Del 1
Innledende del

1 Regjeringens næringspolitikk

1.1 Skape for å dele

Verdiskaping er grunnlaget for velferd. Derfor er målet for regjeringens næringspolitikk at vi skal ha størst mulig verdiskaping i norsk økonomi.

Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk med utgangspunkt i Soria Moria-erklæringen, fordi det styrker både næringslivet og fellesskapets interesser.

Regjeringen vil bidra til å utvikle framtidens arbeids- og næringsliv for å sikre arbeid til alle og framtidens velferd. Sammenhengen mellom samfunnets evne til å skape og dele er kjernen i regjeringens politikk.

Vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder vi har fortrinn. Vi vil utvikle nasjonale strategier for de næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som maritim sektor og reiseliv. På disse områdene skal Norge være verdensledende.

Regjeringen har allerede nådd et viktig mål i næringspolitikken: Aldri har det vært flere mennesker i arbeid. Vi oppfyller løftet om å føre en ansvarlig økonomisk politikk for lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Vi stiller opp når lokalsamfunn trenger storsamfunnets solidaritet.

Vi sikrer Norge gode avtaler og vilkår på utenlandske markeder. Vi satser på nyskaping, forsk­ning og utvikling for å skape framtidens arbeidsplasser. Vi sikrer statlig eierskap for å ta vare på fellesskapets interesser og råderetten over sentrale naturressurser. Vi vil også sikre hovedkontor, forskningsaktiviteter, langsiktig verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Gjennom partnerskap med næringslivet og de ansattes organisasjoner, legger vi til rette for mer lønnsomme bedrifter og sterkere lokalsamfunn.

Vi har et godt utgangspunkt. Norge er blant verdens rikeste land, og er ifølge FN verdens beste land å bo i. Norge har i likhet med de andre nordiske landene klart å kombinere vekst og velferd. Dette har vi fått til samtidig som vi har relativt høye skatter, en stor offentlig sektor og omfattende velferdsordninger.

Petroleumsformuen har utvilsomt bidratt til denne positive situasjonen. Men arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Arbeidskraften, eller den neddiskonterte verdien av den framtidige arbeidsinnsatsen, står for nesten 90 pst. av Norges nasjonalformue. Petroleumsformuen står for kun 4 pst. Regjeringens satsing på Kunnskapsløftet er derfor viktig i et verdiskapingsperspektiv.

Godt utbygde, universelle velferdsordninger og et godt utdannelsestilbud til hele befolkningen bidrar til høy sysselsetting og en kompetent arbeidsstokk med høy produktivitet. Det at vi klarer å ta i bruk arbeidskraften i større grad enn andre europeiske land er en av grunnene til at EU i stadig større grad ønsker å la seg inspirere av Norden og den nordiske modellen i sitt eget arbeid med økonomiske reformer.

Høy sysselsetting og verdiskaping i dag betyr imidlertid ikke at vi er sikret høy sysselsetting og verdiskaping i framtiden. Vi står overfor en rekke utfordringer som krever at vi må øke verdiskapingen dersom vi skal bevare og videreutvikle vårt velferdssamfunn.

1.2 Utfordringer

Norge er en liten åpen økonomi som er avhengig av utstrakt handel med utlandet, både for å kunne dekke etterspørsel etter varer vi selv ikke kan produsere og for å utnytte våre ressurser på en mer effektiv måte. Norsk næringslivs konkurranseevne i internasjonale markeder, og særlig i EU-/EØS-markedet, vil være avgjørende for landets verdiskaping og velferd.

I dag er om lag en av fem personer i yrkesaktiv alder utenfor arbeidsstyrken, bl.a. på grunn av uførhet og sykdom. Og antallet uføretrygdede og sykemeldte vokser ytterligere. Samtidig har Norge knapphet på arbeidskraft i mange bransjer. Regjeringen vil derfor satse på et inkluderende arbeidsliv, slik at folk kan gå fra trygd til arbeid.

Petroleumsinntektene representerer betydelige muligheter for verdiskaping og velferd, så lenge de forvaltes på en ansvarlig måte. Handlingsregelen for bruken av petroleumsinntektene sier at inntektene skal fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av statens petroleumsformue.

Å følge denne regelen bidrar til at vi unngår særnorsk pris- og lønnsvekst og at kronekursen er stabil. Videre trenger vi et stort pensjonsfond for å møte de betydelige, framtidige pensjons- og trygde­forpliktelsene som følger av en aldrende befolkning. Det er forventet at antallet pensjonister vil fordobles fram mot 2050, samtidig som antallet arbeidstakere vil falle. Ved å legge oss på et nivå for offentlige utgifter som vi kan opprettholde på lang sikt, vil oljeformuen også komme framtidige generasjoner til gode.

Inntektene fra petroleumsvirksomheten vil etter hvert avta. For å møte utfordringene knyttet til utflating av petroleumsinntektene og en aldrende befolkning, er evne til innovasjon og omstilling nødvendig. Det kreves derfor en politikk som legger til rette for dette, slik at ny virksomhet kan generere eksportinntekter og finan­siere framtidig velferd.

1.3 En aktiv og helhetlig næringspolitikk - omstilling, innovasjon og den nordiske modellen

Norsk næringsliv er preget av omstilling. Omstilling og innovasjon skjer hver dag internt i bedriftene. Hver dag er det også virksomheter som legger ned driften. Dermed frigjøres arbeidskraft og kapital som kan anvendes i nye og mer lønnsomme bedrifter. Omstilling betyr at vi bruker ressursene på en mer produktiv måte. Resultatet av omstilling er økt verdiskaping og tryggere, mer framtidsrettede arbeidsplasser.

Omstilling har også en kostnadsside. Regjeringen er svært opptatt av å få folk over i nytt arbeid og bidra til at små samfunn takler omstillingene på en god måte. Det er mennesket som er viktig. Det er tøft for arbeidstakerne om en bedrift blir borte, men dette bedres dersom de vet at de både har økonomisk sikkerhet i perioden som arbeids­søkende og at de raskt vil få tilbud om arbeid i en annen bedrift. Investeringer i den enkeltes kompetanse kan avhjelpe kostnadene ved omstilling og gi gevinst både for den enkelte, og for samfunnet.

Norges evne til innovasjon og omstilling påvirkes av en rekke forhold og berører mange ulike politikkområder, deriblant:

Arbeidsmarkedspolitikkenskal legge til rette for størst mulig sysselsetting og yrkesmessig og geografisk mobilitet av vår viktigste ressurs - arbeidskraften. Norge har i dag knapphet på arbeidskraft i mange bransjer, samtidig som antall uføretrygdede og sykemeldte vokser, og antall personer som mottar trygd generelt er høyt.

Regjeringen vil derfor føre en arbeidsmarkeds- og familiepolitikk som gjør at folk satser på et livslangt yrkesliv. Regjeringen mener at et inkluderende arbeidsliv, fleksible løsninger og skikkelige arbeidstakerrettigheter går hånd-i-hånd med nærings­livets behov for kompetanse og arbeidskraft. Det er et aktivt partnerskap mellom stat og næringsliv for å skape nye arbeidsplasser.

Utdannings- og forskningspolitikken skal sørge for at kompetansen til arbeidskraften er best mulig. Regjeringen mener at høyteknologi og kunnskap er et av våre fortrinn. Derfor skal vi bli enda bedre på disse områdene. Kunnskap skal stå i sentrum i skolen. Vi vil bidra til at Norge utvikler ny og anvendbar kunnskap som kan skape økt verdiskaping.

Bevilgningene til forskning og utvikling økte med 1,3 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2006. For­sk­ningsfondet ble økt med 14 mrd. kroner i 2006, og i forslaget til statsbudsjett for 2007 foreslås det en ytterligere økning av fondet på 10 mrd. kroner. Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon i Norges forskningsråd (NFR), Innovasjon Norge og SIVA er økt betydelig, med over 500 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Dette videreføres i forslag til statsbudsjett for 2007.

Vi har lansert Norwegian Centres of Expertise for å styrke de viktigste næringsklyngene. Regjeringen satser på realfagene i skolen for å sikre oss framtidas ingeniører. Vi utvikler også en mer offensiv IT-politikk. Regjeringen har dessuten startet forberedelsene til norsk tiltredelse til Den europeiske patentkonvensjonen (EPC), slik at vi kan sikre patentrettigheter på høyde med våre konkurrentland.

Konkurransepolitikkenskal sikre at bedriftene virker i markeder med sterk konkurranse og dermed blir vant til å leve med omstilling. Dette er en forutsetning for at samfunnets ressurser skal kunne anvendes der de kaster mest av seg.

Skattepolitikken bør utformes slik at vi bringer inn det nødvendige omfanget av skatteinntekter på en måte som gir utjevning av inntekter og minst mulig verdiskapingstap for samfunnet.

Handelspolitikken skal bidra til at vi drar nytte av internasjonal konkurranse ved å spesialisere oss der vi er gode, slik at vi får en best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser. Åpenhet til omverdenen bidrar også til at kunnskap og forsknings­resultater kanaliseres inn i den norske økonomien.

Entreprenørskapspolitikken skal legge til rette for nyetableringer som bidrar til omstilling og inno­vasjon i næringslivet. Regjeringen arbeider for at det skal være enkelt og raskt å starte en bedrift i Norge, bl.a. gjennom forenklingsarbeidet. Regjeringen satser på den digitale løsningen Altinn, og foretar en full gjennomgang for å finne de administrative byrdene for næringslivet, slik at vi kan få til forenklinger. Regjeringen satser på kvinnelige etablerere med et nytt program, og støtter et program for ungt entreprenørskap.

Infrastrukturpolitikken skal sørge for tilgang til ny kunnskap gjennom bruk av informasjonsteknologi, og muligheter til å bringe produktene ut på et bredere marked til lavere kostnader gjennom en god fysisk infrastruktur. Regjeringen satser på vei og bane, fordi vi vet at det er avgjørende for indu­stri og produksjon. Vi ønsker å få på plass bredbåndstilgang for alle bedrifter, skoler og husholdninger i hele landet.

Regionalpolitikken skal bidra til en best mulig utnyttelse av ressursene i hele landet. Den distriktspolitiske næringsstøtten bør være mest mulig målrettet i forhold til bosetning og sysselsetting i distriktene. Regjeringen har gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgiften, etter dialog med EFTAs overvåkingsorgan ESA. Ordningen gir en avgiftsfordel på 5,4 mrd. kroner for norske bedrifter i 2007. I de områder som får gjennomført generell, redusert arbeidsgiveravgift, erstatter den nye ordningen de alternative næringsrettede ordningene som ble innført som en kompensasjon for omleggingen av arbeidsgiveravgiften i 2004, bl.a. en ordning med avgiftslettelse innenfor en fri­beløpsordning. Se St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, for en nærmere redegjørelse for gjeninnføringen av regionalt differensiert arbeids­giveravgift.

Den statlige eierskapspolitikken skal sikre et aktivt og profesjonelt statlig eierskap i de selskapene hvor staten er eier. Det statlige eierskapet skal ivareta felleskapets interesser og råderetten over sentrale naturressurser. Det skal sikre hovedkontor, forskningsaktiviteter, langsiktig verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Statens eierskap skal baseres på prinsippene for god eierskaps­utøvelse.

Regjeringen har foreslått endring i Allmenn­aksjeselskapsloven, som innebærer økt aksjonær­innflytelse over lederlønnsfastsettelsen. Aksjebaserte ordninger krever etter dette godkjenning fra selskapets generalforsamling. Regjeringen har også innført en ny bestemmelse om kjønnsrepresentasjon i ASA-styrene iverksatt fra 1. januar 2006.

Sektorpolitikken på områder som miljø, olje- og energi, sjøfart, fisk og sjømat og landbruk, skal også bidra til at vi videreutvikler et næringsliv som tar utgangspunkt i våre fortrinn.

Bl.a. reiselivet har et potensial for vekst i Norge. Derfor bruker regjeringen i 2006 mer penger - til sammen 72,5 mill. kroner mer - på å markedsføre Norge. Satsingen utvides ytterligere med 27,5 mill. kroner til 200 mill. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2007. Vi samarbeider med reise­livet om en nasjonal reiselivsstrategi, og vi bevilger midler til grønt reiseliv.

