5 Innsamling og annen behandling av opplysninger til offisiell statistikk i Statistisk sentralbyrå

5.1 Opplysningsplikt

5.1.1 Gjeldende rett

Etter statistikkloven § 2-2 første ledd kan Kongen ved forskrift eller enkeltvedtak pålegge enhver å gi opplysninger, både offentlige myndigheter, privatpersoner og foretak. Myndigheten etter bestemmelsen er delegert til Finansdepartementet og deretter til Statistisk sentralbyrå. For at opplysningsplikt skal kunne pålegges, må opplysningene være nødvendige for utarbeiding av offisiell statistikk, og lovbestemt taushetsplikt må ikke være til hinder for utlevering. Taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 er ikke til hinder for at opplysninger utleveres til bruk for statistisk bearbeiding, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4 og Ot.prp. nr. 58 (1988–1989) s. 28. Også i særlovgivningen er det gjort unntak fra taushetsplikten for statistikkformål, se for eksempel skatteforvaltningsloven § 3-3 bokstav c. Et slikt generelt unntak finnes imidlertid ikke i regelverket om blant annet helseregistre.

Opplysningsplikten er ikke begrenset til opplysninger som gjelder den opplysningspliktige selv, men gjelder også såkalte tredjepartsopplysninger. Så lenge de øvrige vilkårene er oppfylt, skal det dermed utleveres opplysninger som gjelder andre, og som den opplysningspliktige har råderett over.

Det kan settes tidsfrist for å gi opplysninger, og det kan fastsettes hvilken form opplysningene skal gis i, jf. statistikkloven § 2-2 annet ledd. Fristen som settes skal gi rimelig adgang for den opplysningspliktige til å oppfylle opplysningsplikten, jf. Ot.prp. nr. 58 (1988–1989) s. 28. Det er presisert at opplysningsplikten er overtrådt når de pålagte opplysningene ikke er gitt innen tidsfristen. Dersom den opplysningspliktige ikke oppfyller fristen, kan det ilegges tvangsmulkt etter statistikkloven § 2-3.

Etter statistikkloven § 2-8 kan Statistisk sentralbyrå, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra Folkeregisteret de opplysningene som er nødvendige for utarbeiding av offisiell statistikk.

5.1.2 Statistikklovutvalgets vurderinger

Utvalget viser til at hensikten med reglene om opplysningsplikt er å gi Statistisk sentralbyrå en vidtrekkende hjemmel til å innhente opplysninger som er nødvendige for offisiell statistikk, og at bestemmelsen som hovedregel må gjelde uavhengig av kilde og teknologisk utvikling. Etter utvalgets syn bør Statistisk sentralbyrå, i tråd med etablert praksis, gis direkte lovhjemlet rett til å ilegge opplysningsplikt som er nødvendig for å utvikle, utarbeide og formidle offisiell statistikk.

Utvalget har vurdert om også andre statistikkprodusenter bør få fullmakt til å benytte bestemmelsen om opplysningsplikt i statistikkloven, men er kommet til at dette ikke er ønskelig.

Utvalget foreslår en bestemmelse om opplysningsplikt i sitt lovutkast § 3-1. Bestemmelsen omfatter både opplysninger fra offentlige myndigheter og opplysninger fra andre. Opplysningene må være nødvendige for utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk. Dette innebærer at Statistisk sentralbyrås adgang til å ilegge opplysningsplikt vil være forankret i programmet for offisiell statistikk.

Utvalget uttaler at begrensningen i gjeldende statistikklov § 2-2 første ledd om at opplysningsplikt kan ilegges så langt lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder, i praksis har liten betydning, særlig fordi forvaltningsloven gjør unntak fra taushetsplikt for statistisk bruk. Når taushetsplikten er regulert i særlov, er det imidlertid ikke alltid mulig å ilegge opplysningsplikt. Det har vært særlig viktig for helsestatistikkområdet, hvor Statistisk sentralbyrå ikke har hatt tilstrekkelig mulighet til å innhente opplysninger fra helseregistrene. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at opplysningsplikten som hovedregel skal gå foran lovbestemt taushetsplikt. Forslaget innebærer at opplysningsplikten kan brukes for å innhente opplysninger fra lovbestemte helseregistre, dersom Statistisk sentralbyrå må ha slike opplysninger for å utarbeide offisiell statistikk.

Prinsippet om at opplysningsplikt kan ilegges uten hinder av taushetsplikt, skal etter forslaget ikke gjelde ubegrenset. Det foreslås unntak for opplysninger som kan medføre fare for rikets sikkerhet. Utvalget peker på at Statistisk sentralbyrå også bør vurdere om sammenstilling av opplysninger fra flere kilder kan gi en samling av opplysninger som er mer sensitiv enn de enkelte opplysningene hver for seg. Videre foreslår utvalget at såkalt kallsmessig og profesjonsbasert taushetsplikt fremdeles skal være til hinder for å kreve opplysninger.

Opplysningsplikten skal etter forslaget fremdeles gjelde tredjepartsdata, altså data som ikke gjelder den opplysningspliktige selv, men som den opplysningspliktige har råderett over.

For å kunne utrede bruken av nye kilder til statistikkproduksjonen, bør Statistisk sentralbyrå etter utvalgets syn ha adgang til å innhente opplysninger til «utvikling» av offisiell statistikk.

Før det besluttes å gi pålegg om opplysningsplikt, skal byrået utarbeide en vurdering av nytten av opplysningene holdt opp mot omkostningene for den som pålegges opplysningsplikt. Det skal også tas hensyn til hvor inngripende behandlingen av opplysninger anses å være for den opplysningene gjelder.

Statistisk sentralbyrå skal etter utvalgets forslag offentliggjøre vurderingen og beslutningen om å pålegge opplysningsplikt, og sentrale vedtak skal legges frem for det foreslåtte Rådet for Statistisk sentralbyrå. Utvalget uttaler at byrået i særlig inngripende tilfeller bør vurdere om vedtaket bør inneholde begrensninger på hva opplysningene kan brukes til, og om de skal kunne kobles med andre data.

Pålegg om opplysningsplikt vil etter utvalgets syn, som i dag, være et enkeltvedtak som kan påklages etter reglene i forvaltningsloven, med overordnet departement som klageinstans. Prinsippet om at Statistisk sentralbyrå ikke skal betale for opplysninger til offisiell statistikk, foreslås videreført.

Utvalget viser til at opplysningsplikt ikke nødvendigvis betyr at data må overføres til Statistisk sentralbyrå. Opplysningene kan i stedet gjøres tilgjengelige på en måte som gjør det mulig å bruke dem til statistiske formål, for eksempel ved å gjøre avgrensede uttrekk eller hente ut sammenstilte opplysninger.

Det må etter utvalgets syn kunne forutsettes en viss tilrettelegging av data fra oppgavegivere med hensyn til veiledning, beskrivelse og format. Utvalget foreslår at Statistisk sentralbyrå kan fastsette på hvilken måte opplysningene skal gis og hvilken dokumentasjon som skal følge med.

Utvalget uttaler at opplysningsplikt er et nødvendig, men inngripende virkemiddel som påfører oppgavegiverne en rapporteringsbyrde, og at denne byrden bør være så liten som mulig. Etter utvalgets syn skal Statistisk sentralbyrå årlig beregne rapporteringsbyrden ved bruk av opplysningsplikt for innhenting av opplysninger til utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk, og Rådet for Statistisk sentralbyrå bør analysere og følge opp den totale belastningen som offisiell statistikk pålegger oppgavegivere.

Det vises for øvrig til statistikklovutvalgets redegjørelse i NOU 2018: 7 kapittel 8.6.2.

5.1.3 Høringsinstansenes syn

Datatilsynet skriver at lovforslagets bestemmelser om Statistisk sentralbyrås adgang til å behandle opplysninger primært gjelder adgang til å samle inn opplysninger, bruk av opplysninger og å gi andre tilgang til opplysninger. Datatilsynet skriver blant annet:

«I lovforslagets § 3-1 gis SSB adgang til å pålegge opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt. Utover at opplysningsplikten også omfatter taushetsbelagte opplysninger, går det ikke frem av lovteksten om det er personopplysninger eller andre typer opplysninger. Det er derfor heller ingen presisering av hvilke typer personopplysninger som omfattes, altså om det er personopplysninger med spesielle krav knyttet til sensitive/særlige kategorier personopplysninger, slik personvernforordningen forutsetter. Behovet for en slik sondring er for øvrig omtalt i utredningens innledning til omtale av mandatet kapittel 2, side 12 og 13: «grad av sensitivitet for opplysningene bør ha betydning for hvilke krav som stilles til behandling av opplysningene, og hvordan statistikk og analyser produseres.». Ved en ytterligere gjennomgang av loven mener også Datatilsynet at dette må presiseres i lovteksten.»

Om adgangen til å innhente opplysninger skriver Datatilsynet videre:

«Adgangen til å innhente opplysninger i § 3-1, kan gi inntrykk av at SSB gis en «generalfullmakt» til å kreve personopplysninger, herunder fullstendige administrative registre fra forvaltningen uten ytterligere vilkår eller spesifiseringer enn en forhåndsvurdering av byrået selv. SSB vil ut fra denne bestemmelsen kunne lagre alle «årganger» av offentlige myndigheters administrative registre. Datatilsynet mener at loven må regulere varighet for lagring og for eksempel sletting av overskuddsinformasjon. Det er nærliggende å anta at administrative registre vil kunne inneholde informasjon som er unødvendig for statistikkformål og dermed skal slettes.»

