6 Utformingen av en bestemmelse om taushetsplikt
6.1 Forslaget i høringsnotatet
I høringsnotatet vurderte departementet flere alternativer til utformingen av taushetspliktbestemmelsen. Siktemålet var å harmonisere taushetsplikten med tilgrensende regelverk, samt å ivareta tilliten til myndighetenes håndtering av opplysninger som gis i sakene etter sanksjonsloven.
Et alternativ var å ta utgangspunkt i eksportkontrolloven § 2 fjerde ledd, som pålegger «enhver» taushetsplikt om «det de får kunnskap om». Som nevnt i punkt 4.2.1, vil dette dekke bedriftsspesifikk informasjon som navn på selskap eller individer, informasjon som kan anses som bedriftshemmeligheter eller bedriftsintern, men også informasjon knyttet til den enkelte eksport, slik som navn på kjøpere, antall produkter og pris.
Hensynene bak taushetspliktbestemmelsen i eksportkontrolloven § 2 fjerde ledd er å skape trygghet for den private aktøren rundt håndteringen av opplysninger som avgis, samt at myndighetene skal unngå vanskelige grensedragninger om hvilke opplysninger som skal unntas. Hensynene gjelder tilsvarende for sanksjonsregelverket.
Et annet alternativ var å ta utgangspunkt i formuleringene i vareførselsloven § 7-10, som omfatter opplysninger om «noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold».
Det vil i praksis ikke være stor realitetsforskjell mellom hvilke typer opplysninger som omfattes av de to alternative formuleringene i henholdsvis eksportkontrolloven og vareførselsloven. Begge alternativene vil dessuten omfatte «en kundes forhold», som også er omtalt i taushetspliktbestemmelsene i finanstilsynsloven § 7.
Siden sanksjonsloven og eksportkontrolloven har til dels overlappende virkeområde, og forvaltes av samme myndighet, kan systemhensyn tilsi at man tar utgangspunkt i eksportkontrollovens ordlyd. En slik løsning vil bidra til en likeartet praksis med hensyn til de samlede opplysningene Utenriksdepartementet, og etter hvert DEKSA, mottar etter de to regelverkene.
Ordlyden i eksportkontrolloven konkretiserer imidlertid ikke hvilke opplysninger som omfattes av taushetsplikten. En ordlyd basert på vareførselslovgivningen vil i større grad klargjøre hvilke opplysninger som skal være underlagt taushetsplikt og vil samtidig sikre at taushetsplikten ikke går lengre enn nødvendig.
Departementet foreslo derfor i høringsnotatet en bestemmelse om taushetsplikt basert på vareførselsloven § 7-10, som gjelder opplysninger om «noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold».
Det er vanskelig å forutse hvilke typer tiltak som i fremtiden kan bli gjennomført i medhold av sanksjonsloven, og stadig flere offentlige organer får en rolle i oppfølgningen av sanksjonsregelverket. Det kan oppstå situasjoner hvor noen mottar informasjon som er underlagt en strengere taushetsplikt enn det som vil følge av sanksjonsloven. Derfor foreslo departementet i høringsnotatet at det presiseres i den nye bestemmelsen at dersom man utfører tjeneste eller arbeid etter sanksjonsloven, og i den forbindelse mottar opplysninger som er underlagt en strengere taushetsplikt hos avsenderen, så vil den strengere taushetsplikten også gjelde i saken etter sanksjonsloven.
6.2 Høringsinstansenes syn
Økokrim mener utformingen av ny bestemmelse om taushetsplikt i sanksjonsloven er fornuftig og velbegrunnet.
Gard AS mener at med den foreslåtte utformingen av taushetspliktbestemmelsen vil dagens usikkerhet for private aktører, om hvorvidt informasjon som sendes departementet er underlagt taushetsplikt eller ikke, vedvare. Gard AS mener at taushetspliktbestemmelsen i eksportkontrolloven bedre ville ha ivaretatt det vide spekteret av aktører som rammes av sanksjonsregelverket og muliggjort større grad av frivillig informasjonsdeling enn det som gjelder i dag, og som forstås å bli tilfellet dersom man baserer regelen på vareførselsloven.
Norsk Redaktørforening er kritiske til at taushetspliktbestemmelsen som foreslås er mer omfattende enn forvaltningslovens taushetsplikt. Videre kommenterer Norsk Redaktørforening at taushetspliktbestemmelsen i vareførselsloven er langt snevrere enn taushetspliktbestemmelsen i eksportkontrolloven.
6.3 Departementets vurdering
Departementet mener, som gjort rede for i høringsnotatet, at en ordlyd basert på vareførselslovgivningen i større grad klargjør hvilke opplysninger som skal være underlagt taushetsplikt, nemlig «noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold». Dette vil sikre større forutberegnelighet for aktører som kontakter departementet enn i dag.
Det anses også som formålstjenlig å bygge på ordlyd som er kjent fra annen særlovgivning om taushetsplikt. Departementet har vurdert om taushetsplikten bør omfatte flere opplysninger, for å ytterligere redusere usikkerhet rundt hvorvidt opplysninger omfattes av taushetsplikten eller ikke. Departementet mener imidlertid at hensynet til forutberegnelighet må veies opp mot hensynet til offentlighetens interesse i slike opplysninger. Det er viktig at taushetsplikten ikke favner videre enn nødvendig.
Departementet mener at en ordlyd basert på vareførselslovgivningen, som spesifikt angir hvilke opplysninger som omfattes av taushetsplikten, sikrer den riktige balansen mellom disse interessene.
Departementet opprettholder forslaget om at taushetsplikten gjelder opplysninger om «noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold».
Når det gjelder utformingen av bestemmelsen for øvrig viser departementet til lovforslaget § 8 og spesialmerknadene til bestemmelsen i punkt 10.