Del 1
Innledning

1 Kulturløftet gjennomføres

Kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og er avgjørende for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling. Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål på statsbudsjettet, gjennomfører Regjeringen Kulturløftet. Bevilgningene til kunst og kulturformål gis et betydelig løft også i 2008. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Med det framlagte budsjettet er vi i rute med opptrappingen av Kulturløftet.

Kulturløftet hever kulturens status som samfunns- og politikkområde. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur stor betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

1.1 Kulturløftets innhold og hovedsatsinger i 2008

Hovedinnholdet i Kulturløftet omfatter følgende satsinger fram til 2014:

1. 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur Vi mener det vil være umulig å innfri de mange målene på kulturområdet uten at det samtidig skjer en stor økning i bevilgningene til kulturen. Det er behov for en kraftig oppvurdering av den rollen kunsten og kulturen spiller, og vi har som mål at innen 2014 skal om lag 1 pst. av statsbudsjettet gå til kulturformål.

2. Innføring av kulturlovRegjeringen har foreslått og fått vedtatt en egen kulturlov. Hensikten er ikke å lovregulere kulturfeltet i detalj, men understreke det offentliges ansvar når det gjelder å legge til rette for et godt kulturtilbud. Loven skal bidra til å sikre et mangfold av kulturtilbud over hele landet, og gi kulturen tyngde og status.

3. Bedre levekår for kunstnere Mange kunstnere har vanskelige arbeidsvilkår. Vi mener derfor at det må gjennomføres en levekårsundersøkelse blant kunstnere.

4. Kulturskole for alle barn som ønsker det Vi ønsker en sterk satsing på kulturskolene. Det er i dag ikke nok plasser til alle som ønsker å gå i kulturskole. Mange steder i landet er det lange køer. Vi mener derfor at tilbudet skal bygges ut og at målet skal være at kulturskolene skal være for alle. Vi mener at alle barn i Norge som ønsker det, skal få tilbud om plass i kulturskolen med rimelig egenbetaling.

5. Støtte opp om den norske filmsuksessen Norsk film har opplevd suksess de siste årene både i antall produserte filmer og når det gjelder publikumstall. Denne satsingen må fortsette. Vårt mål er at det skal produseres minst 20 langfilmer og fem kinodokumentarer hvert år, og at 25 pst. av kinobesøket skal være på norske filmer.

6. Satsing på norsk musikk Vi vil legge til rette for en satsing på norsk musikk. Innkjøpsordningen, digital formidling, støtte til spillesteder, lokale arrangører, festivaler, transport og programutvikling er viktige elementer i denne satsingen.

7. Et løft for dansekunsten Dansen må få økt anerkjennelse. Vi mener det bør være et mål at alle skal få oppleve profesjonell dansekunst. Det må derfor satses på flere produksjoner og økt formidling. Vi vil at det skal lages en opptrappingsplan for bevilgningene til dans og fri scenekunst, og at det etableres en egen støtteordning for dans under Norsk Kulturråd.

8. Økt satsing på scenekunst – ny støtteordning for faste grupper Vi mener at teatergrupper og dansevirksomheter/grupper må få mer forutsigbare rammer. Støtten til frie teatergrupper må økes kraftig. Det bør innføres en ny ordning hvor virksomheter og grupper som har fått flerårig støtte under ordningen for fri scenekunst kan løftes ut og få en fast driftsstøtte for en lengre periode.

9. Økt satsing på det frivillige arbeidet Det legges ned mye arbeid i lag og organisasjoner over hele landet. Det er derfor viktig at disse har best mulig rammevilkår. Frifond-midlene som går til barn og unge er viktige bidrag til lokal aktivitet, og det er viktig at disse fordeles på en måte som ligger nærmest opp til organisasjonenes egne ønsker.

10. Utvidet kulturell skolesekk – kulturkort for ungdom Den kulturelle skolesekken gir barn og unge over hele landet muligheten til å møte profesjonell kunst og kultur. Vi ønsker at det i forbindelse med evalueringen av skolesekken skal utredes om tilbudet også skal omfatte barnehager og videregående skoler. Vi går også inn for at alle unge skal sikres muligheten til å benytte seg av ulike kulturtilbud ved at det innføres en ordning med kulturkort for ungdom og studenter.

11. Styrking av det norske språk – økt satsing på norsk litteratur Vi mener det er nødvendig med en offensiv språkpolitikk for å styrke det norske språks posisjon. Norge er et lite språkområde, og er derfor under konstant press. Nynorsk er under et særlig press. Vi er opptatt av at bibliotekene skal gi et godt digitalt tilbud, og går inn for etablering av en digital nasjonal kunnskapsbase. Vi vil styrke innkjøpsordningen for norsk litteratur.

12. Økt utsmykking av offentlige rom Vi mener utsmykking av det offentlige rom, sammen med økt satsing på kvalitet i arkitektur og design, blir viktig fram mot 2014. Ordningen med utsmykking av offentlige bygg er et godt virkemiddel for å sikre tilgang til kunst i offentlige rom.

13. Gode vilkår for samisk kultur Sametinget har overtatt forvaltningen av kulturpolitikken på det samiske området. Likevel må vi ta et nasjonalt ansvar for at Sametinget har mulighet til en offensiv kulturpolitikk.

14. Norge som flerkulturelt land Det er viktig at det flerkulturelle perspektivet synliggjøres på alle felter i kulturlivet. Vi vil at kulturelt mangfold skal bli et grunnleggende premiss i kunst- og kulturpolitikken. Det er derfor viktig at de nasjonale kulturinstitusjonene gjenspeiler dette i sine produksjoner, og at det i tillegg gis støtte til aktører på det flerkulturelle feltet.

15. Satsing på lokale kulturbygg – og en ny kulturbåtDet er viktig med en god ordning som gjør at kommunene satser på å bygge kulturelle møteplasser. Vi vil utrede nærmere prosjektet om å etablere en kulturbåt for hele kysten fra Halden til Kirkenes. Dette vil bidra til økt kulturformidling.

I tillegg til punktene i Kulturløftet arbeider departementet med store prosjekter, bl.a. å utvikle og fornye nasjonale kulturinstitusjoner herunder en offensiv satsing på Den norske Opera, sikring av kulturarven gjennom en satsing på en rekke ABM-tiltak, styrking av kulturbaserte næringer, fremming av likestilling på kulturområdet og en rekke andre saker.

