1 Agreement between the European Union and the Kingdom of Norway on administrative cooperation, combating fraud and recovery of claims in the field of value added tax

THE EUROPEAN UNION, hereinafter referred to as “the Union”,

and

THE KINGDOM OF NORWAY, hereinafter referred to as “Norway”,

hereinafter referred to as “the Parties”,

DESIRING to ensure the correct determination, assessment and collection of value added tax (VAT) and recovery of VAT claims, to avoid double or non-taxation and to combat VAT fraud,

AWARE that combating cross-border VAT fraud and evasion calls for close cooperation between the competent authorities responsible for the application of the legislation in that field,

RECOGNISING that cross-border VAT fraud and evasion have specific features and mechanisms that make them different from other kinds of tax fraud, therefore calling for specific legal tools for administrative cooperation, in particular for the mutual exchange of information,

AIMING to contribute to the Eurofisc network for the exchange of targeted information for combating cross-border VAT fraud, subject to the restrictions pursuant to this Agreement,

AWARE that all Contracting Parties should apply rules on confidentiality and the protection of personal data in accordance with Directive 95/46/EC of the European Parliament and of the Council1 on the protection of individuals with regard to the processing of personal data and on the free movement of such data, including in the context of Eurofisc,

WHEREAS the assessment of the correct application of VAT on telecommunication, broadcasting and electronically supplied services can only be effective through international cooperation,

CONSIDERING that the Union and Norway are neighbours and dynamic trade partners, and are also Parties to the Agreement on the European Economic Area (“EEA Agreement“), which aims to promote a continuous and balanced strengthening of trade and economic relations between the Contracting Parties with equal conditions of competition, and the respect of the same rules, with a view to creating a homogeneous European Economic Area,

RECOGNISING that, while tax matters fall outside the scope of the EEA Agreement, cooperation aimed at more effective application and enforcement of VAT is in the interest of the Union and Norway,

HAVE AGREED AS FOLLOWS:

Title I

General provisions

Article 1

Objective

The objective of this Agreement is to establish the framework for administrative cooperation between the Member States of the Union and Norway, in order to enable the authorities responsible for the application of VAT legislation to assist each other in ensuring compliance with that legislation and in protecting VAT revenue.

Article 2

Scope

• 1. This Agreement lays down rules and procedures for cooperation:

  • (a) to exchange any information that may help to effect a correct assessment of VAT, monitor the correct application of VAT, and combat VAT fraud;

  • (b) for the recovery of:

    • (i) claims relating to VAT;

    • (ii) administrative penalties, fines, fees and surcharges relating to the claims referred to in point (i) imposed by the administrative authorities that are competent to levy the VAT or carry out administrative enquiries with regard to it, or confirmed by administrative or judicial bodies at the request of those administrative authorities;

    • (iii) interest and costs relating to the claims referred to in points (i) and (ii).

• 2. This Agreement shall not affect the application of the rules on administrative cooperation and combating fraud and assistance for the recovery of claims in the field of VAT between Member States of the Union.

• 3. This Agreement shall not affect the application of the rules on mutual assistance in criminal matters.

Article 3

Definitions

For the purpose of this Agreement, the following definitions shall apply:

• (a) “VAT“ means value added tax pursuant to Council Directive 2006/112/EC on the common system of value added tax for the Union and value added tax pursuant to Norwegian Act of 19 June 2009 No 58 relating to value added tax for Norway;

• (b) “state“ means a Member State of the Union or Norway;

• (c) “states“ means Member States of the Union and Norway;

• (d) “third country“ means a country that is neither a Member State of the Union nor Norway;

• (e) “competent authority“ means the authority designated pursuant to Article 4(1);

• (f) “central liaison office“ means the office designated pursuant to Article 4(2) with the principal responsibility for contacts for the application of Title II or Title III;

• (g) “liaison department“ means any office other than the central liaison office designated as such pursuant to Article 4(3) to request or grant mutual assistance under Title II or Title III;

• (h) “competent official“ means any official designated pursuant to Article 4(4) who can directly exchange information under Title II;

• (i) “requesting authority“ means a central liaison office, a liaison department or a competent official who makes a request for assistance under Title II, on behalf of a competent authority;

• (j) “applicant authority“ means a central liaison office or a liaison department of a state which makes a request under Title III;

• (k) “requested authority“ means the central liaison office, the liaison department or – as far as cooperation under Title II is concerned – the competent official who receives a request from a requesting or an applicant authority;

• (l) “person“ means:

  • (i) a natural person;

  • (ii) a legal person;

  • (iii) where the legislation in force so provides, an association of persons recognised as having the capacity to perform legal acts but lacking the legal status of a legal person; or

  • (iv) any other legal arrangement of whatever nature and form, which has legal personality or not, subject to VAT or liable for the payment of the claims referred to in Article 2(1)(b);

• (m) “Joint Committee“ means the committee responsible for ensuring the proper functioning and implementation of this Agreement pursuant to Article 41;

• (n) “administrative enquiry“ means all the controls, checks and other action taken by the states in the performance of their duties with a view to ensuring the proper application of the VAT legislation;

• (o) “spontaneous exchange“ means the non-systematic communication, at any moment and without prior request, of information to another state;

• (p) “automatic exchange“ means the systematic communication of predefined information to another state, without prior request;

• (q) “simultaneous control“ means the coordinated checking of the tax liability of one or more related taxable persons organised by two or more states with common or complementary interests;

• (r) “by electronic means“ means using electronic equipment for the processing (including digital compression) and storage of data, and employing wires, radio transmission, optical technologies or other electromagnetic means;

• (s) “CCN/CSI network“ means the common platform based on the common communication network (“CCN”) and common system interface (“CSI“), developed by the Union to ensure all transmissions by electronic means between competent authorities in the area of taxation;

• (t) “telecommunication services, radio and television broadcasting services and electronically supplied services“ means the services as defined in Articles 6a, 6b and 7 of Council Implementing Regulation (EU) No 282/20112 laying down implementing measures for Directive 2006/112/EC on the common system of value added tax.

Article 4

Organisation

• 1. Each state shall designate a competent authority responsible for the application of this Agreement.

• 2. Each state shall designate:

  • (a) one central liaison office with the principal responsibility for the application of Title II of this Agreement, and

  • (b) one central liaison office with the principal responsibility for the application of Title III of this Agreement.

• 3. Each competent authority may designate, directly or by delegation:

  • (a) liaison departments to exchange directly information under Title II of this Agreement;

  • (b) liaison departments to request or grant mutual assistance under Title III of this Agreement, in relation to their specific territorial or operational competences.

• 4. Each competent authority may designate, directly or by delegation, competent officials who can directly exchange information on the basis of Title II of this Agreement.

• 5. The central liaison offices shall keep the list of liaison departments and competent officials up-to-date and make it available to the other central liaison offices.

• 6. Where a liaison department or a competent official sends or receives a request for assistance under this Agreement, it shall inform its central liaison office thereof.

• 7. Where a central liaison office, a liaison department or a competent official receives a request for mutual assistance requiring action outside its competence, it shall forward the request without delay to the competent central liaison office or liaison department, and shall inform the requesting or applicant authority thereof. In such a case, the period laid down in Article 8 shall start the day after the request for assistance has been forwarded to the competent central liaison office or the competent liaison department.

• 8. Each state shall inform the European Commission of its competent authority for the purposes of this Agreement within one month of the signature of this Agreement and of any change thereof without delay. The European Commission keeps the list of competent authorities updated and makes it available to the Joint Committee.

Article 5

Service level agreement

A service level agreement ensuring the technical quality and quantity of the services for the functioning of the communication and information exchange systems shall be concluded according to the procedure established by the Joint Committee.

Article 6

Confidentiality and protection of personal data

• 1. Any information obtained by a state under this Agreement shall be treated as confidential and protected in the same manner as information obtained under its domestic law and, to the extent necessary for the protection of personal data, in accordance with Directive 95/46/EC of the European Parliament and of the Council and safeguards which may be specified by the state supplying the information as required under its law.

• 2. Such information may be disclosed to persons or authorities (including courts and administrative or supervisory bodies) concerned with the application of VAT laws and for the purpose of a correct assessment of VAT as well as for the purpose of applying enforcement including recovery or precautionary measures with regard to VAT claims.

• 3. The information referred to in paragraph 1 may also be used for assessment and enforcement, including recovery of other taxes and compulsory social security contributions. If the information exchanged reveals or helps to prove the existence of breaches of the tax law, it may also be used for imposing administrative or criminal sanctions. Only the persons or authorities mentioned in paragraph 2 may use the information and then only for purposes set out in the preceding sentences of this paragraph. They may disclose it in public court proceedings or in judicial decisions.

• 4. Notwithstanding paragraphs 1 and 2, the state providing the information shall, on the basis of a reasoned request, permit its use for purposes other than those referred to in Article 2(1) by the state which receives the information if, under the legislation of the state providing the information, the information may be used for similar purposes. The requested authority shall accept or refuse any such request within one month.

• 5. Reports, statements and any other documents, or certified true copies or extracts thereof, obtained by a state under the assistance provided by this Agreement may be invoked as evidence in that state on the same basis as similar documents provided by another authority of that state.

• 6. Information provided by a state to another state may be transmitted by the latter to another state, subject to prior authorisation by the competent authority from which the information originated. The state of origin of the information may oppose such a sharing of information within ten working days of the date on which it received the communication from the state wishing to share the information.

• 7. The states may transmit information obtained in accordance with this Agreement to third countries subject to the following conditions:

  • (a) the transmission of information is subject to the national legislation of the transmitting state implementing Article 25 of Directive 95/46/EC on the protection of individuals with regard to the processing of personal data and on the free movement of such data, especially as regards the adequate level of protection provided in the third country concerned;

  • (b) the competent authority from which the information originates has consented to that communication;

  • (c) the transmission is permitted by assistance arrangements between the state transmitting the information and that particular third country.

• 8. When a state receives information from a third country, the states may exchange that information, in so far as permitted by the assistance arrangements with that particular third country.

• 9. Each state shall immediately notify the other states concerned regarding any breach of confidentiality, failure of safeguards of personal data and any sanctions and remedial actions consequently imposed.

• 10. Persons duly accredited by the Security Accreditation Authority of the European Commission may have access to this information only in so far as it is necessary for care, maintenance and development of the CCN/CSI network.

Title II

Administrative cooperation and combating fraud

Chapter 1

Exchange of information on request

Article 7

Exchange of information and administrative enquiries

• 1. At the request of the requesting authority, the requested authority shall communicate the information referred to in Article 2(1)(a) relating to a specific case or cases.

• 2. For the purpose of forwarding the information referred to in paragraph 1, the requested authority shall arrange for the conduct of any administrative enquiries necessary to obtain such information.

• 3. The request referred to in paragraph 1 may contain a reasoned request for an administrative enquiry. If the requested authority takes the view that the administrative enquiry is not necessary, it shall immediately inform the requesting authority of the reasons thereof.

• 4. Where the requested authority refuses an administrative enquiry into the amounts declared by a taxable person in connection with the supplies of goods and services indicated in Annex which are made by a taxable person established in the state of the requested authority and are taxable in the state of the requesting authority, the requested authority shall at least provide to the requesting authority the dates and values of any relevant supplies made by the taxable person in the state of the requesting authority over the previous two years.

• 5. In order to obtain the information sought or to conduct the administrative enquiry requested, the requested authority or the administrative authority to which it has recourse shall proceed as though acting on its own account or at the request of another authority in its own state.

• 6. At the request of the requesting authority, the requested authority shall communicate to it any pertinent information it obtains or has in its possession as well as the results of administrative enquiries, in the form of reports, statements and any other documents, or certified true copies or extracts thereof.

• 7. Original documents shall be provided only where this is not contrary to the provisions in force in the state of the requested authority.

Article 8

Time limit for providing information

• 1. The requested authority shall provide the information referred to in Article 7 as quickly as possible and no later than three months following the date of receipt of the request. However, where the requested authority is already in possession of that information, the time limit shall be reduced to a maximum period of one month.

• 2. In certain special categories of cases, time limits which are different from those provided for in paragraph 1 may be agreed between the requested and the requesting authorities.

• 3. Where the requested authority is unable to respond to the request within the time limits referred to in paragraphs 1 and 2, it shall forthwith inform the requesting authority in writing of the reasons for its failure to do so, and when it considers it would be likely to be able to respond.

Chapter 2

Exchange of information without prior request

Article 9

Types of exchange of information

Exchange of information without prior request shall either be spontaneous, as provided for in Article 10, or automatic, as provided for in Article 11.