Regjeringen har videre sikret bedre ordninger for sjøfolk og dermed lagt til rette for arbeidsplasser innen skipsfarten. I statsbudsjettet for 2006 er ordningen for sysselsetting av sjøfolk sikret og ytterligere utvidet i tråd med Soria Moria-erklæringen. Regjeringen foreslår å videreføre nåværende innretning av ordningen i statsbudsjettet for 2007. I tillegg foreslås det å utvide ordningen til å omfatte sikkerhetsbemanningen om bord på Hurtigruteskipene fra 1. juli 2007. Vi bidrar dessuten med mer midler innenfor maritim forskning og utvikling.

Utvikling av disse næringene vil være et bidrag til omstilling og innovasjon og gi verdifulle arbeidsplasser. Kulturpolitikken skal på sin side ses i sammenheng med behovet for næringsutvikling og utvikling av norsk reiseliv.

Dette viser i sum at en helhetlig næringspolitikk er avhengig av samarbeid mellom flere departementer og på tvers av en rekke ulike politikk­områder.

Det vil alltid være mulig å finne svakheter ved enkeltelementer i de generelle rammebetingelsene for verdiskaping. Men det er helheten som teller. Skattenivået er f.eks. ikke avgjørende alene. Når investorer vurderer hvilke land de skal investere i, er det landenes rammebetingelser samlet sett de legger vekt på.

Norge går godt fordi vi er et attraktivt sted å drive verdiskapende virksomhet. I dag er det flere sysselsatte enn noensinne, nesten 60 000 flere enn for ett år siden. Dersom vi videreutvikler kjernen i den nordiske modellen, som er gode velferdsordninger og utdanning for hele befolkningen, åpenhet for handel og konkurranse, muligheter for begge kjønn til å kombinere arbeid og familie, og trygghet for den enkelte i forbindelse med omstilling, vil Norge også bli i stand til å møte de framtidige utfordringene knyttet til utflatningen av petroleums­inntektene og en aldrende befolkning.

Dermed kan Norge også i framtiden forbli et av verdens rikeste land, og en av verdens beste velferdsstater.

1.4 Næringspolitiske hovedprioriteringer for 2007

Regjeringen følger opp målene i Soria Moria-erklæringen om en aktiv næringspolitikk. I budsjettet for 2007 satser regjeringen offensivt på forskning, innovasjon, internasjonalisering, reiseliv, den maritime næringen, nordområdene og forenkling for næringslivet. Dermed forbedrer vi den nordiske modellen til beste for norsk næringsliv og velferd.

Forskning: Den betydelige satsingen på næringsrettet forskning som regjeringen gjennomførte i statsbudsjettet for 2006, videreføres og styrkes. Til næringsrettet forskning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, foreslås det i over­kant av 1,76 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2007. Det tilsvarer en økning på om lag 170 mill. kroner, eller 10,6 pst., i forhold til saldert statsbudsjett for 2006. Dessuten settes det av betydelige midler av den økte avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping til næringsrettet forskning. Blant de sentrale initiativene er:

• Romvirksomhet: Satsingen på romvirksomhet gjennom deltakelse i European Space Agency (ESA) sine romfartsprogrammer og gjennom Norsk Romsenter, er en viktig del i regjeringens satsing på næringsrettet FoU. De statlige midlene utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både i ESA og på det kommersielle markedet. Midlene gir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, teknologiutvikling, forskning, miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, navigasjon, redningstjeneste og sjøsikkerhet. Romvirksomheten er spesielt viktig for nordområdene. En relativt stor del av midlene går til aktiviteter i de tre nordligste fylkene. Bevilgningen til romvirksomhet foreslås i statsbudsjettet 2007 økt med 158,6 mill. kroner i forhold til saldert statsbudsjett for 2006.

• Det foreslås en bevilgning på 245 mill. kroner til forsknings- og utviklingskontrakter i Innovasjon Norge. Satsingen bidrar til å stimulere innovasjonsprosjekter med høyt teknologiinnhold innenfor prioriterte områder i norsk næringsliv og i offentlig sektor. Særlig prioriterte områder under ordningen omfatter maritim nærings­utvikling, næringsutvikling i helsesektoren og utvikling av forsvarsindustrien i forbindelse med anskaffelser til forsvaret.

• Økt internasjonalisering av norsk forskning, er en sentral prioritering i forskningspolitikken. Regjeringen ønsker at Norge skal delta i EUs syvende rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Deltakelsen er viktig og vil bidra til å fremme kunnskapsintensiteten i norsk næringsliv.

• Det foreslås avsatt 26 mill. kroner til oppstart av Gassmaks-programmet for forskning på indu­striell bruk av naturgass. Naturgass har et stort potensial for næringsutvikling av nye arbeidsplasser. Næringsrettet brukerstyrt forskning gjennom Brukerstyrt innovasjonsarena foreslås styrket med 20 mill. kroner av avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping. Dette vil gjøre det mulig å realisere flere prosjekter som vurderes som lønnsomme av Norges forskningsråd og som i dag ikke har finansiering.

• Regjeringen har som mål å være verdensledende nasjon innen maritim forskning, kompetanseutvikling og nyskaping. Det foreslås å avsette i alt 30 mill. kroner til utvikling av NO_X-relatert teknologi under ordningen for Maritim Utvikling i Innovasjon Norge og forskningsprogrammet Maroff i Norges forskningsråd.

• Den rettighetsbaserte Skattefunnordningen, som er særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter, videreføres. Økonomistyringen i Skattefunnordningen vil bli gjennomgått med sikte på å gjøre ordningen mer treffsikker og i tråd med forutsetningene.

Innovasjon Norge er regjeringens fremste virkemiddel for å fremme innovasjon, internasjonalisering og profilering av Norge og dermed nå målet om at Norge skal bli en ledende, innovativ, kunnskapsbasert økonomi. I statsbudsjettet for 2006 ble de samlede tilskuddsbevilgningene til Innovasjon Norge økt med over 300 mill. kroner. Regjeringen foreslår å videreføre denne kraftige satsingen i statsbudsjettet for 2007. En fortsatt sterk satsing på innovasjon og næringsutvikling er viktig for å kunne realisere flere gode ideer, skape framtidsrettede arbeidsplasser og styrke verdiskapingen i norsk næringsliv. Satsing på etablerere, kvinner, oppfinnere og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial vil stå sentralt og Innovasjon Norge skal ha fokus på områder hvor Norge har kompetanse og fortrinn.

Reiseliv er et hovedsatsingsområde for regjeringen. Reiselivsnæringene er blant de næringene som vokser raskest globalt. Regjeringen vil legge til rette for at Norge tar sin del av denne veksten og utnytter våre spesielle fortrinn innenfor disse næringene. Dette skal skje ved en utvidet offentlig satsing på profilering og markedsføring av Norge som reisemål, både i Norge og utlandet. Som en oppfølging av målene i Soria Moria-erklæringen arbeider regjeringen med en nasjonal strategi for reiselivsnæringene hvor profilering av Norge, inno­vasjon og nyskaping, samarbeid, kvalitetssikring og et kunnskapsløft for reiselivsnæringene vil være sentrale elementer. Som et ledd i dette etableres det et program i regi av Norges forskningsråd for å bedre kunnskapsgrunnlaget for reiselivs­næringene. Øremerkede midler til reiselivsarbeidet i Innovasjon Norge foreslås økt fra 172,5 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006 til 200 mill. kroner i statsbudsjettet for 2007. I forhold til statsbudsjettet for 2005 innebærer dette en dobling av bevilgningsnivået.

SIVA er et prioritert virkemiddel i regjeringens satsing på en bred utviking av norsk innovasjonsevne og verdiskaping over hele landet. Gjennom sitt nettverksarbeid bidrar SIVA til tettere samhandling mellom næringsliv, FoU-miljøer, kapitalmiljøer og offentlige aktører. SIVAs inkubatorvirksomhet i sentrale strøk stimulerer til kommersialisering av forskningsresultater og vellykkede bedriftsetableringer. Satsingen på innovasjonsaktiviteter i SIVA foreslås videreført med en bevilgning på 31 mill. kroner i 2007. Det legges opp til at SIVA i 2007 skal videreføre engasjementet i Nordvest-Russland for å fremme norsk-russisk nærigslivssamarbeid.

GIEKs garantiordninger er med på å sikre kontrakter for norske eksportører av varer og tjenester, og fremmer norske investeringer i utlandet. Garantiene er bl.a. viktige for eksport av kompetansekrevende kapitalvarer innenfor maritim ­sektor og olje- og gassnæringen. Små bedrifter og bedrifter med liten eksporterfaring nyter også godt av ordningen. GIEKs garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) medvirker til at norske eksportører kan delta i utviklingsfremmende prosjekter i de fattigste landene, og er dermed et nyttig supplement til Alminnelig ordning i GIEK i saker med spesielt høy risiko. Regjeringen foreslår å bedre rammevilkårene for norsk eksportindustri ved å utvide rammen for U-landsordningen fra 1,5 til 2,1 mrd. kroner og for Alminnelige garantiordning fra 40 til 50 mrd. kroner.

Regjeringen vil bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. Etter forslag fra regjeringen ble nettolønnsordningen for sjøfolk utvidet fra 1. juli 2006 og regjeringen foreslår i forslaget til statsbudsjett for 2007 å videreføre gjeldende innretning av ordningen. Regjeringen har videre vurdert konkurransesituasjonen for Hurtigruten, og foreslår at sikkerhetsbemanningen på skipene som betjener strekningen Bergen-Kirkenes tas inn under nettolønnsordningen fra 1. juli 2007. Forslaget inngår i regjeringens innsats for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. Regjeringen mener skipsfarten og den maritime næringen bidrar til viktige kompetanse­arbeidsplasser langs hele kysten. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 120 mill. kroner i statsbudsjettet for 2007, fra 1 210 til 1 330 mill kroner.

Skipsfarten og fiskeflåtens utslipp av NO_X (nitrogenoksider) utgjør om lag 40 pst. av de norske utslippene. Norge er gjennom Gøteborgprotokollen forpliktet til å redusere sitt årlige utslipp av NO_X betydelig fram mot 2010. Regjeringen foreslår derfor å innføre en avgift på utslipp av NO_X. Sammen med andre tiltak skal dette bidra til for­bedring av miljøet. Tiltaksanalyser for reduksjon av utslipp utarbeidet av Statens forurensningstilsyn viser at skipsfart og fiskeflåtens tiltakskostnader er relativt rimelig og kostnadseffektive, sammenlignet med andre utslippsobjekter. Regjeringen vil derfor videreføre NO_XRED-programmet for å bidra til at skipsfarten kan gjennomføre nødvendige utslippsreduserende tiltak. Det foreslås derfor å bevilge 15 mill. kroner til programmet i 2007 og at det gis en tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner. Ordingen må notifiseres og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan ESA.

Forenklingsarbeidet er et viktig middel for å øke næringslivets konkurranseevne. Regjeringen prioriterer arbeidet med Et enklere Norge - forenkling og tilrettelegging for næringslivet høyt. Gjennom prosjekt Kartlegging og forenkling 2006-2009, skal alt regelverk som gjelder næringslivet kartlegges for å få fram de samlede kostnader næringslivet har med å oppfylle myndighetenes informasjonskrav. Både næringslivsorganisasjonene og enkeltbedrifter deltar i kartleggingsarbeidet. Gjennom dette arbeidet vil vi få et bedre grunnlag for å sette inn treffsikre forenklingstiltak. Regjeringens ambisjon er at arbeidet skal gi norsk næringsliv en betydelig kostnadsreduksjon. Utvikling av gode og brukervennlige offentlige elektroniske tjenester til næringslivet vil være viktige bidrag til kostnads­reduksjoner hos bedriftene. Regjeringen foreslår derfor en økning på 33 mill. kroner til Altinn. Dette er et viktig skritt mot målet om å gjøre Altinn til næringslivets felles portal for elektroniske tjenester fra det offentlige.

Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene framover. Regjeringen legger vekt på helhet i politikkutformingen og innenfor Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde satses det spesielt innenfor områdene forskning, romvirksomhet og innovasjon. Dette gjelder nordområderelevant forskning gjennom Norges forskningsråd, der regjeringen i 2007 bl.a. vil starte et nytt forskningsprogram for industriell utnyttelse av gass (Gassmaks) med en ramme på 26 mill. kroner. Videre økes satsingen på romvirksomhet betydelig. Satellitt­kommunikasjon, -navigasjon og -bilder til værvarsling, grenseovervåkning, skipsovervåkning, fiskeriovervåkning, miljøovervåkning og suverenitetshevelse er viktige tiltak innenfor nordområdepolitikken. Regjeringen foreslår innenfor rammene til Norsk Romsenter bl.a. at det avsettes til sammen 52 mill. kroner til forskningsvirksomhet under Andøya Rakettskytefelt, utvikling av radarsatellittbilder i nordområdene og til ESA-relaterte jordobservasjonsaktiviteter i nord. I tillegg settes det av midler til norsk bidrag til utvikling av satellittnavigasjonssystemet Galileo. Innovasjon Norge er en viktige bidragsyter til innovasjon og næringsutvikling i de tre nordligste fylkene gjennom tilskudd, nettverk, finansiering, rådgivning, internasjonalisering og profilering. SIVA har en tilsvarende rolle gjennom sin eiendomsvirksomhet og innovasjonsaktiviteter. To nye distriktsrettede såkornfond plasseres i Nord-Norge, ett i Bodø og ett i Tromsø. Fondene vil tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial i de tre nordligste fylkene en blanding av tålmodig egen­kapital og relevant kompetanse. Videre fortsetter den systematiske kartleggingen og styrkingen av kunnskapen om havbunnen gjennom Mareano-programmet (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder).

2 Nærings- og handelsdepartementets politikkområder

Nærings- og handelsdepartementet har et sektor­overgripende ansvar for næringspolitikken. En rekke andre områder er også av betydning for næringspolitikken, som f.eks. makroøkonomisk stabiliseringspolitikk, skattepolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, energipolitikk og konkurransepolitikk. I tillegg har samferdsel, forskning og utdanning, fiskeri, landbruk og energi, miljø- og klimapolitikk, distrikts- og regionalpolitikk, helse- og sosialpolitikk samt kultur- og mediepolitikk større eller mindre betydning for næringspolitikken.

Når det gjelder sektorer som ligger utenfor departementets eget ansvarsområde, arbeider departementet for å påvirke utformingen av ramme­betingelsene, slik at de er i tråd med den overordnede målsettingen om å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Internasjonalt regelverk er også av betydning for verdiskapingen i Norge, og en viktig del av Nærings- og handelsdepartementets arbeid er derfor påvirkning av dette regelverket. Det skjer bl.a. ved arbeid gjennom ulike internasjonale organisasjoner.

I tillegg har departementet ansvar for utformingen av bedrifts- og næringsrettede virkemidler. Virkemiddelapparatet bidrar til forskning, innovasjon og omstilling, samt internasjonalisering gjennom forvaltning av et bredt sett av virkemidler som skal stimulere og styrke norsk næringsliv.

Nærings- og handelsdepartementet forvalter også statens direkte eierandeler i selskaper innenfor en rekke sektorer i norsk næringsliv.

2.1 Rammevilkår for verdiskaping

2.1.1 Generelle rammebetingelser

En god innretning av generelle rammebetingelser er viktig for innovasjons- og omstillingsevnen og dermed for verdiskapingen. Dette omfatter bl.a. finanspolitikk, skatte- og avgiftspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, utdanning og forskning, konkurransepolitikk og samferdsel.

Ved utgangen av 2006 opplever Norge sterk vekst og økende sysselsetting. Vi har lav arbeids­ledighet, høy arbeidsdeltakelse, høy produksjon pr. arbeider og relativt små sosiale forskjeller, hvis vi sammenligner oss med resten av verden. Dessuten er Norge et av de landene i Europa som står best rustet til å møte de statsfinansielle utfordringene fra demografisk endring. Statusen for Norge må derfor kunne karakteriseres som god. Men det betyr ikke at vi ikke står overfor store utfordringer i årene som kommer.

Vi har store overskudd på statsbudsjettet på grunn av betydelige petroleumsinntekter. Handlingsregelen sier at bruken av det strukturelle oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet skal begrenses til 4 pst. av innestående på Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av foregående år.

Statens pensjonsfond - Utland anslås til en verdi på 1 706 mrd. kroner ved utgangen av 2006. Dette vil tilsvare 87,6 pst. av nivået på bruttonasjonalproduktet (BNP) for hele Norge eller 117,3 pst. av nivået på BNP for Fastlands-Norge. Kapitalen i Pensjonsfondet er imidlertid langt mindre enn statens forpliktelser knyttet til alderspensjon. Det anslås at Folketrygdens samlede forpliktelser knyttet til alderspensjon utgjør totalt 3 950 mrd. kroner ved utgangen av 2006. Det er alene 2,3 gan­ger så mye som innskuddet i Statens pensjonsfond - Utland.

På kort sikt er det viktig å følge handlingsregelen for å bidra til at rentene holder seg lave og at kronekursen er stabil. Vi husker fortsatt kronestyrkingen i 2002-2003. Fra 2000 til 2004 forsvant 30 000 arbeids­plas­ser i industrien. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå har vist at en 10 pst. styrking av kronekursen, vil kunne redusere norsk industriproduksjon med 3,5 pst. over tre år, og øke ledigheten med rundt 10 000 per­soner. Moderasjon i budsjettpolitikken er spesielt viktig i dagens situasjon preget av sterk vekst og tegn til press i norsk økonomi, særlig i arbeidsmarkedet. Det er ikke lenger enkelt å finne arbeidskraft til alle oppgaver vi ønsker å fylle. Knapphet på arbeidskraft kan skape lønns- og prispress.

På lengre sikt er det tre viktige grunner til ikke å bruke mer oljepenger enn handlingsregelen tilsier. For det første skal handlingsreglen begrense pengebruken til et nivå som sikrer verdien på lang sikt, og dermed bidrar til at oljeformuen også vil komme framtidige generasjoner til gode. For det andre er det forventet at antallet pensjonister vil fordobles fram mot 2050. Samtidig vil antallet arbeidstakere begynne å falle. Uten et stort pensjonsfond må vi øke skattetrykket betraktelig dersom vi ønsker å opprettholde et godt velferdssystem. Og for det tredje innebærer handlingsregelen en gradvis innfasing av økt bruk av oljepenger, noe som gjør overgangskostnadene mindre. Gjennom handlingsregelen begrenser vi bruken av oljepenger til de pengene vi vet vi har - avkastningen av pensjonsfondet - istedenfor å legge oss på et nivå på offentlige utgifter som kan være umulig å opprettholde på lang sikt.

Skattesystemet på sin side bør utformes slik at man bringer inn det nødvendige omfanget av skatteinntekter med minst mulig samlet verdiskapingstap for samfunnet. Skattekonkurranse og økt mobilitet av skattegrunnlaget er viktige utfordringer. En annen trend er innføring av grønne skatter.

Velfungerende markeder er avgjørende for at ressursene skal kunne anvendes der de kaster mest av seg. En aktiv konkurransepolitikk er viktig i denne sammenheng. Dessuten er kunnskap og kompetanse sentrale faktorer for omstillingsevne, innovasjon og verdiskaping. Det er også avgjørende å stimulere flere til å gå fra trygd til arbeid.

Lisboa-strategien

Lisboa-strategien er EUs strategi for økt sysselsetting og vekst. Siden EU-landene er våre viktigste handelspartnere vil det være positivt for Norge om EU lykkes. Høyere økonomisk vekst i EU vil bidra til høyere vekst også i Norge.

Siden 2005 har EU-landene utformet reformprogrammer som drøfter nasjonale utfordringer knyttet til å øke sysselsetting og vekst, med vekt på tiltak som skal gjennomføres i perioden 2005-08. Departementet presenterte i januar 2006 rapporten «EUs Lisboa-strategi i et norsk perspektiv», som er den fjerde i rekken. Denne rapporten presenterer de integrerte retningslinjene i Lisboa-strategien og sammenligner Norge med EU-landene for indikatorsettet EU bruker når de skal vurdere framgangen i forhold til målene i strategien.

Norge kommer godt ut av sammenligningen. Sett i forhold til de fleste landene i EU, har Norge høyt BNP og høy produktivitet, samtidig som vi har lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Norge bruker imidlertid en noe mindre andel av BNP på forskning enn gjennomsnittet for EU-landene.

Departementet arbeider nå med en mer omfattende rapportering av norsk politikk på de om­rådene Lisboa-strategien omfatter. Rapporten vil ta utgangspunkt i den nordiske modellen og videre­utvikling av denne.

Arbeidet med Lisboa-strategien er også en del av departementets arbeid med referansetesting. Referansetesting er en metode for å sammenligne seg med andre ved hjelp av indikatorer. Tanken er at man kan lære av andres prestasjoner på ulike områder. Vi arbeider derfor for å framskaffe indikatorer som er av betydning for bl.a. verdiskaping, innovasjon og omstilling.

Kapitalmarkedstiltak

Effektivitet i kapitalmarkedet er nødvendig for at kapital skal kanaliseres til de investeringene hvor den kaster mest av seg. Lover og regler for kapitalmarkedet bør derfor utformes slik at bedriftene sikres effektiv kapitaltilførsel, både av ny egenkapital og av lånekapital.

I enkelte tilfeller er det ønskelig å stimulere det private kapitaltilbudet gjennom offentlige tiltak, for på den måten å realisere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ellers ikke ville ha blitt finansiert. Regjeringen legger til grunn at det offentlige finansieringstilbudet skal utfylle det private på områder hvor kapitalmarkedene ikke fungerer slik det er ønskelig.

Den offentlige næringsrettede finansieringen er omfattende, både når det gjelder omfang og antall ordninger. De finansielle virkemidlene omfatter lavrisikolån, ansvarlige lån, risikolån, garantier, tilskudd, stipend og egenkapital, og er rettet både mot enkeltbedrifter og private såkorn- og venturefond.

Hoveddelen av de offentlige låne- og tilskuddsmidlene, herunder lån til private såkornfond, kanaliseres gjennom Innovasjon Norge. Egenkapitalinvesteringer i private venturefond foretas av Argentum Fonds­inve­ste­ringer AS.

Forenkling og bedre regelverk

Både nasjonalt og internasjonalt er det økt fokus på forenkling og tilrettelegging av regelverk og offentlige tjenester som et middel til å øke næringslivets konkurranseevne. For å oppnå varige og langsiktige virkninger er det behov for systematisk og kontinuerlig satsing på forenklingsarbeidet. Regjeringens ambisjon er at arbeidet skal gi norsk næringsliv en betydelig kostnadsreduksjon.

Regjeringen arbeider langs tre hovedlinjer for å forenkle og legge til rette for størst mulig verdiskaping i næringslivet:

1. videreutvikle Altinn til å bli næringslivets viktigste verktøy for enkel og effektiv dialog med offentlig forvaltning

2. satse på kompetansesenteret Orakel slik at det kan bidra til at beslutningsgrunnlag skal inneholde gode utredninger av konsekvensene for næringslivet

3. gjennomføre treffsikre forenklingstiltak på grunnlag av en kartlegging av de administrative kostnadene næringslivet har ved å etterleve regelverk

I tillegg blir det lagt stor vekt på systematisk brukermedvirkning. Det er videre også viktig å se forenklingsarbeidet i et internasjonalt perspektiv.

Altinn - næringslivets dør til offentlige tjenester

Det er en målsetting at næringslivet i løpet av 2008 skal få én inngangsportal til alle offentlige tjenester, ett sted å finne og sende inn alle pålagte skjema og andre tjenester, og med postboks og arkiv for all kommunikasjon med det offentlige. Alle typer tjenester skal være tilgjengelige via portalen, også relevant informasjon om regelverk og andre offentlige ordninger.

Kompetansesenteret Orakel

Det er behov for å bedre kvaliteten på beslutningsgrunnlag i saker som har konsekvenser for næringslivet. Dette vil være med på å forebygge at nye regler er uforholdsmessig tungvinte og kostnadskrevende å etterleve. Kompetansesenteret Orakel er sentralt i departementets satsing på dette området. Hovedoppgaven til Orakel er å bidra til økt kvalitet på beslutningsgrunnlag i forhold til hvilke økonomiske konsekvenser regelverk og offentlige tiltak har for næringslivet.