Kultur- og kirkedepartementets budsjettramme foreslås økt med 545,4 mill. kroner, eller 7,6 pst. i forhold til saldert budsjett for 2007. Justert for lønns- og priskompensasjon og differensiert arbeidsgiveravgift gir dette en realøkning på 291,0 mill. kroner. Det foreslås en samlet nominell økning på 504,7 mill. kroner til oppfølging av Kulturløftet under Kultur- og kirkedepartementets budsjett. I tillegg foreslås bevilgningen til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål under Utenriksdepartementets budsjett økt med 7,8 mill. kroner. Samlet gir dette en økning på om lag 512 mill. kroner. Med økningene i 2006 og 2007, betyr det at kulturbudsjettet er økt med godt over 1 mrd. kroner siden regjeringsskiftet. Budsjettopplegget for 2008 innebærer også at noen oppgaver som tidligere ble finansiert over kulturbudsjettet nå dekkes av FILM&KINO. I tillegg gjennomføres noen skatteendringer som vil bedre den økonomiske situasjonen for frivillige lag og organisasjoner.

Hovedsatsinger i 2008 er:

• 30,1 mill. kroner til frivillighetsformål

• 56,9 mill. kroner til musikk

• 53,1 mill. kroner til teater og dans

• 55,7 mill. kroner til opera

• 8,4 mill. kroner til kunstnerformål, billedkunst, kunstformidling, design, utsmykking m.m.

• 28,0 mill. kroner til språk, litteratur og bibliotek

• 65,2 mill. kroner til museer

• 18,8 mill. kroner til arkiv

• 69,7 mill. kroner til nasjonale kulturbygg

• 34,0 mill. kroner til film

• 5,0 mill. kroner til samiske aviser.

Regjeringen vil synliggjøre det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet og bidra til å skape bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer. I forbindelse med markeringen av Mangfoldsåret 2008 vil Regjeringen foreslå bevilget midler til flerkulturelle tiltak, som skal fordeles av Norsk Kulturråd, og til tiltak initiert av Mangfoldsekretariatet. Regjeringen foreslår samtidig å styrke en rekke institusjoner som arbeider innenfor det flerkulturelle feltet. Samlet innebærer forslaget en økning på 36,2 mill. kroner til satsingen på kulturelt mangfold.

1.2 Utfordringer, mål og prioriteringer i budsjettforslaget for 2008

1.2.1 Kulturpolitikken

Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for at alle kan oppleve et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk og delta i et aktivt kulturliv. Den skapende kunsten bidrar til fornyelse og utvikling for samfunnet og enkeltmennesker ved formidling av et mangfold av kunstopplevelser. Tilgang til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal ikke være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer. Et godt kunst- og kulturtilbud kan ikke løses av markedet alene. Det er nødvendig med et offensivt offentlig engasjement for å sikre bredde og mangfold.

De ulike kunstområdene gir oss personlige opplevelser, gjenkjennelse og nye perspektiver, anerkjennelse og mening, uro og refleksjon, alvor og humor, historisk tilhørighet og ambisjoner for framtiden. Et mangfold av kunstuttrykk og kunstopplevelse gjør samfunnet rikere. Det er derfor et hovedmål for kulturpolitikken å bidra til gode vilkår for å skape, formidle og oppleve skapende kunst.

Kunstnernes arbeidsvilkår skal styrkes. Det er et mål at flere kan leve av sitt kunstneriske arbeid. En viktig del av dette er å utløse det store næringspotensial som fins innenfor kunst- og kulturfeltet. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.

Kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitetsbygging og opplevelse. Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner. Derfor er det vårt ansvar at den ikke forringes. Det er viktig å sikre en god museumsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke, jf. St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving og Innst. S. nr. 46 (2000-2001).

De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum. Regjeringen styrker også de frie gruppene på scenekunstfeltet.

Regjeringen legger til rette for en satsing på norsk musikk. I budsjettforslaget følges dette opp med økt støtte til en rekke tiltak innenfor ulike sjangre.

Oppbygging og videreutvikling av regionale kompetansemiljøer på kulturfeltet vil øke mangfoldet og den sjangerovergripende nyskapingen i Norge. Samtidig vil de regionale miljøene kunne skape nye arbeidsmuligheter for kunstnere i distriktene.

Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Skriftkulturen er bærebjelken i norsk samfunns- og kulturliv. Regjeringen vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilt, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere vilkår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter. Det er nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor både fag- og skjønnlitteratur.

I budsjettforslaget for 2008 legges det opp til en omfattende satsing på kunst og kultur. Dette omfatter bl.a. følgende forslag:

Musikk: 56,9 mill. kroner

• 24,7 mill. kroner i samlet økning til orkestrene, i tillegg er det lagt inn 10,3 mill. kroner til Kristiansand Symfoniorkester og Det Norske Blåseensemble i Halden for å kompensere bortfall av støtte fra Forsvarsdepartementet

• 6,2 mill. kroner i økning til musikkfestivaler/knutepunktinstitusjoner

• 4,7 mill. kroner i økning til Rikskonsertene

• 12,8 mill. kroner i samlet økning til en rekke faste ensembler og musikktiltak

• 8,5 mill. kroner til styrking av ordninger under Norsk kulturfond:

  • ensemblestøtten: 1,5 mill. kroner

  • festivalstøtten: 1,0 mill. kroner

  • TARP-ordningen: 1,0 mill. kroner

  • innkjøpsordningen for fonogram: 1,0 mill. kroner

  • kirkemusikkordningen: 1,0 mill. kroner

  • musikktiltak i forbindelse med Mangfolds­året: 3,0 mill. kroner.

Teater og dans: 53,1 mill. kroner

• 20,8 mill. kroner til de nasjonale teatrene

• 12,1 mill. kroner i samlet økning til de regionale teatrene

• 1,0 mill. kroner til Per Gynt Stemnet som ny knutepunktinstitusjon

• 10,3 mill. kroner i økning til Dansens Hus og andre tiltak innen dans

• 4,9 mill. kroner i samlet økning av tilskuddene til diverse teatre

• 4,0 mill. kroner til styrking av ordninger under Norsk kulturfond:

  • scenetekst: 1,0 mil. kroner

  • i forbindelse med Mangfoldsåret: 1,0 mill. kroner til dans, 1,0 mill. kroner til fri scenekunst og 1,0 mill. kroner til gjestespill.

Opera: 55,7 mill. kroner

• 49,7 mill. kroner i økning til Den Norske Opera

• 6,0 mill. kroner i økning til ulike region- og distriktsoperatiltak

Kunstnerformål, billedkunst, kunstformidling, design, utsmykking m.m.: 8,4 mill. kroner

• 2,0 mill. kroner i økning til Kunst i offentlige rom (KORO)

• 1,0 mill. kroner til tiltak i forbindelse med Mangfoldsåret under Norsk kulturfond

• 5,4 mill. kroner i samlet økning av tilskuddene til diverse formål og tiltak på feltet

Språk, litteratur og bibliotek: 28,0 mill. kroner

• 17,3 mill. kroner i økning til Nasjonalbiblioteket, herunder 6,1 mill. kroner til Wergeland-/Hamsun-jubileene. I tillegg overføres Filmarkivet i Filminstituttet til Nasjonalbiblioteket med 11,8 mill. kroner

• 1,5 mill. kroner i økning til Norsk Ordbok 2014

• 4,2 mill. kroner i økning til fengselsbibliotek

• 5,0 mill. kroner i økning til litteraturformål under Norsk kulturfond:

  • innkjøpsordningen for skjønnlitteratur: 1,0 mill. kroner,

  • oversatt litteratur: 2,0 mill. kroner,

  • nynorsk litteratur: 1,0 mill. kroner

  • tidsskrift: 1,0 mill. kroner.