Article 10

Spontaneous exchange of information

A competent authority of a state shall, without prior request, forward to the competent authority of another state the information referred to in Article 2(1)(a) which has not been forwarded under the automatic exchange referred to in Article 11 and of which it is aware of in the following cases:

• (a) where taxation is deemed to take place in the state of destination and information from the state of origin is necessary for the effectiveness of the control system of the state of destination;

• (b) where a state has grounds to believe that a breach of VAT legislation has been committed or is likely to have been committed in the other state;

• (c) where there is a risk of tax loss in the other state.

Article 11

Automatic exchange of information

• 1. The categories of information subject to automatic exchange shall be determined by the Joint Committee in accordance with Article 41.

• 2. A state may abstain from taking part in the automatic exchange of one or more categories of information referred to in paragraph 1 where the collection of information for such exchange would require the imposition of new obligations on persons liable for VAT or would impose a disproportionate administrative burden on that state.

• 3. Each state shall notify the Joint Committee in writing of its decision, taken in accordance with the previous paragraph.

Chapter 3

Other forms of cooperation

Article 12

Administrative notification

• 1. The requested authority shall, at the request of the requesting authority and in accordance with the rules governing the notification of similar instruments in the state of the requested authority, notify the addressee of all instruments and decisions which emanate from the requesting authorities and concern the application of VAT legislation in the state of the requesting authority.

• 2. Requests for notification, mentioning the subject of the instrument or decision to be notified, shall indicate the name, address and any other relevant information for identifying the addressee.

• 3. The requested authority shall inform the requesting authority immediately of its response to the request for notification and notify it, in particular, of the date of notification of the decision or instrument to the addressee.

Article 13

Presence in administrative offices and participation in administrative enquiries

• 1. By agreement between the requesting authority and the requested authority, and in accordance with the arrangements laid down by the latter, the requested authority may allow officials authorised by the requesting authority to be present in the offices of the requested authority, or any other place where those authorities carry out their duties, with a view to exchanging the information referred to in Article 2(1)(a). Where the requested information is contained in documentation to which the officials of the requested authority have access, the officials of the requesting authority shall be given copies thereof.

• 2. By agreement between the requesting authority and the requested authority, and in accordance with the arrangements laid down by the latter, the requested authority may allow officials authorised by the requesting authority to be present during the administrative enquiries carried out in the territory of the state of the requested authority, with a view to exchanging the information referred to in Article 2(1)(a). Such administrative enquiries shall be carried out exclusively by the officials of the requested authority. The officials of the requesting authority shall not exercise the powers of inspection conferred on officials of the requested authority. They may, however, have access to the same premises and documents as the latter, through the intermediation of the officials of the requested authority and for the sole purpose of carrying out the administrative enquiry.

• 3. The officials of the requesting authority present in another state in accordance with paragraphs 1 and 2 must at all times be able to produce written authority stating their identity and their official capacity.

Article 14

Simultaneous controls

• 1. The states may agree to conduct simultaneous controls whenever they consider such controls to be more effective than controls carried out by only one state.

• 2. A state shall identify independently the taxable persons which it intends to propose for a simultaneous control. The competent authority of that state shall notify the competent authority of the other state concerned of the cases proposed for a simultaneous control. It shall give reasons for its choice, as far as possible, by providing the information which led to its decision. It shall specify the period of time during which such controls should be conducted.

• 3. A competent authority that receives the proposal for a simultaneous control shall confirm its agreement or communicate its reasoned refusal to the counterpart authority, in principle within two weeks of receipt of the proposal, but within a month of receipt of the proposal at the latest.

• 4. Each competent authority concerned shall appoint a representative to be responsible for supervising and coordinating the control operation.

Chapter 4

Eurofisc

Article 15

Participation of Norway in Eurofisc

• 1. In order to promote and facilitate multilateral cooperation in the fight against VAT fraud, Norway shall be invited to participate in the network called Eurofisc, provided for in Chapter X of Council Regulation (EU) 904/20103 on administrative cooperation and combating fraud in the field of value added tax, under the conditions laid down in this Chapter.

• 2. The participation of Norway in Eurofisc will not allow the Eurofisc liaison officials designated by the competent authority of a state the access to the databases of the other state.

Article 16

Eurofisc liaison officials

• 1. The competent authority of Norway shall designate at least one Eurofisc liaison official responsible for the exchange of information in the Eurofisc working fields where Norway participates.

• 2. The Eurofisc liaison officials shall be competent officials within the meaning of Article 4(4). They shall remain accountable only to their national administrations.

• 3. The Eurofisc liaison officials of Norway shall not be designated as working field coordinators or Eurofisc chair or participate in any vote procedure provided by the Eurofisc rules of procedure.

Chapter 5

General provisions

Article 17

Conditions governing the exchange of information

• 1. The requested authority shall provide a requesting authority with the information referred in Article 2(1)(a) or with an administrative notification referred to in Article 12 provided that:

  • (a) the number and nature of the requests for information made by the requesting authority do not impose a disproportionate administrative burden on that requested authority;

  • (b) the requesting authority has exhausted the usual sources of information which it could have used in the circumstances to obtain the information requested, without running the risk of jeopardising the achievement of the desired end.

• 2. This Agreement shall impose no obligation to have enquiries carried out or to provide information on a particular case if the laws or administrative practices of the state which would have to supply the information do not authorise that state to carry out those enquiries or collect or use that information for own purposes.

• 3. A requested authority may refuse to provide information where the requesting authority is unable, for legal reasons, to provide similar information. The requested authority shall inform the Joint Committee of the grounds for the refusal.

• 4. The provision of information may be refused where it would lead to the disclosure of a commercial, industrial or professional secret or of a commercial process, or of information whose disclosure would be contrary to public policy.

• 5. Paragraphs 2, 3 and 4 should on no account be interpreted as authorising the requested authority to refuse to supply information on the sole grounds that this information is held by a bank, other financial institution, nominee or person acting in an agency or fiduciary capacity or because it relates to ownership interests in a legal person.

• 6. The requested authority shall inform the requesting authority of the grounds for refusing a request for assistance.

Article 18

Feedback

Where a competent authority provides information pursuant to Article 7 or 10, it may request the competent authority which receives the information to give feedback thereon. If such request is made, the competent authority which receives the information shall, without prejudice to the rules on tax secrecy and data protection applicable in its state, send feedback as soon as possible, provided that this does not impose a disproportionate administrative burden on it.

Article 19

Language

Requests for assistance, including requests for notification and attached documents, shall be made in a language agreed between the requested and requesting authority.

Article 20

Statistical data

By 30 June each year, the Parties shall communicate by electronic means to the Joint Committee a list of statistical data on the application of this Title.

Article 21

Standard forms and means of communication

• 1. Any information communicated pursuant to Articles 7, 10, 11, 12 and 18 and the statistics pursuant to Article 20 shall be provided using a standard form referred to in Article 41(2)(d).

• 2. The standard forms shall be transmitted, in so far as possible, by electronic means.

• 3. Where the request has not been lodged completely through the electronic systems, the requested authority shall confirm receipt of the request by electronic means without delay and, in any event, no later than five working days after receipt.

• 4. Where an authority has received a request or information of which it is not the intended recipient, it shall send a message by electronic means to the sender without delay and, in any event, no later than five working days after receipt.

Title III

Recovery assistance

Chapter 1

Exchange of information

Article 22

Request for information

• 1. At the request of the applicant authority, the requested authority shall provide any information which is foreseeably relevant to the applicant authority in the recovery of its claims as referred to in Article 2(1)(b).

  For the purpose of providing that information, the requested authority shall arrange for the carrying-out of any administrative enquiries necessary to obtain it.

• 2. The requested authority shall not be obliged to supply information:

  • (a) which it would not be able to obtain for the purpose of recovering similar claims on its own behalf;

  • (b) which would disclose any commercial, industrial or professional secrets;

  • (c) the disclosure of which would be liable to prejudice the security of or be contrary to the public policy of the state of the requested authority.

• 3. Paragraph 2 shall in no case be construed as permitting a requested authority to decline to supply information solely because this information is held by a bank, other financial institution, nominee or person acting in an agency or a fiduciary capacity or because it relates to ownership interests in a person.

• 4. The requested authority shall inform the applicant authority of the grounds for refusing a request for information.

Article 23

Exchange of information without prior request

Where a refund of taxes or duties relates to a person established or resident in another state in whose territory this Agreement applies, the state from which the refund is to be made may inform the state of establishment or residence of the pending refund.

Article 24

Presence in administrative offices and participation in administrative enquiries

• 1. By agreement between the applicant authority and the requested authority, and in accordance with the arrangements laid down by the latter, officials authorised by the applicant authority may, with a view to promoting mutual assistance provided for in this Title:

  • (a) be present in the offices where officials of the requested state carry out their duties;

  • (b) be present during administrative enquiries carried out in the territory of the requested state;

  • (c) assist the competent officials of the requested state during court proceedings in that state.

• 2. In so far as it is permitted under applicable legislation in the requested state, the agreement referred to in paragraph 1(b) may provide that officials of the applicant authority may interview individuals and examine records.

• 3. Officials authorised by the applicant authority who make use of the possibility offered by paragraphs 1 and 2 must at all times be able to produce written authority stating their identity and their official capacity.

Chapter 2

Assistance for the notification of documents

Article 25

Request for notification of certain documents relating to claims

• 1. At the request of the applicant authority, the requested authority shall notify to the addressee all documents, including those of a judicial nature, which emanate from the state of the applicant authority and which relate to a claim as referred to in Article 2(1)(b) or to its recovery.

  The request for notification shall be accompanied by a standard form containing at least the following information:

  • (a) name, address and other data relevant to the identification of the addressee;

  • (b) the purpose of the notification and the period within which notification should be effected;

  • (c) a description of the attached document and the nature and amount of the claim concerned;

  • (d) name, address and other contact details regarding:

    • (i) the office responsible with regard to the attached document; and, if different,

    • (ii) the office where further information can be obtained concerning the notified document or concerning the possibilities to contest the payment obligation.

• 2. The applicant authority shall make a request for notification pursuant to this article only when it is unable to notify in accordance with the rules governing the notification of the document concerned in its own state or when such notification would give rise to disproportionate difficulties.

• 3. The requested authority shall forthwith inform the applicant authority of any action taken on its request for notification and in particular of the date of notification of the document to the addressee.

Article 26

Means of notification

• 1. The requested authority shall ensure that notification in the requested state is effected in accordance with the applicable national laws, regulations and administrative practices.

• 2. Paragraph 1 shall be without prejudice to any other form of notification made by a competent authority of the applicant state in accordance with the rules in force in that state.

  A competent authority established in the applicant state may notify any document directly by registered mail or electronically to a person in another state in whose territory this Agreement applies.

Chapter 3

Recovery or precautionary measures

Article 27

Request for recovery

• 1. At the request of the applicant authority, the requested authority shall recover claims which are the subject of an instrument permitting enforcement in the state of the applicant authority.

• 2. As soon as any relevant information relating to the matter which gave rise to the request for recovery comes to the knowledge of the applicant authority, it shall forward it to the requested authority.

Article 28

Conditions governing a request for recovery

• 1. The applicant authority may not make a request for recovery if and as long as the claim and/or the instrument permitting its enforcement are contested in the state of the applicant authority, except in cases where the third subparagraph of Article 31(4) applies.

• 2. Before the applicant authority makes a request for recovery, appropriate recovery procedures available in the state of the applicant authority shall be applied, except in the following situations:

  • (a) where it is obvious that there are no assets for recovery in that state or that such procedures will not result in the payment in full of the claim, and the applicant authority has specific information indicating that the person concerned has assets in the state of the requested authority;

  • (b) where recourse to such procedures in the state of the applicant authority would give rise to disproportionate difficulty.

Article 29

Instrument permitting enforcement in the state of the requested authority and other accompanying documents

• 1. Any request for recovery shall be accompanied by a uniform instrument permitting enforcement in the state of the requested authority.

  This uniform instrument permitting enforcement shall reflect the substantial contents of the initial instrument permitting enforcement in the state of the applicant authority, and constitute the sole basis for recovery and precautionary measures in the state of the requested authority. No act of recognition, supplementing or replacement shall be required in that state.

  The uniform instrument permitting enforcement shall contain at least the following information:

  • (a) information relevant to the identification of the initial instrument permitting enforcement, a description of the claim, including its nature, the period covered by the claim, any dates of relevance to the enforcement process, and the amount of the claim and its different components such as principal, interest accrued, etc.;

  • (b) name and other data relevant to the identification of the debtor;

  • (c) name, address and other contact details regarding:

    • (i) the office responsible for the assessment of the claim; and, if different,

    • (ii) the office where further information can be obtained concerning the claim or the possibilities for contesting the payment obligation.

