Del 1
Innledende del

1 Regjeringens næringspolitikk

1.1 Næringspolitikkens hovedmål

Det er verdiskapingen som bestemmer nivået på velferden i Norge. Derfor er målet for regjeringens næringspolitikk at vi skal ha størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Økende global økonomisk integrasjon og sterkere internasjonal konkurranse gir oss nye utfordringer, men også økte markedsmuligheter. Det forutsetter at vi evner å bygge mer kunnskap, teknologi, utvikling og design inn i produktene våre.

Mange av de produktene som betaler for velferden vår i dag fantes ikke for få år siden. Mange av de produktene som skal betale for velferden vår i nær fremtid er ennå ikke oppfunnet. Vår evne til innovasjon og omstilling er derfor avgjørende for å sikre grunnlaget for det norske velferdssamfunnet. Regjeringen fører derfor en politikk som fremmer høy innovasjonsevne i norsk økonomi og dermed økt verdiskaping i Norge.

Verdiskapingen per innbygger i Norge er blant de høyeste i verden. Norge er i en særstilling, fordi utvinningen av en ressurs med høy grunnrente, petroleum, gir svært høy produksjonsverdi. Men også når vi korrigerer for inntektene fra petro­leumssektoren, er verdiskapingen i Norge høy sammenlignet med andre land. F.eks. var et korrigert mål for BNP i 2004 om lag 24 pst. høyere enn gjennomsnittet i EU og utgjorde om lag 84 pst. av samlet BNP for Norge.

Regjeringen har lagt grunnlag for økt verdiskaping i norsk økonomi gjennom en rekke politiske veivalg.

Bl.a. har en ansvarlig økonomisk politikk og god budsjettdisiplin bidratt til en sunn utvikling i norsk økonomi. Styringsrenten er 5 pro­sent­poeng lavere enn i 2002, kronekursen er lavere og den kostnadsmessige konkurranseevnen til bedriftene er bedret. Investeringene er på vei opp. Arbeids­ledigheten er på vei ned.

Skattesystemet er forbedret og betydelige skattelettelser er gjennomført. Av regjeringens skattelettelser på 23 mrd. kroner har det aller meste vært rettet mot næringslivet (bl.a. fjerning av investeringsavgiften, økte avskrivningssatser, innføring av Skattefunn-ordningen og redusert flypassasjer­avgift).

Oppgangen i norsk økonomi er bred. Verdien av norsk eksport av tradisjonelle varer har økt markant det siste året. Verftsindustrien opplever større etterspørsel. Prosessindustrien satte ny eksport­rekord i 2004 og eksporterte for 17 mrd. kroner mer enn i 2003. Dette har også bidratt til eksportrekord fra Fastlands-Norge.

Også i andre deler av næringslivet, som i tjenestenæringene og byggenæringen, er det forventet gode tider og vekst i sysselsettingen fremover. Flere norske rederier nyter godt av den generelle oppgangen for internasjonal skipsfart.

Tall fra Brønnøysundregisterene viser at det i perioden januar-august 2005 ble registrert 21 387 nye virksomheter i Foretaksregisteret, over 18 pst. flere enn i samme periode i rekordåret 2004. Aldri har så mange selskaper blitt etablert siden Foretaksregisteret ble opprettet. Det rekordhøye antallet nyetableringer reflekterer at det er oppgangs­tider og optimisme i norsk økonomi.

Norge har med andre ord et godt utgangspunkt med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, høy yrkesfrekvens og høyt utdannet arbeidskraft sammenliknet med andre land. Høy verdiskaping i dag betyr imidlertid ikke at vi er sikret høy verdiskaping i fremtiden. Vi står overfor en rekke utfordringer som krever at vi må opprettholde eller øke ­verdiskapingen dersom vi skal kunne bevare og videreutvikle vårt velferdssamfunn.

1.2 Globalisering og internasjonal økonomisk integrasjon

Norge er en liten, åpen økonomi som er avhengig av utstrakt handel med utlandet både for å kunne dekke etterspørsel etter varer vi selv ikke kan produsere, og for å utnytte våre ressurser på en mer effektiv måte, slik internasjonal arbeidsdeling gir mulighet til. Økende globalisering og internasjonal økonomisk integrasjon representerer både utford­ringer og muligheter for norsk økonomi.

Internasjonal handel er viktig for verdiskapingen. Handel bidrar til økt verdiskaping på flere måter. Gjennom utnyttelse av landets særskilte konkurransemessige fortrinn kan man produsere og eksportere de varer og tjenester man relativt sett er dyktigst til, og samtidig importere varer og tjenester som andre land produserer relativt mer effektivt. Tilgang til større markeder gjør det mulig å utnytte stordriftsfordeler i produksjonen. Dette vil gjøre eksisterende produksjon mer lønnsom. I tillegg vil man kunne opprettholde produksjon som ville være ulønnsom i mindre markeder. Ved å utnytte mulighetene for handel i større grad kan vi derfor øke verdiskapingen.

Samtidig som den økonomiske veksten i f.eks. Asia gir økte markedsmuligheter, møter vi også økt konkurranse fra lavkostland i Asia og Øst-Europa. Dette gjelder særlig for varer som krever mye arbeid i produksjonen, noe som gjør denne type produksjon mindre lønnsom i Norge. Dette kan føre til at norske bedrifter velger å flytte deler av produksjonen ut av Norge. Allerede nå har Norge relativt lite arbeidsintensiv produksjon sammenliknet med andre europeiske land. Likevel vil økt internasjonal konkurranse kreve stadig strukturendring og omstilling.

Innenlandsk bruk av petroleumsformuen eller avkastningen på den vil kunne innebære en relativ vekst i skjermede sektorer, som delvis vil komme på bekostning av konkurranseutsatt virksomhet. Etter hvert som inntektene fra petroleumssektoren faller bort, vil eksportinntektene bli redusert. Det er grunn til å tro at dette bare delvis vil erstattes med inntektene fra Statens petroleumsfond. Vi vil da trenge inntekter fra konkurranseutsatt industri for å kunne opprettholde våre velferdstjenester. Dersom en omstilling fra skjermet virksomhet til konkurranseutsatt sektor vil måtte skje brått, kan omstillingskostnadene bli betydelige, og verdiskapingen for en periode bli svekket. Ansvarlig bruk av petroleumsformuen vil kunne redusere behovet for store omstillinger i fremtiden og er avgjørende for å opprettholde industriarbeidsplasser.

Globaliseringen representerer med andre ord utfordringer, men også muligheter som vi må utnytte, bl.a. gjennom internasjonal arbeidsdeling, tilgang til nye markeder, mulighet for spesialisering og utveksling av teknologi. For å møte disse utfordringene er evnen til omstilling og fornyelse helt avgjørende. Det kreves derfor en politikk som legger til rette for å gjennomføre fremtidig omstilling og innovasjon.

1.3 En fremtidsrettet næringspolitikk – omstilling og innovasjon

Hvis vi skal oppnå høy verdiskaping, må de tilgjengelige ressursene anvendes i næringer og virksomheter med god lønnsomhet. Det skjer når næringslivet effektivt produserer varer og tjenester som det er etterspørsel etter på hjemmemarkedet eller på det internasjonale markedet. Internasjonale økonomiske forhold og rammebetingelser endres raskt. Bedriftene må kunne omstille seg til varie­rende etterspørsel, skiftende tilgang på arbeidskraft og kapital, endrede konkurransevilkår, teknologisk fremgang og nye rammebetingelser. Å legge til rette for innovasjon og omstilling er derfor nødvendig for å kunne opprettholde eller øke verdiskapingen.

Omstilling kan være en konsekvens av endringer i ytre faktorer, men det kan også være endringer som foretas aktivt av en bedrift eller en næring. Omstilling kan skje på flere måter, bl.a. ved innovasjon. Det er en glidende overgang mellom hva som kan betraktes som innovasjon og hva som kan betraktes som ordinær effektivisering og markedstilpasning. Innovasjon skjer bl.a. når et nytt produkt, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, organisasjonsform eller anvendelse lanseres i markedet eller tas i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier. Det kan dreie seg om omfattende investeringer med høy usikkerhet, men de løpende og mindre omfattende tilpasninger i produksjonen kan også være innovasjon.

Innovasjons- og omstillingsevnen avhenger av flere faktorer og berøres av en rekke politikkområder, også områder som ikke alltid er blitt betraktet som en del av innovasjonspolitikken. Dersom vi ønsker å øke innovasjonsevnen i økonomien, er det nødvendig med en sektorovergripende innovasjonspolitikk.

En god innretning av generelle rammebetingelser er viktig for innovasjons- og omstillingsevnen. Dette inkluderer bl.a. skattepolitikk, konkurransepolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og innretningen av lover og regler.

Skattesystemet bør utformes slik at man bringer inn det nødvendige omfanget av skatteinntekter med minst mulig verdiskapingstap for samfunnet. Velfungerende markeder er avgjørende for at ressursene skal kunne anvendes der de kaster mest av seg. En aktiv konkurransepolitikk er viktig i denne sammenheng. Videre er kunnskap og kompetanse sentrale faktorer for omstillingsevne, innovasjon og verdiskaping. Likeledes er forskning, utvikling og kommersialisering viktig både for større, banebrytende innovasjoner og for mindre, trinnvise innovasjoner. Både omfang og kvalitet i forskningen er avgjørende for dens betydning for innovasjon og verdiskaping.

1.4 Innovasjonsløftet

I høst er det to år siden Fra idé til verdi – Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikkble lagt frem. Med fremleggelsen av planen, lanserte regjeringen visjonen om at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land.

Med Fra idé til verditok regjeringen det første steget i arbeidet med å skape en helhetlig innovasjonspolitikk. Nærings- og handelsdepartement koordinerer arbeidet med regjeringens innovasjonspolitikk. Siden planen ble lagt frem er innovasjon blitt integrert i en rekke viktige politiske områder, slik Forskningsmel­dingen, stortingsmeldingen om marin næringsutvikling og de siste to regionalmeldingene er eksem­pler på. De næringsrettede virkemidlene er gjort mer innovasjonsorienterte og innovasjonsarbeidet som helhet har skapt engasjement både regionalt og nasjonalt.

Nærings- og handelsdepartementet la i august 2005 frem en tilstandsrapport som presenterer hva regjeringen har gjort i innovasjonspolitikken etter fremleggelsen av Fra idé til verdi. Rapporten introduserer innovasjonsløftet.

Gjennom innovasjonsløftet ønsker regjeringen å:

• løfte innovasjon øverst på den politiske dags­orden

• løfte norsk innovasjonspolitikk til å bli blant de mest fremtidsrettede

• løfte det norske virkemiddelapparatet til å bli blant verdens beste

Innovasjonsløftet skal bygges opp rundt en del sentrale områder:

• kunnskapsgrunnlaget for innovasjonspolitikken skal styrkes

• deltakelse i sentrale internasjonale samarbeidsprogram med betydning for forskning og innovasjon skal prioriteres høyt, bl.a. i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling

• Regjeringens innovasjonsforum skal bli den sentrale møteplassen mellom myndighetene, næringslivets organisasjoner, investorinteresser, virkemiddelapparatet og kunnskapsinstitusjoner

Innenfor rammen av innovasjonsløftet vil regjeringen samarbeide med kunnskapsinstitusjonene og næringslivet om å legge frem en handlingsplan for innovasjonspolitikken.

1.5 Næringspolitiske hovedprioriteringer for 2006

Regjeringen følger opp Innovasjonsløftetmed en betydelig økt satsing på næringsrettet forskning, innovasjon og forenkling. Totalt økes disse om­rådene med om lag 650 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2005. I dette avsnittet gis en kort oversikt over hovedprioriteringer i budsjettet for 2006.

Forskning: Til næringsrettet forskning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås det i overkant av 1,75 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2006, og en økning på om lag 365 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2005. Blant de mest sentrale satsingene er:

• Næringsrettet brukerstyrt forskning foreslås økt med 131 mill. kroner til om lag 480 mill. kroner, en økning på 38 pst. Dette vil gjøre det mulig å realisere en rekke prosjekter som vurderes som lønnsomme av Norges forskningsråd og som i dag ikke har finansiering.

• Det foreslås en særlig satsing på brukerstyrt forskning knyttet til maritime prosjekter. Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner til 70 mill. kroner, en økning på 75 pst. Sammen med satsingen på maritim næring gjennom Inno­vasjon Norge og MARUT-programmet på 20 mill. kroner, representerer budsjettforslaget en betydelig satsing på FoU og innovasjon i denne næringen.

• En styrking av den grunnleggende finansieringen ved de teknisk-industrielle instituttene slik at de kan representere relevante samarbeidspartnere for norsk næringsliv. Grunnbevilgningene til disse instituttene foreslås økt med 20 mill. kroner i 2006, en økning på 20 pst.

• En styrking av Forskningsrådets «store programmer» for å legge til rette for kommersialisering og fremtidig næringsvirksomhet med utgangspunkt i grunnleggende forskning om nye teknologier. Det foreslås en økning med 10 mill. kroner til nær 23 mill. kroner i 2006.

• Legge til rette for økt kommersiell utnyttelse av forskningsresultater ved en betydelig økning av rammene for Forskningsrådets FORNY-program over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Forslaget innebærer en økning på 22 mill. kroner til 72,5 mill. kroner i 2006 (44 pst. økning). Dette, kombinert med de landsdekkende såkornfondene, vil gi markert bedre muligheter til å utnytte forskningsresultater i en verdiskapingssammenheng.

• En videreføring av den rettighetsbaserte Skattefunn-ordningen, som er særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter, samt en videreføring av den særskilte ordningen for tilskudd til ulønnet forskningsinnsats (30 mill. kroner). Skattefunn er et naturlig første møte med det offentlige virkemiddelapparatet for en bedrift som driver systematisk med forskning og utvikling.

• Bevilgningene til forsknings- og utviklingskontrakter i Innovasjon Norge er foreslått økt med 102 mill. kroner i 2006, til om lag 260 mill. kroner (en økning på 65 pst.). Satsingen bidrar til å stimulere innovasjonsprosjekter med høyt teknologiinnhold innefor prioriterte områder i norsk næringsliv og i offentlig sektor.

• Under romforskningen foreslås de nasjonale følgeprogrammene mer enn fordoblet fra 23,6 mill. kroner i 2005 til 49,7 mill. kroner i 2006. Satsingen vil styrke norsk kompetanse­basert romindustri på det internasjonale markedet og utvikle mer effektive overvåkingstjenester. Satsingen vil gjøre det mulig å styrke Norges posisjon i romfartsrelatert infrastruktur på Svalbard og i Antarktis. Regjeringen foreslår også en ny satsing med øremerking av 15 mill. kroner til teknologiutvikling innen bl.a. satellittbredbånd og navigasjonstjenester.

Innovasjon: Bevilgningene til de ordinære virkemidlene (eksklusiv såkorn- og låneordninger) under Innovasjon Norge økes nominelt med om lag 337 mill. kroner, eller 42 pst., i statsbudsjettet for 2006 i forhold til saldert budsjett for 2005. Under følger en omtale av de mest sentrale satsingene:

• For å legge til rette for nyetableringer ønsker regjeringen å bidra til en bredere satsing på utviklingsprosjekter, og bevilgningen til finan­siering av slike prosjekter foreslås økt med 40 mill. kroner (47 pst.) til 129,5 mill. kroner i 2006. Midlene vil komme etablerere, oppfinnere og små og mellomstore bedrifter med vekst­potensial til gode.

• Innovasjon Norges kontorer i utlandet har stor betydning for mange bedrifter. Synlighet i markeder i utlandet og lokal tilstedeværelse er ofte viktige forutsetninger for at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt. Det foreslås en økning på 25 mill. kroner til å styrke Innovasjon Norges apparat i utlandet. Styrkingen skal gå til arbeidet med internasjonalisering og reiseliv.

• For å videreføre og ytterligere styrke satsingen som er igangsatt i 2005 gjennom Handlingsplan for reiselivsnæringene, vil regjeringen gi Innovasjon Norge økt slagkraft ved å øremerke 172,5 mill. kroner til reiseliv. Dette innebærer en styrking på 72,5 mill. kroner (økning på 72,5 pst.).

• Det forslås en styrking av innovasjonsprogrammene til Innovasjon Norge med 68 mill. kroner, en økning på 57 pst. Innovasjonsprogrammene skal tilby kompetanse- og nettverksaktiviteter for etablerer og bedrifter. Det fokuseres også på kommersialisering av forskning. Det nye programmet Norwegian Centres of Expertise som er rettet mot næringsklynger, er blant programmene som vil bli prioritert.

I tillegg kommer forslag om økt bevilgning til forsk­nings- og utviklingskontrakter og egen bevilgning til MARUT-programmet innenfor Innovasjon Norge.

Videre foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner til ulike innovasjonsaktiviteter i regi av SIVA SF. Regjeringen foreslår også at SIVA tilføres 50 mill. kroner i 2006 ved konvertering av statskasselån til egenkapital. Dette er tilsvarende som for 2005, og vil gi SIVA en sterkere finansiell basis og bidra til at selskapet får en mer håndterbar gjeldsbyrde i forhold til inntjeningen.

Ungt Entreprenørskap: Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner i tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Ungt Entreprenørskap arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får et tilbud om entreprenørskapsopplæring. Dette innebærer en økning på 150 pst. i forhold til tildelte 4 mill. kroner i 2005.

Forenkling: Regjeringen la i juni 2005 frem en ny Et enklere Norge-handlingsplan 2005–2009: «Forenkling og tilrettelegging for næringslivet». I denne handlingsplanen er noen større, prioriterte områder for arbeidet i årene fremover presentert. Målet for arbeidet er å redusere næringslivets administrative kostnader ved etterlevelsen av regelverk med 25 pst. innen utgangen av 2012. I statsbudsjettfremlegget for 2006 følges dette opp gjennom forslag om en bevilgning på 20 mill. kroner til forenklingstiltak. Arbeidet med gjennom­føring og oppfølging av målinger av næringslivets kostnader ved etterlevelse av offentlige regelverk skal prioriteres.

Sikkerhets- og beredskapsopplegg ved Brønnøysundregistrene: Enkelte funksjoner ved Brønnøysundregistrene er kritiske for næringslivet og forvaltningen. Det er foretatt en konkret og grundig vurdering av de ulike tjenestene ved registrene og de samfunnsmessige og beredskapsmessige konsekvensene ved ulike avbruddsituasjoner. I statsbudsjettet for 2006 er det foreslått å øke regist­renes budsjett med 12 mill. kroner til tiltak som skal sikre tilgjengelighet ved avbruddsituasjoner.

MAREANO: Det marine kartleggings- og kunnskapsprogrammet MAREANO, som ble startet opp i 2005, er en felles satsing mellom Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet gjennom Statens Kartverk Sjø, Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse (NGU). MAREANO har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere dette i en marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. Hovedfokus i 2006 vil være i nordområdene. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås det en økning av NGUs driftsbudsjett med 7,6 mill. kroner.

2 Nærings- og handelsdepartementets politikkområder

Nærings- og handelsdepartementet har et sektor­overgripende ansvar for næringspolitikken. En rekke andre områder er også av betydning for næringspolitikken, som f.eks. makroøkonomisk stabiliseringspolitikk, skattepolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, energipolitikk og konkurransepolitikk. I tillegg har samferdsel, forskning og utdanning, fiskeri, landbruk og energi, miljø- og klimapolitikk, distrikts- og regionalpolitikk, helse- og sosialpolitikk samt kultur- og mediepolitikk større eller mindre betydning for næringspolitikken.