I tillegg overføres 12,9 mill. kroner fra programkategori 08.30 Medieformål

Museer: 65,2 mill. kroner

• 35,8 mill. kroner til styrking og utvikling av museene over hele landet

• 23,5 mill. kroner i økning til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

• 1,0 mill. kroner til oppgradering av utstyr ved Arkeologisk museum i Stavanger

• 4,9 mill. kroner i samlet økning til andre museer og tiltak på området, bl.a. Jødisk Museum i Oslo og videre arbeid med nasjonalt opplevelsessenter for pop og rock

Arkiv: 18,8 mill. kroner

• 17,2 mill. kroner til styrking av driften ved Arkivverket

• 1,1 mill. kroner til investeringer i nye lokaler

• 0,5 mill. kroner i økning til Arbeiderbevegelsens Arkiv

Nasjonale kulturbygg - bevilgningsforslag i 2008: 69,7 mill. kroner

• 35,0 mill. kroner til nasjonalt opplevelsessenter for pop og rock

• 9,7 mill. kroner til Østsamisk museum i Neiden

• 10,0 mill. kroner til Museum for Visuell Kunst og Musikk, avd. Bergen Kunstmuseum

• 8,0 mill. kroner til Norsk Industriarbeidermuseum

• 3,0 mill. kroner til Ája Samisk Senter

• 2,0 mill. kroner til kulturbygg for Sørlandet

• 2,0 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold ved Den Nationale Scene

Andre formål – bl. a.

• 4,0 mill. kroner i økning til Nobels fredssenter

• 5,0 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken

• 6,1 mill. kroner i samlet økning til samiske formål under Sametinget

• 3,0 mill. kroner til tiltak i forbindelse med Mangfoldsåret under Norsk kulturfond:

  • 2,0 mill. kroner til barn/unge

  • 1,0 mill. kroner til Rom for kunst

• 1,0 mill. kroner til utviklingsprosjekt kulturaktiviteter i kriminalomsorgen

Kulturelt mangfold og Mangfoldsåret 2008: 36,2 mill. kroner

For tiltak som er knyttet til kulturelt mangfold og Mangfoldsåret 2008 foreslås det en samlet økning på 36,2 mill. kroner fordelt slik:

• 2,7 mill. kroner til Mangfoldsårets sekretariat og egeninitierte tiltak

• 1,3 mill. kroner til undersøkelse av innvandrerbefolkningens kultur- og mediebruk

• 1,5 mill. kroner i økt tilskudd til Aja Samisk Senter

• 1,0 mill. kroner til drift av Østsamisk museum i Neiden

• 5,1 mill. kroner i økt overføring til Sametinget

• 5,0 mill. kroner til samiske aviser

• 12,0 mill. kroner i avsetninger under Norsk kulturfond som har relevans for flerkulturelle tiltak og prosjekter

• 1,8 mill. kroner i fast statstilskudd til Stiftelsen Horisont/Mela som blir knutepunktinstitusjon fra 2008

• 4,6 mill. kroner i samlet økning til ulike flerkulturelle tiltak og institusjoner

• 1,2 mill. kroner til Det flerspråklige bibliotek

Talentutvikling

Kulturbudsjettet omfatter tilskudd til en rekke virksomheter, ordninger og tiltak der talentutvikling inngår som en del av virksomheten. Tiltak som er direkte rettet mot talentutvikling:

• 2,5 mill. kroner i økning til musikkverkstedordningen, herunder 1,8 mill. kroner i styrking til øvingslokaler

• 2,4 mill. kroner i økning til tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter

• 0,2 mill. kroner i økning til BRAK – Bergen Rock Aktører

• 0,2 mill. kroner i styrking og fast årlig tilskudd på 2 mill. kroner for 2008 til Ungdomssymfonikerne

• 0,1 mill. kroner i styrking til Valdres Sommersymfoni

• 0,05 mill. kroner til nytt tiltak: Jazzcamp for unge kvinnelige instrumentalister

• 0,15 mill. kroner i styrking til prosjektet Bygda dansar

• 1,4 mill. kroner i økning til Den Unge Scenen

• 1 mill. kroner i styrking til scenetekstutvikling

• 0,3 mill. kroner i økning til Trafo – Nettsted for unge kunstnere

• 0,3 i økning til Agenda X.

1.2.2 Mediepolitikken

Regjeringen mener at pressefrihet og godt fungerende medier er en avgjørende forutsetning for ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Statens hovedoppgave er å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, jf. Grunnloven § 100. Mediene har imidlertid et klart ansvar for selv å ivareta sin demokratiske funksjon. Dette gjelder spesielt i redaksjonelle spørsmål – hvor staten av prinsipielle grunner ikke bør gripe inn.

Regjeringen vil stimulere til mangfold og kvalitet i norske medier. Dette er nødvendig for at mediene skal kunne tilby troverdig informasjon som ivaretar behovene til alle grupper i samfunnet. Norskprodusert innhold som reflekterer norsk språk, kultur, identitet og norske samfunnsforhold er viktig i denne sammenhengen. Norge er i ferd med å bli et flerkulturelt samfunn. Dersom minoriteter skal ha muligheten til å delta aktivt og på like vilkår i norsk samfunnsliv, er det derfor helt nødvendig at mediene gjenspeiler dette mangfoldet.

Allmennkringkastingen har tradisjonelt stått meget sterkt i Norge. Regjeringen vil føre en politikk som sikrer et fortsatt sterkt allmennkringkastingstilbud i Norge med klare programforpliktelser overfor brede og smale grupper.

Regjeringen vil legge til rette for et mangfold i medieeierskap, tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser og et velfungerende medieetisk system. I løpet av høsten 2007 vil departementet legge fram en odelstingsproposisjon med forslag til en lov om redaksjonell uavhengighet i media. Departementet vil også sette i gang et arbeid med å vurdere medieeierskapsloven, særlig spørsmålet om regulering av eierskap i elektroniske medier og vertikal integrasjon på mediesektoren.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med utvikling av et system for direkteteksting av fjernsynsprogrammer. Dette er et etterspurt tiltak for hørselshemmede. Ordningen med tilskudd til teksting av norske filmer på kino vil bli innarbeidet i de ordinære forskriftene for tilskudd til produksjon av audiovisuelle produksjoner. Også andre tiltak for ulike grupper av funksjonshemmede vil bli vurdert.

