Del 1
Innledning

1 Oversikt

1.1 Virkeområde

I denne proposisjonen fremmes forslag om utgifter og inntekter under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner, programområde 23 Finansadministrasjon, herunder skatte- og avgiftsadministrasjonen, og programområde 24 Statlig gjeld og ford­ringer, renter og avdrag mv. Ansvaret for bevilgningene, herunder regnskapsavleggelse, under programkategoriene 00.30 Regjering og 00.40 Stortinget og underliggende institusjoner tilligger henholdsvis Statsministerens kontor og Stortingets egne institusjoner. Av praktiske hensyn føres disse programkategoriene opp i Finansdepartementets proposisjon, og beløpene tas med i oversikter over bevilgninger på Finansdepartementets område. Forslag under programkategori 00.40 er i samsvar med forslag fra Stortingets administrasjon.

1.2 Hovedoppgaver og organisering

Finansdepartementet med underliggende etater har blant annet ansvar for å

• bidra til et egnet beslutningsgrunnlag for den økonomiske politikken og budsjettarbeidet

• forvalte statens formue

• sikre finansieringen av offentlig virksomhet gjennom skatter og avgifter

• koordinere arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

• bidra til et offisielt statistikk- og datagrunnlag til bruk i offentlig og privat virksomhet

• bidra til velfungerende finansmarkeder

Politikken på disse områdene er omtalt i St.meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet 2008, St.prp. nr. 1 (2007-2008) Statsbudsjettet for budsjettåret 2008 og St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Denne proposisjonen omfatter i første rekke forvaltningen og administrasjonen på områdene som er nevnt ovenfor.

Nedenfor følger en oversikt over virksomheter på Finansdepartementets område.

¹  Ansvarsforholdet mellom Norges Bank og statsmyndighetene i blant annet budsjettsaker og administrative saker er regulert ved lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv.

² Fondet er fra 1.1.2008 eget rettssubjekt, jf. folketrygdfondloven av 29. juni 2007 nr. 44.

³  Virksomhet med eget styre.

1.3 Oversikt over budsjettforslaget for Finansdepartementet

1.3.1 Samlede utgifter

Programområder under departementet:

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Regjeringen og Stortinget med underliggende institusjoner. Forslag til bevilgning for 2008 under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner utgjør 1 590,2 mill. kroner.

Forslaget under programkategori 00.40 Stortinget og underliggende institusjoner er i samsvar med forslag oversendt fra Stortingets administrasjon.

Programområde 23 Finansadministrasjon

Programområde 23 Finansadministrasjon omfatter skatte- og avgiftsadministrasjon, offisiell stati­stikk, finansadministrasjon og enkelte andre formål. Samlet forslag til bevilgninger for 2008 under programområde 23 Finansadministrasjon utgjør 19 143,1 mill. kroner. Dette er en økning på 1 387,8 mill. kroner fra saldert budsjett 2007. Av økningen gjelder 650,0 mill. kroner økte utgifter til merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner og til private og ideelle virksomheter. Videre foreslås bevilgningen til kjøp av klimakvoter i samsvar med Kyoto-avtalen økt med 400,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2007.

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

Programområdet omfatter utgifter til renter og avdrag på den innenlandske og utenlandske statsgjelden, og på statskassens fordringer. Departementets renter og avdrag på statsgjeld er budsjettert til 17 359,6 mill. kroner. Reduksjonen på 34 753,1 mill. kroner fra saldert budsjett 2007 skyldes i hovedsak forfall av et stort obligasjonslån i 2007.

Utgifter fordelt på postgrupper

Utgiftene under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner og programområde 23 Finansadministrasjon er i hovedsak administrasjonsutgifter. Av de samlede utgiftene utgjør driftsutgiftene vel 84 pst. under programområde 00 og 97 pst. under programområde 23, eksklusive kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift. Renteutgifter føres over postgruppe 70-89 og utgjør vel 92 pst. av forslaget for denne postgruppen. Det meste av forslaget i postgruppen 90-99 gjelder egenkapitalinnskudd i Folketrygdfondet.