Når det gjelder sektorer som ligger utenfor departementets eget ansvarsområde, arbeider departementet for å påvirke utformingen av rammebetingelsene slik at de er i tråd med den overordnede målsettingen om å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Internasjonalt regelverk er også av betydning for verdiskapingen i Norge, og en viktig del av Nærings- og handelsdepartementets arbeid er derfor påvirkning av dette regelverket. Det skjer bl.a. ved arbeid gjennom ulike internasjonale organisasjoner.

I tillegg har departementet ansvar for utformingen av bedrifts- og næringsrettede virkemidler. Virkemiddelapparatet bidrar til forskning, innovasjon og omstilling samt internasjonalisering gjennom forvaltning av et bredt sett av virkemidler som skal stimulere og styrke norsk næringsliv.

Nærings- og handelsdepartementet forvalter også statens direkte eierandeler i selskaper innenfor en rekke sektorer i norsk næringsliv.

2.1 Innovasjonsløftet

Regjeringen har som mål at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land, og vil legge til rette for innovasjon og nyskaping med sikte på å bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Utvikling av et innovativt og kunnskapsintensivt næringsliv stiller store krav til omstillings- og innovasjonsevnen i eksisterende næringsliv, men fordrer samtidig en stadig tilvekst av nye bedrifter med vekstpotensial. Ulike internasjonale studier det siste tiåret viser dessuten en klar sammenheng mellom etablerings- og avviklingsrate og produk­tivitetsvekst.

En økonomisk politikk som bidrar til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for norsk næringslivs konkurranseevne og opprettholdelse av dagens velferdsnivå på sikt. Næringslivet må gis mulighet til å utvikle langsiktige konkur­ransefortrinn. En aktiv politikk med sikte på å øke norske bedrifters innovasjonsevne står sentralt i denne utfordringen. I den sammenheng legger regjeringen særlig vekt på å fremme forskning som kan komme til lønnsom anvendelse i etablert og nytt næringsliv, bidra til å sikre næringslivet tilstrekkelig tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft, samt å legge til rette for innovasjon og nyskaping gjennom et enkelt regelverk og en god digital og fysisk infrastruktur.

Norges innovasjonsevne påvirkes av en rekke forhold og omfatter mange sektorer. En helhetlig innovasjonspolitikk berører derfor en rekke politikkområder deriblant konkurranse-, skatte-, infrastruktur-, utdannings- og forskningspolitikken, regional-, handels- og arbeidsmarkedspolitikken og den offentlige innkjøpspolitikken. I tillegg utgjør sektorpolitikk på områder som olje og energi, maritime næringer, marine næringer, landbruk og kultur viktige deler av en helhetlig innovasjonspolitikk. En helhetlig innovasjonspolitikk avhenger av samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder slik at de ulike om­rådene kan ses i sammenheng.

Regjeringen legger vekt på å følge opp de pro­sesser som allerede er igangsatt på dette feltet. Flere av innovasjonsprosjektene i satsingen «Innova­sjon 2010» videreføres, og innspill fra og erfaringer med prosjektene er viktige også i det videre arbeidet. Det gjenstår imidlertid mye arbeid. Regjeringen vil derfor etablere bedre strukturer og styrke innovasjons­arbeidet. Innovasjonsløftet skal bygges opp rundt følgende sentrale områder:

Bedre kunnskapsgrunnlag for innovasjonspolitikken. En god helhetlig innovasjonspolitikk må bygge på et solid kunnskapsgrunnlag. For å styrke kunnskapsgrunnla­get for den brede innovasjonspolitikken og utvikle gode indikatorer for oppfølging foreslår regjeringen at det etableres et nytt program i regi av Norges forskningsråd som tar tak i dette.

Regjeringens innovasjonsforum styrkes. Regjeringens innovasjonsforum er etablert som en møteplass mellom myndighetene og aktørene i innovasjons­systemet. Regjeringen ønsker å styrke Forumets rådgivende rolle, og vil be om at Forumet setter mål og utvikler ideer og initiativ som kan bidra til å oppfylle visjonen i innovasjonspolitikken.

Bedre forvaltning – nasjonalt og lokalt. Innovasjon påvir­kes av rammebetingelser og virkemidler fra regionale, nasjonale og internasjonale myndigheter. Dialogen mellom ulike forvaltningsnivåer skal styrkes. Dette er et viktig element i den helhet­lige innovasjonspolitikken – ikke minst for mobilisering av regionale fortrinn.

Virkemidlene skal styrkes. Regjeringen vil vektlegge tiltak for å utvikle de næringsrettede virkemidlene til å bli blant de mest fremtidsrettede i verden, og samtidig utfordre de næringsrettede virkemiddelaktørene – Norges forskningsråd, Inno­vasjon Norge og SIVA – til å bli blant verdens beste virkemiddelapparat for innovasjon og nyskaping. Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA har inngått en samarbeidsavtale for perioden 2005–07. Regjeringen ønsker også å bidra til dette arbeidet gjennom å styrke bevilgningene til virke­mid­del­apparatet i 2006.

Det er lagt opp til en økning av bevilgningene til Innovasjon Norge på om lag 337 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006 i forhold til saldert budsjett for 2005. Midlene skal bidra til å styrke Innovasjon Norges arbeid innenfor selskapets tre hovedinnsatsområder innovasjon, internasjonalisering og profilering. Økningen vil bl.a. gå til å styrke satsingen på etablerere, oppfinnere og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial med 40 mill. kroner og til å styrke Innovasjon Norges apparat i utlandet med 25 mill. kroner. Videre inkluderer økningen en ytterligere styrking av satsingen på reiseliv med 72,5 mill. kroner og en styrking av kompetanse- og nettverksaktiviteter, kommersialisering av forskning og næringsklynger, herunder det nye nettverksprogrammet Norwegian Centres of Expertise, med 68 mill. kroner. Bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter, inklusiv den norske deltakelsen i Galileo, økes med 102 mill. kroner, og det foreslås en ny bevilgningen til maritim utvikling på 20 mill. kroner.

For SIVAs innovasjons- og nettverksarbeid er det lagt opp til en økt satsing med 40 mill. kroner. Midlene skal styrke SIVAs generelle arbeid med oppbygging og tilrettelegging av nyskapingsmiljøer og nettverksvirksomhet i hele landet. Det skal bl.a. satses spesielt på inkubatorvirksomhet knyttet til de sentrale forsknings- og kunnskapsinstitusjonene, for å bidra til økt kommersialisering av gründerideer og forskningsresultater.

Internasjonalt samarbeid. Regjeringen vil prioritere deltakelse i sentrale internasjonale samarbeidsprogrammer med betydning for forskning og innovasjon i Norge. Den europeiske romorganisasjonen ESA vil på sitt ministermøte i desember 2005 starte en rekke nye utviklingsprogrammer for den neste 5-årsperioden, og Norge vil delta i de fleste av disse. Spørsmålet om norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling vil bli lagt frem for Stortinget i 2006. Europakommisjonens forslag til «Competitiveness and Innovation Framework Programme» (CIP) skal dessuten vurderes med tanke på eventuell norsk deltakelse.

Handlingsplan for innovasjonsløftet. En ny handlingsplan for innovasjonspolitikken skal legges frem høsten 2006. Handlingsplanen skal beskrive de konkrete tiltakene i innovasjonsløftet, og skal utarbeides av myndighetene i en bred prosess med kunnskapsinstitusjonene, næringslivet og øvrige aktører i det norske innovasjonssystemet.

Innovasjon i tjenesteytende næringer. Vi har relativt liten kunnskap om hvordan innovasjon og verdi­skaping faktisk foregår innenfor tjenesteytende næringer, sammenliknet med hva man vet om innovasjonsaktiviteten i industrien. Nærings- og handelsdepartementet har derfor igangsatt et prosjekt som skal se nærmere på hva som kjennetegner innovasjon i tjenesteytende næringer og hvilke forhold som er av betydning for innovasjonsevnen. Videre skal prosjektet identifisere drivkrefter og flaskehalser som grunnlag for å vurdere konkrete politikktiltak som kan bidra til å styrke innovasjonsaktiviteter i sektoren. Prosjektet skal avsluttes innen utgangen av 2005.

Design som virkemiddel. Regjeringen mener at aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv vil være et vesentlig bidrag til å skape et nytt og mer innovativt næringsliv. For å sette fokus på dette området har regjeringen erklært 2005 som design­år. Målet er å fremme bruk av profesjonell design som et virkemiddel for å styrke lønnsomhet og konkurranseevne i norsk næringsliv. Bevilgningen til Norsk Designråd foreslås økt med om lag 8 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006 i forhold til saldert budsjett for 2005. Dette skal bidra til å sikre en bred designsatsing, herunder styrking av samarbeidet mellom Norsk Designråd og Innovasjon Norge og videreføring av den satsingen som ble påbegynt gjennom designåret.

Romfart. Regjeringen ønsker å styrke satsingen på norske høyteknologiske bedrifter og foreslår derfor å avsette 15 mill. kroner til internasjonale teknologiprogrammer i regi av ESA (European Space Agency). Disse midlene skal stimulere til økt næringslivsforskning, bl.a. for å utnytte det enorme verdiskapingspotensialet i det kommer­sielle markedet for satellittnavigasjon.

Nasjonale følgemidler under Norsk Romsenter bidrar til å sikre finansiering av aktiviteter som er av stor betydning for brukere og industri for rekruttering til romvirksomhet. De nasjonale følge­midlene er avgjørende for å utnytte deltakelsen i ESAs utviklingsprogrammer på en god måte. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til de nasjonale følgemidlene med 20 mill. kroner. Dette vil øke kvaliteten og utbyttet av den norske industrideltakelsen i ESA. Økningen av de nasjonale følgemidlene vil også stille Norge mer på linje med de øvrige ESA-landenes nasjonale innsats.

2.2 Entreprenørskap og kapital­markedstiltak

2.2.1 Entreprenørskap

Etablering av ny virksomhet – i ny eller eksisterende bedrift – er viktig for å sikre fornyelse og vekst i økonomien, og er derfor en viktig del av regjeringens innovasjonsløft. For at en økonomi skal vokse er vi avhengig av at nye bedrifter etablereres, eksisterende bedrifter vokser og ulønnsomme bedrifter avvikles. Entreprenørskap kan betraktes som den sentrale drivkraften i å opprettholde denne dynamikken. Nyetablerte virksom­heter medvirker til at nye produkter og mer innovative løsninger og virksomheter vokser frem og erstatter de som nedlegges. Internasjonale studier viser at høye etablerings- og avviklingsrater fører til høy produktivitetsvekst. 1

Samfunnets holdninger til nyetablerere er med på å understøtte eller motvirke privat engasjement. Det er derfor viktig å arbeide for å skape en positiv holdning til entreprenørskap. Å starte egen bedrift kan være risikofylt i forhold til å være ansatt. Lav ledighet og gode velferdsordninger er en styrke ved norsk økonomi, men kan samtidig føre til at færre velger å ta den risiko det innebærer å starte for seg selv. Å fokusere på entreprenørskap i skole og utdanning er et av de viktigste virkemidlene for å skape en kultur for entreprenørskap. Ved å utruste de unge med etablererkompetanse øker deres tro på egen skaperkraft, og terskelen senkes for å starte opp på egenhånd senere. Regjeringen lanserte i mai 2004 en strategiplan for entreprenørskap i skolen for perioden 2004–08. Det er viktig at entreprenørskap forankres og integreres i det nye planverket for skolen som nå er under utarbeidelse.

Et viktig tiltak i planen for entreprenørskap i skolen er å støtte organisasjoner og andre som samarbeider med skoler, høgskoler og universiteter om entreprenørskapsundervisning og elev­bedrifter, som f.eks. Ungt Entreprenørskap. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner i tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap, noe som innebærer en kraftig økning. Formålet til Ungt Entreprenørskap er å samarbeide med skoler, høgskoler og universiteter om elevbedrifter for å fremme kreativitet, samarbeidsevne og ansvarsbevissthet og lyst til å etablere bedrift, og å bidra til forståelse av betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Konseptene elev-, ungdoms- og studentbedrifter øker troen på egen skaperkraft og senker terskelen for å starte egen virksomhet senere. Tall fra en rapport som Nord-Trøndelagsforskning la frem sommeren 2005 viser at vel 16 pst. av dem som har deltatt i elevbedrifter, har startet egen bedrift. Tall for etablererhyppig­heten i Norge generelt er til sammenligning vel 7 pst. For dem som har deltatt i ungdomsbedrifter i videregående skole, er med andre ord sannsynligheten for å ende opp som etablerer minst dobbelt så stor som etablererhyppigheten i befolkningen generelt.

Etablering av ny virksomhet er krevende. Et av Innovasjon Norges viktigste satsingsområder er å gi støtte og veiledning til entreprenører. Foruten entreprenørens egen kompetanse og holdninger vil tilgang til gode råd, nettverk og kapital være avgjørende for hvorvidt den enkelte entreprenør lykkes. Stabile og gode rammebetingelser er imidlertid en grunnleggende forutsetning for å kunne starte ny virksomhet.

2.2.2 Finansiering

Effektivitet i kapitalmarkedet er nødvendig for at kapital skal kanaliseres til de investeringene hvor den kaster mest av seg. Lover og regler for kapitalmarkedet bør derfor utformes slik at bedriftene sikres effektiv kapitaltilførsel, både av ny egenkapital og av lånekapital.

I enkelte tilfeller er det ønskelig å stimulere det private kapitaltilbudet gjennom offentlig kapitaltilførsel for på den måten å realisere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Regjeringen legger til grunn at det offentlige finansieringstilbudet skal utfylle det private på områder hvor kapitalmarkedene ikke fungerer slik det er ønskelig.

Den offentlige næringsrettede finansieringen er omfattende, både når det gjelder omfanget av innsatsen og antall ordninger. De finansielle virkemidlene omfatter lavrisikolån, ansvarlige lån, ­risiko­lån, garantier, tilskudd, stipend og egenkapital, og er rettet både mot enkeltbedrifter og private såkorn- og venturefond.

Regjeringen legger vekt på å stimulere tilbudet av eierkapital til nyetablerte bedrifter og har derfor tatt initiativet til at det gjennom samfinansiering med private investorer etableres fire nye distriktsrettede og fire nye landsdekkende såkornfond (med statlige bevilgninger over budsjettene for 2004 og 2005).

Det private garanti- og forsikringsmarkedet tilbyr i for liten grad avdekning av politisk og kommersiell risiko ved langsiktige eksportkreditter. I de fleste land hvor man har kapitalvareeksport av noe omfang, tilbyr det offentlige garantier som avdekker eksportører og finansinstitusjoner risiko ved langsiktige eksportkreditter. Regjeringen legger vekt på at Norge skal ha konkurransedyktige finansieringsordninger for norsk kapitalvare­eksport.

Hoveddelen av de offentlige låne- og tilskuddsmidlene, herunder lån til private såkornfond, kanaliseres gjennom Innovasjon Norge. Garantier og finansiering ved norsk kapitalvareeksport gis av henholdsvis Garanti-instituttet for Eksportkreditt og Eksport­finans ASA. Egenkapitalinvesteringer i private venturefond foretas av Argentum Fonds­investe­ringer AS.

2.3 Næringsrettet forskning

Forskning og utvikling (FoU) er en av de viktigste kildene til innovasjon, omstilling og fremtidig ­verdi­skaping. Satsingen på næringsrettet forskning er derfor en sentral del av regjeringens innovasjonsløft. Utnyttelse av kunnskap har dannet grunnlag for økt verdiskaping og velferd i alle samfunn til alle tider. Dersom norsk næringsliv skal komme styrket ut av den globale økonomiske integrasjonen og det tiltakende konkurransepresset i de internasjonale markedene, må våre fortrinn knyttet til å ta i bruk ny kunnskap styrkes. I den sammenheng er en satsing på næringsrettet forskning avgjørende.

Av næringslivets innovasjonskostnader utgjør egenutført FoU om lag halvparten. Forskning og utvikling i bedriftene bidrar til å forbedre eksisterende produkter, prosesser og tjenester i både privat og offentlig sektor, og gir opphav til nye produkter, forretningsområder og bedrifter (såkalte «spin-offs»). Egen FoU-virksomhet styrker dess­uten bedriftenes kompetanse og evne til å absorbere og ta i bruk forskning og utvikling som skjer utenfor bedriften. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike næringene når det gjelder den betydning forskning og utvikling har.

Bedrifters vilje til å finansiere forskning og utvikling vil avhenge av prisen, kvaliteten og relevansen av FoU, samhandlingsarenaer med FoU-miljøer og deres evne til å nyttiggjøre seg forskningsresultatene. Selv om en betydelig risiko alltid må bæres av næringslivet selv, kan det offentlige – gjennom bruk av ulike virkemidler – avlaste noe av næringslivets risiko knyttet til investeringer i forskning og utvikling.

EU har som målsetting å bli verdens mest konkurransedyktige region innen 2010. For å oppnå dette har EU bl.a. gått inn for å øke investeringene i forskning og utvikling opp mot 3 pst. av BNP i 2010. I forskningsmeldingen 2 går regjeringen inn for at også den samlede norske forskningsinnsatsen skal økes til 3 pst. av BNP innen 2010. I tråd med EUs målsetting skal den offentlige innsatsen økes til 1 pst., mens næringslivet, internasjonale og andre private kilder skal stå for de resterende 2 pro­sent­poen­gene. En sentral utfordring knyttet til dette ambisjonsmålet er å utløse og stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Ambisjonsnivået i forskningsmeldingen innebærer et vekstbehov fra næringslivet, internasjonale og andre private kilder på ca. 23 mrd. kroner. Regjeringen vil bl.a. styrke næringsrettet forskning, kommersialisering av forskningsresultater og andre tiltak som kan bidra til økt bruk av forskningsresultater i norsk næringsliv.

Forskningsmeldingen trekker videre frem tre gjennomgående prioriteringer som vil ligge til grunn frem mot 2010:

• Internasjonalisering: Siden det aller meste av ny teknologi og kunnskap utvikles utenfor Norges grenser, skal internasjonalt forskningssam­arbeid prioriteres. Forskningssamarbeidet med EU vil fortsatt stå sentralt, samtidig som det bilaterale samarbeidet med Nord-Amerika og Asia skal styrkes.

• Grunnforskning (med vekt på kvalitet og realfag): Grunnforskning skal fremmes bl.a. gjennom økte ressurser, styrket faglig ledelse, samt finansieringsmekanismer som fremmer kvalitet. Ordningen med Sentre for fremragende forskning og Yngre fremragende forskere vil bli utvidet. Forskning innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi skal prioriteres spesielt.

• Forskningsbasert nyskaping og innovasjon: Tiltak for nyskaping og innovasjon, både i næringslivet og i offentlig sektor, vil bli fremmet. Veks­ten i den offentlige innsatsen skal innrettes slik at den utløser økt forskningsinnsats i nærings­livet.

Nærings- og handelsdepartementet vil i den sammenheng særlig prioritere tiltak som bidrar til:

• økt forskning og utvikling i etablert næringsliv

• økt kommersialisering av forskningsresultater

• bedre samspill mellom kunnskapsinstitusjoner og næringsliv

I tråd med Forskningsmeldingen vil departementet bidra til å styrke forskning i næringslivet gjennom økte bevilgninger til brukerstyrt forskning og industrielle FoU-kontrakter. For å stimulering av FoU i små og mellomstore bedrifter er ordningen med skattefradag for FoU-prosjekter – Skattefunnordningen – et viktig virkemiddel. Ordningen retter seg mot bredden av norsk næringsliv og supplerer de mer spissede programmene i Norges forskningsråd. En ny tilskuddsordning for å støtte ulønnet arbeidsinnsats i forbindelse med forskning og utvikling ble vedtatt innført i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Økt kommersialisering av forskningsresultater er et viktig element i mange lands innovasjonsstrategier, bl.a. for å sikre etablering av nye bedrifter med vekstpotensial. Gjennom flere lovendringer og bevilgningene til fire landsdekkende såkornfond har regjeringen lagt til rette for økt kommersialisering av forskningsresultater. Videre vil bevilgningene til FORNY-programmet bli økt med 22 mill. kroner til 72,5 mill. kroner i 2006 (44 pst. økning). Nærings- og handelsdepartementet vil dessuten i løpet av 2006 foreta en gjennomgang av de offentlige virkemidlene for kommersialisering av forskningsresultater. Hensikten med gjennomgangen er bl.a. å etablere en oversikt over utviklingen på feltet, samt fange opp utviklingstrekk og problem­stillinger av betydning for det videre arbeidet på dette feltet.

