Del 3
Spesielle temaer
8 Satsing på likestilling gir verdiskaping gjennom økt mangfold i næringslivet
Innledning
En av regjeringens viktigste oppgaver er å tilrettelegge for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. I utviklingen av norsk næringslivs konkurranseevne spiller en rekke forhold inn. Et av de konkurransefortrinnene Norge har, og som det må satses ytterligere på framover, er en høyt utdannet arbeidsstyrke. Det er også avgjørende at samfunnet kan utnytte tilgjengelig kompetanse best mulig, bl.a. ved å legge til rette for økt mangfold i næringslivet. Mangfold vil kunne frambringe mer nytenkning og perspektiver, som kan gi større og bedre beslutningsgrunnlag i styrearbeid og ledelse. Mangfold vil også kunne føre til økt innovasjon.
Selv om Norge er et av landene i Europa med høyest yrkesdeltakelse blant kvinner, og mer enn halvparten av de som tar høyere utdanning er kvinner, så er likevel kvinneandelen i lederposisjoner fortsatt for lav. Regjeringen har derfor et mål om å styrke kvinneandelen blant ledere, styrerepresentanter, entreprenører og eiere. I denne forbindelse har Innovasjon Norge et særskilt ansvar for å prioritere prosjekter som vil kunne styrke kvinners posisjon i næringslivet.
Nedenfor følger en orientering om særskilte kvinnesatsingsprosjekter i regi av Innovasjon Norge. Videre følger en presentasjon av kjønnsrepresentasjon i styrer i statsforetak, statsaksjeselskaper og allmennaksjeselskaper hvor Nærings- og handelsddepartementet forvalter statens eierinteresser. Det redegjøres også for departementets interne status og arbeidet på likestillingsområdet for fem av de største etatene: Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet.
Omtale av kvinnesatsingsprosjekter i Innovasjon Norge
Styret for Innovasjon Norge har vedtatt en strategi for en helhetlig kvinnesatsing i selskapet, basert på samordning av nasjonale, regionale og bransjerettede tiltak rettet mot økt verdiskaping for og blant kvinner. Det er bl.a. et mål at 25 pst. av Innovasjon Norges midler skal gå til prosjekter som bidrar til økt verdiskaping gjennom å styrke kvinners posisjon i næringslivet, både som etablerere og i eksisterende bedrifter.
Kvinner i Fokus- programmet
Den særskilte satsingen var i 2005 knyttet til Kvinner i Fokus-programmet. Hovedmålet for programmet er å øke verdiskapingen gjennom å styrke kvinners posisjon i næringslivet, både som etablerere, i ledelse og i styrer. I tillegg er det et mål å synliggjøre kvinner som forbilder for andre kvinner og bygge nettverk som kan bidra til å styrke kvinners posisjon i næringslivet. Kvinner i Fokus-programmet besto i 2005 av sju delprogrammer og prosjekter. Mål og status for disse er som følger:
Styrekandidater
Målet med programmet er å bidra til økt mangfold og bedre kvalitet i styrene. Programmet kvalifiserer styrekandidater gjennom egne kurs og gjør kandidatene tilgjengelige for styreledere og valgkomiteer gjennom Innovasjon Norges database over aktuelle styrekandidater. Programmet hadde i 2005 19 kurs med 570 deltakere. Det er nå om lag 1 500 kvalifiserte kvinner og menn som er søkbare i databasen. Effektstudien for 2005 viste at om lag 50 pst. av kandidatene i basen fikk forespørsel om styreverv og at det er stigende etterspørsel etter kvinnelige styremedlemmer. Om lag 90 pst. av kvinnene takker ja på forespørsel om styreverv.
LederMentor
Målet med Ledermentor er å få flere kvinner inn i høyere lederposisjoner og i styrer ved å støtte dem i deres karriereutvikling. Dette er et lederutviklingsprogram med fem seminarer. Hver deltaker får en egen mentor i det året programmet varer. 32 personer deltok i ledermentorprogrammet i 2005.
Fyrtårn
Fyrtårnprogrammet er et leder- og bedriftsutviklingsprogram for kvinner som allerede har lykkes som bedriftseiere eller bedriftsledere. Målsettingen er å få fram kvinnelige etablerere, videreutvikle deltakerbedriftene, synliggjøre dem, bygge nettverk og motivere andre kvinner til å starte og utvikle egen virksomhet. 42 kvinnelige etablerere deltok i 2005.
Akademikerbedriften
Akademikerbedriften har som mål at flere humanister og samfunnsvitere starter egen virksomhet. Prosjektet tilbyr kontorplass i et tilrettelagt fellesskap, oppstartsstipend, etableringskurs og oppfølging. 22 bedrifter deltok i programmet i 2005. Tilbudet var i 2005 begrenset til Oslo, men det tas sikte på å få på plass et tilbud i tilknytning til Universitetet i Bergen i løpet av 2006.
Nettverkskreditt
Målet med nettverkskreditt er å styrke etablererprosessen for å bidra til at det skapes flere nye og lønnsomme bedrifter. Dette er en ordning for småetablerere og gir tilbud om lån, kompetanse og nettverk. Det ble bevilget lån for totalt 2,2 mill. kroner til om lag 70 bedrifter i 2005.
Innovative kvinner
Målet med dette prosjektet er å finne fram til kvinnedrevne prosjekter som kan lykkes internasjonalt og bidra til at de får suksess. Innovasjon Norge gjennomførte en landsomfattende konkurranse i 2005 for å finne fram til gode kandidater. Vinnerne fikk et tilskudd for å utvikle bedriftene videre. De tre beste prosjektene fikk dessuten tilbud om rådgiving fra håndplukkede ressurspersoner for å bistå i arbeidet med å lykkes internasjonalt. Vinnerne har vært fulgt opp av Innovasjon Norge både lokalt og sentralt og de har både utviklet bedriftene sine videre og vært godt profilert i media. Resultatene fra prosjektet har dermed bidratt til å synliggjøre kvinner som forbilde for andre, slik at flere kvinner våger å satse internasjonalt.