• 2. The request for recovery of a claim may be accompanied by other documents relating to the claim issued by the state of the applicant authority.

Article 30

Execution of the request for recovery

• 1. For the purpose of the recovery in the state of the requested authority, any claim in respect of which a request for recovery has been made shall be treated as if it was a claim of that state, except where otherwise provided for in this Agreement. The requested authority shall make use of the powers and procedures provided under the laws, regulations or administrative provisions of that state applying to the same claims, except where otherwise provided for in this Agreement.

  The state of the requested authority shall not be obliged to grant to claims whose recovery is requested preferences accorded to similar claims arising in the state of the requested authority, except where otherwise agreed or provided under the law of that state. A state which, in the execution of this Agreement, grants preferences to claims arising in another state may not refuse to grant the same preferences to the same or similar claims of other Member States of the Union on the same conditions.

  The state of the requested authority shall recover the claim in its own currency.

• 2. The requested authority shall inform the applicant authority with due diligence of any action it has taken on the request for recovery.

• 3. From the date on which the recovery request is received, the requested authority shall charge interest for late payment in accordance with the laws, regulations and administrative provisions applicable to its own claims.

• 4. The requested authority may, where the applicable laws, regulations or administrative provisions so permit, allow the debtor time to pay or authorise payment by instalment and it may charge interest in that respect. It shall inform the applicant authority of any such decision.

• 5. Without prejudice to Article 37(1), the requested authority shall remit to the applicant authority the amounts recovered with respect to the claim and the interest referred to in paragraphs 3 and 4 of this Article.

Article 31

Disputes

• 1. Disputes concerning the claim, the initial instrument permitting enforcement in the state of the applicant authority or the uniform instrument permitting enforcement in the state of the requested authority and disputes concerning the validity of a notification made by an applicant authority shall fall within the competence of the competent bodies of the state of the applicant authority. If, in the course of the recovery procedure, the claim, the initial instrument permitting enforcement in the state of the applicant authority or the uniform instrument permitting enforcement in the state of the requested authority is contested by an interested party, the requested authority shall inform that party that such an action must be brought by the latter before the competent body of the state of the applicant authority in accordance with the laws in force there.

• 2. Disputes concerning enforcement measures taken in the state of the requested authority or concerning the validity of a notification made by an authority of the requested state shall be brought before the competent body of that state in accordance with its laws and regulations.

• 3. Where an action as referred to in paragraph 1 has been brought, the applicant authority shall inform the requested authority thereof and shall indicate the extent to which the claim is not contested.

• 4. As soon as the requested authority has received the information referred to in paragraph 3, either from the applicant authority or from the interested party, it shall suspend the enforcement procedure, as far as the contested part of the claim is concerned, pending the decision of the body competent in the matter, unless the applicant authority requests otherwise in accordance with the third subparagraph of this paragraph.

  At the request of the applicant authority, or where otherwise deemed to be necessary by the requested authority, and without prejudice to Article 33, the requested authority may take precautionary measures to guarantee recovery in so far as the applicable laws or regulations allow.

  The applicant authority may, in accordance with the laws, regulations and administrative practices in force in its state, ask the requested authority to recover a contested claim or the contested part of a claim, in so far as the laws, regulations and administrative practices in force in the state of the requested authority allow. Any such request shall be reasoned. If the result of contestation is subsequently favourable to the debtor, the applicant authority shall be liable for reimbursing any sums recovered, together with any compensation due, in accordance with the laws in force in the state of the requested authority.

  If a mutual agreement procedure has been initiated between the states of the applicant and requested authorities, and the outcome of the procedure may affect the claim in respect of which assistance has been requested, the recovery measures shall be suspended or stopped until that procedure has been terminated, unless it concerns a case of immediate urgency because of fraud or insolvency. If the recovery measures are suspended or stopped, the second subparagraph shall apply.

Article 32

Amendment or withdrawal of the request for recovery assistance

• 1. The applicant authority shall inform the requested authority immediately of any subsequent amendment to its request for recovery or of the withdrawal of its request, indicating the reasons for amendment or withdrawal.

• 2. If the amendment of the request is caused by a decision of the competent body referred to in Article 31(1), the applicant authority shall communicate this decision together with a revised uniform instrument permitting enforcement in the state of the requested authority. The requested authority shall then proceed with further recovery measures on the basis of the revised instrument.

  Recovery or precautionary measures already taken on the basis of the original uniform instrument permitting enforcement in the state of the requested authority may be continued on the basis of the revised instrument, unless the amendment of the request is due to invalidity of the initial instrument permitting enforcement in the state of the applicant authority or the original uniform instrument permitting enforcement in the state of the requested authority.

  Articles 29 and 31 shall apply in relation to the revised instrument.

Article 33

Request for precautionary measures

• 1. At the request of the applicant authority, the requested authority shall take precautionary measures, if allowed by its national law and in accordance with its administrative practices, to ensure recovery where a claim or the instrument permitting enforcement in the state of the applicant authority is contested at the time when the request is made, or where the claim is not yet the subject of an instrument permitting enforcement in the state of the applicant authority, in so far as precautionary measures are possible in a similar situation under the law and administrative practices of the state of the applicant authority.

  The document drawn up for permitting precautionary measures in the state of the applicant authority and relating to the claim for which mutual assistance is requested, if any, shall be attached to the request for precautionary measures in the state of the requested authority. This document shall not be subject to any act of recognition, supplementing or replacement in the state of the requested authority.

• 2. The request for precautionary measures may be accompanied by other documents relating to the claim.

Article 34

Rules governing the request for precautionary measures

In order to give effect to Article 33, Articles 27(2), 30(1) and (2), 31 and 32 shall apply mutatis mutandis.

Article 35

Limits to the requested authority's obligations

• 1. The requested authority shall not be obliged to grant the assistance provided for in Articles 27 to 33 if recovery of the claim would, because of the situation of the debtor, create serious economic or social difficulties in the state of the requested authority, in so far as the laws, regulations and administrative practices in force in that state allow such exception for national claims.

• 2. The requested authority shall not be obliged to grant the assistance provided for in Articles 22 and 24 to 33 if the initial request for assistance pursuant to Article 22, 24, 25, 27 or 33 is made in respect of claims which are more than 5 years old, dating from the due date of the claim in the state of the applicant authority to the date of the initial request for assistance.

  However, in cases where the claim or the initial instrument permitting enforcement in the state of the applicant authority is contested, the 5-year period shall be deemed to begin from the moment when it is established in the state of the applicant authority that the claim or the instrument permitting enforcement may no longer be contested.

  Moreover, in cases where a postponement of the payment or instalment plan has been granted by the state of the applicant authority, the 5-year period shall be deemed to begin from the moment when the entire payment period has come to its end.

  However, in those cases the requested authority shall not be obliged to grant assistance in respect of claims which are more than 10 years old, dating from the due date of the claim in the state of the applicant authority.

• 3. A state shall not be obliged to grant assistance if the total amount of the claims covered by this Agreement, for which assistance is requested, is less than EUR 1 500.

• 4. The requested authority shall inform the applicant authority of the grounds for refusing a request for assistance.

Article 36

Questions on limitation

• 1. Questions concerning periods of limitation shall be governed solely by the laws in force in the state of the applicant authority.

• 2. In relation to the suspension, interruption or prolongation of periods of limitation, any steps taken in the recovery of claims by or on behalf of the requested authority in pursuance of a request for assistance which have the effect of suspending, interrupting or prolonging the period of limitation according to the laws in force in the state of the requested authority shall have the same effect in the state of the applicant authority, on condition that the corresponding effect is provided for under the law of the latter state.

  If suspension, interruption or prolongation of the period of limitation is not possible under the laws in force in the state of the requested authority, any steps taken in the recovery of claims by or on behalf of the requested authority in pursuance of a request for assistance which, if they had been carried out by or on behalf of the applicant authority in its own state, would have had the effect of suspending, interrupting or prolonging the period of limitation according to the laws of that state shall be deemed to have been taken in the latter state, in so far as that effect is concerned.

  The first and second subparagraphs shall not affect the right of the state of the applicant authority to take measures which have the effect of suspending, interrupting or prolonging the period of limitation in accordance with the laws in force in that state.

• 3. The applicant authority and the requested authority shall inform each other of any action which interrupts, suspends or prolongs the limitation period of the claim for which the recovery or precautionary measures were requested, or which may have this effect.

Article 37

Costs

• 1. In addition to the amounts referred to in Article 30(5), the requested authority shall seek to recover from the person concerned and retain the costs linked to the recovery that it incurred, in accordance with the laws and regulations of its state.

• 2. The states shall renounce all claims on each other for the reimbursement of costs arising from any mutual assistance they grant each other pursuant to this Agreement.

  However, where recovery creates a specific problem, concerns a very large amount in costs or relates to organised crime, the applicant and requested authorities may agree reimbursement arrangements specific to the cases in question.

• 3. Notwithstanding paragraph 2, the state of the applicant authority shall be liable to the state of the requested authority for any costs and any losses incurred as a result of actions held to be unfounded, as far as either the substance of the claim or the validity of the instrument permitting enforcement and/or precautionary measures issued by the applicant authority are concerned.

Chapter 4

General rules governing all types of recovery assistance requests

Article 38

Use of languages

• 1. All requests for assistance, standard forms for notification and uniform instruments permitting enforcement in the state of the requested authority shall be sent in, or shall be accompanied by a translation into, the official language, or one of the official languages, of the state of the requested authority. The fact that certain parts thereof are written in a language other than the official language, or one of the official languages, of that state, shall not affect their validity or the validity of the procedure, in so far as that other language is one agreed between the states concerned.

• 2. The documents for which notification is requested pursuant to Article 25 may be sent to the requested authority in an official language of the state of the applicant authority.

• 3. Where a request is accompanied by documents other than those referred to in paragraphs 1 and 2, the requested authority may, where necessary, require from the applicant authority a translation of such documents into the official language, or one of the official languages of the state of the requested authority, or into any other language agreed between the states concerned.

Article 39

Statistical data

By 30 June each year, the Parties shall communicate by electronic means to the Joint Committee a list of statistical data on the application of this Title.

Article 40

Standard forms and means of communication

• 1. Requests pursuant to Article 22(1) for information, requests pursuant to Article 25(1) for notification, requests pursuant to Article 27(1) for recovery or requests pursuant to Article 33(1) for precautionary measures and communication of statistical data pursuant to Article 39 shall be sent by electronic means, using a standard form, unless this is impracticable for technical reasons. As far as possible, these forms shall also be used for any further communication with regard to the request.

  The uniform instrument permitting enforcement in the state of the requested authority, the document permitting precautionary measures in the state of the applicant authority and the other documents referred to in Articles 29 and 33 shall also be sent by electronic means, unless this is impracticable for technical reasons.

  Where appropriate, the standard forms may be accompanied by reports, statements and any other documents, or certified true copies or extracts thereof, which shall also be sent by electronic means, unless this is impracticable for technical reasons.

  Standard forms and communication by electronic means may also be used for the exchange of information pursuant to Article 23.

• 2. Paragraph 1 shall not apply to the information and documentation obtained through the presence of officials in administrative offices in another state or through participation in administrative enquiries in another state, in accordance with Article 24.

• 3. If communication is not made by electronic means or with use of standard forms, this shall not affect the validity of the information obtained or of the measures taken in the execution of a request for assistance.

• 4. The electronic communication network and the standard forms adopted for the implementation of this Agreement may also be used for recovery assistance regarding other claims than the claims referred to in Article 2(1)(b), if such recovery assistance is possible under other bilateral or multilateral legally binding instruments on administrative cooperation between the states.

• 5. As long and in so far as no detailed rules are adopted by the Joint Committee for the implementation of this Title, the competent authorities shall make use of the rules, including the standard forms, currently adopted for the implementation of Council Directive 2010/24/EU4, whereby the term “Member State“ will be interpreted as including Norway.

Notwithstanding the previous subparagraph, the state of the requested authority shall use the euro currency for the transfer of the recovered amounts to the state of the applicant authority, unless otherwise agreed between the states concerned. States where the official currency is not the euro shall agree with Norway on the currency for the transfer of the recovered amounts and notify the Joint Committee thereof.

Title IV

Implementation and application

Article 41

Joint Committee

• 1. The Parties hereby establish a Joint Committee, composed of representatives of the Parties. The Joint Committee shall ensure the proper functioning and implementation of this Agreement.