Den norske instituttsektoren er av stor betydning for forskning og innovasjon i norsk næringsliv. Instituttenes primære oppgave er å dekke anvendte kunnskapsbehov i både næringsliv og offentlig forvaltning. Regjeringen ønsker i den forbindelse å styrke basisfinansieringen av instituttsektoren for å sikre relevant kompetansebygging og god deltakelse fra denne sektoren i EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Bevilgningene til de teknisk-industrielle instituttene foreslås økt med 20 mill. kroner. Medregnet bevilgningene til samfunnsvitenskapelige institutter, innebærer dette en økning på vel 20 pst., til 115 mill. kroner i 2006. I tillegg vil instituttene dra nytte av den betydelige økningen i bevilgningene til brukerstyrt forskning, i den grad de er konkurransedyktige i å få oppdrag i samarbeid med næringslivet.

Romforskningen og det norske medlemskapet i den europeiske romorganisasjonen ESA er en satsing på spissteknologi. I tillegg til at dette gir næringsliv og forskningsmiljøer høy kompetanse innen utvalgte nisjer, gir satsingen betydelige ringvirkninger. ESA-kontraktene gir en meget høy avkastning i form av tilleggsomsetning på det internasjonale markedet, og det har en høy utløsende effekt på ytterligere forskning i bedriftene. Utvik­lingskontraktene i ESA gir tilgang til Europas beste teknologisentre og innpass i det europeiske rommarkedet. Regjeringen har besluttet at Norge skal starte forhandlinger med EU om en sam­arbeidsavtale om Galileo, som vil bli Europas uavhengige system for satellittnavigasjon. Forhandlingene forventes gjennomført i 2005. Deltakelsen i Galileo vil gi norske høyteknologiske rombedrifter anledning til å konkurrere om utviklingsoppdrag til Galileos satellitter og bakkestasjoner på lik linje med bedrifter i EU-land.

Økende internasjonalisering og rask kunnskapsmessig og teknologisk utvikling representerer store utfordringer for norsk næringsliv. Internasjonalisering er derfor en sentral og integrert del av FoU-politikken og innovasjonspolitikken. I den sammenheng er internasjonalt forskningssamarbeid av avgjørende betydning for å styrke kvaliteten på og sikre fornyelse av norsk forskning.

Norge deltar aktivt i utformingen av 7. ramme­pro­gram for forskning og teknologisk utvikling. Regjeringen vil styrke det internasjonale samarbeidet gjennom EU, den europeiske romorganisa­sjonen ESA og Eureka samt det bilaterale forsk­ningssamarbeidet med andre land. Regjeringen mener videre det er viktig for norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer at vi i større grad enn i dag evner å tiltrekke oss en større andel av internasjonale forsknings- og utviklingsinvesteringer. Tiltak for å tiltrekke internasjonale forsknings- og utviklingsinvesteringer og lokalisering skal derfor vurderes i det videre arbeidet.

2.4 Handel, internasjonalisering og reiseliv

Norge er en liten åpen økonomi som er avhengig av lave tollmessige, legale og administrative handelsbarrierer, slik at vi kan utnytte våre konkurransefortrinn og dermed øke verdiskapingen. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for oppfølgingen av EØS-avtalens målsetting om et velfungerende indre marked inkludert fjerning av ikke-tollmessige handelshindre.

EØS-avtalen innebærer at Norge omfattes av EUs indre marked. Avtalen sikrer norske virksomheter bedre rammevilkår i vårt viktigste eksportmarked. Kjernen i EØS-avtalen er konkurranse­reglene og reglene om fri bevegelighet av varer, tjenester, personer og kapital, dvs. de fire friheter.

Formålet med de fire friheter er å sikre at hele EØS-området fungerer som ett felles marked. Ved å operere med ett marked vil varer og tjenester kunne produseres der kostnadene er lavest, og deretter kanaliseres dit etterspørselen finnes. Ny­etableringer og investeringer skal kunne foretas der det er mest gunstig. Dette vil åpne for mer effektiv utnyttelse av ressursene i EØS og dermed bidra til økt verdiskaping. Det er utarbeidet flere undersøkelser som peker på det økonomiske potensialet i det indre marked (se f.eks. Europakommisjonen: «Single Market News – 10^th Anniversary Special», 2003).

EFTAs (The European Free Trade Association) handelsavtaler er et viktig supplement til WTO ved at de kan åpne for raskere og bedre markedsadgang på enkelte områder og hindre diskriminering av norsk eksport av varer og tjenester når andre land inngår slike avtaler.

Det er viktig å delta i arbeidet med å utvikle politikken og de ulike virkemidlene slik at EUs politikk for det indre marked, særlig på området fri bevegelse av varer og tjenester, samsvarer med norske interesser. For å oppnå dette deltar departementet i arbeid både på EFTA-nivå og på Europakommisjonens nivå i tillegg til å søke påvirkning overfor Rådet for den europeiske union, Europaparlamentet og EUs medlemsland. På nasjonalt nivå har departementet et nært samarbeid med næringsliv og næringsorganisasjoner.

2.4.1 Vareområdet

Det indre marked skal sikre at varer kan sirkulere fritt i hele EØS. Reglene om det frie varebytte består av en del grunnleggende prinsipper som forbyr handelsrestriktive tiltak knyttet til import og eksport, f.eks. avgiftshindre og kvantumsbegrensninger (f.eks. kvoter). Prinsippet om gjensidig godkjenning er avgjørende for et velfungerende indre marked for varer. Prinsippet er utviklet i rettspraksis og innebærer at en vare som er lovlig produsert i et EØS-land fritt skal kunne markedsføres i de øvrige EØS-landene uten ytterligere prøving og kontroll.

EØS-høring av nasjonale regler

Et vesentlig hinder for fri bevegelse av varer over landegrensene er at ulike stater vedtar nasjonale regler som strider mot EØS-avtalen. For å unngå dette deltar Norge sammen med EUs medlemsstater i en ordning der forslag til regler om produkter og informasjonssamfunnstjenester skal sendes på høring til de øvrige EØS-statene i EFTA, Sveits og EUs medlemsstater. Ordningen er gjennomført i norsk lov ved EØS-høringsloven. Loven forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet.

Klarering av rettsakter som skal inkorporeres i EØS-avtalen

Harmonisering av regelverk på en del områder innenfor EØS er et viktig virkemiddel for at det indre markedet skal fungere effektivt. Nærings- og handelsdepartementet har en sentral rolle når det gjelder klarering av EØS-relevante rettsakter innen EØS-avtalens ved­legg II, som omhandler produkt- og testkrav til varer i en rekke sektorer. Så snart et fagdepartement får kjennskap til at EU arbeider med utkast til et regelverk innen departementets fagområde, er det viktig å ha en god kontakt med berørte myndigheter og næringsliv for å få klarlagt eventuelle konsekvenser av forslaget. Det er i denne utviklingsfasen det er størst mulighet til å påvirke innholdet i det fremtidige regelverket.

Standardisering

EU- og EØS-statene har gitt arbeidet med europeiske standarder en fremtredende rolle for å hindre handelsbarrierer. Også tjenester standardiseres i økende grad. Det er gevinster ved f.eks. å ha felles definisjoner og rammeverk ved handel med tjenester som gjør det enklere for innkjøpere å spesifisere sine anbud og sammenligne de tilbud som kommer inn fra tilbydere både innenfor og utenfor landets grenser. Ved bl.a. å gi finansiell støtte til Standard Norge bidrar Nærings- og handelsdepartementet til at det i Norge er en infrastruktur som norsk næringsliv kan ta i bruk for å fremme sine interesser i det europeiske og det øvrige inter­nasjonale standardiseringsarbeidet.

Tekniske kontrollorganer

Skal varer omsettes fritt og effektivt på det indre markedet må aktørene ha tillit til at andre staters varer oppfyller de felles krav som er vedtatt i EU og inkorporert i EØS-avtalen. For å opprettholde denne tilliten kreves det i det aktuelle direktivet at en tredjepart, et såkalt teknisk kontrollorgan, foretar testing og vurdering av at det er samsvar mellom regelverk og varer.

Det er produsentenes eller importørenes ansvar å sørge for at varene er testet og samsvarsvurdert. Myndighetene, det vil si fagdepartementene, utpeker de tekniske kontrollorganene. Nærings- og handelsdepartementet melder disse til EFTAs overvåkningsorgan. Europakommi­sjonen fører liste over de utpekte organer i EØS.

Akkreditering

Et ytterligere hjelpemiddel for å styrke tilliten til varer er akkreditering av testlaboratorier og sertifiseringsorganer (kontrollorganer). Akkreditering er en offentlig godkjenning av virksomheters kvalitets­systemer og kompetanse i henhold til inter­nasjonale standarder. Akkreditering fungerer som det øverste leddet i en kvalitetskjede, og kan bidra til å øke tilliten til varer og tjenester og dermed legge til rette for handel over landegrensene. Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen.

Patenter og andre industrielle rettigheter

Innovative bedrifter kan benytte seg av patenter og andre industrielle rettigheter for å sikre seg avkastningen av sine investeringer. Beskyttelse av industrielle rettigheter i form av patenter, varemerker og design gjør det mer lønnsomt å investere i kommersielle forskningsprosjekter og reduserer risikoen for kopiering. Industrielle rettigheter er særlig av betydning dersom virksomhetene ønsker å tiltrekke seg investorer eller forhandle om strategiske allianser med andre (større) bedrifter. I tillegg har slike rettigheter fått økende betydning som selvstendige kapital- og handelsobjekter og som sikkerhet for kreditorer.

SOLVIT – en rask og uformell måte å løse problemer på

For å hjelpe bedrifter eller privatpersoner som til tross for EØS-avtalen og virkemidlene nevnt ovenfor møter barrierer med utspring i offentlige reguleringer eller prosedyrer i det indre marked, har Europakommisjonen opprettet et Internettbasert problemløsningsnettverk, SOLVIT. Problemer som meldes i nettverket, søkes løst raskt og uformelt. Nærings- og handelsdepartementet er SOLVIT-senteret i Norge. Euro Info Centre Øst fungerer som et første kontaktpunkt.

Avtaler om gjensidig godkjenning med land utenfor EØS

Sammen med myndighetene i de øvrige EFTA-EØS-statene fremforhandler Nærings- og handelsdepartementet avtaler om gjensidig godkjenning med tredjeland parallelt med EU. Formålet med avtalene er å utvide det indre marked for nærmere bestemte varekategorier parallelt med EU, slik at handel med de avtalte varekategoriene i dette markedet blir enklere.

2.4.2 Tjenesteområdet

Handel med tjenester i EØS er basert på prinsippet om likebehandling, uavhengig av tjenestens opprinnelsesland. Som for varer er utgangspunktet at en tjenesteyter som opererer lovlig i ett land, fritt skal kunne tilby sine tjenester til de øvrige landene i EØS-området. Nasjonale reguleringer som begrenser muligheten til å yte en bestemt tjeneste, må gjelde likt både for innenlandske og uten­landske tjenesteytere.

Flere undersøkelser 3 har imidlertid vist at det finnes en rekke hindre i det indre marked, både for etablering og grenseoverskridende handel med tjenester. Dette var bakgrunnen for at Europakommisjonen i 2004 la frem et forslag til direktiv om tjenester. Målsettingen med direktivet er å legge til rette for et mer velfungerende indre marked for tjenester ved å foreslå en rekke tiltak som fjerner de ovennevnte hindrene. Det er gjennomført noen analyser 4 av direktivforslaget, som alle konkluderer med at forslaget vil redusere handelshindringer og bidra til økt grenseoverskridende tjenestehandel.

Generelt sett er det gunstig for norsk næringsliv med reduserte handelshindringer. Et mer velfungerende indre marked kan bidra til økt samfunnsøkonomisk effektivitet, noe som f.eks. også blir fremhevet i en rapport om forslaget som NUPI 5 har laget på oppdrag fra departementet. Samtidig er det nødvendig å forbedre forslaget. På noen områder, som f.eks. inkasso, spill og alkoholpolitiske virkemidler, fremstår forslaget som uklart, og det er derfor bedt om klargjøringer. Norske forslag til endringer til direktivet er knyttet til at hensynet til fri bevegelighet må balanseres med hensynet til helse, miljø, sikkerhet, forbruker­interesser og lokaldemokrati. Dette var hovedbud­skapet i kommentarene til tjenestedirektivet som regjeringen sendte til EU 29. november 2004.

Departementet koordinerer den norske oppfølgingen av direktivet og har gjennomført en norsk høring og flere høringsmøter. Fra norsk side legges det vekt på å holde nær kontakt med både EU-formannskapet, Europaparlamentet, Europakommisjonen og de nordiske EU-landene for å følge prosessen så tett som mulig og dermed aktivt ­ivareta norske interesser.

2.4.3 Norske prioriteringer i WTO og EFTA

Handel gjør det mulig for et land å frigjøre seg fra begrensninger som følger av naturressurser, befolkningsstørrelse, klima og teknologi. Utnyttelse av komparative fortrinn fører til spesialisering. Dette innebærer at land produserer de varer og tjenester man er dyktigst til. På verdensmarkedet oppnår man en høyere pris for sine produkter enn i hjemmemarkedet, mens andre varer og tjenester kan importeres billigere. Handel fører også til økt konkurranse. Gjennom konkurranse lærer man å produsere varer og tjenester effektivt. Tilgang til store markeder utenlands gjør det mulig for bedrifter å drive med produksjon som ellers ville være ulønnsom. Dette er noen av gevinstene ved internasjonal handel.

Det er liten tvil om at handelsliberaliseringen i Vest-Europa gjennom EF/EU og GATT (Generalavtalen om tolltariffer og handel) har bidratt vesentlig til økonomisk vekst og velstand i denne del av verden. På samme måte kan den raske velstandsøkningen i land i Øst-Asia, først opplevd av Japan i 1960-årene, senere Taiwan og Sør-Korea, i betydelig grad tilskrives disse landenes integrasjon i verdensøkonomien gjennom handel. I den senere tid har handelen vært en motor for økonomisk vekst for land i Sørøst-Asia, Øst-Europa og i Sør-Amerika.

WTO

Norsk verdiskaping er avhengig av handel og et velfungerende internasjonalt handelsregime. Verdens handelsorganisasjon, (WTO), arbeider for nedbygging av handelsbarrierer og harmonisering av globale regelverk for handel. Et slikt forpliktende, multilateralt regelverk er spesielt viktig for små land som Norge, som alene har begrenset tyngde i internasjonal handel og som ville tape mest på en situasjon med handelskonflikter og mangel på regler.

Regjeringen prioriterer derfor en ny avtale i Verdens Handelsorganisasjon høyt. Forhandlingsrunden som startet i Doha i 2001 skal etter planen avsluttes innen utgangen av året. Nærings- og handelsdepartementet ser det som særlig viktig at hensynet til norsk verdiskaping veier tungt for norske forhandlingsposisjoner. På denne måten kan Norge bidra til en bred forhandlingsløsning som ivaretar våre offensive interesser og legger til rette for økt norsk verdiskaping i fremtiden.

EFTA – Historisk satsing på frihandelsavtaler

EFTA ble stiftet i 1960 for å legge til rette for vekst og velstand blant medlemslandene gjennom frihandel og bidra til tettere økonomisk samarbeid mellom landene i Vest-Europa. Videre ønsket EFTA-landene å bidra til utbredelsen av handel i verden for øvrig. EFTAs umiddelbare mål var å legge til rette for liberalisering av handel med varer mellom medlemslandene. Samtidig ble EFTA opprettet som en økonomisk motvekt til det mer politisk motiverte EF-samarbeidet. I dag består EFTA av Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. I EFTA-sammenheng har Norge stor innflytelse på de veivalg som gjøres, og sammen med de øvrige medlemslandene blir vi en mer interessant avtalepartner for andre land enn om vi hadde stått alene.

EFTAs handelsavtaler utgjør et viktig supplement til WTO. De åpner for raskere og bedre markedsadgang på enkelte områder og hindrer diskriminering av norsk eksport av varer og tjenester når andre land inngår slike avtaler. EFTA har pr. i dag tredjelandsavtaler med 14 land (Tunisia, Mexico, Chile, Marokko, Libanon, Israel, De pale­stinske selvstyremyndighetene, Bulgaria, Romania, Kroatia, Jordan, Makedonia, Tyrkia og Singapore). I tillegg er det pågående forhandlinger med Canada, SACU (Southern African Customs Union) og Egypt.

Regjeringen øker satsingen på EFTAs frihandelsavtaler. EFTA og Sør-Korea har forhandlet ferdig en handelsavtale som etter planen skal undertegnes på EFTAs ministermøte i desember. I tillegg setter EFTA i gang forhandlinger med Thailand i oktober. Dessuten prioriteres arbeidet for handelsavtaler med Kina, Japan og Russland høyt.

Hensynet til samlet norsk verdiskaping legges i størst mulig grad til grunn for Norges videre arbeid med EFTAs handelsavtaler og valg av nye avtaleland. Dette innebærer at landene som velges antas å kunne gi det største bidraget til økt handel samlet sett. Inngåelse av handelsavtaler med land der vi allerede har etablert en vesentlig samhandel, forventes å gi betydelige bidrag til norsk verdiskaping.

Det var derfor viktig for Norge å få en avtale i havn med Sør-Korea, da dette landet er en viktig handelspartner og mulighetene for økt eksport, spesielt innenfor fisk og sjømat, er store. Dette er også noe av grunnen til at Norge ønsker å starte forhandlinger med Japan og Kina. Disse landene er våre største handelspartnere utenfor EU og Nord-Amerika.

Regjeringen går inn for at forhandlinger med Russland kommer i gang når landets tiltredelsesforhandlinger i Verdens handelsorganisasjon (WTO) er avsluttet. Videre vil forhandlinger med Vietnam, Ukraina, Serbia og Montenegro bli vurdert når landene blir medlemmer i WTO. Forhandlinger med Algerie, Gulf Cooperation Council (Saudi-Arabia, Kuwait, Oman, De forente arabiske emirater, Qatar og Bahrain) og Syria kan starte når det blir aktuelt.

Handelspolitikken føres også på den bilaterale arena. Regjeringen arbeider for internasjonalisering av norsk næringsliv ved å holde en aktiv politisk dialog med både nye og etablerte handelspartnere. En aktiv bilateral dialog på politisk nivå bidrar til å sikre norske bedrifter best mulig rammevilkår i internasjonale markeder samt sikre rettferdig behandling av norske bedrifter i enkeltmarkeder. Økt fokus på internasjonalisering av næringslivet har bidratt til at den bilaterale besøksvirksomheten er økende, både hva angår hyppighet og omfang. På denne måten bidrar regjeringen til å markere Norge på kartet og gi norske bedrifter muligheter til å fremme sine interesser i så vel etablerte som nye markeder. Den aktive bilaterale dialogen sikres også gjennom faste konsultasjonsfora og kommisjoner hvor løpende spørsmål relatert til handel og næringsliv drøftes. Norge har bl.a. bilaterale kommisjoner med Russland, Kina, Tyskland, Frankrike, Italia, India og Thailand.