EU-prosjekt - Kartlegging av kvinners vei til eierskap
I 2004 ledet Innovasjon Norge et EU-prosjekt for å kartlegge kvinners vei til eierskap. Deltakerlandene i prosjektet var Hellas, Latvia, Island, Sverige og Norge. Sluttrapport fra prosjektet ble lagt fram i februar 2005. Konklusjonene var for Norges del:
andelen kvinnelige bedriftseiere er 24 pst.
kvinner har like høy utdanning som menn, men de velger ofte andre fag enn menn
kvinner har mindre yrkeserfaring fra privat sektor og mindre ledelseserfaring enn menn
kvinner har mindre egenkapital enn menn og har dårligere tilgang til privat kapital
Resultatene er nyttet som innspill til forslag om hvordan man kan forbedre Innovasjon Norges tilbud til kvinner, bl.a. i det nye «Gro-programmet».
Gro-programmet
Innovasjon Norge har i 2006 opprettet «Gro-programmet» som fokuserer på kompetanseheving, nettverksbygging og synliggjøring av allerede etablerte kvinnebedrifter for å styrke deres vekstpotensial. Aktivitetene omfatter bl.a. kurs i markedsarbeid, internasjonalisering og presentasjon for investorer.
Budsjett 2007
Innovasjon Norge skal prioritere kvinner innen rammen av sine budsjetter og målgrupper. Hovedmålet for satsingen er å bidra til økt verdiskaping gjennom å styrke kvinners posisjon i næringslivet. Midler til satsingen er foreslått bevilget under kap. 2421, post 50 og 71.
Kjønnsrepresentasjon i styrer i statsforetak, statsaksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser i 23 selskaper, hvorav ni heleide aksjeselskaper, åtte allmennaksjesselskaper, to statsforetak, ett særlovselskap og tre aksjeselskaper hvor staten er eier sammen med andre. De enkelte selskapene er omtalt under programkategori 17.30.
Regler om kjønnsrepresentasjon i styrene i de offentlig eide foretakene trådte i kraft 1. januar 2004. Reglene omfatter statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper, statsforetak, interkommunale selskaper, helseforetak og tre særlovsselskaper.
Departementet utarbeider årlig statistikk over selskaper som forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet, bl.a. for å følge opp at kjønnrepresentasjonen er i tråd med regelverket.
Statistikk pr. 1. september 2006 viser at kjønnsrepresentasjonen i styrene i alle de heleide aksjeselskapene er i samsvar med lovens bestemmelser. Det gjelder både for de aksjonærvalgte og de ansattevalgte styremedlemmene.
I allmennaksjeselskapene hvor departementet forvalter statens eierinteresser, er tre selskaper i samsvar med lovens krav om kjønnsrepresentasjon, både for de aksjonærvalgte styremedlemmene og de ansattevalgte medlemmene. To av selskapene tilfredstiller ikke lovens krav for de ansattevalgte styremedlemmene. Ett selskap har en lavere kvinneandel blant de aksjonærvalgte styremedlemmene enn lovens krav. I dette selskapet er departementet representert i valgkomiteen, og vil gjennom valgkomiteen arbeide for at fordelingen mellom kvinner og menn i styret blir i samsvar med loven. Et annet selskap som er under avvikling, har ingen kvinner i styret. Departementet vil vurdere mulige tiltak for å bringe selskapet som er under avvikling i overensstemmelse med lovens krav.
For aksjeselskaper hvor staten eier sammen med andre aksjonærer, er det ikke særskilte regler om kjønnsrepresentasjon. I disse selskapene er målet at kvinneandelen skal være i overensstemmelse med kravet om kjønnsrepresentasjon i statsaksjeselskaper, hvis det er mulig.
Rapport 2005 - oppfølging av likestillingslovens bestemmelse om redegjørelsesplikt
Likestillingslovens § 1 a inneholder et krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Redegjørelsen skal også omfatte virksomhetens iverksatte og planlagte tiltak for å fremme likestilling.
Nærings- og handelsdepartementet
Beskrivelse av faktisk tilstand
Ansattstatistikk pr. 31. desember 2005, fordelt på kjønn
Ansatte | Lederstillinger | Rekruttering | Deltid | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Kjønn | Antall | Pst. | Antall | Pst. | Antall | Pst. | Antall | Pst. |
Menn | 105 | 49 | 19 | 66 | 18 | 64 | 1 | 7 |
Kvinner | 110 | 51 | 10 | 34 | 10 | 36 | 13 | 93 |
Totalt | 215 | 100 | 29 | 100 | 28 | 100 | 14 | 100 |
Flertallet av de ansatte i Nærings- og handelsdepartementet er kvinner. Det er flest kvinner i avdelinger som har høy andel støttefunksjoner. Andelen kvinner i lederstillinger er omtrent på samme nivå som for 2004.
De fleste deltidsansatte er kvinner. Kvinner jobber også mindre overtid enn menn (41 pst. av om lag 5 500 overtidstimer). Forskjellen mellom kvinner og menn med hensyn til overtid er redusert de senere årene.
Gjennomsnittlig lønnstrinn for alle stillingskoder er høyere for menn enn kvinner, henholdsvis ltr. 57 og ltr. 49. Dette skyldes bl.a. at kvinnene er overrepresentert i stillingsgrupper der det ikke kreves høyere utdanning. Innen samme stillingskode er det ikke lønnsforskjeller av betydning mellom kvinner og menn.
Beskrivelse av iverksatte tiltak
Nærings- og handelsdepartementet skal stimulere likestillingsarbeidet hvor departementet er arbeidsgiver, bl.a. ved å bidra til at kvinner og menn får likeverdige arbeidsoppgaver og muligheter for faglig og personlig utvikling. Ved rekruttering og tilnærmet like kvalifikasjoner, vil det kjønn som er underrepresentert ha fortrinnsrett til stilling dersom det representerer mindre enn 40 pst. av de tilsatte i den aktuelle stillingsgruppen. Underrepresentert kjønn blir i kunngjøring oppfordret til å søke stillingen.
