1 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2088 av 27. november 2019 om bærekraftsrelaterte opplysninger i sektoren for finansielle tjenester

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 114,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

etter den ordinære regelverksprosedyren2 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Den 25. september 2015 vedtok FNs generalforsamling en ny global ramme for bærekraftig utvikling: «Agenda 2030 for bærekraftig utvikling» (heretter kalt «Agenda 2030»), der kjernen er målene for bærekraftig utvikling (heretter kalt «bærekraftsmålene»). I kommisjonsmeldingen av 22. november 2016 om de neste trinnene for en bærekraftig europeisk framtid knyttes bærekraftsmålene til Unionens politiske ramme for å sikre at alle unionstiltak og politiske initiativer, både i Unionen og globalt, allerede fra starten integrerer bærekraftsmålene. I sine konklusjoner av 20. juni 2017 bekreftet Rådet Unionens og medlemsstatenes beslutning om å gjennomføre Agenda 2030 på en fullstendig, konsekvent, omfattende, integrert og effektiv måte og i nært samarbeid med partnere og andre berørte parter.

• 2) Overgangen til en CO2-fattig, mer bærekraftig, ressurseffektiv og sirkulær økonomi i tråd med bærekraftsmålene er avgjørende for å sikre den langsiktige konkurranseevnen til Unionens økonomi. Paris-avtalen vedtatt i henhold til De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring (heretter kalt «Paris-avtalen»), som ble godkjent av Unionen 5. oktober 20163 og trådte i kraft 4. november 2016, har som mål å styrke innsatsen mot klimaendringene, blant annet ved å sikre at kapitalstrømmene fremmer lave klimagassutslipp og en klimarobust utvikling.

• 3) For å nå målene i Paris-avtalen og oppnå en vesentlig reduksjon i risikoene ved og virkningene av klimaendringene er det overordnede målet å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 °C over førindustrielt nivå og å fortsette anstrengelsene for å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C over førindustrielt nivå.

• 4) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF4, 2009/138/EF5, 2011/61/EU6, 2013/36/EU7, 2014/65/EU8, (EU) 2016/979 og (EU) 2016/234110 og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 345/201311, (EU) nr. 346/201312, (EU) 2015/76013 og (EU)14 2019/1238 har et felles mål om å legge til rette for adgangen til å starte og utøve virksomhet for innretninger for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer (UCITS), kredittinstitusjoner, forvaltere av alternative investeringsfond (AIF-forvaltere) som forvalter eller markedsfører alternative investeringsfond, herunder europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF), forsikringsforetak, verdipapirforetak, forsikringsformidlere, tjenestepensjonsforetak, forvaltere av kvalifiserte venturekapitalfond (EuVECA-forvaltere), forvaltere av kvalifiserte fond for sosialt entreprenørskap (EuSEF-forvaltere) og ytere av felleseuropeiske individuelle pensjonsprodukter. Disse direktivene og forordningene sikrer et mer ensartet vern for sluttinvestorene og gir dem lettere tilgang til et bredt spekter av finansielle produkter, samtidig som de fastsetter regler som gjør det mulig for sluttinvestorene å treffe velfunderte investeringsbeslutninger.

• 5) Opplysningene som gis til sluttinvestorene om hvordan bærekraftsrisikoer, hensynet til negative bærekraftskonsekvenser, bærekraftige investeringsmål eller fremmingen av miljømessige eller sosiale egenskaper er integrert i investeringsbeslutnings- og rådgivningsprosessene, er ikke tilstrekkelig utviklet, for slike opplysninger ennå ikke er underlagt harmoniserte krav.

• 6) Unntaket fra denne forordningen for finansrådgivere som sysselsetter færre enn tre personer, bør ikke berøre anvendelsen av bestemmelser i nasjonal rett som innarbeider direktiv 2014/65/EU og (EU) 2016/97, særlig reglene om investerings- og forsikringsrådgivning. Selv om disse rådgiverne ikke har plikt til å framlegge opplysninger i samsvar med denne forordningen, har de plikt til å vurdere og ta hensyn til bærekraftsrisikoer i sine rådgivningsprosesser.

