner til egenkapitalinvesteringer. Formålet med det nye investeringsfondet er å bidra til å kommersialisere globalt orienterte og konkurransedyktige innovasjoner og prosjekter, primært nyetableringer, ved å tilby langsiktig og risikovillig kapital. Det nye investeringsfondet skal prioritere de fem satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, i tråd med Soria Moria-erklæringen, og ha et spesielt fokus på klima- og miljøprosjekter. Investeringsfondet skal organiseres som et datterselskap under Innovasjon Norge. Innovasjon Norges styre vil stå for oppnevningen av investeringsfondets styre, der flertallet kommer utenfra. Administrasjonen i Innovasjon Norge vil ikke være direkte representert i styret. Et egenkapitalinstrument til Innovasjon Norges virkemiddelportefølje vil være et godt supplement til Innovasjon Norges øvrige finansielle virkemidler. En organisering under Innovasjon Norge samsvarer med tanken om at virkemidlene og forvaltningen av dem i større grad skal samles og tilpasses brukerne. For næringslivet betyr dette en god tilgang til fondet gjennom Innovasjon Norges brede kontornett. Det vises til nærmere omtale av investeringsfondet under kapittel 921. Nedenfor følger omtale av bevilgningsforslag i statsbudsjettet for 2008 knyttet til budsjettposter under kapittel 2421.

Låne- og garantirammer

Det foreslås at lånerammen for landsdekkende innovasjonslån, tidligere landsdekkende risikolån, settes til 300 mill. kroner. Lånerammen for landsdekkende garantier og lavrisikolån, videreføres på samme nivå som for 2007.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Selskapet for industrivekst, SIVA SF, ble etablert i 1968 og har vært organisert som et statsforetak siden 1993. SIVA er lokalisert i Trondheim og hadde pr. 1. mars 2007 32 ansatte. SIVA er en nasjonal pådriver for innovasjon, verdiskaping og nye arbeidsplasser.

Hovedmålet for SIVA SF er å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA SF har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene.

Virksomheten er organisert i hovedområdene eiendom og innovasjon. Kombinasjonen av innsatsen innenfor disse to områdene har vist seg å gi gode synergieffekter for næringslivet. SIVA SF er morselskap i et konsern med datterselskaper, tilknyttede selskaper og minoritetsaksjeposter. Ved utgangen av 2006 hadde SIVA SF eierposter i totalt 160 selskaper, på mer enn hundre steder. Flere av disse selskapene har igjen eierandeler i andre selskaper. De fleste aksjeselskapene som SIVA SF har eierandeler i, er enten rene eiendomsselskaper som eier kunnskaps- og forskningsparker og næringshager, eller innovasjonsselskaper rettet mot aktiviteter i disse anleggene. SIVA SF forvalter også statens eierinteresser i IT Fornebu-selskapene.

SIVA SF mottar bevilgninger over statsbudsjettet fra både Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Tilskuddet fra de to departementene går til å finansiere SIVA SFs innovasjonsaktiviteter. Tilskuddet fra Nærings- og handelsdepartementet dekker også en del av SIVA SFs faste administrasjonskostnader. I tillegg mottar SIVA SF midler til spesifikke oppdrag fra andre offentlige myndigheter og organisasjoner som opptrer på vegne av myndighetene.

Resultatrapport 2006 og prioriteringer 2008

Årsregnskapet for SIVA-konsernet viste i 2006 et underskudd på 6,3 mill. kroner, mot et positivt resultat på 36,6 mill. kroner året før. Overskuddet i 2005 var ekstraordinært, og skyldtes hovedsakelig gevinster fra salg av eiendom ved innovasjonssentra i universitetsbyene, justering av risiko og volum på investeringssiden og en betydelig reduksjon av statskassegjelden. I 2006 har gevinstene fra salg av eiendommer vært vesentlig lavere. Resultatet inkluderer økte pensjonsforpliktelser på 10,6 mill. kroner, og negativt resultat på 7,2 mill. kroner fra SIVA SFs investeringer i IT Fornebu-selskapene.

Eiendomsområdet

SIVA SFs eiendomsengasjement er organisert under holdingselskapet SIVA Eiendom Holding (SEH) AS, som er heleid av SIVA SF. Eiendomsområdet utgjør 65 pst. av SIVA SFs totale balanse. Virksomheten består både av heleide industrianlegg, der SIVA står for bygging og utleievirksomhet, og av eiendomsselskaper hvor SIVA eier bygg sammen med andre aktører. Eiendomsselskapene er etablert som egne aksjeselskaper, og er ofte knyttet opp mot forsknings- og kunnskapsparker.

