1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Hovedtrekkene i budsjettet for 2007

Regjeringen vil føre en politikk som bygger på rettferdighet og felleskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. Dette krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et bærekraftig pensjonssystem og en sterk offentlig sektor.

Norsk økonomi er inne i sitt fjerde år med sterkt vekst, godt hjulpet av lave renter og kraftig oppgang i oljeinvesteringene. Det har aldri vært flere sysselsatte i Norge, og arbeidsledigheten nærmer seg det lave nivået fra konjunkturtoppen på slutten av 1990-tallet. Tilgangen på arbeidskraft fra andre land har vært bedre enn under den forrige konjunkturoppgangen, og så langt har lønns- og prisveksten vært relativt moderat. Det er imidlertid nå klare tegn til at arbeidsmarkedet strammes til, med mange ledige stillinger og tiltakende mangel på kvalifisert arbeidskraft. I en slik situasjon er det fare for at lønnskostnadene kan øke til et nivå som det over tid kan bli vanskelig å leve med for konkurranseutsatte bedrifter.

Regjeringen legger opp til å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, i overensstemmelse med de rammene handlingsregelen setter. I tråd med dette foreslår Regjeringen et budsjett med et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2007 på 71 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter er dermed om lag på linje med forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland, etter fem år med strukturelle underskudd betydelig over fondsavkastningen. I denne meldingen anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge å avta noe framover, fra 3½ pst. i år til knapt 3 pst. neste år. Arbeidsledigheten anslås å flate ut på et nivå tilsvarende 3 pst. av arbeidstyrken neste år, etter en nedgang fra 4,6 pst. i fjor til 3¼ pst. i år.

Regjeringens budsjettforslag innebærer at bruken av oljeinntekter reelt øker med nærmere 6 mrd. kroner fra 2006 til 2007, samtidig som skatter og avgifter bringes tilbake til nivået fra 2004. Innenfor disse rammene har Regjeringen prioritert en rekke tiltak i tråd med den politiske plattformen fra Soria Moria, for å styrke fellesskapsløsningene, redusere de sosiale forskjellene og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet innenfor kravene til en bærekraftig utvikling. Det legges til rette for full barnehagedekning, kommuneøkonomien styrkes og bevilgningene til sykehusene trappes opp. Internasjonal bistand økes til 0,97 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt. Omlegging av bilavgiftene i miljøvennlig retning, økte bevilgninger til rensing av CO₂ fra gasskraftverk, innføring av avgift på NO_x-utslipp og innføring av CO₂-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming av boliger og næringsbygg bidrar til å gi budsjettet en framtidsrettet miljøprofil. Samferdselssektoren styrkes gjennom en økning av bevilgningene til veg- og jernbaneformål i samsvar med Nasjonal transportplan. Kunnskapsløftet følges opp, og det foreslås flere nye, målrettede tiltak for å redusere fattigdom og bedre integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

Den økonomiske utviklingen

Etter omslaget i 2003 har veksten i norsk økonomi nå ligget over sitt historiske gjennomsnitt i over tre år. Ordrereservene er store både i industrien og i bygg og anlegg, og kapasitetsutnyttelsen er høy. Sysselsettingen har økt med over 60 000 personer det siste året, og arbeidsledigheten er kommet ned på et lavt nivå. Investeringene i fastlandsøkonomien har tatt seg kraftig opp, og rask økning i foretakssektorens opplåning kan tyde på videre vekst i bedriftsinvesteringene framover.

Også verdensøkonomien er nå inne i en sterk oppgangsperiode. De siste årene har den samlede BNP-veksten vært i overkant av 5 pst., og det ventes vekstrater på dette nivået både for inneværende og neste år. Veksten er særlig sterk i Kina, India og enkelte andre framvoksende økonomier, men også for Norges viktigste handelspartnere ligger det an til vekst over det historiske gjennomsnittet inneværende år. Relativt høy vekst i USA og de nordiske landene gjennom flere år har etter hvert fått følge av et oppsving i Japan. Også i Storbritannia er veksten på vei opp, og det ligger an til klart høyere aktivitet i euroområdet i år enn i fjor. Samtidig ser det nå ut til at oppgangen i rentenivået gjennom de siste to årene kan bidra til å bremse veksten i USA framover. Dette vil også redusere etterspørselen etter varer fra andre land, som sammen med avgiftsøkning i Tyskland kan bidra til å svekke oppgangen i euroområdet. For Storbritannia og Sverige ligger det derimot an til vekst over det vanlige også neste år. For handelspartnerne sett under ett ventes det nå en oppgang i BNP på 3¼ pst. i år og 2¾ pst. neste år. Blant annet som følge av de høye energiprisene ventes inflasjonen hos våre viktigste handelspartnere å øke fra litt under 2 pst. i år til litt over 2 pst. neste år.

Høy etterspørsel etter olje, lite ledig produksjonskapasitet og usikkerhet om de framtidige oljeleveransene fra noen viktige OPEC-land har bidratt til at prisen på råolje økte fra vel 200 kroner pr. fat i 2003 til nærmere 350 kroner pr. fat i 2005. I midten av august i år var prisen nesten oppe i 480 kroner pr. fat, men har deretter falt noe tilbake. I denne meldingen legges det til grunn en oljepris på 425 kroner pr. fat for inneværende år, og 390 kroner pr. fat neste år. For de påfølgende årene er det lagt til grunn at oljeprisen gradvis faller ned mot et langsiktig nivå på 220 2007-kroner pr. fat i 2015.