• 7) Enheter som omfattes av denne forordningen, bør, avhengig av virksomhetens art, overholde reglene for finansmarkedsdeltakere om de produserer finansielle produkter, og reglene for finansrådgivere om de yter investeringsrådgivning eller forsikringsrådgivning. Dersom disse enhetene samtidig utøver virksomhet både som finansmarkedsdeltakere og som finansrådgivere, bør de anses som finansmarkedsdeltakere når de opptrer som produsenter av finansielle produkter, herunder porteføljeforvaltning, og som finansrådgivere når de yter investerings- eller forsikringsrådgivning.

• 8) Ettersom Unionen i stadig større grad stilles overfor de katastrofale og uforutsigbare følgene av klimaendringene, ressursutarming og andre bærekraftsrelaterte problemer, haster det å få iverksatt tiltak for å mobilisere kapital, ikke bare gjennom offentlig politikk, men også fra sektoren for finansielle tjenester. Derfor bør finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere ha plikt til å legge fram konkrete opplysninger om sine strategier for å integrere bærekraftsrisikoer og ta hensyn til negative bærekraftskonsekvenser.

• 9) Uten harmoniserte unionsregler om bærekraftsrelaterte opplysninger til sluttinvestorer er det sannsynlig at medlemsstatene også framover vil vedta varierende tiltak på nasjonalt plan, og at de ulike sektorene for finansielle tjenester fortsatt vil benytte forskjellige strategier. På grunn av de store forskjellene i opplysningsstandarder vil ulikhetene i tiltak og strategier fortsette å skape betydelig konkurransevridning. Den parallelle utviklingen av markedsbasert praksis ut fra kommersielle prioriteringer fører dessuten til ulike resultater og medfører en ytterligere fragmentering av markedet som til og med kan gjøre at det indre marked fungerer enda mindre effektivt i framtiden. Forskjellene i opplysningsstandarder og markedsbasert praksis gjør det svært vanskelig å sammenligne ulike finansielle produkter og skaper ulike konkurransevilkår for disse produktene og for distribusjonskanalene og ytterligere hindringer på det indre marked. Disse forskjellene kan også være forvirrende for sluttinvestorene og påvirke deres investeringsbeslutninger. Når medlemsstatene skal sikre at Paris-avtalen overholdes, er det fare for at de kan vedta varierende nasjonale tiltak som kan være til hinder for et velfungerende indre marked og være til skade for finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere. Mangelen på harmoniserte regler for gjennomsiktighet gjør det dessuten vanskelig for sluttinvestorer å foreta en effektiv sammenligning av ulike finansielle produkter i ulike medlemsstater med hensyn til deres miljømessige, sosiale og styringsmessige risikoer og bærekraftige investeringsmål. Det er derfor nødvendig å gripe fatt i hindringene som foreligger for et velfungerende indre marked, og gjøre det enklere å sammenligne finansielle produkter for å unngå mulige framtidige hindringer.

• 10) Denne forordningen har som mål å redusere informasjonsasymmetrien i forholdet mellom oppdragsgiver og agent med hensyn til integreringen av bærekraftsrisikoer, hensynet til negative bærekraftskonsekvenser, fremmingen av miljømessige eller sosiale egenskaper, samt bærekraftig investering, ved å kreve at finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere når de opptrer som agenter for sluttinvestorene (oppdragsgiverne), skal gi sluttinvestorene opplysninger før avtaleinngåelse og deretter løpende.

• 11) Denne forordningen utfyller opplysningskravene fastsatt i direktiv 2009/65/EF, 2009/138/EF, 2011/61/EU, 2014/65/EU, (EU) 2016/97 og (EU) 2016/2341 og forordning (EU) nr. 345/2013, (EU) nr. 346/2013, (EU) 2015/760 og (EU) 2019/1238 og i nasjonal lovgivning om private og individuelle pensjonsprodukter. For å sikre systematisk og effektiv kontroll med at denne forordningen overholdes, bør medlemsstatene støtte seg på de vedkommende myndigheter som allerede er utpekt i henhold til disse reglene.

