4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i frihandelsavtalen

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Moldova består av tolv kapitler, 16 vedlegg (I-XVI) og en felleserklæring om samarbeid. Vedleggene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

4.1 Innledende bestemmelser

Avtalens fortale redegjør for partene i avtalen og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av frihandelsavtalen. EFTA-statene og Moldova ønsker å styrke båndene seg imellom ved å etablere tette og varige forbindelser. Videre stadfester partene sin hensikt om å fremme og ytterligere styrke det multilaterale handelssystemet ved å bygge på sine rettigheter og forpliktelser under avtaleverket i WTO. Fortalen vektlegger betydningen av demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, bærekraftig utvikling (herunder miljø og arbeidstakerrettigheter), bedrifters samfunnsansvar, åpenhet, god offentlig styring og arbeid mot korrupsjon. Både når det gjelder arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og bedrifters samfunnsansvar, vises det til partenes internasjonale forpliktelser på disse områdene.

Artikkel 1.1 fastslår at partene til frihandelsavtalen oppretter et frihandelsområde i samsvar med bestemmelsene i avtalen, basert på handelsforbindelser mellom markedsøkonomier, respekt for demokratiske prinsipper og menneskerettigheter, med siktemål om å bidra til velstand og en bærekraftig utvikling. Videre fastslås det at formålene med frihandelsavtalen er å liberalisere handel med varer og tjenester, øke investeringsmulighetene, forhindre og redusere handelsbarrierer, fremme konkurranse, oppnå videre gjensidig liberalisering av markedet for offentlige anskaffelser, sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av immaterielle rettigheter i tråd med internasjonale standarder, utvikle internasjonal handel og handelssamarbeidet mellom partene i tråd med målet om bærekraftig utvikling, styrke samarbeid mellom partene for å dra bedre nytte av avtalen og bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen.

Artikkel 1.2 fastslår avtalens geografiske virkeområde. Avtalen omfatter ikke Svalbard, med unntak for handel med varer.

Artikkel 1.3 fastslår at avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom de enkelte EFTA-statene på den ene siden og Moldova på den andre, og ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene. Artikkelen fastslår videre at Sveits skal representere Liechtenstein i saker som er omfattet av traktaten av 29. mars 1923, som etablerer en tollunion mellom disse to statene.

Artikkel 1.4 bekrefter partenes rettigheter og forpliktelser under WTO-avtalen og øvrige avtaler forhandlet under WTO, og andre internasjonale avtaler som de er part i. Dersom en av partene mener at opprettholdelsen eller opprettelsen av en tollunion, frihandelsområde, grensehandelsordning eller annen preferensiell avtale endrer handelsregimet som følger av frihandelsavtalen, kan denne parten be om konsultasjoner.

Artikkel 1.5 fastslår partenes plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å oppfylle sine forpliktelser under avtalen, og fastslår partenes plikt til å sikre at sine respektive sentrale, regionale og lokale administrative enheter eller myndigheter, samt ikke-statlige organer i utøvelsen av delegert offentlig myndighet, overholder avtalens forpliktelser.

Artikkel 1.6 omhandler åpenhet, og viser til at partene skal kunngjøre, eller på annen måte gjøre offentlig tilgjengelig, lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak som får generell anvendelse og partenes internasjonale avtaler som kan påvirke anvendelsen av frihandelsavtalen. Partene forplikter seg også til omgående å besvare spørsmål og ved forespørsel utlevere informasjon som gjelder forannevnte, med forbehold om informasjon som er fortrolig.

4.2 Handel med varer

Artikkel 2.1 viser til at kapitlet omfatter handel med varer mellom partene.

Artikkel 2.2 viser til at partenes tollkonsesjoner overfor hverandre er beskrevet i vedlegg II til IV. Ingen av partene skal introdusere nye eller øke tollsatser overfor hverandre, med mindre annet er spesifisert i avtalen. Importtoll defineres, og omfatter ikke toll innført i henhold til artikkel III (Internbeskatning) eller VIII (Gebyrer og formaliteter) av GATT 1994 eller artiklene om handelstiltak (artiklene 2.14, 2.15. 2.16 eller 2.17) i denne avtalen.

Artikkel 2.3 slår fast at varer skal klassifiseres i henhold til det harmoniserte varebeskrivelses- og kodesystemet («HS») utarbeidet i regi av Verdens tollorganisasjon (WCO).

Artikkel 2.4 omhandler eliminering av eksporttoll og eksportavgifter. Når avtalen trer i kraft, skal partene eliminere all eksporttoll eller -avgift og de forplikter seg til å ikke introdusere ny eksporttoll eller -avgift overfor hverandre.

Artikkel 2.5 viser til at avtalens bestemmelser om opprinnelsesregler og administrativt samarbeid om tollspørsmål reguleres i vedlegg I (Opprinnelsesregler).

Artikkel 2.6 fastslår at artikkel VII i GATT 1994 (Beregning av tollverdi) og første del av avtalen om gjennomføring av artikkel VII i GATT 1994, innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.7 fastslår at WTO-avtalen om importlisensieringsprosedyrer kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med mindre annet er spesifisert i avtalen.

Artikkel 2.8 fastslår at artikkel XI i GATT 1994 (Kvantitative restriksjoner) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger. En part som innfører et tiltak i samsvar med avsnitt 2 i artikkel XI i GATT 1994 skal omgående notifisere Den blandede komité. Tiltak som treffes skal være midlertidige, ikke-diskriminerende, åpne og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å håndtere forholdene som dekkes av unntaksbestemmelsene i avsnitt 2 under GATT artikkel XI. Tiltakene skal heller ikke skape unødvendige handelshindringer mellom partene.

Artikkel 2.9 fastslår at artikkel VIII i GATT 1994 (Gebyrer og formaliteter) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger, og at den er gjenstand for artikkel 7 (Gebyrer og formaliteter) i vedlegg VI (Handelsfasilitering).