1.3.2 Samlede inntekter

Programområder under departementet:

Samlede inntekter, eksklusive skatter og avgifter, utgjør 13 253,0 mill. kroner, hvorav 8 944,0 mill. kroner er renteinntekter. For omtale av statens renteinntekter av statskassens foliokonto og andre fordringer i 2008 vises det til omtalen under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer. På programområde 23 Finansadministrasjon øker inntektene med 2 035,6 mill. kroner. Av økningen gjelder 1 920,0 mill. kroner nytt kap. 4638 Salg av klimakvoter. Skatter og avgifter omtales i en egen proposisjon – St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2 Prioriterte oppgaver i 2008

Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2008, er følgende:

• arbeidet med Statens pensjonsfond

• kjøp og salg av klimakvoter i samsvar med Kyoto-avtalen

• gjennomføring av internasjonale forpliktelser og modernisering og oppdatering av regelverk på finansmarkedsområdet

• reorganisering av skatteetaten

• innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

• evaluering av skattereformen

• samordning av pensjonsreform og skattesystemet

• arbeidet med en ny perspektivmelding for norsk økonomi

Nedenfor er det gjort nærmere rede for disse prioriterte oppgavene.

2.1 Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember 2005 nr. 123 og er en overbygning over det som tidligere var Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond – Utland, og Statens pensjonsfond – Norge. Utenlandsdelen er plassert som innskudd på konto i Norges Bank, mens innenlandsdelen er plassert som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Motverdiene forvaltes etter nærmere regler fastsatt av departementet. Finansdepartementet er i pensjonsfondloven gitt i oppgave å forvalte fondet. Den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland er delegert til Norges Bank, mens Statens pensjonsfond – Norge forvaltes av Folketrygdfondet.

Den samlede markedsverdien av Statens pensjonsfond var nær 1 900 mrd. kroner ved inngangen til 2007, og det er ventet at fondet vil vokse sterkt i tiden framover. God forvaltning av denne fellesformuen blir derfor en stadig viktigere oppgave for departementet.

For å styrke Finansdepartementets arbeid med forvaltningen av Statens pensjonsfond, opprettet departementet høsten 2006 en ny avdeling – Avdeling for formuesforvaltning. Avdelingens oppgaver omfatter den overordnede investeringsstrategien for fondene, oppfølging av Norges Banks og Folketrygdfondets operative forvaltning og oppfølging av de etiske retningslinjene. I 2008 vil det bli arbeidet med prioriterte oppgaver innen alle disse tre hovedområdene.

Arbeidet med Statens pensjonsfond er nærmere omtalt i St.meld. nr. 24 (2006-2007) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 og i St.meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet 2008.

2.2 Kjøp og salg av klimakvoter

Den norske stat har som følge av Kyoto-avtalen påtatt seg en forpliktelse for utslipp av klimagasser i perioden 2008-2012. Utslippsframskrivninger tyder på at de norske utslippene vil overskride Kyoto-kvoten på om lag 50,2 mill. tonn CO₂-ekvivalenter med rundt 8 mill. tonn per år. Dette betyr at Norge må kjøpe en betydelig mengde kvoter under Kyoto-mekanismene for å oppfylle avtalen. Tallene er usikre og avhengig av utslippsutviklingen og av effekten av nye virkemidler og tiltak i klimapolitikken.

Regjeringen legger opp til at staten både skal kjøpe og selge kvoter. Staten skal kjøpe kvoter fra de prosjektbaserte mekanismene, og selge kvoter i EUs kvotemarked, jf. Ot.prp. nr. 66 (2006-2007) Om lov om endringer i klimakvoteloven m.m. Landbasert virksomhet tildeles vederlagsfrie kvoter som er anslått å tilsvare 6-7 mill. tonn CO₂, mens petroleumsvirksomheten må kjøpe alle sine kvoter. De årlige utslippene fra bedrifter som er underlagt kvoteplikt, er beregnet å bli mellom 21 og 23 mill. tonn CO₂. De tilsvarende utslippene i 2005 utgjorde om lag 19 mill. tonn. I budsjettet er det lagt til grunn at staten etter dette selger 12 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i EUs kvotemarked.

