4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Målet med investeringene er høyest mulig avkastning til en akseptabel risiko. Avkastningen måles etter fratrekk av forvaltningskostnader. I likhet med hva som ellers gjelder vil bli det bli stilt krav om en kostnadseffektiv forvaltning.

Forvaltningskostnadene skal dekkes av fondskapitalen gjennom trekk fra avkastningen på investeringene. Med utgangspunkt i sitt innspill til forvaltningsmodell i brev 15. september 2023 til departementet anslo Folketrygdfondet på svært usikkert grunnlag at en bemanning i Tromsø på åtte til femten personer vil være tilstrekkelig for å utføre oppdraget på sikt. Folketrygdfondet har videre anslått de årlige forvaltningskostnadene til om lag 25–50 mill. kroner. I estimatet inngår lønn, kostnader til lokaler samt andre driftskostnader. Kostnadene er en funksjon av en estimert grunnbemanning og vokser med antall selskaper der fondet får en høy eierandel og totalt antall selskaper i porteføljen.

I brev til Folketrygdfondet 7. desember 2023 skrev departementet at det tas sikte på at fondet etableres med en ramme på 15 mrd. kroner, og at kapitalen kan økes opp til 30 mrd. kroner når det er høstet noe erfaring. Fondskapitalen skytes inn som et statlig kapitalinnskudd i Folketrygdfondet, og departementet legger opp til at innskuddet finansieres ved statlig opplåning. Det vil isolert sett gi økte renteutgifter for staten.

Departementet vil komme tilbake med nærmere vurderinger av tallfestede økonomiske konsekvenser når forslag til finansiering legges frem for Stortinget. Departementet vil samtidig redegjøre nærmere for investeringsstrategien og forvaltningsmandatet.