3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

EFTA-statene fikk gjennomslag for sentrale krav i forhandlingene, og frihandelsavtalen ble ferdigstilt med et godt resultat på samtlige forhandlingsområder. Forhandlingene har gitt et godt resultat for markedsadgang for varer, særlig for industrivarer og fisk der all importtoll avvikles ved avtalens ikrafttredelse. Det er også oppnådd et godt forhandlingsresultat for sentrale norske landbruksvarer. For tjenester og investeringer sikres norske tjenesteytere og investorer gode og stabile rammebetingelser i Moldova, som tilsvarer det som er gitt konkurrenter fra EU-land. Klima- og miljøhensyn og arbeidstakerrettigheter er ivaretatt blant annet gjennom kapitlet om handel og bærekraftig utvikling, som er det hittil mest ambisiøse kapitlet EFTA har fått gjennomslag for på området. Avtalen inneholder også som første EFTA-avtale et eget kapittel om elektronisk handel.

3.2 Avtalens fortale

I avtalens fortale stadfester partene blant annet sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettsstaten, menneskerettigheter og fundamentale friheter i samsvar med FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring, arbeidstakerrettigheter, herunder prinsippene i relevante ILO-konvensjoner som statene er parter i, næringslivets samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon.

3.3 Handel med varer

Frihandelsavtalens bestemmelser knyttet til handel med varer er nedfelt i kapittel 2. Forhandlingsresultatet innebærer eliminering av toll for industrivarer, inkludert fisk og sjømat, fra avtalens ikrafttredelse. Også EFTA-statene gir nulltoll på industrivarer og fisk fra avtalens ikrafttredelse.

Når det gjelder jordbruksvarer er Norges sensitive jordbruksinteresser ivaretatt, samtidig som Moldova har fått forbedret og tollfri markedsadgang for de fleste jordbruksvarer som de eksporterer til Norge i dag. Dette omfatter bedre markedsadgang, tollreduksjoner eller tollfrihet, for blant annet nøtter, vin, vegetabilske oljer og bearbeidede produkter som syltetøy og bakevarer. Moldova har i hovedsak fått de samme tollreduksjonene som er gitt til EU. I tillegg har Moldova fått en kvote på 20 tonn honning med redusert tollsats. Norge har lite eksport av landbruksvarer til Moldova, men har fått tollfrihet, kvoter eller redusert toll for varer Norge eksporterer generelt til verden, som meieriprodukter, sjokolade, kosttilskudd, vann og alkohol. Moldovas og Norges varetilbud er nedfelt i henholdsvis vedlegg II og IV til avtalen.

Avtalen innebærer et forbud mot eksportavgifter. For tekniske handelshindre inneholder avtalen plusselementer i forhold til WTO, blant annet ved at partene forplikter seg til å holde tekniske konsultasjoner dersom en part anser en annen part å handle i strid med WTO-avtalen. For veterinære og plantesanitære tiltak (SPS) fastslår avtalen blant annet at partene har plikt til å konsultere om SPS-tiltak innført av en part som en annen part mener strider mot WTOs SPS-avtale eller denne artikkelen og som innvirker på handelen mellom partene. Konsultasjonene skal gjennomføres innen 30 dager. For både SPS og TBT forplikter Moldova seg til å forhandle med EFTA-statene om å gi dem samme behandling som de eventuelt gir EU i fremtiden.

For utjevningstiltak og antidumpingtiltak er det innført tilleggselementer til WTO-regelverket i form av notifikasjonskrav og konsultasjoner. For antidumping er det i tillegg disipliner som innebærer at antidumpingtiltak må avsluttes etter maksimalt fem år, og at det ikke kan iverksettes nye undersøkelser for dette produktet før tidligst ett år etter at enten tiltak er avsluttet eller en beslutning om å ikke iverksette tiltak er fattet. Videre inneholder avtalen bestemmelser om beskyttelsestiltak som kan tas i en overgangsperiode dersom avtalen medfører en stor økning i importen fra en avtalepart slik at innenlandsk industri blir skadelidende.