Modernisering av samfunnet er sentralt for regjeringen på alle områder. På medieområdet skaper digitaliseringen nye muligheter og utfordringer. Det digitale bakkenettet for fjernsyn blir lansert i flere regioner i 2007, og innen utgangen av 2009 skal hele befolkningen ha tilgang til digitale fjernsynssignaler. Digitaliseringen av fjernsynsmediet fører til at publikum får et bredere og teknisk sett bedre fjernsynstilbud. På filmområdet åpner digitaliseringen for nye distribusjons-, lagrings- og formidlingsmuligheter. Arbeidet med digitalisering av NRKs radio- og fjernsynsarkiver er kommet langt. Dette vil ha prioritet framover.

Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren arbeider departementet nå bl.a. med å etablere en ny virksomhet på filmområdet, basert på dagens virksomheter Norsk filmfond, Norsk filmutvikling og Norsk filminstitutt. Omleggingen er begrunnet med behovet for bedre samordning og effektivisering av virkemiddelapparatet innenfor filmsektoren. Stortingsmeldingen forutsetter at FILM&KINO vil få hovedansvaret for formidling av film til barn og unge.Departementet har innledet samtaler med FILM & KINO om hvilke oppgaver organisasjonen skal ha ansvaret for. Tilskudd til filmfestivaler skal fra og med 2008 finansieres av Norsk kino- og filmfond og bli administrert av FILM & KINO.

Også forskriften som regulerer tilskuddene til ulike filmformål vil bli revidert. Arbeidet er igangsatt og nye forskrifter vil bli iverksatt i løpet av 2008.

Det er fortsatt en sentral oppgave å beskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold og gi dem et attraktivt norskspråklig innhold.

Regjeringen vil føre en aktiv likestillingspolitikk på medieområdet. Det er nødvendig med en særlig innsats på filmområdet, hvor det i dag er stor mannsdominans. Målet er at kvinner skal ha minst 40 pst. av nøkkelfunksjonene i norsk filmproduksjon innen 2010. I forbindelse med oppfølgingen av St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren vil departementet gjennomføre flere tiltak for å oppnå bedre kjønnsfordeling i norsk filmbransje. Tiltakene knyttes til eksisterende ordninger, og om nødvendig vil det bli foretatt forskriftendringer. Hvis ikke målet om minst 40 pst. av hvert kjønn i nøkkelposisjoner i norsk filmproduksjon er nådd innen utgangen av 2010 vil ytterligere kvotering bli vurdert.

Budsjettforslaget for 2008 inneholder følgende hovedprioriteringer for medieområdet:

• 28 mill. kroner til styrking av tilskuddene til filmproduksjon

• 3 mill. kroner til omorganiseringen på filmområdet

• 3 mill. kroner i økte tilskudd til regionale filmvirksomheter

• 5 mill. kroner i økt tilskudd til samiske aviser

• midlene til informasjonskampanje om overgang til digitale fjernsynssendinger, 2,5 mill. kroner, videreføres

• kringkastingsavgiften øker med kr 85 fra kr 1 953 til kr 2 038 ekskl. merverdiavgift.

1.2.3 Frivillighetspolitikken

Regjeringen la i St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle fram en bred gjennomgang av forholdet mellom staten og frivillig sektor, samt forslag til en ny og helhetlig frivillighetspolitikk. Regjeringen vil sikre en helhetlig frivillighetspolitikk gjennom å:

• sikre frivillighetens uavhengighet og mangfold

• legge til rette for at alle kan delta i frivillig arbeid

• sørge for bedre vilkår for frivillig virke lokalt

• øke kunnskapen og oppmerksomheten om frivillighetens rolle og betydning i samfunnet

• samordne og utvikle statlig frivillighetspolitikk.

Tilskudd til frivillige organisasjoner og sammenslutninger sees i sammenheng med de sektorpolitiske målene de er tenkt å realisere. Derfor er det fortsatt et sektorpolitisk ansvar for frivillig virksomhet i de enkelte departementer, mens Kultur- og kirkedepartementet har det overordnede samordningsansvaret

Frivillighetspolitikken skal bidra til å tydeliggjøre frivillig sektor som en selvstendig sektor i samfunnet. Regjeringen understreker betydningen av at sektoren har en betydelig grad av egenfinansiering slik at frivilligheten kan utvikle seg på egne vilkår, styrt av frivilligheten selv.

Regjeringen ser frivillig sektor som en grunnpilar i demokrati og velferdssamfunn, og det er hovedmål å stimulere til økt deltakelse og engasjement, særlig fra grupper som i dag faller utenfor det frivillige organisasjonslivet. Frivillig sektors bidrag til mangfold, livskvalitet, kultur, politikk og demokratiske holdninger er av stor samfunnsmessig verdi.

Regjeringen ønsker å sikre utviklingen av et levende sivilsamfunn gjennom å utvikle et nært samarbeid med frivillige organisasjoner og ved å legge til rette for frivillig engasjement. Uten et sterkt sivilsamfunn hvor enkeltmennesker sammen kan bidra til gode lokalsamfunn, kan vi ikke lykkes i arbeidet for et godt samfunn for alle. Gjennom en omfattende frivillig innsats og tjenesteproduksjon yter frivillig sektor betydelige bidrag til samfunnet av økonomisk karakter og ikke minst av menneskelig og samfunnsmessig art. Frivillig sektors kritiske stemmer utfyller, påvirker og korrigerer myndighetene i arbeidet med å skape et godt samfunn for alle.

Frivillige organisasjoner er sentrale aktører på en rekke viktige samfunnsområder i kraft av arbeidet de utfører. Organisasjonene er bygget opp om ulike formål samtidig som de skaper et interessefellesskap hvor deltakelse og samvær er en viktig del av fellesskapet. For regjeringen er det viktig å opprettholde et mangfold av frivillige organisasjoner og sammenslutninger for å legge til rette for en bred folkelig deltakelse i det frivillige organisasjonsliv. Frivillige organisasjoner er en nøkkel til sosiale fellesskap og aktiv deltakelse, og har en sammenbindende kraft i samfunnet.

Frivillig sektor har andre forutsetninger og rammebetingelser enn de øvrige sektorene i samfunnet. Regjeringen vil derfor legge stor vekt på å legge forholdene til rette for frivillig virksomhet..

