1 Proposisjonens hovedinnhold

Denne proposisjonen inneholder forslag til lovendringer knyttet til overføring av oppgaver til kommunene i forbindelse med kommunereformen. Proposisjonen er en oppfølging av Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 1. juni 2016 ut et samlet høringsnotat om oppgavene, med høringsfrist 1. oktober 2016. Oppsummering av høringen er omtalt i kapittel 2.2 og under omtalen av de enkelte forslagene. Proposisjonen opprettholder i all hovedsak forslagene til lovendringer som inngikk i høringsnotatet.

Proposisjonen inneholder forslag til lovendringer på fagområder som forvaltes av følgende departementer: Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet (kapittel 3–5). Dette dokumentet er dermed en samleproposisjon som fremmes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samarbeid med berørte departementer, som ledd i Kommunal- og moderniseringsdepartementets samordningsansvar for kommunereformen. Lovforslagene er samlet i to lover: Lov om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova (oppgaveoverføring til kommunene) og Lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Merknadene til de enkelte bestemmelsene i lovforslagene framgår av kapittel 9.

Vigselsmyndigheten som i dag ligger hos domstolene foreslås overført til kommunene (kapittel 3). Det foreslås å legge myndigheten til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret gir slik myndighet. Forslaget innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere, og for personer som ikke er bosatt i Norge. Kommunens alminnelige vigselstilbud til disse gruppene skal være gratis. Dersom kommunen åpner for at vigsler kan skje utenfor kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider eller for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen, kan kommunen kreve dekket merkostnader ved dette. Forslaget innebærer endringer i ekteskapsloven og i lov om notarius publicus.

Det foreslås at ansvaret for tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig overføres fra Husbanken til kommunene (kapittel 4). Midlene innlemmes i rammetilskuddet til kommunene, samtidig som det lovfestes at det skal være en kommunal oppgave å gi økonomisk hjelp til boligetablering og boligtilpasning. Forslaget om lovfesting gir ikke rettigheter for enkeltindivider, men kommunene får en plikt til å vurdere søknader om tilskudd til boligetablering og boligtilpasning. Kommunene skal avgjøre om den enkelte skal tildeles tilskudd, etter en skjønnsmessig vurdering av den enkeltes situasjon og ut fra ordningens formål om å bidra til etablering og tilpasning av bolig for vanskeligstilte. Forslaget innebærer endringer i bustøttelova, som endrer navn til «lov om bustøtte og kommunale bustadstilskot».

Ansvaret for kollektivtransport foreslås overført fra fylkeskommunene til store kommuner etter søknad og på bestemte vilkår (kapittel 5). Det er kun det kollektivansvaret som i dag ligger i fylkeskommunen det er aktuelt å overføre til store kommuner, med unntak av fergerutene i fylkes- og riksvegsambandet og ansvaret for skoleskyss. Kollektivtransport er i denne sammenheng derfor begrenset til å omfatte rutetransport med motorvogn og fartøy, det vil si buss og båt, samt sporveier, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transportmiddel, det vil si trikk, t-bane og bybane. Som kollektivtransport omfattes transportordninger til fritidsreiser for funksjonshemmede brukere som ikke uten betydelige ulemper kan bruke det ordinære rutetilbudet (TT-ordningen).Vilkårene kommunene må oppfylle for å kunne overta ansvaret for kollektivtransporten, er at kommunen omfatter et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion (geografisk funksjonelt område) og har et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtransporttilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. I tillegg er det et vilkår at det inngås et samarbeid med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud i hele fylket. Det foreslås at kommunen skal kunne overta det fylkeskommunale ansvaret for drift og kjøp av kollektivtransporttjenester, samt myndighet til å gi løyver for rutetransport. Forslaget innebærer at fylkeskommunen fremdeles skal ha ansvaret for drift og kjøp av transporttjenester og tildeling av løyver i den øvrige delen av fylket, og for ruter som krysser grensen mellom kommunen og øvrige kommuner i fylket. Det foreslås ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Forslaget innebærer også endringer i yrkestransportloven og jernbaneloven.

Regjeringen legger stor vekt på at Stortinget skal få et samlet bilde av hvilke oppgaver det tas sikte på å overføre til kommunene. Enkelte oppgaver, for eksempel på landbruks- og matområdet og klima- og miljøområdet, dreier seg om forskriftsendringer eller økonomiske virkemidler, som ikke krever lovendring. På enkelte områder er det vurdert som mest hensiktsmessig å håndtere lovendringer i andre prosesser enn i denne proposisjonen. Eksempler på dette er oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet og ansvaret for tannhelsetjenesten, hvor det fremmes egne proposisjoner våren 2017. For å gi Stortinget et samlet bilde av oppgaveoverføringene, er det tatt inn en omtale av forskriftsendringer og oppgaver i andre prosesser i hhv. kapittel 6 og 7 i denne proposisjonen. Kapittel 8 gir en overordnet omtale av økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til overføring av oppgaver til kommunene. Økonomiske og administrative konsekvenser av de konkrete forslagene til lovendringer omtales under de enkelte oppgavene.

I kommunereformen er det lagt opp til sammenslåinger i perioden 2018–2020. De fleste oppgavene foreslås overført til kommunene fra 2020, når hovedvekten av nye kommuner etableres.