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) anbefaler følgende:

• «– opplysningsplikten begrenses til ikke å gjelde helseopplysninger innsamlet direkte fra borgerne.

• – det utredes bedre hvordan foreslått ny statistikklov skal håndheves i forhold til andre lovverk og etiske retningslinjer for innsamling av helseopplysninger og forskning innenfor medisin og helse»

Eiendom Norge støtter utvalgets forslag, og skriver at det er vesentlig at det er åpenhet om vedtak og Statistisk sentralbyrås begrunnelse for vedtak om opplysningsplikt.

Helsedirektoratet har merknader til utvalgets forslag om at lovbestemt taushetsplikt ikke lenger skal være til hinder for at Statistisk sentralbyrå kan innhente taushetsbelagte opplysninger fra blant annet helseregistre. Helsedirektoratet mener videre at forslaget om Statistisk sentralbyrås adgang til å innhente opplysninger må ses i nær sammenheng med utvalgets forslag om at opplysninger innsamlet for statistikkformål i større grad bør gjøres tilgjengelig for andre aktører og for andre formål enn offisiell statistikk.

Helsedirektoratet mener at det må gjøres en vurdering av ansvars- og oppgavefordelingen mellom de databehandlingsansvarlige for registrene og Statistisk sentralbyrå før det gjøres regelverksendringer som innebærer at helseregisteropplysninger også vil bli forvaltet av Statistisk sentralbyrå. Uten en ansvars- og rolleavklaring er det etter Helsedirektoratets syn særdeles vanskelig å overskue konsekvensene av utvalgets forslag.

Helsedirektoratet peker på at forslaget om å utvide Statistisk sentralbyrås adgang til å pålegge opplysningsplikt sammen med forslaget om at opplysninger innsamlet for statistikkformål i større grad skal kunne gjøres tilgjengelig for andre aktører for andre formål, vil ha konsekvenser for personvernet. Utvalget foreslår at det i forkant av at taushetsbelagte opplysninger innhentes for statistikkformål, forutsettes gjort en konkret kost-/nyttevurdering der det også skal tas høyde for personvernkonsekvenser. Helsedirektoratet mener at de personvernmessige konsekvensene likevel bør vurderes grundig i forkant av en eventuell lovendring. Helsedirektoratet skriver:

«Helsedirektoratet oppfatter at Statistikklovutvalgets forslag vil være av vesentlig betydning for hvordan opplysninger som er samlet inn gjennom enkeltpasienters møte med helse- og omsorgstjenestene kan behandles. Fortrolighet, konfidensialitet og taushetsplikt er avgjørende for befolkningens tillit til disse tjenestene og det er derfor viktig at det tas tilbørlig hensyn til de personvernmessige konsekvensene når en ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå vurderes. Etter Helsedirektoratets vurdering vil dette kreve mer utførlige vurderinger av enkelte av utvalgets forslag.»

Merknadene omtales nærmere under departementets vurderinger og forslag nedenfor.

Kripos viser, med støtte fra Politidirektoratet, til at en rekke offentlige organer har taushetspliktsbestemmelser i særlovgivning og mener at unntaket fra taushetsplikten i forvaltningsloven ikke får anvendelse for disse. Som eksempler viser Kripos til helsevesenet, politiet og finansforetak. Kripos skriver:

«Politiet behandler opplysninger om enkeltpersoner som av sikkerhetsmessige årsaker har behov for konfidensialitet. Dette gjelder særlig opplysninger om informanter og personer i vitnebeskyttelsesprogrammet. Slike opplysninger er regelmessig gradert STRENGT FORTROLIG etter beskyttelsesinstruksen. Hvis identifiserbare opplysninger om disse personene utleveres, vil det kunne medføre en reell fare for personenes liv, helse og frihet.

Videre behandler politiet en stor mengde opplysninger som er taushetsbelagte etter politiregisterloven § 23 annet ledd. Dersom politiet skal kunne pålegges å utlevere slike opplysninger, vil det kunne medføre konsekvenser for politiets evne til kriminalitetsbekjempelse, herunder evnen til å drive med skjult etterforskning. Politiet vil i enkelte tilfeller være avhengig av å kunne holde selv anonyme opplysninger hemmelige for å unngå å avsløre pågående spaning og åpen eller skjult etterforskning.

Kripos foreslår at forslaget til ny statistikklov § 3-1 endres slik at det fremkommer at Statistisk sentralbyrå ikke kan pålegge opplysningsplikt dersom de ønskede opplysningene er gradert FORTROLIG eller STRENGT FORTROLIG etter beskyttelsesinstruksen, eller dersom opplysningene er omfattet av taushetsplikten i politiregisterloven § 23 annet ledd.»

Statens kartverk støtter forslaget, og mener at de store offentlige leverandørene av data også bør kunne få en tilsvarende rett til å kreve utlevering av data. Videre peker Statens kartverk på at tilpasning til å levere på egnet måte til Statistisk sentralbyrå kan kreve ekstra ressursinnsats. Kartverket mener at dataleverandøren må kunne kreve kompensasjon for de ekstra kostnadene som utleveringskrav fra Statistisk sentralbyrå kan medføre, både med hensyn til prioriteringer og merarbeid. Alternativt må Statistisk sentralbyrå avvente leveranser inntil endringen lar seg tilpasse virksomhetens øvrige forpliktelser og ressurser.

Statistisk sentralbyrå støtter utvalgets forslag til § 3-1, og skriver at forslaget vil sikre byrået bedre datatilgang på områder som helse- og finansforetaksområdet. Statistisk sentralbyrå vil ved dette i større grad for eksempel kunne bidra til å øke innsikten i sammenhengen mellom demografiske og sosioøkonomiske kjennetegn og helseforhold. Byrået viser til at det vil være særlig relevant å bruke helseregistrene som bakgrunnsvariabel, og for eksempel vil status i arbeidslivet, utdanning, inntekt og trygdeytelser være relevant for forståelse av helseforholdenes og helsetjenestens betydning for disse områdene. Statistisk sentralbyrå deler utvalgets vurdering om at den nærmere rollefordelingen mellom helsemyndighetene og Statistisk sentralbyrå innenfor helsestatistikkområdet bør avklares i forbindelse med det nasjonale statistikkprogrammet.

Utdanningsdirektoratet mener at opplysningsplikten kan være for omfattende og medføre store oppgaver for den opplysningspliktige. Direktoratet mener at den opplysningspliktige skal ha innflytelse på format og tidsfrister på disse leveransene.

Flere av høringsuttalelsene omtales nedenfor i tilknytning til behandlingen av de enkelte forslagene.

5.1.4 Departementets vurderinger

5.1.4.1 Innledning

Departementet deler utvalgets oppfatning av at det er hensiktsmessig med en hjemmel som gjør Statistisk sentralbyrå i stand til å innhente opplysninger som er nødvendige for utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk, og følger opp utvalgets forslag om en bestemmelse om opplysningsplikt i ny statistikklov § 10. Statistisk sentralbyrå har sikre systemer, gode rutiner og lang erfaring med å behandle store mengder opplysninger på en sikker måte. Byråets adgang til å pålegge opplysningsplikt, skal som den klare hovedregel være begrenset til opplysninger som er nødvendige for de offisielle statistikkene som byrået selv har ansvar for etter det nasjonale statistikkprogrammet. Høringsinstansene er gjennomgående positive til utvalgets forslag, samtidig som flere har merknader. Departementets forslag samsvarer i all hovedsak med utvalgets forslag.

5.1.4.2 Hvem skal kunne pålegge opplysningsplikt?

Utvalget foreslår at kompetansen til å pålegge opplysningsplikt legges til Statistisk sentralbyrå, og ikke til andre statistikkprodusenter. Fiskeridirektoratet støtter dette forslaget. Landbruks- og matdepartementet uttaler at dette kan gjøre det krevende å utarbeide statistikk med den nødvendige kvaliteten, og at det derfor bør vurderes nærmere om det kan fastsettes opplysningsplikt for andre statistikkprodusenter for avgrensede, spesifikke statistikkformål. Statens kartverk mener at de store offentlige leverandørene av data også bør kunne få en tilsvarende rett til å kreve utlevering av data. Etter departementets syn innebærer forslaget en balansert avveining mellom hensynet til de opplysningspliktige og hensynet til andre statistikkprodusenters behov for opplysninger. Basert på gjeldende ansvarsdeling antar departementet at det vil være anslagsvis 20 produsenter av offisiell statistikk etter ny statistikklov. Departementet er enig med utvalget i at fullmakten er vidtrekkende, og at den derfor ikke bør legges til flere myndigheter enn strengt nødvendig. En forutsetning for å legge ansvar for offisiell statistikk til en annen myndighet enn den sentrale statistikkprodusenten, vil normalt være at denne har særlig fagkunnskap, kjennskap og tilgang til de sentrale opplysningene som er nødvendig for å utvikle, utarbeide og formidle den aktuelle offisielle statistikken. Det foreslås derfor at kompetansen etter lovforslaget § 10 legges til Statistisk sentralbyrå. Departementet viser til at det i ny statistikklov § 13 foreslås en bestemmelse om at Statistisk sentralbyrå skal gi opplysninger til annen offentlig myndighet i den utstrekning det er nødvendig for utvikling, utarbeiding eller formidling av offisiell statistikk, se kapittel 6.1 nedenfor. Departementet viser også til forslaget i kapittel 5.1.4.3 om at det i medhold av forskriftshjemmelen i lovforslaget § 10 sjette ledd kan gis regler om at Statistisk sentralbyrå i nærmere avgrensede tilfeller kan pålegge plikt til å gi opplysninger som utelukkende er til bruk hos en annen statistikkprodusent.