Anslagene for utviklingen i internasjonal økonomi er usikre. Et raskt prisfall i USAs boligmarked vil redusere husholdningenes formue og kan dermed bidra til å dempe det private forbruket og produksjonen. Gjennom redusert import til USA vil dette også svekke den økonomiske utviklingen i andre land. På den annen side kan svakere vekst i USA bidra til noe lavere oljepris. Det kan slå positivt ut for andre oljeimporterende land, bl.a. gjennom høyere disponibel inntekt. I tillegg legger god lønnsomhet i foretakssektoren i flere land til rette for høye investeringer, noe som isolert sett kan bidra til å holde etterspørselen oppe.

Den relativt høye veksten som forventes hos Norges handelspartnere i 2006, trekker i retning av noe raskere oppgang i norsk eksport i inneværende år enn tidligere lagt til grunn, og dette gir positive impulser til industrien. Samtidig øker husholdningenes inntekter sterkt, og dette bidrar til å holde forbruksveksten oppe. For inneværende år trekkes aktiviteten i fastlandsøkonomien også opp av ytterligere økning i oljeinvesteringene, som så ventes å falle litt tilbake neste år. Samlet sett anslås BNP for Fastlands-Norge å vokse med 3½ pst. i 2006. Anslaget trekkes ned av utviklingen innen kraftsektoren, etter at mye nedbør bidro til svært høy elektrisitetsproduksjon i 2005. Utenom elektrisitetsproduksjonen anslås veksten i fastlandsøkonomien til nærmere 4 pst. i inneværende år, som er klart over resultatet for fjoråret. For 2007 anslås veksten i fastlandsøkonomien til knapt 3 pst., også når elektrisitetsproduksjonen holdes utenom.

Etter flere år med vekst i fastlandsøkonomien over trend strammes arbeidsmarkedet nå til. Fra sommeren 2005 har sysselsettingen økt kraftig, samtidig som arbeidsledigheten har gått raskt ned. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det i tremånedersperioden mai-juli i år sysselsatt over 60 000 flere personer enn for ett år siden. Samtidig var AKU-ledigheten kommet ned på et nivå tilsvarende 3,2 pst. av arbeidsstyrken, det laveste nivået på 6 år. For 2006 sett under ett anslås veksten i sysselsettingen nå til 60 000 personer, mot 50 000 personer i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Som gjennomsnitt for året anslås AKU-ledigheten til 3¼ pst. av arbeidsstyrken, ½ prosentpoeng lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett. For 2007 anslås ledigheten til 3 pst.

Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene avtok den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 3,5 pst i 2004 til 3,3 pst. i 2005. På bakgrunn av de resultatene som så langt foreligger for årets lønnsoppgjør, anslås årslønnsveksten i 2006 nå til 3¾ pst. Anslaget for lønnsveksten er justert opp med ¼ prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett 2006. Anslaget forutsetter at det vises moderasjon i de lokale forhandlingene.

Den relativt moderate lønnsveksten så langt i denne konjunkturoppgangen må bl.a. ses i sammenheng med en betydelig tilstrømming av arbeidstakere fra Norden, Polen og de baltiske landene til det norske arbeidsmarkedet. En økende beholdning av ledige stillinger ved arbeidskontorene og tiltakende mangel på kvalifisert arbeidskraft bærer likevel bud om økende press i arbeidsmarkedet, med fare for tiltakende lønns- og kostnadsvekst. I denne meldingen er lønnsveksten for 2007 anslått til 4½ pst.

Norske lønnskostnader er høye sammenliknet med nivået hos våre handelspartnere. Dette øker isolert sett næringslivets sårbarhet overfor tiltakende lønnsvekst. Både for 2006 og 2007 anslås lønnsveksten å ligge klart høyere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Dersom prisene på norske eksportprodukter skulle falle vesentlig tilbake eller kronen styrke seg igjen, kan lønnsomheten i næringslivet raskt komme under press. Dette kan få negative følger for produksjon og sysselsetting, slik vi så i 2002 og 2003.

Konsumprisene (KPI) økte med 1,6 pst. fra 2004 til 2005. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) økte prisene med 1,0 pst. For 2006 er det i denne meldingen lagt til grunn at KPI og KPI-JAE vil øke med henholdsvis 2½ pst. og 1 pst. Anslaget for veksten i KPI er ¼ prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2006, noe som særlig må ses i sammenheng med den sterke veksten i elektrisitetsprisene den siste tiden. Anslaget for veksten i KPI-JAE er derimot justert ned med ¼ prosentpoeng. Dette har bl.a. bakgrunn i fortsatt prisfall på importerte konsumvarer. For 2007 legges det til grunn at KPI-JAE vil øke med 1½ pst. Utviklingen i elektrisitetsprisene og det foreslåtte avgiftsopplegget som medfører en økning i satsen for merverdiavgift på mat fra 13 pst. til 14 pst., bidrar til at veksten i KPI neste år anslås til 1¾ pst. Svekkelsen av norske kroner gjennom sommermånedene øker usikkerheten rundt anslaget for prisveksten framover.

Hovedutfordringer for budsjettpolitikken

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. De varierende innbetalingene fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Pensjonsfondet, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På denne måten skjermes statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen.

En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Gjennom en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere den økonomiske virksomheten. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien. I en situasjon der høye oljepriser gir rask oppgang i fondskapitalen og veksten i norsk økonomi er sterk, vil det være i tråd med handlingsregelen om bruken av petroleumsinntekter i noen år øker langsommere enn forventet fondsavkastning.