• 2. The Joint Committee shall make recommendations for promoting the aims of this Agreement and adopt decisions:

  • (a) determining the frequency of, the practical arrangements for and the exact categories of information subject to automatic exchange referred to in Article 11;

  • (b) reviewing the result of the automatic exchange of information for each category established pursuant to point (a), so as to ensure that this type of exchange takes place only where it is the most efficient means for the exchange of information;

  • (c) establishing new categories of information to be exchanged pursuant to Article 11, should the automatic exchange be the most efficient means of cooperation;

  • (d) for the adoption of the standard form for the communication of information pursuant to Articles 21(1) and 40(1);

  • (e) establishing what shall be transmitted via the CCN/CSI network or other means;

  • (f) on the amount and the modalities of the financial contribution to be made by Norway to the general budget of the Union in respect of the cost generated by its participation in the European information systems, taking into account the decisions referred to in points (d) and (e);

  • (g) adopting implementing rules on the practical arrangements with regard to the organisation of the contacts between the central liaison offices and liaison departments referred to in Article 4(2)(b) and (3)(b);

  • (h) establishing the practical arrangements between the central liaison offices for the implementation of Article 4(5);

  • (i) adopting implementing rules regarding the conversion of the sums to be recovered and the transfer of sums recovered;

  • (j) adopting the procedure for the conclusion of the service level agreement referred to Article 5;

  • (k) to amend the references to legal acts of the Union and Norway included in this Agreement.

• 3. The Joint Committee shall operate by unanimity. Decisions of the Joint Committee shall be binding on the Parties. The Joint Committee shall adopt its own rules of procedure.

• 4. The Joint Committee shall meet at least once every two years. Either Party may request that a meeting be convened. The Joint Committee shall be chaired alternately by each of the Parties. The date and place of each meeting, as well as the agenda, shall be determined by agreement between the Parties.

• 5. If a Party wishes to revise this Agreement, it shall lay a proposal before the Joint Committee, which shall make recommendations, in particular for the commencement of negotiations according to the rules for international negotiations of the Parties.

Article 42

Dispute settlement

Any dispute between the Parties relating to the interpretation or application of this Agreement shall be resolved through consultations within the Joint Committee. The Parties shall present the relevant information required for a thorough examination of the matter to the Joint Committee, with a view to resolving the dispute.

Title V

Final provisions

Article 43

Territorial scope

This Agreement shall apply to the territory of Norway, as set forth in Article 1-2 of the Norwegian Act of 19 June 2009 no. 58 relating to Value Added Tax, and to the territories in which the Treaty on the European Union and the Treaty on the Functioning of the European Union apply and under the conditions laid down in those Treaties, with the exception of any territory referred to in Article 6 of Directive 2006/112/EC.

Article 44

Entry into force, duration and termination

• 1. This Agreement shall be approved by the Parties in accordance with their own internal legal procedures.

• 2. This Agreement shall enter into force the first day of the second month following the date on which the Parties have notified each other of the completion of the internal legal procedures referred to in paragraph 1.

• 3. This Agreement shall be valid indefinitely. Either Party may notify in writing the other Party of its intention to terminate this Agreement. The termination shall take effect six months after the date of the notification.

• 4. Notifications made in accordance with this Article shall be sent, in the case of the Union, to the General Secretariat of the Council of the Union and, in the case of Norway, to the Ministry of Foreign Affairs.

Article 45

Annex

The Annex to this Agreement shall form an integral part thereof.

Article 46

Relation to bilateral or multilateral agreements or arrangements between the states

The provisions of this Agreement shall take precedence over the provisions of any bilateral or multilateral legally binding instrument on administrative cooperation, combating fraud and recovery of claims in the field of VAT that has been concluded between Member State(s) of the Union and Norway, in so far as the provisions of the latter are incompatible with those of this Agreement.

Article 47

Authentic text

This Agreement is drawn up in duplicate in the Bulgarian, Croatian, Czech, Danish, Dutch, English, Estonian, Finnish, French, German, Greek, Hungarian, Italian, Irish, Latvian, Lithuanian, Maltese, Polish, Portuguese, Romanian, Slovene, Slovak, Spanish, Swedish and Norwegian languages, each of these texts being equally authentic.

Article 48

Extension of this Agreement to new Member States of the Union

Where a country becomes a Member State of the Union, the text of this Agreement in the language of the new acceding Member State as established by the Council of the Union shall be authenticated by an exchange of letters between the Union and Norway.

Annex

List of supplies of goods and services to which Article 7(4) applies:

• (1) imports of negligible value (Article 23 of Council Directive 2009/132/EC5);

• (2) services connected with immovable property (Article 47 of Directive 2006/112/EC);

• (3) telecommunication services, radio and television broadcasting services and electronically supplied services (Article 3(t) of this Agreement).

Avtale mellom Den europeiske union og Kongeriket Norge om administrativt samarbeid, bekjempelse av svik og innfordring av krav på merverdiavgiftens område

DEN EUROPEISKE UNION, heretter kalt «Unionen»,

Og

KONGERIKET NORGE, heretter kalt «Norge»,

heretter kalt «partene»,

SOM ØNSKER å sikre riktig beregning, fastsettelse og innbetaling av merverdiavgift og innfordring av krav på merverdiavgift, å unngå dobbelt- eller ikke-beskatning og å bekjempe svik med merverdiavgift, og

SOM ER KLAR OVER at bekjempelse av svik med merverdiavgift over landegrensene krever tett samarbeid mellom kompetente myndigheter med ansvar for gjennomføring av regelverket på området,

SOM ERKJENNER at svik med merverdiavgift over landegrensene har spesifikke trekk og mekanismer som gjør dem ulike andre former for svik, og at det derfor kreves spesifikke tiltak i regelverket til administrativt samarbeid, særlig for gjensidig utveksling av opplysninger,

SOM SIKTER MOT å bidra i Eurofisc-nettverket for utveksling av målrettede opplysninger til bekjempelse av svik med merverdiavgift over landegrensene, med de begrensninger avtalen setter,

SOM ER OPPMERKSOM PÅ at alle avtaleparter skal anvende regler om taushetsplikt og vern av personopplysninger i samsvar med Europaparlamentets og Rådets direktiv 95/46/EF6 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger, blant annet i Eurofisc-sammenheng,

SOM TAR HENSYN TIL at riktig fastsettelse av merverdiavgift på telekommunikasjon, kringkasting og tjenester som tilbys elektronisk, bare kan skje effektivt gjennom internasjonalt samarbeid,

SOM TAR I BETRAKTNING at Den europeiske union og Norge er naboer og dynamiske handelspartnere, og også er medlemmer av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), som sikter mot å fremme en kontinuerlig og balansert styrking av handel og økonomiske forbindelser mellom avtalepartene med like konkurransevilkår, og respekt for de samme reglene, med sikte på å skape et homogent Europeisk økonomisk samarbeidsområde,

SOM ERKJENNER at selv om skatt faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, er samarbeid med sikte på mer effektiv praktisering og tvangsfullbyrdelse av merverdiavgift i Den europeiske unions og Norges interesse,

HAR INNGÅTT FØLGENDE AVTALE:

Del I

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

Formål

Formålet med denne avtalen er å fastsette rammene for det administrative samarbeidet mellom Unionens medlemsstater og Norge, for å sette myndighetene med ansvar for gjennomføring av merverdiavgiftsregelverket i stand til å bistå hverandre med å sikre etterlevelse av dette regelverket og å beskytte inntektene fra merverdiavgiften.

Artikkel 2

Virkeområde

• 1. Denne avtalen fastsetter regler og fremgangsmåter for samarbeid:

  • (a) om å utveksle alle opplysninger som kan medvirke til å gjennomføre korrekt fastsettelse av merverdiavgift, påse korrekt anvendelse av merverdiavgiftslovgivningen og bekjempe svik med merverdiavgift;

  • (b) om innfordring av:

    • (i) krav knyttet til merverdiavgift;

    • (ii) mulkter, bøter, gebyrer og tilleggsavgifter knyttet til krav nevnt i punkt (i) som er pålagt av de forvaltningsmyndighetene som er ansvarlige for å ilegge merverdiavgift eller foreta administrative undersøkelser i forbindelse med den, eller som er bekreftet av administrative eller juridiske organer på disse forvaltningsmyndighetenes anmodning;

    • (iii) renter og kostnader knyttet til krav nevnt i punkt (i) og (ii).

• 2. Denne avtalen påvirker ikke anvendelsen av reglene om administrativt samarbeid og bekjempelse av svik og bistand til innfordring av krav på merverdiavgiftens område mellom Unionens medlemsstater.

• 3. Denne avtalen påvirker ikke anvendelsen av reglene om gjensidig bistand i straffesaker.

Artikkel 3

Definisjoner

I forbindelse med denne avtalen skal følgende definisjoner gjelde:

• (a) «merverdiavgift» for unionens vedkommende har den betydning som fremgår av rådsdirektiv 2006/112/EF om felles system for merverdiavgift, og for Norges vedkommende den betydning som fremgår av lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift;

• (b) «stat» betyr en medlemsstat i Unionen eller Norge;

• (c) «stater» betyr medlemsstater i Unionen og Norge;

• (d) «tredjeland» betyr et land som hverken er medlemsstat i Unionen eller Norge;

• (e) «kompetent myndighet» betyr myndigheten som er utpekt etter artikkel 4 nr. 1;

• (f) «sentralt kontaktkontor» betyr myndigheten som er utpekt etter artikkel 4 nr. 2 med hovedansvar for kontakter ved anvendelse av del II eller del III;

• (g) «kontaktenhet» betyr enhver enhet unntatt det sentrale kontaktkontor som er utpekt som sådan etter artikkel 4 nr. 3 for å anmode om eller yte gjensidig bistand etter del II eller del III;

• (h) «kompetent myndighetsperson» betyr enhver myndighetsperson utpekt etter artikkel 4 nr. 4 som kan utveksle opplysninger etter del II direkte;

• (i) «bistandssøkende myndighet» betyr et sentralt kontaktkontor, en kontaktenhet eller en kompetent myndighetsperson som anmoder om bistand etter del II på vegne av en kompetent myndighet;

• (j) «søkermyndighet» betyr et sentralt kontaktkontor eller en kontaktenhet i en stat som inngir en anmodning etter del III;

• (k) «anmodet myndighet» betyr det sentrale kontaktkontor, kontaktenheten eller – med hensyn til samarbeid etter del II – den kompetente myndighetsperson som mottar en anmodning fra en bistandssøkende myndighet eller en søkermyndighet;

• (l) «person» betyr:

  • (i) en fysisk person

  • (ii) en juridisk person

  • (iii) – dersom gjeldende lovgivning gir bestemmelser om det – en sammenslutning av personer som anerkjennes for å ha evne til å foreta rettshandler, men mangler rettslig status som juridisk person; eller

  • (iv) enhver annen juridisk innretning, uansett art og form, med eller uten status som juridisk person, som er merverdiavgiftspliktig eller ansvarlig for å betale de krav som er nevnt i artikkel 2 nr. 1 (b);

• (m) «Felleskomiteen» betyr komiteen som har ansvaret for å sikre at denne avtalen virker og blir gjennomført slik den skal, etter artikkel 41;

• (n) «administrativ undersøkelse» betyr alle kontroller, undersøkelser og andre handlinger som statene foretar ved utførelsen av sine plikter med sikte på å sikre at lovgivningen om merverdiavgift anvendes riktig;

• (o) «spontan utveksling» betyr ikke-systematisk oversendelse, når som helst og uten forutgående anmodning, av opplysninger til en annen stat;

• (p) «automatisk utveksling» betyr systematisk oversendelse av forhåndsdefinerte opplysninger til en annen stat, uten forutgående anmodning;

• (q) «samtidig kontroll» betyr samordnet undersøkelse av avgiftsforpliktelsene til én eller flere tilknyttede avgiftspliktige personer som er organisert av to eller flere stater med felles eller gjensidig utfyllende interesser;

• (r) «elektronisk» betyr ved bruk av elektronisk utstyr for behandling (herunder digital komprimering) og lagring av data, og ved hjelp av ledninger, radiooverføring, optisk teknologi eller andre elektromagnetiske midler;

• (s) «CCN/CSI-nettverk» betyr den felles plattformen basert på det felles kommunikasjonsnettverket (common communication network, CCN) og det felles systemgrensesnittet (common system interface, CSI) som Unionen har utviklet for å sikre all elektronisk overføring mellom kompetente myndigheter på skatteområdet;

• (t) «telekommunikasjonstjenester, radio- og tv-kringkastingstjenester og elektronisk leverte tjenester» betyr tjenestene som er definert i artiklene 6a, 6b og 7 i rådsgjennomføringsforordning (EU) nr. 282/20117 som fastsetter gjennomføringstiltak for direktiv 2006/112/EF om felles system for merverdiavgift.

Artikkel 4

Organisering

• 1. Hver stat skal utpeke en kompetent myndighet med ansvar for anvendelsen av denne avtalen.