5.1.4.3 Hvilke opplysninger skal omfattes?

Datatilsynet uttaler at utvalgets forslag kan gi inntrykk av at Statistisk sentralbyrå gis en «generalfullmakt» til å kreve personopplysninger, herunder fullstendige administrative registre fra forvaltningen, uten ytterligere vilkår eller spesifiseringer enn en forhåndsvurdering av byrået selv. Departementet viser til at lovforslaget innebærer at det settes klare rammer for opplysningsplikten. Mens departementets forslag på den ene siden innebærer en utvidelse av opplysningsplikten ved at også taushetsbelagte opplysninger kan innhentes, bidrar forslaget også til en tydeligere avgrensning av opplysningsplikten enn gjeldende rett. For at det skal kunne pålegges plikt til å gi opplysninger til Statistisk sentralbyrå, må opplysningene være «nødvendige for utvikling, utarbeiding eller formidling av offisiell statistikk». Begrepet utvikling, utarbeiding og formidling av statistikk er hentet fra den europeiske statistikkforordningen, hvor det legger rammene for forordningens virkeområde. Hva som skal være offisiell statistikk, vil etter forslaget besluttes av Kongen i statsråd, og ikke som i dag av Statistisk sentralbyrå, jf. kapittel 3. Det nasjonale programmet for offisiell statistikk vil dermed legge rammene for hvilke opplysninger Statistisk sentralbyrå kan kreve. Etter departementets syn er dette en viktig avgrensning av opplysningsplikten. Statistisk sentralbyrå vil som hovedregel bare kunne hente inn opplysninger som er nødvendige for de offisielle statistikkene som byrået selv har ansvar for etter det nasjonale statistikkprogrammet. I enkelte tilfeller vil det likevel kunne være hensiktsmessig at byrået innhenter en type opplysninger som bare skal brukes i offisiell statistikk som en annen statistikkprodusent har ansvar for. I medhold av forskriftshjemmelen i lovforslaget § 10 sjette ledd kan det gis regler om at Statistisk sentralbyrå i nærmere avgrensede tilfeller kan pålegge plikt til å gi opplysninger som utelukkende er til bruk hos en annen statistikkprodusent. Departementet understreker at denne adgangen skal være snever. Den kan benyttes i tilfeller hvor byrået allerede henter inn opplysninger fra en bestemt kilde, og hvor det er hensiktsmessig at et begrenset sett tilleggsopplysninger innhentes for bruk i statistikk som utarbeides av en annen statistikkprodusent. Opplysningene kan da gis videre i medhold av lovforslaget § 13.

Statistisk sentralbyrå skal etter forslaget kunne hente inn både personopplysninger og virksomhetsopplysninger. Også opplysninger omfattet av personvernforordningens regler om særlige kategorier av opplysninger og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser, kan innhentes dersom de øvrige vilkårene er oppfylt, jf. kapittel 5.1.4.8.

Videre skal Statistisk sentralbyrå som den klare hovedregel bare benytte opplysninger som hentes inn til utvikling, utarbeiding eller formidling av offisiell statistikk, jf. kapittel 5.4. Det innebærer at det også settes grenser for bruken internt i Statistisk sentralbyrå. For annen bruk enn til offisiell statistikk, må forskere i Statistisk sentralbyrå etter forslaget søke om tilgang til opplysninger på lik linje med andre, jf. kapittel 6.2. Slik tilgang kan bare gis dersom det ikke er til uforholdsmessig ulempe for andre interesser.

Endelig skal Statistisk sentralbyrås beslutning om å benytte opplysningsplikt undergis en kost/nytte-vurdering av Statistisk sentralbyrå, vurderingene skal gjøres offentlig kjent og det enkelte pålegg om opplysningsplikt kan påklages til departementet. Rådet for Statistisk sentralbyrå skal også ha som oppgave å vurdere bruken av opplysningsplikt, jf. kapittel 7.4. I sum innebærer dette at opplysningsplikten underlegges klarere kontrollmekanismer enn hva tilfellet er i dag.

Departementet foreslår en endring i ordlyden sammenlignet med utvalgets forslag, ved at opplysningene som innhentes må være nødvendige for utvikling, utarbeiding «eller» formidling av offisiell statistikk. Ordet «og» er byttet ut med «eller» for å tydeliggjøre at det er tilstrekkelig at opplysningene er nødvendige for ett av de tre formålene. Dette er ikke ment å innebære noen realitetsendring.

For å kunne utrede bruken av nye kilder til statistikkproduksjonen, skal Statistisk sentralbyrå kunne innhente opplysninger til «utvikling» av offisiell statistikk. Etter den europeiske statistikkforordningen artikkel 3 nr. 2 er «utvikling» aktiviteter som har til formål å utforme, konsolidere og bedre de statistiske metodene, standardene og prosedyrene som anvendes for å utarbeide og formidle statistikker og utforme nye statistikker og indikatorer. Statistisk sentralbyrå viser til at utnytting av nye, egnede datakilder krever at man tester hvordan informasjonen kan utnyttes, og at det derfor er viktig at Statistisk sentralbyrå sikres tilgang til data i en «eksperimentfase» for utvikling av ny statistikk. Etter departementets syn vil Statistisk sentralbyrå etter forslaget blant annet kunne innhente opplysninger for å undersøke om en ny type statistikk bør legges til det nasjonale statistikkprogrammet. Statistisk sentralbyrå vil også ha adgang til å innhente opplysninger for å undersøke om en ny datakilde bør tas i bruk. Forholdsmessighetsvurderingen Statistisk sentralbyrå skal gjøre i hver sak, jf. kapittel 5.1.4.6, vil sette grenser for hvilke opplysninger byrået kan innhente for å utvikle nye statistikker eller undersøke nye datakilder. Det vil ofte innebære at byrået i denne fasen ikke kan innhente alle opplysninger som vil være nødvendige for å utarbeide fullstendig statistikk. Hjemmel til dette vil byrået først få hvis den aktuelle statistikken tas inn i det nasjonale statistikkprogrammet, siden opplysningene da vil være nødvendige for «utarbeiding» av en offisiell statistikk.

Opplysningsplikten skal bare gjelde for opplysninger som den opplysningspliktige har råderett over, jf. lovforslaget § 10 første ledd annet punktum. I dette ligger at den opplysningspliktige ikke har plikt til å innhente opplysninger fra andre. Bestemmelsen vil heller ikke pålegge noen å oppbevare en bestemt type opplysninger. Slike regler følger av annet regelverk, for eksempel bokføringsregelverket. Offentlige myndigheter har heller ikke plikt til å innhente nye opplysninger fra andre for å oppfylle opplysningsplikten overfor Statistisk sentralbyrå. Offentlige myndigheters meldeplikt til Statistisk sentralbyrå ved opprettelse eller større endringer av informasjonssystemer som kan påvirke tilgang til opplysninger som benyttes til offisiell statistikk, er omtalt i kapittel 5.3.

Statistisk sentralbyrå skal også kunne innhente opplysninger som er nødvendige for «formidling» av offisiell statistikk. Statistikkforordningen artikkel 3 nr. 4 definerer formidling som aktiviteter som består i å gjøre statistikker og statistiske analyser tilgjengelige for brukerne.

5.1.4.4 Opplysningsplikt foran taushetsplikt

Utvalget foreslår at opplysningsplikten som hovedregel skal gå foran taushetsplikt. Som utvalget peker på, vil en viktig forskjell fra gjeldende rett være at Statistisk sentralbyrå kan innhente helseopplysninger fra helseregistre. Såkalt kallsmessig og profesjonsbasert taushetsplikt skal etter utvalgets forslag likevel fremdeles være til hinder for å kreve opplysninger. Utvalget anser dette for å ha liten praktisk betydning fordi opplysninger beskyttet av kallsmessig eller profesjonsbestemt taushetsplikt, sjelden eller aldri vil være nødvendige for offisiell statistikk.

Helsedirektoratet har merknader til utvalgets omtale av opplysninger som er taushetsbelagte etter helseregelverket. Etter Helsedirektoratets syn er taushetsplikten som påhviler enhver som behandler helseopplysninger etter helseregisterloven, i prinsippet den samme som taushetsplikten som påhviler helsepersonell etter helsepersonelloven. Direktoratet viser til at dette er naturlig, siden en betydelig del av opplysningene som behandles i helseregistre, opprinnelig ble gjort kjent for det offentlige i møte mellom den enkelte pasient/borger og en lege eller annet helsepersonell. Helsedirektoratet uttaler videre:

«Mot denne bakgrunn er det vanskelig å følge utvalget i argumentasjonen for at taushetsplikten etter helseregisterloven ikke skal være til hinder for at helseopplysninger utleveres til SSB for statistikkformål, samtidig som det foreslås at «såkalt kallsmessig og profesjonsbasert taushetsplikt» også i fremtiden skal være til hinder for at SSB kan kreve tilgang til opplysninger for statistikkformål. Etter Helsedirektoratets vurdering bør forholdet mellom SSBs adgang til å innhente opplysninger for statistikkformål, taushetsplikten etter helseregisterloven § 17 og profesjonsbasert taushetsplikt vurderes nærmere før en eventuell utvidelse av SSBs fullmakter til å innhente taushetsbelagte opplysninger. I vurderingen må det tas hensyn til at fortrolighet, konfidensialitet og taushetsplikt er avgjørende for befolkningens tillit til helse- og omsorgstjenesten, og at det å åpne for økt/ny bruk av taushetsbelagte opplysninger kan ha konsekvenser for denne tilliten.»