Allerede i dag bruker vi betydelige oljeinntekter over statsbudsjettet, og disse inntektene gir et viktig bidrag til finansiering av offentlige utgifter. Handlingsregelen legger til rette for at bruken av oljeinntekter vil kunne øke framover. Budsjettpolitikken må likevel balansere ønskene om å løse nye oppgaver nå mot behovet for at vi også i framtiden skal kunne håndtere de forpliktelsene som vi alt har påtatt oss. Noen år fram i tid vil aldringen av befolkningen gi en rask økning i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg, gitt de ordningene som allerede er etablert. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør det lettere å møte de økte utgiftene. Det spiller i denne sammenheng ingen rolle at fondet ikke er øremerket pensjoner. Jo større fondet er, desto større er avkastningen, og desto større andel av statens øvrige inntekter vil kunne brukes til å finansiere andre prioriterte oppgaver. Gjennom budsjettpolitikken må vi legge et godt grunnlag for at oljeinntektene kan komme alle generasjoner til gode, også de som lever etter at petroleumsreservene er uttømt.

Når oljeprisen er høy, vil innbetalingene til Statens pensjonsfond være store og kapitalen øke raskt. Dette gir grunnlag for påfølgende varig høyere overføringer til statsbudsjettet. En utvikling i oljeprisen i tråd med det som legges til grunn i denne meldingen, vil dermed gjøre det lettere å møte budsjettutfordringene knyttet til en aldrende befolkning. En rask opptrapping av bruken av oljeinntekter for å styrke velferden nå, vil imidlertid redusere reservene og dermed svekke denne muligheten. Samtidig kan det bli krevende å videreføre høyere standard og dekningsgrad på velferdstjenester når antall yrkesaktive etter hvert avtar i forhold til antall eldre. Dersom bruken av petroleumsinntekter kan holdes lavere enn forventet fondsavkastning i noen år framover, vil det bidra til å redusere behovet for vanskelige omdisponeringer når veksten i aldersrelaterte utgifter for alvor setter inn. Slik kan vi styrke den langsiktige bærekraften i budsjettpolitikken.

Budsjettpolitikken i 2007

Gjennom konjunkturnedgangen i 2002 og 2003 økte bruken av oljeinntekter raskt og lå i noen år rundt 20 mrd. kroner over forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. De siste årene har høye oljepriser bidratt til rask vekst i fondskapitalen, og avstanden mellom forventet fondsavkastning og bruken av oljeinntekter er redusert. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2006 anslås nå til 62,9 mrd. kroner. Dette er 3 mrd. kroner lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2006, noe som skyldes vekst i skatteinntektene utover det som direkte kan føres tilbake til den sterke konjunkturoppgangen. Anslaget for det strukturell underskuddet ligger vel 7 mrd. kroner over forventet fondsavkastning for inneværende år. Målt i 2007-kroner anslås det strukturelle underskuddet i 2006 til 65,1 mrd. kroner.

Sammenliknet med tallene i Revidert nasjonalbudsjett 2006 er anslagene for den framtidige utviklingen i kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland justert noe opp, bl.a. som følge av noe høyere oljepris. For 2007 anslås forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland nå til 70,2 mrd. kroner. Dersom oljeprisen holder seg på det høye nivået som er lagt til grunn i denne meldingen, vil forventet fondsavkastning øke betydelig også i de nærmeste årene framover. Langsiktige budsjettframskrivinger viser likevel et stort udekket finansieringsbehov for offentlig forvaltning utover i dette århundret.

De langsiktige utfordringene for statens finanser tilsier at det strukturelle underskuddet nå bringes ned på 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter. Også situasjonen i norsk økonomi tilsier dette. Norsk økonomi har vokst sterkt i vel tre år, og konjunkturoppgangen ventes å fortsette i 2007. Sysselsettingen er rekordhøy, og arbeidsledigheten er kommet ned på et lavt nivå. Det er nå viktig at denne gode utviklingen ikke undergraves gjennom for høy lønnsvekst. Kostnadsnivået i Norge er høyt, og mange virksomheter er sårbare dersom skjerpet konkurranse om ressurser som allerede er i bruk, skulle slå ut i høyere pris- og lønnsvekst.

Regjeringen legger opp til å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, i overensstemmelse med de rammene handlingsregelen setter. I tråd med dette foreslår Regjeringen et strukturelt, oljekorrigert underskudd for 2007 på 71,0 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter er dermed om lag på linje med forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. Med en slik innretning av budsjettpolitikken ligger det an til noe lavere vekst i fastlandsøkonomien neste år enn i år og en mer stabil utvikling i arbeidsmarkedet.

Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2007 kan oppsummeres i følgende punkter:

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 71 mrd. kroner. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet fondsavkastning anslås til 0,8 mrd. kroner, mot over 7 mrd. kroner i inneværende år. Regjeringens forslag innebærer dermed at det strukturelle underskuddet er om lag på linje med 4-prosentbanen for bruken av oljeinntekter.

• Det strukturelle underskuddet anslås å øke reelt med knapt 6 mrd. kroner fra 2006 til 2007. Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge svarer dette til 0,3 prosentpoeng. Makroøkonomiske modellberegninger indikerer at budsjettpolitikken gir en stimulans til innenlandsk etterspørsel i samme størrelsesorden.

• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter regnet i forhold til anslag på regnskap for 2006 på om lag 2¾ pst.

• Regelendringer på skatte- og avgiftsområdet som gir et netto merproveny på 2 mrd. kroner påløpt. Skatter og avgifter bringes dermed tilbake til nivået i 2004.

• Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 57 mrd. kroner.

• Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 365 mrd. kroner, som er litt over anslaget for inneværende år.

• Netto avsetning i Statens pensjonsfond – Utland, der overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet er trukket fra, anslås til knapt 308 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 387 mrd. kroner.

• Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2007 anslås til 2182 mrd. kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til 1756 mrd. kroner. Medregnet innenlandsdelen anslås kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2007 til 2288 mrd. kroner. Samtidig anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon i folketrygden å øke med 286 mrd. kroner i løpet av 2007, til 4158 mrd. kroner ved utgangen av året.

• Veksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 5,4 mrd. kroner, tilsvarende 2,2 pst. regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3.

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2006 markerte starten på et linjeskifte i skatte- og avgiftspolitikken. Skattene og avgiftene ble skjerpet og skattereformen gjennomført med en langt bedre fordelingsprofil enn i budsjettforslaget fra Regjeringen Bondevik II.

Den nye retningen i skatte- og avgiftspolitikken føres videre i forslaget til skatte- og avgiftsendringer for 2007:

• Skatte- og avgiftsnivået bringes som varslet tilbake til 2004-nivå.

• Fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet styrkes.

• Miljøvennlig forbruk oppmuntres.

• Overprisede gebyrer reduseres.

Regjeringen legger vekt på å styrke tilbudet av offentlige fellesgoder framfor for å gi skattelettelser. I forslaget til budsjett for 2007 er skatter og avgifter økt med om lag 2 mrd. kroner påløpt. Med dette bringes skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå, slik Regjeringen har varslet. Regjeringen vil holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret framover, og handlingsrommet i budsjettet vil bli brukt til å styrke velferdsordningene og fellesgodene.

Regjeringen fremmer en rekke forslag for å styrke fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet ytterligere. Innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten økes til 400 000 kroner. Denne økningen er noe mindre enn anslått lønnsvekst fra 2006 til 2007. Innslagspunktet i trinn 2 reduseres fra 750 000 kroner til 650 000 kroner. For å gi skattelette til dem med lavere inntekter økes satsen i minstefradraget i lønnsinntekt fra 34 til 36 pst., og satsen i minstefradraget for pensjonsinntekt økes fra 24 til 26 pst. Nedre grense i trygdeavgiften økes, slik at den såkalte frikortgrensen blir 40 000 kroner. Det vil særlig komme skoleelever og studenter til gode.

Regjeringen viderefører arbeidet med å bedre fordelingsprofilen i formuesskatten ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradragene. Ligningstakstene for bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) økes med 10 pst. Ligningsverdiene for skogeiendom økes i gjennomsnitt med i størrelsesorden én tredel som følge av nye takseringsregler for skogeiendom. Rabatten ved formuesverdsettelse av aksjer, andeler i aksjefond og grunnfondsbevis reduseres til 15 pst., og rabatten for andeler i andre verdipapirfond enn aksjefond fjernes. Bunnfradraget i formuesskatten økes til 220 000 kroner, og formuestillegget i skattebegrensningsregelen reduseres til 1,5 pst.

De foreslåtte endringene i inntekts- og formuesskatt vil i gjennomsnitt gi økt skatt for dem med bruttoinntekt over 400 000 kroner og størst skjerpelse til dem med over 1 mill. kroner i inntekt. De største lettelsene går til skattytere med mellom 150 000 og 200 000 kroner i inntekt, og utgjør i gjennomsnitt om lag 1000 kroner. Regjeringen foreslår å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 13 til 14 pst. Denne endringen påvirker i liten grad fordelingen av konsummuligheter mellom ulike inntektsgrupper, og skatte- og avgiftsopplegget for 2007 har samlet sett gode fordelingsvirkninger.

I den politiske plattformen fra Soria Moria varslet regjeringspartiene en gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet med sikte på endringer som kan fremme mer miljøvennlig atferd. Det innføres en avgift på NO_X-utslipp på 15 kroner pr. kg fra 2007. Dette er et viktig bidrag til å oppfylle Norges forpliktelser i henhold til Gøteborgprotokollen, som regulerer grenseoverskridende utslipp til luft. Regjeringen foreslår kompensasjoner til enkelte berørte næringer, bl.a. ved å øke tilskuddene til finansiering av NO_X-reduserende tiltak for skip og fiskefartøy. For å unngå at gass benyttes til oppvarmingsformål framfor mer miljøvennlige alternativer foreslår Regjeringen at det innføres en CO₂-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming mv. i boliger og næringsbygg fra 1. juli 2007. Bilavgiftene legges om i mer miljøvennlig retning ved at biler med lave CO₂-utslipp får lavere engangsavgift.

Regjeringen legger til grunn at endringer som nå foreslås i gebyrer som er satt høyere enn de faktiske kostnadene ved å produsere tjenestene, inngår i skatte- og avgiftsopplegget for 2007. De første stegene for å redusere overprisede gebyrer til kostnadsriktig nivå tas i budsjettet for 2007 ved å redusere gebyrene for tvangsforretninger og gebyrene som kreves inn av Statens vegvesen.

Norge har fått gjennomslag for å gjeninnføre regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringens forslag, som er godkjent av ESA, innebærer at nullsatsen for arbeidsgiveravgiften i Finnmark og Nord-Troms blir opprettholdt. I Tromsø og Bodø vil arbeidsgiveravgiftsatsen bli 7,9 pst. De øvrige kommunene i Troms og Nordland samt alle kommunene i sone IV i Nord-Norge får gjeninnført den generelle satsen på 5,1 pst. Kommunene i sone III og mer enn halvparten av kommunene i sone II får gjeninnført satser på hhv. 6,4 pst. og 10,6 pst. I de øvrige kommunene i sone II vil redusert arbeidsgiveravgiftssats videreføres innenfor en fribeløpsgrense.

I skatteopplegget for 2007 foreslår Regjeringen ellers:

• Fritaket for formuesskatt for individuelle livrenter og skattefavoriseringen av nye innskudd i kollektive livrenter avvikles, slik det ble varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Fradragsretten for nye premieinnbetalinger i individuell pensjonsavtale (IPA) avvikles med virkning fra 12. mai 2006.

