2 Bakgrunn
2.1 Innledning
Det nye koronaviruset SARS-CoV-2 har spredt seg mellom mennesker siden 2019 og forårsaker sykdommen covid-19. Verdens helseorganisasjon erklærte 30. januar 2020 utbruddet av covid-19 som en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse. Verdens helseorganisasjon har også definert utbruddet som en pandemi. Etter smittevernloven er covid-19 en allmennfarlig smittsom sykdom og utbruddet er definert som et alvorlig utbrudd. Sykdommen har forårsaket en helt ekstraordinær situasjon og det har blitt satt i verk en rekke smitteverntiltak for å forebygge spredning.
Regjeringens strategi er å håndtere covid-19-pandemien slik at vi til enhver tid har kontroll på smittespredningen. Kontroll innebærer at sykdomsbyrden er lav og at antall pasienter er håndterbart i helse- og omsorgstjenesten.
Norge har i høst hatt en økende smittetrend som det har vært nødvendig å snu raskt. Importsmitte har vært en vesentlig faktor ved smittespredningen i Norge. Det viktigste virkemiddelet mot smittespredning er sosial distansering. Derfor er det svært viktig at karantenereglene etterleves.
Etter uker med en betydelig økning i smittetallene og importsmitten ble det på bakgrunn av smittevernfaglige råd fra helsemyndighetene, funnet nødvendig å fastsette strengere krav til hvor personer i innreisekarantene skal oppholde seg i karantenetiden. Karantenehotellordningen ble innført ved kongelig resolusjon 6. november 2020 om endringer i covid-19-forskriften. Etter forskriften § 5 første ledd plikter personer i innreisekarantene å oppholde seg på karantenehotell i karantenetiden på ti dager. Personer som er bosatt eller eier bolig i Norge, personer som har en arbeidsgiver eller oppdragsgiver som sørger for et egnet oppholdssted med enerom og asylsøkere og overføringsflyktninger, er unntatt fra plikten til å oppholde seg på karantenehotell etter § 5 andre ledd.
Regelverket om karantenehotell ble ikke sendt på høring før det trådte i kraft. På grunn av den meget utfordrende smittesituasjonen og behovet for raske tiltak lot det seg ikke gjøre, jf. forvaltningsloven § 37 fjerde ledd bokstav a.
Forskriften om karantenehotell ble gitt med hjemmel i smittevernloven § 7-12, som ved «fare ved opphold» gir Kongen hjemmel til å fastsette bestemmelser av lovgivningsmessig innhold for å trygge folkehelsen. Reglene trådte i kraft 9. november 2020. I tråd med kravene i § 7-12, jf. beredskapsloven § 3 andre ledd, skal forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen «snarest mulig meddeles Stortinget». Slik meddelelse ble gitt Stortinget samme dag som forskriften ble fastsatt.
Såfremt forskrifter gitt med hjemmel i smittevernloven § 7-12 ikke er opphevet innen 30 dager etter at de er meddelt Stortinget, skal de snarest mulig legges fram som lovforslag, jf. beredskapsloven § 3 tredje ledd. Departementet sendte derfor forslag til lov om midlertidige endringer i smittevernloven på høring. Forslaget ville gi et klart hjemmelsgrunnlag under covid-19-pandemien for å regulere at personer i innreisekarantene skal oppholde seg på karantenehotell. Denne proposisjonen følger opp forslagene som ble sendt på høring.
Forslagene i denne proposisjonen kommer i tillegg til proposisjon om endringer i midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen fremmet 11. desember 2020.
2.2 Høringen
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 25. november 2020 på høring et forslag om midlertidige endringer i smittevernloven § 4-3. Det ble foreslått at Kongen kan gi forskrift om hvor og hvordan personer som reiser inn til Norge, skal gjennomføre karantene for å motvirke spredning av covid-19. Det ble videre foreslått at Kongen kan gi forskrift om egenandel til dekning av kostnader ved karanteneopphold. Egenandelene kunne pålegges personer i karantene eller deres arbeids- eller oppdragsgiver. Til slutt foreslo departementet en hjemmel for å fastsette egne saksbehandlingsregler som kan bli aktuell hvis det senere vedtas endringer i karantenehotellordningen som innebærer at det blir truffet enkeltvedtak.
Høringen varte ut 27. november 2020. Den korte høringsfristen ble satt for å sikre at lovforslaget ble lagt frem for Stortinget snarest mulig, i tråd med kravene i smittevernloven § 7-12, jf. beredskapsloven § 3 tredje ledd. Departementet la til grunn at det var bedre med en begrenset høring enn at forslaget ikke ble hørt.
Høringsbrevet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Domstoladministrasjonen
Folkehelseinstituttet
Fylkesmennene
Helsedirektoratet
Norges institusjon for menneskerettigheter
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Sivilombudsmannen
Sysselmannen på Svalbard
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Nord universitet
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
NTNU
Oslomet – storbyuniversitetet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø
Advokatforeningen
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Delta
Den norske Dommerforening
Finans Norge
Hovedorganisasjonen Virke
Juristforbundet
JURK
Juss-Buss
Jussformidlingen
Jusshjelpa
KS
Landsorganisasjonen i Norge
NITO
Næringslivets hovedorganisasjon
Politiets Fellesforbund
Politijuristene
Unio
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Følgende høringsinstanser har gitt merknader til høringen:
Barne- og familiedirektoratet
Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet
Norges institusjon for menneskerettigheter
Politidirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Universitetet i Bergen
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø
Advokatforeningen
Hovedorganisasjonen Virke
KS
Professor Hans Petter Graver
Facebookgruppen «Oss med familie eller kjæreste i utlandet under covid-19»
Facebookgruppen «Vi som ønsker våre foreldre fra ikke EU-land på besøk»
Gruppen «Slipp Oss Inn»
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Utenriksdepartementet
Domstoladministrasjonen
I tillegg har over 300 privatpersoner avgitt høringsuttalelser om utformingen av selve forskriften og karantenehotellordningen. Flertallet uttrykker frustrasjon over manglende sammenheng i ordningen slik den var på høringstidspunktet, og de ber om at det gjøres endringer i hvem som unntas fra plikten til opphold på karantenehotell. Særlig er det gitt uttrykk for at skillet mellom de som eier og de som leier bolig bør oppheves, samt at det gjøres unntak fra plikten til å oppholde seg på karantenehotell for familie, barn og kjærester. Disse høringsuttalelsene berører ikke forslaget om en ny forskriftshjemmel som sådan, men departementet gjør oppmerksom på at alle uttalelsene er vurdert og at en rekke av innspillene er hensyntatt i forslaget til endringer som er sendt på høring.
Både Advokatforeningen og Virke kritiserer den korte høringsfristen. Advokatforeningen viser til at pandemien ikke lenger er noen ny situasjon. Virke mener forslaget burde vært sendt på høring tidligere.