De nasjonale forskningsetiske komiteene mener at opplysningsplikten bør begrenses til ikke å gjelde helseopplysninger innsamlet direkte fra borgerne, og at det bør utredes bedre hvordan ny statistikklov skal håndheves i forhold til andre lovverk og etiske retningslinjer for innsamling av helseopplysninger og forskning innenfor medisin og helse.

Departementet viser til definisjonen av helseopplysninger i helseregisterloven § 2 bokstav a. Helseopplysninger er personopplysninger om en fysisk persons fysiske eller psykiske helse, medregnet om ytelse av helsetjenester, som gir informasjon om vedkommendes helsetilstand, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 15. Det følger av helseregisterloven § 17 at alle som behandler helseopplysninger etter loven, har taushetsplikt etter helsepersonelloven §§ 21 flg.

Helsepersonelloven § 21 gir hovedregelen om helsepersonells taushetsplikt, og bestemmer at helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Unntak fra taushetsplikten er gitt i helsepersonelloven §§ 22 til 29 c. Etter § 23 nr. 6 er taushetsplikten etter § 21 ikke til hinder for at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov, når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde.

Etter departementets syn er det viktig at Statistisk sentralbyrå kan innhente helseopplysninger. Som Statistisk sentralbyrå peker på i sin høringsuttalelse, vil byrået ved dette for eksempel i større grad kunne bidra til å øke innsikten i sammenhengen mellom demografiske og sosioøkonomiske kjennetegn og helseforhold.

Til merknadene fra Helsedirektoratet om taushetsplikten etter helseregelverket vil departementet bemerke at en bestemmelse i statistikkloven om opplysningsplikt som gjelder uten hinder av taushetsplikt, vil være en slik bestemmelse som nevnt i helsepersonelloven § 23 nr. 6. Det vil da følge av statistikkloven at taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysninger i helseregistrene gis til Statistisk sentralbyrå dersom de øvrige vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt. Dette vil etter departementets syn gjelde selv om opplysningene opprinnelig ble meldt inn til registeret av en lege eller en annen med såkalt kallsmessig eller profesjonsbasert taushetsplikt.

Hensyn som kan tale mot at Statistisk sentralbyrå skal innhente en type opplysninger, som personvernhensyn, kan gjøre seg sterkere gjeldende dersom opplysningene skal kunne gis videre til andre. Blant annet av hensyn til personvern strammer departementet inn i reguleringen av tilgang til opplysninger fra Statistisk sentralbyrå sammenlignet med utvalgets forslag i andre bestemmelser i lovforslaget kapittel 3, særlig § 14. Her foreslås det at tilgangen til opplysninger ved forskrift begrenses til forskere og forskningsinstitusjoner for forskningsformål og til offentlige myndigheter. Inntil spørsmål om reservasjoner mv. er løst, foreslår departementet at Statistisk sentralbyrå ikke skal gi andre tilgang til helseopplysninger byrået har mottatt fra helseregistre, jf. kapittel 6.2.4.4 nedenfor. Regler om dette foreslås tatt inn i forskrift. Når andre gis tilgang til opplysninger etter lovforslaget § 14, skal opplysningene bare kunne brukes for utarbeiding av statistiske resultater og analyser, og det skal stilles krav til søkeres evne til å håndtere opplysningene på en forsvarlig måte. Taushetsplikten følger med opplysningene til de som mottar dem. Forslag til § 14 er omtalt i kapittel 6.2.

Departementet foreslår at Statistisk sentralbyrå skal kunne innhente helseopplysninger underlagt helsepersonellovens taushetspliktsregler fra helseregistre, men ikke direkte fra leger eller annet helsepersonell. Etter departementets oppfatning bør Statistisk sentralbyrås tilgang til opplysninger fra helseregistre begrenses til de lovbestemte helseregistrene. Departementet understreker at Statistisk sentralbyrå bare skal kunne innhente helseopplysninger som er nødvendige for utvikling, utarbeiding eller formidling av offisiell statistikk i Statistisk sentralbyrå. Dette innebærer at Statistisk sentralbyrå bare kan hente inn helseopplysninger som er nødvendige for offisiell statistikk som byrået selv har ansvar for etter det nasjonale statistikkprogrammet.

I dag blir det meste av helsestatistikk utarbeidet av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, ikke av Statistisk sentralbyrå. Disse virksomhetene er ansvarlige for flere helseregistre, og de bør også fremover kunne produsere offisiell statistikk om helse basert på erfaring og kjennskap til helsedata. Ansvarsdelingen mellom ulike produsenter av offisiell statistikk vil avklares i forbindelse med det nasjonale statistikkprogrammet. Programmet skal etter forslaget besluttes av Kongen i statsråd. Som omtalt i kapittel 3, vil prosessen frem mot utformingen av statistikkprogrammet bidra til helhetlige vurderinger av behov, ressursbruk og ansvarsdeling.

Kripos viser, med støtte fra Politidirektoratet, i sin høringsuttalelse til at politiet behandler en stor mengde opplysninger som er taushetsbelagte etter politiregisterloven § 23 annet ledd. Dersom politiet skal kunne pålegges å utlevere slike opplysninger, vil det etter Kripos’ syn kunne medføre konsekvenser for politiets evne til kriminalitetsbekjempelse, blant annet gjennom skjult etterforskning. Departementet viser til at Statistisk sentralbyrå i dag utarbeider kriminalitetsstatistikk på grunnlag av opplysninger fra politiet. Etter departementets syn må Statistisk sentralbyrå fremdeles få opplysninger fra politiet for å utarbeide statistikk. Departementet ser likevel at en ubetinget adgang til opplysninger fra politiet til Statistisk sentralbyrå vil kunne være skadelig både for enkeltpersoner og for hensynet til kriminalitetsbekjempelse. Dette gjelder blant annet opplysninger om informanter og om kriminalitetsetterretning. Etter departementets oppfatning er dette opplysninger Statistisk sentralbyrå ikke bør kunne kreve innsyn i. Departementet legger til grunn at denne typen opplysninger ikke vil være nødvendig for utvikling, utarbeiding eller formidling av offisiell statistikk. Behandlingen av slike opplysninger vil uansett være så inngripende overfor den opplysningene gjelder, at det også av den grunn ikke vil være anledning til å pålegge opplysningsplikt om disse opplysningene, jf. lovforslaget § 10 femte ledd. På bakgrunn av opplysningenes særegne karakter foreslår departementet likevel at dette fremgår direkte av loven, ved at det fremkommer at opplysninger kan nektes utlevert når unntak er påkrevet av hensyn til politiets kriminalitetsbekjempende virksomhet. Departementet vil senere vurdere om det i forskrift er behov for å gjøre unntak fra opplysningsplikt for andre typer opplysninger.

Departementet foreslår at unntaket for yrkesutøvere med såkalt kallsmessig eller profesjonsbasert taushetsplikt tas inn i loven, jf. lovforslaget § 10 første ledd siste punktum. Virksomhetsrelaterte opplysninger og andre opplysninger som ikke er underlagt kallsmessig taushetsplikt, skal fortsatt kunne kreves fra for eksempel advokater eller leger.

Departementet er enig i utvalgets forslag om at prinsippet om at opplysningsplikt kan ilegges uten hinder av taushetsplikt, ikke skal gjelde for opplysninger som kan medføre fare for rikets sikkerhet. Departementet foreslår å omformulere forslaget noe. Unntaket bør gjelde når det er påkrevet av hensyn til nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser, jf. lovforslaget § 10 tredje ledd.

5.1.4.5 Hvem skal kunne pålegges opplysningsplikt?

Departementet viderefører utvalgets forslag om at enhver skal kunne ilegges opplysningsplikt, både offentlige myndigheter og andre. Så lenge de øvrige vilkårene er oppfylt, kan opplysningspliktige pålegges å gi både opplysninger om egne og andres forhold. Offentlige registre er en viktig kilde til opplysninger for Statistisk sentralbyrå i dag og vil fortsette å være det fremover. Slik utvalget foreslår, skal Statistisk sentralbyrå kunne innhente opplysninger om for eksempel korttransaksjoner fra banker, strekkodeopplysninger fra virksomheter med kassaapparater, lojalitetsprogrammer i varehandelen og mobilposisjonsdata fra mobiloperatører. Etter departementets oppfatning følger dette også av gjeldende lov. Departementet understreker at de alminnelige vilkårene må være oppfylt. Det skal blant annet vurderes hvor inngripende behandlingen anses å være for den opplysningen gjelder.

Utvalget viser til at en stadig økende andel av økonomisk aktivitet i Norge utøves av virksomheter som er hjemmehørende utenfor landet. Det gjelder blant annet virksomheter knyttet til den såkalte delingsøkonomien, som kjennetegnes ved at virksomheter formidler tjenester over digitale plattformer. Utvalget skriver at formidlerne bør kunne pålegges opplysningsplikt. Departementet deler denne vurderingen. I utgangspunktet kan opplysningsplikt også pålegges utenlandske foretak som har opplysninger som er nødvendige for offisiell statistikk, når foretaket har tilstrekkelig aktivitet i Norge. Som utvalget påpeker, kan det imidlertid være vanskelig å håndheve opplysningsplikten overfor aktører i utlandet.