• Det gjennomføres enkelte endringer i næringsbeskatningen, herunder økt jordbruksfradrag, slik det ble varslet i forbindelse med årets jordbruksoppgjør og strengere krav til økonomistyring av skattefradragsordningen for FoU, Skattefunn.

• Fradraget for fagforeningskontingenten økes med 450 kroner, til 2700 kroner.

• Samboere fritas for dokumentavgift ved overføring av hjemmel til felles bolig ved samlivsbrudd.

Det foreslåtte skatte- og avgiftsopplegget ivaretar de systemendringene som ble gjennomført med skattereformen 2004 – 2006. Reformen minsket de store forskjellene i skattesatser mellom arbeidsinntekter og kapitalinntekter og reduserte dermed problemet med skattetilpasning. Regjeringen vil følge skattereformen nøye, for å vinne kunnskap om de økonomiske, fordelingsmessige og administrative konsekvensene.

Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt i kapittel 4 i denne meldingen og i St.prp. nr. 1 (2006 – 2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2006 – 2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 – lovendringer.

Viktige prioriteringer på budsjettets utgiftsside

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og videreutvikles, og forskjellene i samfunnet skal reduseres. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes. Disse målsettingene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2007.

Full barnehagedekning. Det er et hovedmål for Regjeringen at alle som ønsker det skal få en barnehageplass. I tråd med det prioriterer Regjeringen utbygging av nye barnehageplasser i statsbudsjettet for 2007. Det foreslås å øke de øremerkede bevilgningene til barnehager med om lag 3,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006, tilsvarende en reell vekst på om lag 17,7 pst. Bevilgningene legger til rette for etablering av 19 300 nye heltidsplasser i 2007. Dette er den største kapasitetsveksten noen sinne, og vil kunne gi plass til 15 800 nye barn i barnehage, som tilsvarer det antallet barn som er anslått å stå på venteliste ved inngangen til 2007. Målet om full barnehagedekning er dermed innenfor rekkevidde.

Samferdselsformål.I 2007-budsjettet foreslår Regjeringen å styrke vei og jernbane i tråd med målsettingen i den politiske plattformen fra Soria Moria, og bevilgningene øker nominelt med til sammen 2,1 mrd. kroner fra saldert budsjett, tilsvarende om lag 10,8 pst. Forslaget innebærer at bevilgningene samlet for 2007 tilsvarer bevilgningsnivået ved en lik årlig fordeling av planrammene for vei og jernbane slik de ble fastsatt av Stortinget ved behandlingen av Nasjonal transportplan. For å snu trenden med stadig økende etterslep i vedlikeholdet vil Regjeringen prioritere vedlikehold utover det som ligger inne i planrammene.

Tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering.Regjeringen foreslår flere nye, målrettede tiltak for å redusere fattigdom og bedre integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Sammen med budsjettforslaget legges det fram egne handlingsplaner med en rekke tiltak for å nå disse målene. Til sammen foreslås det bevilget 1015 mill. kroner til nye tiltak i de to handlingsplanene. Regjeringen fremmer også andre forslag til økte bevilgninger som kommer svakstilte grupper til gode, herunder økt satsing på tiltak mot rusmiddelmisbruk og oppfølging av psykiatriplanen. Nivået på både de ordinære arbeidsmarkedstiltakene og de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede foreslås økt i forhold til 2. halvår i år.

Internasjonal bistand.Regjeringen foreslår at bevilgningene til internasjonal bistand økes med vel 2,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006, til et historisk høyt nivå på 0,97 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt. Regjeringen vil være en pådriver internasjonalt i arbeidet med å øke bevilgningene til internasjonal bistand. Innsatsen for fredsbygging, humanitær bistand og menneskerettigheter skal intensiveres.

Kunnskapsløftet – reformen i grunnopplæringen.Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,4 mrd. kroner til gjennomføringen av Kunnskapsløftet i 2007. Av dette foreslås til sammen 986  mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, hvorav om lag 670 mill. kroner bevilges til kompetanseutvikling og utviklingstiltak. Videre foreslås det innført en ordning med gratis læremidler for elever i videregående opplæring fra høsten 2007 med en bevilgning på drøyt 370 mill. kroner til gjennomføring av første trinn.

Bedre folkehelse og mindre sosial ulikhet i helse.Opptrappingsplanen for psykisk helse vil i 2007 være inne i sitt niende og nest siste år. Det foreslås bevilget 700 mill. kroner mer til gjennomføring av opptrappingsplanen enn i saldert budsjett 2006. I tillegg foreslås 15 mill. kroner mer til tiltak for barn med psykisk syke/rusavhengige foreldre. Som ledd i handlingsplanen mot fattigdom foreslås det 50 mill. kroner mer til tiltak på rusfeltet enn i saldert budsjett 2006.

Sykehusøkonomi. Regjeringen legger fram et budsjettforslag for helseforetakene i 2007 der de samlede bevilgningene til drift økes med vel 1,6 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2006. Bevilgningsøkningen gjelder dekning av økte pensjonskostnader i helseforetakene med 1 mrd. kroner, 390 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering og poliklinisk behandling og 256 mill. kroner til å sluttføre overgangsperioden for omfordeling av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. I tillegg varsler Regjeringen at bevilgningene til helseforetakene skal økes med til sammen 1 mrd. kroner i årene 2008 – 2010 slik at helseforetakene gis et økonomisk grunnlag til å kunne gjenanskaffe om lag 80 pst. av byggene og utstyret de overtok i 2002. Budsjettforslaget for 2007 gir dermed viktige avklaringer og økt forutsigbarhet for helseforetakenes samlete virksomhet.