For å få flere kvinner i lederstillinger deltar departementet bl.a. i Statskonsults mentorprogram. Kvinner oppfordres til å søke utlyste lederstillinger og rekrutteringsfirmaer sørger for at aktuelle kvalifiserte kvinner finnes blant søkerne til topplederstillinger.
Beskrivelse av planlagte tiltak
Tiltakene departementet har iverksatt for å fremme likestilling vil bli videreført, herunder tiltakene i forbindelse med rekruttering.
Nærings- og handelsdepartementets etater
I tillegg til å redegjøre for likestillingsområdet i departementet, omtales de fem største etatene; Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet.
Brønnøysundregistrene
Beskrivelse av faktisk tilstand
Ansattstatistikk pr. 31 desember 2005, fordelt på kjønn
Ansatte | Lederstillinger | Rekruttering | Deltid | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Kjønn | Antall | Pst. | Antall | Pst. | Antall | Pst. | Antall | Pst. |
Menn | 170 | 39 | 22 | 56 | 45 | 45 | 1 | 3 |
Kvinner | 268 | 61 | 17 | 44 | 55 | 55 | 27 | 97 |
Totalt | 438 | 100 | 39 | 100 | 100 | 100 | 28 | 100 |
Flertallet av de ansatte i Brønnøysundregistrene er kvinner. Andel kvinnelige ledere utgjør 44 pst., men andelen menn er høyere i de høyest lønnede lederstillingene. Av åtte ledere som ble rekruttert i 2005 er fem kvinner og tre menn.
Kvinner har like høy eller høyere lønn enn menn i stillingskategoriene i lavere plasserte stillinger. I høyere stillinger, har menn totalt sett høyere gjennomsnittslønn enn kvinner. Stikkprøver viser at kvinner har en vesentlig høyere andel overtid enn menn.
Beskrivelse av iverksatte tiltak
I 2005 ble om lag kr 200 000 i stipend fordelt på 11 kvinner og 11 menn til videre- og etterutdanning. Etaten støttet kvinner i lederstillinger økonomisk gjennom deltakelse i Statskonsults mentorprogram.
Beskrivelse av planlagte tiltak
Det er satt av midler til kompetanseutvikling med likestillingsprofil, mentorordning for to tilsatte og likestillingsseminar.
Sjøfartsdirektoratet
Beskrivelse av faktisk tilstand
Ansattstatistikk pr. 31. desember 2005, fordelt på kjønn
Ansatte | Lederstillinger | Rekruttering | Deltid | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Kjønn | Antall | Pst. | Antall | Pst. | Antall | Pst. | Antall | Pst. |
Menn | 239 | 66 | 27 | 84 | 27 | 67 | 10 | 31 |
Kvinner | 124 | 34 | 5 | 16 | 13 | 33 | 22 | 69 |
Totalt | 363 | 100 | 32 | 100 | 40 | 100 | 32 | 100 |
Flertallet av de ansatte i Sjøfartsdirektoratet er menn og de utgjør også flertallet i lederposisjoner. Gjennomsnittlig lønnstrinn for menn er ltr. 53 og for kvinner ltr. 45.
Beskrivelse av iverksatte tiltak
Sjøfartsdirektoratet har som målsetting å rekruttere kvinner dersom deres kvalifikasjoner er minst like gode som for mannlige søkere. Utfordringen er at søkerne etaten etterspør normalt kommer fra mannsdominerte yrker og utdanningsvalg. I kunngjøringer oppfordres det kjønn som er underrepresentert om å søke når stillingen tilhører en stillingsgruppe som har mindre enn 40 pst. kvinner eller menn.
Beskrivelse av planlagte tiltak
For å stimulere egne ansatte til å søke lederstillinger, vil etaten utvikle lederkompetanse gjennom å gi kvinner mulighet for oppdrag som prosjektledere. Videre vil det gis tilbud om kompetanseheving og lederutvikling, mobilitetsordninger og hospitering.
Patentstyret
Beskrivelse av faktisk tilstand
Ansattstatistikk pr. 31. desember 2005, fordelt på kjønn
Ansatte | Lederstillinger | Rekruttering | Deltid | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Kjønn | Antall | Pst. | Antall | Pst. | Antall | Pst. | Antall | Pst. |
Menn | 104 | 37 | 12 | 43 | 7 | 28 | 2 | 6 |
Kvinner | 176 | 63 | 16 | 57 | 18 | 72 | 33 | 94 |
Totalt | 280 | 100 | 28 | 100 | 25 | 100 | 35 | 100 |
Flertallet av de ansatte er kvinner, også i lederposisjoner. Det ble rekruttert mer enn dobbelt så mange kvinner som menn i 2005. Selv om gjennomsnittslønnen for summen av alle stillingskoder er høyere for menn enn kvinner, har det skjedd en kjønnsmessig lønnsutjevning.
Beskrivelse av iverksatte tiltak
Etaten følger de regler, krav og påbud som gjelder på likestillingsområdet i staten.
Det er nedfelt i Patentstyrets lønnspolitiske føringer at lønn og lønnsutvikling er uavhengig av kjønn, alder, etnisk eller kulturell bakgrunn. Lønnspolitikken ivaretar likestillingsaspektet ved rekruttering, likeledes lønnsmessige problemstillinger i forbindelse med svangerskapspermisjoner.
Om lag 1,2 mill. kroner ble brukt til kursutgifter i 2005, hvorav om lag kr 800 000 til tiltak fordelt med 53 pst. til kvinner og 47 pst. til menn.
Beskrivelse av planlagte tiltak
Likelønn er i stor grad gjennomført i Patentstyret. Det finnes imidlertid en lønnsulikhet i to stillingskoder som etaten sammen med tjenestemannsorganisasjonene vil se nærmere på i 2006.