Departementet viser til at det på skatteområdet er vedtatt regler om at den som gjennom en digital formidlingstjeneste har formidlet tjenester eller utleie av kapitalobjekter, skal rapportere opplysninger til skattemyndighetene om hva formidlingen gjelder og det som er betalt, jf. lov 20. desember 2018 nr. 110 og Prop. 1 LS (2018–2019) kapittel 19. Reglene trer i kraft 1. januar 2020. Statistisk sentralbyrå vil da kunne vurdere om dette er opplysninger byrået kan hente inn fra skattemyndighetene.

5.1.4.6 Krav til Statistisk sentralbyrås vurdering og beslutning

Departementet følger opp utvalgets forslag om at Statistisk sentralbyrå skal gjøre en konkret forholdsmessighetsvurdering før det besluttes å pålegge opplysningsplikt. Statistisk sentralbyrå skal vurdere nytten ved å få inn opplysningene opp mot omkostningene for den opplysningspliktige og hvor inngripende behandlingen anses å være for den opplysningene gjelder. Opplysningsplikten skal gjennomføres på en måte som påfører lavest mulig belastning. Som omtalt i kapittel 5.1.4.8, legger personvernforordningen, Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 rammer for innhenting av personopplysninger. Forholdsmessighetsvurderingen skal gjennomføres både når det er aktuelt å innhente personopplysninger og andre typer opplysninger.

Statistisk sentralbyrå uttaler at forslaget om at kost- og nyttevurderingen tas inn i lovteksten, tydeliggjør at byrået må ha retningslinjer for slike vurderinger og for vedtak som fattes. Byrået støtter at det alltid bør gjøres slike vurderinger, men peker på at vurderingskriteriene ikke kan defineres en gang for alle, og at dette må være helhetsvurderinger som tar utgangspunkt i statistikkfaglige hensyn og behov. Departementet er enig i dette.

Statistisk sentralbyrå skal offentliggjøre forholdsmessighetsvurderingen, for eksempel ved publisering på byråets nettsider. Departementet er enig med utvalget i at sentrale beslutninger om å benytte opplysningsplikt bør legges frem for Rådet for Statistisk sentralbyrå, jf. kapittel 7.4. Rådets vurderinger skal være del av den årlige rapporteringen til departementet.

Departementet vil også, i likhet med utvalget, understreke at Statistisk sentralbyrå i særlig inngripende tilfeller skal vurdere om vedtaket om opplysningsplikt bør inneholde begrensninger på hva opplysningene kan brukes til. En begrensning kan for eksempel være at opplysningene ikke kan sammenstilles med andre data.

Pålegget om opplysningsplikt vil, som i dag, være et enkeltvedtak som kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Overordnet departement er klageinstans. For offentlige myndigheter som pålegges en opplysningsplikt de vil bestride, kan det være hensiktsmessig å bringe saken opp til det departementet som er ansvarlig for den aktuelle myndigheten. Dette departementet vil så kunne ta saken opp med Finansdepartementet, som er overordnet Statistisk sentralbyrå i denne typen spørsmål.

Justis- og beredskapsdepartementet viser til at opplysningsplikten etter gjeldende rett kan fastsettes både ved enkeltvedtak og ved forskrift. Justis- og beredskapsdepartementet antar at det fortsatt kan være behov for å gi forskrifter om opplysningsplikt, og at bestemmelsen i tilfelle bør endres, slik at dette kommer klarere frem. Finansdepartementet viser til at opplysningsplikt etter statistikkloven i dag i stor grad ilegges som enkeltvedtak, men at det også er gitt forskrift om opplysningsplikt etter statistikkloven § 2-2. For arbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold i a-ordningen har Statistisk sentralbyrå gitt regler om løpende opplysningsplikt for arbeidsgivere i forskrift 1. desember 2014 nr. 1489. A-opplysningsloven § 3 første ledd bokstav d viser til statistikkloven § 2-2 og tilhørende forskrifter. Adgangen til å gi forskrifter om opplysningsplikt bør videreføres, og departementet er enig i at dette bør fremgå av lovbestemmelsen. Det foreslås tatt inn i lovforslaget § 10 annet ledd at opplysningsplikten kan pålegges ved enkelttilfeller eller forskrift.

Departementet følger opp utvalgets forslag om å videreføre prinsippet om at den opplysningspliktige ikke kan kreve vederlag for kostnader ved å oppfylle opplysningsplikten, jf. lovforslaget § 10 fjerde ledd.

5.1.4.7 Hvordan skal opplysninger gjøres tilgjengelige for Statistisk sentralbyrå?

Utvalget skriver at opplysningsplikt ikke nødvendigvis betyr at data må overføres til Statistisk sentralbyrå. Opplysningene kan i stedet gjøres tilgjengelige på en måte som gjør det mulig å bruke dem til statistiske formål, for eksempel ved å gjøre avgrensede uttrekk eller hente ut sammenstilte opplysninger. Utvalget viser til at dette kan gjøres gjennom algoritmer som trekker ut bestemte data fra en større datastrøm. Departementet er enig i utvalgets vurderinger. Hvis man kan velge mellom måter å gi opplysningene på, bør opplysningene gjøres tilgjengelige på den måten som innebærer størst grad av informasjonssikkerhet. Departementet antar at den teknologiske utviklingen kan gi stadig nye muligheter for å tilgjengeliggjøre opplysninger. Lovbestemmelsen bør etter departementets syn ikke legge føringer på dette. Departementet viderefører utvalgets forslag om at Statistisk sentralbyrå skal kunne fastsette på hvilken måte opplysningene skal gis og hvilken dokumentasjon som skal følge med, jf. lovforslaget § 10 fjerde ledd.

Departementet er enig med utvalget i at rapporteringsbyrden bør være så lav som mulig, og at Statistisk sentralbyrå årlig bør legge frem anslag for samlet rapporteringsbyrde.

Departementet foreslår en hjemmel for departementet til å gi nærmere bestemmelser om opplysningsplikt i forskrift, blant annet om begrensninger i plikten, jf. lovforslaget § 10 sjette ledd.

5.1.4.8 Personvern

Datatilsynet uttaler at det av utvalgets forslag til lovtekst ikke fremgår om opplysningsplikten gjelder personopplysninger eller andre typer opplysninger. Tilsynet viser til at det derfor heller ikke er noen presisering av hvilke typer personopplysninger som omfattes, og om særlige kategorier av personopplysninger er omfattet. Etter Datatilsynets mening må dette presiseres i lovteksten.

Departementet viser til personopplysningsloven, som trådte i kraft 20. juli 2018. Loven gjennomfører EUs personvernforordning i norsk rett. Etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 1 er personopplysninger enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person.

Personopplysningsloven og personvernforordningen legger rammer for Statistisk sentralbyrås behandling av personopplysninger, blant annet for innhenting av opplysninger etter lovforslaget § 10. Forslaget om Statistisk sentralbyrås adgang til å pålegge opplysningsplikt innebærer et inngrep i personvernet. Inngrepet består i at Statistisk sentralbyrå, innenfor bestemte rammer, skal kunne innhente personopplysninger fra de opplysningspliktige. De opplysningspliktige skal selv ikke innhente flere personopplysninger enn tidligere fra andre, siden opplysningsplikten gjelder opplysninger vedkommende har råderett over. Behandling av opplysningene i Statistisk sentralbyrå er regulert i de øvrige bestemmelsene i lovforslaget kapittel 3. Også etter gjeldende rett har Statistisk sentralbyrå en vid adgang til å pålegge opplysningsplikt. Sammenlignet med hva Statistisk sentralbyrå kan innhente etter gjeldende rett, er det helseopplysninger fra helseregistre som er den viktigste kategorien av nye opplysninger.

Selv om det innebærer et inngrep i personvernet, mener departementet at forslaget bør gjennomføres. Adgangen til å innhente opplysninger er avgjørende for at Statistisk sentralbyrå kan utarbeide offisiell statistikk av stor samfunnsmessig betydning. Statistisk sentralbyrå har gode systemer og rutiner for sikker behandling av opplysninger, og har lang erfaring med slik behandling. Særreguleringen i personvernforordningen av behandling av personopplysninger til blant annet statistiske formål, se nedenfor, indikerer at denne typen behandling anses som lite inngripende.

Personvernforordningen artikkel 5 omhandler prinsippene for behandling av personopplysninger. Det følger av artikkel 5 nr. 1 bokstav b at viderebehandling av personopplysninger for arkiv-, forsknings- eller statistikkformål i samsvar med artikkel 89 nr. 1, skal anses som forenlig med innsamlingsformålet. Videre følger det av fortalepunkt 50 at den behandlingsansvarlige ikke trenger et nytt rettslig grunnlag for å viderebehandle personopplysninger for forenlige formål. Personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c slår fast prinsippet om dataminimering, som innebærer at personopplysninger skal være adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålene de behandles for. Departementet viser til at personopplysningene som skal gis etter forslaget, er relevante og nødvendige for at Statistisk sentralbyrå skal kunne utvikle, utarbeide eller formidle statistikk som vil være omfattet av det nasjonale statistikkprogrammet.