Framtidsrettet energi- og miljøprofil. Vern om miljøet er et grunnleggende vilkår for en bærekraftig utvikling, og krever innsats på et bredt område. Miljøverndepartementets budsjett foreslås derfor styrket innen blant annet områdevern, forvaltning av verneområder, overvåking og vern av biologisk mangfold, tiltak for villaksen og kulturminner. Kapitalen i kulturminnefondet foreslås økt med 200 mill. kroner. Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningene til CO₂ -kjeder og rensing av CO₂ fra gasskraftverk med 720 mill. kroner. Grunnfondet for energieffektivisering og fornybar energi foreslås etablert med 10 mrd. kroner, og det foreslås en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner, som gjør at Enova kan øke innsatsen allerede i 2007. Det foreslås også vel 100 mill. kroner til kjøp av klimakvoter for oppfyllelse av Kyoto-avtalen. Til investeringer, vedlikehold og drift av jernbanenettet foreslås det bevilget 5,5 mrd. kroner.

Tiltak i Nordområdene. Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene framover. I budsjettforslaget for 2007 har Regjeringen lagt særlig vekt på tiltak for styrket samarbeid med Russland og andre land i nord, oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, økt overvåkning, forsterket beredskap og økt kunnskap. Til sammen utgjør denne særskilte satsingen 273,5 mill. kroner i 2007 sammenliknet med bevilgningene i saldert budsjett 2006.

Oppfølging av Kulturløftet.Kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og er avgjørende for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling. Bevilgningene til kunst og kulturformål gis et betydelig løft i 2007, med en nominell økning på om lag 460 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Budsjettforslaget for 2007 er i rute for å nå dette målet.

Forskning og utvikling. Et høyt kunnskapsnivå er en forutsetning for velferd og verdiskaping i samfunnet. Forskning og utvikling (FoU) prioriteres derfor av Regjeringen. Bevilgningene over statsbudsjettet i 2007 er anslått til om lag 16,3 mrd. kroner, noe som innebærer en vekst på knapt 0,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for bedrifters kostnader til FoU, Skattefunn. For å sikre framtidig vekst i de offentlige forskningsmidlene foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10 mrd. kroner til 60 mrd. kroner i 2007.

Distrikts- og regionalpolitikken.Regjeringen ønsker å gi folk en reell frihet til å velge hvor de vil bo og legge et grunnlag for å ta hele landet i bruk. Muligheten for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene er avhengig av innsatsen på mange politikkområder, herunder samferdsel, kommuneøkonomi mv. Regjeringen foreslår også en økning av bevilgningene til de særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 153,5 mill. kroner, eller 10,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2006.

Mindre kriminalitet – mer trygghet. Regjeringen fortsetter styrkingen av hele straffesakskjeden. Det vil i 2007 bli lagt særlig vekt på å styrke kriminalomsorgen. Bevilgningene knyttet til kriminalomsorgen foreslås økt med om lag 290 mill. kroner fra saldert budsjett 2006, bl.a. knyttet til nytt Halden fengsel. Regjeringen vil i tråd med målsettingene i Soria Moria-erklæringen øke bemanningen i politi- og lensmannsetaten, og foreslår derfor å øke opptaket på Politihøgskolen til 432 studenter i 2007.

Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er nærmere omtalt i St.prp.nr. 1 (2006 – 2007) Statsbudsjettet – Gul bok.

Kommuneopplegget for 2007

Kommunesektoren har ansvaret for viktige velferdstjenester som skole, barnehage, pleie og omsorg og sosialhjelp, og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Regjeringen anser en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Regjeringen har lagt til rette for en god utvikling i kommunesektoren. Den reelle veksten i sektorens samlede inntekter anslås nå til 9,1 mrd. kroner i 2006, tilsvarende 4,0 pst. De frie inntektene anslås å øke reelt med 7,0 mrd. kroner, tilsvarende 4,3 pst. Den anslåtte veksten i frie inntekter er den høyeste på 15 år, og i denne perioden er det bare i 1992 og ved gjennomføringen av grunnskolereformen i 1997 at veksten i samlede inntekter har vært på høyde med anslaget for inneværende år.

Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2007 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5,4 mrd. kroner eller om lag 2,2 pst. Veksten er regnet i forhold til inntektene i 2006 slik de ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2006, der det tas hensyn til at anslaget for skatteinntektene i 2006 er justert opp, innebærer forslaget en reell økning i inntektene på 2,2 mrd. kroner, eller om lag 0,9 pst. Innenfor veksten i de samlede inntektene ligger det en betydelig økning i bevilgningene til barnehagesektoren, samt midler til opptrappingsplanen for psykiatri og første trinn i innfasingen av gratis lærebøker i videregående skole. Veksten i kommunenes frie inntekter anslås til 2,4 mrd. kroner i 2007, regnet i forhold til inntektsanslaget for 2006 i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Sammen med inntektsveksten i 2006 legger dette godt til rette for videreutvikling av kommunesektorens tjenestetilbud, blant annet innen pleie- og omsorgssektoren.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.4.

Pengepolitikken

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. I samsvar med dette skal Norges Banks rentesetting rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2½ pst. Forskriften etablerer et fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Det er nå svært god vekst i norsk økonomi og arbeidsmarkedet strammes til, jf. kapittel 2. I denne situasjonen er den lave prisveksten ikke et tegn på svak økonomisk utvikling, men avspeiler sterkere konkurranse i innenlandske sektorer og prisfall på importerte konsumvarer. Siden juni 2005 er styringsrenten hevet fem ganger, med i alt 1¼ prosentpoeng. I et historisk perspektiv er renten likevel fremdeles lav og bidrar til å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe. Norges Banks pengepolitiske strategi innebærer at styringsrenten gradvis – i små og ikke hyppige skritt – vil bringes tilbake mot et mer normalt nivå.