Norges geologiske undersøkelse
Beskrivelse av faktisk tilstand
Ansattstatistikk pr. 31. desember 2005, fordelt på kjønn
Ansatte | Lederstillinger | Rekruttering | Deltid | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Kjønn | Antall | Pst. | Antall | Pst. | Antall | Pst. | Antall | Pst. |
Menn | 146 | 67 | 24 | 92 | 7 | 33 | 9 | 30 |
Kvinner | 72 | 33 | 2 | 8 | 14 | 67 | 21 | 70 |
Totalt | 218 | 100 | 26 | 100 | 21 | 100 | 30 | 100 |
Flertallet av de ansatte ved Norges geologiske undersøkelse er menn. Det ble imidlertid rekruttert dobbelt så mange kvinner som menn i 2005. To av lederne er kvinner, og de inngår som en del av ledergruppen på fem personer. Gjennomsnittlig lønnstrinn for menn er ltr. 53 og for kvinner ltr. 49.
Beskrivelse av iverksatte tiltak
Norges geologiske undersøkelse har de senere år iverksatt en rekke tiltak for å fremme likestilling. Etaten er en kompetansebedrift som stort sett rekrutterer geoforskere med dr.grad. Andelen kvinnelige forskere er mer enn firedoblet i siste tiårsperiode, og utgjør nå om lag 20 pst. I årene framover regner Norges geologiske undersøkelse derfor med at flere kvinner blir ledere. I tillegg har institusjonen medvirket til etablering av barnehage, og støtter driften av denne med årlige tilskudd.
Beskrivelse av planlagte tiltak
Etaten har lagt opp til incentiver for å få kvinner til å ta engasjement som mellomledere og har en målrettet rekrutteringspolicy i forhold til yngre kvinnelige forskere.
Justervesenet
Beskrivelse av faktisk tilstand
Ansattstatistikk pr. 31. desember 2005, fordelt på kjønn
Ansatte | Lederstillinger | Rekruttering | Deltid | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Kjønn | Antall | Pst. | Antall | Pst. | Antall | Pst. | Antall | Pst. |
Menn | 58 | 72 | 3 | 75 | 6 | 100 | 2 | 22 |
Kvinner | 23 | 28 | 1 | 25 | 0 | 0 | 7 | 78 |
Totalt | 81 | 100 | 4 | 100 | 6 | 100 | 9 | 100 |
Flertallet av de ansatte i Justervesenet er menn, også i lederposisjoner. Gjennomsnittlig lønnstrinn for menn er ltr. 50 og for kvinner ltr. 48. Det er ingen kjønnsavhengige lønnsforskjeller innen samme stillingskategori. Det samme gjelder for kompetanseheving og videreutdanning.
Beskrivelse av iverksatte tiltak
Justervesenet ivaretar likestilling gjennom arbeidet med lønns- og personalpolitikken.
To kvinner og en mann har mottatt delvis støtte til videreutdanning i 2005.
Beskrivelse av planlagte tiltak
Justervesenets likestillingspolitikk synliggjøres i revidert utgave av etatens personalpolitikk ved presisering av at kvinner og menn gis samme mulighet til faglig utvikling og like muligheter for kurs, etter- og videreutdanning. Ledelsen påser at kvinner og menn under ellers like forhold skal ha samme lønnsutvikling.
9 Sektorovergripende miljøvernpolitikk
«Den overordnede målsettingen for det norske samfunnet, og for verdenssamfunnet, er at utviklingen skal være økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig.»
Kilde: Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling
Utfordringer knyttet til miljø og næringsliv
Politikk for en bærekraftig utvikling er å forvalte de menneskeskapte ressursene, og natur- og miljøressursene slik at kommende generasjoner skal ha et minst like godt grunnlag for framtidig velferd som dagens generasjon har. For å nå en målsetting om bærekraftig utvikling, må miljøpolitikk og næringspolitikk sees i sammenheng.
De største miljøtruslene verden står overfor i dag, er økende konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, rask reduksjon i det biologiske mangfoldet på jorda, stadig voksende bruk og økende utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dette er alle konsekvenser av menneskelig aktivitet. Degradering av miljøet er ikke verdiskaping, men verdiforringelse. Ved å internalisere miljøkostnadene, må bedrifter og enkeltpersoner ta hensyn til den belastningen de påfører sine omgivelser.
Næringslivet opplever miljø som en rammebetingelse, et forretningsgrunnlag og en innsatsfaktor. Selv om Norge ligger langt framme i miljøpolitikken, vil også vår næringsvirksomhet og energiproduksjon ha miljømessige konsekvenser i form av avfall og utslipp til luft, vann og jord. En god nærings- og miljøpolitikk vil derfor søke å minimere disse konsekvensene, samtidig med at hensynet til langsiktig verdiskaping ivaretas. Det globale miljøet blir ikke forbedret ved at norske bedrifter underlegges særnorske miljøkrav, som gjør at virksomheter i stedet velger å etablere seg i land med lavere miljøstandarder. Det er viktig for både miljø og næringsvirksomhet at det tilstrebes harmoniserte konkurransevilkår på miljøområdet. Strenge krav til miljø vil da ikke virke vekstdempende, men stimulere til nyskaping og innovasjon. Det er derfor viktig å søke gode, internasjonale avtaler for å løse grenseoverskridende miljøproblemer.
Den relative betydningen av tjenesteytende sektor i økonomien øker, og dette vil også gjenspeiles i de miljøutfordringene næringslivet står overfor. Mens industrien har kunnet redusere sin miljøbelastning gjennom å endre produksjonsprosesser eller rense utslipp, vil tjenesteytende sektor i større grad drive sitt miljøarbeid gjennom bedring av rutiner, gjenvinning av avfall, krav til underleverandører og reduksjon av energibruk.