Kartleggings- og forenklingsprosjektet

Regjeringen har satt i gang et stort prosjekt for å redusere bedriftenes tidsbruk og kostnader ved regelverk. Kartleggingen av alt regelverk som berører næringslivet gir oversikt over hvilke prosesser regelverket medfører i bedriftene, og kostnadene knyttet til disse. Slik vil regjeringen få et bedre grunnlag for å sette inn treffsikre forenklingstiltak. Etter at kartleggingen er ferdigstilt i slutten av 2007 vil regjeringen utarbeide en forenk­lingsplan. Resultatene av de konkrete tiltakene, som i stor grad skal være gjennomført første halvår 2009, skal kunne måles i form av kostnadsreduksjoner for bedriftene.

2.2 Handel og internasjonalt samarbeid

Norge er en liten, åpen økonomi, og vår velferd er avhengig av lave tollmessige, legale og administrative handelsbarrierer, slik at vi kan utnytte våre konkurransemessige fortrinn og dermed øke verdiskapingen.

2.2.1 EFTAs handelsavtaler, WTO og investeringsbeskyttelsesavtaler

Handelsavtaler, eksempelvis innenfor WTO, EFTA og bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler, fremmer norsk eksport og internasjonalisering av norsk næringsliv. Overordnet målsetting for handelsavtalene er å øke norsk verdiskaping og bidra til en mer dynamisk og effektiv ressursbruk.

Utenriksdepartementet leder regjeringens arbeid med WTO. Nærings- og handelsdepartementet bistår Utenriksdepartementet i arbeidet, sammen med andre departementer. I WTO utformes de globale spillereglene for internasjonal handel. Et velfungerende globalt handelssystem er avgjørende for en liten åpen økonomi som Norge.

Nærings- og handelsdepartementet leder regjeringens arbeid med EFTA-handelsavtalene med land utenfor EU. Regjeringen prioriterer EFTA-handelsavtaler med land der en avtale kan gi det største bidraget til økt samlet handel og norsk verdiskaping. Der fiskeeksporten utgjør en betydelig del av samhandelen, tillegges dette betydelig vekt. Potensielle vanskelige motkrav, f.eks. innenfor landbruk, er også vesentlige for valget av land.

Regjeringen prioriterer EFTA-handelsavtaler med India, Japan og Kina, samt med Russland når landet er blitt WTO-medlem. Det arbeides for å engasjere disse prioriterte landene til å innlede handelsforhandlinger med EFTA. Regjeringen er også forberedt på å akseptere en del forhandlinger basert på de øvrige EFTA-statenes landprioriteringer.

EFTA er i forhandlinger med Gulf Cooperation Council (Saudi Arabia, De forente arabiske emirater, Kuwait, Bahrain, Qatar og Oman) og Thailand. En frihandelsavtale mellom EU og Gulf Cooperation Council kan være nært forestående, og en EFTA-handelsavtale er derfor viktig for å sikre at norske eksportører i framtiden ikke blir diskriminert i forhold til EU-konkurrenter i dette markedet. Regjeringen prioriterer å sluttføre forhandlingene med Gulf Cooperation Council og Thailand i 2007.

EFTA-forhandlingene med Canada og Egypt har ligget på is, men det tas flere initiativer for å bidra til at forhandlingene blir gjenopptatt. Canada er Norges tredje største handelspartner etter EU og USA, og en EFTA-handelsavtale med Canada har derfor høy prioritet.

2.2.2 EØS-avtalen og det indre marked

EØS-avtalen innebærer at Norge er med i EUs indre marked med fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. Avtalen sikrer norske arbeidstakere og studenter likebehandling og norske virksomheter bedre rammevilkår i hele EØS-området. Et samordnet regelverk for konkurranse, statsstøtte og offentlige anskaffelser sikrer norske virksomheter like konkurransevilkår med virksomheter i EU. Ett felles marked åpner for mer effektiv utnyttelse av ressursene i EØS og bidrar dermed til å oppfylle Lisboa-strategiens mål om økt verdiskaping.

Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for oppfølgingen av EØS-avtalen og klarering av EØS-relevante rettsakter. I denne forbindelse er det viktig at EUs politikk for det indre marked samsvarer med norske interesser. Departementet deltar derfor i ekspertgrupper og komiteer både under EFTA og Europakommisjonen. På nasjonalt nivå samarbeider vi tett med arbeidslivets parter og andre departementer. Departementet har i 2006 gitt innspill til flere initiativer fra Europakommisjonen om det indre marked. Dette gjelder bl.a. tjenestedirektivet, en ny strategi for det indre marked, revidering av den nye metode for harmonisering av regelverk og revidering av prinsippet om EØS-lands gjensidige godkjenning av hverandres varer.

Handelsforenkling på vareområdet

Det indre marked skal sikre at varer kan sirkulere fritt i hele EØS. Reglene om det frie varebyttet forbyr handelsrestriktive tiltak knyttet til import og eksport, f.eks. avgiftshindre og kvantumsbegrensninger. Et stort hinder for fri bevegelse av varer er imidlertid at ulike stater vedtar nasjonale regler som strider mot EØS-avtalen. For å unngå dette deltar Norge i en ordning der forslag til nye og endrete regler sendes på høring innen EØS.

Harmonisering av regelverk er et viktig virkemiddel for at det indre markedet skal fungere effektivt. Den nye metode innebærer at kun krav til helse, miljø- og/eller sikkerhetsaspekter ved en vare nedfelles i direktiver. Direktivene henviser så til europeiske standarder, som utarbeides av standardiseringsorganisasjoner på oppdrag fra EU og EFTA. I Norge har Standard Norge dette ansvaret. I standardene spesifiseres de tekniske kravene. Det er produsentens eller importørens ansvar å sørge for at varene oppfyller disse. For enkelte varer kreves at en tredjepart, et såkalt teknisk kontrollorgan, foretar testing og vurdering av om varen er i samsvar med regelverket. Nasjonale myndigheter utpeker de tekniske kontrollorganene.

Et ytterligere hjelpemiddel for å styrke tilliten til varer er akkreditering av testlaboratorier og sertifiseringsorganer. Norsk Akkreditering har dette ansvaret i Norge. Varer som oppfyller kravene i de europeiske standardene, påføres til slutt CE-merket. Et sentralt element i harmonisering av regelverk er å kontrollere at varene som selges i det indre marked er i samsvar med gjeldende regelverk. Det er de enkelte fagmyndighetene som har ansvaret for å gjennomføre markedskontroll.

Problemløsningsnettverket SOLVIT kan hjelpe bedrifter eller privatpersoner som møter barrierer i det indre marked. Problemer som meldes i nettverket løses som oftest raskt og uformelt. Nærings- og handelsdepartementet er SOLVIT-senteret i Norge. Euro Info Centre Øst fungerer som et første kontaktpunkt.

Sammen med myndighetene i de øvrige EØS/EFTA-statene framforhandler Nærings- og handels­departementet avtaler om gjensidig godkjenning med land utenfor EØS, parallelt med EU. Formålet med avtalene er handelsforenkling og ut­videlse av det indre marked.

Handelsforenkling på tjenesteområdet

Tjenestesektoren utgjør om lag 70 pst. av samlet BNP i Europa. Handelen med tjenester er imidlertid liten og utgjør bare 20 pst. av den samlede handelen i EU. Om lag 70 pst. av sysselsettingen er også innenfor tjenestesektoren, og det er i stor grad her de nye arbeidsplassene skapes. Tjenestesektoren er derfor svært viktig for å sikre økt økonomisk vekst og nye jobber i EU.

Europakommisjonen la i 2004 fram forslag om et direktiv om tjenester for å legge til rette for økt handel med tjenester og gjøre det enklere å etablere seg i EØS-området. Tjenestedirektivet har blitt debattert og revidert, og forventes vedtatt i løpet av 2006. Regjeringen har arbeidet aktivt for å påvirke tjenestedirektivet, og sendte f.eks norske kommentarer til forslaget både i februar og i mai 2006. Et hovedmål er å sikre en god, sosial modell samtidig som en reduserer handelsbarrierer. De norske innspillene ser ut til å ha blitt ivaretatt underveis i prosessen. Nærings- og handels­departementet har samordnet det norske arbeidet, i jevnlig konsultasjon med arbeidslivets parter, interesseorganisasjoner og departementer. Departementet er ansvarlig for en eventuell implementering av direktivet i norsk rett.

2.2.3 Internasjonalisering

Globaliseringen gir norsk næringsliv nye internasjonale muligheter. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle et samordnet offentlig tjenestetilbud for eksport og internasjonalisering.

Rådgivnings-, finansierings- og garantiordningene til Innovasjon Norge, Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) og Eksport­finans ASA er eksempler på konkrete virkemidler i internasjonaliseringsarbeidet.

Innovasjon Norges kontorer i utlandet yter bistand og rådgivning til norske eksportører, ofte i tett samarbeid med utenriksstasjonene. Selskapet har kontorer i mer enn 30 land over hele verden. Lokal markedskunnskap og kunnskap om bedriftenes behov i ulike stadier i internasjonaliseringsprosessen er en viktig del av tilbudet fra utenlandskontorene. Flere av kontorene har også som oppdrag å markedsføre Norge som reisemål.

GIEK er det sentrale statlige organ for gar­antistillelser og kredittforsikring av eksportkreditter. Eksportfinans tilbyr eksportfinansiering. I de fleste land hvor man har kapitalvareeksport av noe omfang, tilbyr det offentlige garantier som avdekker eksportører og finansinstitusjoner risiko ved langsiktige eksportkreditter. Regjeringen legger vekt på at Norge skal ha konkurransedyktige finansieringsordninger for norsk kapitalvare-eksport. Derfor foreslår regjeringen å utvide garantirammene for GIEKs ordninger for investeringer i, og eksport til, utviklingsland (U-landsordningen) fra 1,5 til 2,1 mrd. kroner og den alminnelig ordningen fra 40 til 50 mrd. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2007.

Nærings- og handelsdepartementet håndterer bilateral myndighetskontakt om rammevilkår og enkeltsaker for norske bedrifter. I viktige vekstmarkeder som Kina, Russland og India er næringslivet avhengig av myndighetskontakt og politisk drahjelp. Norske myndigheter spiller derfor en viktig rolle som døråpner og problemløser overfor myndighetene i disse landene. Faste konsultasjonsfora og kommisjoner med land som Kina, Canada og Russland og bilaterale avtaler er andre sentrale innsatsområder som bidrar til eksportfremme og internasjonalisering av norsk næringsliv. Nordområdene er et særskilt satsingsområde for regjeringen. Departementet deltar aktivt i arbeidet med regjeringens helhetlige nordområdestrategi, og i Barentsrådets økonomiske arbeidsgruppe bidrar departementet til et tettere næringssamarbeid i Barentsregionen.

Norgesprofilering er en naturlig del av inter­nasjonaliseringsarbeidet. Utover det kontinuerlige arbeidet som virkemiddelapparatet gjennom Innovasjon Norge utfører, arbeider departementet bl.a. med norsk deltakelse på verdensutstillinger og næringslivsfremme i forbindelse med offisielle besøk og statsbesøk til og fra utlandet.

Nærings- og handelsdepartementet arbeider også med å fremme norske interesser i de inter­nasjonale foraene European Space Agency (ESA) og Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD).

2.2.4 Reiseliv

Reiseliv er blant de av næringene i verden som vokser raskest. I følge United Nations World Tourism Organisation vokser næringene med mellom 3 og 4 pst. hvert år målt i antall ankomster. Regjeringen ser på reiseliv som et satsingsområde, og har som mål at norske reiselivsnæringer skal ta sin del av denne veksten. I 2007 vil regjeringen derfor legge fram en nasjonal strategi for reiselivsnæringene. Strategien vil være resultatet av et interdepartementalt arbeid ledet av Nærings- og handelsdepartementet. I denne strategien vil det fokuseres på næringenes utfordringer og muligheter, og hvordan man i samarbeid mellom alle berørte aktører kan bidra til utvikling og bærekraftig vekst i næringene.