Norges tilpasning til EUs kvotedirektiv er ikke endelig avklart. Det er derfor usikkert hvor mange kvoter Norge kan avhende i alt, enten vederlagsfritt til norske kvotepliktige bedrifter eller ved salg til aktører i EUs kvotemarded. Utviklingen i samtalene med EU-kommisjonen og våre EFTA-partnere kan tyde på at salgsvolumet som det er lagt opp til i denne proposisjonen, kan være noe høyt. Omfanget av statlige salg vil fremgå av den kvoteallokeringsplanen som vil bli lagt fram for overvåkningsorganet ESA for godkjenning. Regjeringen legger opp til eventuelt å justere inntektsanslaget for salg av CO₂-kvoter og omfanget av kjøp av kvoter i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett 2008.

Med et salg av kvoter på 12 mill. tonn kan statens behov for kjøp av klimakvoter anslås til om lag 6 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. I St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk foreslås det at Norge skal overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 pst., noe som isolert øker behovet for å kjøpe kvoter med rundt 5 mill. tonn per år. I perioden 2008-2012 vil staten etter dette ha behov for å kjøpe kvoter for 11 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i gjennomsnitt per år.

For at Norge med stor grad av sikkerhet skal kunne oppfylle Kyoto-avtalen og den varslede overoppfyllingen med 10 pst. på en effektiv måte, tas det for 2008 sikte på å inngå kontrakter om kjøp av et antall kvoter som tilsvarer en betydelig andel av det samlede anslåtte behovet i perioden 2008-2012. Det foreslås derfor en bevilgning på 500,0 mill. kroner til kjøp av klimakvoter gjennom Kyoto-mekanismene og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter utover foreslått bevilgning for inntil 3 600,0 mill. kroner.

Det foreslås videre en bevilgning på 10,0 mill. kroner til kjøp av klimakvoter gjennom Kyoto-mekanismene for å dekke statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter utover foreslått bevilgning for inntil 12,5 mill. kroner til dette formålet.

Det foreslås at inntektene fra salg av 12 mill. kvoter føres som inntekt på statsbudsjettet. Med en anslått kvotepris på 160 kroner per tonn CO₂, er inntektene budsjettert til 1 920,0 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale i del II under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, og kap. 4638 Salg av klimakvoter. Det knytter seg stor usikkerhet til dette anslaget, jf. omtale ovenfor.

2.3 Regelverksarbeid på finansmarkedsområdet

I St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007, kap. 3.9, er det redegjort for departementets oppfølging av stortingsvedtak av 23. april 2007 om etablering av en ny individuell pensjonsordning, som inngår som en del av pensjonsforliket. Departementet gav 16. mai 2007 Banklovkommisjonen i oppgave å utarbeide utkast til lovgivning om ny skattebegunstiget individuell pensjonsordning i tråd med stortingsflertallets uttalelser i Innst. S. nr. 168 (2006-2007). Banklovkommisjonen er gitt frist til utgangen av februar 2008 for å avgi sin utredning. Det legges deretter opp til at departementet skal fremme en lovproposisjon innen utgangen av september 2008.

Ved Stortingets beslutning 15. juni 2007 ble det gitt samtykke til EØS-komitéens beslutning om å innlemme direktiv 2006/43/EF om lovfestet revisjon av årsregnskaper og konsernregnskaper m.v. i EØS-avtalen. Det vises til St.prp. nr. 81 (2006-2007) og Innst. S. nr. 273 (2006-2007). Kredittilsynet har utarbeidet et høringsnotat med forslag til nødvendige lovregler til gjennomføring av direktivets regler. Notatet har vært på høring. Departementet tar sikte på å legge fram lovforslag tidlig i 2008.

Et lovutvalg som utreder tiltak mot hvitvasking, terrorfinansiering og manipulering av finansiell informasjon, er omtalt i pkt. 2.5 nedenfor.

Finansdepartementet oppnevnte 11. mai 2007 et lovutvalg som blant annet skal vurdere om små foretak skal være unntatt fra revisjonsplikt. Utvalget har frist til 2. juni 2008 for å avgi sin innstilling. Finansdepartementet vil arbeide videre med eventuelle lovforslag etter at utredningen har vært på høring.