Artikkel 2.10 fastslår at partene skal gi nasjonal behandling for varer fra en annen part i samsvar med artikkel III i GATT 1994, som innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.11 fastslår at WTOs avtale om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger. Partene skal holde konsultasjoner når en part anser at en annen part har innført eller vurderer å innføre et tiltak som ikke er i tråd med TBT-avtalen. På anmodning fra en part skal partene, uten ugrunnet opphold, forhandle frem en ordning som utvider til å gjelde mellom partene behandling knyttet til tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderinger som alle parter har avtalt med Den europeiske union (EU). Videre skal partene utveksle kontaktpunkter for å forenkle kommunikasjon og informasjonsutveksling om tekniske handelshindre.

Artikkel 2.12 fastslår at WTOs avtale om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger. Partene skal styrke deres samarbeid innenfor området for SPS, med formål om å øke forståelsen for hverandres systemer og tilrettelegge for tilgang til hverandres markeder. Partenes veterinære og plantesanitære tiltak (SPS) skal være vitenskapelig begrunnet og baseres på standarder, retningslinjer og anbefalinger fra relevante internasjonale organisasjoner. Videre fastslås det regler for partenes kontroll av varer importert fra en annen part. Bestemmelsen fastslår at partene har plikt til å konsultere om SPS-tiltak innført av en part som en annen part mener strider mot WTOs SPS-avtale eller denne artikkelen og som innvirker på handelen mellom partene. Konsultasjonene skal gjennomføres innen 30 dager. På forespørsel skal partene gi hverandre lik behandling som den behandling hver avtalepart gir til EU på det veterinære og plantesanitære området. Til slutt fastslås det at partene skal utveksle kontaktpunkter for å legge til rette for kommunikasjon om SPS-relaterte spørsmål.

Artikkel 2.13 viser til at bestemmelser om handelsfasilitering reguleres i vedlegg VI (Handelsfasilitering).

Artikkel 2.14 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier og utjevningstiltak reguleres av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak. Før en part iverksetter undersøkelser for å fastslå eksistensen, graden og effekten av påståtte subsidier i en annen part, skal den skriftlig underrette den parten som kan bli gjenstand for undersøkelse og sette av minst 45 dager til konsultasjoner med sikte på å finne en omforent løsning.

Artikkel 2.15 fastslår at ingen parter skal benytte antidumpingsstiltak hjemlet i artikkel VI i GATT 1994 og WTO-avtalen om antidumping, mot varer med opprinnelse i en annen part. Partene skal gjennomgå håndhevelsen av bestemmelsen fem år etter avtalen har trått i kraft, og deretter, hvis ønskelig, annethvert år.

Artikkel 2.16 stadfester at globale beskyttelsestiltak mellom partene reguleres av artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Import fra en eller flere av partene skal forsøkes unntatt globale beskyttelsestiltak dersom denne importen ikke forårsaker eller truer med å forårsake alvorlig skade. En part som har til hensikt å vedta endelige globale beskyttelsestiltak mot en eller flere parter, skal informere dem og tilby konsultasjoner i en periode på minst 45 dager med sikte på å finne en omforent løsning før endelige globale beskyttelsestiltak kan vedtas.

Artikkel 2.17 fastslår at en part kan iverksette bilaterale beskyttelsestiltak hvis partens industri blir eller står i fare for å bli alvorlig skadelidende på grunn av økt import av en vare, enten i absolutte termer eller relativt i forhold til partens industri, som følge av de reduserte eller eliminerte tollsatser i denne avtalen. Slike beskyttelsestiltak kan kun iverksettes på bakgrunn av en undersøkelse gjennomført i tråd med WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Beskyttelsestiltak kan bestå i å øke tollsatsen for det gjeldende produktet. En part som ønsker å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak under denne artikkelen, må øyeblikkelig underrette de andre partene og fremlegge relevant informasjon, inkludert bevis på alvorlig skade eller trussel derav. En part som rammes av beskyttelsestiltaket skal tilbys kompensasjon i form av ekvivalent tollreduksjon for andre varer. Parten som har til formål å innføre beskyttelsestiltak, må gi adekvat mulighet for konsultasjoner med mål om å komme til enighet om kompensasjon. Dersom partene ikke kommer til enighet om kompensasjon, kan parten som er mål for beskyttelsestiltakene treffe kompensatoriske tiltak. I utgangspunktet kan ikke bilaterale beskyttelsestiltak opprettholdes lenger enn ett år, men i unntakstilfeller kan tiltaket forlenges med to år. Midlertidige beskyttelsestiltak kan iverksettes i kritiske situasjoner. Ethvert midlertidig beskyttelsestiltak skal avsluttes innen 200 dager. Partene skal fem år etter avtalens ikrafttredelse vurdere om det er behov for å opprettholde muligheten til å treffe beskyttelsestiltak. Dersom partene bestemmer seg for å opprettholde adgangen skal bestemmelsene vurderes med toårige intervaller av Den blandede komité.

Artikkel 2.18 bekrefter partenes rettigheter og forpliktelser under WTO-avtalen om jordbruk, med mindre annet er fastsatt i frihandelsavtalen.

Artikkel 2.19 stadfester at artikkel XVII i GATT 1994 (Statlige handelsforetak) og avtalen om fortolkning av artikkel XVII i GATT 1994, kommer til anvendelse og innlemmes i avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.20 fastslår at artikkel XX i GATT 1994 (Generelle unntak) kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.21 fastslår artikkel XXI i GATT 1994 (Nasjonal sikkerhet) kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.22 fastslår at en part som har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen, eller dersom det er umiddelbar fare for at slike vanskeligheter vil oppstå, kan innføre handelsrestriktive tiltak i tråd med vilkårene i GATT 1994 og WTO-overenskomsten om betalingsbalanse bestemmelsen i GATT 1994. Slike tiltak skal være tidsbegrensede og ikke-diskriminerende, og ikke være mer omfattende enn nødvendig. En part som iverksetter slike tiltak, skal notifisere Den blandede komité umiddelbart.