Målsetting

SIVAs eiendomsvirksomhet skal bidra til økt investeringskapasitet for etablering av industrimiljø og kunnskapsbedrifter i hele landet, og bidra til å senke barrierer for etablering der normale markedsmekanismer ikke fungerer.

Resultatrapport 2006

Fra utgangen av 2004 er alle eiendommer og eiendomsselskaper, bortsett fra engasjementet i IT Fornebu Eiendom AS, samlet i holdingselskapet SEH AS. SEH AS igangsatte i 2006 ulike typer eiendoms- og byggeprosjekter på ni steder i Norge, og etablerte 20 nye leiekontrakter gjennom datterselskaper. Totalt har SEH AS eiendomsinvesteringer på 52 steder i Norge. Selskapet eier aksjer i 46 eiendomsselskaper, hvorav 26 eies mer enn 50 pst. Det totale antall leietakerkontrakter i bygg som SEH AS har eierandeler i var ved utgangen av 2006 i underkant av 500. Utviklingen viser stor stabilitet i leietakermassen, og analyser av porteføljen viser en tilfredsstillende fordeling i forhold til geografi og bransje. Det ble i løpet av året gjennomført salg av tomtearealer og bygg til leietakere fra datterselskaper i Risør, Narvik, Salangsverket, Verran, Kongsvinger og Verdal. Årsresultatet viser et overskudd på 29,2 mill. kroner.

Prioriteringer 2008

SIVA skal fortsette arbeidet med å tilrettelegge for etablering av industrimiljø og kunnskapsbedrifter på steder og i prosjekter der normale markedsmekanismer ikke fungerer. Foretaket skal bidra til dette gjennom egne investeringer og gjennom utvikling og drift av bygg og annen fysisk infrastruktur, og mobilisering av lokal kapital og kompetanse. SIVA skal være en profesjonell eiendomsutvikler og skal kunne tilby konsepter tilpasset de enkelte regionenes behov. Eiendomsvirksomheten skal ikke konkurrere om prosjekter med private aktører. Virksomheten skal være selvfinansierende.

SIVA Fornebu AS

Det heleide datterselskapet SIVA Fornebu AS ivare­tar SIVAs eierandeler i selskapene IT Fornebu Eien­dom AS (32,55 pst.) og IT Fornebu AS (34,11 pst.). Staten har gjennom SIVA i alt tilført de to IT Fornebu-selskapene om lag 403 mill. kroner. Bokført verdi av investeringene var pr. 31. desember 2006 om lag 238 mill. kroner. Verdien av innovasjonsselskapet IT Fornebu AS utgjør kun 0,6 pst. av balansen i SIVA Fornebu AS, dvs. resterende er eiendomsinvesteringer. IT Fornebu Eiendom AS er pr. 31. desember 2006 det eneste av SIVA eiendomsprosjekter som ligger utenfor SIVA Eiendom Holding AS. Etableringsperioden for IT Fornebu-prosjektet med rehabilitering og utleie av terminalbygget er nå sluttført. I terminalbygningen er det i dag nærmere 70 selskaper, i tillegg til forsknings- og inkubatorvirksomhet. Samtidig står en overfor betydelige utbyggingsoppgaver relatert til selskapets øvrige eiendommer. Dette medfører at statens eierinteresser i stigende grad forskyves mot eiendomsaspektet, noe som krever en tettere oppfølging av verdipotensialet i prosjektet. Høsten 2007 samles alle Fornebuselskapene under et nytt holdingselskap, IT Fornebu Eiendom Holding AS. På denne bakgrunn legges det opp til at statens eierskap i IT Fornebu Eiendom Holding AS plasseres i SIVA Eiendom Holding AS. Dette vil gi en mer aktiv håndtering av engasjementet fra SIVAs side. Aktiviteten i innovasjonsselskapet IT Fornebu AS vil bli håndtert av innovasjonsvirksomheten i SIVA SF. Selskapet SIVA Fornebu AS vil ut fra dette bli avviklet. Det vil fremdeles kreves separat rapportering fra SIVAs side for Fornebu-engasjementet.

