6 Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske og administrative konsekvensene ved forslaget beror på hvilke regler som fastsettes i medhold av det. Etter endringsforslaget som nå er sendt på høring, vil regelen være hjemmelsgrunnlag for å bestemme at dem som ikke kan dokumentere et annet egnet oppholdssted, må tilbringe karantenetiden på et karantenehotell. Endringene departementet har foreslått vil innebære at det er grunn til å tro at færre tilreisende plikter å oppholde seg på karantenehotell enn tidligere. Departementet antar derfor at kostnadene ved og omfanget av ordningen reduseres.

Reglene om opphold på karantenehotell har til formål å redusere smitte fra personer som reiser inn til landet og skal være i karantene. Regelverket tar sikte på å minske risikoen for sekundærsmitte til andre personer. Slike forsterkede smitteverntiltak har isolert sett en kostnad for personer og næringslivet. Samtidig innebærer økt smitte store kostnader for samfunnet, også næringslivet. Kostnadene ved skjerpede smitteverntiltak må veies opp mot kostnadene ved økt smitte. Mindre inngripende tiltak vil kunne medføre at smitteverntiltak må opprettholdes over en lengre periode. Det vises til nærmere omtale av konsekvensene av innreiserestriksjoner i rapportene «samfunnsøkonomisk vurdering av smittevernstiltak – covid-19» fra en ekspertgruppe på oppdrag fra Helsedirektoratet, 7. april og 26. mai 2020. Rapportene er tilgjengelige på Helsedirektoratets nettsider. I rapportene vektlegger ekspertgruppen at en strategi som holder epidemien nede, samlet sett gir lavest samfunnsøkonomiske kostnader. Dette er også det beste i et folkehelseperspektiv, da det reduserer sykelighet og mortalitet i befolkningen. I tillegg gir lave smittetall mulighet til så langt som mulig å opprettholde helse- og omsorgstjenestens tilbud til størst antall brukere og pasienter.

Helsemyndighetene legger til grunn at importsmitte kan føre til utbrudd i hele landet, og at det er en av de største utfordringene knyttet til å holde smittepresset nede. Karantenehotellordningen søker å redusere importsmitten. I så måte kan ordningen forhåpentligvis forenkle og redusere arbeidet med å teste, isolere, smittespore og sette i karantene. Dette vil i så fall kunne innebære reduserte kostnader og oppgaver for kommunene.

Karantenehotellordningen er etablert ved at fylkesmennene inngår avtaler med et antall kommuner som får i oppgave å etablere karantenehotell. Kommunene inngår deretter avtaler med hoteller som kan tilby de nødvendige tjenestene. Ordningen innebærer administrative konsekvenser for kommuner som etter avtale har etablert karantenehotell og grensepoliti.

Kommunens utgifter vil i hovedsak være en kombinasjon av døgnprisen og hvor mange rom som må stå i beredskap for å ta imot dem som skal på karantenehotell. Departementet legger til grunn at det er krevende for kommunene å planlegge hvor mange rom de må ha i beredskap. Selv om det må forventes at kommunene kan måtte betale for rom som ikke er i bruk, er det viktig å unngå at beredskapen overdimensjoneres. Her vil man etter hvert kunne få et bedre erfaringsgrunnlag til å vurdere det løpende behovet.

Privatpersoner som er på karantenehotell, plikter å betale en egenandel på 500 kroner per døgn. Barn under 10 år er unntatt fra kravet om egenandel når de bor på rom med foresatte, mens barn i alderen 10 til 18 år belastes med halv egenandel, det vil si 250 kroner per døgn. For arbeids- eller oppdragsgivere med en arbeids- eller oppdragstaker på karantenehotell, er egenandelen 1500 kroner per døgn. Hotellene står for innkrevingen av egenandelene.

Det er viktig at egenandelene fastsettes på et nivå der man unngår utilsiktede effekter som økt antall ankomster eller at det blir mer attraktivt for bedrifter å benytte offentlige karantenehotell – uten at dette er smittevernfaglig begrunnet – enn å sørge for et egnet oppholdssted for egne ansatte. Egenandelene kan bli endret hvis situasjonen tilsier det. Som nevnt i punkt 5.2 kan IHR artikkel 40 få betydning for fastsettelsen av egenandeler, og således også for statens utgifter knyttet til ordningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom det oppstår behov for budsjettmessige endringer.

Kommunenes utgifter ved karantenehotellordningen dekkes av staten i henhold til et regelverk som er under utarbeidelse. Innretningen på regelverket vil ha betydning for hvilke kostnader og administrative konsekvenser karantenehotellordningen har for staten og kommunene. For nærmere detaljer om praktiseringen av karantenehotellordningen hittil vises det til G-26/2020 Revidert rundskriv om karantenehotell. Det vises for øvrig til Justis- og beredskapsdepartementets omgrupperingsproposisjon for 2020 og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021).