Artikkel 2.23 fastslår at partene, for å overvåke avtalens gjennomføring og beregne utnyttelsen av tollpreferansene gitt under avtalen, årlig skal utveksle importstatistikk og preferansetollsatser samt anvendte mestbegunstigelses-tollsatser (MFN) for de tre foregående år.

Artikkel 2.24 fastslår at det opprettes en underkomité for handel med varer. Mandat for komiteen er nedfelt i vedlegg VII.

4.3 Handel med tjenester

Artikkel 3.1 fastslår at kapitlet gjelder partenes tiltak som påvirker handel med tjenester. Artikkelen definerer at parter i dette kapitlet inkluderer sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter, samt ikke-statlige organer i utøvelsen av myndighet delegert til dem av sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter. Artikkelen fastslår videre at kapitlet ikke skaper forpliktelser for partene med hensyn til lufttransporttjenester utover hva som følger av avsnitt 3 i GATS-vedlegget om lufttransporttjenester, samt at definisjoner i avsnitt 6 i GATS-vedlegget innlemmes i og gjøres til en del avtalen.

Artikkelen slår videre fast at artiklene om bestevilkårsbehandling, markedsadgang og nasjonal behandling, ikke får virkning for lovgivning som regulerer det offentliges kjøp av tjenester som ikke benyttes i kommersiell virksomhet.

Artikkel 3.2 spesifiserer hvordan visse begreper i WTOs Generalavtale om handel med tjenester (GATS) skal forstås i avtalen der hvor GATS-bestemmelser innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet.

Artikkel 3.3 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

Artikkel 3.4 forplikter partene, med unntak gitt i listen over unntak fra bestevilkårsbehandling (MFN) i vedlegg IX (Unntak fra bestevilkårsbehandling), til å gi hverandres tjenester og tjenestetilbydere minst like gode vilkår, med hensyn til alle tiltak som påvirker tilbudet av tjenester, som gis tilsvarende tjenester og tjenestetilbydere fra land som ikke er part i avtalen. Dette gjelder ikke vilkår en part gir på grunnlag av andre avtaler som er rapportert under GATS artikkel V eller avtaler om felles arbeidsmarked i henhold til GATS artikkel V bis. Dersom en part inngår en ny slik avtale, skal den på forespørsel av en annen part til denne frihandelsavtalen gi den andre parten tilstrekkelig anledning til å forhandle om å motta tilsvarende forpliktelser.

Artikkel 3.5 fastslår at GATS artikkel XVI (Markedsadgang) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 3.6 fastslår at GATS artikkel XVII (Nasjonal behandling) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 3.7 fastslår at GATS artikkel XVIII (Tilleggsforpliktelser) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 3.8 fastslår at myndighetstiltak som påvirker handel med tjenester skal forvaltes på en rimelig, objektiv og upartisk måte. Artikkelen pålegger partene at kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisenskrav, skal være basert på objektive og transparente kriterier.

Artikkel 3.9 forplikter parter som gjennom avtale eller på eget initiativ innrømmer godkjennelse av utdannelse, krav eller kvalifikasjoner med stater som ikke er part i avtalen, å gi partene til frihandelsavtalen anledning til å forhandle tilsvarende ordninger. Enhver slik avtale eller godkjennelse skal være i samsvar med WTO-avtalen, derunder GATS artikkel VII (Godkjenninger) avsnitt 3.

Artikkel 3.10 gjelder tiltak for personer som er en av partenes tjenestetilbydere og personer som er ansatt hos en tjenestetilbyder for å kunne tilby tjenesten. Artikkelen slår fast at personer som er omfattet av spesifikke forpliktelser skal gis adgang til å tilby tjenester i henhold til disse forpliktelsene. Artikkelen slår videre fast at kapitlet ikke gjelder tiltak angående personers adgang til å søke arbeid eller statsborgerskap, bosetting eller oppholdstillatelse på permanent basis.

Artikkel 3.11 fastslår at avsnitt 1 og 2 av GATS artikkel III samt GATS artikkel III bis (Åpenhet) innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet. Dette innebærer at partene pålegges å publisere alle relevante tiltak som får generell anvendelse som angår eller påvirker kapitlets virkemåte, inkludert internasjonale avtaler som angår eller påvirker handel med tjenester.

Artikkel 3.12 fastslår at partenes avsnitt 1, 2 og 5 i artikkel VIII i GATS (Monopoler og eksklusive tjenestetilbydere) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 3.13 fastslår at artikkel IX i GATS (Forretningsskikk) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 3.14 fastslår at med unntak for de omstendigheter som er nevnt i artikkel 3.15, skal en part ikke legge restriksjoner på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner med en annen part. Ingenting i dette kapitlet skal innvirke på partenes rettigheter og plikter under avtalen som regulerer det Internasjonale pengefondet (IMF).

Artikkel 3.15 fastslår at partene adgangen til å anvende restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen skal reguleres av GATS artikkel XII (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen), avsnitt 1 til 3, som innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet, med de nødvendige tilpasninger. Partene skal umiddelbart varsle Den blandede komité dersom slike restriksjoner innføres eller opprettholdes.

Artikkel 3.16 fastslår at dersom en av partene mener seg negativt påvirket av en subsidie i en annen part, kan den anmode om konsultasjoner. Partene skal vurdere bestemmelser som det er oppnådd enighet om under artikkel XV i GATS med tanke på å innta disse i avtalen.

Artikkel 3.17 fastslår at GATS artikkel XIV og avsnitt 1 av GATS artikkel XIV bis (Unntak) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger. Dette gjelder generelle unntak fra avtalens bestemmelser under henvisning til blant annet beskyttelse av offentlig moral og menneskers, dyrs og planters liv og helse samt sikkerhetstiltak.