Reiselivsnæringene står for ca. 4 pst. av bruttonasjonalproduktet og sysselsetter rundt 7 pst. av total arbeidskraft i Norge. Næringene utgjør et område hvor Norge har særlige naturgitte forutsetninger for å lykkes. Næringene er også viktig i distriktene hvor de ofte utgjør basisnæringen i mange lokalsamfunn og også gir positive ringvirkninger til annet lokalt næringsliv. Redusert aktivitet i tradisjonelle næringer som landbruk og fiske har ført til en økende interesse for reiselivsnæringene og mulighetene de representerer både som supplement til og grunnlag for opprettholdelse av aktivitet i de tradisjonelle næringene.

I 2005 var det samlede antallet ankomster fra utlandet til Norge ca. 6,4 mill., en økning på over 9 pst. fra 2004. Mer enn 3,8 mill. av disse var overnattingsgjester. Resten var dagsbesøk og cruisepassasjerer. Antallet gjestedøgn økte fra 24 mill. i 2004 til 26 mill. i 2005, en økning på over 8 pst.

Nye trender i etterspørselen harmonerer godt med det reiselivet i Norge kan tilby. Kombinert med økningen i antallet reisende, gir dette gode muligheter for vekst i reiselivsnæringene. Da flere land nå satser på turisme er konkurransen i markedet skjerpet til tross for et økende antall reisende.

For å tiltrekke en større andel av turistene til Norge, ble det i statsbudsjettet for 2006 øremerket 172,5 mill. kroner til profilering og reiselivstiltak gjennom Innovasjon Norge. I 2007 foreslås en ytterligere økning i den offentlige innsatsen, og det er øremerket 200 mill. kroner til dette formålet. Økningen innebærer at den offentlige innsatsen er doblet siden statsbudsjettet for 2005. Satsingen på profilering og markedsføring av Norge som reisemål ble i mars 2006 forsterket gjennom lanseringen av den reviderte merkevarestrategien for Norge som turistreisemål. Formålet med strategien er å skape et fornyet og forbedret grunnlag for bygging av en sterkere merkevareposisjon for Norge som turistreisemål. Forbrukerundersøkelser viser at Norge ikke har en tydelig spissposisjon som destinasjon. Merkevarestrategien har som mål å reversere trenden med fallende markedsandeler, øke merkevarestyrken og gi Norge en ledende posisjon som tilbyder av opplevelser i vakker og ren natur. Den nye reviderte merke­vare­strategien vil være et viktig grunnlag for satsingen på profilering av Norge i framtiden.

Naturbasert opplevelsesturisme har de siste ti årene stått for den aller største veksten globalt. Denne veksten tilfører norsk reiselivsnæring mange nye muligheter, men også mange miljømessige utfordringer. Norge er også et av svært få land i verden som har underskrevet National Geo­graphic sitt charter for geoturisme hvor man forplikter seg til å utvikle turisme som ivaretar, forsterker og framhever et steds lokale egenart - miljø, kultur, estetikk, kulturarv - og som kommer lokalsamfunnet til gode.

I tillegg til profilering skal innsatsen også fortsette på tre andre viktige områder, innovasjon, kompetanse og samarbeid:

• lønnsomheten i reiselivsnæringene er basert på evnen til å utvikle produkter som møter etterspørselen fra de reisende. Innovasjon er nødvendig for å møte denne etterspørselen. Sammenlignet med andre næringer er reiselivs­næringene preget av en lav grad av innovasjon

• de reisende stiller stadig større krav til viten og kunnskap fra tilbyderne. Kompetansebygging er nødvendig for å imøtekomme dette kravet. Næringene må derfor i større grad enn i dag investere i oppbyggingen av kompetanse

• samarbeid mellom aktører i norske reiselivs­næringer blir stadig viktigere ettersom turister i stadig større grad etterspør produkter som består av flere aktiviteter. For å gi turistene det de krever og en god helhetlig opplevelse av norsk natur og kultur er samarbeidet internt i næringene viktig

2.3 Næringsrelevant forskning

Utnyttelse av kunnskap har dannet grunnlag for verdiskaping og velferd i alle samfunn til alle tider. Dersom norsk næringsliv skal komme styrket ut av den globale økonomiske integrasjonen og det tiltakende konkurransepresset i de internasjonale markedene, må våre fortrinn knyttet til å ta i bruk ny kunnskap styrkes. I den sammenheng er en satsing på næringsrelevant forskning avgjørende.

Forskning og utvikling (FoU) er en av de viktigste kildene til innovasjon, omstilling og verdiskaping. Innovasjon kan forekomme i form av radikale innovasjoner, hvor nye produkter og tjenester introduseres, eller gradvise innovasjoner som forbedrer eksisterende produkter og tjenester. For begge former for innovasjon spiller forskning, utvikling og kommersialisering en viktig rolle. Av næringslivets innovasjonsinvesteringer utgjør egenutført FoU omtrent halvparten av midlene.

Forskning og utvikling i bedriftene bidrar til å forbedre eksisterende produkter og prosesser og gir opphav til nye produkter, forretningsområder og bedrifter (såkalte «spin-offs»). Egen FoU-virksomhet styrker dessuten bedriftenes kompetanse og evne til å absorbere og ta i bruk forskning og utvikling som skjer utenfor bedriften. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike næringene når det gjelder den betydning forskning og utvikling har.

Regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk med satsing på forskning og utvikling som styrker det næringslivet vi har og stimulerer til at nye virksomheter vokser fram. Regjeringen slo derfor fast i Soria Moria-erklæringen at vi vil øke den samlede forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP innen 2010. En sentral utfordring knyttet til dette ambisjons­målet er å stimulere og utløse næringslivets egen FoU-innsats. Ambisjonsnivået i Forskningsmeldingen [St.meld. nr. 20 (2004-2005)] innebærer et vekstbehov fra næringslivet, internasjonale og andre private kilder på ca. 23 mrd. kroner i årene fram til 2010. Dette stiller krav til innretningen av de offentlige virkemidlene.

Regjeringen vil særlig satse på tiltak som stimulerer næringslivets forskningsinnsats og tiltak for nyttiggjøring av forskningsresultater.

Generelle virkemidler gir like muligheter for bedriftene når det gjelder tilgang til offentlige forsk­nings- og innovasjonsmidler. For å stimulere til økt FoU-innsats i små og mellomstore bedrifter er ordningen med skattefredag for FoU-prosjekter - Skattefunnordningen - et viktig virkemiddel. I tillegg til de generelle virkemidlene må det også satses spesielt på forskning og utvikling rettet mot næringer der Norge har spesielle fortrinn og hvor det er betydelig verdiskapingspotensial. Nærings- og handelsdepartementet prioriterer i den sammenheng særlig tiltak som bidrar til:

• økt forskning og utvikling i etablert næringsliv

• særlig satsing på forskning innenfor reiseliv, romfart, innenlands bruk av gass og maritim sektor

• bedre samspill mellom kunnskapsinstitusjoner og næringsliv

God tilgang på internasjonale forskningsresultater har alltid vært en forutsetning for utvikling av nasjonal kunnskap og teknologi. Norske forskere må delta i internasjonale samarbeidsprosjekter og forskningsprosjekter på tvers av landegrenser. Økende internasjonalisering og raske endringer i kunnskap og teknologi representerer utfordringer og muligheter for norsk næringsliv. In ternasjonalisering er derfor en sentral og integrert del av FoU-politikken og innovasjonspolitikken.

Norge deltar aktivt i utformingen av EUs 7. rammeprogram for forskning, Eureka, den europeiske romorganisasjonen ESA og gjennom bilateralt forskningssamarbeid med andre land. Europakommisjonens forslag til «Competitiveness and Innovation Framework Programme» (CIP) er under vurdering med tanke på eventuell norsk deltakelse. Regjeringen mener videre det er viktig for næringsliv og forskningsmiljøer at vi i større grad enn i dag evner å tiltrekke oss internasjonale FoU-investeringer.

2.4 Innovasjon og entreprenørskap

2.4.1 Innovasjonspolitikk

Innovasjon er en viktig forutsetning for økonomisk vekst og velferd. Et livskraftig næringsliv avhenger av stadig fornyelse, og for å opprettholde dagens velferdssamfunn er det viktig å utvikle ny og lønnsom næringsvirksomhet. Stadig sterkere inter­nasjonal konkurranse og raske endringer i markeder gjør det nødvendig at norske bedrifter innoverer og fornyer seg, og dermed sikrer fortsatt god konkurranseevne og høy verdiskaping i Norge.

Innovasjon handler om å bruke ideer og kunnskap til å skape noe nytt. Innovasjon skjer når nye produkter, produksjons- og organisasjonsformer settes ut i livet. Både for samfunnet, bedrifter og enkeltpersoner er det bedre å legge til rette for ny vekst og etablering av mer lønnsomme bedrifter i forkant, enn i etterkant å håndtere arbeidsledighet og uvirksomme ressurser. Innovasjonspolitikken skal legge til rette for økt evne til fornyelse og omstilling i norsk næringsliv.

Norges innovasjonsevne påvirkes av en rekke forhold og omfatter mange sektorer. Regjeringen ønsker å videreutvikle «den nordiske modellen» som bygger på at gode velferdsordninger støtter opp under høy verdiskaping og evne til omstilling. Innovasjonspolitikken berører en rekke politikkområder, deriblant arbeidsmarkedspolitikken, utdannings- og forskningspolitikken, infrastruktur-, regional- og skattepolitikken. Innovasjonspolitikken avhenger derfor av samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder slik at de ulike områdene ses i sammenheng.

Regjeringen vil legge til rette for framtidig verdiskaping og velferd gjennom en aktiv innovasjonspolitikk. I Soria Moria-erklæringen slår regjeringen fast at «Norge skal bli en av de ledende, inn­ovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden, innenfor de områder hvor vi har fortrinn.» Regjeringen vil arbeide for å sikre gode rammebetingelser og virkemidler for innovasjon i norsk næringsliv, med sikte på å bidra til størst mulig verdiskaping i norsk økonomi.

Nærings- og handelsdepartementet vil arbeide videre med innretting av innovasjonspolitikken i samarbeid med andre departementer, partene i arbeidslivet og virkemiddelapparatet. Det er en rekke faglige utfordringer forbundet med den videre utformingen av innovasjonspolitikken, og departementet vil legge vekt på videre styrking av kunnskapsgrunnlaget. Departementet vil arbeide for å innfri regjeringens mål om å forbedre norsk patentpolitikk. Sentralt i dette arbeidet er forberedelsen til norsk tiltredelse til Den europeiske patentkonvensjonen (EPC), med sikte på tiltredelse senest 1. januar 2008. Det er også satt i gang et arbeid for å heve næringslivets kompetanse om rettighetsbeskyttelse. Nærings- og handelsdepartementet vil følge opp regjeringens fokus på tjenestenæringene, og bygge videre på resultatene fra prosjektet «Innovasjon i tjenester».

2.4.2 Virkemidler for innovasjon, nyskaping og design

Regjeringens mål er at de næringsrettede virkemidlene skal være blant de beste og mest framtidsrettede i verden. Dette skal være med på å sikre at Norge ligger i tet på viktige områder innenfor kunnskap, teknologi og verdiskaping. De direkte virkemidlene skal bidra til å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ellers ikke ville ha blitt realisert. Regjeringen vil legge til rette for mennesker med pågangsmot og skaperevne, slik at Norge blir et attraktivt land for utvikling av nye ideer og virksomheter.

I Soria Moria-erklæringen signaliserer regjeringen at den vil gjennomføre strategiske nasjonale satsinger og vil utvikle nasjonale strategier på næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn. De direkte virkemidlene skal rettes inn mot utvalgte områder hvor Norge har særlige forutsetninger for å lykkes. Regjeringen har igangsatt arbeidet med nasjonale strategier for maritime næringer og for reiselivsnæringene. Utarbeidingen og oppfølgingen av disse strate­giene vil stå sentralt i 2007.

Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd er sentrale aktører og bidragsytere i regjeringens satsing på innovasjon i næringslivet. Virkemiddelaktørene skal sammen danne et kompetent, helhetlig, tilgjengelig og effektivt virkemiddelapparat. Innovasjon Norge bidrar med finansiering, kompetanse og nettverk til innovasjonsaktiviteter i bedriftene. SIVA bidrar som aktiv pådriver og til­rettelegger for innovasjons- og næringsmiljøer. Norges forskningsråd støtter forskningsprosjekter i næringslivet, strategisk forskning, kommersialiseringstiltak og internasjonalt forskningssam­arbeid.