2.4.4 Internasjonalisering

Globaliseringen gir norsk næringsliv nye mulig­heter og nye markeder. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle et samordnet offentlig tjenestetilbud for eksport og internasjonalisering. Det er et mål at rammevilkårene i Norge skal være så gunstige som mulige med tanke på internasjonalisering, og dette aspektet vektlegges derfor i næringspolitikken. Rådgivnings-, finansierings- og garantiordningene til Innovasjon Norge, Garanti-Instituttet for Eksportkreditt og Eksportfinans ASA er eksempler på konkrete virkemidler i internasjonaliseringsarbeidet. Bilateral myndighetskontakt om rammevilkår og enkeltsaker for norske bedrifter, faste konsultasjonsfora og kommisjoner, bilaterale avtaler og Norgesprofilering er andre sentrale innsatsområder som bidrar til eksportfremme og internasjonalisering av norsk næringsliv.

2.4.5 Reiseliv

Reiselivsnæringene er blant verdens raskest voksende næringer. Ifølge World Tourism Organisation vokser reiselivsnæringene gjennomsnittlig med mellom 3 og 4 pst. hvert år målt i antall ankomster.

I Norge står reiselivsnæringene for om lag 4 pst. av bruttonasjonalproduktet, skaper verdier for om lag 60 mrd. kroner pr. år og sysselsetter opp mot 150 000 personer, en andel på 6,5 pst. av total sysselsetting. Reiselivsnæringene er særlig viktige for distriktene. Reiseliv utgjør basisnæringen i mange lokalsamfunn og utløser viktige ringvirkninger i annet lokalt næringsliv. Redusert aktivitet i tradisjonelle næringer som landbruk og fiske gjør at aktørene i disse næringene i økende grad ser nye muligheter i reiselivsvirksomhet.

I 2004 ble det registrert 5,85 mill. ankomster fra utlandet, hele 10 pst. flere enn året før. Av disse utgjorde overnattingsgjestene 3,5 mill., resten var dagsbesøk og cruisepassasjerer. Antallet gjestedøgn var på 24 mill., en vekst på 8 pst. fra året før.

Nye etterspørselstrender harmonerer godt med det reiselivet i Norge kan tilby. Dette, kombinert med økningen i antallet reisende, gir gode muligheter for vekst også i de norske reislivs­næringene. Imidlertid øker konkurransen om å tiltrekke seg de reisende fordi stadig flere land satser på turisme. Valgmulighetene blir dermed flere.

For å sette fokus på disse mulighetene og utfordringene la Nærings- og handelsdepartementet i juli 2005 frem Handlingsplan for reiselivsnæringene. Målet med handlingsplanen er å stimulere til økt verdiskaping og innovasjon i norske reiselivsnæringer. Dette for å sikre reiselivsnæringenes konkurranseevne og levedyktighet på lang sikt.

Handlingsplanen skal koordinere og forsterke myndighetenes arbeid for reiselivsnæringene, ikke minst gjennom at den er retningsgivende for Innovasjon Norges arbeid på reiselivsområdet i årene fremover. Planen har som visjon at Norge skal ta en større del av den internasjonale veksten i reiseliv gjennom å bli et av de foretrukne reisemålene for den kvalitetsbevisste reisende. Målet er at antallet utenlandske ankomster skal øke fra dagens ca. 3,5 mill. til 4,5 mill. i 2010. Det er en utfordring å omsette denne veksten i større verdiskaping og økt lønnsomhet. Her er det først og fremst reiselivsbedriftene selv som har ansvaret.

Handlingsplanen fokuserer på at innsatsen skal styrkes innenfor følgende fire viktige områder for reiselivsnæringene: Profilering, innovasjon, kompetanse og samarbeid. I statsbudsjettet for 2006 er det lagt opp til at arbeidet med oppfølgingen av handlingsplanen styrkes vesentlig. I forhold til saldert budsjett 2005 foreslås det en kraftig økning på 72,5 mill. kroner til reiselivstiltak, og totalt 172,5 mill. kroner til dette formålet på statsbud­sjettet for 2006.

Profilering og markedsføring er en forutsetning for at Norge som reisemål skal være synlig og kjent i utemarkedene. Innsatsen på dette området må forsterkes og spisses gjennom å fokusere på unike kvaliteter som Norge er alene om.

Grunnlaget for lønnsomhet i norske reiselivsbedrifter ligger i evnen til å utvikle attraktive produkter som appellerer til de reisende og som de derved etterspør. En utvikling i denne retningen er derfor avhengig av innovasjon. Innovasjonsgraden i norske reiselivsnæringer er lav sammenlignet med andre næringer.

De reisende stiller stadig større krav til service og kompetanse, dvs. viten og kunnskap, fra tilbyderne. Reiselivsnæringene må derfor i større grad enn i dag investere i nødvendig oppbygging av kompetanse. Det er også behov for mer forskning på reiselivsområdet for å kunne tyde trendene i etterspørselsmønsteret og finne retningen for nye, aktuelle konsepter som geoturisme, økoturisme og naturbasert turisme.

Samarbeid mellom aktuelle aktører i norske reiselivsnæringer blir stadig viktigere etter som den reisende stadig oftere etterspør et produkt bestående av flere aktiviteter. Natur og kultur er viktige elementer i store deler av det norske reiselivsproduktet. Samarbeid knyttet til utvikling og tilrettelegging er derfor viktig.

2.5 Statlig eierskap

Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens direkte eierandeler i selskaper innenfor en rekke sektorer i norsk næringsliv. Den samlede verdien av disse eierandelene utgjorde om lag 230 mrd. kroner pr. 1. september 2005. Det overordnede målet for Nærings- og handelsdepartementets eierskapspolitikk er å sikre statens verdier og å bidra til en god industriutvikling i selskapene. Gjennom dette engasjementet bidrar staten til å sikre norsk forankring av viktige norske selskaper. Det statlige engasjementet som forvaltes av departementet, vil være betydelig også de nærmeste årene. Omfanget av statlig eierskap er imidlertid høyere i Norge enn i de fleste land i OECD-området.

Det er ingen naturlig statlig oppgave å drive eller eie næringsvirksomhet. På de fleste områder vil fellesskapets interesser kunne ivaretas like godt eller bedre gjennom utforming av lover og regler, gjennom hensiktsmessige konsesjonsvilkår eller gjennom offentlige kontraktskjøp. Et økt innslag av private eiere vil generelt bidra til et mer aktivt eierskap, økt konkurranse og dermed bedre effektivitet og lønnsomhet i næringslivet. Det er derfor regjeringens mål å fortsatt redusere det statlige eierskapet til fordel for et bredere privat engasjement, og slik at statens eierskap begrenses til der det ivaretar viktige samfunnshensyn. En slik reduksjon bør imidlertid skje på en måte som sikrer statens verdier, som bidrar til en god utvikling for selskapene det gjelder, og som ivaretar viktige nasjonale hensyn.

Felles for de selskapene hvor Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierskap, er at de skal drives best mulig etter forretningsmessige kriterier, og at det ikke er sektorpolitiske oppgaver som skal ivaretas gjennom eierskapet. Departementet kommuniserer forventninger til avkastning og utbytte overfor selskapene. Ved utøvelsen av eierskapet har departementet som hovedmål å maksimere statens aksjonærverdier over tid. Her og ved salg av statlige eierandeler søker departementet å komme frem til industrielle løsninger som kan danne grunnlag for en positiv utvikling for selskapene videre fremover. Målene departementet har for selskapenes utvikling og økonomi, tilsvarer således i hovedsak det private investorer har. I forvaltningen av eierskapet legger departementet vekt på åpenhet og profesjonalitet slik at det statlige eierskapet oppfattes som forutsigbart og kan bidra til tillit i kapitalmarkedene. Departementet legger således til grunn at etablerte prinsipper for god eierstyring og den rolle- og ansvarsdeling mellom eier og selskapets ledelse som er trukket opp i selskapslovgivningen følges. Eier­beslutninger fattes således i generalforsamlingen, som er selskapets øverste organ.

I selskaper som har flere eiere, forberedes valg i hovedsak i komiteer som er valgt av generalforsamlingen. Som en hovedregel er departementet representert i valgkomiteene. I tillegg til valg behandler generalforsamlingen selskapenes årsregnskap, herunder utdeling av utbytte. Andre viktige saker for eierforvaltningen er kapitalutvidelser, salg av aksjeposter, selskapenes programmer for tilbakekjøp av egne aksjer og vedtektsendringer. Saker som krever bevilgninger eller som innebærer endring i statens eierandeler legges frem for Stortinget på forhånd.

Høy endringstakt i næringslivet krever ofte raske og omfattende omstillinger. Slike omstillinger krever medvirkning fra eierne, f.eks. gjennom tilførsel av kapital, ved erverv, fusjoner, salg m.m. Det er viktig at staten som eier evner å opptre slik at selskapene kan utnytte sine utviklings- og forretningsmuligheter, samtidig som statens aksjonærverdier ivaretas på en forsvarlig måte. Det betyr at staten aktivt må kunne ta stilling til forslag som fremmes fra selskapene, at aktuelle forslag blir lagt frem for Stortinget og at vedtak kan fattes raskt nok til at selskapene kan realisere aktuelle tiltak. I den foreliggende proposisjon fremmer regjeringen fullmaktsforslag i utvalgte selskaper hvor det kan bli aktuelt å endre statens eierandel.

Fokuset på eierstyring og selskapsledelse har vært betydelig fra departementets side de senere år. I St.meld. nr. 22 (2001–2002) Et mindre og bedre statlig eierskap («Eierskapsmeldingen»), ble det redegjort for 10 prin­sip­per for godt eierskap som staten følger. I 2004 ble en ny norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse lansert fra en rekke aktører i næringslivet. Departementets eierskapsavdeling deltok i arbeidet gjennom Eier­forum, som er en uformell gruppering av institusjonelle eiere.

Internasjonalt deltar departementet i OECDs styringsgruppe for Corporate Governance. Gruppen har hatt som formål å koordinere og gi retningslinjer for OECDs arbeid med eierstyring og selskapsledelse og tilhørende tema. Videre har departementet deltatt i en særskilt arbeidsgruppe for corporate governance av statlige selskaper. Arbeidsgruppen har nylig ferdigstilt en veiledning for hensiktsmessig organisering av forvaltningen av statlige eierinteresser. Departementet har god kontakt med andre lands forvaltningsmiljøer for offentlig eierskap, særlig i Norden. Disse deltar også aktivt i OECD-samarbeidet på dette saksfeltet.

Nærings- og handelsdepartementet rapporterer om sin eierskapsutøvelse på flere måter. Dette skjer i budsjettprosessene og gjennom egne stortingsfremlegg om utvikling og status i de bedriftene hvor departementet forvalter statens eierinteresser. En annen viktig del av rapporteringen skjer i form av en årlig eierberetning. I beretningene redegjøres det både for utøvelsen av eierskapet og for resultatutviklingen i selskapene. Eierberetningen ble først utgitt for regnskapsåret 2003 og omfattet bare de eierinteresser som ble forvaltet av Nærings- og handelsdepartementet. For regnskapsåret 2004 er den utvidet til å gjelde alle større statlige eierengasjementer i næringsvirksomhet.

2.6 Forenkling og tilrettelegging

Skjemaveldet og forskriftsjungelen er en stor belastning for norske bedrifter som legger beslag på verdifull tid som kunne vært brukt til innovasjon, verdiskaping og markedsarbeid.

Skjemaveldet legger beslag på mer enn 6 000 års­verk i næringslivet, og er en særlig stor byrde for små bedrifter. For regjeringen er det derfor en prioritert oppgave å frigjøre tid og ressurser i bedriftene til produktiv virksomhet.

Siden 2001 er den administrative byrden på norske bedrifter redusert tilsvarende 242 års­verk, og med 78 års­verk bare i 2004. I 2004 bidro hele 17 etater til den samlede belastningsreduksjonen.

Satsingen på elektronisk innrapportering gjennom Altinn for å redusere næringslivets skjema­belastning har gitt gode resultater. Siden åpningen for allmenn bruk i 2004 er 5,8 mill. skjemaer levert gjennom løsningen (pr. juni 2005). Om lag 65 pst. av næringsdrivende har levert sine selvangivelser elektronisk, mot vel 40 pst. i 2004. 53 pst. av merverdiavgiftsoppgavene ved siste innlevering ble levert elektronisk (økning hver termin). En undersøkelse blant regnskapsførerne viser at over 75 pst. er godt eller svært godt fornøyd med Altinn og 9 av 10 bedrifts­ledere sier de ønsker å kunne rapportere alle offentlige skjema gjennom Altinn.

Alle offentlige etater, inkludert kommunene, har fått lovpålegg om å drive gjenbruk av grunndata fra bedriftene, i stedet for å be om opplysningene på nytt.

For å sikre at det ikke blir innført regler eller skjemaplikter som ikke står i samsvar med nytten, har regjeringen opprettet Orakel, et kompetansesenter for konsekvensutredninger.

Fordi norsk næringsliv blir omfattet av et stadig mer internasjonalt basert regelverk, deltar Norge aktivt i det internasjonale forenklingsarbeidet både i EU og OECD.

Regjeringen har begynt kampen mot skjemaveldet, men det er mer å gjøre – derfor vil regjeringen gjennomføre et krafttak for forenkling. Regjeringen har som mål for arbeidet med forenkling og tilrettelegging for næringslivet å redusere næringslivets administrative kostnader ved etter­levelse av regelverk med 25 pst. innen utgangen av 2012.

En slik reduksjon innebærer at privat sektor kan bruke mindre tid og ressurser på å skaffe til veie informasjon og rapportere til det offentlige om virksomheten. Dette vil frigjøre ressurser som i stedet kan bidra til økt verdiskaping i privat sektor. Til sammenligning viser analyser foretatt på oppdrag av nederlandske myndigheter at en tilsvarende reduksjon i de administrative kostnadene ser ut til å kunne øke BNP i Nederland med om lag 1,5 pst. i et 15-års perspektiv som følge av at næringslivet vil øke sin innovasjon, konkurranseevne og produksjon. 6

Det er også i Norge et betydelig potensial for å redusere tiden og ressursene som bedriftene bruker på å etterleve regelverk. Dette viser bl.a. de nylig gjennomførte kartleggingene av regelverk (merverdiavgift og særavgiftene), arbeidet med innføring av elektronisk innrapportering og arbeidet i Orakel.

Hovedprioriteringene i forenklingsarbeidet fremgår av Et enklere Norge handlingsplan 2005–2009. For å nå målet om en reduksjon på 25 pst. i de administrative kostnadene vil følgende områder prioriteres:

• treffsikre forenklingsforslag

• Altinn – næringslivets dør til offentlige tjenester

• gode beslutningsgrunnlag

I tillegg til dette vil det legges stor vekt på syste­matisk brukermedvirkning og forenkling i et internasjonalt perspektiv.

Treffsikre forenklingsforslag

For å nå målet om en reduksjon på 25 pst. skal bedriftenes administrative kostnader ved å etterleve regelverket kartlegges og måles ved bruk av standard kostnadsmodell i hovedsak innen utgangen av 2006. Hver måling skal følges opp av planer for konkrete forenklingstiltak, tallfestede mål og tidsplan for gjennomføring. Målingene skal gi grunnlaget for å følge opp den overordnede målsettingen om 25 pst. reduksjon i næringslivets administrative kostnader ved etterlevelse av regelverk innen 2012.

Næringslivet må forholde seg til regelverk som er ulike både i størrelse og kompleksitet. Hvor stort forenklingspotensialet er og hvor stor reduksjon som kan forventes innenfor hvert regelverksområde, vil variere, også ut fra at det allerede er gjennomført en rekke tiltak og administrative forenklinger for næringslivet. Måltallet på 25 pst. reduksjon i de administrative kostnadene er knyttet til etterlevelse av det samlede regelverket næringslivet må forholde seg til.

Altinn – næringslivets dør til offentlige tjenester

Øvrige hovedprioriteringer på området forenkling for 2006 er Altinn – næringslivets dør til offentlige tjenester. Sentralt her er at i løpet av 2008 skal næringslivet få én inngangsportal til alle offentlige tjenester, ett sted å finne og sende inn alle pålagte skjema, med postboks og arkiv for all kommunikasjon med det offentlige. Også andre typer elektroniske tjenester skal være tilgjenglig gjennom portalen, f.eks. regelverksinformasjon og elektroniske søknadsskjemaer, samt mulighet for svar på søk­nader og lignende. Denne felles portalen skal ut­vikles med utgangspunkt i dagens Altinn (www.altinn.no).

I 2006 vil utviklingen av en virtuell brukerfront bli prioritert og det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til dette arbeidet. Regjeringen foreslo i St.prp. nr 51 (2002–2003) å opprette en felles brukervennlig og enhetlig Internettjeneste rettet mot virkemiddelapparatets kunder. Hensikten med brukerfronten er at kundene skal få vite hvilken assistanse de kan få, uten at de behøver å kjenne til institusjonene og deres hovedområder. Virtuell brukerfront skal være en interaktiv portal basert på tilgjengelig informasjon fra virkemiddelapparatets hjemmesider.

En av de største utfordringene, som også kan gi de største innsparingene, er etablering av tjenester på tvers av dagens etatsgrenser, knyttet til f.eks. faglige oppgaver i bedriften og samordning/integrering med f.eks. betalingstjenester. En forutsetning for slike gode og kostnadseffektive tverrsektorielle tiltak er at det offentliges IKT-systemer kan samhandle seg imellom og med bedriftenes interne IT-systemer. Nærings- og handelsdepartementet vil være en pådriver for å utvikle tjenester på tvers av etatsgrensene.

Gode beslutningsgrunnlag

En siste hovedprioritering er arbeidet for å få gode beslutningsgrunnlag. I løpet av 2008 skal næringslivet oppleve at økt kunnskap om næringslivets behov og økt brukermedvirkning gir bedre beslutningsgrunnlag. Vesentlige økonomiske konsekvenser av et forslag skal alltid være tilfredsstillende utredet, herunder er det utformet minimumskrav som klargjør hva vurderingene av konsekvenser for næringslivet minst skal inneholde.

Kompetansesenteret Orakel i Nærings- og handelsdepartementet er sentralt i arbeidet for å oppnå dette målet. Utredningsinstruksen er nylig endret for å klargjøre plikten til å forelegge utredninger med stor betydning for næringslivet for Nærings- og handelsdepartementet.

2.7 Maritim utvikling

Norge er en av verdens ledende nasjoner på det maritime området. I dag er anslagsvis 75 000 mennesker direkte sysselsatt i maritime bedrifter, en stor andel av disse i distriktene. De maritime næringene representerer i størrelses­orden 6 til 9 pst. av den totale verdiskapingen i norsk næringsliv, avhengig av hvordan man trekker grensene rundt sektoren. Mens andre nasjoner i hovedsak har sin styrke innenfor ett eller to maritime områder, er det norske miljøet blant de mest komplette hva gjelder bredden av tjenester, produkter og ekspertise innen de ulike maritime næringene.

I Europa satses det nå på ordninger som skal fremme forskning og innovasjon innenfor det maritime området, bl.a. Leader­SHIP 2015 og OECAN-initiativet til EUs 7. rammeprogram for forskning. De største skipsbyggingsnasjonene i EU, Tyskland, Spania og Frankrike, har innført egne innovasjonsprogrammer for maritim sektor. For at Norge skal beholde og utvikle sin posisjon som en av de fremste maritime nasjoner i verden, er det nødvendig med en tilsvarende satsing på innovasjon og nyskaping innenfor næringen her hjemme. Dette må skje i nært samarbeid mellom næringen og myndighetene. Som en direkte oppfølging av St.meld. nr. 31 (2003–2004) Vilje til vekst – for norsk skipsfart og de maritime næringer har regjeringen derfor tatt initiativ til en større satsing på forskning og innovasjon i de maritime næringene, MARitim UTvikling (MARUT).