3.4 Opprinnelsesregler og handelsfasilitering

Frihandelsavtalens bestemmelser om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt samarbeid er nedfelt i avtalens artikkel 2.5 og avtalens vedlegg I. Opprinnelsesreglene går ut på at det settes bestemte krav for at varene skal regnes for å ha opprinnelse i en av EFTA-statene eller Moldova, slik at det kun er varer med tilknytning til frihandelsavtalens parter som får fordeler av de tollreduksjoner som frihandelsavtalen gir. Opprinnelsesreglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land som ikke er en del av frihandelsområdet.

Frihandelsavtalens bestemmelser om handelsfasilitering er nedfelt i avtalens artikkel 2.13 og i avtalens vedlegg VI. Bestemmelsene er bygget på WTO-avtalen om handelsfasilitering med de tilpassinger som følger av partenes ønske om å gjøre flere av WTO-avtalens utviklingsklausuler bindende i handelen mellom EFTA-statene og Moldova.

Da både Moldova og EFTA har tiltrådt PEM-konvensjonens opprinnelsesregler, er det disse opprinnelsesreglene som er inntatt som tillegg til vedlegg 1 om opprinnelsesregler. Dette innebærer at det er de samme reglene som gjelder for å få opprinnelse i henhold til denne frihandelsavtalen som i flere andre frihandelsavtaler som både norsk næringsliv og offentlig administrasjon er godt kjent med allerede.

3.5 Tjenester

Avtalens kapittel 3 om handel med tjenester bygger på de samme hovedprinsipper og struktur som WTOs Generalavtale om handel med tjenester (GATS). Partene forplikter seg til å gi hverandre minst like gode vilkår som andre handelspartnere. Unntak gjelder der bedre behandling følger av andre frihandelsavtaleforpliktelser som partene har påtatt seg, eksempelvis EØS-avtalen for Norges del, og der partene har ført inn eksplisitte unntak. Partene påtar seg videre forpliktelser om likebehandling sammenlignet med egne tjenesteytere på de sektorer som de fører inn i sine respektive bindingslister.

Foruten bestemmelsene om likebehandling, inneholder avtalen en rekke generelle regler som blant annet sikrer tilgang til nødvendig informasjon og uhindret adgang til betalinger og overføringer. Videre inneholder avtalen sektorspesifikke vedlegg om blant annet finansielle tjenester, telekommunikasjon, midlertidige personbevegelser og skipsfartstjenester. Bestemmelsene i disse vedleggene gir blant annet rett til rask saksbehandling av lisenssøknad og tillatelser, informasjon om saksgang for slike søknader, herunder behov for mer informasjon, notifikasjon når søknaden er ferdigbehandlet og begrunnelse dersom søknad avslås.

Moldova har i avtalen bundet flere sektorer som ikke er omfattet av deres eksisterende GATS-forpliktelser, eksempelvis internasjonal skipsfart. Generelt innebærer avtalen like fordelaktige betingelser som EU har i sin frihandelsavtale med Moldova, hvilket var en viktig målsetting i forhandlingene for å sikre at norske bedrifter ikke skal få dårligere vilkår på det moldovske markedet sammenlignet med konkurrenter fra EU-land.

Forhandlingsresultatet svarte i det vesentlige til de norske forventningene, og sikrer norsk næringsliv gode og ikke-diskriminerende betingelser for prioriterte sektorer som sjøtransport, telekommunikasjon, ingeniørtjenester, forretningstjenester, distribusjonstjenester, sjøforsikring og energirelaterte tjenester.

3.6 Etableringer (investeringer)

Formålet med avtalens kapittel 4 om etableringer er å sikre vesentlig samme vilkår for investeringer i varesektoren som for investeringer i tjenestesektoren. Kapitlet fokuserer på markedsadgang, og er basert på leveringsmåte 3 i GATS (kommersiell tilstedeværelse). Kapitlet gjelder kun for investeringer som ikke er dekket av frihandelsavtalens kapittel 3 om handel med tjenester.