Den store satsingen på innovasjon, internasjonalisering og profilering gjennom Innovasjon Norge videreføres i 2007. I 2006 økte tilskudds­bevilgningene til selskapet over Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde med hele 38 pst., eller 307 mill. kroner, sammenlignet med foregående år. En videreføring av dette nivået i 2007 er viktig for å sikre forutsigbarhet for den delen av næringslivet som benytter seg av Inno­vasjon Norges tjenester og for å fremme videre utvikling av norsk næringsliv.

Innovasjon Norge skal ha et gjennomgående fokus på næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som maritim sektor, marin sektor, energi, miljø og reiseliv. Satsing på etablerere, kvinner, oppfinnere og små- og mellomstore bedrifter med vekstpotensial vil også være sentralt i 2007. Innovasjon Norges ressurser bidrar til innovasjon og styrker dermed omstillingsevnen over hele landet, ved at nye ideer og produkter hjelpes fram. For at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt, er Innovasjon Norges ressurser til å synliggjøre norske bedrifters muligheter i utenlandske markeder og selskapets tilstedeværelse over hele verden viktig.

For SIVAs innovasjons- og nettverksarbeid er det lagt opp til en videreføring av satsingen på 30 mill. kroner fra 2006. Satsingen skal bidra til utvikling av norsk innovasjonsevne og verdiskaping i hele landet. Gjennom nettverksarbeidet bidrar SIVA til tettere samhandling mellom næringsliv, FoU-miljøer, kapitalmiljøer og offentlige aktører. SIVAs inkubatorvirksomhet i sentrale strøk skal stimulere til økt kommersialisering av gründerideer og forskningsresultater og gi flere vellykkede bedriftsetableringer. Videreutvikling av SIVAs engasjement i Nordvest-Russland skal fremme norsk-russisk næringslivssamarbeid og bidra til økt innovasjon.

Norges forskningsråds generelle virkemidler for næringsrettet forskning støtter de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene, uansett bransjetilhørighet. I tillegg til de generelle virkemidlene satses det på forskning og utvikling innenfor næringer der Norge har spesielle fortrinn og hvor det er betydelig verdiskapingspotensial. Dette gjelder f.eks. innenfor maritim og marin sektor og innenfor teknologiområder som IKT, nanoteknologi og bioteknologi.

Romvirksomhet

Romvirksomhet og industriutvikling i tilknytning til internasjonale romfartsprogrammer er et av innsatsområdene for regjeringen. Norge bidrar med betydelige midler til ESAs romfartsprogrammer (European Space Agency). Deltakelse i disse programmene har positive ringvirkninger for norsk industri og for innovasjon og næringsutvikling. De norske interessene i ESA forvaltes av Norsk Romsenter som også forvalter de nasjonale følgeprogrammene for å nyttiggjøre seg investeringene i ESA-programmene. I 2007 deltar Norge med til sammen 377,3 mill. kroner i frivillige og obligatoriske ESA-programmer, noe som er en klar økning i forhold til foregående år. Norge forhandler med EU om en samarbeidsavtale om satellittnavigasjonssystemet Galileo. Systemet vil bli viktig for navigasjon på norsk territorium, og norsk industri har god kompetanse innen satellittnavigasjon.

Design

Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et annet prioritert område for regjeringen. Satsing på design er et vesentlig bidrag til å skape et mer inno­vativt næringsliv. God design setter kunden i fokus for nye produkter og tjenester og bidrar dermed til økt salgbarhet gjennom brukervennlighet og attraktiv utforming. I 2006 ble bevilgningen til Norsk Designråd økt til 25 mill. kroner og dette nivået videreføres i 2007. Regjeringens plan for satsing på næringsrettet design ble lansert i juni 2006. Gjennomføring av satsingen vil være et prioritert område i 2007. Visjonen er at design skal bli en naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv og en drivkraft for å utvikle norsk næringslivs konkurransekraft. De viktigste til­takene i planen er økt tilgang på designrådgivingstjenester i hele landet og økte muligheter for støtte til designprosjekter.

2.4.3 Entreprenørskap

Etablering av ny virksomhet - i ny eller eksisterende bedrift - er viktig for å sikre fornyelse og vekst i økonomien. For at en økonomi skal vokse er vi avhengig av at nye bedrifter etablereres, eksisterende bedrifter vokser og ulønnsomme bedrifter avvikles. Entreprenørskap kan betraktes som den sentrale drivkraften i å opprettholde denne dynamikken. Nyetablerte virksomheter medvirker til at nye produkter og mer innovative løsninger og virksomheter vokser fram og erstatter de som nedlegges. Internasjonale studier viser at høye etablerings- og avviklingsrater fører til høy produktivitetsvekst. Samfunnets holdninger til ny­etablerere er med på å understøtte eller motvirke privat engasjement. Det er derfor viktig å arbeide for å skape en positiv holdning til entreprenørskap. Å starte egen bedrift kan være risikofylt i forhold til å være ansatt. Lav ledighet og gode velferdsordninger er en styrke ved norsk økonomi, men kan samtidig føre til at færre velger å ta den risiko det innebærer å starte for seg selv.

Et av de viktigste virkemidlene for å skape en kultur for entreprenørskap er å satse på entreprenørskap i skole og utdanning. Ved at de unge utrustes med etablererkompetanse øker deres tro på egen skaperkraft, og terskelen senkes for å starte opp på egenhånd senere. Det er laget en strategiplan for entreprenørskap i skolen for perioden 2004-08. Denne planen er nå under revidering og er planlagt lagt fram i løpet av høsten 2006. Et viktig tiltak i planen for entreprenørskap i skolen er å støtte organisasjoner og andre som samarbeider med skoler, høgskoler og universiteter om entreprenørskapsundervisning, som f.eks. Ungt Entreprenørskap. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner i tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap.

Formålet til Ungt Entreprenørskap er å sam­arbeide med skoler, høgskoler og universiteter om entreprenørskapsopplæring for å fremme kreativitet, samarbeidsevne og ansvarsbevissthet og lyst til å etablere bedrift, og å bidra til forståelse av betydningen av verdiskaping og nyskaping i nærings­livet. Organisasjonen gjør et viktig og godt arbeid med å etablere kontakt mellom lokalt næringsliv og utdanningsinstitusjonene. Konseptene elev-, ungdoms- og studentbedrifter øker troen på egen skaperkraft og senker terskelen for å starte egen virksomhet senere. Tall fra en rapport som Nord-Trøndelagsforskning la fram sommeren 2005 viser at vel 16 pst. av dem som har deltatt i ungdoms­bedrifter, har startet egen bedrift. Tall for etablererhyppigheten i Norge generelt er til sammenligning vel 7 pst. Blant dem som har deltatt i ungdomsbedrifter i videregående skole, er med andre ord etablererhyppigheten minst dobbelt så stor som i befolkningen generelt.

Etablering av ny virksomhet er krevende. Et av Innovasjon Norges viktigste satsingsområder er å gi støtte og veiledning til entreprenører. Foruten entreprenørens egen kompetanse og holdninger vil tilgang til gode råd, nettverk og kapital være avgjørende for hvorvidt den enkelte entreprenør lykkes. Stabile og gode rammebetingelser er imidlertid en grunnleggende forutsetning for å kunne starte ny virksomhet.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å inkludere kvinner i næringslivet. Forskning viser at entreprenørskap er et område der kvinner er særlig skjevt representert. For å utnytte verdiskapingspotensialet i økonomien er det derfor viktig å stimulere kvinner til å etablere virksomheter.

2.5 Maritime næringer og skipsfart

Norge er en av verdens ledende nasjoner på det maritime området. I dag er anslagsvis 90 000 mennesker direkte sysselsatt i maritime bedrifter, en stor andel av disse i distriktene. De maritime næringene representerer i størrelses­orden 6 til 9 pst. av den totale verdiskapingen i norsk næringsliv, avhengig av hvordan man trekker grensene rundt sektoren. Mens andre nasjoner i hovedsak har sin styrke innenfor ett eller to maritime områder, er det norske miljøet blant de mest komplette hva gjelder bredden av tjenester, produkter og ekspertise innen de ulike maritime næringene.

Et gjennomgående trekk ved de maritime næringene er at de opererer i sterkt internasjonaliserte og konkurranseutsatte markeder. Det er nødvendig å arbeide med full tyngde dersom Norge skal beholde og utvikle sin posisjon som en av de fremste maritime nasjoner i verden.

Regjeringen signaliserte allerede i Soria Moria-erklæringen at det skal utvikles nasjonale strategier innen de næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som maritim sektor. Arbeidet med å utarbeide en nasjonal maritim strategi er nå i gang. Strategien vil ta for seg Norges muligheter og ambisjoner som maritim nasjon i tiden framover. Også framtidige satsingsområder vil bli omtalt.

Maritim forskning, utvikling og innovasjon vil være et sentralt satsingsområde for regjeringen. Soria Moria-erklæringen slår fast at Norge må ha som ambisjon å være verdensledende innen maritim forskning, kompetanseutvikling og nyskaping. Marut-initiativet (Maritim utvikling) er en større satsing på forskning og innovasjon i de maritime næringene.

Det strategiske rådet for Marut ledes av nærings- og handelsministeren. Rådet består av sentrale næringslivsledere og representanter for forsk­ningsmiljøene og arbeidstagersiden og skal gi innspill til regjeringen arbeid med den nasjonale maritime strategien. I satsingen på maritim forsk­ning og innovasjon står samspillet mellom Norges forsk­ningsråd, Innovasjon Norge og næringene sentralt. Norges forskningsråd og Innovasjon Norge har derfor inngått en maritim samarbeids­avtale.

Regjeringen har etablert en ordning for Maritim utvikling under Innovasjon Norge. Ordningen skal bidra til å styrke konkurranseevnen og øke verdiskapingen i de maritime næringene i Norge. Ordningen retter seg mot prosjekter som tar sikte på å utvikle nye, konkurransedyktige produkter, tjenester, produksjonsmetoder og markeder for de maritime næringene, samt prosjekter som tar sikte på å styrke innovasjonsgradene i næringene gjennom økt samarbeid.

Norges forskningsråd bidrar til å styrke maritim forskning og utvikling bl.a. gjennom Maroff-programmet (Maritim virksomhet og offshore operasjoner). Totalt er satsingen på maritim forskning og innovasjon på 115 mill. kroner i 2007, fordelt med 90 mill. kroner på Norges forskningsråd og 25 mill. kroner på Innovasjon Norge. Det er en økning på 25 mill. kroner fra 2006.

Norge kontrollerer en av verdens største handelsflåter. Skipsfarten og de maritime næringer bidrar til viktige kompetansearbeidsplasser langs hele kysten. Regjeringen vil gjennom gode og stabile rammebetingelser bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer.

Regjeringen har utvidet nettolønnsordningen for sjøfolk fra 1. juli 2006. I forbindelse med endringene stiller vi krav om positiv næringsutvikling og opplæringsstillinger til sjøs. Slik vil vi også sikre rekrutteringen til næringen. For fergerederiene vil nettolønnsordningen omfatte sikkerhetsbemanningen i forhold til skipets alarminstruks. Regjeringen har også vurdert konkurransesituasjonen for Hurtigruten og foreslår at sikkerhetsbemanningen på skipene som betjener strekningen Bergen-Kirkenes tas inn under nettolønnsordningen fra 1. juli 2007. Forslaget er del av regjeringens innsats for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. Regjeringen mener skipsfarten og den maritime næringen bidrar til viktige kompetansearbeidsplasser langs hele kysten.

Skipsfarten og fiskeflåtens utslipp av NO_X (nitrogenoksider) utgjør om lang 40 pst. av de norske utslippene. Norge er gjennom Gøteborgprotokollen forpliktet til å redusere sitt årlige utslipp av NO_X betydelig fram mot 2010. Regjeringen foreslår derfor å innføre en avgift på utslipp av NO_X. Det vises til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Sammen med andre tiltak skal dette bidra til forbedring av miljøet. Tiltaksanalyser for reduksjon av utslipp utarbeidet av Statens forurensningstilsyn viser at skipsfart og fiskeflåtens tiltakskostnader er relativt rimelig og kostnadseffektive sammenlignet med andre utslippsobjekter. Regjeringen vil derfor videreføre NO_XRED-programmet for å bidra til at skipsfarten kan gjennomføre nødvendige utslippsreduserende tiltak. Det foreslås derfor å bevilge 15 mill. kroner til programmet i 2007 og at det gis en tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner. Ordingen må notifiseres og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan ESA.