Det vises til avsnitt 3.5 for nærmere omtale av pengepolitikken.

Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006. Fondet skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Pensjonsfondet består av to deler, Statens pensjonsfond – Norge (tidligere Folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond – Utland (tidligere Statens petroleumsfond). Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond – Utland, og midlene i denne delen av fondet investeres i utlandet. Hvert år overføres det et beløp fra fondet til statsbudsjettet som skal dekke det oljekorrigerte underskuddet, slik dette anslås i nysaldert budsjett.

Det har vært bred politisk enighet om investeringsstrategien til Statens pensjonsfond – Utland. Fondet skal forvaltes på en forsvarlig måte, hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat risiko. Midlene vil bidra til å sikre grunnlaget for framtidige pensjoner og andre sentrale velferdsoppgaver. Dette kan best oppnås ved at fondet opptrer som en finansiell investor. Eierandelene i enkeltselskaper er små, og fondet plasseres slik at det gir en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser i land med velutviklet selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.

Aksjeandelen i referanseporteføljen for Statens pensjonsfond – Utland har vært 40 pst. siden aksjer ble innført i fondet i 1998. Departementet har mottatt tilrådninger fra Norges Bank og Finansdepartementets råd for investeringsstrategi (Strategirådet) om å øke aksjeandelen til 50 eller 60 pst. Departementet vil arbeide videre med å vurdere disse tilrådningene.

Det ble i 2004 fastsatt etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond – Utland. Retningslinjene tar utgangspunkt i at fondet må forvaltes med sikte på høy avkastning slik at kommende generasjoner får glede av landets oljerikdom, samtidig som grunnleggende rettigheter for dem som berøres av selskaper som fondet er investert i, respekteres. Dette etiske grunnlaget fremmes gjennom et systematisk arbeid for god avkastning innenfor moderat risiko og gjennom eierskapsutøvelse og utelukkelse av selskaper fra fondets investeringsunivers.

Det vises til en nærmere omtale av forvaltningen av Statens pensjonsfond i kapittel 5.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Arbeid til alle er et overordnet mål for Regjeringens økonomiske politikk. I dagens situasjon er oppgaven først og fremst å legge til rette for fortsatt høy sysselsetting, lav ledighet og en balansert utvikling i hele landet. For å bidra til dette vil Regjeringen bygge videre på den nordiske modellen, med godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med og mellom partene i arbeidslivet og en konkurransedyktig privat sektor. En hovedutfordring for den økonomiske politikken er å opprettholde og helst øke arbeidsstyrken. Høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og redusert fattigdom forutsetter en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som både legger til rette for at arbeidssøkere kommer i arbeid og motvirker utstøting fra arbeidslivet.

I likhet med våre nordiske naboer har Norge et arbeidsmarked som kjennetegnes ved høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og relativt jevn inntektsfordeling. Et omfattende sikkerhetsnett og stort offentlig tjenestetilbud knyttet til barnehager, utdanning og helse legger til rette for et velfungerende arbeidsmarked og høy kvinnelig yrkesaktivitet. Samtidig er antall arbeidede timer pr. sysselsatt relativt lavt i Norge sett i internasjonal sammenheng. Sykefraværet er høyt, og avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger har økt sterkt, særlig de siste ti årene. Det er en betydelig utfordring, men helt nødvendig, å snu denne utviklingen og å sikre arbeidslinjen. Utfordringene forsterkes av aldringen av befolkningen som også understreker behovet for en pensjonsreform som stimulerer til fortsatt arbeidsinnsats. Regjeringen vil fremme en egen melding om arbeidet med reform av pensjonssystemet.

Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) skal stimulere flere til å stå i arbeid og hindre utstøting. Etter at avtalen i 2005 ble fornyet med varighet ut 2009 har både sykefraværet og sykefraværskostnadene økt. Som følge av den sterke økningen i sykefraværet foreslår Regjeringen å innføre et medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne i trygdeperioden. Det er nedsatt et partssammensatt utvalg under ledelse av statsministeren for å gjennomgå Regjeringens forslag, samt forslag fra organisasjonene i arbeidslivet. Utvalget kan foreslå alternative løsninger som vil gi tilsvarende forventet nedgang i sykefraværet og i statens kostnader til sykepenger innenfor samme budsjettramme i folketrygden som i Regjeringens forslag. Utvalgets forslag skal foreligge innen 1. november 2006. Dersom utvalgets anbefalinger gir grunnlag for det, vil Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om oppfølging av utvalgets forslag.

Regjeringen legger senere i høst fram en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering med forslag til nye tiltak som skal øke arbeidsstyrken. Meldingen vil også gå gjennom ytelser ved arbeidsløshet, redusert arbeidsevne og helsemessige og sosiale problemer. Disse ytelsene må utformes slik at de styrker motivasjonen til arbeidstakere og stønadsmottakere til å søke seg mot arbeid framfor trygd, samtidig som de skal sikre et rimelig forbruksnivå dersom arbeidsinntekten faller bort.

En hovedstrategi i Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk er å stimulere til aktiv jobbsøking og formidling til arbeid. Virkemidlene for å oppnå dette er god informasjon, rådgivning og tett oppfølging av den enkelte arbeidssøker. Selv om sysselsettingen nå er høy og ledigheten lav, er det fortsatt grupper som har problemer med å skaffe seg arbeid. Regjeringen ønsker derfor målrettede tiltak overfor grupper med de svakeste kvalifikasjonene i arbeidsmarkedet. For 2006 er det lagt opp til 12 500 plasser under ordinære arbeidsmarkedstiltak som gjennomsnitt for året, fordelt på 14 000 plasser i første halvår og 11 000 plasser i andre halvår. Det stramme arbeidsmarkedet tilsier at det må legges stor vekt på å formidle og kvalifisere arbeidsledige til områder med knapphet på arbeidskraft, og en bør i stor grad unngå innelåsing i langvarige tiltak. Samtidig vil arbeidsmarkedstiltak for arbeidssøkere som ikke kommer i jobb etter en viss søkeperiode, bli vurdert. Samlet sett foreslås det et gjennomsnittlig tiltaksnivå på 11 800 plasser under ordinære arbeidsmarkedstiltak. Dette tiltaksnivået innebærer også en styrking av arbeidet mot fattigdom og for integrering og inkludering.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av Regjeringens økonomiske politikk. Dette samarbeidet har bidratt til at vi i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. Den norske lønnsforhandlingsmodellen bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med.

