4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget åpner for at den som søker om godkjenning av sine yrkeskvalifikasjoner eller underlegges forhåndskontroll, vil måtte betale et saksbehandlingsgebyr, som etter dagens kostnadsnivå er beregnet til ca. 3 000 NOK. Ved beregningen av gebyrets størrelse er det lagt til grunn at de årlige utgiftene til saksbehandlingen vil utgjøre 7,5 mill. kroner, fordelt på 2 500 saker. I forbindelse med utarbeidelsen av forskrift etter loven vil det bli vurdert om det skal foretas en differensiering av gebyrsatsen for tilfeller der den enkelte fremmer en sak om godkjenning som berører flere yrkeskategorier. Det samme vil bli vurdert dersom gjennomsnittskostnaden for behandling av enkelte sakstyper avviker fra det ordinære kostnadsbildet.

Gebyrinntektene skal dekke DSBs kostnader ved behandlingen av sakene. Dersom det legges til grunn at antallet saker vil ligge på 2500 til 3000 pr. år, vil dette ut fra dagens kostnadsbilde gi årlige gebyrinntekter i størrelsesorden 7,5 til 9 millioner kroner.

Saker som fremmes etter dagens system er til dels mangelfulle, og det går med mye tid til å innhente ytterligere dokumentasjon på utdanning og yrkeserfaring. Innføring av gebyr vil kunne medføre at det legges mer forarbeid i sakene, slik at de er mer komplette ved innlevering. Dette vil kunne bidra til å redusere saksbehandlingstiden. En redusert saksbehandlingstid vil være positivt både for den som tilbyr sin arbeidskraft og for bedrifter i Norge som etterspør deres kompetanse, og støtte opp under formålet om fri bevegelighet av arbeidskraft mellom landene.

En gebyrordning vil kunne bidra til at det fremmes flere reelle saker, det vil si saker der den enkelte har som intensjon å arbeide i Norge.