Bokføringsloven ble vedtatt i 2004, og de nye reglene ble pliktige for alle bokføringspliktige fra 2006. På bakgrunn av at de nye bokføringsreglene nå har virket i snart to år, legger Finansdepartementet opp til å evaluere reglene i og i medhold av bokføringsloven i løpet av 2008. Krav til oppbevaringstid for regnskapsinformasjon ble særskilt vurdert i forbindelse med forslaget til ny bokføringslov i Ot.prp. nr. 46 (2003-2004). Finanskomiteen omtalte oppbevaringsplikten i Innst. O. nr. 107 (2003-2004), kap. 2. Komiteen uttrykte her at den fant det naturlig at Regjeringen på egnet måte kommer tilbake til Stortinget med en orientering om nytteverdien av en oppbevaringstid på 10 år, vurdert opp mot de samlede samfunnsmessige kostnadene ved en slik oppbevaringstid. Komiteen viste til at en slik vurdering må omfatte forholdet til skatte- og ligningslovgivning samt straffebestemmelser og foreldelsestid. Departementet legger opp til å gi Stortinget en samlet orientering om kravet til oppbevaringstid og evalueringen av bokføringsloven etter at evalueringen er gjennomført.

Banklovkommisjonen har i sin fjerde, sjette og åttende utredning (NOU 1998: 14 Finansforetak, NOU 2001: 23 Finansforetakenes virksomhet og NOU 2002: 14 Finansforetakenes virksomhet II) gjennomgått ulike deler av regelverket for finansinstitusjoner og har utarbeidet utkast til ulike deler av en ny samlet lov om finansforetak. Med utgangspunkt i disse delutkastene utarbeider Banklovkommisjonen nå første trinn i et samlet og ajourført utkast til ny finanslov. I tilknytning til dette vurderer kommisjonen også innspill fra Sparebankforeningen på bakgrunn av en innstilling fra Sparebankforeningens eget rammevilkårsutvalg. Kommisjonen ventes å avgi en utredning med utkast til første trinn i en ny finanslov vinteren 2007-2008. Utredningen vil bli sendt på høring. Departementet vil deretter utarbeide lovforslag.

Finansdepartementet nedsatte 28. juni 2007 en arbeidsgruppe som skal evaluere eierbegrensningsreglene for infrastrukturforetak på verdipapirområdet (børs mv.), jf. også nærmere omtale i Ot.prp. nr. 34 (2006-2007). Arbeidsgruppen har frist til 14. desember 2007. Eventuelle forslag til regelendringer vil bli vurdert på bakgrunn av utvalgets arbeid og høringen av utvalgets rapport.

Departementet tar i 2008 også sikte på å fremme forslag til enkelte endringer i lovverket for verdipapirfond.

2.4 Reorganisering av skatteetaten (ROS)

Regjeringen har vedtatt at skatteetaten skal reorganiseres, jf. bred omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet. Skatteetaten vil fra 1. januar 2008 bli organisert i to nivåer: Skattedirektoratet og et regionalt nivå. Det etableres fem regioner som hver utgjør en formell enhet: Skatt Nord, Skatt Midt-Norge, Skatt Vest, Skatt Sør og Skatt Øst. I hver region vil det være mange fysiske kontorsteder, som alle vil ha skranke- og publikumskontakt, samt én eller flere spesielle oppgaver. Det er tilsatt regiondirektører som skal lede etatens virksomhet i hver region. Organiseringen av den enkelte region er avklart, og innen utløpet av 2007 skal alle medarbeidere være formelt innplassert i ny organisasjon. Det etableres en egen skatteopplysningstjeneste i alle regioner. Her kan publikum henvende seg på telefon for å få rask og effektiv veiledning i skatte- og avgiftsspørsmål.

Reorganiseringen skal gjennomføres innen utgangen av 2009. Budsjettmessige konsekvenser for 2008 er omtalt under kap. 1618 i proposisjonens del II.