Artikkel 3.18 fastslår at hver parts spesifikke forpliktelser etter artikkel 3.5 (Markedsadgang), 3.6 (Nasjonal behandling) og 3.7 (Tilleggsforpliktelser) fremgår av vedlegg VIII (Bindingslister).

Artikkel 3.19 fastslår at partene, dersom en av partene retter skriftlig forespørsel om det, innen tre måneder skal holde konsultasjoner for å vurdere endringer eller tilbaketrekking av en spesifikk forpliktelse i den forespørrende partens bindingsliste. Siktemålet for konsultasjonene skal være å sikre et generelt nivå på forpliktelsene som er minst like godt som det var før konsultasjonene. Artikkelen fastslår videre at artikkel 10.1 (Den blandede komité) og artikkel 12.2 (Endringer) kommer til anvendelse ved endring av bindingslistene.

Artikkel 3.20 forplikter partene til jevnlig å gjennomgå sine bindingslister og lister over unntak fra bestevilkårsbehandling med sikte på ytterligere liberalisering av handelen med tjenester mellom partene. Den første gjennomgangen skal finne sted senest tre år etter avtalens ikrafttredelse.

Artikkel 3.21 fastslår at vedleggene VIII (Bindingslister), IX (Unntak fra bestevilkårsbehandling), X (Finansielle tjenester), XI (Telekommunikasjonstjenester), XII (Personbevegelser), XII (Maritim transport og relaterte tjenester) utgjør en integrert del av dette kapitlet.

4.4 Etableringer (investeringer)

Artikkel 4.1 fastslår at kapitlet gjelder kommersiell tilstedeværelse i alle sektorer, med unntak for tjenestesektorer definert i artikkel 3.1 av avtalen. Kapitlet skal være uten innvirkning på tolkning eller anvendelse av internasjonale avtaler på investerings- og skatteområdet som en eller flere EFTA-medlemsstater og Moldova er part i.

Artikkel 4.2 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

Artikkel 4.3 forplikter partene til å behandle fysiske og juridiske personer fra den andre parten, og deres foretak, på samme måte som de behandler sine egne aktører og deres foretak i tilsvarende situasjoner (nasjonal behandling), med unntak for reservasjoner beskrevet i vedlegg XIV.

Artikkel 4.4 fastslår at nasjonal behandling etter artikkel 4.3 ikke skal gjelde for de områder som er unntatt i vedlegg XIV (Reservasjonsliste). Bestemmelsen angir også prosedyrer for endringer i reservasjonslisten.

Artikkel 4.5 forplikter partene til å tillate personer fra den andre parten og nøkkelpersonell ansatt av en person fra den andre parten midlertidig tilgang til og opphold på sitt territorium, innenfor rammen av sine lover og forskrifter. Det samme gjelder for ektefelle og mindreårige barn til slike personer.

Artikkel 4.6 slår fast at investeringskapitlet ikke skal være til hinder for at partene kan opprettholde og innføre ny regulering som er i overensstemmelse med kapitlet og som er i det offentliges interesse (som helse, miljø eller sikkerhet). En part skal ikke senke, eller tilby seg å senke, standardene i slik regulering for å tiltrekke seg investeringer.

Artikkel 4.7 fastslår at lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak som får generell anvendelse og gjeldende avtaler mellom partene som berører forhold under dette kapitlet, umiddelbart skal publiseres eller gjøres offentlig tilgjengelig.

Artikkel 4.8 fastslår at en part ikke skal anvende restriksjoner på løpende transaksjoner og kapitalbevegelser relatert til kommersiell tilstedeværelse som reguleres av kapitlet. Unntakssituasjoner fra dette er beskrevet i artikkel 4.9. Rettigheter og forpliktelser under IMF-avtalen påvirkes ikke av dette kapitlet.

Artikkel 4.9 forplikter partene til å etterstrebe å unngå innføring av restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen. Adgangen til likevel å anvende restriksjoner skal reguleres av GATS artikkel XII (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen), avsnitt 1 til 3, som innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet, med de nødvendige tilpasninger. Partene skal umiddelbart varsle Den blandede komité dersom slike restriksjoner innføres eller opprettholdes.

Artikkel 4.10 fastslår at unntakene i artikkel XIV i GATS (Generelle unntak) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 4.11 fastslår at unntakene i avsnitt 1 av artikkel XIV bis i GATS (Sikkerhetsunntak) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 4.12 fastslår at partene jevnlig skal gjennomgå kapitlet, innenfor rammen av Den blandede komité, med mål om å videreutvikle partenes forpliktelser.

4.5 Elektronisk handel

Artikkel 5.1 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

Artikkel 5.2 fastslår at kapitlet får anvendelse for handel som gjennomføres elektronisk, med de begrensninger som følger av reguleringer for finansielle tjenester. Artikkelen bestemmer at kapitlet ikke får anvendelse på kringskasting.

Artikkel 5.3 stadfester partenes anerkjennelse av de økonomiske fordelene av elektronisk handel, og betydningen av å skape miljø for tillit, beskyttelse av persondata og konfidensialitet, samt beskyttelse mot svindel i elektronisk handel.

Artikkel 5.4 fastslår partenes rett til å regulere elektronisk handel for å ivareta legitime samfunnshensyn.

Artikkel 5.5 fastsetter forbud mot toll på elektroniske overføringer.

Artikkel 5.6 fastslår at partene ikke kan nekte elektroniske kontrakter rettslig betydning kun basert på at kontraktene er etablert i elektronisk form. Unntatt der det fremgår av regelverk for spesifikke kontraktstyper, skal partene ikke forhindres fra å bruke elektroniske kontrakter.

Artikkel 5.7 fastslår at partene skal gjøre alle handelsdokumenter tilgjengelige i elektronisk form.

Artikkel 5.8 pålegger avtalepartene å sikre at forbrukere har tilgang til internett og at forbrukere har adgang til å distribuere og bruke tjenester, samt bruke applikasjoner ut fra forbrukernes eget valg.