MARUT-initiativet er en del av regjeringens innovasjonsløft, og målet er å øke verdiskapingen i maritim sektor. I tråd med hovedlinjene i regjeringens innovasjonspolitikk skal MARUT sikre en mer koordinert og målrettet innsats i samarbeid mellom næringene, forskningsmiljøene, virkemiddelapparatet og myndighetene. Sentrale deltakere så langt har foruten Nærings- og handelsdepartementet, vært Norges Rederiforbund, Teknologi­bedriftenes Landsforening, Marintek, Det Norske Veritas, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. I tillegg har Olje- og energidepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet vært involvert i prosessen.

I tråd med målsettingen har man gjennom arbeidet med MARUT så langt søkt å identifisere områder hvor samarbeid kan utløse et merverdi­potensial både for bedriftene og landet som helhet. Syv sentrale områder er til nå valgt ut som et utgangspunkt for det videre arbeidet, og arbeidet med konkrete utviklingsprosjekter er i gang under flere av disse områdene, mens flere står i en oppstartsfase.

De syv tematiske områdene omfatter:

• Kystgass – småskala LNG (liquid natural gas): utnyttelse av LNG som energikilde

• Kaldklimaspesialisten – maritime operasjoner i nordlige farvann: sikring av bærekraftige, maritime operasjoner i nordområdene

• Maritim IKT-leverandør: oppskalering av norske maritime IKT-leveranser

• Sjømatleverandøren: utvikle teknologi for offshoreproduksjon og distribusjon av sjømat

• Eurofeeder’n: utvikling av nye logistikkløsninger for nærsjøfart

• Brobyggeren: opptrapping av norskkontrollerte utstyrsleveranser til verdens nybyggingsmarked

• SMART shipping: utvikling av innovative løsninger innenfor shipping

Det er etablert et strategisk råd for MARUT bestående av sentrale næringslivsledere. Det er også opprettet et sekretariat som skal bidra til prosjektutvikling, koordinering mellom bedrifter, samt støtte prosesser i forhold til kunnskapsmiljøene og virkemiddelapparatet. Sekretariatet finansieres av Nærings- og handelsdepartementet sammen med næringslivet.

Gjennom forslag om en ny stor satsing til maritim utvikling gjennom MARUT legges det til rette for en betydelig styrking av aktiviteten innenfor både forskning og innovasjon i maritim sektor. I dette arbeidet vil samspillet mellom Norges forsk­ningsråd, Innovasjon Norge og næringene bli helt sentralt. Forskningsrådet bidrar til MARUT gjennom MAROFF-programmet, med 70 mill. kroner. Over Innovasjon Norges budsjett foreslås det 20 mill. kroner gjennom en egen bevilgning. Totalt er satsingen på 90 mill. kroner, dvs. 50 mill. kroner høyere enn i 2005.

2.8 Skipsfart

Norge er en ledende skipsfartsnasjon. Norske rederier kontrollerer en av verdens største handelsflåter, med nærmere 10 pst. av verdens lastekapasitet. Regjeringens mål er å videreutvikle Norge som en ledende nasjon innen kvalitetsskipsfart internasjonalt.

I nært samspill med rederiene er det vokst frem et bredt spekter av virksomheter innenfor områder som skipsklassifikasjon, skipsbygging, skipsutstyr, skips- og fraktmegling, skipsfinansiering og forsikring. Denne bredden gir bedriftene gjensidige fordeler. Det er få land hvor maritime næringer betyr så mye for verdiskaping og eksport som i Norge.

Norske skipsverft er blant de fremste i verden til å fremme innovasjon innen bransjen, og har spesialisert seg på bygging av avanserte spesialskip. Maritime utstyrsleverandører har 7 pst. av utstyrsleveransene til verdens skipsbygging.

Regjeringen varslet i skipfartsmeldingen en omlegging av gjeldende refusjonsordning for støtte til sjøfolk. I tråd med målet i skipsfartsmeldingen om å prioritere den maritime kompetansen har regjeringen vektlagt en innretning av ordningen som stimulerer sysselsettingen av norske sjøfolk med maritime sertifikater. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å innføre en kompetansemodell for støtte til sjøfolk basert på en nettolønnsordning. Sjøfolk omfattet av kompetansemodellen vil få rammevilkår tilsvarende de som gjelder i EU. Kompetansemodellen vil bidra til å sikre rekruttering av norske sjøfolk til kompetansekrevende stillinger på norskregistrerte skip. Det er imidlertid rederienes ansvar å rekruttere og beholde norsk mannskap.

Regjeringen ønsker en rederibeskatning som er effektiv, oppfattes som rimelig og som på samme tid setter norske redere i stand til å konkurrere. I desember 2004 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal gå gjennom og vurdere den norske rederiskatteordningen. Utvalget tar utgangspunkt i skipsfartsmeldingen og foretar en helhetlig vurdering av skattepolitikken og næringspolitikken, og sammenligner norske rammebetingelser for rederivirksomhet med rammebetingelsene i andre europeiske land. Utvalget har frist for å levere sin innstilling 1. desem­ber 2005.

Internasjonale regler og krav til skip er en forutsetning for effektiv global operasjon i et internasjonalt marked. I økende grad foregår en interaksjon mellom internasjonal regleverksutvikling i FNs maritime organisasjon (IMO) og regional regelverksutvikling i EU. Gjennomføring av det indre marked ivaretar like konkurransevilkår innen EU. Norge er gjennom EØS-avtalen underlagt samme reguleringsregime for maritim transport som medlemsstatene. Markedsadgang i EU-området forutsetter oppfyllelse av EUs regionale krav til sikkerhet og miljø. I tillegg til flaggstats- og vertsstatskontroll og arbeid gjennom Europakommisjonen og EMSA (EUs tekniske byrå for å utvikle og følge opp gjennomføring av regelverk på det maritime området) kontrolleres etterlevelse av regelverket gjennom frivillig samarbeid om havnestatskontroll (Paris MOU), som omfatter 20 europeiske stater, samt Canada og Russland.

I mars 2005 startet Kommisjonen en konsultasjonsprosess for å utvikle en ny maritim politikk med sikte på å legge frem en grønnbok våren 2006. Arbeidet inkluderer fiskeri, turisme, skipsbygging, energi og transport, herunder skipsfart og havner. Formålet er en bedre utnyttelse av verdiskapningspotensialet samtidig som miljøet beskyttes. Norge bidrar med innspill til denne prosessen.

Nærings- og handelsdepartementet har mottatt forslag til revisjon av sjødyktighetsloven. NOU 2005:14 På rett kjøl – Ny skipssikkerhetslovgivning. Utvalget har foretatt en gjennomgang og vurdering av lover som regulerer spørsmål på skipsfartsområdet. Utvalget foreslår å samle alle spørsmål som knytter seg til skipssikkerhet i en lov. Dette innebærer en forenkling av dagens lovgivning både for brukerne og myndighetene at spørsmål som har betydning for sikkerheten til sjøs samles i en lov. Utredningen ble sendt på høring i august 2005.

2.9 Samfunnssikkerhet og beredskap

Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for logistikk og forsyningsberedskap. Gjennom aktiv bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser identifiseres områder hvor det er behov for spesielle virkemidler. Som en konsekvens av dette arbeidet har departementet etablert spesielle beredskapsopplegg innenfor dagligvaresektoren, skipsfarts­beredskap, bygg- og anleggsberedskap og varekrigsforsikring. Beredskapsoppgavene ivare­tas bl.a. gjennom utstrakt samarbeid med de berørte næringer.

Trusselbildet er komplekst, uforutsigbart og i stadig forandring. Bl.a. setter globaliseringen store krav til velfungerende teknologi og logistikksystemer og kan innebære økt sårbarhet ved ulike typer kriser. Bedriftene må derfor få rammebetingelser som setter dem i stand til å møte ulike scenarier og på den måten sikre verdiskapingen og opprettholde velferdssamfunnet også i krisesituasjoner.

På beredskapsområdet gjelder følgende hovedprioriteringer:

• løpende gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser for å identifisere sårbarhet innenfor ansvarsområdet og tiltak for å øke robustheten

• vedlikehold og løpende forbedring av departementets og etatenes kriseorganisasjon, styrking av kompetansen innenfor både strategisk og operativ krisehåndtering og gjennomføring av realistiske beredskapsøvelser

• videreutvikle og øve det formelle samarbeidet med viktige næringer gjennom samarbeids-/beredskapsorganer, avtaler m.m.

3 Oversiktstabeller for budsjettet

3.1 Utgifter

Regjeringen vil med budsjettforslaget for 2006 legge til rette for å øke verdiskaping og bygge opp under visjonen om Norge som et av verdens mest nyskapende land. For å ivareta dette foreslår regjeringen betydelige økninger på Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde. Spesielt bevilgningene til næringsrettet forskning og utvikling, innovasjon, reiseliv og forenkling foreslås styrket vesentlig for 2006.

Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås økt fra 4 609,3 mill. kroner i saldert budsjett 2005 til 4 983,5 mill. kroner i budsjettfremlegget for 2006, når lånetransaksjoner og andre kapitaltransaksjoner holdes utenom. Dette er en økning på 374 mill. kroner (8,1 pst.) i forhold til saldert budsjett 2005. Korrigert for særskilt engangsbevilgning til tapsfond for nye såkornfond i 2005 og ny nettoordning for budsjettering av merverdiavgift i statsforvaltningen (overføring av drifts- og investeringsmidler på ca. 54,8 mill. kroner til Finansdepartementets budsjettområde) fra og med 2006, innebærer regjeringens budsjettforslag for Nærings- og handelsdepartementet en nominell økning på 14,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2005.

Innenfor utgiftsrammen har regjeringen funnet rom for å foreslå meget betydelige økninger av virke­midler som styrker næringsrettet forskning og innovasjon. Bevilgningen til forskningsformål som forvaltes av Norges forskningsråd (kap. 920), og ordningene med offentlige og industrielle forsk­nings- og utviklingskontrakter er foreslått økt med henholdsvis 180 mill. kroner (nominell økning på 20 pst.) og 102 mill. kroner (64,8 pst.) i forhold til saldert budsjett 2005. Foruten at disse virkemidlene direkte bidrar til økt forskningsinnsats, utløser de betydelige forskningsmidler fra næringslivets side. Bevilgningene er dermed sentrale i forhold til regjeringens målsetting i St.prp. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, for å nå målet om en samlet forskningsinnsats i Norge på 3 pst. av BNP i 2010. Til regjeringens satsing på forskning og innovasjon i de maritime næringene foreslås bevilget totalt 70 mill. kroner til Norges forskningsråd og 20 mill. kroner til Innovasjon Norge. Dette er en økning på 50 mill. kroner i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til internasjonalisering, profilering og innovasjon i regi av Innovasjon Norge med 105 mill. kroner. Økningen er knyttet til reiseliv, for å følge opp Handlingsplan for reiselivsnæringene, og innovasjonsaktiviteter, for å styrke regjeringens innovasjonsløft. Det foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner til SIVA SF for å følge opp og vesentlig styrke den satsingen på innovasjons- og nettverksaktiviteter, inkubatorsatsing i sentrale strøk og regionale innovasjonssentra som ble vedtatt for 2005 med en bevilgning på 15 mill. kroner i forbindelse med revidert budsjett i vår. Regjeringen foreslår videre å opprette et nytt nettverksprogram under Innovasjon Norge – Norwegian Centres of Expertise – rettet mot et fåtall næringsklynger med internasjonalt orienterte bedrifter med en ramme på 10 mill. kroner. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner til å etablere en felles virtuell brukerfront (Internettportal) for det næringsrettede virkemiddelapparatet.

På Nærings- og handelsdepartementets internbudsjett (kap. 900) foreslås nye bevilgninger til Ungt Entreprenørskap med 10 mill. kroner, som ledd i innovasjonsløftet, og 20 mill. kroner til forenklingstiltak. Innenfor rammen av sistnevnte bevil­gning vil et internasjonalt prosjekt for å måle næringslivets kostnader ved å etterleve offentlig regelverk stå sentralt i 2006. Videre foreslår regjeringen å øke driftsbevilgningen til Brønnøysundregistrene til et prosjekt for å oppnå en bedre sikkerhets- og beredskapsløsning ved registrene. Regjeringens satsing på det interdepartementale marine kartleggings- og kunnskapsprogrammet MAREANO er også foreslått vesentlig styrket i 2006. I budsjettfremlegget er driftsbudsjettet til Norges geologiske undersøkelse økt med ca. 7,6 mill. kroner knyttet til satsingen på dette programmet. Den statlige refusjonsordningen for sjøfolk foreslås lagt om i form av en kompetansemodell.

En betydelig del av Nærings- og handelsdepartementets utgiftsbudsjett består av lånetransaksjoner og andre kapitaltransaksjoner på 90-poster, i hovedsak lånemidler til Innovasjon Norge, med avdrag i tilsvarende størrelsesorden på inntekts­siden. Av det totale utgiftsbudsjettet på nærmere 34,8 mrd. kroner som foreslås for 2006, utgjør 90-poster 30,25 mrd. kroner.

Det foreslås ett nytt budsjettkapittel på Nærings- og handelsdepartementets utgiftsbudsjett for 2006 i forhold til saldert budsjett. Det gjelder tilskudd FoU-prosjekter i næringslivets regi, til ulønnet forskningsinnsats (kap. 928) som ble innført gjennom revidert budsjett 2005. Ordningen med støtte til utkantbutikker under kap. 910 foreslås ikke videreført. Det foreslås å endre kapittelbetegnelsen og poststrukturen under kap. 909 Refusjonsordning for sjøfolk (tidligere Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk) i forbindelse med omlegging av støtten, endre kapittelbetegnelsen under kap. 929 Norsk Designråd (tidligere Bedriftsrettet kompetanseoverføring), samt enkelte nye budsjettposter under andre etablerte kapitler.

3.2 Inntekter

Det er ingen vesentlige endringer i strukturen på inntektsforslagene for 2006 i forhold til saldert budsjett 2005 med unntak av at inntektsposter knyttet til lån fra statskassen til SIVA SF er skilt ut på egne kapitler (kap. 5326 for avdrag og gebyrer og kap. 5613 for renter).

Totalt foreslås en inntektsøkning på drøyt 1,7 mrd. kroner for 2006 i forhold til saldert budsjett 2005. Utbytter fra selskaper under NHDs forvaltning er budsjettert om lag 2 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2005. Økningen er imidlertid bare på ca. 267 mill. kroner i forhold til revidert 2005-budsjett fastsatt i juni 2005. Videre er garantiprovisjoner fra Statkraft SF og renteinntekter knyttet til utlån til Statskraft SF, SIVA SF og ­Innovasjon Norge under kap. 5609 og 5625 budsjettert til dels mye lavere enn i saldert budsjett 2005.

4 Oversikt over tilsagnsfullmakter

Fullmakten til Norges forskningsråd foreslås økt med 65 mill. kroner, fra 107,5 til 172,5 mill. kroner. Den foreslåtte økningen gjelder støtte til Halden­prosjektet i 2007 og 2008, jf. forslag om en videreføring av prosjektet for 3-års perioden 2006–08. Støtten gis over kap. 920 Norges forsknings­råd, post 50, og det foreslås på stats­budsjettet 2006 avsatt 32,5 mill. kroner og en tilsagns­fullmakt på 65 mill. kroner knyttet til prosjektet. Den ordinære delen av fullmakten foreslås videreført med uendret beløp, dvs. med 107,5 mill. kroner. Totalt foreslås en fullmakt på 172,5 mill. kroner, jf. Forslag til ved­tak VII, 1.

Tilsagnsfullmakten knyttet til Forsknings- og utviklingskontrakter foreslås videreført med samme beløp som for 2005, jf. Forslag til ved­tak VII, 1.

I tillegg foreslås fullmakten til Eksportfinans ASA til å gi tilsagn om dekning av fremtidig underskudd under 108-ordningen videreført. Ordningen omfatter finansiering av kontrakter om eksport av kapitalvarer og skip. På grunnlag av Stortingets årlige vedtak gis Eksportfinans ASA tilsagn om statlig tilskudd til å dekke fremtidige underskudd på en avregningskonto som er knyttet til nye lånetilsagn i vedkommende år. Underskuddet blir dekket to år i ettertid med bevilgning over kap. 934, post 73, jf. Forslag til ved­tak VII, 2.

Det har gjennom flere år blitt gitt en fullmakt under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. En tilsagnsfullmakt kan formelt bare knyttes til tilskuddsbevilgninger, dvs. i tilknytning til bevilgninger i post­gruppene 50–89. For å videreføre ordningen foreslås det en særskilt fullmakt til å inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VIII.

5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

6 Bruk av stikkordet «kan overføres»

På grunnlag av forslag i Gul bok for 1995 sluttet Stortinget seg til en endring av bevilgningsreglementet slik at stikkordet «kan overføres» i visse tilfeller også kan knyttes til andre poster enn bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger når dette anses påkrevd for å oppnå best mulig resultat av vedkommende bevilgning.

Under Nærings- og handelsdepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

1. Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

2. Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2006 må helt eller delvis kunne foretas i 2007 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnet er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og handelsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

7 Tilskuddsforvaltning

I bestemmelser om økonomistyring i staten, fastsatt 12. desember 2003, fremgår det at departementene skal gi en presentasjon for Stortinget av hovedelementer i tilskuddsforvaltningen og av sammenhengen mellom dem når det fremmes forslag om en ny tilskuddsordning. Ved forslag om ny årlig bevilgning til en eksisterende tilskuddsordning kan det alternativt vises til premissene for tidligere bevilgningsvedtak. Hovedelementene må imidlertid vurderes og presenteres på nytt med jevne mellomrom. Hovedelementene omfatter:

• mål for ordningen

• kriterier for måloppnåelse

• tildelingskriterier, herunder beregningsregler

• oppfølging og kontroll

• evaluering

Nærings- og handelsdepartementet har aldri tid­ligere foretatt en full presentasjon av samtlige av disse elementene og har derfor lagt opp til å gjennomføre det i denne proposisjonen. I postomtalene knyttet til den enkelte tilskuddsordning er det redegjort for de tre førstnevnte strekpunktene for hver ordning, i noen tilfelle grupper av ordninger. For de to siste strekpunktene er det i utgangspunktet lagt til grunn felles opplegg for samtlige ordninger, eventuelt med visse mindre tilpasninger. Oppfølging, kontroll og evaluering skal dimen­sjoneres og vurderes i forhold til formålet med ordningen og ha et rimelig omfang i forhold til nytten og kostnadene forbundet med disse aktivitetene.

Normalt vil det viktigste elementet i oppfølging og kontroll av tilskuddsordningene som Nærings- og handelsdepartementet eller noen av departementets underliggende virksomheter eller andre forvalter, bestå i å gjennomgå, vurdere og gi til­bakemelding om rapportering fra tilskudds­mottaker. De som forvalter ordningen, skal foreta hensiktsmessig kontroll av kvaliteten på informasjon som påvirker tilskuddsstørrelse og belyser måloppnåelse. På grunnlag av denne gjennomgangen må det vurderes om det er behov for ytterligere oppfølgings- eller kontrolltiltak, spesielt dersom gjennomgangen avdekker muligheter for uregelmessigheter. Dette kan eksempelvis omfatte stikkprøvekontroll for prøving av data som ligger til grunn for utarbeidelse av innrapportert informasjon, nærmere regnskapsgjennomgang eller annen kontroll med at midlene har blitt nyttet som forutsatt.