Rederiskatteutvalgets innstilling ble levert 7. mars 2006 og har vært på høring med frist 14. juni. Den norske rederibeskatningen er nå til vurdering. Europakommisjonen har lagt fram en grønnbok om en framtidig maritim politikk for EU. Grønnboken er et prosjekt for å få en mer sammenhengende og helhetlig politikk for maritim og marin politikk. Den knytter seg opp mot EUs Lisboastrategi, med sikte på økt verdiskaping, konkurranseevne og sysselsetting. Grønnboken legger stor vekt på miljø og sikkerhet i tilknytning til EUs hav- og sjøområder. Norge vil delta aktivt i høringsprosessen.

EUs tredje sjøsikkerhetspakke ble lagt fram i november 2005 og inneholder sju forslag til rettsakter for å styrke sikkerheten for skipsfart i Europa. Tiltakene gjelder skjerpede krav til flaggstat og klasseselskap, overvåkning av skipsfarten i EU, strengere havnestatskontroll, krav om erstatning for passasjerer og reders ansvar og bedre etterforskning av ulykker til sjøs. Norge gir innspill til EU i utformingen av sikkerhetspakken.

Regjeringen la i juni 2006 fram for Stortinget forslag til en ny skipssikkerhetslov som vil styrke sikkerheten til sjøs, og endringer i sjømannsloven som vil styrke sjøfolks rettigheter. Den nye skipssikkerhetsloven er en fornying av et 100 år gammelt lovverk. Krav til kvalitetssystemer for alle rederier og skip er nytt i loven. Samtidig flyttes hovedansvaret for sikkerheten fra skipsføreren til rederiet. Endringene i sjømannsloven innebærer forbud mot direkte og indirekte diskriminering av arbeidstakere på skip, og vil gi sjøfolk det samme vern som arbeidstakere på land.

2.6 Statlig eierskap

Staten er en stor eier i norsk næringsliv. Statlig eierskap sikrer råderetten over felles naturressurser og sikrer inntekter til fellesskapet. Statlig eierskap er viktig for å sikre et nasjonalt eierskap og nasjonal forankring av nøkkelvirksomheter i Norge i årene framover. Offentlig eierskap bidrar til å sikre viktige politiske mål innen distriktspolitikk, transportpolitikk, kulturpolitikk og helsepolitikk.

Regjeringen vil føre en aktiv eierskapspolitikk. Så vel selskapslovgivningen som allment aksepterte eierstyringsprinsipper gir rom for dette. En hovedgrunn til at staten vil forbli en stor eier er den store betydningen mange selskaper med statlige eierandel har i Norge. Staten vil derfor ha et langsiktig perspektiv på sitt eierskap, og som aksjonær bidra til selskapenes langsiktige vekst og industrielle utvikling. Regjeringen vil høsten 2006 legge fram en stortingsmelding om eierskapspolitikken.

2.7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Nærings- og handelsdepartementet har et ansvar for logistikk og forsyningsberedskap. Gjennom bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser og scenarier identifiseres og analyseres områder hvor det er behov for spesielle virkemidler. Som en konsekvens av dette arbeidet har departementet etablert spesielle beredskapsopplegg innenfor dagligvaresektoren, skipsfartsberedskap, bygg- og anleggsberedskap og varekrigsforsikring. Det løpende beredskapsarbeidet ivaretas bl.a. gjennom utstrakt samarbeid med de berørte næringer.

Gjennom kontakt med rederinæringen bisto departementet f.eks. Utenriksdepartementet med å skaffe tilveie skip for evakuering av norske og andre lands statsborgere fra Libanon sommeren 2006.

Trusselbildet er komplekst, uforutsigbart og i stadig forandring. Globaliseringen setter store krav til velfungerende teknologi og logistikksystemer og kan innebære økt sårbarhet ved ulike typer kriser, men gir også muligheter til å finne alternative forsyningskilder forutsatt at logistikksystemene fungerer. Bedriftene må derfor få ramme­betingelser som setter dem i stand til å fortsette sin virksomhet under ulike kriseforhold og på den måten så langt mulig sikre verdiskapingen.

På beredskapsområdet gjelder følgende hovedprioriteringer:

• fortsatt bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser og scenarier for å identifisere sårbarhet innenfor ansvarsområdet og tiltak for å øke robust­heten

• vedlikehold og løpende forbedring av departementets og etatenes interne kriseorganisasjon, styrking av kompetansen innenfor både strategisk og operativ krisehåndtering og gjennom­føring av realistiske beredskapsøvelser

• videreutvikling og øving av det formelle sam­arbeidet med berørte næringer gjennom sam­arbeids-/beredskapsorganer, avtaler m.m.

2.8 NOU 2005: 4 Industrien mot 2020 - kunnskap i fokus

Ved kgl.res. av 2. juli 2004 ble det nedsatt et utvalg som skulle drøfte sentrale utviklingstrekk for industrisektoren og viktige veivalg i den framtidige næringspolitikken med særlig vekt på betydningen for industrien. Utvalget skulle spesielt se på kompetansen i arbeidsstyrken, nyskaping og innovasjon, energi, infrastruktur og næringsstøtte. Utvalget kommenterte også sentrale utfordringer for særskilte næringer.

Utvalget ble ledet av advokat Karl Glad. De øvrige medlemmene representerte de syv største politiske partiene, LO, NHO og industrien. I tillegg var det utnevnt to samfunnsøkonomer som uavhengige eksperter. Ekspertene trakk seg fra utvalget i løpet av arbeidet. Sekretariatet ble ledet av Nærings- og handelsdepartementet. Innstillingen ble avgitt 1. februar 2005. Utredningen ble sendt på åpen offentlig høring 20. april 2005 med høringsfrist 20. oktober 2005.

Utvalget tok i sin utredning opp en rekke problemstillinger av stor betydning for industrien spesielt og næringslivet generelt. Nærings- og handelsdepartementet har gjennomgått problemstillingene, utvalgets anbefalinger og høringsuttalelsene. Gjennomgangen viser at problemstillingene i all hovedsak håndteres gjennom pågående prosesser i de ansvarlige fagdepartementene. Nærings- og handelsdepartementet har fulgt disse prosessene og avgitt departementets synspunkter på aktuelle tidspunkter under arbeidet i henhold til løpende saksbehandling mellom departementene.

2.8.1 Generelle næringspolitiske prinsipper

Utvalget la til grunn at det overordnede målet for næringspolitikken må være å legge til rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Utvalget mente videre at det er viktig å legge til grunn nasjonale strategier for næringsutvikling med bevisst prioritering av offentlig innsats. Utvalget sa at ved valg av virkemidler bør man prioritere områder hvor satsingen (kompetanse og inno­vasjon) gir høy samfunnsøkonomisk avkastning og bidrar til fornyelse av konkurranseutsatt næringsliv, uten at dette skal føre til at det ikke satses på nye områder.

Målet for regjeringens næringspolitikk er størst mulig verdiskaping i norsk økonomi (jf. kap. 1). I Soria Moria-erklæringen er det lagt til grunn at regjeringen vil utvikle nasjonale strategier innenfor de næringsområdene hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som marin sektor, maritim sektor, energi, miljø og reiseliv.

2.8.2 Forskning og utvikling

Utvalget mente det bør være en ambisjon å øke den offentlige forskningsinnsatsen og at det bør satses mer på næringsrettet forskning. Utvalget understreket at kvaliteten på forskningen må øke og at det må etableres et langt bedre samarbeid mellom universiteter, høyskoler og institutter og kvalifiserte norske bedriftsmiljøer.

Forskning og utvikling (FoU) er en viktig kilde til innovasjon, omstilling og verdiskaping. Regjeringen slo derfor allerede i Soria Moria-erklæringen fast at den samlede forskningsinnsatsen skal økes til 3 pst. av BNP innen 2010. Særlig er regjeringen opptatt av tiltak som stimulerer nærings­livets forskningsinnsats og tiltak for nyttiggjøring av nye forskningsresultater. Regjeringen vil med andre ord satse på forskning og utvikling som styrker det næringslivet vi har og stimulerer til at ny virksomhet vokser fram.

Regjeringen viderefører viktige tiltak i Kvalitetsreformen som har som målsetting å styrke kvaliteten av norsk forskning og bedre samhandlingen mellom næringsliv og universiteter og høyskoler. Av nye virkemidler kan sentra for forskningsdrevet innovasjon nevnes der de første 14 sent­rene nå er utpekt og vil ventelig bli etablert kommende år. Videre er ordningen Norwegian Centers of Expertise gjort operativ. I tillegg kan det nevnes at basisbevilgningene til de teknisk-industrielle instituttene er økt og at støtten til brukerstyrt forskning i næringslivet økes ytterligere, bl.a. gjennom økt avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping. Den rettighetsbaserte Skattefunnordningen, som er særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter, videreføres.

2.8.3 Arbeidskraft og kompetanse

Utvalget pekte på at det fortsatt bør legges til rette for fleksibilitet i arbeidsmarkedene slik at omstilling kan finne sted. Utvalget sa også at norsk regelverk ikke må forhindre at bedrifter og institusjoner kan hente nødvendig utenlandsk ekspertise til Norge. Videre understreket utvalget behovet for høy kvalitet på alle nivåer i utdanningssystemet og at realfagsutdanningen må styrkes.

For å øke verdiskapingen er regjeringen opptatt av at det legges til rette for omstilling og innovasjon. Det er stor omstillingsdyktighet i det norske arbeidsmarkedet, hovedsakelig fordi markedet er både fleksibelt og relativt «trygt». Grunnlaget for dette ligger bl.a. i universelle velferdsordninger og i arbeidslivsreguleringer, inkludert arbeids­miljøloven som også åpner for mer fleksible løsninger gjennom avtaler mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

Fra og med høsten 2006 innføres Kunnskapsløftet for grunn- og videregående opplæring. Reformen har i første rekke som målsetting å heve kvaliteten og relevansen i norsk utdanning. Regjeringen la i juni 2006 i tillegg fram en egen realfagsstrategi «Et felles løft for realfagene 2006-2009» som presenterer en samlet oversikt over politikk og tiltak for styrking av realfagene fra grunnskole til etter- og videreutdanning. Samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv er trukket fram som et sentralt element.

2.8.4 Energi og miljø

Utvalget og høringsinstansene hadde en rekke synspunkter på rammebetingelsene for energi og miljø. Utvalget viste til at en langsiktig og konkurransedyktig energiforsyning er en forutsetning for en konkurransedyktig industri. Videre understreket utvalget betydningen av å utnytte norske naturgassressurser i Norge, både til energi- og industriformål. Betydningen av CO₂-håndtering ved gasskraftverk ble trukket fram av flere.

Regjeringen har en bred innsats på de energi- og miljøpolitiske områdene som utvalget har pekt på. Regjeringen vil at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon som er verdensledende innenfor utvikling av miljøvennlig energi. Tilgangen på kraft skal økes og energien skal brukes mer effektivt. Regjeringen har ambisiøse mål for å gjennomføre CO₂-håndtering på gasskraftverk. Regjeringen arbeider for at gassen i større grad enn i dag skal tas i bruk i næringsvirksomhet i Norge. Det foreslås avsatt totalt 26 mill. kroner til Gassmaks-programmet for forskning på industriell bruk av naturgass. Regjeringen satser sterkt på ny, fornybar energi. Dette vil bidra til bedre kraftforsyning og innovasjon i energibedrifter. Regjeringen ser på mulige løsninger for den kraftintensive industrien.

2.8.5 Infrastruktur

Utvalget mente at vegsektoren bør prioriteres høyere innenfor samferdselssektoren og at stamvegnettet bør prioriteres innenfor vegsektoren. Videre ønsket utvalget en økt satsing på skipstransport og bane.