• 2. Hver stat skal utpeke:

  • (a) ett sentralt kontaktkontor med hovedansvar for anvendelsen av del II i denne avtalen, og

  • (b) ett sentralt kontaktkontor med hovedansvar for anvendelsen av del III i denne avtalen.

• 3. Hver kompetente myndighet kan utpeke, direkte eller ved delegasjon:

  • (a) kontaktenheter til å utveksle opplysninger etter del II i denne avtalen direkte;

  • (b) kontaktenheter til å anmode om eller yte gjensidig bistand etter del III i denne avtalen knyttet til deres spesifikke territoriale eller operative fullmakter.

• 4. Hver kompetente myndighet kan utpeke, direkte eller ved delegasjon, kompetente myndighetspersoner som kan utveksle opplysninger direkte på grunnlag av del II i denne avtalen.

• 5. De sentrale kontaktkontorene skal ajourføre listen over kontaktenheter og kompetente myndighetspersoner og gjøre den tilgjengelig for de andre sentrale kontaktkontorene.

• 6. Når en kontaktenhet eller en kompetent myndighetsperson sender eller mottar en anmodning om bistand etter denne avtalen, skal den informere sitt sentrale kontaktkontor om dette.

• 7. Når et sentralt kontaktkontor, en kontaktenhet eller en kompetent myndighetsperson mottar en anmodning om gjensidig bistand som krever tiltak utover dens fullmakter, skal den uten opphold videresende anmodningen til vedkommende sentrale kontaktkontor eller kontaktenhet, og den skal informere bistandssøkende myndighet eller søkermyndigheten om dette. I et slikt tilfelle skal fristen som er fastsatt i artikkel 8, begynne å løpe dagen etter at anmodningen om bistand er videresendt til vedkommende sentrale kontaktkontor eller vedkommende kontaktenhet.

• 8. Hver stat skal informere Den europeiske kommisjon innen én måned etter at avtalen er undertegnet om sin kompetente myndighet med hensyn til denne avtalen, og uten opphold om alle endringer i den. Den europeiske kommisjon ajourfører listen over kompetente myndigheter og stiller den til rådighet for Felleskomiteen.

Artikkel 5

Tjenestenivåavtale

En tjenestenivåavtale som sikrer den tekniske kvaliteten og kvantiteten i tjenestene som skal sørge for at systemene for kommunikasjon og utveksling av opplysninger fungerer, skal inngås i samsvar med den fremgangsmåten Felleskomiteen bestemmer.

Artikkel 6

Fortrolighet og beskyttelse av personopplysninger

• 1. Alle opplysninger en stat får tilgang til i samsvar med denne avtalen, skal behandles som fortrolige og beskyttes på samme måte som opplysninger den innhenter etter sin nasjonale lovgivning, og, i den utstrekning det er nødvendig for å beskytte personopplysninger, i samsvar med parlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF, samt eventuelle garantier fastsatt av staten som gir opplysningene, i samsvar med sin lovgivning.

• 2. Slike opplysninger kan gjøres tilgjengelig for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltnings- eller tilsynsorganer) som er involvert i anvendelsen av merverdiavgiftslovgivningen, og i å sikre korrekt fastsettelse av merverdiavgift samt å iverksette tvangsfullbyrdelse, herunder innfordring, eller midlertidig sikring av merverdiavgiftskrav.

• 3. Opplysninger som er nevnt i nr. 1, kan også brukes til fastsetting og tvangsfullbyrdelse, herunder innfordring av andre skatter og lovfestede trygde- og pensjonspremier. Dersom opplysninger som utveksles avdekker eller bidrar til å bevise at det foreligger brudd på skattereglene, kan de også brukes til å ilegge administrative eller strafferettslige sanksjoner. Bare personene eller myndighetene som er nevnt ovenfor kan bruke opplysningene, og da bare til formål som er uttrykkelig nevnt i de foregående setningene. De kan gjøre dem kjent i offentlige rettsforhandlinger eller i rettsavgjørelser.

• 4. Uten hinder av nr. 1 og 2 skal den stat som gir opplysninger, etter en grunngitt anmodning tillate bruk til andre formål enn de som er nevnt i artikkel 2 nr. 1 i den stat som mottar opplysningene, dersom det i henhold til lovgivningen i den stat som gir opplysningene er tillatt å bruke opplysningene til lignende formål. Anmodet myndighet skal etterkomme eller avslå en slik anmodning innen én måned.

• 5. Rapporter, erklæringer og alle andre dokumenter, eller bekreftede kopier eller utdrag av disse, som en stat har innhentet gjennom bistanden i henhold til denne avtalen, kan brukes som bevis i denne staten på samme grunnlag som tilsvarende dokumenter fremlagt av en annen myndighet i denne staten.

• 6. Opplysninger som en stat gir en annen stat, kan av sistnevnte stat videresendes til en annen stat, forutsatt forhåndssamtykke fra kompetent myndighet i staten der opplysningene har sin opprinnelse. Opprinnelsesstaten til opplysningene kan motsette seg slik videresending innen ti arbeidsdager etter datoen da den mottok anmodningen fra staten som ønsker å dele opplysningene.

• 7. Statene kan videresende opplysninger innhentet i samsvar med denne avtalen til tredjeland forutsatt at:

  • (a) videresending av opplysninger er underlagt videresendende stats nasjonale lovgivning som gjennomfører artikkel 25 i direktiv 95/46/EF om beskyttelse av fysiske personer med hensyn til behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger, særlig med hensyn til tilstrekkelig beskyttelsesnivå i det aktuelle tredjelandet;

  • (b) kompetent myndighet som opplysningene har sin opprinnelse fra, har samtykket til slik kommunikasjon;

  • (c) videresendingen er tillatt etter bistandsavtaler mellom staten som overfører opplysningene, og det konkrete tredjelandet.

• 8. Når en stat mottar opplysninger fra et tredjeland, kan statene videresende disse opplysningene så langt det er tillatt gjennom bistandsavtalene med det konkrete tredjelandet.

• 9. Hver stat skal straks underrette de andre berørte statene om eventuelle fortrolighetsbrudd, svikt i vernet av personopplysninger og eventuelle sanksjoner og avhjelpende tiltak som senere er pålagt.

• 10. Personer som er behørig akkreditert av Den europeiske kommisjons sikkerhetsakkrediteringsmyndighet, har adgang til disse opplysningene bare i den utstrekning det er nødvendig for drift, vedlikehold og utvikling av CCN-nettverket.

Del II

Administrativt samarbeid og bekjempelse av svik

Kapittel 1

Utveksling av opplysninger etter anmodning

Artikkel 7

Utveksling av opplysninger og administrative undersøkelser

• 1. På anmodning fra bistandssøkende myndighet skal anmodet myndighet oversende opplysningene som er nevnt i artikkel 2 nr. 1 (a), angående en spesifikk sak eller saker.

• 2. For å sende opplysningene som er nevnt i nr. 1, skal anmodet myndighet sørge for å få utført de administrative undersøkelser som er nødvendige for å innhente slike opplysninger.

• 3. Anmodningen som det henvises til i nr. 1, kan inneholde en grunngitt anmodning om en administrativ undersøkelse. Dersom anmodet myndighet anser den administrative undersøkelsen for å være unødvendig, skal den omgående informere bistandssøkende myndighet om grunnene til dette.

• 4. Dersom anmodet myndighet avslår en administrativ undersøkelse av de beløpene en avgiftspliktig person har deklarert i forbindelse med leveranser av varer og tjenester angitt i vedlegg 1, som er utført av en avgiftspliktig person etablert i anmodet myndighets stat og er avgiftspliktig i bistandssøkende myndighets stat, skal anmodet myndighet som et minimum oppgi til bistandssøkende myndighet datoene og verdiene for eventuelle relevante leveranser som den avgiftspliktige personen har foretatt i bistandssøkende myndighets stat de to siste årene.

• 5. For å innhente opplysningene som søkes, eller for å gjennomføre den administrative undersøkelsen det er anmodet om, skal anmodet myndighet eller den administrative myndigheten den benytter seg av, opptre som om den handlet på egne vegne eller på anmodning fra en annen myndighet i sin egen stat.

• 6. På anmodning fra bistandssøkende myndighet, skal anmodet myndighet oversende til den alle relevante opplysninger som den innhenter eller er i besittelse av, samt resultatene av administrative undersøkelser, i form av rapporter, erklæringer og alle andre dokumenter, eller bekreftede kopier eller utdrag av disse.

• 7. Originaldokumenter skal bare legges frem så sant det ikke strider mot gjeldende bestemmelser i anmodet myndighets stat.

Artikkel 8

Tidsfrist for å gi opplysninger

• 1. Anmodet myndighet skal gi opplysninger som det henvises til i artikkel 7, så snart som mulig og senest tre måneder etter datoen da anmodningen er mottatt. Er anmodet myndighet allerede i besittelse av opplysningene, forkortes fristen til maksimalt én måned.

• 2. I noen særskilte kategorier saker kan andre tidsfrister enn de som fremgår av nr. 1 avtales mellom anmodede og bistandssøkende myndigheter.

• 3. Dersom anmodet myndighet ikke er i stand til å svare på anmodningen innen de fristene det henvises til i nr. 1 og 2, skal den omgående informere bistandssøkende myndighet skriftlig om grunnene til at den ikke kan svare, og om når den regner med å kunne besvare henvendelsen.

Kapittel 2

Utveksling av opplysninger uten forutgående anmodning

Artikkel 9

Former for utveksling av opplysninger

Utveksling av opplysninger uten forutgående anmodning skal enten skje spontant, slik det er gitt bestemmelser om i artikkel 10, eller automatisk, slik det er gitt bestemmelser om i artikkel 11.

Artikkel 10

Spontan utveksling av opplysninger

Kompetent myndighet hos en stat skal, uten forutgående anmodning, oversende til en annen stats kompetente myndighet opplysningene som det henvises til i artikkel 2 nr. 1 (a), og som ikke er oversendt i forbindelse med den automatiske utvekslingen som det henvises til i artikkel 11, og som den er kjent med, i følgende tilfeller:

• (a) når avgiftsfastsettelse skal skje i destinasjonsstaten, og opplysninger fra opprinnelsesstaten er nødvendige for at kontrollsystemet i bestemmelsesstaten skal være effektivt;

• (b) når en stat har grunn til å tro at lovgivningen om merverdiavgift er overtrådt eller sannsynligvis er overtrådt i den andre staten;

• (c) når det er fare for tap av merverdiavgift i den andre staten.

Artikkel 11

Automatisk utveksling av opplysninger

• 1. Hvilke kategorier av opplysninger som skal utveksles automatisk, fastsettes av Felleskomiteen i samsvar med artikkel 41.

• 2. En stat kan unnlate å delta i automatisk utveksling av én eller flere kategorier av opplysninger som nevnt i nr. 1 dersom innsamling av opplysninger til slik utveksling innebærer at merverdiavgiftspliktige personer blir pålagt nye forpliktelser, eller at denne staten blir pålagt en uforholdsmessig stor administrativ byrde.

• 3. Hver stat skal underrette Felleskomiteen skriftlig om sin beslutning fattet i samsvar med foregående nr.

Kapittel 3

Andre former for samarbeid

Artikkel 12

Administrativ underretning

• 1. Anmodet myndighet skal etter anmodning fra bistandssøkende myndighet, og i samsvar med lovgivningen som gjelder for underretning av tilsvarende dokumenter i staten til anmodet myndighet, underrette adressaten om alle dokumenter og beslutninger som har sitt opphav fra bistandssøkende myndighet, og som gjelder anvendelsen av lovgivning om merverdiavgift i staten til bistandssøkende myndighet.

• 2. Anmodninger om underretning, med henvisning til emnet for dokumentet eller beslutningen som det skal underrettes om, skal angi navn, adresse og eventuelt andre opplysninger som er relevante for å identifisere adressaten.

• 3. Anmodet myndighet skal umiddelbart informere bistandssøkende myndighet om sin respons på anmodningen om underretning og især underrette den om dato for underretning om beslutningen eller dokumentet til adressaten.

Artikkel 13

Tilstedeværelse i administrative kontorer og deltakelse i administrative undersøkelser

• 1. Etter avtale mellom bistandssøkende myndighet og anmodet myndighet, og i samsvar med ordninger sistnevnte har fastsatt, kan anmodet myndighet tillate tjenestepersoner med fullmakt fra bistandssøkende myndighet å være til stede i anmodet myndighets kontorer, eller ethvert annet sted der disse myndighetene utfører sine oppgaver, med sikte på å utveksle opplysninger som det henvises til i artikkel 2 nr. 1 (a). Dersom opplysningene det anmodes om, er å finne i dokumentasjon som anmodet myndighets tjenestepersoner har adgang til, skal bistandssøkende myndighets tjenestepersoner gis kopier av disse.