Artikkel 5.9 pålegger avtalepartene å vedta eller videreføre effektiv beskyttelse av forbrukere som deltar i elektroniske avtaletransaksjoner, og gir eksempler på tiltak for forbrukerbeskyttelse. Artikkelen understreker betydningen av at organer som skal verne om forbrukerinteresser også har myndighet til å håndheve adekvate tiltak for å verne om forbrukerinteressene.

Artikkel 5.10 fastslår at hver avtalepart, for å effektivt verne brukere mot uønskede elektroniske meldinger, skal innføre eller videreføre tiltak som pålegger vedkommende som leverer slike meldinger å legge til rette for at mottakere kan stanse meldingene og be om samtykke, i henhold til nasjonale regler.

Artikkel 5.11 forplikter partene å sikre dataflyt over landegrensene. Ingen av avtalepartene kan pålegge bruk av fasiliteter eller nettverkselementer godkjent hos avtaleparten, pålegge lokal lokalisering av data, forby lagring eller prosessering på territoriet til den andre avtaleparten, eller sette som vilkår for dataoverføring at lokale fasiliteter eller nettverkselementer benyttes. Artikkelen fastslår at mellom Moldova og Norge skal ingen av artikkelens bestemmelser bli forstått som å hindre tiltak som vedkommende land vurderer som nødvendige for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser.

Artikkel 5.12 stadfester partenes anerkjennelse av betydningen som elektroniske betalinger har i elektronisk handel. Partene er enige om å støtte utviklingen av effektive, trygge og sikre grensekryssende betalinger gjennom vedtakelse og bruk av internasjonale standarder for elektroniske betalinger og elektroniske fakturaer.

Artikkel 5.13 fastslår at partene anerkjenner at vern om persondata og personinformasjon er fundamentale rettigheter, som i denne hensikt bidrar til utviklingen av digital handel og tillit. Hver avtalepart skal vedta eller videreføre sikkerhetsmekanismer som parten mener er passende for å sikre et høyt nivå på vernet om persondata og personinformasjon, inkludert gjennom vedtak om, eller anvendelse av, regler om grensekryssende overføringer for persondata. Artikkelen fastslår videre at ingenting i denne avtalen skal påvirke vernet om persondata eller personinformasjon gitt i samsvar med partenes respektive sikkerhetsmekanismer.

Artikkel 5.14 fastslår at ingen av avtalepartene skal kreve overføring av, eller tilgang til kildekoden i dataprogrammer eid av juridiske eller faktiske personer. Dette gjelder ikke dersom et slikt krav gjelder i medhold av domstolsbeslutning eller beslutning truffet av administrativt tribunal, i samsvar med vern av immaterielle rettigheter eller håndheving av dette vernet, i medhold av konkurranseretten eller håndheving av konkurranseregler, i medhold av regler om offentlige anskaffelser, i medhold av tekniske kontrollorganers ansvar for å vurdere produktgodkjenning eller i samsvar med frivillig overføring eller innsyn i kildekoder.

Artikkel 5.15 fastslår at avtalepartene kan samarbeide om regelverksspørsmål som gjelder elektronisk handel, og gir eksempler på slikt samarbeid.

Artikkel 5.16 fastslår at unntakene i artikkel XX i GATT 1994 (Generelle unntak) og artikkel XIV i GATS (Generelle unntak), innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 5.17 fastslår at unntakene i artikkel XXI i GATT 1994 (Sikkerhetsunntak) og artikkel XIV bis i GATS (Sikkerhetsunntak), innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

4.6 Vern av immaterielle rettigheter

Artikkel 6.1 forplikter partene til å sikre effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse og håndheving av immaterielle rettigheter i samsvar med artikkelen selv, vedlegg XV og de internasjonale avtaler som det er vist til i vedlegget. Det er presisert at dette gjelder både nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling, med slike unntak som WTO-avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS) åpner for. Bestemmelsene i vedlegg XV fastsetter det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterielle rettigheter. Dersom en part inngår en avtale med en tredjepart som gir bedre vilkår på dette området, skal disse rettighetene også gis til partene i denne avtalen. Partene er enige om, på oppfordring fra en part i Den blandede komité, å vurdere muligheten for å videreutvikle partenes forpliktelser i dette kapitlet og vedlegg XV.

4.7 Offentlige anskaffelser

Artikkel 7.1 fastslår at WTO-avtalen om offentlige anskaffelser inntas og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger. I tillegg omfattes bygge- og anleggskonsesjoner som definert i vedlegg XVI (Offentlige anskaffelser). Partene forplikter seg til å samarbeide om økt forståelse og videre liberalisering av markedene for offentlige anskaffelser.

Artikkel 7.2 viser til at partenes kontaktpunkter for informasjonsutveksling om lover, reguleringer og praktiseringer av regelverk om offentlige anskaffelser er angitt i tillegg 2 til vedlegg XVI (Offentlige anskaffelser). Slik informasjonsutveksling skal finne sted etter oppfordring.

Artikkel 7.3 fastslår at partenes oppdragsgivere skal kunne ta bærekraftshensyn ved sine respektive anskaffelser, og forplikter partene til å treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre overholdelse av andre krav til bærekraft.

Artikkel 7.4 stadfester partenes anerkjennelse av betydningen av å forenkle små- og mellomstore bedrifters deltagelse i offentlige anskaffelsesprosesser, og viser til at partene skal utveksle informasjon for å muliggjøre slik deltakelse.

Artikkel 7.5 forplikter en part som tilbyr en gunstigere avtale til en tredjepart, til å gå inn i forhandlinger med de andre avtalepartene med sikte på å gi dem tilsvarende fordeler på gjensidig basis.