Mål for departementets arbeid
Det å ta miljøhensyn kan være en kilde til nyutvikling og verdiskaping. Produkter og tjenester som bidrar til å løse miljøproblemer, er forretningsgrunnlaget til mange bedrifter og åpner for helt nye markeder (miljøteknologi og miljøtjenester). Slike virksomheter vil ofte kunne etableres, som følge av miljøkrav/reguleringer myndighetene stiller til andre deler av næringslivet, og dermed åpne for framvekst av en ny virksomhet.
Regjeringen vil motivere næringslivet til å ligge i forkant i gjennomføringen av miljøtiltak. Dette bidrar til et bedret miljø og legger grunnlaget for at norsk næringsliv kan utvikle et fortrinn innenfor miljøteknologi og styrke konkurranseevnen i næringslivet på lengre sikt.
For andre deler av næringslivet er miljø en viktig faktor mht. produksjon. Dette gjelder bl.a. for prosessindustrien. For denne næringen er det viktig å bidra til en mest mulig effektiv forebygging og håndtering av utslipp, men samtidig opprettholde konkurranseevnen i industrien. For å oppnå dette er det viktig å bidra til utvikling av kostnadseffektive miljøvirkemidler og samkjøre nasjonal- og internasjonal politikk. De siste 20 årene har norsk industri vist seg meget tilpasningsdyktig i forhold til miljøkrav.
En rekke næringer i Norge har sin basis i et rent miljø, f.eks. reiseliv, fiskeri og skogbruk. Reiselivsnæringene er i betydelig grad basert på attraktive natur- og miljøkvaliteter. Oppdrett og fiskeri er avhengige av internasjonalt tillit til at Norskekysten er lite forurenset. For disse næringene er det derfor positivt at norske myndigheter har satt strenge utslippskrav overfor oljeindustrien.
Tre sentrale mål for miljøarbeid er å:
bidra til en politikk og en ressursbruk nasjonalt og internasjonalt som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn
bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og miljøvennlige produkter og tjenester
arbeide aktivt i internasjonale organisasjoner for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip
Resultater fra aktiviteten i 2005
Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn
Nærings- og handelsdepartementet har deltatt løpende i interdepartementalt arbeid med miljøpolitiske spørsmål knyttet til nasjonal lovgivning, avgiftsutredninger og internasjonale miljøforhandlinger.
Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er som regel sektorovergripende. Forskning på dette feltet er derfor avhengig av faglig samarbeid på tvers av faggrenser og sektorer. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål. Norges forskningsråd følger opp miljørelatert forskning gjennom brukerstyrte prosjekter innenfor de fleste av sine programmer. Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan man kan drive næringsvirksomhet med mindre miljøkonsekvenser. En rekke av de andre brukerstyrte programmene bidrar også med miljørelevant forskning innenfor klima, energi og industri. Norges forskningsråd har fulgt opp Nærings- og handelsdepartementets underliggende ambisjon i departementets miljøhandlingsplan for 2001-2005, ved å vurdere hvert enkelt prosjekt med hensyn til miljøkonsekvenser.
Bergvesenet med Bergmesteren fra Svalbard har siden 1989 arbeidet for å kartlegge, begrense og etterkontrollere forurensningen i nedlagte gruveområder. I Sulitjelma ble nye tiltak iverksatt og etaten har foretatt månedlige målinger for å kontrollere utslippssituasjonen. På Løkken er det gjennomført tiltak med omlegging av vannstrømmer og kalking av vann for å redusere tungmetallverdiene. Etter pålegg fra Statens Forurensningstilsyn arbeider departementet og Bergvesenet med forslag til tiltaksplaner for å redusere avrenningen. På Røros har etaten forberedt oppstart av et våtmarksanlegg for å starte fullskaladrift i 2006. Dette er basert på et vellykket forsøksprosjekt for utfelling av tungmetaller, som har gitt inntil 90 pst. reduksjon av tungmetaller i vannet. Videre har etaten fortsatt kartleggingen av forurensningen fra gruveområdet i Folldal og igangsatt grøftearbeider for å kontrollere vannmengden i området. Ved Søve gruver har Bergvesenet etablert et samarbeid med Statens strålevern for å kartlegge radioaktivt materiale i området.
Bergvesenet ledet, på vegne av staten, opprydningsprosjektet etter den tidligere gruvedriften ved Fosdalen Bergverk i Verran kommune. Arbeidene ble avsluttet i 2005.
Innenfor romvirksomhet deltar Norge i det europeiske GMES-programmet (Global Monitoring for Environment and Security) i realiseringen av et system som skal overvåke tilstand og endringer i det globale miljøet. GMES er det europeiske bidraget til Global Earth Observation System of Systems (GEOSS), som er et internasjonalt samarbeid om jordobservasjon. I 2005 ble det vedtatt en 10-års implementeringsplan for GEOSS. Norge har sluttet seg til retningslinjene for det videre arbeidet, og vil også delta med økonomiske midler. I framtida vil dette systemet kunne gi oss viktig informasjon om bl.a. klimaendringer og naturkatastrofer.
Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og miljøvennlige produkter og tjenester
Gjennom styringsdialogen med Innovasjon Norge legges det vekt på en styring av fokuset på miljø og energi. Innovasjon Norge har de senere årene benyttet betydelige midler til miljøprosjekter. I 2005 gikk 374 mill. kroner til prosjekter som vurderes som miljøtiltak. De fleste miljøprosjektene som Innovasjon Norge har vært involvert i de senere årene har vært prosjekter der implementeringen av et miljøprodukt eller -tjeneste er et sentralt punkt i prosjektet.
Innovasjon Norge har betydelige nettverksaktiviteter som er miljørelevante og selskapet har samarbeidet med flere eksisterende bedriftsnettverk innenfor miljøteknologi.
I 2005 ble det bevilget 2 mill. kroner under kap. 900 post 21, for å utvikle og igangsette et kompetanseutviklingsprogram, tilpasset reiselivsnæringene behov og utfordringer.