Personvernforordningen artikkel 6 gir regler om behandlingsgrunnlag. Artikkel 6 nr. 1 lister opp de ulike grunnlagene for behandling av personopplysninger. Etter artikkel 6 nr. 1 bokstav e er behandlingen lovlig dersom den er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt. Det følger av artikkel 6 nr. 3 at grunnlaget for behandlingen nevnt i nr. 1 bokstav e skal fastsettes i unionsretten eller i medlemsstatenes nasjonale rett. Dette innebærer at artikkel 6 nr. 1 bokstav c eller e ikke alene kan utgjøre behandlingsgrunnlag, men at den behandlingsansvarlige må kunne vise til et supplerende rettslig grunnlag for behandlingen i nasjonal rett eller i unionsretten, jf. Prop. 56 LS (2017–2018) punkt 6.3.2.

Behandling av personopplysninger for statistikkformål må forankres i et av de alminnelige behandlingsgrunnlagene i artikkel 6 nr. 1, jf. Prop. 56 LS (2017–2018) punkt 11.1.2. Departementet legger til grunn at bestemmelsen i lovforslaget § 10 vil utgjøre supplerende grunnlag for Statistisk sentralbyrå til å innhente personopplysninger for statistikkformål, jf. forordningen artikkel 6 nr. 3 og artikkel 5 nr. 1 bokstav b. Videre legger departementet til grunn at lovforslaget § 10, sammen med øvrige bestemmelser i statistikkloven, vil utgjøre supplerende grunnlag for Statistisk sentralbyrå til å behandle de aktuelle opplysningene for statistikkformål. Tilgjengeliggjøring av opplysninger fra Statistisk sentralbyrå er omtalt i kapittel 6, og behandling av opplysninger for forskningsformål i Statistisk sentralbyrå er omtalt i kapittel 7.2.

Personvernforordningen artikkel 89 nr. 1 bestemmer at behandling av personopplysninger for blant annet statistiske formål, skal omfattes av nødvendige garantier for å sikre den registrertes rettigheter og friheter. Bestemmelsen må forstås slik at den retter seg direkte mot den behandlingsansvarlige og ikke mot nasjonale myndigheter, jf. Prop. 56 LS (2017–2018) kapittel 11.1.5.1.

Personvernforordningen artikkel 9 oppstiller strengere krav for behandling av særlige kategorier av personopplysninger. Særlige kategorier er personopplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, filosofisk overbevisning eller fagforeningsmedlemskap, samt behandling av genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person, helseopplysninger eller opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering. Behandling av slike personopplysninger er som hovedregel forbudt, jf. artikkel 9 nr. 1. For at behandling av særlige kategorier av personopplysninger skal være lovlig, må vilkårene i et av unntakene i artikkel 9 nr. 2 være oppfylt. Artikkel 9 nr. 2 bokstav j åpner for at særlige kategorier av personopplysninger kan behandles når det er nødvendig for blant annet statistiske formål. Behandlingen må skje i samsvar med artikkel 89 nr. 1 og på grunnlag av bestemmelser i unionsretten eller i nasjonal rett som skal stå i et rimelig forhold til det mål som søkes oppnådd, være forenlig med det grunnleggende innholdet i retten til vern av personopplysninger og sikre egnede og særlige tiltak for å verne den registrertes rettigheter og interesser. Personvernforordningen artikkel 10 fastsetter nærmere vilkår for behandling av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser eller tilknyttede sikkerhetstiltak. Hovedregelen er at behandling bare kan skje under en offentlig myndighets kontroll.

Departementet legger til grunn at personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav j, sammenholdt med lovforslaget § 10, vil utgjøre tilstrekkelig grunnlag for Statistisk sentralbyrå til å innhente særlige kategorier av personopplysninger, herunder helseopplysninger. Etter departementets syn er det ikke nødvendig at det fremgår direkte av lovteksten hvilke typer personopplysninger som omfattes. Det er heller ikke nødvendig at det fremgår direkte av loven at det kan innhentes særlige kategorier av opplysninger, når det er klart forutsatt at det er slik adgang. Statistisk sentralbyrå kan etter forslaget bare innhente slike opplysninger når det er nødvendig for å utvikle, utarbeide eller formidle offisielle statistikker som byrået selv har ansvaret for etter det nasjonale statistikkprogrammet. Behandlingen må skje i samsvar med personvernforordningen artikkel 89 nr. 1. Egnede og særlige tiltak for å verne den registrertes rettigheter og interesser vil blant annet være informasjonssikkerhet i Statistisk sentralbyrå, sikre systemer, rutiner og retningslinjer for behandling av opplysninger og taushetsplikt for enhver som har eller har hatt stilling i eller oppdrag for Statistisk sentralbyrå, jf. kapittel 4.

Statistisk sentralbyrås innhenting av personopplysninger vil også utgjøre et inngrep i retten til privatliv etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Behandlingen er da bare tillatt dersom den har tilstrekkelig hjemmel, forfølger et legitimt formål og er forholdsmessig. For en generell omtale av disse kravene vises det til Prop. 56 LS (2017–2018) punkt 6.4. Som det fremgår der, har Grunnloven § 102 klare likhetstrekk med EMK artikkel 8, og må tolkes i lys av denne, jf. Rt. 2015 s. 93. Det er ikke holdepunkter for at Grunnloven § 102 stiller strengere krav enn EMK artikkel 8 om rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger. Statistisk sentralbyrå kan etter forslaget innhente en stor mengde personopplysninger. Etter departementets vurdering er dette nødvendig for at byrået skal kunne oppfylle samfunnsoppgaven med å utvikle, utarbeide og formidle offisiell statistikk. Dette er et legitimt formål. Statistisk sentralbyrå skal behandle opplysningene på en betryggende måte og bare til de formålene som er nevnt i lovforslaget § 10. Viderebehandling av opplysninger er omtalt i kapittel 6 og 7.2. Departementet viser også til omtalen i kapittel 4 av statistisk konfidensialitet, taushetsplikt og informasjonssikkerhet. På denne bakgrunn vurderer departementet forslaget til lovbestemmelse som forholdsmessig.

Etter departementets vurdering oppfyller forslaget kravene i Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8.

Departementet viser til forslag til ny statistikklov § 10.

5.2 Tvangsmulkt

5.2.1 Gjeldende rett

Statistisk sentralbyrå kan ilegge opplysningsplikt etter gjeldende statistikklov § 2-2, se kapittel 5.1. Det betyr at både offentlige myndigheter, privatpersoner og foretak kan bli pålagt å gi de opplysninger som er nødvendige for å utarbeide offisiell statistikk. For at plikten til å gi opplysninger skal være effektiv, har Statistisk sentralbyrå adgang etter statistikkloven § 2-3 til å ilegge tvangsmulkt overfor den som ikke gir opplysninger som pålagt. Tvangsmulkt er som regel et lite hensiktsmessig reaksjonsmiddel overfor andre forvaltningsorganer. I slike tilfeller må eventuelle problemer løftes til overordnet organ. Byrået bruker normalt heller ikke tvangsmulkt på personundersøkelser.

5.2.2 Statistikklovutvalgets vurderinger

Utvalget uttaler at forutsetningene som lå til grunn for at en bestemmelse om tvangsmulkt ble tatt inn i statistikkloven i 1989, i liten grad er endret. Til tross for stadig mer automatisering og økt bruk av registre, er det fortsatt viktig at Statistisk sentralbyrå har et effektivt virkemiddel for å hente inn opplysninger. I tilfeller der opplysningsplikten ikke etterleves, må det derfor etter utvalgets mening foreligge en sanksjonsmulighet. Utvalget foreslår derfor å videreføre en bestemmelse om tvangsmulkt i ny statistikklov.

Utvalget peker på at bestemmelsen om tvangsmulkt er fremoverskuende i den forstand at formålet er å sikre oppfyllelse av opplysningsplikten. Virkeområdet er avgrenset og utvalget mener bestemmelsen ikke skal anses som straff etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, jf. Justis- og beredskapsdepartementets vurdering av nye administrative sanksjoner i Prop. 62 L (2015–2016).

Statistikklovutvalget foreslår å videreføre bestemmelsen i gjeldende statistikklov § 5-1 om at brudd på taushetsplikt etter § 2-5 kan straffes etter straffeloven §§ 209 og 210.

Det vises for øvrig til statistikklovutvalgets redegjørelse i NOU 2018: 7 kapittel 8.6.2.

5.2.3 Høringsinstansenes syn

Justis- og beredskapsdepartementet mener bestemmelsen i forslaget til § 5-2 om straff ved brudd på taushetsplikten er overflødig og bør tas ut. Det følger allerede av straffeloven §§ 209 og 210 at brudd på lovbestemt taushetsplikt er straffbart.

5.2.4 Departementets vurderinger

Departementet er enig med utvalget i at det er nødvendig med en sanksjonsmulighet for at opplysningsplikten skal være effektiv.

Det er samtidig viktig at Statistisk sentralbyrå jobber aktivt med å skape forståelse for sin særskilte rolle som statistikkprodusent i samfunnet og opplysningenes betydning for denne. Det vil bidra til å redusere behovet for bruk av opplysningsplikt og sanksjoner.

Nærmere regler om tvangsmulkt følger forvaltningsloven § 51. Det følger av denne bestemmelsen at tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et beløp som forfaller ved hver overtredelse. Tvangsmulkt påløper ikke dersom etterlevelse blir umulig og årsaken til dette ikke ligger hos den ansvarlige. Statistisk sentralbyrå kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt.

Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Forhold knyttet til ileggelsen av tvangsmulkt kan påklages særskilt.

Departementet er enig med Justis- og beredskapsdepartementet i at utvalgets forslag til § 5-2 om straff for brudd på taushetsplikten, er overflødig.

Departementet viser til forslag til ny statistikklov § 20.

5.3 Meldeplikt til Statistisk sentralbyrå

5.3.1 Gjeldende rett

Statsorganer eller landsomfattende kommunale organisasjoner som skal opprette eller endre et større administrativt datasystem, skal etter statistikkloven § 3-2 annet ledd og utfyllende regler i forskrift, på forhånd sende melding om dette til Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå kan innhente tilleggsopplysninger og foreslå hvordan datasystemet skal utformes for også å ivareta statistikkhensyn. Med «administrative datasystemer» menes opplysninger som samles inn og oppbevares på en slik måte at de kan hentes frem til bruk i organets eller organisasjonenes beslutningsprosess, jf. Ot.prp. nr. 58 (1988–1989) s. 35. Begrensningen til «større» administrative datasystemer er ment å begrense plikten til tilfeller hvor samordningsbehovet og ressursbruken er størst.

5.3.2 Statistikklovutvalgets vurderinger

For å sikre kvaliteten på statistikk basert på administrative kilder, foreslår statistikklovutvalget å videreføre en bestemmelse om at Statistisk sentralbyrå skal konsulteres i forbindelse med utforming, utvikling og nedleggelse av administrative informasjonssystemer i offentlig forvaltning. Før offentlige myndigheter oppretter, endrer eller legger ned informasjonssystemer på en måte som kan ha betydning for opplysningsplikten etter utvalgets lovforslag § 3-1, skal Statistisk sentralbyrå høres. Høringsplikten gjelder alle informasjonssystemer, og plikten gjelder uten ugrunnet opphold. I tillegg skal plikten gjelde for alle offentlige myndigheter. Statistisk sentralbyrå skal kunne innhente tilleggsopplysninger og fremme forslag om hvordan informasjonssystemene skal utformes, slik som etter gjeldende rett. Utvalget peker på at hovedformålet med slike informasjonssystemer vil være knyttet til den enkelte offentlige myndighets oppgaver, og ikke statistikkhensyn. Etter utvalgets forslag skal byrået derfor ikke kunne kreve endringer i systemene, men statistikkbehov bør tillegges vekt.

Utvalget viser til at en tilsvarende bestemmelse om at de nasjonale statistikkbyråene skal rådspørres og delta i utvikling og avvikling av administrative registre som er relevante i europeisk statistikksammenheng, er tatt inn i den europeiske statistikkforordningen artikkel 17a nr. 2, slik den lyder etter endringsforordningen fra 2015.

5.3.3 Høringsinstansenes syn

Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) skriver om meldeplikt i forslag til § 3-2:

«Dette fremstår som et urimelig krav. Offentlige etater driver storstilt utvikling av IKT systemer fortløpende i forbindelse med digitalisering, og NAV mener det er urimelig at SSB skal holdes fortløpende orientert om dette og ha mulighet til å fremme forslag til hvordan IKT systemene skal utformes. NAV foreslår derfor at det spesifiseres at meldeplikten kun gjelder informasjonssystemer som er kilde til offisiell statistikk produsert av SSB, og at SSB ikke gis mulighet til å fremme forslag om endringer i systemene.»

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser til at digitalisering i offentlig forvaltning fører til at offentlige myndigheter endrer sine systemer fortløpende, og at dette forslaget derfor kan ha vidtrekkende følger både for offentlige myndigheter og Statistisk sentralbyrå. Bufdir mener likevel at dette er et interessant og viktig lovforslag, ettersom det har potensiale til å bedre statistikkmulighetene i det offentliges digitale systemer.

Direktoratet for e-helse skriver om forslaget om meldeplikt:

«En meldeplikt som skissert i lovforslagets § 3-2 vil i utgangspunktet kunne innebære at SSB skal involveres i det faktiske spesifikasjons-, anskaffelses- og utviklingsarbeidet av alle informasjonssystem som omfattes av opplysningsplikten etter § 3-1. Dette er en omfattende oppgave som vil kreve at SSB har kapasitet og kompetanse til å sette seg skikkelig inn i hvert enkelt utviklingstiltak.

For en fremtidig helseanalyseplattform som skal utvikles stegvis over mange år vil dette kunne bety økte kostnader og et forsinket utviklingsløp. Direktoratet er bekymret for at lovforslagets § 3-2 vil representere et krevende og fordyrende mellomledd. Vi anbefaler at de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget utredes nærmere. I denne utredningen bør det vurderes nærmere hvilken aktør som bør ha en slik rolle og om oppgaven kan forenkles med alternative ordninger som for eksempel selvdeklarering.»

Justis- og beredskapsdepartementet skriver at bestemmelsen i forslaget til § 3-2 første ledd om meldeplikt bør omformuleres slik at formålet med regelen kommer tydeligere frem.

Statistisk sentralbyrå skriver at administrative data, i den grad de er egnet til det, bør kunne benyttes til offisiell statistikk. Statistiske formål og kvalitet bør derfor tas hensyn til når offentlige registre besluttes etablert og endret. Statistisk sentralbyrå skriver blant annet:

«SSBs mulighet til å påvirke offentlige myndigheters informasjonssystemer er nødvendig for å sikre effektiv produksjon av offisiell statistikk, og er viktig for SSBs samordningsansvar for offisiell statistikk. […] Tidlig involvering og tilstrekkelig informasjonstilgang er avgjørende for å sikre reell påvirkningsmulighet. Den foreslåtte bestemmelsen (§ 3-2) vil styrke SSBs innflytelse i forhold til gjeldende lov, og vi mener dette også bør reflekteres i lovbestemmelsens tittel ved at denne endres fra meldeplikt til høringsplikt.»

Det kan ifølge Statistisk sentralbyrå i en del tilfeller være motstridende interesser ved at byrået i størst mulig grad tilstreber å bruke registerdata for å redusere rapporteringsbyrden, mens offentlige myndigheter gjennomfører endringer for å effektivisere egen virksomhet, men samtidig reduserer bruksmulighetene for statistikkformål eller påfører Statistisk sentralbyrå økte tilretteleggingskostnader. Ved uenighet bør Statistisk sentralbyrå etter byråets mening kunne løfte saken til departementet for en vurdering. Det bør i vurderingen fremkomme tydelige anslag over samlede kostnader og konsekvenser før endringsforslag vedtas.

Utdanningsdirektoratet skriver om meldeplikten i forslag til § 3-2 at det er viktig at eieren av informasjonssystemet verken mister nødvendig handlingsrom eller blir forsinket som følge av meldeplikten.

5.3.4 Departementets vurderinger

Bruk av registerdata til statistikk er viktig for å holde oppgavebyrden nede for både personer, bedrifter og offentlige myndigheter. For å utnytte denne fordelen er man imidlertid avhengig av at registre i størst mulig grad inneholder den informasjonen som skal ligge til grunn for offisiell statistikk. Det bidrar til effektivisering og reduserer Statistisk sentralbyrås behov for å innhente opplysninger gjennom andre, mer ressurskrevende kanaler. For å få størst mulig gevinst av registrene, bør statistikkbehovet tas inn som et hensyn tidlig i prosessen.

Departementet er enig med utvalget i at meldeplikt til Statistisk sentralbyrå om utforming, utvikling og nedleggelse av administrative informasjonssystemer i offentlig forvaltning er viktig. En slik bestemmelse bør derfor videreføres også i en ny statistikklov.

Informasjonssystemer omfatter blant annet offentlige registre, men kan også favne eventuelle andre systemer med opplysninger. Forslag til meldeplikt er samtidig klart avgrenset til de tilfellene eventuelle endringer kan ha betydning for innhenting av opplysninger etter opplysningsplikten, det vil si opplysninger til utvikling, utarbeiding eller formidling av offisiell statistikk. Hva som er offisiell statistikk fastsettes i statistikkprogrammet, se kapittel 3.2.

Forslaget er i hovedsak en videreføring av tilsvarende meldeplikt i gjeldende lov. I forslaget til ny bestemmelse er «statsorganer eller landsomfattende kommunale organisasjoner» og «administrativt datasystem» byttet ut med «offentlige myndigheter» og «informasjonssystemer». Ordlyden i ny lov er med dette noe mer generell for å fange opp registre og kilder til opplysninger som kan være relevante for utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk. Samtidig innebærer dette at bestemmelsen også avgrenses klarere enn tidligere ved at hva som er offisiell statistikk skal følge av det nasjonale programmet for offisiell statistikk.

Bestemmelsen vurderes på denne bakgrunn heller ikke å innebære vesentlige kostnader for de som omfattes av meldeplikten sammenlignet med i dag. Meldeplikten gjelder bare så lenge endringene har betydning for utlevering av opplysninger. Hva som er relevant å melde inn, må vurderes fra område til område, slik det må i dag.