Nærings- og handelsdepartementet skal med noen års mellomrom sørge for at formålet med en tilskuddsordning og anvendelsen av tilskuddsmidlene blir evaluert for å inn­hente informasjon om ordningen er effektiv i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål. Frekvens og omfang av evalueringer skal ta utgangspunkt i en vurdering av risiko og vesentlighet for ordningen, inkludert hvor omfattende og viktig ordningen er, omfang og kvalitet på innsendt rapportering og i hvilken grad det er mulig å beskrive de årlige resultatene gjennom den ordinære rapporteringen fra tilskudds­mottaker.

8 Fornying, organisasjons- og strukturendringer i statsforvaltningen

Sjøfartsdirektoratet skal flytte til Haugesund i 2006. Det vises til omtale under kap. 907 Sjøfarts­direktoratet.

Ellers er det ikke varslet noen organisasjons- eller strukturendringer i departementet eller i noen av departementets underliggende virksomheter i 2006.

9 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget

9.1 Anmodningsvetak nr. 252 – BaneTele AS

Ved behandling av St.meld. nr. 49 (2002–2003) Breiband for kunnskap og vekst, 9. mars 2004, jf. Innst. S. nr. 133 (2003–2004), vedtok Stortinget flere anmodningsvedtak. Nærings- og handelsdepartementet har ansvar for å følge opp Anmodningsvedtak nr. 252:

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge en egen sak om BaneTele for Stortinget, herunder eierskap og BaneTeles rolle i bredbåndsut­byggingen.»

I St.meld. nr. 4 (2004–2005) uttalte Nærings- og handelsdepartementet:

«Departementet vil på egnet måte fremme sak for Stortinget.»

Nærings- og handelsdepartementet redegjorde for arbeidet med saken i St.prp. nr. 1 (2004–2005) og St.prp. nr. 35 (2004–2005) Kapitalforhøyelse i BaneTele AS, jf. Innst. S. nr. 108 (2004–2005).

Det vises til nærmere redegjørelse for oppfølgingen av anmodningsvedtaket under omtalen av BaneTele AS under pro­gram­kate­gori 17.30.

9.2 Anmodningsvedtak nr. 471 – Konkurransesituasjonen for norsk offshorerettet verkstedsindustri

Ved behandlingen av St.meld. nr. 38 (2003–2004) Om petroleumsvirksomheten, 14. juni 2004, jf. Innst. S. nr. 249 (2003–2004), vedtok Stortinget Anmodningsvedtak nr. 471:

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå konkurransesituasjonen for norsk offshorerettet verkstedsindustri i forhold til andre EØS-land med spesiell fokus på uriktig bruk av statsstøtte i andre EØS-land.»

Det er gitt en omfattende redegjørelse for arbeidet med oppfølging av anmodningsvedtaket i St.prp. nr. 65 (2004–2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005).

9.3 Anmodningsvedtak nr. 493 – Felles nordisk vedtak om å avvikle nettolønn på fergetrafikken

Ved behandlingen av St.meld. nr. 31 (2003–2004) Vilje til vekst – for norsk skipsfart og de maritime næringer, 15. juni 2004, jf. Innst. S. nr. 267 (2003–2004), vedtok Stortinget Anmodningsvedtak nr. 493:

«Stortinget ber Regjeringa jobbe aktivt for eit felles nordisk vedtak om å avvikla ordninga med nettolønn på ferjetrafikken.»

Regjeringen tok høsten 2004 et nytt initiativ overfor de nordiske land for å arbeide mot et felles nordisk vedtak om å avvikle ordningen med nettolønn i fergefart, jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005) Nærings- og handelsdepartementet.

På bakgrunn av tilbakemeldingene fra de andre nordiske landene synes det ikke mulig på det nåværende tidspunkt å bli enige om et felles nordisk vedtak om å avvikle nettolønnsordningen i nordisk fergetrafikk.

Det vises til nærmere redegjørelse for oppfølgingen av anmodningsvedtaket under omtalen av kap. 909 Refusjonsordning for sjøfolk.

9.4 Anmodningsvedtak nr. 495 – Aktiv bruk av GIEK for å fremme økt aktivitet i verftsnæringen

Ved behandlingen av St.meld. nr. 31 (2003–2004) Vilje til vekst – for norsk skipsfart og de maritime næringer, 15. juni 2004, jf. Innst. S. nr. 267 (2003–2004), vedtok Stortinget Anmodningsvedtak nr. 495:

«Stortinget ber Regjeringa syte for at GIEK vert brukt meir aktivt for å fremme auka aktivitet i verftsnæringa.»

Det ble gjort rede for oppfølgingen av anmodningsvedtaket i St.prp. nr. 65 (2004–2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005).

9.5 Anmodningsvedtak nr. 515 – Sidestille skriftlig og elektronisk legitimasjon

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 72 (2002–2003) Hvitvaskingsloven, 16. juni 2003, jf. Innst. O. nr. 100 (2002–2003), vedtok Stortinget Anmodningsvedtak nr. 515:

«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2003 på egnet måte fremme nødvendige forslag for å sidestille skriftlig og elektronisk legitimasjon.»

Det vises til omtale i St.meld. nr. 4 (2004–2005).

Det er redegjort for videre arbeid for å følge opp anmodningsvedtaket i omtalen under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet.

10 Satsing på likestilling gir verdiskaping gjennom økt mangfold i næringslivet

Innledning

Likestillingsloven pålegger offentlige myndig­heter skjerpet aktivitetsplikt for å fremme likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. Som ledd i oppfølgingen gis det nedenfor en redegjørelse for Nærings- og handelsdepartementets arbeid med å bidra til økt mangfold i næringslivet. I denne forbindelse redegjøres det for arbeidet med å oppnå en bedre balanse mellom kjønn i styrer og ledelse i større norske selskaper, i tillegg til heleide statlige selskaper og foretak. Videre gis en særskilt omtale av kvinneprosjekter i regi av Innovasjon Norge. Det redegjøres også for departementets interne status og arbeid på likestillingsområdet, og for fire av de største etatene: Brønnøysundregistrene, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelser og Justervesenet.

Likestilling i et verdiskapingsperspektiv

En av regjeringens viktigste oppgaver er å tilrettelegge for maksimal verdiskaping ut fra tilgjengelige ressurser i samfunnet. I utviklingen av norsk næringslivs konkurranseevne spiller en rekke forhold inn. Et av de konkurransefortrinnene Norge har, og som det må satses ytterligere på fremover, er en høyt utdannet arbeidsstyrke. Det er av stor betydning at norsk næringsliv har dyktige ledere, styrerepresentanter og kompetente entreprenører og bedriftseiere.

Norge er et av landene i Europa med høyest yrkesdeltakelse blant kvinner. Videre er mer enn halvparten av de som tar høyere utdanning i Norge i dag kvinner. Likevel er kvinneandelen i lederposisjoner i norsk næringsliv fortsatt for lav. Mangfold er en viktig faktor for verdiskaping ved at mangfold bidrar til å frembringe mer nytenking og bredere beslutningsgrunnlag i styrearbeid og ledelse. Videre vil større mangfold i erfaring, bakgrunn og kultur også øke forståelsen av internasjonale forhold og andre lands kulturer. Dette er viktig for norske bedrifters internasjonale orientering.

Regjeringen vil arbeide for å styrke norsk næringslivs konkurranseevne gjennom bedre utnyttelse av de menneskelige ressursene. Som ledd i dette er det et mål å styrke kvinneandelen blant ledere, styrerepresentanter, entreprenører og eiere. I denne forbindelse har Innovasjon Norge et særskilt ansvar for å prioritere satsing på kvinnesatsingsprosjekter og -programmer.

Regler for kjønnsrepresentasjon ble innarbeidet i Ot.prp. nr. 97 (2002–2003) Om likestilling i styrer i statsaksjeselskaper, statsforetak, allmennaksjeselskaper m.v. I tråd med lovens regler for kjønnsrepresentasjon kreves det at det blant styremedlemmer i disse selskapene skal være et minimumsantall av hvert kjønn, tilnærmet 40 pst.

Nærings- og handelsdepartementet søker å oppnå kompetanseheving og synliggjøring både av kvinnelige og mannlige styrekandidater gjennom programmet Styrekandidater som gjennomføres av Innovasjon Norge i samarbeid med Handelshøyskolen BI.

Departementets tiltak for å bidra til økt mangfold i styrer i statsforetak, statsaksjeselskaper og allmennaksjeselskaper

Departementet utarbeider årlig statistikk over kvinneandelen blant representantene som velges til styrene i virksomheter 100 pst. eid av staten.

Nærings- og handelsdepartementet har 100 pst. eierskap i aksjeselskapene Argentum Fonds­investe­ringer AS, BaneTele AS, Bjørn­øen AS, ECC AS, Entra Eien­dom AS, Fly­toget AS, Mesta AS, Kings Bay AS og Venture­fondet AS. Videre eier departementet statsforetakene SIVA SF og Stat­kraft SF og særlovsselskapet Innovasjon Norge. Tall fra 1. september 2005 viser at for de ni heleide aksjeselskapene, statsforetakene SIVA SF og Statkraft SF og særlovsselskapet Innovasjon Norge utgjør kvinneandelen av aksjonærvalgte styrerepresentantene i gjennomsnitt 47,2 pst., eksklusiv vararepresentanter og ansattes representanter.

Nærings- og handelsdepartementet forvalter også statlig deleierskap i åtte allmennaksjeselskaper: Cermac ASA, DnB NOR ASA, Eksport­finans ASA, Norsk Hydro ASA, Kongsberg Grup­pen ASA, SAS AB, Tele­nor ASA og Yara International ASA. Prinsippene og målsettingen for styresammen­setning i disse selskapene er trukket opp i St.meld. nr. 22 (2001–2002) Et mindre og bedre statlig eierskap. Staten har som mål å bidra til en god balanse mellom kjønnene ved valg av styremedlemmer i disse selskapene. Pr. 1. september 2005 er i gjennomsnitt 38,8 pst. av de aksjonærvalgte styremedlemmene i de åtte allmennaksjeselskapene hvor staten er deleier kvinner.

Omtale av særskilte prosjekter

Kvinnesatsingsprosjekter i Innovasjon Norge

Regjeringen legger til grunn at Innovasjon Norge har et ansvar for satsing på kvinnesatsingsprosjekter og -programmer innenfor rammen av sine budsjetter. Innenfor de fokus- og målgrupper Stortinget har vedtatt for Innovasjon Norge, vil det være et mål å tilrettelegge for å øke kvinneandelen i næringslivet. Dette skal bidra til å gi næringslivet økte ressurser og økt mangfold til innovasjon og næringsutvikling.

Styret for Innovasjon Norge har vedtatt en strategi for en helhetlig kvinnesatsing i selskapet, basert på samordning av nasjonale, regionale og bransjerettede tiltak rettet mot økt verdiskaping for og blant kvinner. Denne strategiske satsingen består av en særskilt satsing og et integrert fokus for å øke kvinneandelen i næringslivet. Målambisjonene for integrert fokus er at 25 pst. av Innovasjon Norges midler skal gå til prosjekter som bidrar til økt deltakelse av kvinner i næringslivet, både som etablerere og i eksisterende bedrifter.

Den særskilte satsingen er knyttet til Kvinner i Fokus – programmet. Hovedmålet for programmet er å øke kvinneandelen i styrer og ledelse, og å arbeide for å få flere kvinner som etablerere. I tillegg er det et mål å synliggjøre kvinner som rollemodeller for andre kvinner, og å bygge nettverk som kan bidra til å styrke deltakelsen av kvinner i næringslivet.

Kvinner i Fokus-programmet består av fem delprogrammer/prosjekter. Mål og status for disse er som følger:

Styrekandidater

Målet med programmet er å bidra til kvalitet og mangfold i styrerommene. Programmet kvalifiserer styrekandidater gjennom egne kurs og gjør kandidatene tilgjengelige for styreledere og valgkomiteer gjennom Innovasjon Norges database over aktuelle styrekandidater. Programmet har siden starten i 1999 hatt over 1 300 deltakere fra alle fylker og bransjer. Det er nå om lag 1 100 kvalifiserte kvinner og menn som er søkbare i data­basen. Våren 2004 ble det arrangert fire styrekandidatkurs. Høsten 2004 ble programmet overført til Innovasjon Norges distriktskontorer, og det ble da gjennomført kurs i 11 fylker.

LederMentor

Målet med LederMentor er å få flere kvinner inn i styrer og lederposisjoner og gi dem støtte i karriereutvikling. Dette er et unikt lederutviklingsprogram hvor hver deltaker får en egen mentor i det året programmet varer. Totalt har det blitt gitt tilbud til ca. 100 kvin­ner i den tiden programmet har pågått. Programmet gjennomføres regionalt, men rekruttering av deltakere foretas lokalt. LederMentor Vest ble avsluttet høsten 2004 med 16 deltakere som representerte alle fylker fra Agder til og med Møre og Romsdal. LederMentor Nord ble også gjennomført i 2004 med 16 del­takere fra Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.

Fyrtårn

Hovedmålet med fyrtårn – programmet er å fremme entreprenørskap blant kvinner. Videre er det en målsetting å synliggjøre, bygge nettverk og motivere kvinner til å starte egen virksomhet. Programmet, som er et lederutviklingsprogram for kvinnelige bedriftseiere/ledere, ble startet i 2000. Det har et nasjonalt fokus, men rekrutteringen til programmet foretas lokalt. Totalt har det deltatt om lag 130 kvin­ner fra hele landet og ulike bransjer i programmet. 28 kvin­ner deltar på kurset i 2004/2005.

Akademikerbedriften

Akademikerbedriften har som mål at flere humanister og samfunnsvitere starter egen virksomhet. Prosjektet tilbyr kontorplass i et tilrettelagt fellesskap, oppstartsstipend, etableringskurs og oppfølging. Det deltar nå sju bedrifter fra den første pilotfasen. I tillegg ble det i 2004 tatt opp 10 nye bedrifter. Tilbudet om Akademikerbedriften er foreløpig begrenset til Oslo, men det vurderes oppstart av liknende prosjekter i de andre universitetsbyene.

Innovative kvinner

Målet med dette prosjektet er å finne frem til kvinnedrevne prosjekter som kan lykkes internasjonalt og bidra til at de får suksess. Innovasjon Norge gjennomførte en landsomfattende konkurranse i 2005 for å finne frem til gode kandidater. Det ble plukket ut seks vinnere som ble premiert. De tre beste prosjektene fikk tilbud om rådgiving fra håndplukkede ressurspersoner for å bistå i arbeidet med å lykkes internasjonalt. Et viktig mål for prosjektet er at vinnerne skal synliggjøre kvinner som rollemodeller for andre, slik at flere kvinner våger å satse internasjonalt.

EU-prosjekt

I tillegg til de nevnte tjenestene ledet Innovasjon Norge i 2004 gjennomføringen av et EU-prosjekt for å kartlegge kvinners vei til eierskap. Deltakerlandene i prosjektet var Hellas, Latvia, Island, Sverige og Norge. I rapporten fra prosjektet konkluderes det med at kvinnelige entreprenører møter de samme utfordringer og hindringer som sine mannlige kolleger, bl.a. mangel på kapital, mangel på forbilder/rollemodeller og opplevelse av høy risiko. Kvinner oppfatter imidlertid ofte disse hindringene som større enn menn.

Budsjett 2006

Regjeringen legger til grunn at Innovasjon Norge har et ansvar for å prioritere satsing på likestillingsprosjekter og -programmer innenfor rammen av sine budsjetter. Hovedmålet for satsingen er å tilrettelegge for å øke kvinneandelen i nærings­livet. Midler til satsingen er for 2006 foreslått bevilget over kap. 2421, post 50.

Rapport 2004 – oppfølging av likestillingslovens bestemmelse om redegjørelsesplikt

Likestillingslovens § 1 a inneholder et krav til offentlige myndigheter og virksomheter om å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomhetene. Redegjørelsen skal også omfatte virksomhetens iverksatte og planlagte tiltak for å fremme likestilling.

Nærings- og handelsdepartementet

Beskrivelse av faktisk tilstand

For å gi en relevant beskrivelse av situasjonen vedrørende likestilling i Nærings- og handelsdepartementet for 2004, er det hensiktsmessig å presentere kjønnsdelt statistikk på sentrale personal­områder slik det fremgår nedenfor.

Tabellsystemet som er benyttet for kolonnen ansatte, tar utgangspunkt i totalt antall ansatte i departementet, inkludert personell som er ute i permisjon, til sammen 210 personer. Antallet aktive stillinger utgjør 194 og antallet aktive årsverk 186. Reduksjonen av antall ansatte fra 253 i 2003 til 210 i 2004 har bl.a. sammenheng med at det ble overført 32 stillinger fra Nærings- og handelsdepartementet til Moderniseringsdepartementet i forbindelse med endring i departementsstrukturen i 2004.

Mer enn 50 pst. av medarbeiderne i Nærings- og handelsdepartementet er kvinner. Høyeste andel er i avdelinger som har høy andel støttefunksjoner. Videre har kvinner i lederstillinger økt fra 30 pst. i 2003 til 35 pst. i 2004.

Snittlønn for alle stillingskoder er høyere for menn enn kvinner. Dette skyldes bl.a. at kvinnene er overrepresentert i stillingsgrupper innen støttefunksjoner. Lønnsforskjellen innen samme stillingskode (hvor det er både kvinner og menn) er stort sett liten.

Det fremgår av tabellen at kvinner bl.a. har mindre overtid enn menn. Forskjellen er imidlertid redusert fra 2003.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

NHD skal stimulere likestillingsarbeidet på de områder hvor departementet berøres som arbeidsgiver, jf. departementets tilpasningsavtale. Intensjonene har medført at bl.a. følgende tiltak er iverksatt:

• den enkelte leder skal bidra til at kvinner og menn får likeverdige arbeidsoppgaver og muligheter til faglig og personlig utvikling i departementet

• kompetansegivende oppgaver skal fordeles slik at dette bidrar til likestilling mellom kvinner og menn i departementet

• arbeidsoppgaver og møter forutsettes normalt å kunne gjennomføres i ordinær arbeidstid

• likestillingsperspektivet tas med i betraktning i forbindelse med rekruttering og lokale forhandlinger

Departementet er opptatt av å få flere kvinner inn i lederstillinger. Dette har resultert i følgende tiltak:

• Deltakelse i prosjektet «Kvinne, kvalitet og kompetanse i staten» med oppfølging frem til 2006. Gjennom rapportering om lederstillinger fordelt på kjønn, distribusjon av skriftlig materiale og dialog i Nærings- og handelss lederforum er det redegjort om lederstillinger og kjønnsfordeling og informert om regjeringens intensjoner på dette området.

• Ved kunngjøring av lederstillinger oppfordres kvinner til å søke.

• Statens prosedyrer for rekruttering til topp­lederstillinger blir benyttet.

• Departementet deltar med kandidater i Statskonsults mentorprogram for å få flere kvinner til lederstillinger/videreutvikle kvinner i lederstillinger og eventuelt for avansement.

Beskrivelse av planlagte tiltak

• iverksatte tiltak for å fremme likestilling vil bli videreført

• tiltakene for å øke kvinneandelen i lederstillinger ses som ledd i departementets arbeid med å realisere statens målsetting om minst 40 pst. representasjon av begge kjønn i lederstillinger i 2006

• i stillingsgrupper hvor menn utgjør mindre enn 40 pst., dvs. først og fremst knyttet til støttefunksjoner, har departementet lagt opp til at menn skal oppfordres til å søke ledige stillinger

Nærings- og handelsdepartementets underliggende virksomheter

I tillegg til å redegjøre for likestillingsområdet i departementet, omtales fire av de største virksomhetene/etatene: Brønnøysundregistrene, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet.