2.5 Innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

Finansdepartementet prioriterer innsatsen mot økonomisk kriminalitet høyt. Dette gjelder både den nasjonale innsatsen og innsats gjennom de internasjonale fora departementet er med i. Det skal legges til rette for at større deler av den svarte økonomien gjøres hvit. Unndragelsesmetoder og ulovlige handlinger utvikles i et tempo og i et omfang som krever økt innsats og nye virkemidler fra skatte- og avgiftsmyndighetene. For å sikre bedre kontroll- og sanksjonsmuligheter kan det i tillegg til endringer i lovverket, være behov for å vurdere organisatoriske, metodiske og teknologiske tiltak. I denne forbindelse er det også viktig at en hele tiden vurderer forenklingstiltak som kan bidra til at den lojale skatte-, toll- og avgiftspliktige kan forholde seg lovlydig uten uforholdsmessig store anstrengelser.

Målrettet kontrollvirksomhet er helt nødvendig for å avdekke skatte-, toll- og avgiftskriminalitet. Det er et mål å gjøre det vanskeligere for dem som omgår regelverket og unndrar skatter og avgifter. Det vil bli arbeidet videre med analyse og risikovurderinger for å sikre at riktig virkemiddel benyttes. Skatteetaten har opprettet fem spesialenheter som skal arbeide med tunge og vanskelige saker relatert til svart økonomi og økonomisk kriminalitet. I forbindelse med reorganiseringen av skatte­etaten som trer i kraft 1. januar 2008, er det bl.a. et mål å legge til rette for bedre kontrollinnsats og resultater i etaten. Skattekriminalitet vil bli en egen funksjon i ny organisering av etaten. Erfaring fra skatteetatens satsing på skattekrimenhetene skal legges til grunn for det videre arbeidet med alvorlig og omfattende skattekriminalitet.

Finansdepartementet oppnevnte 1. juni 2007 et offentlig utvalg som skal gjennomgå og vurdere regelverket som ligger til grunn for skatte- og avgiftsmyndighetenes muligheter for å avdekke unndragelser av skatt, herunder også merverdiavgift, toll og særavgifter. Utvalget skal gjennomgå reglene om oppgave- og opplysningsplikt, kontroll og avdekking og komme med forslag til regelendringer og andre tiltak på dette området for å styrke innsatsen mot skatteunndragelser. Det skal også vurdere de utfordringer og problemer som internasjonale forhold skaper i kampen mot skatteunndragelser. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. oktober 2008.

Skatte- og avgiftsmyndighetene har de siste årene rettet en spesiell innsats mot bygg- og anleggsbransjen. Det vil være nødvendig å fortsette dette arbeidet også i 2008. Skattedirektoratet har på oppdrag fra Finansdepartementet vurdert om det bør innføres regler om plikt for hovedentreprenør til å stille sikkerhet for underentreprenørens ansvar for skatter og avgifter, alternativt om det bør innføres solidarisk betalingsplikt for hovedentreprenør. I sin rapport av 12. juni 2007 anbefaler direktoratet at en isteden arbeider videre med en modell der oppdragsgiver gjøres ansvarlig for oppdragstakerens forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift dersom oppdragstakeren ikke er registrert i et leverandørregister. Departementet er enig i vurderingen, og det vil bli igangsatt videre arbeid i saken. Videre utreder Skattedirektoratet om det bør innføres en ordning hvor det er kjøper, og ikke selger, som plikter å innbetale til staten påløpt merverdiavgift mellom aktører i byggebransjen. Skattedirektoratet vil avgi en rapport til Finansdepartementet i begynnelsen av 2008 om dette.

Skattedirektoratet har i 2006-2007 gjennomført et forprosjekt hvor det er sett nærmere på om det bør innføres regler om at næringsdrivende normalt må benytte bank ved betaling til andre næringsdrivende, dvs. at det ikke skal være tillatt å betale større beløp med kontanter. Tiltaket vil få betydning utover byggenæringen. I forprosjektet ble det konkludert med at det er grunnlag for videre utredninger. Finansdepartementet er innstilt på å utrede saken, og dette arbeidet vil bli igangsatt i løpet av høsten 2007. Utredningen vil også omfatte en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser for næringslivet.