Innovasjonsområdet

SIVA har utviklet et omfattende nettverk av innovasjonsselskaper som legger til rette for nyskaping. Aktiviteten omfatter både kompetanseinnsats og investeringer. SIVA deltar i utviklingsselskaper over hele landet, deriblant kunnskaps- og forskningsparker, næringshager, inkubatorer og industriinkubatorer. Som en del av innovasjonsområdet er SIVA engasjert i et mindre antall regionale såkorn-/ventureselskaper. Nærings- og handelsdepartementet foretok i 2006 en ny vurdering av SIVAs engasjement på dette området, og fant at aktiviteten kan fortsette i begrenset omfang. Dette innebærer at de nåværende engasjement i regionale såkorn- og ventureselskaper videreføres og forvaltes i samsvar med de opprinnelige forutsetningene for disse fondene.

Målsetting

SIVAs innovasjonsaktiviteter skal:

• tilrettelegge for oppbygging av sterke lokale og regionale verdiskapingsmiljøer over hele landet

• bidra til å skape og utvikle samarbeidsarenaer og bygge nettverk mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet, regionalt, nasjonalt og internasjonalt

Resultatrapport 2006

SIVAs innovasjonsaktiviteter finansieres med tilskudd fra Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Tilskuddet fra Nærings- og handelsdepartementet for 2006 var på 31 mill. kroner. Midlene gikk til videreutvikling av inkubatorer knyttet opp mot de sentrale universitets- og forskningsmiljøene og til SIVAs generelle nettverksaktiviteter. Dessuten dekket bevilgningen bidrag til videreutvikling av SIVAs aktiviteter i Nordvest-Russland, arbeidet med programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE) og oppfølging av investeringer i regionale såkorn- og venturefond. Deler av midlene gikk til å dekke SIVAs faste administrative kostnader knyttet til innovasjonsvirksomheten og rentekostnader knyttet til tidligere lånefinansierte investeringer på området.

I inkubatorprogrammet var det ved årsskiftet 220 bedrifter med til sammen 431 ansatte. Formålet med inkubatorprogrammet er å bidra til vekst og utvikling for nyetablerte kunnskapsbedrifter, gjennom rådgivning, kontortjenester- og støttefunksjoner og tilgang til kompetansenettverk. Fra oppstarten av inkubatorprogrammet i 2000 er totalt 572 virksomheter tatt opp i programmet. Antall nye i 2006 var 99. Dette gir for 2006 et gjennomsnittlig inntak på 5,2 bedrifter i hver inkubator, noe som er i samsvar med SIVAs arbeidsmål på 5 bedrifter. Åtte inkubatormiljøer tilknyttet de sentrale universitets- og forskningsmiljøene ble støttet med midler fra Nærings- og handelsdepartementet i 2006. Inkubatorprogrammene er ellers finansiert over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

NCE-programmet skal styrke regionale nærings- og kunnskapsmiljøer bestående av bedrifter med vekstambisjoner og internasjonal konkurranseevne. De seks første miljøene som fikk tittelen Norwegian Centres of Expertise ble utpekt i 2006. Våren 2007 ble det utpekt ytterligere tre miljøer. Det er Innovasjon Norge som er programleder for NCE, mens SIVA har hovedansvar for oppfølging av og nettverksbygging mellom miljøene.

Under innovasjonsområdet jobber SIVA også med aktivitetsområdene industri-inkubator og industrielle knutepunkt. En industri-inkubator skal bidra til utvikling av innovasjonsmiljø og kunnskapsintensiv næringsvirksomhet i industriområder med omstillings- og nyskapingsbehov. Ved årsskiftet var det 12 industri-inkubatorer i virksomhet. Fem av disse er etablert i 2006. Det er etablert nærmere 50 nye bedrifter i disse inkubatorene. Et nytt program for etablering av industrielle knutepunkt på ulike steder i landet er under utarbeiding.

SIVA har engasjement i 46 næringshager, 25 forsknings- og kunnskapsparker, 10 regionale såkorn- og ventureselskaper og noen forsknings- og utviklingsselskaper. SIVA har redusert sine direkte eierskap i ventureselskapene, men mange av de innovasjonsmiljøene foretaket deltar i har vært aktive i oppbygging av nye såkornselskaper i løpet av året. Ved årsskiftet var det totalt 820 bedrifter samlokalisert i 38 næringshagemiljø hvor SIVA har eierinteresser, med til sammen 2 194 ansatte. Nærings­hageprogrammet finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

SIVA har engasjert seg sterkt i arbeidet med å videreutvikle samspillet med det regionale nivået, både med private aktører, fylkeskommunene og Innovasjon Norge. Foretaket har deltatt i flere regionale prosjekter med ulikt fokus, bl.a. landbruk, kulturbasert næring og kvinnerettet satsing.