Brønnøysundregistrene

Etaten forholder seg til regelverket i Statens personalhåndbok og regelverk for øvrig hva angår likestilling. I Brønnøysundregistrenes sentrale dokumenter om personalpolitikk, lokal lønnspolitikk og i tilpasningsavtalen er likestilling tema.

Beskrivelse av faktisk tilstand

I Brønnøysundregisterene innehar menn de høyere normerte stillinger, mens flest kvinner er tilsatt i de lavere normerte stillinger. Innen ledelsen er det gjennomgående flere menn jo høyere stilling det gjelder (topp- og seksjonsledere). I gruppeledelsen er det flest kvinner.

I forbindelse med rekruttering i 2004 ble det i de lavere normerte stillingskategorier tilsatt 77 per­soner (mot 88 i 2003), derav 71 pst. kvinner (73 pst. i 2003) og 29 pst. menn. (27 pst. i 2003). I de høyere normerte stillingskategorier ble det tilsatt 38 per­soner i 2004 (34 i 2003), derav 41 pst. kvinner (32 pst. i 2003) og 59 pst. menn (68 pst. i 2003).

Kvinner har like høy eller høyere lønn enn menn i de stillingskategorier som omfatter det største antall ansatte. I høyere stillinger har menn totalt sett høyere gjennomsnittslønn enn kvinner. Lønnsoppgjøret i 2004 forsterket mennenes lønnsdominans, særlig for de høyeste stillingene. I stillingene med flest kvinner er lønnsforskjellen økt i kvinnenes favør.

I 2004 var det 28 deltidsarbeidende; 27 kvin­ner og en mann. Stikkprøver viser at kvinner har en vesentlig høyere andel overtid enn menn.

I 2004 fikk 17 kvinner (12 i 2003) og 11 menn (to i 2003) etter søknad stipend til videre-/etter­utdanning med til sammen kr 205 500 (kr 175 000 i 2003). Menn har gjennomgående et høyere utdanningsnivå enn kvinner.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

I 2004 deltok to kvinner i lederstillinger i Statskonsults mentorprogram.

Beskrivelse av planlagte tiltak

Det er satt av midler i fellessatsingen til kompe­tanseutvikling med likestillingsprofil. Det legges opp til gjennomføring av ett eller flere seminarer om likestilling.

Patentstyret

Beskrivelse av faktisk tilstand

Tradisjonelt har Patentstyret hatt en god kjønnsfordeling på lederstillinger. Det er særlig på de lavere normerte stillingskategorier at det er en kraftig overvekt av kvinner, mens det på de midlere og høyere stillinger er en tilsvarende god kjønnsfordeling.

Det er ingen betydelige lønnsforskjeller mellom menn og kvinner for de lavere stillingsnivåer. På de midlere og høyere stillingsnivåer er det heller ikke systematiske lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

31 kvinner og to menn arbeidet deltid i 2004.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

Patentstyret følger de regler, krav og påbud som gjelder på likestillingsområdet i staten. Dette gjelder både ved rekruttering, og senere ved lønns- og karriereutvikling for medarbeidere som er i målgruppen for likestillingsloven. Lønnede svangerskaps-/omsorgspermisjoner skal ikke være til hinder for normal lønns- og karriereutvikling.

Patentstyret startet høsten 2003 en lederutdanning i samarbeid med Norges Handelshøgskole for å gi samtlige ledere et kunnskapsløft om strategisk ledelse og ferdigheter i å anvende kunnskapen. Programmet er på mastergradsnivå og ble avsluttet 1. kvartal 2005.

Beskrivelse av planlagte tiltak

Allerede iverksatte tiltak som beskrevet ovenfor vil bli videreført.

Patentstyret vil i 2006 på nytt gå nærmere gjennom de ulike stillingsgrupper for å se om det eksi­sterer urimelige lønnsforskjeller blant medarbeidere knyttet til kjønn.

Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Beskrivelse av faktisk tilstand

Ved utgangen av 2004 var gjennomsnittlig lønnstrinn for menn i etaten ltr. 53 og for kvinner ltr. 44.

35 personer arbeider deltid; 22 kvinner (63 pst.) og 13 menn (37 pst.). NGU benytter i liten grad overtid.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

NGU har de senere år iverksatt en rekke tiltak for å fremme likestilling:

• NGU er en kompetansebedrift som stort sett rekrutterer geoforskere med dr.grad. Andelen kvinnelige forskere er mer enn firedoblet i siste 10-års periode og er nå på ca. 20 pst. I årene fremover regner NGU med at flere kvinner blir gruppe-/seksjonsledere.

• NGU har opprettet «Kvinnelig forskerforum»

• NGU medvirket til etablering av barnehage og støtter driften av denne med årlige bidrag

Beskrivelse av planlagte tiltak

• incentiver for å få kvinner til å ta engasjement som mellomledere

• målrettet rekrutteringspolicy i forhold til yngre kvinnelige forskere

Justervesenet

Beskrivelse av faktisk tilstand

Ved utgangen av 2004 var gjennomsnittlig lønnstrinn for menn i etaten ltr. 49 og for kvinner ltr. 46.

I Justervesenet er det ingen lønnsforskjeller mellom kvinner og menn innen samme stillings­kategori. Dette gjelder også for kompetanseheving og videreutdanning.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

Justervesenet ivaretar likestilling gjennom arbeidet med lønns- og personalpolitikken. To kvinner og en mann har mottatt delvis støtte til videre­utdanning i 2004.

Beskrivelse av planlagte tiltak:

• målrettede tiltak for å øke andelen av kvinnelige medarbeidere i de tekniske laboratoriene på Kjeller

• synliggjøre Justervesenets likestillingspolitikk i revidert utgave av personalpolitikk for etaten, med presisering av følgende:

  • kvinner og menn gis samme mulighet til faglig utvikling

  • like muligheter for kurs, etter- og videre­utdanning for begge kjønn

  • ledelsen påser at kvinner og menn under ellers like forhold skal ha samme lønns­utvikling

11 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

«Den overordnede målsettingen for det norske samfunnet, og for verdenssamfunnet, er at utviklingen skal være økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig.»

Kilde: Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling

11.1 Utfordringer knyttet til miljø og næringsliv

Politikk for en bærekraftig utvikling er å forvalte de menneskeskapte ressursene og natur- og miljøressursene slik at kommende generasjoner skal ha et minst like godt grunnlag for fremtidig velferd som dagens generasjon har. For å nå en målsetting om bærekraftig utvikling, må miljøpolitikk og næringspolitikk sees i sammenheng.

De største miljøtruslene verden står overfor i dag er økende konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, rask reduksjon i det biologiske mangfoldet på jorda og stadig voksende bruk og økende utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dette er alle konsekvenser av menneskelig aktivitet. Degradering av miljøet er ikke verdiskaping, men verdiforringelse. Ved å internalisere miljøkostnadene må bedrifter og enkeltpersoner ta hensyn til den belastningen de påfører sine omgivelser.

Næringslivet opplever miljø som en ramme­betingelse, et forretningsgrunnlag og en innsatsfaktor. Selv om Norge ligger langt fremme i miljøpolitikken, vil også vår næringsvirksomhet og energiproduksjon ha miljømessige konsekvenser i form av avfall og utslipp til luft, vann og jord. En god nærings- og miljøpolitikk vil derfor søke å minimere disse konsekvensene samtidig med at hensynet til langsiktig verdiskaping ivaretas. Det globale miljøet blir ikke forbedret ved at norske bedrifter underlegges særnorske miljøkrav som gjør at virksomheter i stedet velger å etablere seg i land med lavere miljøstandarder. Det er viktig for både miljø og næringsvirksomhet at det tilstrebes harmoniserte konkurransevilkår på miljøområdet. Strenge krav til miljø vil da ikke virke vekstdempende, men stimulere til nyskaping og innovasjon. Det er derfor viktig å søke gode, internasjonale avtaler for å løse grenseoverskridende miljøproblemer.

Begrepet bærekraftig utvikling er blitt en viktig rettesnor for miljøarbeidet, sett både fra nærings­livet og myndighetenes side. I forbindelse med fremleggelsen av Nasjonalbudsjettet for 2004 la regjeringen frem en egen handlingsplan for bærekraftig utvikling, Nasjonal Agenda 21.

Den relative betydningen av tjenesteytende sektor i økonomien øker, og dette vil også gjenspeiles i de miljøutfordringene næringslivet står overfor. Mens industrien har kunnet redusere sin miljøbelastning gjennom å endre produksjonsprosesser eller rense utslipp, vil tjenesteytende sektor i større grad drive sitt miljøarbeid gjennom bedring av rutiner, gjenvinning av avfall, krav til underleverandører og reduksjon av energibruk.

11.2 Mål for departementets arbeid

Det å ta miljøhensyn kan være en kilde til nyutvikling og verdiskaping. Produkter og tjenester som bidrar til å løse miljøproblemer, er forretningsgrunnlaget til mange bedrifter og åpner for helt nye markeder (miljøteknologi og miljøtjenester). Slike virksomheter vil ofte kunne etableres som følge av miljøkrav/reguleringer myndighetene stiller til andre deler av næringslivet, og dermed åpne for fremvekst av en ny virksomhet. Eksempler på dette er norskutviklede panteautomater og tjenester innenfor oljevernberedskap.

Regjeringen vil motivere næringslivet til å ligge i forkant i gjennomføringen av miljøtiltak. Dette bidrar til et bedret miljø og legger grunnlaget for at norsk næringsliv kan utvikle et fortrinn innenfor miljøteknologi . Tiltaket styrke konkurranseevnen i næringslivet på lengre sikt.

For andre deler av næringslivet er miljø en viktig faktor å ta hensyn til i produksjonen. Dette gjelder bl.a. for prosessindustrien. For slike næringer er det sentralt å bidra til en mest mulig effektiv forebygging og håndtering av utslippene. For å kunne oppnå dette og samtidig opprettholde konkurranseevnen i industrien, er det viktig å bidra til utvikling av kostnadseffektive miljøvirkemidler og samkjøring av nasjonal og internasjonal politikk, både i EU og globalt i FN-systemet. De siste 20 årene har norsk industri vist seg meget tilpasningsdyktig i forhold til miljøkrav. Dette er også et konkurransefortrinn.

En rekke næringer i Norge har sin basis i et rent miljø, f.eks. reiseliv, fiskeri og skogbruk. Reise­livsnæringen i Norge er i betydelig grad basert på attraktive natur- og miljøkvaliteter. Skal vi bevare mange av de «honningkrukkene» som trekker turister, betyr det også at man må sette noen miljøbegrensninger. Oppdrett og fiskeri er avhengige av tillit internasjonalt til at Norskekysten er lite forurenset. For disse næringene er det derfor positivt at britiske myndigheter i juni 2003 vedtok midlertidig stans i utslippene av technetium-99 fra Sellafield-anlegget, og at det i april 2004 ble vedtatt at utslippene skal renses. Positivt er det også at norske myndigheter har satt strenge utslippskrav overfor oljeindustrien.

Sentrale mål for miljøarbeidet er å:

• bidra til en politikk og en ressursbruk nasjonalt og internasjonalt som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

• bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og miljøvennlige produkter og tjenester

• arbeide aktivt i internasjonale organisasjoner for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

En viktig oppgave er å bidra til utforming av overordnede retningslinjer og virkemidler på områder der nærings- og miljøpolitikk griper inn i hverandre. I den forbindelse deltar Nærings- og handelsdepartementet bl.a. i arbeidet med å følge opp Göteborgprotokollen (sur nedbør) og deltar også i de internasjonale forhandlingene for å redusere klimagassutslipp (Kyotoprotokollen) og miljøtiltak for skipsfarten i IMO (International Maritime Organization).

Arbeidet med virkemidler for å oppnå Norges forpliktelser i henhold til Göteborgprotokollen har pågått gjennom 2003 og 2004. Miljøverndepartementet har inngått en intensjonsavtale med Prosessindustriens Landsforening (PIL) om reduksjon av utslippene av svoveldioksid. For nitrogenoksider (NO_X) pågår det et arbeid for å fremme konkrete og kostnadseffektive forslag til nye tiltak og virkemidler. Utredninger viser at det er potensial for å redusere NO_X-utslippene innenfor sjøfart, og mange av de rimeligste tiltakene finnes innenfor denne sektoren. Det vil imidlertid være en utford­ring å komme frem til tiltak som ikke vil være konkurransevridende i forhold til utenlandske skip, og mellom sjøfart og andre transportformer.

På Ministerkonferansen i Doha ble det enighet om at miljøtjenester skulle prioriteres i forhandlingene og at WTO-medlemmene skulle legge vekt på handelsliberalisering for miljøtjenester og miljø­varer. Norge har selv et liberalt handelsregime for miljøtjenester og har på bakgrunn av Doha-mandatet og norske offensive interesser på miljøtjenesteområdet reist krav til 35 land i denne sektoren.

Et hovedmål for Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard er å redusere de miljømessige konsekvensene av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning. Etaten kartlegger avrenningen av tungmetaller fra nedlagte gruver, og utfører tiltak for å redusere avrenningen fra disse gruvene etter krav fra forurensningsmyndighetene. I tillegg arbeides det kontinuerlig med å sikre at eksisterende mineraluttak utføres med henblikk på å minimere forurensning og skader på terrenget.

Innovasjon Norge skal ta hensyn til indirekte effekter av investeringer og aktiviteter, som f.eks. miljøeffekter. I Innovasjon Norges retningslinjer fremgår det at institusjonens bidrag til verdiskaping skal skje gjennom utøvelse av et helhetlig forretningsmessig samfunnsansvar. Både økonomiske, sosiale og miljømessige vurderinger skal legges til grunn for virksomheten og derved bidra globalt til en bærekraftig utvikling.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i sin strategiplan målsettinger om å bidra til bedre kunnskap om natur og miljø. Økt kunnskap vil sikre mer hensiktsmessig planlegging og arealforvaltning. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) har som målsetting å fremme eksport og samtidig ivareta miljøhensyn og derved bidra til bærekraftig samfunns- og næringsutvikling i utenlandske markeder. Miljøretningslinjene til GIEK følger internasjonale standarder.

Akkreditering er en offisiell anerkjennelse av at en organisasjon arbeider i samsvar med dokumenterte kvalitetssystemer og har vist at den har kompetanse til å utføre nærmere bestemte oppgaver.

En rekke prøvingslaboratorier i Norge som er akkreditert gjennom Norsk Akkreditering, utfører miljørelatert prøving innenfor områder som kjemisk og biologisk testing av vann, bunnsedimenter, luft, slam, kloakk og avfall og analyse av farlige kjemikalier og oljerester. I tillegg foretas akkrediterte sertifiseringer av miljøstyringssystemer (ISO 14001) og miljøkontroller av virksomheter som ønsker å tilfredsstille EMAS-forordringens krav (Eco-management and Audit Scheme, en felles europeisk miljøstyrings- og miljørevisjonsordning innført av EU).

Ved at utslipp av forurensende stoffer analyseres på akkrediterte laboratorier, sikres et beslutningsgrunnlag som er så korrekt som mulig. Det finnes i dag ca. 30 akkrediterte laboratorier, spredt over hele landet, som har miljøanalyser som hovedbeskjeftigelse.

En ny oppgave er akkreditering av inspeksjonsorganer og produktsertifiseringsorganer som skal inspisere/sertifisere oppdrettsanlegg og komponenter i et oppdrettsanlegg med sikte på å unngå rømming av oppdrettsfisk.

Ett akkreditert produktsertifiseringsorgan sertifiserer økologisk dyrking og foredling av landbruksprodukter.

Det er seks norske laboratorier som er inspisert og godkjent av Norsk Akkreditering i samsvar med OECDs krav til god laboratoriepraksis. På disse laboratoriene undersøkes miljøeffekten av stoffer som brukes i f.eks. offshoreindustrien eller i landbrukets sprøytemidler.

Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og tjeneste

Det er viktig at det utvikles velfungerende markeder for produkter, prosesser og tjenester som gjør det mulig å redusere forurensning og effektivisere råvare- og energibruk. Norges forskningsråd prioriterer høyt FoU-aktiviteter som genererer nye produkter, prosesser og tjenester som kan bidra til redusert forurensning, effektiv energibruk, ny anvendelse av IKT og utvikling av spesialprodukter med høyere foredlingsgrad.

Miljø er et tema for en stor del av aktiviteten i regi av Norges forskningsråd, herunder aktiviteter som hører under det nye virkemiddelet Store programmer og aktiviteter innenfor næringsrettet brukerstyrt og strategisk forskning. Virkemiddelet, som bl.a. skal sikre samordning og koordinering av grunnforskning, anvendt forskning og innovasjonstiltak. Flere av programmene er relevante med hensyn til miljøforskning. RENERGI er et eksempel. Programmet retter seg mot kunnskaper, teknologi og politikkutforming for et fremtidig energisystem som baserer seg på helt ren energiproduksjon, transport, lagring og bruk. Olje- og energidepartementet finansierer største delen av programmet mens Nærings- og handelsdepartementet bidrar til en del av finansieringen. RENERGI vil i 2006 fokusere på bedre utnyttelse og foredling av naturressurser og infrastruktur, utvikling av kunnskap om rammebetingelser og stimulere til utvikling av forsknings- og kompe­tansemiljøer.

Et annet eksempel er VERDIKT-programmet (kjernekompetanse og verdiskapning i IKT). Som kjerneteknologi er IKT av stor betydning for mange miljørelaterte oppgaver, herunder miljøovervåking, effektanalyser, kjemiske prosesser osv.

En ny teknologi under utvikling som nanoteknologien, kan på enkelte områder skape nye farer for miljøet, dels ved at nye gjenstander i nanoskala ved ukontrollerte utslipp i miljøet kan få konsekvenser som hittil ikke er tilstrekkelig dokumentert, og dels ved at produksjonen av slike gjenstander kan gjøre bruk av prosesser som både er energi­krevende og kan anvende eller generere forurensende materialer. Samtidig kan denne teknologien åpne for store miljøgevinster på andre områder. Eksempler på slike er katalysatorer som fører til renere kjemiske produkter ved lavere energiforbruk, sensorer for overvåkning av miljøutslipp, eller mer effektive metoder for behandling av kreft. Det er derfor behov for en balansert tilnærming til utfordringer og muligheter ved slike nye teknologier. Norges forskningsråd er i dialog med Miljøverndepartementet, Statens forurensningstilsyn og Norges Naturvernforbund om en slik tilnærming. Nærings- og handelsdepartementet bidrar til bl.a. Forskningsrådets store program NANOMAT.

Nærings- og handelsdepartementet er et av departementene som finansierer mest miljørelatert FoU gjennom Norges forskningsråd. Dette viser at miljøperspektivet er viktig også for bedrifter, og at miljø i økende grad er etablert både som formell og reell rammebetingelse.

En stor del av Nærings- og handelsdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd har gått til de næringsrettede brukerstyrte programmene, som er kjennetegnet ved at alle prosjekter gjennomføres i et forpliktende samarbeid mellom bedrift/foretak og FoU-miljøer. FIBA (forskningsbasert innovasjon i bygg og anlegg) er et eksempel på et slikt næringsrettet program som bidrar med miljørelevant forskning. FIBAs delmål har bl.a. vært rettet mot bærekraftig ressursbruk (reduksjon av elkraft brukt til oppvarming av bygg, miljøvennlige materialer, redusert avfall ved industrielle produksjonsmetoder og effektiv arealbruk) og effekter av klimaendringer og økt belastning på bygninger og infrastrukturanlegg. Under FIBA har også forurensede marine sedimenter vært tema for flere forskningsprosjekter. På bakgrunn av forsk­ningsmeldingen og dens formidling av et ønske om effektiv ressursallokering, har Norges forsk­ningsråd foreslått at de næringsrettede brukerstyrte programmene i 2006 samles i en bred konkurransearena for brukerstyrt forskning som går på tvers av bransjeinndeling.