Bestemmelsene i kapitlet skaper klarhet og forutsigbarhet om rammevilkårene for investorer og deres investeringer i partstatene. EFTA-statene og Moldova garanterer hverandre nasjonal behandling for investorer og deres investeringer, med de forbehold som er tatt i partenes reservasjonslister. Moldova har tatt få reservasjoner i sin reservasjonsliste, hvilket sikrer norske investorer god og konkurransedyktig markedsadgang i Moldova.

Kapitlet forplikter partene til å gi personer fra den andre parten, og nøkkelpersonell ansatt av en person fra den andre parten samt deres ektefelle og barn, tilgang til og midlertidig opphold i sitt territorium, innenfor rammene av sine lover og reguleringer. Videre forplikter kapitlet partene til å ikke anvende restriksjoner på løpende transaksjoner og kapitalbevegelser relatert til kommersiell tilstedeværelse som reguleres av kapitlet, med mindre restriksjonene dekkes av kapitlets unntak.

Kapitlet slår fast at partene kan opprettholde og innføre ny regulering som er i overensstemmelse med kapitlet og som er i det offentliges interesse (herunder helse, miljø og sikkerhet). Partene forplikter seg til å ikke senke, eller tilby seg å senke, standardene i slik regulering for å tiltrekke seg investeringer.

For å sikre forutberegnelighet for investorer skal partene publisere eller gjøre offentlig tilgjengelig lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak med generell anvendelse og gjeldende avtaler mellom partene, som berører forhold som omfattes av kapitlet. Det tas forbehold for fortrolig informasjon og visse andre typer opplysninger.

3.7 E-handel

Frihandelsavtalens bestemmelser om elektronisk handel (E-handel) følger i kapittel 5 og er det første i sitt slag forhandlet av EFTA. Kapitlet er basert på EFTAs modelltekst og gjelder for handel som gjennomføres elektronisk, med de begrensninger som følger av reguleringer for finansielle tjenester. Formålet med kapitlet er å etablere et klart rammeverk som fremmer elektronisk handel med varer og tjenester. Kapitlet inneholder bestemmelser om «rett til å regulere», og gir et særskilt sikkerhetsunntak for Norge for grensekryssende dataoverføringer. De digitale handelsbestemmelsene bygger på, og utfyller, andre internasjonale prosesser og initiativer, inkludert forhandlingene om e-handel i WTO. Kapitlet får ikke anvendelse på kringskasting.

3.8 Immaterialrett

Frihandelsavtalens bestemmelser om immaterielle rettigheter er nedfelt i avtalens kapittel 6, og reguleres av avtalens vedlegg XV og de konvensjoner som det er vist til i vedlegget. Bestemmelsene i kapitlet sikrer ikke-diskriminerende vilkår for beskyttelse av immaterielle rettigheter. Det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterialrettigheter fremgår av vedlegg XV.

Bestemmelsene om immaterialrettigheter sikrer effektivt vern av norske aktørers rettigheter til åndsverk, patenter, varemerke og design mv. Forhandlingsresultatet innebærer en bedre beskyttelse for immaterialrettigheter enn det som følger av TRIPS-avtalen på flere områder, og gjenspeiler i hovedsak EFTAs modelltekst.

Når det gjelder patenter, likestilles import med lokal fremstilling som utnyttelse av patenter. Bestemmelsen om patenter i vedleggets artikkel 6 bygger på Den europeiske patentkonvensjonen (EPC).

Like viktig som en god beskyttelse for immaterialrett, er det å sikre effektiv håndheving av rettighetene. Avtalen inneholder derfor flere bestemmelser om håndheving, blant annet bestemmelser i vedleggets artikkel 14 om grensekontroll, for å holde tilbake fra import eller eksport varer som innebærer et inngrep i en immaterialrettighet.