• 12) Denne forordningen opprettholder kravene om at finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere skal opptre i sluttinvestorenes interesse, herunder blant annet med hensyn til kravet om å utvise behørig aktsomhet før de foretar investeringer, fastsatt i direktiv 2009/65/EF, 2009/138/EF, 2011/61/EU, 2013/36/EU, 2014/65/EU, (EU) 2016/97 og (EU) 2016/2341 og forordning (EU) nr. 345/2013 og (EU) nr. 346/2013 og i nasjonal lovgivning om private og individuelle pensjonsprodukter. For å oppfylle sine plikter i henhold til disse reglene bør finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere i sine prosesser, herunder i sine framgangsmåter for behørig aktsomhet, integrere ikke bare alle relevante finansielle risikoer, men også alle relevante bærekraftsrisikoer som kan ha en relevant vesentlig negativ innvirkning på avkastningen på en investering eller et råd, og fortløpende vurdere disse. Derfor bør finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere i sine retningslinjer angi hvordan de har integrert disse risikoene, og offentliggjøre disse retningslinjene.

• 13) I henhold til denne forordningen skal finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere som yter investeringsrådgivning eller forsikringsrådgivning i forbindelse med forsikringsbaserte investeringsprodukter, uavhengig av det finansielle produktets utforming og målmarked, offentliggjøre skriftlige retningslinjer for integrering av bærekraftsrisikoer, og sikre gjennomsiktighet om denne integreringen.

• 14) En bærekraftsrisiko er en miljømessig, sosial eller styringsmessig hendelse eller omstendighet som dersom den oppstår, kan få en negativ vesentlig innvirkning på investeringens verdi som angitt i sektorregelverket, særlig direktiv 2009/65/EF, 2009/138/EF, 2011/61/EU, 2013/36/EU, 2014/65/EU, (EU) 2016/97 og (EU) 2016/2341 eller delegerte rettsakter og tekniske reguleringsstandarder vedtatt i henhold til disse.

• 15) Denne forordningen bør ikke berøre reglene om integrering av risiko i henhold til direktiv 2009/65/EF, 2009/138/EF, 2011/61/EU, 2013/36/EU, (EU) 2016/97 og (EU) 2016/2341, forordning (EU) nr. 345/2013 og (EU) nr. 346/2013 og nasjonal lovgivning om private og individuelle pensjonsprodukter, herunder blant annet relevante gjeldende forholdsmessighetskriterier med hensyn til den aktuelle virksomhetens størrelse, interne organisering og art, omfang og kompleksitet. Denne forordningen har som mål å øke gjennomsiktigheten med hensyn til hvordan finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere integrerer bærekraftsrisikoer i sine investeringsbeslutninger og sin investerings- eller forsikringsrådgivning. Dersom vurderingen av bærekraftsrisikoer konkluderer med at det ikke foreligger noen bærekraftsrisikoer som anses å være relevante for det finansielle produktet, bør det redegjøres for årsakene til dette. Dersom vurderingen konkluderer med at disse risikoene er relevante, bør det gis opplysninger om i hvilken grad bærekraftsrisikoene kan påvirke resultatet for det finansielle produktet kvalitativt eller kvantitativt. Vurderingen av bærekraftsrisikoer og tilknyttede krav om opplysninger som finansmarkedsdeltakere skal framlegge før avtaleinngåelse, bør inngå i opplysningene som finansrådgivere skal gi før avtaleinngåelse. Finansrådgivere bør, før de gir sine råd, opplyse om hvordan de i sin prosess for utvelgelse av finansielle produkter som sluttinvestoren presenteres for, tar hensyn til bærekraftsrisikoer, uavhengig av sluttinvestorenes bærekraftspreferanser. Dette bør ikke berøre anvendelsen av bestemmelser i nasjonal rett som innarbeider direktiv 2014/65/EU og forordning (EU) 2016/97, særlig finansmarkedsdeltakeres og finansrådgiveres plikter med hensyn produktstyring, vurderinger av egnethet og hensiktsmessighet og testen av krav og behov.

• 16) Investeringsbeslutninger og -råd kan forårsake, bidra til eller være direkte knyttet til negative, vesentlige eller sannsynligvis vesentlige konsekvenser for bærekraftsfaktorer.