• 2. Etter avtale mellom bistandssøkende myndighet og anmodet myndighet, og i samsvar med de ordninger sistnevnte har fastsatt, kan anmodet myndighet tillate tjenestepersoner med fullmakt fra bistandssøkende myndighet å være til stede under de administrative undersøkelsene som foretas på territoriet til anmodet myndighets stat, med sikte på å utveksle opplysningene som det henvises til i artikkel 2 nr. 1 (a). Slike administrative undersøkelser skal utelukkende foretas av anmodet myndighets tjenestepersoner. Bistandssøkende myndighets tjenestepersoner skal ikke utøve de kontrollfullmakter anmodet myndighets tjenestepersoner er gitt. De kan imidlertid gis tilgang til de samme lokalene og dokumentene som sistnevnte, ved anmodet myndighets tjenestepersoners overenskomst, og utelukkende med det formål å gjennomføre den administrative undersøkelsen.

• 3. Når bistandssøkende myndighets tjenestepersoner er til stede i en annen stat i samsvar med nr. 1 og 2, må de til enhver tid kunne forevise skriftlig fullmakt som viser deres identitet og offisielle stilling.

Artikkel 14

Samtidige kontroller

• 1. Statene kan avtale å foreta samtidige kontroller når de anser slike kontroller for å være mer effektive enn kontroller foretatt av bare én stat.

• 2. En stat skal uavhengig utpeke de avgiftspliktige personene den akter å foreslå for en samtidig kontroll. Kompetent myndighet i denne staten skal underrette den andre statens kompetente myndighet om sakene som foreslås for samtidig kontroll. Den skal så langt som mulig begrunne sitt valg ved å gi tilgang til de opplysninger som ledet til dens beslutning. Den skal angi i hvilket tidsrom slike kontroller bør finne sted.

• 3. En kompetent myndighet som mottar forslaget om en samtidig kontroll, skal bekrefte sitt samtykke eller oversende sitt begrunnede avslag til den andre stats kompetente myndighet, som hovedregel innen to uker etter at forslaget er mottatt, men senest innen én måned etter at forslaget er mottatt.

• 4. Hver kompetente myndighet som blir berørt, skal utpeke en representant som skal være ansvarlig for å overvåke og koordinere kontrollen.

Kapittel 4

Eurofisc

Artikkel 15

Norges deltakelse i Eurofisc

• 1. For å fremme og legge til rette for multilateralt samarbeid i kampen mot svik med merverdiavgift skal Norge inviteres til å delta i nettverket ved navn Eurofisc, som det er gitt bestemmelser om i kapittel X i rådsforordning (EU) 904/20108 om administrativt samarbeid og bekjempelse av svik på merverdiavgiftsområdet, på de vilkår som er fastsatt i dette kapitlet.

• 2. Norges deltakelse i Eurofisc vil ikke gi Eurofiscs kontaktpersoner utpekt av en stats kompetente myndighet adgang til den andre statens databaser.

Artikkel 16

Eurofiscs kontaktpersoner

• 1. Kompetent myndighet i Norge skal utpeke minst én kontaktperson for Eurofisc med ansvar for utveksling av opplysninger på de av Eurofiscs arbeidsområder hvor Norge deltar.

• 2. Eurofiscs kontaktpersoner skal være kompetente myndighetspersoner etter artikkel 4 nr. 4. De skal bare være ansvarlige overfor sine nasjonale administrasjoner.

• 3. Eurofiscs norske kontaktpersoner skal ikke utpekes til koordinator for arbeidsområder eller til leder av Eurofisc eller delta i noen avstemningsprosedyre som Eurofiscs forretningsorden gir bestemmelser om.

Kapittel 5

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 17

Vilkår som regulerer utveksling av opplysninger

• 1. Anmodet myndighet skal gi en bistandssøkende myndighet opplysningene det henvises til i artikkel 2 nr. 1 (a), eller en administrativ underretning som nevnt i artikkel 12, forutsatt at:

  • (a) anmodningene om opplysninger fra bistandssøkende myndighet ikke er av et slikt antall og en slik art at det påfører nevnte anmodede myndighet en uforholdsmessig stor administrativ byrde;

  • (b) bistandssøkende myndighet har uttømt de vanlige informasjonskildene som den kunne ha brukt ut fra omstendighetene for å innhente opplysningene som det anmodes om, uten risiko for å sette oppnåelsen av det ønskede formål i fare.

• 2. Denne avtalen pålegger ingen plikt til å få foretatt undersøkelser eller å gi opplysninger om en enkelt sak dersom lovgivning eller forvaltningspraksis i staten som ville måtte fremskaffe opplysningene, ikke tillater denne staten å foreta slike undersøkelser eller samle inn eller bruke slike opplysninger til sine egne formål.

• 3. En anmodet myndighet kan avslå å gi opplysninger dersom bistandssøkende myndighet av juridiske årsaker ikke kan gi tilsvarende opplysninger. Anmodet myndighet skal informere Felleskomiteen om grunnene til avslaget.

• 4. Opplysninger kan nektes gitt dersom det ville lede til avsløring av en nærings, industri eller yrkeshemmelighet eller forretningsmetoder, eller av opplysninger det ville være i strid med allmenne interesser å avsløre.

• 5. Nr. 2, 3 og 4 må ikke i noe tilfelle tolkes slik at de tillater anmodet myndighet å avslå å gi opplysninger utelukkende fordi opplysningene innehas av en bank, en annen finansiell institusjon, en forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi det gjelder eierskapsinteresser i en juridisk person.

• 6. Anmodet myndighet skal informere bistandssøkende myndighet om grunnene til at den avslår en anmodning om bistand.

Artikkel 18

Tilbakemelding

Når en kompetent myndighet gir opplysninger etter artikkel 7 eller 10, kan den anmode den kompetente myndigheten som mottar opplysningene, om å gi tilbakemelding om det. Dersom det anmodes om dette, skal kompetent myndighet som mottar opplysningene, med forbehold av de regler om taushetsplikt med hensyn til skatteforhold og personvern som gjelder i dens stat, sende tilbakemelding snarest mulig, forutsatt at dette ikke påfører den en uforholdsmessig stor administrativ byrde.

Artikkel 19

Språk

Anmodninger om bistand, herunder anmodninger om underretning og vedlagte dokumenter, skal være på et språk som bistandssøkende og anmodet myndighet er enige om.

Artikkel 20

Statistiske data

Innen 30. juni hvert år skal partene oversende elektronisk til Felleskomiteen en liste med statistiske data over anvendelsen av del II.

Artikkel 21

Standardskjema og kommunikasjonsmidler

• 1. Alle opplysninger som oversendes etter artiklene 7, 10, 11, 12 og 18, og statistikk etter artikkel 20, skal gis ved bruk av standardskjema som nevnt i artikkel 41 nr. 2 (d).

• 2. Standardskjemaene skal i størst mulig grad oversendes elektronisk.

• 3. Dersom anmodningen ikke fullt ut er sendt via de elektroniske systemene, skal anmodet myndighet bekrefte mottak av anmodningen elektronisk uten opphold, og ikke i noe tilfelle senere enn fem arbeidsdager etter at den er mottatt.

• 4. Dersom en myndighet har mottatt en anmodning eller opplysninger som den ikke er tiltenkt mottaker av, skal den sende en melding elektronisk til avsenderen, uten opphold og ikke i noe tilfelle senere enn fem arbeidsdager etter mottaket.

Del III

Bistand til innfordring

Kapittel 1

Utveksling av opplysninger

Artikkel 22

Anmodning om opplysninger

• 1. Etter anmodning fra søkermyndigheten skal anmodet myndighet gi opplysninger som kan antas å bli relevante for søkermyndigheten i innfordringer av dens krav som nevnt i artikkel 2 nr. 1 (b).

  For å kunne gi disse opplysningene skal anmodet myndighet sørge for å få utført de administrative undersøkelser som er nødvendige for å innhente dem.

• 2. Anmodet myndighet skal ikke være forpliktet til å levere opplysninger:

  • (a) som den ikke ville kunne tilegne seg med sikte på å innfordre lignende krav på egne vegne;

  • (b) som ville avsløre forretnings-, nærings- eller yrkeshemmeligheter;

  • (c) som, hvis de ble avdekket, ville kunne svekke sikkerheten til eller være i strid med allmenne interesser i anmodet myndighets stat.

• 3. Nr. 2 skal ikke i noe tilfelle forstås som en tillatelse for en anmodet myndighet til å avslå å gi opplysninger utelukkende fordi opplysningene innehas av en bank, en annen finansiell institusjon, en forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi det gjelder eierskapsinteresser i en juridisk person.

• 4. Anmodet myndighet skal informere søkermyndigheten om grunnene til at den avslår en anmodning om opplysninger.

Artikkel 23

Utveksling av opplysninger uten forutgående anmodning

Dersom en tilbakebetaling av skatter eller avgifter knytter seg til en person etablert eller bosatt i en annen stat der denne avtalen gjelder, kan staten som tilbakebetalingen skal skje fra, informere etablerings- eller bostedsstaten om den forestående tilbakebetalingen.

Artikkel 24

Tilstedeværelse i administrative kontorer og deltakelse i administrative undersøkelser

• 1. Etter avtale mellom søkermyndighet og anmodet myndighet, og i samsvar med de ordninger sistnevnte har fastsatt, kan tjenestepersoner med fullmakt fra søkermyndigheten, for å fremme gjensidig bistand slik det er gitt bestemmelser om i del III:

  • (a) være til stede på kontorene der anmodet stats tjenestepersoner utfører sine oppgaver;

  • (b) være til stede under administrative undersøkelser som utføres på territoriet til anmodet stat;

  • (c) bistå anmodet stats kompetente myndighetspersoner under rettsforhandlinger i denne staten.

• 2. Så langt det er tillatt etter gjeldende lovgivning i anmodet stat, kan avtalen det henvises til i nr. 1 (b), bestemme at søkermyndighetens tjenestepersoner kan intervjue enkeltpersoner og granske dokumenter.

• 3. Tjenestepersoner med fullmakt fra søkermyndigheten som benytter seg av muligheten som er gitt i nr. 1 og 2, må til enhver tid kunne forevise skriftlig fullmakt som viser deres identitet og offisielle stilling.

Kapittel 2

Bistand til underretning om dokumenter

Artikkel 25

Anmodning om underretning om visse dokumenter angående krav

• 1. Dersom søkermyndigheten anmoder om det, skal anmodet myndighet underrette adressaten om alle dokumenter, også av juridisk art, som har sitt utspring i søkermyndighetens stat, og som gjelder et krav som nevnt i artikkel 2 nr. 1 (b) eller innfordringen av dette.

  Anmodningen om underretning skal være ledsaget av et standardskjema som minst inneholder følgende opplysninger:

  • (a) navn, adresse og andre opplysninger som er relevante for å identifisere adressaten;

  • (b) formålet med underretningen og frist for når den må finne sted;

  • (c) en beskrivelse av det vedlagte dokumentet og det aktuelle kravets art og størrelse;

  • (d) navn, adresse og andre kontaktopplysninger vedrørende:

    • (i) kontoret med ansvar for det vedlagte dokumentet, og, hvis ikke samme:

    • (ii) kontoret der ytterligere opplysninger om dokumentet eller om mulighetene for å bestride betalingsforpliktelsen kan innhentes.

• 2. Søkermyndigheten skal anmode om underretning i medhold av denne artikkelen bare når den ikke er i stand til å underrette i samsvar med reglene som gjelder for underretning om det aktuelle dokumentet i dens egen stat, eller når slik underretning ville forårsake uforholdsmessig store vanskeligheter.

• 3. Anmodet myndighet skal umiddelbart underrette søkermyndigheten om ethvert tiltak som treffes angående dens anmodning om underretning, særlig om datoen for underretning om dokumentet til adressaten.

Artikkel 26

Fremgangsmåter for underretning

• 1. Anmodet myndighet skal sørge for at underretning i anmodet stat skjer i samsvar med gjeldende nasjonal lovgivning og forvaltningspraksis.

• 2. Nr. 1 skal ikke være til hinder for noen annen form for underretning foretatt av en kompetent myndighet i søkerstaten i samsvar med reglene som gjelder i denne staten.

  En kompetent myndighet etablert i søkerstaten kan underrette om ethvert dokument direkte via rekommandert brev eller elektronisk til en person i en annen stat hvor denne avtalen gjelder.

