3 Fornyelse-, organisasjons- og strukturendringer i statsforvaltningen

Den landsomfattende museumsreformen, som er den største forenklings- og moderniseringsprosessen under Kultur- og kirkedepartementets ansvarsområde, vil i 2008 fortsette. Departementet tar sikte på at opptrappingen til museumsfeltet som ble varslet i ABM-meldingen skal være gjennomført i statsbudsjettet for 2009. Det har allerede avtegnet seg et museumslandskap som er langt mindre fragmentert enn tidligere. Antallet selvstendige museer som direkte eller indirekte har nytt godt av statlige driftsmidler over kulturbudsjettet, var på sitt høyeste nærmere 350, mens den omfattende samorganiseringen som hittil er gjennomført, har brakt antallet ned i ca. 100 konsoliderte museumsinstitusjoner. Hovedutfordringen i det videre arbeidet er å sikre god kvalitet og framdrift i de pågående prosessene. Det er samtidig viktig i enda større grad å vektlegge reformens faglige tyngdepunkt, der konsoliderte enheter skal stå bedre rustet til å håndtere og formidle samlinger til beste for brukere og samfunn.

Midler til kulturformål under Kultur- og kirkedepartementets budsjett er hovedfinansieringskilden for kunst- og kulturlivet i Norge. Fordeling av midlene skjer i hovedsak etter et todelt system der tilskudd til institusjoner og faste tiltak bevilges av Stortinget etter forslag fra departementet gjennom de årlige budsjettproposisjonene, mens det er Norsk kulturråd som gjennom fordeling av tilskudd fra Norsk kulturfond er hovedfinansieringskilden for ”det frie” kunst- og kulturlivet utenfor institusjonene.

Fra 2008 er avsetningen til Norsk kulturfond, som tidligere ble bevilget samlet under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 50 Norsk kulturfond fordelt på de ulike fagkapitlene når det gjelder definerte tilskuddsordninger. Tilskudd til tverrfaglige formål som barn og unge, rom for kunst, forskning og utredning samt prosjektmidler foreslås bevilget under kap. 320. Det er opprettet ny post 55 Norsk kulturfond under de relevante budsjettkapitlene. Endringen skal bidra til at informasjon om bevilgninger til kulturformål blir lettere tilgjengelig.

Et utkast til endringer i forskriften for Norsk kulturfond for å bringe forskriften i overensstemmelse med den budsjettmessige endringen vil bli sendt på høring til berørte instanser.

Det er viktig å sørge for at kulturmidlene forvaltes og beslutninger fattes på en effektiv og ubyråkratisk måte slik at mest mulig av kulturmidlene kommer kulturlivet til gode. Dessuten må ordningene på feltet være innrettet i henhold til sektorens behov, og statlige tilskudd til samme formål bør i størst mulig grad komme fra én statlig kilde. Utøvelse av kunstnerisk skjønn og beslutning om anvendelse av midler skal skje så nær mottaker som mulig. Videre må prinsippet om likebehandling av likeartede søknader/tiltak/prosjekter/institusjoner ivaretas. Krav til søknader og rapporter om bruk av bevilgede midler skal ikke gjøre søknads- og oppfølgingsarbeid mer omfattende enn det som følger av økonomiregelverket for staten.

For at systemet for bevilgninger til kulturformål skal fungere best mulig, vil det bli foretatt en gjennomgang. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) la departementet som en hovedregel til grunn at institusjoner og virksomheter med fast årlig tilskudd ikke skal søke tilskudd fra Norsk kulturfond. Inntil konklusjonene er trukket av nevnte gjennomgang legger departementet til grunn at Norsk kulturråd likevel i spesielle tilfeller kan gi tilskudd til virksomheter som mottar fast årlig tilskudd under kap. 320, post 74 og tiltak som er budsjettmessig plassert på post 78 under kapitlene 320 Allmenne kulturformål, 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, 323 Musikkformål, 324 Scenekunstformål og 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, samt kap. 324 Scenekunstformål, post 75 Dans med unntak av Dansens Hus.