Regjeringens legger i St.meld. nr. 39 (2006-2007) fire hovedstrategier til grunn for å støtte aktivt opp om frivillig sektor og bidra til økt deltakelse:

• bedre rammebetingelser for frivillig sektor

• økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og ”lavterskelaktivitet”

• økt oppmerksomhet om inkludering og integrering

• styrke kunnskap og forskning.

Det foreslås en rekke tiltak i meldingen for å gjennomføre hovedstrategiene og nå fastsatte mål. 2008 er første år hvor meldingen følges opp.

For 2008 foreslår regjeringen bl.a.:

• igangsetting av et forskningsprogram for frivillig sektor, stimulering til utvikling av nye møteplasser og økte midler til dialog- totalt 6,5 mill. kroner

• 13 nye frivillighetssentraler og en økning av tilskuddssatsen til alle sentralene med kr 10 000 - totalt 6,6 mill. kroner. Med dette vil regjeringen ha opprettet 50 nye frivillighetssentraler siden tiltredelsen

• styrking av Frifond med 4,4 mill. kroner til bl.a. satsning på barn og unge med innvandrerbakgrunn. Totalt foreslås 30 mill. kroner bevilget til Frifond i 2008

• en styrking av Frivillighet Norge med 1 mill. kroner til bl.a. opprettelse av en prosjektstilling med ansvar for å øke bevisstheten om integrering av innvandrere i de tradisjonelle norske frivillige organisasjonene

• 3 mill. kroner til sluttføring av etablering av Frivillighetsregisteret

• å heve nedre grense for frivillige organisasjoners plikt til å betale arbeidsgiveravgift med 50 pst. Økningen vil gjelde både for samlet lønnsutbetaling per arbeidsgiver og beløpsgrense per ansatt

• å doble beløpsgrensen for fritak for lønnsoppgaveplikt og forskuddstrekk fra kr 2 000 kroner til kr 4 000.

• I tillegg er det på kulturområdet mange tiltak som stimulerer det frivillige kulturliv. Eksempler på dette er bl.a. 7,5 mill. kroner i tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter til skolekorps – en økning på 2,4 mill. kroner fra 2007, styrking av tilskuddet til øvingslokaler på 1,8 mill. kroner, økt tilskudd til Musikkens Venners Landsforbund på 0,25 mill. kroner.

2 Kirkepolitikken

Kristne trosforestillinger og kristne tradisjoner er viktige kilder til vår identitet som nasjon og folk, og den kristne kulturarven og den kristne etikken er grunnleggende referanserammer i det norske samfunnet. Den norske kirke er den viktigste bærer av den kristne kulturarven og har en betydelig samfunnsrolle som verdiformidler og verdiinstitusjon. Gjennom kirkepolitikken er det et mål å sikre gode vilkår for kirkens virksomhet og å bidra til å realisere Kirkemøtets mål for Den norske kirke som en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Regjeringens kirkepolitikk legger særlig vekt på at:

• Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke som inviterer mennesker i alle aldre og livssituasjoner til tro og fellesskap

• innenfor kirkens rom skal det være plass for ulike religiøse behov, erfaringer og teologiske retninger

• Den norske kirke skal være en bærer av verdier i samfunnet som bidrar til å styrke lokalsamfunn, målbære menneskeverdet og utfordre til internasjonal solidaritet

• kirken skal være en medlemsstyrt kirke, med et godt fungerende samvirke mellom kirkens tilsatte, de kirkelige råd, frivillige medarbeidere og frivillige organisasjoner i kirken

• de kirkelig tilsatte skal ha gode arbeidsvilkår.

Gjønnes-utvalget, som i 2003 ble oppnevnt for å utrede spørsmål omkring statskirkeordningen, avga sin utredning i januar 2006, jf. NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke. Utredningen ble sendt på høring våren 2006 til ca. 2 500 høringsinstanser. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om saken innen kort tid.

Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende verdi i samfunnet. Gjennom kirkepolitikken og den generelle tros- og livssynspolitikken skal tros- og livssynsfriheten styrkes og beskyttes. Åpen samtale og samarbeid mellom de ulike tros- og livssynssamfunnene er avgjørende for å fremme gjensidig respekt for ulikheter og felles verdier i samfunnet. Den norske kirke har et særlig ansvar for å føre dialog og være brobygger i et samfunn der det religiøse og kulturelle mangfoldet er økende. I møte med andre religioner og kulturer vil den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet være en viktig forutsetning. En videre styrking og utvikling av trosopplæringsreformen i Den norske kirke er et viktig bidrag til dette.

I møte med et samfunn og en verden i rask endring skal Den norske kirke stimuleres til kontinuerlig fornyelse. I samarbeid med kirkens organer skal det legges til rette for reform- og utviklingsarbeid og tiltak som kan styrke engasjementet og deltakelsen omkring det kirkelige demokratiet. Det grunnleggende perspektivet er å opprettholde bredden i folkekirken.

Våre eldre kirker og kirkegårder er enestående kilder til forståelse av norsk kulturhistorie. Kirkene med sine kirkegårder representerer kontinuitet og forankring, både for den enkelte, for slekten og for lokalsamfunnet. Fra gammelt av er det lokalsamfunnet som har hatt i oppgave å bygge, vedlikeholde og forvalte kirkene og kirkegårdene. Det er konstatert at kirkebyggenes vedlikeholdstilstand mange steder er mangelfull. Det er en samfunnsmessig utfordring å sikre kirkene for framtiden. Regjeringen vil bidra til at de kirker som har behov for det, kan settes i forsvarlig stand.

Budsjettforslaget for 2008 inneholder følgende hovedprioriteringer på kirkens område:

• reform av kirkens trosopplæring foreslås styrket med 25 mill. kroner. Forslaget innebærer at den årlige budsjettinnsatsen på området vil være 125 mill. kroner

• til gjennomføring av reformarbeidet innen prestetjenesten (prostereformen) foreslås en bevilgningsøkning på 9 mill. kroner. Målet er å tilpasse prestetjenesten bedre til endringene i samfunns- og menighetsliv gjennom styrket ledelse, bedre arbeidsdeling og større rom for stedlige tilpasninger og spesialisering

• i 2008 foreslås det et statstilskudd til Nidaros pilegrimssenter i Trondheim på 0,65 mill. kroner. Senteret skal være et ressurs-, kompetanse- og retreatsenter for videreutvikling av pilegrimstradisjonene

• kirkens arbeid med religionsdialog foreslås styrket med 0,5 mill. kroner

• statstilskuddet til Sjømannskirken foreslås økt med 1,5 mill. kroner utover prisjustering

• innsatsen overfor kirkebyggene gjennom tilskudd fra Opplysningsvesenets fond til istandsetting av middelalderkirkene og andre automatisk fredete kirker foreslås videreført

• til videreføring av sentrale tiltak for bedre dokumentasjon, sikring og forvaltning av kirkebyggene foreslås en bevilgning på 20,5 mill. kroner

• driftstilskuddet til de kirkelige fellesrådene foreslås bevilget med 20 mill. kroner. Fordelingen skal særlig komme fellesrådene i de minste kommunene til gode

• investeringsrammen under rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirker ble utvidet til 1,3 mrd. kroner ved revidert budsjett 2007. Det foreslås ingen utvidelse av rammen i 2008.