Arbeide aktivt i internasjonale organisasjoner for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip
Norge har i flere år vært en pådriver for å få til et nytt resirkuleringsregelverk for skip. Dette innebærer klare forpliktelser rettet mot skipfarten og mot opphuggingsstedene. FNs sjøfartsorganisasjon IMO vedtok i 2005 at det skal utvikles et rettslig bindende resirkuleringsregime.
Stortinget vedtok for 2004 en bevilgning på 10 mill. kroner for å videreføre Sjøfartsdirektoratets NOXRED-program, for å redusere utslipp av NOX (nitrogenoksidutslipp) fra skip. Ordningen ble notifisert til EFTA landenes overvåkingsorgan ESA våren 2005. Det ble gjennomført sju prosjekter og gitt tilsagn til ytterligere ni prosjekter.
Aktuelle tiltak på kort og lang sikt
Tiltakene er knyttet mot departementets tre mål og miljøverndepartementets resultatområder.
Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn
Resultatområde 3 - Kulturminner og kulturmiljøer
Nærings- og handelsdepartementet legger vekt på miljømessige forhold, inklusive hensyn til kulturminner, ved konsekvensutredninger om etablering av ny næringsvirksomhet. Dette blir fulgt opp ved at departementet sender alle konsekvensutredninger på høring til relevante myndigheter på kulturminneområdet.
Bergvesenet har kartlagt bygningsmassen på gamle gruveeiendommer. Departementet vurderer alternativer for videre oppfølgning av forvaltningen av eiendommene. Oppfølgingen av prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer vil bli vurdert i den forbindelse.
Resultatområde 5 - Helse- og miljøfarlige kjemikalier
Viderefører fullmakten til å utgiftsføre uten bevilgning utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor en ramme på 50 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.
Resultatområde 6 - Avfall og gjenvinning
I de sektorvise resultatmålene på avfallsområdet legges det vekt på å stimulere til en avfallshåndtering som kan forene hensynet til naturmiljøet, verdiskapingen og til en markedsmessig håndtering av avfall. Departementet legger dette perspektivet til grunn i innspill til virkemiddelutforming på avfallsområdet i forbindelse med høringssaker og i forhold til EUs direktiver på området.
Resultatområde 7 - Klimaendringer, luftforurensing og støy
Departementet deltar aktivt i regjeringens arbeid med å utarbeide sektorvise klimahandlingsplaner. Departementet samarbeider med Miljøverndepartementet om å utforme en klimahandlingsplan for fastlandsindustrien og med Fiskeri- og kystdepartementet om en klimahandlingsplan for nasjonal sjøtransport.
Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og miljøvennlige produkter og tjenester
Resultatområde 2 - Friluftsliv
Som en oppfølging av Soria Moria-erklæringen, arbeider departementet med å utvikle en reiselivsstrategi som tar hensyn til miljøet. Det ble i 2005 igangsatt et prosjekt for å utvikle økoturisme. Prosjektet omfatter produkt- og profilutvikling av småskala, naturbaserte reiselivsbedrifter med fokus på miljø og kvalitet. Prosjektet fortsetter i 2007.
Resultatområde 7 - Klimaendringer, luftforurensing og støy
Som varslet i revidert nasjonalbudsjett, blir det fra årsskiftet innført en NOX-avgift. Formålet med en avgift er at den, sammen med andre virkemidler, skal bidra til å oppfylle NOX-forpliktelsen i Gøteborg-protokollen. Avgiften avgrenses geografisk i tråd med Gøteborg-protokollens virkeområde. Dette innebærer f.eks. at utslippene fra utenriks sjøfart ikke omfattes av avgiften.
Avgiften vil omfatte utslipp fra skip, fiskefartøy, fly og dieseldrevet jernbanetrafikk med samlet framdriftsmaskineri med effekt over 750 kW. Tilsvarende vil kjeler og turbiner i energianlegg med effekt over 10 MW omfattes.
Regjeringen vil videreføre NOXRED-programmet for å redusere utslipp av NOX fra skip. Det foreslås videre å sette av i alt 30 mill. kroner til utvikling av NOX-relatert teknologi under ordningene Maritim utvikling i Innovasjon Norge og Maroff i Norges forskningsråd.
Arbeide aktivt i internasjonale organisasjoner for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip
Resultatområde 1 - Vern og bruk av biologisk mangfold
I februar 2004 ble det vedtatt en ny konvensjon i IMO som skal sørge for bedre kontroll av skips ballastvann. Norge tar sikte på å tiltre konvensjonen i løpet av 2006. Dette vil medføre innføring av strengere krav for skipsfarten, så snart minst 30 land, hvis samlede handelsflåte utgjør minst 35 pst. av verdens samlede tonnasje, har ratifisert, akseptert eller tiltrådt konvensjonen.
Resultatområde 4 - Overgjødsling og oljeforurensning
EU vedtok 11. juli 2005 nye regler for bekjempelse av forurensning fra skip ved introduksjon av straffebestemmelser som dekker forurensning, som følge av forsettelige og grovt uaktsomme handlinger, i EU-farvann og med tilliggende internasjonalt farvann. Rettsakten er EØS-relevant, men straffebestemmelsene omfattes ikke av EØS-avtalen. For øvrig er Norge positiv til samarbeid med EU om bekjempelse av forurensning fra skip.
Resultatområde 6 - Avfall og gjenvinning
FNs sjøfartsorganisasjon IMO, er i 2005 blitt enig om å utvikle et rettslig bindende regime for å sikre forsvarlig opphugging av skip. Norge har i flere år vært en pådriver for å få til et nytt regelverk som innebærer klare forpliktelser rettet mot skipsfarten og mot opphuggingsstedene. Nå har IMO blitt enig om å utvikle regler som skal gjelde gjennom hele skipets livssyklus for å sikre en trygg og forsvarlig opphugging. Regelverket vil stille krav til skipets design og konstruksjonsfase og til avslutning av skipets ordinære drift for å minimalisere bruk av farlige stoffer ombord. Planen er å ha ferdig et juridisk rammeverk i IMO for endelig vedtak i 2008/2009.