Departementet la 23. mars 2007 fram St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren. Stortinget sluttet seg til forslagene under behandlingen av Innst S. nr 277 (2006-2007). På bakgrunn av dette skal det bl.a. etableres en ny virksomhet på filmområdet, basert på dagens institusjoner Norsk filmfond, Norsk filmutvikling og Norsk filminstitutt. Disse omleggingene er bl.a. begrunnet med behovet for bedre samordning og effektivisering av virkemiddelapparatet innenfor filmsektoren. Departementet legger videre til grunn at sammenslåingen vil ha synergieffekter som frigjør ressurser fra administrasjon til filmformål. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 08.30 Film- og medieformål.

Som følge av stortingsmeldingen skal forskrifter for tilskudd til filmformål revideres. Arbeidet er igangsatt og nye forskrifter vil bli iverksatt i løpet av 2008.

Dagens tilskuddsordninger på filmområdet er godkjent av ESA fram til 7. august 2008. Dagens tilskuddsordninger vil bli videreført med enkelte endringer. Departementet er i gang med utarbeidelsen av nye forskrifter for de ulike ordningene. Disse vil bli sendt på høring høsten 2007 og må notifiseres av ESA før iverksetting.

Departementet vil i 2008 fremme et lovforslag om Medietilsynets rolle. Departementet mener at tungtveiende hensyn taler for at Medietilsynet bør gis økt uavhengighet fra departementet. Imidlertid er det også sterke grunner som tilsier at mulighetene for politisk styring ikke bør avskjæres på generelt grunnlag. Departementet vil i den kommende proposisjonen bl.a. drøfte i hvilke sakstyper Medietilsynet eventuelt bør få uavhengighet fra departementet. Det vil også bli drøftet om departementets omgjørings- og instruksjonsrett eventuelt skal avskjæres helt eller delvis. Det vil også bli drøftet hvilket organ som bør være klageinstans for Medietilsynets vedtak.

NTV AS fikk i 2006 konsesjon for etablering og drift av et digitalt bakkenett for fjernsyn. Fjernsynssendingene i det digitale bakkenettet startet 1. september 2007 i Rogaland, og blir deretter introdusert region for region i resten av landet. Hele landet skal etter planen ha tilgang til sendinger i det digitale bakkenettet innen utgangen av 2008. NRKs generalforsamling har akseptert at NRK avvikler sine analoge sendinger i perioden 2008–2009 forutsatt at en rekke vilkår er oppfylt, herunder krav om at hele befolkningen må ha tilbud om digitale fjernsynssendinger, merverdi for seerne, informasjon, kundestøtte, teknisk assistanse og beredskap. Avvikling av eksisterende analoge sendinger vil skje regionvis fram til avvikling i siste region, planlagt til utgangen av 2009. Før avvikling i første region må NRK legge fram en rapport for Kultur- og kirkedepartementet som dokumenterer at samtlige forutsetninger er ivaretatt. Dersom forutsetningene er oppfylt, vil departementet samtykke i at NRK avvikler sine sendinger i første region. Etter avvikling i første region må NRK legge fram en ny rapport for departementet som evaluerer erfaringene fra avviklingen i første region, samt beskriver eventuelle justeringer i neste avviklingsfase. Dersom departementet finner at rapporten gir grunnlag for å slå fast at forutsetningene er oppfylt, kan NRK avvikle sine sendinger i neste region. Overgangen fra analog til digital kringkasting av fjernsynssignaler vil berøre ca. 500 000 husstander som benytter det analoge bakkenettet som primærnett for mottak av fjernsyn og et større antall husstander som benytter bakkenettet til sine biapparater.