3 Idrettspolitikken

Regjeringen ønsker å stimulere til økt aktivitet, både innen topp- og breddeidrett. Det er et mål for regjeringen å legge til rette for at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. De statlige midlene skal først og fremst komme den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode, samt stimulere til og legge til rette for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. Primære målgrupper for den statlige idrettspolitikken er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Departementet vil ivareta hensynet til likestilling gjennom både aktivitetstilbud og tilgjengelighet til anlegg.

Regjeringen er opptatt av økt inkludering og deltakelse og å motvirke alle former for diskriminering i samfunnet, også innenfor idretten. Det er viktig at alle i størst mulig grad gis like muligheter til å delta i organisert idrett, uavhengig av bl.a. kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell legning og økonomi.

Tilgjengelighet til idrettsanlegg er det viktigste virkemiddelet for at flest mulig skal gis mulighet til å drive fysisk aktivitet. Departementet legger derfor stor vekt på å sikre god planlegging og prioritering innenfor anleggssektoren. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organisert eller egenorganiserte former, prioriteres. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Det er av stor verdi at anleggene fungerer som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene.

Søknadssummen fra kommunene for 2007 viser at det er vilje lokalt til å prioritere idrettsanlegg. Samspillet mellom idrettslag, kommuner og staten er avgjørende for å få til en vellykket anleggsutbygging. Lokal politisk behandling er en forutsetning for tilskudd fra spillemidlene.

Gjennom regjeringens anleggspolitiske program 2003-2007 ble fokus bl.a. rettet mot anleggsutbygging i tettbefolkede områder, fordelig av midler til utstyr og bygging av moderne anlegg. Et anleggspolitisk program for perioden 2007-2010 vil igangsettes.

På anleggsområdet benyttes alle typer anlegg av begge kjønn. Det er anleggseier, i første rekke kommunene, som fordeler trenings- og brukstid. Det er satt inn ekstra spillemidler til utbygging av rideanlegg, samt gitt ekstra tilskudd til idrettshaller og kunstgressbaner i pressområdene. Dette er anleggstyper som i stor grad benyttes av jenter. Departementet har videre igangsatt et prosjekt som omhandler jenters ønsker og behov i forhold til utforming av og tilgang til idrettsanlegg.

I Soria Moria-erklæringen understrekes viktigheten av fri tilgang til natur og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet. Regjeringen har derfor over spillemidlene til idrettsformål, økt tilskuddet til anlegg for friluftsliv i fjellet og tilskuddet til friluftslivstiltak for barn og ungdom. Dessuten kan det til turveier og turstier søkes om inntil 50 pst. i tilskudd mot en tredjedel for ordinære idrettsanlegg.

Idrett er gitt bred omtale i St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle. Her skisseres tre konkrete tiltak på idrettsområdet:

• regjeringen skal ved hjelp av tilskudd fra spillemidlene til idrettsformål sikre fortsatt gode rammebetingelser for den frivillige, medlemsbaserte idretten, slik at idrettslagene gis muligheter til å tilby et bredt spekter av idrettsaktiviteter som favner flest mulig mennesker

• regjeringen vil ta initiativ overfor Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) og andre frivillige organisasjoner til et folkehelseprosjekt. Hensikten er å få flere folk til å bevege seg mer

• regjeringen vil starte opp en tidsavgrenset prøveordning i 2008 med tilskudd til lokale idrettslag som samarbeider med skole og/eller kommunale myndigheter om tiltak for økt fysisk aktivitet i skolen.

Spillemidler til aktivitetsrettede formål blir i første rekke kanalisert gjennom NIF. Medlemstall for 2006 viser at NIF er den største frivillige organisasjonen i Norge. Statens overordede mål med tilskuddet til NIF er:

• bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig medlemsbasert organisasjon

• bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten

• bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene framstår som arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap.

De ovennevnte målene er i første rekke knyttet til virksomheten i idrettslagene. Det er lagene som står for idrettsaktiviteter og som er arena for den frivillige innsatsen innenfor idretten. Det er en forutsetning at de organisasjonsledd som mottar tilskudd, retter sin virksomhet inn mot idrettslagenes behov.

Tildelingen av spillemidler til NIF deles inn i fire rammetilskuddsposter; grunnstøtte til NIF sentralt og regionalt, grunnstøtte til særforbund, støtte til aktivitet for barn og ungdom samt støtte til toppidrett.

Tilskudd til lokale lag og foreninger er en annen viktig kanal for fordeling av spillemidler til aktivitetsrettede formål. Intensjonen med tilskuddsordningen er å støtte opp om og stimulere til økt aktivitet i den lokale medlemsbaserte idretten. Det er lagenes primæraktiviteter som skal støttes, og det er et mål at ordningen skal understøtte den frivillige innsatsen i lagene. Tilskuddet blir fordelt av idrettsrådet i den enkelte kommune.

I de senere årene har det vært en utvikling i retning av at en større andel av midlene til idrett går til aktivitet og mindre går til administrasjon. Departementet vil bidra til at denne utviklingen fortsetter, både når det gjelder midler som går gjennom idrettens organisasjoner og midler som går direkte til lokal aktivitet.

Departementet har fra og med 2007 styrket tilskuddet til inkludering i idrettslag (tidligere Storbyprosjektet).

Kultur- og kirkedepartementet har et særlig ansvar for å legge til rette for at grupper med spesielle behov gis et tilbud om idrett og fysisk aktivitet. I den forbindelse støtter departementet NIF i det pågående arbeidet med integrering av funksjonshemmede.

Arbeidet mot bruk av doping er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Den uavhengige stiftelsen Antidoping Norge (ADN) har som formål å bekjempe doping ved å fremme en ærlig og dopingfri idrett. ADN mottar spillemidler til sin virksomhet rettet mot dopingbekjempelse innenfor den organiserte idretten.

Gjennom årlige finansielle bidrag til det internasjonale antidopingorganet World Anti-Doping Agency (WADA), bidrar departementet til en styrking av det internasjonale antidopingarbeidet.

Norge har også generell internasjonal kontakt på idrettsområdet. For å sikre norsk innflytelse og gjensidig utvikling ivaretar departementet flere bilaterale samarbeidsavtaler på idrettsområdet.