Regjeringens økte satsing på samferdsel er et viktig tiltak for å bedre rammevilkårene for næringslivet. Det er særlig vei og bane som har fått betydelige økninger. For store deler av eksport­rettet næringsliv utgjør store avstander til viktige markeder en naturgitt konkurranseulempe. En bedre infrastruktur betyr kostnadsbesparelser for norsk næringsliv. For tiden vurderes det om det skal etableres et nytt forskningsprogram om næringslivets transporter. Norge deltar i EUs Marco Polo-program, som har som formål å bidra til at mer gods kan overføres fra vei til sjø og bane. Videre er regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan viktig for å styrke næringslivets transporter, herunder godstransport. Hoveddelen av arbeidet med Nasjonal transportplan pågår nå i transportetatene både på regionalt og sentralt nivå.

2.8.6 Skjerming og næringsstøtte

Utvalgets medlemmer var delt i synet på skjerming og næringsstøtte. Enkelte ønsket å begrense eventuelle tiltak til områder hvor de kan korrigere for markedssvikt og bidra til samfunnsøkonomisk lønnsom ressursbruk. Andre åpnet for at eventuelle tiltak også skal nå andre målsettinger, slik som tiltak for distriktene og bransjerettede tiltak.

Regjeringens tiltak skal bidra til å stimulere verdiskapings-, innovasjons- og omstillingsevnen i økonomien. Hoveddelen av de offentlige låne- og tilskuddsmidlene kanaliseres gjennom Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

3 Oversiktstabeller for budsjettet

3.1 Utgifter

Utgifter fordelt på kapitler

Utgifter fordelt på postgrupper

3.2 Inntekter

Inntekter fordelt på kapitler

4 Oversikt over tilsagnsfullmakter

Som et kompensasjonstiltak i forbindelse med at det foreslås innført NO_X-avgift, foreslås gjennomført et nytt program for NO_X-reduksjon for skipsfarten i regi av Sjøfartsdirektoratet. NO_X-RED-programmet foreslås gjennomført i treårs­perioden 2007-09 med en ramme på 50 mill. kroner. 15 mill. kroner foreslås gitt som bevilgning for 2007, mens resterende 35 mill. kroner foreslås som en tilsagnsfullmakt med inndekning gjennom tilskuddsbevilgninger for 2008 og 2009, jf. omtale under kap. 907, post 72 og Forslag til ved­tak VI, 1.

Fullmakten til Norges forskningsråd foreslås redusert med 32,5 mill. kroner, fra 172,5 til 140,0 mill. kroner. Av fullmakten for 2006 var 65 mill. kroner knyttet til støtte til videre­føring av Haldenprosjektet i 2007 og 2008, med 32,5 mill. kroner for hvert av årene. For 2007 omfatter fullmakten bare sistnevnte år, og den kan dermed reduseres. Den ordinære delen av fullmakten foreslås videreført med uendret beløp, dvs. med 107,5 mill. kroner, jf. Forslag til ved­tak VI, 1.

Tilsagnsfullmakten knyttet til Forsknings- og utviklingskontrakter foreslås videreført med samme beløp som for 2006, jf. Forslag til ved­tak VI, 1.

I tillegg foreslås fullmakten til Eksport­finans ASA til å gi tilsagn om dekning av fremtidig underskudd under 108-ordningen videreført. Ordningen omfatter finansiering av kontrakter om eksport av kapitalvarer og skip. På grunnlag av Stortingets årlige vedtak gis Eksport­finans ASA tilsagn om statlig tilskudd til å dekke framtidige underskudd på en avregningskonto som er knyttet til nye lånetilsagn i vedkommende år. Underskuddet blir dekket to år i ettertid med bevilgning over kap. 934, post 73, jf. Forslag til ved­tak VI, 2.

Det har gjennom flere år blitt gitt en fullmakt under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. En tilsagns­fullmakt kan formelt bare knyttes til tilskudds­bevilgninger, dvs. i tilknytning til bevilgninger i post­gruppene 50-89. For å videreføre ordningen foreslås det en særskilt fullmakt til å inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VII.

5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Det foreslås å videreføre den ordinære rammen for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 40 mill. kroner for 2007. Som følge av at noe av ansvaret pr. utgangen av 2005 vil falle bort i løpet av 2006, anslås det at en totalramme på 240 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar og nye tilsagn for inntil 40 mill. kroner under ordningen for 2007, jf. nærmere omtale under kap. 2421, post 50 og Forslag til ved­tak VIII, 1.

Statsgaranti for tidligere innlån i Den norske Industribank A/S

I henhold til tidligere lov om Den norske Industribank A/S skulle staten svare for riktig betaling ved forfall av de lån som banken tok opp. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) overtok oppfølgingen av låneporteføljen etter at Industribanken ble integrert i SND i 1993, og Innovasjon Norge overtok oppfølgingen fra og med 2004. Innovasjon Norges netto utestående obliga­sjonsgjeld (fratrukket egenbeholdningen av obligasjoner) som staten har garantert for, var i overkant av 7 mill. kroner ved utgangen av 2005. Statens garantiansvar for Industribankens innlån vil bli ytterligere redusert i løpet av 2006. Ved utgangen av 2006 anslås det at gjenstående garantiansvar er redusert til om lag kr 800 000.

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK)

For GIEKs ordninger Alminnelig ordning, Garantier ved investeringer i og eksport til utviklingsland, SUS/Baltikum-ordningen, Gammel særordning for utviklingsland og Byggelånsgarantiordning for skipsindustrien vises det til nærmere omtale under kap. 2460. Jf. også Forslag til vedtak VIII, 2, 3 og 4 vedrørende de to førstnevnte og sistnevnte ordning.

Norsk Garantiinstitutt for skip og borefartøyer A/S (GI)

GI ble opprettet i 1975 for å stille garantier for norske rederes lån. Bak opprettelsen lå ønsket om å beholde norsk skipstonnasje på norske hender og derigjennom norske arbeidsplasser m.m. Stortinget besluttet i 1983 at GI ikke skulle utstede nye garantier, og arbeidet med å avvikle selskapet startet. Administrasjonen av GI ble overført til GIEK i 1984. Det har ikke vært forretningsdrift i selskapet siden 1986. GI har likevel vært opprettholdt fordi selskapet har vært part i en rekke rettstvister knyttet til Hilmar A. Reksten-komplekset. Hilmar A. Rekstens konkursbo, der GI var kreditor, ble endelig avsluttet i 2005. Departementet igangsatte deretter arbeidet med å avvikle selskapet. Avviklingen ventes å være gjennomført i 2007. I forbindelse med revidert budsjett 2005 ble det vedtatt å overføre 150 mill. kroner av selskapets midler til statskassen. Det var ca. 39 mill. kroner igjen i selskapet ved utgangen av 2005. Noe av dette benyttes til avvikling m.m. av selskapet, bl.a. til å avhende selskapets arkiver til Riksarkivet. Resterende midler i selskapet når det er endelig avviklet, forutsettes overført til statskassen. Det er foreslått en inntektsbevilgning på 30 mill. kroner under kap. 3900, ny post 73.

Andre garantier

Garantier for betalingsbalanselån fra norsk eller internasjonal kredittinstitusjon til Estland, Latvia, Litauen, Albania, Bulgaria og Romania

Norges andel av støtten utgjorde opprinnelig til sammen 27,5 mill. USD, jf. St.prp. nr. 65 og Innst. S. nr. 165 (1992-93). Det ble utbetalt til sammen ca. 20,5 mill. USD. I retningslinjene var det presisert at det ble stilt statlig garanti for betalingsbalanselån med løpetid inntil sju år. Albania fikk etter søknad i 1996 innvilget ti års løpetid på bakgrunn av landets vanskelige økonomiske situasjon. Dette siste gjenværende lånet på 2,5 mill. USD forfalt og ble innbetalt i april 2006. Garanti­ansvaret for denne ordningen er dermed avviklet uten tap.

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Norge sluttførte i 2005 innbetalingen av sin eier­andel av EBRDs grunnkapital. Norges øvrige ansvar er i form av garantikapital. Av Norges andel av EBRDs opprinnelige grunnkapital ble 30 pst. innbetalt, mens 70 pst. var garantikapital. Garantiansvaret utgjorde 87,5 mill. euro. I 1996 ble det vedtatt 100 pst. kapitalutvidelse i EBRD som Norge sluttet seg til. Av utvidelsen skulle 22,5 pst. inn­betales, mens 77,5 pst. var garantikapital tilsvarende 96,87 mill. euro. Til sammen utgjør det norske garantiansvaret dermed 184,37 mill. euro.

Baltiske investeringslån

Ved utvidelsen av Nordisk investeringsprogram i Baltikum i 1996 ble det statlige garantiansvaret for lån via Den nordiske investeringsbanken økt fra 30 til 60 mill. ECU, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1995-96). Garantiansvaret er fordelt mellom de nordiske land. Norges samlede garantiansvar utgjorde 11 340 000 euro. Ansvaret er gradvis trappet ned. Det gjenstår nå noen få prosjekter som vil bli videreført ytterligere noen år. Ansvaret i 2007 vil utgjøre 794 000 euro, det samme som i 2006.

Garanti for lån til NOAH Holding AS

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 103 (1990-91) vedtok Stortinget en særskilt garantiramme på 250 mill. kroner for lån som skulle stilles til disposisjon for Norsk avfallshandtering AS, nå NOAH Holding AS, for oppbygging av tilstrekkelig behandlingskapasitet for spesialavfall. De anleggene som garantien opprinnelig ble gitt for å etablere, ble ferdigstilt for flere år siden. Det har derfor ikke vært nødvendig å fornye garantien. I forbindelse med salg av statens aksjer i NOAH Holding AS i 2003 ble garantien opprettholdt, men det ble forutsatt at størrelsen på avdragene på lånene skulle trappes opp. Lånene som staten stilte garanti for, ble refinansiert våren 2006. Bankene frafalte i den forbindelse garantien. Stortinget vedtok gjennom flere år en utbetalingsfullmakt for å dekke eventuelt påløpt garantiansvar under ordningen. Som følge av bortfallet av garantiansvaret er det ikke aktuelt å videreføre fullmakten.

Tapsfond for garantiordninger

Ved etableringen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) i 1993 ble det opprettet et særskilt tapsfond for SNDs garantiordning med bevilgninger over statsbudsjettet. Denne ordningen ble videreført utover på 1990-tallet. Senere er det gitt samlebevilgninger der SND innenfor rammen av bevilgningen selv kunne prioritere hvor mye som skulle benyttes til innovasjonstilskudd, og hvor mye som skulle avsettes til tapsfond for garantier og risikolån. Denne praksisen er videreført i regi av Innovasjon Norge under kap. 2421, post 50 Innovasjon - prosjekter, fond.

Tap på GIEKs garantiordning for eksport til og investeringer i utviklingsland ut over løpende inntekter forutsettes dekket av tapsavsetnings-/grunnfond som ble bevilget over Utenriksdepartementets budsjett i perioden 1989-94 med til sammen ca. 300 mill. kroner. Pr. 1. september 2006 var størrelsen på grunnfondet ca. 276 mill. kroner.

Det ble foretatt en engangsavsetning på 47,4 mill. kroner til å dekke eventuelle utbetalinger på betalingsbalanselån til Estland, Latvia, Litauen, Albania, Bulgaria og Romania, og det er avsatt ca. 26,3 mill. kroner til dekning av eventuelle tap under garantiansvaret knyttet til Baltisk investeringslån. 25 mill. kroner av førstnevnte avsetning ble tilbakeført til statskassen i 2004. Resten av denne avsetningen (22,4 mill. kroner) foreslås nå bli tilbakeført ettersom resterende garantiansvar er falt bort, mens 19 mill. kroner av avsetningen til Baltisk investeringslån foreslås tilbakeført pga. redusert ansvar. Det vises til omtale under kap. 3900, post 71.

6 Bruk av stikkordet «kan overføres»

På grunnlag av forslag i Gul bok for 1995 sluttet Stortinget seg til en endring av bevilgningsreglementet slik at stikkordet «kan overføres» i visse tilfeller også kan knyttes til andre poster enn bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger når dette anses påkrevd for å oppnå best mulig resultat av vedkommende bevilgning.

Under Nærings- og handelsdepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30-49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

1. Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

2. Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2007 må helt eller delvis kunne foretas i 2008 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnet er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og handelsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49