Resultatområde 8 - Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområdene
Norge har fremmet forslag til IMO om forbud mot bruk av tungolje for skip i Antarktis. Norge arbeider aktivt i IMO for å redusere utslipp til luft fra internasjonal skipsfart.
Ot.prp. nr. 87 (2005-2006) Om lov om skipssikkerhet, ble oversendt Stortinget i juni 2006. Det foreslås å gi loven anvendelse innenfor norsk territorialfarvann ved Svalbard og Jan Mayen. Dette åpner for å kontrollere utenlandske skip på Svalbard gjennom havnestatskontroll.
Skipsfart er en viktig faktor for økt aktivitet i nordområdene. Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, forvaltningsplanen, viser til forventet økning av sjøtransport i dette havområdet. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanen er det identifisert enkelte områder som framstår som særlig verdifulle og sårbare i miljø- og ressursmessig forstand, og som derfor krever særlig aktsomhet. Norge har gjennom FNs sjøfartsorganisasjon IMO søkt om etablering av påbudte seilingsleder utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø-Røst for trafikk som representerer en særlig miljørisiko.
Grønn stat
Departementet har som en konsekvens av Prosjektet Grønn stat, innført miljøledelse som en integrert del av sin virksomhet.
Tre av departementets etater har innført miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystem og de seks andre har igangsatt arbeidet med å innføre miljøledelse.
Det gjennomføres en årlig kartlegging av ulike indikatorer i departementets virksomhet av betydning for miljøarbeidet, og det utarbeides en miljørapport. Rapporten danner grunnlaget for en kontinuerlig videreutvikling av departementets tiltak på området.
10 Lederes ansettelsesvilkår i heleide statlige foretak under Nærings- og handelsdepartementet
I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet framstilling av ansettelsesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i fagproposisjonene. For Nærings- og handelsdepartementet omfatter oversikten følgende selskaper: BaneTele AS, Electronic Chart Centre AS, Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, Kings Bay AS, Bjørnøen AS, Entra Eiendom AS, Flytoget AS, Mesta AS, Argentum Fondsinvesteringer AS, SIVA SF, Statkraft SF og Innovasjon Norge.
Argentum Fondsinvesteringer AS
Administrerende direktør Jørgen Kjærnes mottok kr 2 184 000 i lønn for 2005. Livpremie og forsikringer utgjorde kr 150 000 for administrerende direktør. Annen godtgjørelse utgjorde kr 167 000. Selskapet har inngått en innskuddsbasert pensjonsordning som gjelder alle ansatte.
BaneTele AS
Administrerende direktør Matthias Peter mottok i 2005 lønn inklusiv pensjonskostnader på kr 1 460 000. Pensjonen er 66 pst. av lønn opptil 12 G. Pensjonsalder er 67 år. Ny administrerende direktør ble ansatt i mars 2006.
Electronic Chart Centre AS
Administrerende direktør Asbjørn Kyrkjeeide mottok i 2005 lønn på kr 785 676. Ytelse til pensjonsforpliktelser utgjorde kr 15 714. Annen godtgjørelse var på kr 11 887. Administrerende direktør har pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse og avtalefestet pensjon fra 62-67 år. Administrerende direktør har ingen etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S
Lønn og godtgjørelser utbetales fra driftsselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS. Administrerende direktør Robert Hermansen mottok i 2005 lønn på kr 2 132 000. Pensjonen utgjør 66 pst. av lønn som er ordinær pensjonsordning i selskapet. Administrerende direktør har ingen etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.
Kings Bay AS og Bjørnøen AS
Selskapene har felles administrerende direktør og styre. Administrerende direktør Oddvar Midtkandal mottok i 2005 lønn på kr 671 483 for arbeidet med Kings Bay AS og Bjørnøen AS. Andre godtgjørelser utgjorde kr 13 216. Administrerende direktør har ingen pensjonsordning eller etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.
Entra Eiendom AS
Administrerende direktør Erik Løfsnes mottok i 2005 lønn (inklusiv utbetalt bonus for 2004) på kr 2 129 000 og annen godtgjørelse på kr 161 000. Pensjonsutgifter til Statens Pensjonskasse utgjorde kr 109 000 og pensjonsutgifter (livrente) utgjorde kr 801 000. Administrerende direktør har rett til etterlønn begrenset til 24 måneder ved opphør av ansettelsesforholdet.
Flytoget AS
Administrerende direktør Thomas Havnegjerde mottok i 2005 lønn på kr 1 394 843. Pensjonskostnadene utgjorde kr 225 861 og annen godtgjørelse kr 123 640. Ordinær pensjon for administrerende direktør er 66 pst. av lønn forutsatt full opptjening ved fylte 67 år. For ansatte med lønn over 12 G er det en tilleggsdekning for å sikre at de oppnår 66 pst. av lønnen. Administrerende direktør har avtale om etterlønn i seks måneder, alt avhengig av arbeidets opphør. Etterlønnen samordnes fullt ut med andre arbeidsinntekter.
Mesta AS
Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen mottok kr 2 263 184 i lønn i 2005. Pensjonsutgifter utgjorde kr 286 975 og annen godtgjørelse kr 128 025. Administrerende direktør har avtale om seks måneders lønn i oppsigelsestiden og 12 måneders etterlønn. Administrerende direktør er medlem av selskapets kollektive pensjonsordning og har rett til 60 pst. av lønnen ved oppnådd pensjonsalder. Administrerende direktør har rett til å fratre ved fylte 62 år.
Innovasjon Norge
Administrerende direktør Gunn Ovesen mottok i 2005 kr 1 632 000 i lønn. Øvrige godtgjørelser utgjorde kr 95 000, mens pensjonskostnadene var på kr 102 000. Det er ikke inngått noen etterlønnsavtale med administrerende direktør ut over ordinære oppsigelsesvilkår på seks måneder.