4 Forslag til kultur- og kirkebudsjett

4.1 Programkategori 08.10 Administrasjon m.m.

Programkategorien omfatter departementets administrasjonsutgifter og utgifter til lotteriforvaltningen.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 168,4 mill. kroner i 2008. Dette er en økning på 9,3 mill. kroner eller 5,8 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2005.

4.2 Programkategori 08.15 Frivillighetsformål

Programkategorien omfatter tilskudd til tros- og livssynssamfunn og tilskudd til frivillige organisasjoner og frivillighetssentraler m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 455,1 mill. kroner i 2008. Dette er en økning på 30,1 mill. kroner eller 7,1 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2007.

4.3 Programkategori 08.20 Kulturformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, kunstnerformål, musikk- og scenekunstformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, museumsformål, kulturvern, arkivformål, kulturbygg samt allmenne kulturformål.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 4 849,1 mill. kroner i 2008. Dette er en økning på 447,9 mill. kroner eller 10,2 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2007.

4.4 Programkategori 08.30 Film- og medieformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til filmformål, pressestøtte og midler til drift av statlige virksomheter på film- og medieområdet.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 896,9 mill. kroner i 2008. Dette er en økning på 23,3 mill. kroner eller 2,7 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2007.

4.5 Programkategori 08.40 Den norske kirke

Programkategorien omfatter driftsbevilgninger til Kirkerådet, bispedømmerådene, presteskapet, Det praktisk-teologiske seminar, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider samt tilskudd til kirkelige formål, bl.a. til de kirkelige fellesrådene og til Sjømannskirken. Også Opplysningsvesenets fond hører inn under kategorien. Fondet er selvfinansierende og belaster ikke statsbudsjettet.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 1 317,5 mill. kroner. Dette er en økning på 34,8 mill. kroner eller 2,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2007.

5 Fordeling av spilleoverskudd til kultur- og idrettsformål utenfor statsbudsjettet

Spilleoverskuddet fra 2006 ble i 2007 fordelt med en halvdel til idrettsformål og en halvdel til kulturformål. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles 2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen. Av midlene som fordeles av Kongen, skal om lag 40 pst. gå til å realisere den kulturelle skolesekken over hele landet, om lag 30 pst. til Frifond og om lag 30 pst. til investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser.

5.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Av spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS for 2006 er 416,7 mill. kroner i samsvar med Stortingets vedtak avsatt til kulturformål og fordelt ved kongelig resolusjon 25. mai 2007.

Tabellen nedenfor viser fordelingen i 2007 på de tre hovedområdene:

Den kulturelle skolesekken er et nasjonalt program for kunst og kulturformidling til barn og unge som omfatter alle kunst- og kulturuttrykk: musikk, scenekunst, film, litteratur, kulturarv, visuell kunst eller en kombinasjon av disse. I samsvar med Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 (2002-2003) Den kulturelle skolesekken er det i 2007 avsatt av spillemidlene om lag 80 pst. til lokale tiltak i fylkeskommunene og 20 pst. til sentrale prosjektmidler. Midlene til lokale tiltak blir fordelt etter en fordelingsnøkkel der variablene elevtall, avstander og kulturell infrastruktur inngår. En tredjedel av midlene forvaltes av fylkeskommunene til regionale formidlingsordninger, en tredjedel fordeler fylkeskommunene videre til kommunene etter fordelingsnøkkelen for kvalitetsutviklingsmidler i grunnopplæringen, og den siste tredjedelen fordeles av fylkeskommunene slik det er mest hensiktsmessig i de enkelte fylkene. Fire kommuner deltar i 2007 i en prøveordning for kommuner med mer enn 30 000 innbyggere der kommunene får utløst hele sin relative del av fylkets midler. Av midlene til lokale tiltak blir det benyttet 6 mill. kroner til videreføring av satsingen på de regionale vitensentrene. Under de sentrale prosjektmidlene er 19 mill. kroner avsatt til skolekonsertordningen under Rikskonsertene etter særskilt vedtak i Stortinget. De resterende 14 mill. kroner går til å videreføre satsingen innenfor områdene scenekunst, visuell kunst og film som kunstform. Fra og med skoleåret 2007/2008 vil syv fylkeskommuner få midler for å delta i pilotprosjekter for utvidelse av Den kulturelle skolesekken til den videregående skole. Disse er Vest-Agder (1,0 mill. kroner), Møre og Romsdal (1,0 mill. kroner), Sogn og Fjordane (0,5 mill. kroner), Hordaland (0,7 mill. kroner), Troms (0,8 mill. kroner), Oppland og Hedmark (får til sammen 1,5 mill. kroner).

Kulturbyggmidlene fordeles med 40 pst. til den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturhus og 60 pst. til ordning for tilskudd til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Tilskuddsandelen utgjør for begge ordningene maksimalt 1/3 av prosjektkostnadene. Fylkeskommunene får tildelt rammer for viderefordeling av tilskudd til kulturhus, mens departementet fordeler midler til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Departementet gir også overordnede premisser for kulturbyggmidlene som delegeres. Fylkeskommunene fastsetter egne retningslinjer, definerer hvilke prosjekter som omfattes av ordningen, og prioriterer prosjekter som får støtte.

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) varslet departementet at Regjeringen vil komme tilbake til gjennomgangen av finansieringen av kulturbygg i forbindelse med forvaltningsreformen for regionene. I behandlingen av St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn-regional framtid sluttet Stortinget seg til forslaget om at de nye regionene bør få det fulle ansvaret for forvaltningen av spillemidlene til kulturbygg, jf. Innst. S. nr. 166 (2006-2007).

Fra 2005 er tilskuddet til Frifond samlet under Kultur- og kirkedepartementet.

Fra og med 2006 fordeles midlene mellom paraplyorganisasjonene etter forslag fra organisasjonene, i lys av erfaringstall fra foregående år. Dette ga i 2007 en fordelingsnøkkel med 69 pst. til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), 25,5 pst. til Norsk musikkråd og 5,5 pst. til Norsk teaterråd.

5.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

Det samlede overskuddet fra Norsk Tipping AS i 2006 til fordeling til tilskuddsformålene i 2007 var 2 500 mill. kroner. I henhold til § 10 i lov om pengespill m.v. skal halvdelen av overskuddet til Norsk Tipping AS gå til idrettsformål. Idrettens andel for 2007 er 1 250 mill. kroner. Dette er en økning på 50 mill. kroner i forhold til 2006. Tabellen nedenfor viser fordelingen av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2007, fordelt ved kongelig resolusjon av 27. april 2007.

6 Samfunnssikkerhet og beredskap

På sikkerhets- og beredskapsområdet er ikke Kultur- og kirkedepartementet av de mest sentrale departementene. Kultur- og kirkedepartementets rolle er primært relatert til planlegging, forebygging og rådgiving, og departementet vil fortsette sitt arbeide med disse områdene.