4.8 Konkurranse

Artikkel 8.1 fastslår at konkurransebegrensende adferd vil være uforenlig med avtalens funksjon, i den utstrekning den kan påvirke handelen mellom avtalepartene. Konkurransebegrensende adferd defineres som (a) avtaler mellom foretak, alle beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og alle former for samordnet praksis mellom foretak som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller redusere konkurransen og (b) utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling som forhindrer eller begrenser konkurranse. Med foretak regnes også offentlige foretak og foretak som av partene er gitt særlige eller eksklusive rettigheter, med mindre konkurranse forhindrer deres utførelse av de offentlige oppgavene de er tillagt. Artikkelen understreker at bestemmelsene i kapitlet ikke pålegger noen direkte forpliktelser for foretakene selv.

Artikkel 8.2 fastslår at partene skal samarbeide om å hindre konkurransebegrensende adferd i strid med denne avtale, med mål om å eliminere de uheldige effektene dette har for handel. Ingen part pålegges å utgi informasjon som er konfidensiell etter sin nasjonale lovgivning.

Artikkel 8.3 understreker at en part kan be om konsultasjoner gjennom Den blandede komité for å ta opp saker som faller under dette kapitlet. Den blandede komité skal i løpet av 60 dager vurdere den mottatte informasjonen og legge til rette for en gjensidig akseptabel løsning av spørsmålet.

Artikkel 8.4 slår fast at avtalens tvisteløsningskapittel ikke gjelder for dette kapitlet.

4.9 Handel og bærekraftig utvikling

Artikkel 9.1 stadfester kapitlets kontekst og formål. Artikkelen viser til sentrale, internasjonale erklæringer med generelle prinsipper for miljø, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter. Den bekrefter videre sammenhengen mellom økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern. Artikkelen forplikter partene til å fremme internasjonal handel på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Videre stadfester artikkelen at partene vil fremme dialog og samarbeid på handelsrelaterte arbeids- og miljøsaker som en del av en global tilnærming til handel og bærekraftig utvikling.

Artikkel 9.2 viser til partenes rett til å fastsette sitt beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsliv. Videre bindes partene til å søke å sikre at deres lovgivning, politikk og praksis bidrar og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå i overensstemmelse med standarder, prinsipper og avtaler referert til i kapitlet, og til å etterstrebe et ytterligere forbedret beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsstandarder. Partene anerkjenner også viktigheten av å legge vitenskapelig informasjon og relevante internasjonale standarder og retningslinjer til grunn for sitt arbeid med miljø og arbeidstakerrettigheter som innvirker på handel og investeringer mellom partene.

Artikkel 9.3 forplikter partene til å håndheve sin lovgivning innen miljø og arbeidsliv, samt til ikke å redusere nivået på sin miljø- og arbeidstakerbeskyttelse, for å oppmuntre til handel eller investeringer fra en annen part, eller for å oppnå konkurransefortrinn for produsenter som opererer i partenes territorium; eller unnlate å anvende eller å gi unntak fra relevant lovgivning for å oppnå samme effekt.

Artikkel 9.4 stadfester at partene bekrefter sine forpliktelser til å effektivt fremme og etterleve multilaterale avtaler og konvensjoner om arbeidsstandarder og arbeidstakerrettigheter som følger av ILO-medlemskap. Artikkelen stadfester at brudd på grunnleggende prinsipper og rettigheter for arbeidsliv ikke skal brukes som legitime komparative fortrinn eller benyttes for proteksjonistiske formål. Artikkelen stadfester at partene forplikter seg til å opprettholde et velfungerende system for håndheving av arbeidslivsbestemmelser og fremme utvikling og forbedring av tiltak for å oppnå anstendige arbeidsvilkår for alle og tilknyttede arbeidsrettigheter, herunder med hensyn til lønn og inntekt, arbeidstid, helse og sikkerhet på arbeidsplassen og andre arbeidsvilkår.

Artikkel 9.5 fastslår at partene erkjenner at det er viktig å innlemme et likestillingsperspektiv når en inkluderende økonomisk utvikling fremmes, og at politikk som tar hensyn til kjønnsbalanse, er viktig. Artikkelen stadfester at hver part bekrefter at de forplikter seg til å gjennomføre de internasjonale avtalene om likestilling mellom kjønnene eller likebehandling som de er part i.

Artikkel 9.6 stadfester at partene bekrefter sin forpliktelse til å effektivt iverksette og etterleve multilaterale miljøavtaler og konvensjoner som de er avtaleparter i, samt sin etterlevelse av prinsipper som det refereres til i artikkel 8.1.

Artikkel 9.7 anerkjenner viktigheten av effektiv lovgivning og styresett for å sikre bærekraftig forvaltning av skog og skogrelaterte økosystemer og derigjennom redusere utslipp av klimagasser som stammer fra avskoging og skogforringelse, blant annet som følge av landbruks- og gruvevirksomhet. Videre fastslår partene blant annet at de vil fremme handel med produkter som stammer fra bærekraftig forvaltede skoger og skogrelaterte økosystemer, bekjempe ulovlig hogst og sikre at det bare handles med lovlig hogd tømmer mellom partene.

Artikkel 9.8 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av å oppnå formålene til FNs klimakonvensjon og Parisavtalen. For å nå dette målet, forplikter partene seg til å bl.a. effektivt gjennomføre FNs klimakonvensjon og Parisavtalen.

Artikkel 9.9 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfold. Videre forplikter partene seg til å fremme at arter som er truet, eller som kan bli truet med utryddelse, listes i CITES-avtalen, å iverksette effektive tiltak for å bekjempe ulovlig handel med dyre- og planteliv og å hindre eller kontrollere spredningen av fremmede arter.

Artikkel 9.10 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser og det marine økosystemet. Videre fastslår bestemmelsen at partene skal iverksette tiltak for å bekjempe ulovlig, uregulert og urapportert fiske (UUU-fiske), samarbeide i relevante fora for å bekjempe UUU-fiske og å fortsette å delta i fiskerisubsidieforhandlingene i WTO for å ferdigstille forhandlingene om temaet.