SIVA SF
Administrerende direktør Harald Kjelstad mottok i 2005 lønn på kr 1 164 000. Annen godtgjørelse og pensjonskostnader utgjorde henholdsvis kr 114 000 og kr 1 895 000. Under gitte forutsetninger (styrets beslutning, fylte 57 år eller vesentlige endringer for SIVA SF) har administrerende direktør rett og/eller plikt til å fratre sin stilling. Han har likevel rett til å arbeide som seniorkonsulent og opprettholde lønn og andre ytelser inntil redusert arbeidsplikt kan iverksettes fra fylte 60 år, eller ved full pensjonering fra og med 67 år. Redusert arbeidsplikt innebærer inntil 50 pst. av full stilling og 66 pst. av full lønn. Pensjonsrettighetene, som også omfatter pensjonsmessig dekning for lønn over 12 G, opprettholdes som om han var fullt yrkesaktiv.
Statkraft SF
Lønn til konsernsjef Bård Mikkelsen utgjorde kr 2 510 000 i 2005 og andre ytelser kr 221 968. Pensjonskostnaden utgjorde kr 2 068 027. Pensjonsalder er 65 år med 66 pst. av årslønnen. Ved fylte 62 år har hver av partene rett til å avslutte ansettelsesforholdet som konsernsjef. med overgang til rådgiverstilling med 66 pst. lønnskompensasjon fram til fylte 65 år. Regnskapsmessig avsetning til pensjonsordning utgjør kr 2 326 884. Medlemmene i konsernledelsen, med unntak av konsernsjef, har rett til en årlig bonus på inntil kr 200 000. Bonusen utbetales basert på oppnåelse av individuelt fastsatte mål. Konsernsjef og konsernledelsen har ikke vederlagsordninger ved opphør utover det som er omtalt ovenfor.
Veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak og selskaper
Disse retningslinjene av 28. juni 2004 erstatter tidligere retningslinjer vedrørende ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak av 3. september 2001.
Staten er en betydelig eier i norsk næringsliv. Lederes ansettelsesvilkår påvirker lønnsutviklingen; så vel generelt som innen det enkelte selskap. Regjeringen mener at lederlønnsnivået i statlige selskaper skal være konkurransedyktig, men at de ikke bør være lønnsledende innenfor sine bransjer.
På denne bakgrunn har Nærings- og handelsdepartementet utarbeidet disse veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak og selskaper (statsaksjeselskaper, statsforetak og særlovsselskaper). De veiledende retningslinjene skal være en sjekkliste for styrene.
Ansvarsforhold
Administrerende direktør tilsettes av styret, som også fastsetter dennes lønn og øvrige vilkår
Ved inngåelse av avtale om lønn og andre tilsettingsvilkår har hele styret et felles ansvar for å gjøre seg kjent med de veiledende retningslinjene
Styret har et tilsvarende ansvar ved tilsetting av andre arbeidstakere i ledende eller likestilt stilling
Godtgjørelsen bør framstå som saklig begrunnet
Personkrets
Med arbeidstaker i ledende eller likestilt stilling, menes konsernsjef, administrerende direktør og øverste leder i et heleid datterselskap
Lønn og pensjon
Lønn og pensjonsvilkår for lederen skal være konkurransedyktige og fastsettes etter klare kriterier på bakgrunn av kompetanse, virksomhetens karakter og resultatoppnåelse
Lønnen for ledere i statseide selskaper skal ikke være lønnsledende, sammenlignet med tilsvarende offentlig eller privat virksomhet
Styret bør følge ovennevnte prinsipper når det tar stilling til de samlede tilsettingsvilkårene for administrerende direktør med flere, inklusiv pensjonsavtale og øvrige ytelser
Styret vurderer om personer i ledelsen skal ha godtgjørelse for styreverv i andre selskap i samme konsern
Pensjonsytelser
Pensjonsvilkår bør ses som en del av de samlede ansettelsesvilkår, herunder lønn og øvrige vilkår. Avtalene skal kunne reforhandles for å tilpasse disse til et nytt pensjonssystem
Pensjonsavtalen bør omfatte uførepensjon og ytelser til gjenlevende som framgår av selskapets vanlige pensjonsplan
Samlet pensjonsgrunnlag bør ikke overstige 12 G der virksomheten er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet, med mindre konkurransemessige hensyn tilsier det
I den grad det avtales lavere pensjonsalder enn folketrygdens pensjonsalder på 67 år, bør pensjonsalderen ikke settes lavere enn 65 år
Ved avtale om pensjon skal det tas utgangspunkt i opptjeningstid som gjelder for tilsvarende andre ansatte i virksomheten
Det bør tas hensyn til pensjon som er opptjent fra andre stillinger
Samlet kompensasjonsgrad bør ikke overstige 66 pst. av lønn. Lavere pensjonsalder enn 65 år skal føre til et lavere pensjonsnivå
Pensjonsutbetalingene skal reguleres i takt med pensjonene i folketrygden og ikke med utgangspunkt i lønnsbetingelsene for den aktuelle stilling
Styret må ha oversikt over de totale kostnadene av pensjonsavtalen
Sluttvederlag - etterlønn
I forhåndsavtale hvor toppleder fraskriver seg bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven kan det avtales etterlønn
Sluttvederlaget bør normalt ikke overstige lønn i 12 måneder i tillegg til eventuell lønn i oppsigelsestiden. Sluttvederlaget bør utbetales måned for måned. Det skal ikke svares feriepenger av sluttvederlaget
Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv eier av, skal sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av den nye årsinntekten. Reduksjon kan først skje etter at vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute
Sluttvederlaget kan holdes tilbake hvis vilkårene for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden hvor det ytes sluttvederlag oppdages uregelmessigheter eller forsømmelser som kan lede til erstatningsansvar eller at vedkommende blir tiltalt for lovbrudd
Ved opphør av tjeneste bør overtagelse av hus, bil, båt eller kunstverk eller liknende, settes til markedspris
Voldgift
Avtalen bør inneholde en bestemmelse om at tvister om ansettelsesavtalen herunder opphør av arbeidsforholdet, avgjøres ved voldgift.