Kapittel 3

Innfordring eller midlertidig sikring

Artikkel 27

Anmodning om innfordring

• 1. Når søkermyndigheten anmoder om det, skal anmodet myndighet innfordre krav som angis i et dokument som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i søkermyndighetens stat.

• 2. Så snart søkermyndigheten blir kjent med relevante opplysninger om saken som ligger til grunn for anmodningen om innfordring, skal den videresende disse til anmodet myndighet.

Artikkel 28

Vilkår som regulerer en anmodning om innfordring

• 1. Søkermyndigheten kan ikke anmode om innfordring dersom og så lenge kravet og/eller dokumentet som gir adgang til å tvangsfullbyrde det, er bestridt i søkermyndighetens stat, unntatt i tilfeller der tredje avsnitt i artikkel 31 nr. 4 gjelder.

• 2. Før søkermyndigheten anmoder om innfordring, skal egnede innfordringsprosedyrer som det er adgang til å benytte i søkermyndighetens stat benyttes, unntatt i følgende situasjoner:

  • (a) når det er åpenbart at det ikke finnes eiendeler å innfordre i denne staten, eller at innfordring ikke vil resultere i full betaling av kravet, og søkermyndigheten har konkrete opplysninger som indikerer at den aktuelle personen har eiendeler i anmodet myndighets stat;

  • (b) når bruk av slike prosedyrer i søkermyndighetens stat ville medføre uforholdsmessig store vanskeligheter.

Artikkel 29

Dokument som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat, og andre medfølgende dokumenter

• 1. Alle anmodninger om innfordring skal være ledsaget av et standarddokument som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat.

  Dette standarddokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse, skal gjenspeile hovedinnholdet i grunnlagsdokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i søkermyndighetens stat, og utgjør det eneste grunnlaget for innfordringen og midlertidig sikring i anmodet myndighets stat. Ingen handling til anerkjennelse, supplering eller utskiftning skal være påkrevd i denne staten.

  Standarddokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse, skal minst inneholde følgende opplysninger:

  • (a) opplysninger som er relevante for identifikasjon av grunnlagsdokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse, en beskrivelse av kravet, herunder dets art, tidsrom som dekkes av kravet, eventuelle datoer av betydning for tvangsfullbyrdelsesprosessen, og størrelsen på kravet og dets forskjellige komponenter som hovedstol, påløpte renter etc.;

  • (b) navn og andre opplysninger av betydning for identifikasjon av debitor;

  • (c) navn, adresse og andre kontaktopplysninger vedrørende:

    • (i) kontoret med ansvar for fastsettelse av kravet, og, hvis ikke samme;

    • (ii) kontoret der ytterligere opplysninger om kravet eller om mulighetene for å bestride betalingsforpliktelsen kan innhentes.

• 2. Anmodningen om innfordring av et krav kan være ledsaget av andre dokumenter vedrørende kravet som søkermyndighetens stat utsteder.

Artikkel 30

Utførelse av anmodningen om innfordring

• 1. Med henblikk på innfordring i anmodet myndighets stat skal ethvert krav som det er anmodet om innfordring av, behandles som om den var denne statens krav, med mindre annet er bestemt i denne avtalen. Anmodet myndighet skal benytte de fullmakter og fremgangsmåter som lovgivning og forvaltningsbestemmelser i denne staten gir adgang til når det gjelder samme type krav, med mindre annet er bestemt i denne avtalen.

  Anmodet myndighets stat er ikke forpliktet til å gi krav som det er anmodet om innfordring av, samme fortrinnsrett som innrømmes lignende krav med opphav i anmodet myndighets stat, med mindre annet blir avtalt eller loven i denne staten bestemmer det. En stat som i gjennomføringen av denne avtalen gir fortrinnsrett til krav som oppstår i en annen stat, kan ikke avslå å gi samme fortrinnsrett til samme eller lignede krav hos Unionens medlemsstater på samme vilkår.

  Anmodet myndighets stat skal innfordre kravet i sin egen valuta.

• 2. Anmodet myndighet skal med tilstrekkelig aktsomhet informere søkermyndigheten om ethvert tiltak den har truffet angående anmodningen om innfordring.

• 3. Fra datoen da anmodningen om innfordring mottas, skal anmodet myndighet kreve renter på forsinket betaling i samsvar med lovgivning og forvaltningsbestemmelser som gjelder for dens egne krav.

• 4. Anmodet myndighet kan, dersom gjeldende lovgivning eller forvaltningsbestemmelser tillater det, gi debitor tid til å betale eller gi adgang til å betale i avdrag, og den kan kreve renter for dette. Den skal informere søkermyndigheten om alle slike beslutninger.

• 5. Med forbehold for artikkel 37 nr. 1 skal anmodet myndighet tilbakeføre til søkermyndigheten innfordrede beløp i tilknytning til kravet og renter som nevnt i nr. 3 og 4 i denne artikkelen.

Artikkel 31

Tvister

• 1. Tvister angående krav, grunnlagsdokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i søkermyndighetens stat, eller standarddokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat, og tvister angående gyldigheten av en underretning utført av en søkermyndighet, skal høre inn under ansvarsområdet til de kompetente organene i søkermyndighetens stat. Dersom kravet, grunnlagsdokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i søkermyndighetens stat, eller standarddokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat, i den tiden innfordringen pågår, blir bestridt av en berørt part, skal anmodet myndighet informere denne parten om at den må bringe en slik handling inn for kompetent organ hos søkermyndigheten i samsvar med lovene som gjelder der.

• 2. Tvister som gjelder tvangsfullbyrdelsestiltak truffet i anmodet myndighets stat eller gyldigheten av en underretning utført av en myndighet hos anmodet stat, skal bringes inn for kompetent organ i denne staten i samsvar med dens lovgivning.

• 3. Dersom en tvist som nevnt i nr. 1 er brakt inn, skal søkermyndigheten informere anmodet myndighet om dette og opplyse i hvilken utstrekning kravet ikke er bestridt.

• 4. Så snart anmodet myndighet har mottatt opplysninger som er nevnt i nr. 3, enten fra søkermyndigheten eller fra den berørte parten, skal den innstille tvangsfullbyrdelsesprosessen for så vidt gjelder den bestridte delen av kravet, i påvente av beslutningen til kompetent organ i saken, med mindre søkermyndigheten anmoder om noe annet i samsvar med tredje avsnitt i dette nr.

  Dersom søkermyndigheten anmoder om det, eller dersom anmodet myndighet ellers finner det nødvendig, og med forbehold for artikkel 33, kan anmodet myndighet foreta midlertidig sikring for å sikre innfordring så langt gjeldende lovgivning tillater.

  Søkermyndigheten kan, i samsvar med gjeldende lovgivning og forvaltningspraksis i sin stat, be anmodet myndighet om å innfordre et bestridt krav eller den bestridte delen av et krav, så langt gjeldende lovgivning og forvaltningspraksis i anmodet myndighets stat tillater. Alle slike anmodninger skal være grunngitte. Dersom bestridelsen deretter faller gunstig ut for debitor, plikter søkermyndigheten å refundere eventuelle innfordrede beløp sammen med eventuell berettiget kompensasjon i samsvar med gjeldende lover i anmodet myndighets stat.

  Dersom statene til henholdsvis søkermyndighet og anmodet myndighet har innledet en prosess for å komme til enighet, og utfallet av prosessen kan få følger for kravet som det er anmodet om bistand med, skal innfordringstiltakene suspenderes eller stanses til denne prosessen er avsluttet, med mindre den gjelder en sak som er presserende på grunn av svik eller insolvens. Dersom innfordringstiltakene suspenderes eller stanses, gjelder annet avsnitt.

Artikkel 32

Endring eller tilbakekallelse av anmodning om bistand til innfordring

• 1. Søkermyndigheten skal omgående informere anmodet myndighet dersom den senere endrer sin anmodning om innfordring eller kaller anmodningen tilbake, og skal angi grunnene til endringen eller tilbakekallelsen.

• 2. Dersom endringen av anmodningen skyldes en beslutning av det kompetente organet som er nevnt i artikkel 31 nr. 1, skal søkermyndigheten oversende denne beslutningen sammen med et revidert standarddokument som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat. Anmodet myndighet skal deretter iverksette ytterligere innfordringstiltak på grunnlag av det reviderte dokumentet.

  Innfordring eller midlertidig sikring som allerede er iverksatt på grunnlag av det opprinnelige standarddokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat, kan videreføres på grunnlag av det reviderte dokumentet med mindre endringen i anmodningen skyldes at grunnlagsdokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i søkermyndighetens stat, eller det opprinnelige standarddokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat, er ugyldig.

  Artiklene 29 og 31 gjelder med hensyn til det reviderte dokumentet.

Artikkel 33

Anmodning om midlertidig sikring

• 1. Når søkermyndigheten anmoder om det, skal anmodet myndighet igangsette midlertidig sikring dersom dens nasjonale lovgivning tillater det, og i samsvar med sin forvaltningspraksis, for å sikre innfordring dersom et krav eller dokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i søkermyndighetens stat, er bestridt når det anmodes om dette, eller dersom kravet ikke ennå i henhold til et dokument kan tvangsfullbyrdes i søkermyndighetens stat, i den grad midlertidig sikring er mulig i en lignende situasjon etter lov og forvaltningspraksis i søkermyndighetens stat.

  Dokumentet som blir utferdiget for å gi adgang til midlertidig sikring i søkermyndighetens stat, og som gjelder kravet som det anmodes om gjensidig bistand til, skal legges ved anmodningen om midlertidig sikring i anmodet myndighets stat. Dette dokumentet skal ikke måtte anerkjennes, suppleres eller endres i anmodet myndighets stat.

• 2. Anmodningen om midlertidig sikring kan være ledsaget av andre dokumenter vedrørende kravet.

Artikkel 34

Regler som regulerer anmodningen om midlertidig sikring

For at artikkel 33 skal få virkning, skal artiklene 27 nr. 2, 30 nr. 1 og nr. 2, 31 og 32 gjelde med nødvendige endringer.

Artikkel 35

Grenser for anmodet myndighets forpliktelser

• 1. Anmodet myndighet er ikke forpliktet til å yte den bistanden det er gitt bestemmelser om i artiklene 27 til 33, dersom innfordring av kravet på grunn av skyldnerens situasjon ville skape alvorlige økonomiske eller sosiale vanskeligheter i anmodet myndighets stat, i den utstrekning gjeldende lovgivning og forvaltningspraksis i denne staten tillater slikt unntak for nasjonale krav.

• 2. Anmodet myndighet er ikke forpliktet til å yte den bistanden det er gitt bestemmelser om i artiklene 22 og 24 til 33, dersom den første anmodningen om bistand etter artiklene 22, 24, 25, 27 eller 33 gjelder krav som er mer enn fem år gamle regnet fra forfallsdatoen for kravet i søkermyndighetens stat til datoen for den første anmodningen om bistand.

  I tilfeller der kravet eller grunnlagsdokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i søkermyndighetens stat er bestridt, regnes imidlertid femårsperioden for å begynne idet det er fastslått i søkermyndighetens stat at kravet eller dokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse, ikke lenger kan bestrides.

  Videre regnes femårsperioden, i tilfeller der søkermyndighetens stat har innvilget utsettelse av betalings- eller nedbetalingsplanen, for å begynne idet hele betalingsperioden er utløpt.

  I disse tilfellene er anmodet myndighet imidlertid ikke forpliktet til å yte bistand med hensyn til krav som er mer enn ti år gamle, regnet fra forfallsdatoen for kravet i søkermyndighetens stat.

• 3. En stat er ikke forpliktet til å yte bistand dersom totalbeløpet for kravene som dekkes av denne avtalen, og som det anmodes om bistand til, er mindre enn EUR 1500.

• 4. Anmodet myndighet skal informere søkermyndigheten om grunnene til at en anmodning om bistand er avslått.

Artikkel 36

Spørsmål om foreldelse

• 1. Spørsmål angående foreldelse skal utelukkende være regulert av gjeldende lover i søkermyndighetens stat.

• 2. Med hensyn til suspensjon, avbrytelse eller forlengelse av foreldelsesfrister skal alle tiltak som treffes av eller på vegne av anmodet myndighet for å innfordre krav som svar på en anmodning om bistand, og som fører til suspensjon, avbrytelse eller forlengelse av foreldelsesfristen etter gjeldende lover i anmodet myndighets stat, ha samme virkning i søkermyndighetens stat, forutsatt at den tilsvarende virkningen er i tråd med sistnevnte stats lovgivning.

