Del 3
Andre saker

6 Likestilling

Nedenfor gis det en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a. Som nevnt i pkt. 1.1 i del I omfatter denne proposisjonen av praktiske årsaker også programkategori 00.30 Regjering som Statsministerens kontor har ansvaret for, og likestillingsstatus gis derfor også for denne programkategorien.

Budsjettkapitlene på Finansdepartementets område gjelder i det alt vesentlige administrasjon og statens gjeld og fordringer. Disponeringen av disse bevilgningene har ikke betydning for kjønns- og likestillingsmessige forhold. Departementets arbeid med for eksempel skatte-, avgifts- og pensjonsspørsmål har i noen tilfeller likestillingsmessige konsekvenser. Likeledes har departementets og dets etaters personalpolitikk slike konsekvenser.

6.1 Finansdepartementet

Det er et mål for Finansdepartementet å legge forholdene til rette for like muligheter for kvinner og menn når det gjelder tilsetting, kompetanseutvikling og avansement til høyere stillinger.

Kvinneandelen i Finansdepartementet var 44 pst. per 31. desember 2006. Andelen kvinnelige ledere var 22 pst. ved utgangen av 2006. Kvinneandelen for nyansatte akademikere har vært på om lag 50 pst. i de senere årene. Det er størst andel kvinnelige søkere blant økonomer og jurister. Ved utgangen av 2006 hadde om lag 6,6 pst. av ansatte kvinner og 0,7 pst. av ansatte menn redusert tjeneste på grunn av omsorg for barn.

Gjennom forskjellige tiltak, for eksempel ordninger for hjemme-PC mv., har Finansdepartementet lagt til rette for at medarbeiderne skal ha bedre muligheter for tilpasning mellom jobb- og familiesituasjonen.

6.2 Finansdepartementets underliggende etater

Nedenfor følger en oversikt over den prosentvise kvinneandelen og andelen kvinnelige ledere per 31. desember 2006 samt en kort omtale av status.

Kredittilsynet

Likestillingsarbeidet i Kredittilsynet er forankret i Arbeidsmiljø- og likestillingsutvalget. En egen tillitsvalgt for likestilling møter fast i utvalget. Utvalget følger blant annet utviklingen på likelønnsområdet. En handlingsplan for likestilling er utarbeidet. Kredittilsynet har ellers oppmerksomhet rettet mot rekruttering av kvinner til lederstillinger.

Toll- og avgiftsetaten

6.3 Programkategori 00.30 Regjering

Statsministerens kontor

Statsministerens kontor har en høy andel kvinner i lederstillinger og andre stillinger der det kreves høyere utdanning. Det er et mål å beholde denne kjønnsfordelingen. I enkelte andre stillingsgrupper vil det ved ledighet være et mål å rekruttere slik at kjønnsfordelingen blir jevnere. Kontoret legger vekt på å gi kvinner og menn samme mulighet til utvikling i oppgaver og kompetanse, og gjennom dette også samme mulighet til lønnsutvikling.

Ved Statsministerens kontor var det ved utgangen av 2006 tilsatt 34 kvinner og 32 menn. Kvinneandelen i embetsstillinger var 38 pst. (totalt 8 stillinger). For alle stillinger tillagt lederansvar var kvinneandelen 36 pst. (totalt 11 stillinger). I rådgiver- og saksbehandlerstillinger var kvinneandelen 66 pst. (totalt 24 stillinger).

7 Miljø- og ressursspørsmål

Bevilgningene til rene miljøtiltak på Finansdepartementets område anslås til 9,8 mill. kroner for 2008, jf. tabell 7.1. I tillegg kommer bevilgninger til kjøp av klimagasskvoter.

7.1 Finansdepartementet

Finansdepartementet har et sektorovergripende ansvar for å legge grunnlaget for effektiv ressursforvaltning. Gjennom arbeidet med den økonomiske politikken vil Finansdepartementet medvirke til at den økonomiske utviklingen skjer på et miljømessig forsvarlig grunnlag.

Direkte miljørelaterte bevilgninger knyttet til departementets eget driftsbudsjett i 2008, anslås til 1,8 mill. kroner, og gjelder bl.a.:

• Finansiering av klimarelatert økonomisk forsk­ning og utredning.

• Videreføring av departementets arbeid i tilknytning til de internasjonale klimaforhandlingene.

• Arbeid med klimakvoter.

Kjøp av klimagasskvoter

Den norske stat har som følge av Kyoto-protokollen påtatt seg en forpliktelse for hvor mye klimagasser som kan slippes ut i perioden 2008-2012. Dette betyr at Norge må kjøpe en betydelig mengde kvoter under Kyoto-mekanismene for å oppfylle protokollen. For 2008 foreslås det en bevilgning på 505,0 mill. kroner til kjøp av klima­kvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter utover foreslått bevilgning for inntil 3 600 mill. kroner, jf. omtale i del II under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter. Til kjøp av klimakvoter for statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly foreslås det bevilget 10,0 mill. kroner og gitt en fullmakt på inntil 12,5 mill. kroner til å inngå avtaler utover foreslått bevilgning. Det vises også til at Finansdepartementet skal forestå salg av klima­kvoter, jf. nærmere omtale i del II under kap. 4638.

7.1.1 Oppfølging av Finansdepartementets miljøhandlingsplan

Finansdepartementet la fram sin miljøhandlingsplan i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Nedenfor følger en statusrapport for arbeidet.

Bærekraftig utvikling

Finansdepartementet koordinerer Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling. Det enkelte departement har et oppfølgingsansvar på sitt område.