For å bidra til at anmeldte skatte- og avgiftssaker i større grad etterforskes og eventuelt påtales, er antallet bistandsrevisorer økt de to siste årene. Det er nå minst én bistandsrevisor i hvert fylke. Det er også igangsatt et prøveprosjekt med bistandsjurist i Østfold. I 2005 inngikk Riksadvokaten, politidirektøren og skattedirektøren en avtale om samarbeid i skatte- og avgiftsunndragelsessaker. I tilknytning til dette samarbeidet er det i 2007 bl.a. utarbeidet en egen samarbeidsinstruks for politiet, påtalemyndigheten og skatteetaten om behandlingen av skatte- og avgiftssaker.

Finansdepartementet foreslår i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer, å innføre hjemmel for skatte- og avgiftsmyndighetene til å ilegge bokføringspålegg og betinget tvangsmulkt ved overtredelser av bokføringsregelverket. Bakgrunnen for forslaget er at mangelfull bokføring vanskeliggjør skatte- og avgiftsmyndighetenes arbeid og kontrollmuligheter i forbindelse med skatte- og avgiftsberegningen. Informasjon som den bokføringspliktige innhenter og utarbeider i henhold til bokførings­reglene, danner grunnlaget for utarbeidelse av bl.a. årsregnskap, likningsoppgaver, næringsoppgaver og årsoppgaver. Skatteetaten oppdager feil ved bokføringen i et stort antall av sakene hvor det gjennomføres bokettersyn. Det forventes større etterlevelse av regelverket når det innføres en ordning med betinget tvangsmulkt for ikke å følge bokføringspålegg.

De som ønsker det, har i dag mange muligheter til å unndra midler fra myndighetenes kunnskap ved å benytte såkalte «skatteparadiser». Som en oppfølging av OECDs arbeid med disse problemene vedtok Nordisk Råd i 2006 et felles nordisk prosjekt for å etablere bilaterale informasjonsutvekslingsavtaler med aktuelle skatteparadisland. I løpet av 2007 har det vært forhandlet med flere sentrale skatteparadisland. Forhandlinger vil fortsette i 2008 og påregnes å føre til undertegning av en rekke bilaterale avtaler. Avtalene forutsettes å etablere innsyn i selskapsetableringer og transaksjoner i disse landene, og også gi tilgang til opplysninger fra banker og finansinstitusjoner.

Et lovutvalg som skal vurdere forebyggende tiltak mot hvitvasking og manipulering av finansiell informasjon, ble oppnevnt 10. november 2006. Det er viktig å bidra til å hindre at det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering. Utvalget avgav 24. august 2007 sin første delutredning i NOU 2007: 10 Om tiltak mot hvit­vasking og terrorfinansiering. Utvalget foreslår her norsk gjennomføring av internasjonale forpliktelser og anbefalinger på dette området, særlig EØS-regler som svarer til EUs tredje hvitvaskingsdirektiv (direktiv 2005/60/EF). Utredningen er sendt på høring, og departementet tar sikte på å legge fram lovforslag tidlig i 2008.

Utvalget arbeider nå med sin andre delutredning om tiltak mot manipulering av regnskaper og annen finansiell informasjon. I de senere år er det blitt avdekket flere til dels grove tilfeller der selskaper har gitt uriktig eller ufullstendig finansiell informasjon som har vært egnet til å villede investorer, kreditorer og andre. Utvalget skal gjennomgå lovgivningen med sikte på å foreslå tiltak som kan motvirke denne typen manipulering. Utvalget avgir sin andre delutredning sommeren 2008. Utredningen vil deretter bli sendt på høring.

Det er behov for forskning om økonomisk kriminalitet, blant annet for å skaffe bedre kunnskap om forekomsten av denne typen kriminalitet. Det er naturlig at kartlegging av ulike sider ved denne kriminalitetsformen, herunder skatte- og avgiftsunndragelser knyttet til ulike næringer, blir en viktig del av arbeidsoppgavene for skatte- og avgiftsmyndighetene.