Flere år med høy lønnsvekst har bidratt til å trekke kostnadsnivået i Norge opp. Målt i felles valuta lå lønnskostnadene i industrien i fjor om lag 22 pst. høyere i Norge enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne kan fortsette å øke både i år og neste år, noe som vil øke sårbarheten til mange konkurranseutsatte virksomheter. Over tid kan konkurranseutsatt sektor ikke leve med en kostnadsvekst som ligger vesentlig høyere enn i andre land. En balansert utvikling i norsk økonomi krever derfor at hensynet til konkurranseevnen må være retningsgivende for gjennomføringen av inntektsoppgjørene både i 2007 og de påfølgende årene. Regjeringen understreker at gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes eget ansvar.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser

Full sysselsetting og god vekst i økonomien forutsetter at vi tar ressursene i bruk og anvender dem best mulig. Det er derfor viktig å sikre at flere kan delta i arbeidslivet. Videre må det legges til rette for at det skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønnsomhet. Evne til å utvikle nye markeder og produkter, til å ta i bruk ny teknologi og til å finne fram til nye måter å organisere bedrifter og arbeidsplasser på er avgjørende for at ressursene skal bli brukt der de kaster mest av seg, og for at ledige ressurser skal bli tatt i bruk i nye, verdiskapende anvendelser. For å sikre avkastning og inntekter til fellesskapet, må naturressurser som olje, gass og vannkraft utnyttes mest mulig effektivt, innenfor rammene for en forsvarlig forvaltning. Regjeringen legger særlig vekt på:

• En effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Regjeringen vil satse på fellesskapsløsninger og redusere forskjellene i samfunnet. Samtidig skal bedre drift frigjøre ressurser slik at de høye ambisjonene for offentlig sektor kan realiseres innenfor rammene av en forsvarlig budsjettpolitikk. Arbeidet med å forbedre, fornye og omstille offentlig virksomhet vil skje i samarbeid med de ansatte og slik at tjenestene tilpasses folks behov. Regjeringen tar sikte på å legge fram en strategi for fornying av offentlig forvaltning i løpet av 2007.

• Å legge til rette for effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse i den delen av økonomien som er egnet for markedsbaserte løsninger. Konkurranseloven av 2004 har vært myndighetenes virkemiddel for å hindre konkurransebegrensende avtaler mellom foretak eller at et dominerende foretak misbruker sin markedsmakt. I noen produktmarkeder er det nødvendig med særskilt regulering utover konkurranseloven for å sikre effektiv ressursbruk eller ivareta ulike samfunnshensyn, bl.a. for utnytting av naturressurser og tilgang til nettverkstilknyttede tjenester (kraftnett, elektronisk kommunikasjon, jernbane mv.).

• En innretting av næringsstøtten som i større grad bidrar til økt verdiskaping. Det tilsier bl.a. at støtten legger til rette for gode rammebetingelser for forskning, innovasjon og nyskaping. Regjeringen vil videreføre og evaluere Skattefunn-ordningen. Støtte til enkeltnæringer må vurderes kritisk, enten den finner sted gjennom budsjettstøtte, skatteutgifter eller skjerming mot konkurranse.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i produktmarkedene og i offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel 6.

Arbeidet med bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling er satt på dagsorden de siste 20 årene fordi det er vedvarende fattigdom i mange utviklingsland samtidig som presset på jordens økosystemer øker. De rikeste delene av jordens befolkning belaster miljøet og ressursene så sterkt at andre ikke får rom for velstandsvekst uten at miljøets tålegrenser overskrides. Klimaendringer, overbeskatning av naturressurser og tap av biologisk mangfold er synlige tegn på belastningen på miljøet. Miljø- og fattigdomsutfordringene krever endringer i produksjons- og forbruksmønstre slik at miljøbelastningen fra økonomisk aktivitet reduseres. I 1987 beskrev Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) en bærekraftig utvikling som følger: «En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov uten å ødelegge mulighetene til kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov.»

I regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria ble det varslet en ambisiøs politikk for bærekraftig utvikling. Fram mot Nasjonalbudsjettet 2008 vil Regjeringen gjennom en grundig og inkluderende prosess lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Nasjonalbudsjettet 2007 er en mellomstasjon i dette arbeidet.

I tillegg til de temaområdene som så langt er blitt vektlagt, vil Regjeringen løfte fram den nordiske modellen og dens betydning for bærekraftig utvikling og for velferd. Den nordiske modellen bidrar til lav arbeidsledighet og små inntektsforskjeller og legger til rette for at samfunnet skal kunne omstille seg i møte med nye utfordringer, også de som er knyttet til miljø og globalisering. For å følge med på om utviklingen går rett vei på ulike områder, har Regjeringen valgt å ta i bruk indikatorene for bærekraftig utvikling som ble lagt fram i Nasjonalbudsjettet 2006. Indikatorsettet vil bli vurdert nærmere i lys av målene i den oppdaterte strategien.

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling er nærmere omtalt i kapittel 7.