Bondevik II-regjeringen la fram en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling høsten 2002 og en nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling i Nasjonalbudsjettet 2004. Oppfølgingen av handlingsplanen ble omtalt i Nasjonalbudsjettet 2005 og Nasjonalbudsjettet 2006. I Nasjonalbudsjettet 2006 ble det også lagt fram et sett med indikatorer for bærekraftig utvikling. Statistisk sentralbyrå har en viktig rolle i det videre arbeidet med slike indikatorer og presenterte i juni 2007 oppdaterte indikatorer med tilknyttede analyser.

Arbeidet med bærekraftig utvikling var et viktig tema i Nasjonalbudsjettet 2007. Regjeringen vil presentere en oppdatert, nasjonal strategi for bærekraftig utvikling i Nasjonalbudsjettet 2008.

Sektorovergripende miljøvirkemidler

Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for innretning av avgifter i miljøpolitikken. Avgifter utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter og direkte reguleringer, de mest aktuelle virkemidlene som myndighetene benytter for å redusere miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir incentiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres der hvor det er billigst og sikrer at forurensere betaler. Det legges derfor stor vekt på miljø- og energiavgifter.

Utvalget som vurderte særavgiftene, avgav sin innstilling 22. juni 2007, jf. NOU 2007: 8. Utvalget har vurdert hvordan dagens særavgifter ivaretar målene om å skaffe staten inntekter på en best mulig måte og korrigere for eksterne kostnader. Utvalgets innstilling er sendt på høring med frist 20. oktober 2007. På miljøsiden har utvalget lagt vekt på om miljøavgiftene bidrar til en kostnadseffektiv oppfyllelse av miljømålene. Utvalget har bl.a. foreslått endringer i CO₂-avgiften, avgiften på sluttbehandling av avfall og i drivstoffavgiftene. I tillegg foreslår utvalget en reduksjon i engangsavgiften. Enkelte av utvalgets forslag følges helt eller delvis opp allerede i budsjettsforslaget for 2008.

I St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk, ble det varslet at en vil gjennomgå skatte- og avgiftssystemet med sikte på å foreta endringer for å fremme miljøvennlig atferd. Innenfor det samlede skatte- og avgiftsopplegget foreslås det å øke miljø- og energiavgifter og redusere andre skatter og avgifter. Det foreslås en økning i CO₂-avgiften på mineralolje for innenriks luftfart og økning i grunnavgiften på fyringsolje til nivå med el-avgiften. Det foreslås også endringer i CO2-avgiften for de som blir kvotepliktige fra 2008. Endringene er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Arbeidet med omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning videreføres. Gjennom omleggingen av engangsavgiften er det i avgiftsleggingen tatt hensyn til CO₂-utslipp. Som varslet i 2007-budsjettet legges det for 2008 opp til å miljødifferensiere årsavgiften basert på miljøkostnader forbundet med lokale utslipp fra kjøretøy. Forslaget innebærer at alle kjøretøy som i dag betaler ordinær årsavgift på 2 915 kroner, får redusert avgiften med 330 kroner før prisjustering. Unntaket er dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter som får en økning på 100 kroner før prisjustering. For å øke incentivene til utskifting av bilparken foreslås det i tillegg innført en midlertidig forhøyet vrakpant for de eldre, mest forurensende kjøretøyene. Endringene er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det signalisert at avgiftsforskjellen mellom bensin og autodiesel burde utjevnes over tid. Siden slutten av 1990-tallet har det skjedd en betydelig endring i sammensetningen av det norske drivstoffmarkedet. Omsetningen av bensin var i 2005 om lag på samme nivå som i 1995, mens omsetningen av avgiftspliktig autodiesel i samme periode har økt med 120 pst. Den eksisterende avgiftsforskjellen mellom autodiesel og bensin kan ikke forklares ut fra forskjeller i miljøkostnader knyttet til disse drivstofftypene. Det foreslås derfor å øke dieselavgiften med 20 øre per liter, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

7.2 Statistisk sentralbyrå

Statistikk for utslipp til luft er et prioritert område. Prioritering av statistikk for utslipp av klimagasser er særlig knyttet til oppfølging av Kyoto-protokollen, og prioritering av statistikk for langtransportert forurensning er en følge av Gøteborg-protokollen. Det arbeides med videreutvikling av indikatorer for bærekraftig utvikling og forskes i den forbindelse særlig på måling av menneskelig kapital. Innen klimaforskning studeres samspillet mellom ulike tiltak og teknologiutvikling og dessuten utvikling av Kyoto-avtalen og framtidig utforming av markedet for utslippskvoter. Videre er statistikk over lokale utslipp til luft, spesielt av svevestøv, prioritert.

En FN-evaluering av klimagassregnskapene som ble foretatt våren 2007, viste at Norge har et velfungerende system for utslippsberegninger, men at det fortsatt er behov for utvikling og bedre dokumentasjon. Ved inngangen til Kyoto-perioden har kravene til kvaliteten på utslippstallene økt også nasjonalt. I forbindelse med etableringen av sektorvise klimahandlingsplaner er det varslet at man vil arbeide for å forbedre statistikken på enkelte områder.

Statistikk for avfall og gjenvinning skal møte rapporteringskrav fra EU. Det er i tillegg omfattende internasjonal og nasjonal etterspørsel etter statistikk om vannressurser og rensetiltak for avløp.

Viktige – og etter hvert etablerte områder – er statistikk over sammenhengen mellom økonomisk utvikling og miljøutvikling, miljøvernkostnader, kommunal miljøforvaltning (KOSTRA) og arealbruk. Nyere satsingsområder er statistikk over støyforurensning og kjemikaliebruk.

Det er økende etterspørsel etter miljøstatistikk til internasjonale publikasjoner og indikatorsystemer som f.eks. EUs struktur- og bærekraftsindikatorer, OECDs miljøindikatorpublikasjon, EEAs transport- og miljøindikatorer (TERM) m.m.