Kontrollmyndighetene driver et utstrakt samarbeid med bransjeorganisasjonene og arbeidslivsorganisasjonene for å bedre etterlevelsen av regelverket. I tillegg legges det vekt på langsiktig, forebyggende arbeid mot flere målgrupper, særlig informasjon og veiledning overfor næringslivet og informasjonstiltak overfor ungdom. Dette arbeidet bør videreføres.

Finansdepartementet deltar i Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK). EMØK har hatt det administrative ansvaret med å kontrollere at tiltakene i handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet, med virkeperiode fra 2004 til sommeren 2007, er fulgt opp. Sluttrapport for oppfølging av planen vil bli lagt ut på hjemmesidene til Justisdepartementet og Finansdepartementet høsten 2007. EMØK har startet et arbeid for å se nærmere på behovet for en ny handlingsplan. I den forbindelse er det tatt initiativ til å utarbeide en trendanalyse på dette området. Det vises til nærmere omtale av dette i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Justis- og politidepartementet.

Det har den senere tiden vært stor økning av utenlandske arbeidstakere og foretak i Norge. Skatte- og avgiftsmyndighetene arbeider for at det skal være enkelt for disse å overholde sine forpliktelser etter skatte- og avgiftsregelverket. For å bedre tilbudet til arbeidsinnvandrere etablerer skatteetaten høsten 2007 et felles servicesenter i Oslo for utenlandske arbeidstakere, der både skatteetaten, politiet, utlendingsmyndighetene og Arbeidstilsynet er representert. Ved senteret skal både arbeidstakere og arbeidsgivere kunne få rask behandling av søknader og god informasjon om prosedyrer, rettigheter og regelverk. Spørsmålet om utlendinger er næringsdrivende eller arbeidstakere kan være avgjørende for om de skal betale skatt til Norge. Det vil fortsatt være et prioritert område for skattemyndighetene å kontrollere om utlendinger faktisk er selvstendig næringsdrivende eller i realiteten arbeidstakere.

2.6 Evaluering av skattereformen

Skattereformen 2006 skulle blant annet bidra til økt likebehandling og mindre skattetilpasning. Finansdepartementet legger opp til å vurdere om skattereformen har virket etter hensikten. Blant annet vil en vurdere provenyvirkninger, eventuelle endringer av hvordan virksomhetene organiseres, om reformen har bidratt til økt reell omfordeling mellom personer på ulikt inntektsnivå, om enkelte grupper er blitt særlig berørt på en måte som ikke var intensjonen med reformen, samt de administrative konsekvensene av reformen.

2.7 Samordning av pensjonsreform og skattesystemet

Skattesystemet må støtte opp under pensjonsreformen som iverksettes fra 2010, slik at det skal være enkelt å kombinere arbeid og pensjon. Departementet har satt i gang et arbeid med å vurdere hvordan skattesystemet og pensjonsreformen kan samordnes best mulig.

2.8 Arbeid med en ny perspektivmelding

Regjeringen vil høsten 2008 legge en melding om perspektiver for norsk økonomi fram for Stortinget. Meldingen vil særlig konsentrere seg om bærekraftig økonomisk utvikling med utgangspunkt i de utfordringer norsk økonomi og den norske velferdsmodellen stilles overfor som følge av den aldrende befolkningen, globaliseringen og de store miljøproblemene.

3 Oppfølging av anmodningsvedtak

Ett anmodningsvedtak fra Stortinget er omtalt i dokumenter fra Finansdepartementet som legges fram i forbindelse med budsjettforslaget for 2008. Dette gjelder:

3.1 Anmodningsvedtak nr. 358 (2004-2005), 26. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen vurdere om et system med snudd avregning kan innebære forenkling av merverdiavgiftssystemet ved import for næringslivet og myndighetene, og legge dette frem for Stortinget på egnet måte i løpet av 2006.»

Anmodningsvedtaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kap. 3.2.5.

4 Oversiktstabeller for budsjettet

4.1 Utgifter fordelt på kapitler

4.2 Inntekter fordelt på kapitler

4.3 Bruk av stikkordet «kan overføres»

4.4 Årsverksanslag per 1. mars 2007 på Finansdepartementets område