Artikkel 9.11 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av bærekraftige landbruks- og næringsmiddelsystemer og handelens rolle når det gjelder å nå dette målet. For å nå dette målet forplikter partene seg til å fremme bærekraftig landbruk og tilknyttet handel, samt å fremme bærekraftige næringsmidler og å samarbeide.

Artikkel 9.12 fastslår at partene vil etterstrebe å legge til rette for investeringer og fremme handel med varer og tjenester som bidrar til bærekraftig utvikling. Artikkelen fastslår videre at partene vil fremme og stimulere til utvikling og bruk av sertifiseringsordninger for bærekraftig utvikling og fremme bærekraftig innkjøpspraksis. Artikkelen fastslår videre partenes enighet om å utveksle synspunkter og vurdere samarbeid på området, herunder oppfordre til samarbeid mellom foretak.

Artikkel 9.13 stadfester at partene forplikter seg til å fremme ansvarlig næringsliv, herunder ved å oppmuntre til relevante praksiser, for eksempel ansvarlig forvaltning av forsyningskjeder i foretak. Partene anerkjenner i denne forbindelse at det er viktig å formidle, slutte seg til, gjennomføre og følge internasjonalt anerkjente prinsipper og retningslinjer, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, ILOs tre partserklæring om prinsipper for flernasjonale selskaper og sosialpolitikk, FNs Global Compact-initiativ og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Artikkel 9.14 fastslår at partene skal etterstrebe å styrke samarbeid hva gjelder handel og bærekraftig utvikling i relevante internasjonale fora der de deltar.

Artikkel 9.15 fastslår at partene skal opprette kontaktpunkter og at partene gjennom disse kontaktpunktene kan be om konsultasjoner om spørsmål knyttet til dette kapitlet. Artikkelen fastslår videre at partene har adgang til artikkel 11.2 og 11.3, samt at partene ikke har adgang til voldgift i tvisteløsningskapitlet.

Artikkel 9.16 fastslår at dersom partene ikke kommer fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning på et spørsmål som oppstår i forbindelse med dette kapitlet gjennom konsultasjoner, kan en berørt part anmode om at et ekspertpanel innkalles for å undersøke saken, ved å sende en skriftlig anmodning til kontakt. Artikkelen fastslår videre prosedyrereglene for et slik ekspertpanel.

Artikkel 9.17 fastslår at partene gjennom Den blandede komité jevnlig skal gjennomgå fremdrift i oppnåelsen av målsettingene i kapitlet og vurdere relevant internasjonal utvikling for å identifisere ytterligere områder der samarbeid kan fremme kapitlets målsettinger.

4.10 Institusjonelle bestemmelser

Artikkel 10.1 etablerer Den blandede komité, bestående av representanter fra alle partene. Den blandede komité har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Beslutninger fattes ved konsensus. Komiteen kan foreslå endringer i avtalen og beslutte endringer i avtalens vedlegg og tillegg. Det kan tas forbehold om gjennomføring av interne nasjonale prosedyrer ved beslutninger i komiteen. Komiteen vedtar sine egne prosedyreregler og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper den anser som nødvendige for å bistå med å gjennomføre de pålagte oppgaver. Komiteen skal møtes ved behov, men normalt hvert annet år. Komiteen kan også møtes ekstraordinært når en avtalepart ber om det.

4.11 Tvisteløsning

Artikkel 11.1 fastslår at dette kapitlet skal gjelde for løsning av alle tvister mellom partene om tolkningen og anvendelsen av avtalen. Artikkelen fastslår videre at klager velger hvilket forum tvisten skal løses i ved eventuelle tvister som oppstår både under frihandelsavtalen og WTO-avtalen. Samme sak kan ikke bringes inn for tvisteløsning i begge fora.

Artikkel 11.2 fastslår at partene ved enighet kan benytte vennskapelig mellomkomst, forlik og megling. Disse prosedyrene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter under videre tvisteløsningsprosedyrer.

Artikkel 11.3 etablerer prosedyrer for konsultasjoner mellom partene. Artikkelen fastslår at partene skal etterstrebe enighet om tolkningen og anvendelsen av frihandelsavtalen, samt at partene gjennom samarbeid og konsultasjoner skal gjøre alt de kan for å nå frem til en gjensidig tilfredsstillende løsning på spørsmål som oppstår. En part kan skriftlig anmode om konsultasjoner dersom den anser et tiltak for å være uforenlig med avtalen. De øvrige partene skal motta en skriftlig notifikasjon.

Konsultasjoner skal finne sted i Den blandede komité, med mindre partene blir enige om noe annet. Konsultasjoner skal begynne innen 30 dager fra konsultasjonsanmodningen blir mottatt, men for hastesaker settes en kortere frist på 15 dager. Dersom konsultasjoner ikke er avholdt innen disse tidsfristene, eller dersom den part som mottok konsultasjonsanmodningen ikke har svart innen ti dager, kan den part som ba om konsultasjoner anmode om opprettelsen av et voldgiftspanel i henhold til artikkel 11.4. Partene i tvisten har plikt til å fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saken fullstendig belyst. Konsultasjonene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter i videre tvisteløsningsprosedyrer. De øvrige partene skal informeres om en eventuell gjensidig tilfredsstillende løsning.

Artikkel 11.4 fastslår at den klagende part kan be om at det opprettes et voldgiftspanel dersom tvisten ikke er løst gjennom konsultasjoner innen 60 dager, eller 30 dager for hastesaker. Anmodningen om voldgift skal være skriftlig og identifisere tiltaket det gjelder, samt gi en kort oversikt over det rettslige og faktiske grunnlaget for klagen. De øvrige avtalepartene skal motta en kopi av anmodningen slik at de kan bestemme hvorvidt de ønsker å delta i voldgiftsprosessen.