Prioriteringer 2008

SIVA skal videreføre det viktige arbeidet med utvikling av innovasjonsmiljøer i hele landet, og være en pådriver for nettverksbygging mellom ulike regionale og nasjonale aktører. SIVA skal spesielt legge til rette for å koble næringslivet tettere til utdannings- og forskningsmiljøene, og bidra til kontakt og samarbeid mellom de ulike verdiskapingsmiljøene rundt i landet. Inkubatorprogrammet knyttet til de sentrale universitets- og forsk­ningsmiljøene er et viktig virkemiddel. Oppfølging av NCE-programmet skal videreføres. SIVA skal dessuten jobbe med videreutvikling av «Spinny», et nasjonalt program for knoppskyting i næringslivet. Dette programmet skal få fram potensialet i forretningsideer med utspring i etablerte bedrifter, men som faller utenfor bedriftenes egen kjernevirksomhet.

Andre områder

Samarbeid med andre aktører

Det legges stor vekt på at det skal være et nært og godt samarbeid mellom SIVA og de andre virkemiddelaktørene om aktiviteter og tiltak som ligger i skjæringsfeltet mellom institusjonene. De tre virkemiddelaktørene SIVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd utfyller hverandre på en god måte. Institusjonene samarbeider bl.a. om NCE-programmet omtalt ovenfor. I 2006 lanserte SIVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd en felles kundeportal på Internett for sine tjenester; www.innovasjonstjenester.no.

Internasjonal virksomhet og spesialoppdrag

Det er en målsetting at SIVA kan påta seg spesielle oppgaver nasjonalt eller internasjonalt innenfor sine kjernekompetanseområder, forutsatt at selskapet har kapasitet og tilstrekkelig finansiering medfølger.

Med utgangspunkt i Soria Moria-erklæringen arbeider SIVA med å videreutvikle næringsparken i Murmansk til et større innovasjonssenter med fokus på energi, marin sektor og miljø. Det nye senteret har fått navnet Polarstjerna og ble operativt våren 2006. Senteret huser pr. august 2007 22 bedrifter fra sektorene marin, maritim og engineering for olje- og gassindustrien. Senterets inkubator planlegges satt i drift i løpet av 2007. SIVA ser på mulighetene for å utvide engasjementet i Nordvest-Russland til også å gjelde Arkhangelsk. I tillegg har foretaket vært initiativtaker og pådriver for utvikling av internettportalen www.barentsnova.com, som er en database for næringsmuligheter i fylkene Arkhangelsk og Murmansk. Dette vil være informasjonskanalen for profilering av innovasjonssentrene og av norske og russiske bedrifter som arbeider i nordområdene. Datterselskapet SIVATECH AS ble opprettet i 2005, for å ivareta SIVAs internasjonale aktiviteter.

SIVA har vært engasjert i tre næringsparker i Baltikum. I tråd med anbefalingene i St.meld. nr. 46 (2003–2004) om SIVAs framtidige virksomhet, er SIVAs eierskap i disse parkene under avvikling. Opprinnelig var utfasingen av engasjementene i Baltikum satt til utgangen av 2006, men SIVA har fått utsatt frist. To av de tre anleggene er solgt, mens SIVAs eierandel i det siste anlegget ikke forventes solgt før i løpet av første halvår 2008. Årsaken til forsinkelsen er at største leietaker har flyttet ut, og i følge SIVA bør alle ledige arealer være utleid for å oppnå en forsvarlig pris. Arbeidet med å finne mulige kjøpere pågår. Nedtrappingen av engasjementet og salget av anleggene har blitt gjort på en tilfredstillende måte.

SIVA har utført flere oppgaver for Utenriksdepartementet i løpet av 2006, bl.a. opprettelse av innovasjonssentra på Balkan. Disse oppdragene er finansiert av oppdragsgiver.

Som et ledd i satsingen på nordområdene, er det i 2008 lagt opp til å styrke SIVAs satsing i Nordvest-Russland. Oppbygging av innovasjonssentra og inkubatordrift, vil fremme økonomisk samkvem og bedre norsk næringslivs muligheter til å posisjonere seg i regionen. SIVA skal spesielt konsentrere seg om å videreutvikle senteret i Murmansk. SIVAs engasjement bidrar til å redusere den økonomiske risikoen for bedriftene, forenkler forholdet til myndighetene og øker tilgangen til kompetanse og nettverk. Senteret i Murmansk skal spesielt fokusere på de sektorer der norsk næringsliv har særlige fortrinn, som energisektoren, marin og maritim virksomhet.

Budsjettforslag 2008