Miljøaspektet er et gjennomgripende tema både for den brukerstyrte forskningen og for den næringsrettede strategiske forskningen, hvor Nærings- og handelsdepartementet også er bidragsyter. Gjennom den strategiske forskningen bygges det opp grunnleggende kompetanse i institutt- og universitetsektoren. I romvirksomhet er størstedelen av programutgiftene innenfor jord­observasjon miljømotiverte, og det arbeides aktivt for å sikre satellittdata for bruk på alle de miljøvernpolitiske resultatområdene.

Innovasjon Norge har etablert rutiner for hvordan det skal legges vekt på miljøforhold i finansieringsspørsmål, og det er utarbeidet en generell miljøsjekkliste som det forventes at alle kunder besvarer. Dette gjøres for å identifisere prosjekter og bedrifter med høy miljørisiko. Innovasjon Norge finansierer i hovedsak tre ulike typer miljøprosjekter: prosjekter med formål å redusere, løse eller hindre miljøproblemer, prosjekter med formål å redusere et miljøproblem ved å implementere et miljøprodukt eller tjeneste og prosjekter der miljø i utgangspunktet ikke er et tema, men der utbyttet av en god miljøprofil er stort.

Innovasjon Norge skal stimulere fremveksten av nærings- og kunnskapsmiljøer, som på noe sikt har potensial til å utnytte internasjonale teknologi- og markedsmuligheter, f.eks. innenfor fornybare energikilder og gass.

Internasjonale regler for å redusere miljøulempen fra skipsfarten skaper potensialet for nye produkter og tjenester.

Utslipp av ballastvann er et miljøproblem i internasjonal skipsfart. Organismer etablerer seg i nye havområder og truer andre arter. Det er vedtatt internasjonale krav til fremtidige ballastvannrensesystemer. Ingen systemer tilfredsstiller disse kravene i dag.

Dette gir en stor mulighet for norsk maritim kompetanse til å komme opp med løsninger som kan tilfredsstille krav i IMO(International Maritime Organisation).

Aktiv deltakelse i internasjonale organisasjoner for å redusere miljøskader innenfor skipsfarten

Skipsfarten er en internasjonal næring. Internasjonale standarder er derfor viktig. Norge er en pådriver for miljøtiltak i bl.a. IMO og EU. Det er et mål for departementet å aktivt arbeide i internasjonale organisasjoner for å forebygge og redusere miljøforurensingen fra skip.

I IMO er det i 2005 blitt enighet om å utvikle et rettslig bindende regime for å sikre forsvarlig opphugging av skip. Norge har i flere år vært en pådriver for å få til et nytt regelverk som innebærer klare forpliktelser rettet mot skipsfarten og mot opphuggingsstedene.

Norge ratifiserte i januar 2002 protokollen om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenær Ozon. Norges årlige utslipp av NO_X skal reduseres med om lag 30 pst. innen 2010, i tråd med forpliktelsen i Göteborgprotokollen. Denne forpliktelsen innebærer at Norge må gjennomføre vesentlige utslippsreduksjoner, særlig innen sjøfart og fiske, landbasert industri og på energianleggene på sokkelen. Det vil også være behov for utslippsreduserende tiltak innenfor andre sektorer. Enkelte av tiltakene vil det ta noe tid å gjennomføre. Regjeringen legger derfor stor vekt på å komme i gang med gjennomføringen av tiltak.

Europa Kommisjonen lanserte i mars 2005 en konsultasjonsprosess for å utvikle en ny maritim politikk (omfatter bl.a. maritime og marine forhold) som innebærer en horisontal tilnærming til regulering og skal inkludere fiskerier, turisme, energi og transport, herunder havner og skipsfart. Formålet er en bedre utnyttelse av det økonomiske potensialet samtidig med å beskytte miljøet. Norge har meldt inn en norsk representant fra Forsk­ningsrådet til Borgs sekretariat for «Grønn­boken». Utenriksdepartementet har etablert en arbeidsgruppe for koordinering av norske innspill. Det er foreløpig ikke klart hvordan utspillet til ny maritim politikk vil bli fulgt opp i EU og hvilken innflytelse tiltaket vil få på utforming av fremtidige rettsaker.

11.3 Resultater fra aktiviteten i 2004

Nærings- og handelsdepartementet har deltatt løpende i interdepartementalt arbeid med miljø­politiske spørsmål knyttet til nasjonal lovgivning, avgiftsutredninger og internasjonale miljøforhandlinger.

Norges forskningsråd følger opp miljørelatert forskning gjennom brukerstyrte prosjekter innenfor de fleste av sine programmer. I et helhetsperspektiv er den miljømotiverte forskningen knyttet til globale utfordringer som forurensning og klimaendring. Samspillet mellom forskning og næringsliv knyttet til slike problemstillinger foregår som en integrert del av mange forskningsprogrammer og satsinger. Et eksempel er PROSBIO-satsingen som er knyttet til aluminiumproduksjon, ferrolegeringer og treforedling der målet er å utvikle helt nye eller vesentlig forbedrede prosesser som er miljøriktige eller ressursbesparende. Mange prosjekter har som mål å finne frem til miljøriktige løsninger i næringslivet, et område som har fått økt oppmerksomhet fra bedriftene i takt med økende grad av lovpålagte eller markedsbaserte miljøkrav. Forskningsrådet har fulgt opp Nærings- og handelsdepartementets underliggende ambisjon i departementets miljøhandlingsplan for 2001–2005 ved å vurdere hvert enkelt prosjekt med hensyn til miljøkonsekvenser.

Innovasjon Norge har gitt midler til en rekke miljøprosjekter i 2004, bl.a. innenfor marin sektor. 560 mill. kroner av Innovasjon Norges ramme gikk til prosjekter som vurderes som miljøtiltak, mot 361 mill. kroner i 2003. Dette utgjør 14 pst. av alle midlene og 7 pst. av antall prosjekter som fikk støtte dette året. 56,6 mill. kroner av tilskuddsmidlene som ble bevilget til Innovasjon Norge over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, gikk til prosjekter med miljøprofil.

I tillegg har Innovasjon Norge betydelige nettverksaktiviteter som er miljørelevante, og selskapet har samarbeidet med flere eksisterende bedriftsnettverk innenfor miljøteknologi med sikte på økt samarbeid, innovasjon og forretningsutvikling rettet mot internasjonale markeder. Et eksempel på dette er oppfølgingen av forskningsavtalen med Japan. Innovasjon Norge har gjennom sitt kontor i Tokyo jobbet aktivt sammen med en rekke aktører med oppfølging av den bilaterale forsk­ningsavtalen mellom Norge og Japan som ble inngått i 2003. Miljøvennlig energi er et av de prioriterte områdene i denne avtalen.

Bergvesenet med Bergmesteren fra Svalbard har siden 1989 arbeidet for å kartlegge, begrense og etterkontrollere forurensningen i nedlagte gruve­områder. I løpet av 2004 har etaten ferdigstilt arbeidet med å redusere avrenningen av gruve­området i Sulitjelma. Ved Løkken er den hyppige prøvetakingsfrekvensen opprettholdt. Det arbeides med å stabilisere en noe varierende utslipps­situasjon på et akseptabelt nivå, samt med en bered­skapsplan for området. Det er igangsatt et kontrollprogram for å kartlegge den totale avrenningen fra Nordgruvefeltet på Røros. Et forsøksprosjekt med bruk av våtmark for utfelling av tungmetaller har vært vellykket og gitt inntil 90 pst. reduksjon av tungmetaller i vannet. Arbeidet med å etablere fullskalaprosjekt vil bli igangsatt i 2005. Etaten har fortsatt kartleggingen av forurensningen fra gruve­området i Folldal, og grøftearbeider er igangsatt.

Etter forhandlinger med Verran kommune ga Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet høsten 1999 tilsagn om statlig bidrag på til sammen 15 mill. kroner (7,5 mill. kroner fra hvert departement) til opprydding etter gruvedriften ved det tidligere statseide selskapet Fosdalen Bergverk. Prosjektet ble igangsatt i 2000, og er i all hovedsak gjennomført. Bergvesenet har hatt den faglige og administrative ledelsen av prosjektet som har innebåret en omfattende sikring og opprydding av det gamle gruveområdet.

Innenfor romvirksomhet deltar Norge i det europeiske GMES-programmet (Global Monitoring for Environment and Security) i realiseringen av et system som skal overvåke tilstand og endringer i det globale miljøet. GMES er det europeiske bidraget til Global Earth Observation System of Systems (GEOSS), som er et internasjonalt sam­arbeid om jordobservasjon. I 2005 ble det vedtatt en 10-års implementeringsplan for GEOSS. Norge har sluttet seg til retningslinjene for det videre arbeidet, og vil også delta med økonomiske midler. I fremtiden vil dette systemet kunne gi oss viktig informasjon om bl.a. klimaendringer og naturkatastrofer.

I februar 2004 ble det vedtatt en ny konvensjon i IMO som skal sørge for bedre kontroll av skips ballastvann. Norge tar sikte på å implementere konvensjonen i norsk rett i løpet av 2005.

Stortinget vedtok for 2004 en bevilgning på 10 mill. kroner for å videreføre Sjøfartsdirektoratets NO_XRED program for å redusere utslipp av NO_X fra skip. Ordningen ble notifisert til ESA våren 2005. Utbetalingene vil bli foretatt i 2005 og 2006, og ordningen vil deretter bli vurdert.

11.4 Tiltak på miljøområdet

Den nye loven for offentlig innkjøp trådte i kraft 1. juni 2001. I § 6 slås det fast at statlige, kommunale og fylkeskommunale organer under planlegging av den enkelte anskaffelse skal ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Som en oppfølging av loven ga Nærings- og handelsdepartementet i januar 2004 ut en miljøveileder som skal gi den enkelte innkjøper veiledning om hvordan man kan ta miljøhensyn ved planlegging av anskaffelsen og hvilke miljø­krav som kan stilles til leverandøren og til selve produktet.

Konkret oppfølging og resultater på de åtte miljøvernpolitiske resultatområdene

Resultatområde 1 – Vern og bruk av biologisk mangfold

Det vil arbeides videre med Ballastvannskonvensjonen om kontroll og behandling av skips ballastvann og sedimenter i 2006. Målet med konven­sjonen er å redusere eller forhindre overføring av miljø­skadelige organismer fra et område til et annet. Det tas sikte på å implementere regelverket i norsk rett i løpet av 2005.

Resultatområde 2 – Friluftsliv

Ved større næringsutbygginger skal konsekvenser for friluftslivet dokumenteres. Som tiltak vil Nærings- og handelsdepartementet videreføre dialogen med reiselivsnæringen med sikte på at miljøprofilen ivaretas på en best mulig måte, jf. Handlingsplan for reiselivsnæringene, Nærings- og handelsdepartementet 2005.

Resultatområde 3 – Kulturminner og kulturmiljøer

Nærings- og handelsdepartementet legger vekt på miljømessige forhold inklusive hensyn til kulturminner ved konsekvensutredninger om etablering av ny næringsvirksomhet. Dette har blitt fulgt opp ved at Nærings- og handelsdepartementet sender alle konsekvensutredninger på høring til relevante myndigheter på kulturminneområdet (Riksantikvaren, fylkeskommunene og Miljøverndepartementet).

Bergvesenet har kartlagt bygningsmassen på Nærings- og handelsdepartementets gamle gruveeiendommer. Nærings- og handelsdepartementet vurderer alternativer for videre oppfølgning av forvaltningen av eiendommene. Oppfølgingen av prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer vil bli vurdert i den forbindelse.

Resultatområde 4 – Overgjødsling og olje­forurensning

Overgjødsling og oljeforurensning

Som oppfølging av oljesølsulykken med skipet «Prestige» vedtok EU i juli 2003 en forsert tidsplan for gjennomføring av krav til transport av tungolje i dobbeltskrog og krav til kontroll, som ble innført etter oljesølsulykken med skipet «Erika». Nærings- og handelsdepartementet og Sjøfartsdirektoratet var pådrivere i IMO som høsten 2003 vedtok tilsvarende internasjonale regler som trådte i kraft 5. april 2005. EU gjennomførte full harmonisering med IMO ved revidert forordning vedtatt i desember 2004. Regelverket er implementert i norsk rett. Norge gikk inn for å gjennomføre en kampanje for kontroll av gjennomføring av regelverket på skip i perioden februar til april 2006, og dette ble vedtatt mai 2005 i Paris Memorandum of Understanding for havnestatskontroll som omfatter 20 europeiske stater samt Canada og Russland.

Skipsfarten medfører en særlig risiko når det gjelder oljeutslipp. Det er etablert regler som skal sikre at tap på grunn av oljesøl blir håndtert i et erstatningssystem. I mai 2003 ble det fremforhandlet en protokoll som etablerer et supplerende oljefond i tillegg til CLC (olje­søls­er­statings­kon­ven­sjo­nen)/IOPC fondet. Norge ratifiserte denne protokollen i mars 2004. Protokollen trådte i kraft i mars 2005.

EU vedtok 11. juli 2005 nye regler for bekjempelse av forurensning fra skip ved introduksjon av straffebestemmelser som dekker forurensning som følge av forsettelig og grovt uaktsomme handlinger i EU-farvann med tilliggende internasjonalt farvann. Straff omfattes ikke av EØS-avtalen. Justisdepartementet vil vurdere EØS-relevans for rettsakten nærmere. For øvrig er Norge positiv til samarbeid med EU om bekjempelse av forurensning fra skip.

Resultatområde 5 – Helse- og miljøfarlige kjemikalier

Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 (2003–2004) og Innst. S. nr. 147 (2003–2004) Statlig miljøansvar på Raufoss, ble det fattet følgende vedtak: « Nærings- og handelsdepartementet fikk fullmakt til å utstede garantier for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følger av offentligrettslig miljøpålegg oppad begrenset til 50 mill. kroner.»

Nærings- og handelsdepartementet har i henhold til ovennevnte ramme avgitt flere garantier overfor bl.a. kjøper­selskapene av fabrikkene i det gamle Raufoss-konsernet som nå er under avvikling. Statens forurensningstilsyn har kommet med en rekke endelige pålegg om tiltak om opprenskning overfor grunneierne av næringsparken på Raufoss. Opprensknings­arbeidet er igangsatt og vil pågå i flere år fremover. I alt er det 27 miljø­lokaliteter på industriområdet. Flere av lokalitetene blir ferdigstilte i 2005. I tillegg forventes oppfølging av miljøforhold på testskytefeltet Bradalsmyra og for dumpet ammunisjon i Mjøsa.

På denne bakgrunn er det i budsjettproposisjonen for 2006 fremmet forslag om å videreføre fullmakten til å utgiftsføre uten bevilgning utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Rau­foss ASA innenfor en ramme på 50 mill. kroner.

Resultatområde 6 – Avfall og gjenvinning

I de sektorvise resultatmålene på avfallsområdet legges det vekt på å stimulere til en avfallshåndtering som kan forene hensynet til naturmiljøet og verdiskapingen i samfunnet og til en mer markedsmessig håndtering av avfallet. Nærings- og handelsdepartementet legger dette perspektivet til grunn i innspill til virkemiddelutforming på avfallsområdet i forbindelse med høringssaker og i forhold til EUs direktiver på området.

I FNs sjøfartsorganisasjon IMO, er i 2005 blitt enig om å utvikle et rettslig bindende regime for å sikre forsvarlig opphugging av skip. Norge har i flere år vært en pådriver for å få til et nytt regelverk som innebærer klare forpliktelser rettet mot skipsfarten og mot opphuggingsstedene. Nå har IMO blitt enige om å utvikle regler som skal gjelde gjennom hele skipets livssyklus for å sikre en trygg og forsvarlig opphugging. Regelverket vil stille krav til skipets design og konstruksjonsfase og til avslutning av skipets ordinære drift for å minimalisere bruk av farlige stoffer ombord. Planen er å ha ferdig et juridisk rammeverk i IMO for endelig vedtak i 2008/2009.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 103 (1990–91) og Innst. S. nr. 24 (1991–92) vedtok Stortinget en særskilt garantiramme på 250 mill. kroner for lån som skulle stilles til disposisjon for det selskap som skulle stå for oppbygging av tilstrekkelig behandlings­kapasitet for spesialavfall. De anleggene som garantien skulle bidra til å finansiere, er ferdigstilt. Det er derfor ikke nødvendig å fornye garantien. Det er imidlertid etablert en ordning med årlig utbetalingsfullmakt for dekning av garantiansvar gjennom St.prp. nr. 1 med eventuell etterbevilgning i høstens endrings­proposisjon.

I budsjettproposisjonen for 2006 er det derfor foreslått at NHD gis fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH Hol­ding AS.

Resultatområde 7 – Klimaendringer

Nærings- og handelsdepartementet vil samarbeide tett med både industrien og Miljøverndepartementet slik at kvotesystemet for perioden 2005–2007 ikke vil medføre nedleggelse av aktivitet som er lønnsom under det globale regimet fra 2008.

Resultatområde 8 – Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområdene

I IMO kan stater søke om å få godkjent kystområder som Particulary Sensitive Sea Areas (PSSA). Det pågår et interdepartementalt samarbeid som vurderer om det skal fremmes en norsk PSSA-søknad for deler av den norske økonomiske sonen i Barentshavet eller om behovet for miljøbeskyttelse i våre nordlige farvann kan nås gjennom andre typer tiltak.

11.5 Grønn stat

Nærings- og handelsdepartementet har som en konsekvens av Prosjektet Grønn stat, innført miljøledelse som en integrert del av sin virksomhet.

Tre av departementets etater har innført miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystem, Norges geologiske undersøkelser, Styret for det industrielle rettsvern og Norsk Akkreditering. Ytterligere seks har igangsatt arbeidet med å innføre miljøledelse.

Det gjennomføres en årlig kartlegging av ulike indikatorer i departementets virksomhet av betydning for miljøarbeidet, og det utarbeides en miljørapport. Rapporten danner grunnlaget for en kontinuerlig videreutvikling av departementets tiltak på området.

Departementet har følgende miljømål:

• Nærings- og handelsdepartementet skal integrere miljøledelse i sentrale styringsdokumenter:

  • gi innspill til St.prp. nr. 1 på grunnlag av en årlig miljørapport

  • inkludere samtlige av departementets etater i miljøarbeidet gjennom tildelingsbrev og pålegg om årlig rapportering

• Nærings- og handelsdepartementet skal ta miljø­hensyn ved å:

  • velge leverandører som er miljøsertifiserte

  • vurdere videokonferanse som alternativ møteform

  • begrense bruken av forbruksmateriell

  • unngå energisløsing

Departementet har iverksatt følgende tiltak for å nå de overordnede målene:

• Elektronisk saksbehandling og tvungen tosidig utskrift/kopiering

• Informasjon om departementets miljøpolicy slik at den enkelte medarbeider kan bidra til å nå målene

• Iverksatt elektronisk behandling av forespørsel fra pressen om innsyn

• Igangsatt arbeid med innføring av ekstern elektronisk utveksling av dokumenter

Effektene av tiltakene blir evaluert årlig i forbindelse med utarbeidelsen Nærings- og handelsdepartementets miljørapport for 2005.

Miljømotiverte utgifter på Nærings- og handelsdepartementets budsjett (i mill. kroner)