3.9 Offentlige anskaffelser

Frihandelsavtalens bestemmelser om offentlige anskaffelser er inntatt i avtalens kapittel 7 og vedlegg XVI. Kapitlet inkorporerer partenes forpliktelser under WTO-avtalen om offentlige anskaffelser (GPA) og gir i tillegg markedsadgang til offentlige bygge- og anleggskontrakter. Kapitlet fremmer videre tilretteleggelse for små- og mellomstore bedrifters deltagelse i anskaffelsesprosesser og bruk av bærekraftshensyn ved anskaffelser.

3.10 Konkurranse

Frihandelsavtalens bestemmelser om konkurranse er nedfelt i avtalens kapittel 8. I tråd med vanlig EFTA-modell inneholder kapitlet beskrivelse av hva slags adferd som regnes for å være konkurransebegrensende, og dermed uforenlig med avtalen i den utstrekning slik adferd påvirker handelen mellom avtalepartene. Kapitlet inneholder i tillegg mekanismer for samarbeid og konsultasjon mellom partene for å motvirke konkurransebegrensende adferd. Avtalen gir adgang til at partene skal kunne kreve konsultasjoner i Den blandede komité for å løse tvister under kapitlet.

3.11 Handel og bærekraftig utvikling

Kapittel 9 omhandler handel og bærekraftig utvikling. Kapitlet er det mest omfattende EFTA har fått gjennomslag for på området, og bidrar til en bevisstgjøring og aksept for at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.

I tråd med EFTAs nye modellkapittel, inneholder kapitlet blant annet bestemmelser om bærekraftig forvaltning av skog, bærekraftig fiskeriforvaltning, bærekraftig landbruk, bevaring av naturmangfold, gjennomføring av FNs klimakonvensjon og Parisavtalen, fremme av likestilling, fremme av ansvarlig næringsliv, håndheving av miljø- og arbeidstakerlovgivning og internasjonale arbeidsstandarder og -avtaler. Videre bekrefter partene sine forpliktelser under miljøavtaler og i ILOs erklæringer og kjernekonvensjoner.

Kapitlet inneholder også informasjon om kontaktpunkter og har en egen konsultasjonsmekanisme. Det gis anledning til at relevante spørsmål som ikke blir løst gjennom disse prosedyrene kan tas videre til konsultasjoner og megling under avtalens ordinære tvisteløsningsmekanisme. Dersom partene ikke kommer til enighet om en tilfredsstillende løsning gjennom konsultasjoner, gis det anledning til å be om at saken undersøkes av et uavhengig ekspertpanel.

3.12 Institusjonelle bestemmelser

Avtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i avtalens kapittel 10. Det opprettes en blandet komité som blant annet skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Den blandende komité skal bestå av representanter fra hver av EFTA-statene og Moldova. Komiteen skal normalt møtes hvert annet år.

En av komiteens viktigste funksjoner er å treffe beslutninger om eventuelle endringer i avtalens vedlegg, jf. artikkel 12.2. Slike endringer vil normalt være av teknisk art, for eksempel som følge av endringer i det WTO-regelverket som avtalen bygger på. Komiteen skal også undersøke muligheten for ytterligere reduksjon av handelsbarrierer og andre handelsrestriktive tiltak mellom partene.

Den blandede komité er konsultasjonsorgan i handelstvister under avtalen. Hittil har det ikke vært handelstvister under en EFTA-frihandelsavtale.

3.13 Tvisteløsning

Avtalen inneholder bestemmelser om løsning av tvister om partenes rettigheter og forpliktelser etter avtalen. Disse er nedfelt i avtalens kapittel 11. Etter at tvistepartene har avholdt konsultasjoner er det åpnet for adgang til voldgift. Dersom den tapende part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse innen en nærmere angitt tidsfrist, er det gitt adgang til mottiltak.

3.14 Avsluttende bestemmelser

Avtalens avsluttende bestemmelser nedfelt i kapittel 12 regulerer prosedyrene for endringer i avtalen, tiltredelser til avtalen, oppsigelse og opphør, avtalens ikrafttredelse samt depositar for avtalen.