• 17) For å sikre ensartet og konsekvent anvendelse av denne forordningen er det nødvendig å fastsette en harmonisert definisjon av «bærekraftig investering» som sikrer at investeringsobjektene følger god styringspraksis og føre-var-prinsippet om ikke å gjøre vesentlig skade, slik at verken miljømålet eller det sosiale målet skades i noen vesentlig grad.

• 18) Samtidig som finansmarkedsdeltakerne tar behørig hensyn til virksomhetens størrelse, art og omfang og typene finansielle produkter de tilbyr, bør de i sine prosesser, herunder i sine aktsomhetsvurderingsprosesser, når de vurderer de viktigste negative konsekvensene, enten de er vesentlige eller sannsynligvis vesentlige, av investeringsbeslutninger for bærekraftsfaktorer, integrere framgangsmåtene for vurdering av de viktigste negative konsekvensene parallelt med relevante finansielle risikoer og relevante bærekraftsrisikoer. Opplysningene om disse framgangsmåtene kan inneholde en beskrivelse av hvordan finansmarkedsdeltakerne oppfyller sitt bærekraftsrelaterte forvaltningsansvar og annet aksjeeierengasjement. Finansmarkedsdeltakerne bør på sine nettsteder gi opplysninger om disse framgangsmåtene og beskrivelser av de viktigste negative konsekvensene. I denne forbindelse bør Felleskomiteen for Den europeiske banktilsynsmyndighet opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/201015 (EBA), Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1094/201016 (EIOPA) og Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/201017 (ESMA) (heretter kalt «Felleskomiteen»), og finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere ta hensyn til retningslinjene for ansvarlig næringsliv utarbeidet av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og prinsippene for ansvarlige investeringer som støttes av De forente nasjoner.

• 19) Å ta hensyn til bærekraftsfaktorer i investeringsbeslutnings- og rådgivningsprosessene kan gi fordeler ikke bare for finansmarkedene. Det kan gjøre realøkonomien mer robust og finanssystemet mer stabilt. Derved kan det i siste instans påvirke risikoen og avkastningen for finansielle produkter. Derfor er det avgjørende at finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere gir de opplysningene som er nødvendige for at sluttinvestorene kan treffe velbegrunnede investeringsbeslutninger.

• 20) Finansmarkedsdeltakere som tar hensyn til de viktigste negative konsekvensene av investeringsbeslutninger for bærekraftsfaktorer, bør for hvert finansielt produkt, før avtaleinngåelse, gi kortfattede kvalitative eller kvantitative opplysninger om hvordan disse konsekvensene vurderes, i tillegg til en erklæring om at opplysninger om de viktigste negative konsekvensene for bærekraftsfaktorer er tilgjengelige i den løpende rapporteringen. Viktigste negative konsekvenser bør forstås som konsekvenser av investeringsbeslutninger og -råd som får negativ innvirkning på bærekraftsfaktorer.

• 21) Fram til nå har det vært ulike ambisjonsnivåer for de bærekraftige produktene som er utviklet. Når det gjelder opplysningene som skal framlegges før avtaleinngåelse og opplysningene i de periodiske rapportene, er det derfor nødvendig å skille mellom kravene til finansielle produkter som fremmer miljømessige eller sosiale egenskaper, og kravene til finansielle produkter som har som mål å ha en positiv innvirkning på miljø og samfunn. Derfor bør finansmarkedsdeltakere når det gjelder finansielle produkter med miljømessige eller sosiale egenskaper, opplyse om og i så tilfelle hvordan den utpekte indeksen, bærekraftsindeksen eller konvensjonelle indeksen er i tråd med disse egenskapene, og dersom det ikke benyttes noen referanseverdi, gi opplysninger om hvordan de finansielle produktenes bærekraftsegenskaper oppnås. Når det gjelder finansielle produkter som har som mål å ha en positiv innvirkning på miljø og samfunn, bør finansmarkedsdeltakerne gi opplysninger om hvilken referanseverdi for bærekraft de bruker for å måle bærekraftsresultat, og dersom det ikke benyttes noen referanseverdi, redegjøre for hvordan bærekraftsmålet oppnås. Disse opplysningene bør gis i deres årlige rapporter.