Den norske kirke har en organisatorisk oppbygging på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Kirken er organisert i nær 1 300 sokn, som igjen er organisert innenfor landets 430 kommuner. På regionalt nivå er kirken inndelt i 106 prostier fordelt på 11 bispedømmer. Prostiene er tjenestedistriktet for prestene. Den kirkelige inndeling og organisasjon er kompleks. Det er en utfordring å utvikle en bedre organisert og mer hensiktsmessig kirkeforvaltning og å styrke samspillet og samarbeidet mellom de mange lokale enhetene, prestetjenesten og de regionale og sentralkirkelige enheter og organer i kirken.

I de senere årene er det bevilget midler over statsbudsjettet for å stimulere til forsøks- og utviklingsarbeid innen kirkesektoren, bl.a. for å prøve ut alternative organisasjonsformer i kirken. Det er særlig knyttet utfordringer til kirkeforvaltningen i kommuner med lavt innbyggertall. Forsøks- og utviklingsarbeidet vil fortsette med økonomisk støtte over statsbudsjettet. Departementet ser det som særlig viktig å prøve ut samarbeidsformer mellom to eller flere kirkelige fellesråd i små kommuner. Slikt utviklingsarbeid på kirkesektoren bør hente erfaringer fra og eventuelt samordnes med tilsvarende interkommunalt samarbeid. Det er naturlig at også det pågående omstillingsarbeidet innen prestetjenesten inngår i utviklingen av den lokale kirkeforvaltningen.

I Norge er det flere enn 1 600 kirker. For å understøtte forvaltningen av kirkebyggene har det de senere år vært avsatt midler over statsbudsjettet til sentrale tiltak som kan gi generelle utgiftsbesparelser, effektiviseringsgevinster eller lettelser for den lokale kirkeforvaltningen. Tiltakene, som i hovedsak driftes av den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA, omfatter bl.a. en nasjonal kirkedatabase, en felles forsikringsordning for kirkebyggene, energiøkonomiseringstiltak og brann- og innbruddsforebyggende tiltak. Disse tiltakene vil bli videreført.

På kirkesektoren er det de senere år gjennomført prosjekter for å forenkle den årlige rapporteringen av tjenestedata, økonomiske data og personellstatistikk fra menighetene. I økende grad er det lagt til rette for elektronisk rapportering. Tilsvarende forenkling og modernisering er under utvikling med hensyn til medlemsregistreringen i Den norske kirke. I denne sammenheng vurderes det også om prestenes registrering av opplysninger om dåp, konfirmasjon, vigsel m.m., dvs. den såkalte kirkebokføringen, kan overføres på en elektronisk plattform.

I 2006 ble det opprettet et felles økonomiutvalg for de elleve bispedømmene. Utvalget har i oppgave å samordne og utvikle fellesrutiner innen økonomi- og personalforvaltningen ved bispedømmekontorene.

For å styrke utviklingen av frivillig sektor legger regjeringen vekt på å bidra til å redusere det administrative arbeidet i organisasjonene slik at sektoren kan frigjøre mer tid til frivillig arbeid. Stortinget vedtok våren 2007 lov om register for frivillig virksomhet, jf. Ot.prp. nr. 55 (2006-2007). Registeret skal bl.a. være en opplysningsbank som kan bidra til forenkling i samhandlingen mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Ansvaret for utvikling, etablering og drift av registeret legges til Brønnøysundregistrene. Utvikling og etablering av registeret vil sluttføres i løpet av 2008, og det tas sikte på at registeret kan være i drift fra 1.1.2009.

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle vil departementet i samarbeid med bl.a. Frivillighet Norge etablere et prosjekt for å foreta en systematisk kartlegging av hvilke krav til rapportering og informasjon som pålegges frivillige organisasjoner i forbindelse med tilskuddsforvaltning og på den bakgrunn komme med forslag til forenklinger. Kartleggingen skal også omfatte bruk av prosjektstøtte i tilskuddspolitikken.