Artikkelen fastsetter videre at oppnevnelse av voldgiftspanelet, som skal bestå av tre medlemmer, skal skje i tråd med Den faste voldgiftsdomstolen i Haags tilleggsregler for voldgiftsbehandling av tvister mellom to stater, med de nødvendige tilpasninger (PCA Rules 2012). Videre fastslår artikkelen hva som skal skje dersom ikke alle tre medlemmene er oppnevnt. Den gir også en avtalepart som ikke er part i tvistesaken rett til å inngi skriftlige og muntlige innlegg til voldgiftspanelet, motta skriftlige innlegg fra partene og delta på høringer.

Artikkel 11.5 fastslår prosedyrene for voldgiftspanelet. Med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet, eller annet er bestemt i avtalen, skal tvisteløsningspanelets prosedyrer reguleres av PCA Rules 2012. Alle forhandlinger skal føres på engelsk. Høringene for voldgiftspanelet skal være åpne for allmennheten, med mindre partene blir enige om noe annet. Voldgiftspanelet skal fatte sine beslutninger ved flertallsvedtak.

Artikkel 11.6 fastslår at voldgiftspanelet skal levere to rapporter, en første rapport, som tvistepartene gis adgang til å kommentere, og en endelig rapport. Bestemmelsen angir tidsfrister for fremleggelsen av disse. Etter å ha blitt oversendt tvistepartene skal den endelige rapporten offentliggjøres, med mindre partene blir enige om noe annet. Enhver kjennelse som panelet kommer frem til under dette kapitlet er endelig og bindende for partene.

Artikkel 11.7 fastsetter regler for suspensjon og avslutning av en tvistesak for et voldgiftspanel.

Artikkel 11.8 beskriver kravene til gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelse. Artikkelen sier videre at uenighet om gjennomføringen av voldgiftspanelets avgjørelse skal avgjøres av det samme voldgiftspanelet før kompensasjon kan etterspørres eller mottiltak igangsettes.

Artikkel 11.9 fastsetter regler for det tilfelle at den innklagede part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse, herunder konsultasjoner hvor partene kan bli enige om kompensasjon. Dersom det har blitt anmodet om slike konsultasjoner og slik enighet ikke oppnås kan visse ensidige mottiltak iverksettes på nærmere vilkår. Voldgiftspanelet skal ved forespørsel avgjøre spørsmål om mottiltakene er i tråd med avtalens bestemmelser samt spørsmål om korrekt gjennomføring av avgjørelsen etter at mottiltak er iverksatt.

Artikkel 11.10 fastsetter at partene ved enighet kan endre tidsfristene i avtalen. Voldgiftspanelet skal informere partene hvis tidsfrister som fastsatt av avtalen ikke kan overholdes av panelet og angi hvor mye lengre tid som er nødvendig. Panelet kan uansett ikke oversitte en frist med 30 dager.

Artikkel 11.11 fastslår at hver part bærer sine egne sakskostnader og at kostnadene for voldgiftspanelet i utgangspunktet skal deles likt mellom partene. Voldgiftspanelet kan beslutte en annen fordeling av kostnadene i særlige tilfeller.

4.12 Avsluttende bestemmelser

Artikkel 12.1 fastslår at vedleggene og tilleggene til frihandelsavtalen er en integrert del av avtalen.

Artikkel 12.2 fastslår at enhver part kan fremme forslag om endringer av avtalen til Den blandede komité, som eventuelt kommer med anbefalinger av avtaleendringer for ratifikasjon, godtakelse eller godkjennelse hos partene. Endringer av vedlegg og tillegg kan besluttes av Den blandede komité, etter bestemmelsene i artikkel 10.1. Med mindre annet er besluttet av partene, trer endringene i kraft på den første dagen i den tredje måneden etter at Moldova og minst én av EFTA-statene har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjennelsesinstrumenter.

Artikkel 12.3 åpner for at enhver stat som blir medlem av EFTA kan tiltre avtalen på vilkår besluttet mellom den tiltredende staten og partene i frihandelsavtalen.

Artikkel 12.4 gir partene anledning til å si opp avtalen med seks måneders varsel. Avtalen opphører dersom Moldova eller alle EFTA-statene sier opp avtalen.

Artikkel 12.5 fastslår at avtalen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes i overensstemmelse med partenes respektive rettslige krav. Avtalen trer i kraft på den første dagen i den tredje måneden etter at Moldova og minst én EFTA-stat har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter. For den enkelte EFTA-stat trer avtalen i kraft på den første dagen i den tredje måneden etter at denne har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjennelsesinstrument. Det gis adgang til midlertidig anvendelse av avtalen i tråd med nasjonale krav.

Artikkel 12.6 fastslår at Norge skal være depositar for frihandelsavtalen.

4.13 Vedleggene til frihandelsavtalen

Avtalen inneholder 16 vedlegg (vedlegg I – XVI) som er en integrert del av frihandelsavtalen.

Vedlegg I inneholder opprinnelsesreglene.

Vedlegg II inneholder Moldovas konsesjonsliste for varer med opprinnelse i EFTA-statene.

Vedlegg III inneholder Islands konsesjonsliste for varer med opprinnelse i Moldova.

Vedlegg IV inneholder Norges konsesjonsliste for varer med opprinnelse i Moldova.

Vedlegg V inneholder Sveits’ konsesjonsliste for varer med opprinnelse i Moldova.

Vedlegg VI omhandler partenes forpliktelser når det gjelder handelsfasilitering.

Vedlegg VII omhandler mandatet til underkomiteen for varer.

Vedlegg VIII inneholder bindingslister for tjenester.

Vedlegg IX inneholder unntak fra MFN-forpliktelser for tjenester.

Vedlegg X inneholder bestemmelser om finansielle tjenester.

Vedlegg XI inneholder bestemmelser om telekommunikasjonstjenester.

Vedlegg XII inneholder bestemmelser om personbevegelser.

Vedlegg XIII inneholder bestemmelser om maritime transporttjenester.

Vedlegg XIV inneholder reservasjonslister for investeringer.

Vedlegg XV inneholder bestemmelser om immaterielle rettigheter.

Vedlegg XVI inneholder bestemmelser om offentlige anskaffelser.