Ordlyden foreslås justert noe fra utvalgets forslag, blant annet i lys av høringsinnspill fra Justis- og beredskapsdepartementet, men uten at meningsinnholdet er ment å endres. Formålet med meldeplikten er at Statistisk sentralbyrå skal holdes informert og ha mulighet til å komme med innspill. Da må informasjonen komme tidlig nok til at en eventuell tilbakemelding fra byrået kan ha reell innflytelse. Departementet viser for øvrig til at når det gjelder statistikk som norske myndigheter er pålagt å utarbeide etter EØS-avtalen (europeisk forordnet statistikk), følger både meldeplikt og Statistisk sentralbyrås forslagsrett av tilsvarende bestemmelse i den europeiske statistikkforordningen. Forslaget til bestemmelse i ny statistikklov innebærer at dette også vil gjelde for annen offisiell statistikk.

Departementet viser til forslag til ny statistikklov § 11.

5.4 Bruk av opplysninger

5.4.1 Gjeldende rett

Etter statistikkloven § 2-5 første ledd kan opplysninger hentet inn etter fastsatt opplysningsplikt, eller som er gitt frivillig, bare nyttes ved utarbeiding av offisiell statistikk, eller til annen bruk som er godkjent av Datatilsynet og som ikke er til skade for rikets sikkerhet.

5.4.2 Statistikklovutvalgets vurderinger

Statistikklovutvalget foreslår i sitt lovforslag § 3-3 en bestemmelse om at de opplysningene som Statistisk sentralbyrå innhenter med bruk av opplysningsplikt, bare skal kunne benyttes til utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk. Dette skal i utgangspunktet også gjelde for opplysninger som innhentes på frivillig grunnlag, men her kan det være gitt andre føringer i forbindelse med innhentingen. For bruk av opplysninger til andre formål enn utvikling, utarbeiding eller formidling av offisiell statistikk, foreslår utvalget at det skal være nødvendig å få tilgang til opplysninger etter reglene i utvalgets lovforslag § 3-6, også for Statistisk sentralbyrå, jf. kapittel 6.2.

5.4.3 Høringsinstansenes syn

Datatilsynet uttaler at det i merknaden til § 3-3 oppgis at bestemmelsen gir behandlingsgrunnlag for bruk av personopplysninger til offisiell statistikk, og at det må sørges for at bestemmelsen samsvarer med personvernforordningen artikkel 5, 6 og 9 om krav til rettslig grunnlag.

Eiendom Norge viser til at de er opptatt av lovverket som regulerer Statistisk sentralbyrås rett til å gjøre bruk av deres database. Organisasjonen uttaler at det er vesentlig at den nye statistikkloven ikke gir Statistisk sentralbyrå hjemmel til å ekspropriere enkeltpersoners og næringsaktørers åndsverksbeskyttede databaser uten vederlag og samtykke. Eiendom Norge er derfor positive til forslaget, som etter deres syn innebærer en reell skjerpelse av Statistisk sentralbyrås bruk av Eiendom Norges data som grunnlagsmateriale for Skatteetatens beregning av verdi for primær- og sekundærbolig. Dette er en oppgave som etter Eiendom Norges oppfatning ikke faller inn under utarbeiding av offisiell statistikk, men offentlig planlegging.

Statistisk sentralbyrå stiller spørsmål ved om utkast til ny statistikklov i tilstrekkelig grad regulerer de ulike behandlingsaktivitetene tilstrekkelig spesifikt slik det forutsettes i personvernforordningen. Byrået skriver blant annet:

«Vi ber om at det vurderes om sammenstilling på individnivå av ulike datakilder, herunder også opplysninger etter personvernforordningen artikkel 9 og 10 (særlig kategorier av personopplysninger og kriminalitetsopplysninger) eksplisitt bør være regulert i loven eventuelt omtalt i merknadene til bestemmelsen. Vi vil videre understreke viktigheten av at det i omtalen av bestemmelsen kommer klart frem at bestemmelsen dekker bruk knyttet til utvikling av statistikk herunder også utvikling og testing av IT-systemer, metodeforskning og statistikknære analyser.»

5.4.4 Departementets vurderinger

Departementet følger opp utvalgets forslag om en bestemmelse i statistikkloven om Statistisk sentralbyrås bruk av opplysninger. Datatilsynet og Statistisk sentralbyrå har merknader om bestemmelsen som behandlingsgrunnlag for byråets bruk av opplysninger. Slik departementet ser det, vil bestemmelsen likevel ikke først og fremst gi behandlingsgrunnlag for byråets bruk av personopplysninger, men i stedet begrense byråets adgang til å behandle opplysninger. Etter departementets oppfatning følger Statistisk sentralbyrås adgang til å bruke opplysningene de har innhentet av de oppgavene byrået er tillagt i de øvrige bestemmelsene i lovforslaget. Dette gjelder også behandling av særlige kategorier av personopplysninger og kriminalitetsopplysninger. Departementet viser i denne sammenheng til Prop. 56 LS (2017–2018) om ny personopplysningslov, kapittel 6.3.2 om hva som er tilstrekkelig rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger i medhold av personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e, jf. nr. 3:

«For behandling etter bokstav e kreves det etter ordlyden kun at formålet med behandlingen skal være nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet, noe som kun er en gjentagelse av ordlyden i bokstav e. Det synes derfor å være tilstrekkelig etter ordlyden at det supplerende rettsgrunnlaget gir grunnlag for å utøve myndighet eller å utføre en oppgave i allmennhetens interesse, og at det er nødvendig for den behandlingsansvarlige å behandle personopplysninger for å utøve myndigheten eller utføre oppgaven som følger av det supplerende rettsgrunnlaget.»

Etter departementets oppfatning vil lovforslaget § 10 gi Statistisk sentralbyrå behandlingsgrunnlag for å innhente opplysninger. For videre bruk vil Statistisk sentralbyrå ha behandlingsgrunnlag blant annet i lovforslaget § 17 som bestemmer hva som skal være byråets oppgaver. Oppgavene omfatter i utgangspunktet både utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk og forskning og analyse. Meningen med lovforslaget § 12 er derfor å legge begrensninger på bruken av opplysningene som innhentes på frivillig grunnlag og i medhold av lovforslaget § 10, ved at opplysningene i utgangspunktet bare kan brukes til utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk. For annen bruk enn til offisiell statistikk, må forskere i Statistisk sentralbyrå søke om tilgang til opplysninger etter § 14 på lik linje med andre.

Hjemmelen til å innhente opplysninger i medhold av lovforslaget § 10 er vidtrekkende og sikrer at byrået får tilgang til opplysningene som kreves for å produsere offisiell statistikk. Selv om opplysningene byrået innhenter kan være nyttige til andre formål i byrået, bør byråets bruk av opplysningene begrenses. Departementet er enig med utvalget i at bruken i utgangspunktet bør begrenses til utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk.

Departementet ser likevel at enkelte andre oppgaver Statistisk sentralbyrå utfører, kan være av så stor samfunnsmessig betydning at byrået bør kunne bruke opplysningene de har innhentet etter § 10 også til dette formålet. Statistikkforordningens krav om at bruken må begrenses til statistiske resultater og analyser, vil gjelde også i slike tilfeller. Et eksempel på dette er boligprisanslagene som Statistisk sentralbyrå etter skatteloven § 4-10 annet ledd er pålagt å utarbeide for Skattedirektoratet. Statistisk sentralbyrå utarbeider grunnlagsmaterialet som Skattedirektoratet bruker til å fastsette kvadratmetersatser til bruk for skattlegging av boligeiendom. I dette arbeidet bruker byrået opplysninger innhentet fra Eiendom Norge. Opplysningene brukes også til offisiell statistikk om eiendomspriser. Utvalget mener en hjemmel for å hente inn opplysninger til dette formålet bør vurderes tatt inn i skattelovgivningen. Utvalget mener dette vil tydeliggjøre at formålet med opplysningsplikten er å gi grunnlag for skattlegging, og ikke statistikkproduksjon.

Etter departementets oppfatning er utarbeidingen av boligprisanslagene eksempel på en bruk i Statistisk sentralbyrå av opplysninger som er innhentet for utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk, som er av så stor samfunnsmessig betydning at det fortsatt bør være adgang til dette. Dette understrekes også ved at det følger direkte av skatteloven at Statistisk sentralbyrå skal utføre denne oppgaven. Departementet legger vekt på at denne oppgaven til byrået er tydelig avgrenset, og at oppgaven ikke innebærer at opplysningene utleveres fra byrået. Det vil derfor være enkelt å ha oversikt over at opplysningene ikke brukes til noe annet enn statistiske resultater og analyser.

Dersom byrået ønsker å bruke opplysningene til andre formål, for eksempel forskning, må det søkes om tilgang i medhold av lovforslaget § 14 på lik linje med andre som ønsker tilgang. Forskning og utvikling av statistiske metoder som en del av arbeidet for å sikre kvaliteten på statistikken, er en del av byråets utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at Statistisk sentralbyrå skal kunne bruke innhentede opplysninger til utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk og til statistiske resultater og analyser som byrået er pålagt å utarbeide i annen lov enn statistikkloven. Det må fremgå uttrykkelig av den andre loven hvilken oppgave det er tale om og at oppgaven er lagt til Statistisk sentralbyrå, slik det gjør av skatteloven § 4-10 i dag. Før det kan bli tale om å lovfeste en slik oppgave for byrået, må det klareres med byrået og departementet at byrået har tilstrekkelige ressurser til oppgaven. Etter departementets oppfatning skal Statistisk sentralbyrå utføre denne typen lovpålagte oppgaver uten vederlag.

Departementet viser til forslag til ny statistikklov § 12.