Departementet har påbegynt en gjennomgang av sine rutiner for personkontroll. Det vil også bli arbeidet med oppfølging av sikkerhetstilstanden i departementets sektor.

7 Tilskuddsforvaltning – gradert styrings- og kontrollsystem

I forbindelse med iverksettingen av nytt økonomiregelverk i staten, fastsatt ved kgl.res. 26. januar 1996 foreslo daværende Kulturdepartementet et gradert styrings- og kontrollsystem for forvaltningen av departementets tilskuddsbevilgninger, jf. St. prp. nr. 1 (1996-97). Bakgrunnen for forslaget var bl.a. prinsipielle motforestillinger fra departementets og Familie-, kultur- og administrasjonskomitéens side mot å utvikle et for omfattende mål- og resultatstyringssystem på kultursektoren, bl.a. ut fra hensynet til kunstnerisk frihet og for å sikre en effektiv utnytting av midlene. Stortinget hadde ingen merknader til dette.

I St.prp. nr. 1 (1996-97) heter det bl.a.:

”Innanfor kultur- og mediepolitikken vil det prinsipielt sett vere heilt sentralt å ivareta den kunstnarlege og politiske fridomen ved utforming av styrings- og kontrollordningane. Mål- og resultatstyring må ikkje innebere at departementet t d skal involvere seg i repertoarval ved teatra, som fordeling mellom eldre og nyare dramatikk, barne- og ungdomsdramatikk, innan- og utanlandsk dramatikk eller lystspel. Liknande valsituasjonar kan oppstå for filmproduksjon, orkester, galleri, museum m.v. Departementet bør ut frå det same prinsippet vere tilbakehalden med å stille resultatmål til aviser som mottek pressestøtte.

Ut frå dette vil departementet vere varsam med å leggje føringar som har konsekvensar for den kunstnarlege og politiske autonomien hos tilskotsmottakarane og institusjonane. Slikt medvite atterhald vil sjølvsagt også ha konsekvensar for departementets kontroll med dei økonomiske disposisjonane til tilskotsmottakarane.

I denne samanhengen viser departementet også til komitémerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1996-96):

”Komitéen ser positivt på arbeidet med resultatstyring, effektivisering og betre utnytting av ressursane. Komitéen har merka seg at departementet vil innføre dette styringssystemet for dei gjenverande kapittel f.o.m. neste år. Komitéen vil streke under at opplegget med resultatmål og -indikatorar må nyttast med ei viss varsemd.”. ”

Nytt revidert økonomiregelverk ble iverksatt fra 1. januar 2004. Det nye regelverket gjelder i utgangspunktet forvaltning av tilskuddsordninger. Formålet med bestemmelsene er å sikre effektiv og hensiktsmessig utforming av oppfølging av tilskuddsordninger. Det er samtidig gitt åpning for å avvike fra ”normalprosedyren” bl.a. når det gjelder tilskuddsmottakere som er angitt i selve bevilgningsvedtaket eller er omtalt i budsjettproposisjonen på en slik måte at bevilgningen må anses øremerket til vedkommende, jf. bl.a. vedlegg 2 til St.prp. nr. 1 (2006-2007). Det er videre lagt opp til at forvaltningen må tilpasses tilskuddets størrelse, bl.a. når det gjelder omfanget av kontrolltiltak.

I forbindelse med iverksettingen av det reviderte økonomiregelverket foreslo Kultur- og kirkedepartementet i store trekk å videreføre ovennevnte graderte styrings- og kontrollsystem, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). Stortinget hadde ingen merknader til dette.

En betydelig del av Kultur- og kirkedepartementets tilskuddsbevilgninger er ikke definert som tilskuddsordninger. Disse bevilgningene disponeres til enkelttilskudd og faller derfor ikke inn under normalprosedyren i økonomiregelverket. Styrings- og kontrollsystemet for departementets tilskuddsforvaltning er som følge av dette delt i tre ulike styringstyper. Disse er definert slik:

• styringstype 1: enkelttilskudd til sentrale institusjoner under kap. 322, postene 72 og 73, kap. 323, post 70, 71 og 72, kap. 324, postene 70, 71 og 72, kap. 328, post 70 og kap. 334, post 72

• styringstype 2: tilskuddsordninger

• styringstype 3: enkelttilskudd som ikke inngår i styringstype 1.

Som følge av at tilskuddsmottakerne under styringstype 1 er sentrale institusjoner for gjennomføringen av regjeringens kulturpolitikk, ligger styringen av tilskuddsmottakerne under denne gruppen over minimumskravene i økonomiregelverket. Styringen av tilskuddsordningene under styringstype 2 følger økonomiregelverkets ”normalprosedyre”.

De enkelttilskuddene som ikke inngår i styringstype 1, forvaltes etter styringstype 3. Størrelsen på tilskuddene under denne gruppen varierer, men de fleste tilskuddene er relativt små. For denne gruppen blir det ikke stilt krav om spesifikke resultatmål og -indikatorer. Målsettingen med disse tilskuddene er å gi generell støtte til vedkommende formål. Det stilles imidlertid krav om årsrapport og regnskap og at tilskuddet forvaltes etter nærmere retningslinjer fastsatt av departementet. Dessuten vil det selvfølgelig, i de tilfeller hvor Stortinget har knyttet bestemte forutsetninger til bevilgningen, bli etablert et kontroll- og styringssystem som sikrer at disse forutsetningene oppfylles.

I tillegg til de prinsipielle motforestillingene mot et resultatmålsystem for slike typer tilskudd på kulturområdet, jf omtalen ovenfor, er det også viktig å ha et styringssystem som minimaliserer den administrative belastningen for tilskuddsmottakerne. Ofte vil tilskuddsmottakerne være små institusjoner, i mange tilfelle frivillige organisasjoner, med små administrative ressurser. I St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle er det understreket behovet for å redusere den administrative belastningen ved pålegg fra offentlige myndigheter, slik at organisasjonene kan frigjøre energi og engasjement til sine primæroppgaver.

Dagens graderte styrings- og kontrollsystem har vist seg å gi en effektiv forvaltning av tilskuddsmidlene. På bakgrunn av positive erfaringer med dette systemet legger departementet til grunn at forvaltningen av tilskudd under Kultur- og kirkedepartementets budsjett videreføres etter nåværende graderte styrings- og kontrollsystem. Dersom gjennomgangen av tilskuddssystemet i etterkant av St.meld. nr. 39 (2006-2007) skulle vise at dagens system kan forenkles og omfanget av mål- og resultatkrav reduseres, vil departementet komme tilbake til Stortinget med dette.

8 Oversikt over budsjettforslaget for 2008