3 Forslag til lovendringer

Den mest sentrale loven i denne sammenhengen er Svalbardloven, som fastsetter at det skal være en sysselmann på Svalbard, og hvilke roller og oppgaver Sysselmannen har. Svalbardmiljøloven er ellers den loven som nevner «sysselmannen» flest steder, i tillegg til at «sysselmannens» er brukt tre steder. Sysselmannen er her omtalt i rollen som tilsynsorgan, godkjenningsorgan, klageorgan og faglig myndighet, blant annet også forskriftsmyndighet. De øvrige lovene hvor sysselmannen er tillagt myndighet og oppgaver, er tobakksskadeloven, ekteskapsloven, politiloven, kystvaktloven, lov om notarius publicus, valgloven, utlendingsloven, vergemålsloven og konfliktrådsloven. Lov om notarius publicus er på nynorsk, de øvrige på bokmål. I ekteskapsloven § 12 første ledd bokstav d andre punktum brukes begrepet «sysselmannskontoret». Begrepet foreslås videreført som «Sysselmesteren». Se nærmere om dette i punkt 5.

Da sysselmannsstillingen ble opprettet gjennom Svalbardloven i 1925, var ikke skillet mellom virksomheten og stillingsinnehaveren så relevant. Men i dag er Sysselmannen en virksomhet med mange ansatte, og det brukes henholdsvis liten og stor s for å få fram skillet mellom stillingen og virksomheten. I lovverket er det ikke konsekvent språkbruk her, men dette bør nå gjennomføres på korrekt måte. Det foreslås derfor flere steder å endre «sysselmannen» med liten s til «Sysselmesteren» med stor s der det siktes til virksomheten. Andre steder må man gjøre det motsatte, å endre fra «Sysselmannen» til «sysselmesteren» for å tydeliggjøre at det er sysselmannen personlig som har oppgaven eller rollen. Mens andre steder igjen videreføres bruken av stor eller liten s i «sysselmesteren».

Departementet foreslår at loven skal gjelde fra 1. juli 2021.