  Dersom suspensjon, avbrytelse eller forlengelse av foreldelsesfristen ikke er mulig etter gjeldende lov i anmodet myndighets stat, skal alle tiltak som treffes av eller på vegne av anmodet myndighet for å innfordre krav som svar på en anmodning om bistand, og som, dersom de var blitt gjennomført av eller på vegne av søkermyndigheten i dens egen stat, ville ha ført til suspensjon, avbrytelse eller forlengelse av foreldelsesfristen etter denne statens lover, regnes for å være truffet i sistnevnte stat når det gjelder denne virkningen.

  Første og annet avsnitt skal ikke påvirke den retten søkermyndighetens stat har til å treffe tiltak som fører til at foreldelsesfristen suspenderes, avbrytes eller forlenges i samsvar med lovene som gjelder i denne staten.

• 3. Søkermyndighet og anmodet myndighet skal informere hverandre om eventuelle tiltak som avbryter, suspenderer eller forlenger foreldelsesfristen til kravet som det er anmodet om innfordring av eller midlertidig sikring for, eller som kan føre til dette.

Artikkel 37

Kostnader

• 1. I tillegg til beløpene som er nevnt i artikkel 30 nr. 5, skal anmodet myndighet søke å innfordre fra den aktuelle personen, og beholde, de kostnadene den har pådratt seg i forbindelse med innfordringen, i samsvar med sin stats lovgivning.

• 2. Statene skal avstå fra alle krav mot hverandre om refusjon av kostnader som skyldes gjensidig bistand de yter hverandre etter denne avtalen.

  Når innfordringen skaper et spesifikt problem, angår et svært stort beløp eller gjelder organisert kriminalitet, skal imidlertid søker- og anmodet myndighet avtale refusjonsordninger konkret knyttet til vedkommende sak.

• 3. Uten hinder av nr. 2 skal søkermyndighetens stat være ansvarlig overfor anmodet myndighets stat for eventuelle kostnader og tap den pådrar seg som følge av handlinger som regnes for å være ubegrunnet, når det gjelder enten substansen i kravet eller gyldigheten av dokumentet som gir grunnlag for tvangsfullbyrdelse og/eller midlertidig sikring som søkermyndigheten utsteder.

Kapittel 4

Alminnelige regler som gjelder for alle anmodninger om bistand til innfordring

Artikkel 38

Språkbestemmelser

• 1. Alle anmodninger om bistand, standardskjema for underretning og standarddokumenter som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat, skal sendes på eller være ledsaget av en oversettelse til det offisielle språket eller ett av de offisielle språkene i anmodet myndighets stat. At enkelte deler av dem er skrevet på et annet språk enn det offisielle språket eller ett av de offisielle språkene i vedkommende stat, skal ikke påvirke deres gyldighet eller gyldigheten til prosedyren, så sant det andre språket er et som de berørte statene er blitt enige om.

• 2. Dokumentene som det anmodes om underretning om etter artikkel 25, kan sendes til anmodet myndighet på et offisielt språk i søkermyndighetens stat.

• 3. Dersom en anmodning er ledsaget av andre dokumenter enn dem som er nevnt i nr. 1 og 2, kan anmodet myndighet om nødvendig kreve at søkermyndigheten legger ved en oversettelse av slike dokumenter til det offisielle språket eller ett av de offisielle språkene i anmodet myndighets stat, eller til ethvert annet språk som de aktuelle statene er enige om.

Artikkel 39

Statistiske data

Innen 30. juni hvert år skal partene oversende elektronisk til Felleskomiteen en liste med statistiske data over anvendelsen av del III.

Artikkel 40

Standardskjema og kommunikasjonsmidler

• 1. Anmodninger etter artikkel 22 nr. 1 om opplysninger, anmodninger etter artikkel 25 nr. 1 om underretning, anmodninger etter artikkel 27 nr. 1 om innfordring eller anmodninger etter artikkel 33 nr. 1 om midlertidig sikring og oversendelse av statistiske data etter artikkel 39 skal sendes elektronisk ved bruk av et standardskjema med mindre det er uhensiktsmessig av tekniske årsaker. Så vidt mulig skal disse skjemaene også benyttes til eventuell annen kommunikasjon med hensyn til anmodningen.

  Standarddokumentet som gir adgang til tvangsfullbyrdelse i anmodet myndighets stat, dokumentet som gir adgang til midlertidig sikring i søkermyndighetens stat, og de andre dokumentene som er nevnt i artiklene 29 og 33, skal også sendes elektronisk med mindre det er uhensiktsmessig av tekniske årsaker.

  I aktuelle tilfeller kan standardskjemaene være ledsaget av rapporter, erklæringer og eventuelle andre dokumenter eller bekreftede kopier eller utdrag av disse, som også skal sendes elektronisk med mindre det er uhensiktsmessig av tekniske årsaker.

  Standardskjema og elektronisk kommunikasjon kan også benyttes til utveksling av opplysninger etter artikkel 23.

• 2. Nr. 1 skal ikke gjelde for opplysninger og dokumentasjon som innhentes gjennom tjenestepersoners tilstedeværelse i administrative kontorer i en annen stat eller gjennom deltakelse i administrative undersøkelser i en annen stat i samsvar med artikkel 24.

• 3. Om kommunikasjon ikke skjer elektronisk eller ved bruk av standardskjema, skal ikke dette påvirke gyldigheten av opplysningene som innhentes, eller av tiltakene som treffes for å utføre en anmodning om bistand.

• 4. Det elektroniske kommunikasjonsnettverket og standardskjemaene som tas i bruk for å gjennomføre denne avtalen, kan også benyttes ved bistand til innfordring av andre fordringer enn dem som er nevnt i artikkel 2 nr. 1 (b), dersom slik bistand til innfordring er mulig etter andre bilaterale eller multilaterale, juridisk bindende dokumenter om administrativt samarbeid mellom statene.

• 5. Så lenge og i den grad ingen detaljerte regler vedtas av Felleskomiteen til gjennomføring av denne delen, skal de kompetente myndigheter benytte de reglene, herunder standardskjemaene, som for tiden er gjeldende for gjennomføring av rådsdirektiv 2010/24/EU9; termen «medlemsstat» vil her bli tolket til å omfatte Norge.

Uten hinder av forrige punkt skal anmodet myndighets stat benytte valutaen EURO for å overføre innfordrede beløp til søkermyndighetens stat, med mindre annet er avtalt mellom de aktuelle statene. Stater der offisiell valuta ikke er EURO, skal bli enige med Norge om valuta for overføring av innfordrede beløp og underrette Felleskomiteen om dette.

Del IV

Gjennomføring og anvendelse

Artikkel 41

Felleskomiteen

• 1. Partene etablerer herved en felleskomité sammensatt av representanter for partene. Felleskomiteen skal sikre etterlevelsen og gjennomføringen av denne avtalen.

• 2. Felleskomiteen skal gi anbefalinger for å fremme målene med denne avtalen og vedta beslutninger:

  • (a) som bestemmer hyppigheten av, de praktiske ordningene for og de bestemte kategoriene som skal inngå i den automatiske utvekslingen av opplysninger som er nevnt i artikkel 11;

  • (b) om gjennomgang av resultatet av den automatiske utvekslingen av opplysninger for hver kategori som fastsettes etter bokstav (a), for å sikre at denne typen utveksling finner sted bare når det er den mest effektive metoden for utveksling av opplysninger;

  • (c) som fastsetter nye kategorier av opplysninger som skal utveksles etter artikkel 11 dersom automatisk utveksling er den mest effektive samarbeidsformen;

  • (d) om å vedta standardskjemaet for oversendelse av opplysninger etter artiklene 21nr. 1 og 40 nr. 1;

  • (e) som bestemmer hva som skal overføres via CCN/CSI-nettverket eller på andre måter;

  • (f) om størrelsen på og de nærmere reglene for Norges økonomiske bidrag til Den europeiske unions alminnelige budsjett til dekning av kostnaden med landets deltakelse i de europeiske informasjonssystemene; det skal tas hensyn til beslutningene som det henvises til i bokstav (d) og (e);

  • (g) som vedtar gjennomføringsregler om de praktiske ordningene for organiseringen av kontakten mellom de sentrale kontaktkontorene og kontaktenhetene som det henvises til i artikkel 4 nr. 2 (b) og artikkel 4 nr. 3 (b);

  • (h) som fastsetter de praktiske ordningene mellom de sentrale kontaktkontorene for gjennomføring av artikkel 4 nr. 5;

  • (i) som vedtar gjennomføringsregler angående konvertering av beløpene som skal innfordres, og overføringen av innfordrede beløp;

  • (j) som vedtar prosedyren for inngåelse av tjenestenivåavtalen som det henvises til i artikkel 5;

  • (k) for å endre henvisningene til Unionens og Norges rettsakter som denne avtalen omfatter.

• 3. Felleskomiteens beslutninger skal være enstemmige. Felleskomiteens beslutninger skal være bindende for partene. Felleskomiteen skal vedta egne regler for sitt arbeide.

• 4. Felleskomiteen skal møtes minst én gang annethvert år. Hver part kan anmode om at det kalles inn til et møte. Felleskomiteen skal ledes på omgang mellom partene. Dato og sted for hvert møte, samt dagsorden, skal bestemmes ved enighet mellom partene.

• 5. Dersom en part ønsker at avtalen skal revideres, skal den legge frem et forslag for Felleskomiteen, som skal gi anbefalinger, særlig om innledning av forhandlinger i samsvar med partenes regler for internasjonale forhandlinger.

Artikkel 42

Tvisteløsning

Alle tvister mellom partene om tolkningen eller anvendelsen av denne avtalen skal løses gjennom konsultasjoner i Felleskomiteen. Partene skal forelegge for Felleskomiteen de opplysningene den trenger for å undersøke saken grundig med sikte på å løse tvisten.

Del V

Sluttbestemmelser

Artikkel 43

Geografisk virkeområde

Denne avtalen gjelder for Norges territorium som fastsatt i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 1-2, og for territoriene der Traktaten om Den europeiske union og Traktaten om Den europeiske unions virkemåte gjelder, på de vilkår som er fastsatt i disse traktatene, unntatt ethvert territorium nevnt i artikkel 6 i direktiv 2006/112/EF.

Artikkel 44

Ikrafttreden, varighet og oppsigelse

• 1. Denne avtalen skal godkjennes av partene i samsvar med deres interne lovgivningsprosedyrer.

• 2. Denne avtalen trer i kraft første dag i annen måned etter datoen da partene har underrettet hverandre om at de interne lovgivningsprosedyrene som er nevnt i nr. 1, er fullført.

• 3. Denne avtalen gjelder på ubestemt tid. Hver part kan underrette den andre parten skriftlig om at den akter å si opp denne avtalen. Oppsigelse får virkning seks måneder etter datoen for underretningen.

• 4. Underretninger i samsvar med denne artikkelen skal for Unionens vedkommende sendes til generalsekretæren i Rådet for Unionen, og for Norges vedkommende til Utenriksdepartementet.

Artikkel 45

Vedlegg

Vedleggene til denne avtalen utgjør en integrert del av avtalen.

Artikkel 46

Forhold til bilaterale eller multilaterale avtaler mellom statene

Bestemmelsene i denne avtalen har forrang foran bestemmelsene i ethvert bilateralt eller multilateralt juridisk bindende instrument om administrativt samarbeid til bekjempelse av svik og innfordring av krav på merverdiavgiftsområdet som er inngått mellom en eller flere medlemsstater i Unionen og Norge, i den utstrekning bestemmelsene i sistnevnte er uforenlige med bestemmelsene i denne avtalen.

Artikkel 47

Gyldige tekster

Denne avtalen er utferdiget i eksemplarer på norsk, bulgarsk, dansk, engelsk, estisk, finsk, fransk, gresk, irsk, italiensk, kroatisk, latvisk, litauisk, maltesisk, nederlandsk, polsk, portugisisk, rumensk, slovakisk, slovensk, spansk, svensk, tsjekkisk, tysk og ungarsk, hvorav alle har samme gyldighet.

Artikkel 48

Utvidelse av avtalen til nye medlemsstater i EU

Når et land blir medlemsstat i Unionen, skal avtaleteksten på språket til den nye, tiltredende medlemsstaten, slik Rådet for Den europeiske union fastsetter, autentiseres ved en brevveksling mellom Unionen og Norge.

Vedlegg 1

Liste over vare- og tjenesteleveranser som artikkel 7 nr. 4 gjelder for:

• (1) import av bagatellmessig verdi (artikkel 23 i Rådets direktiv 2009/132/EF10);

• (2) tjenester knyttet til fast eiendom (artikkel 47 i direktiv 2006/112/EF);

• (3) telekommunikasjonstjenester, radio- og tv-kringkastingstjenester og elektronisk leverte tjenester [artikkel 3(t) i denne avtalen].