• 22) Denne forordningen berører ikke reglene for godtgjøring eller resultatvurdering av finansmarkedsdeltakeres og finansrådgiveres medarbeidere i henhold til direktiv 2009/65/EF, 2009/138/EF, 2011/61/EU, 2013/36/EU, 2014/65/EU, (EU) 2016/97 og (EU) 2016/2341 og forordning (EU) nr. 345/2013 og (EU) nr. 346/2013 eller gjennomføringsrettsakter og nasjonal rett om private og individuelle pensjonsprodukter, herunder blant annet relevante gjeldende forholdsmessighetskriterier med hensyn til den aktuelle virksomhetens størrelse, interne organisering og art, omfang og kompleksitet. Det bør imidlertid oppnås økt gjennomsiktighet kvalitativt eller kvantitativt om godtgjøringspolitikken til finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere som i sin investerings- eller forsikringsrådgivning fremmer en forsvarlig og effektiv risikostyring når det gjelder bærekraftsrisikoer, samtidig som godtgjøringsstrukturen er knyttet til risikojustert resultat men ikke oppmuntrer til overdreven risikotaking når det gjelder bærekraftsrisikoer.

• 23) For å øke gjennomsiktigheten og for å informere sluttinvestorene bør tilgangen til informasjon om hvordan finansmarkedsdeltakerne og finansrådgiverne har integrert relevante bærekraftsrisikoer, enten de er vesentlige eller sannsynligvis vesentlige, i sine investeringsbeslutningsprosesser, herunder i de organisatoriske og risikostyrings- og foretaksstyringsmessige aspektene ved disse prosessene, og rådgivningsprosesser, reguleres gjennom krav om at disse enhetene skal ha kortfattede opplysninger om disse retningslinjene på sine nettsteder.

• 24) Opplysningskravene slik de nå er fastsatt i unionsretten, krever ikke framlegging av alle opplysninger som er nødvendige for at sluttinvestorene skal være behørig informert om den bærekraftsrelaterte innvirkningen av deres investeringer i finansielle produkter med miljømessige eller sosiale egenskaper eller finansielle produkter som har bærekraftsmål. Det bør derfor fastsettes mer spesifikke, standardiserte opplysningskrav for slike investeringer. For eksempel bør de finansielle produktenes samlede bærekraftsrelaterte innvirkning rapporteres regelmessig ved hjelp av indikatorer som er relevante for måling av det valgte målet for bærekraftig investering. Dersom en egnet indeks er utpekt som referanseverdi, bør disse opplysningene også gis om indeksen som er utpekt, og om en bred markedsindeks, slik at det er mulig å gjøre sammenligninger. Dersom EuSEF-forvaltere gjør tilgjengelig opplysninger om den positive sosiale virkningen som er målet for et bestemt fond, om de samlede sosiale resultatene som er oppnådd, og om metodene som er brukt i den forbindelse i samsvar med forordning (EU) nr. 346/2013, kan de eventuelt bruke disse opplysningene når de framlegger opplysninger i henhold til denne forordningen.

• 25) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU18 innfører krav om gjennomsiktighet i miljøspørsmål, sosiale spørsmål og foretaksstyringsspørsmål i ikke-finansiell rapportering. Den formen og presentasjonen som kreves etter nevnte direktiv, er imidlertid ikke alltid egnet for direkte bruk av finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere overfor sluttinvestorer. Finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere bør i henhold til denne forordningen ha mulighet til å bruke opplysninger i årsberetninger og ikke-finansielle rapporter i samsvar med nevnte direktiv, der dette er hensiktsmessig.

• 26) For å sikre at opplysninger som offentliggjøres på finansmarkedsdeltakernes og finansrådgivernes nettsteder er pålitelige, bør disse opplysningene holdes à jour, og det bør klart redegjøres for enhver revisjon og endring av opplysningene.

• 27) Selv om denne forordningen ikke gjelder nasjonale trygdeordninger som er omfattet av forordning (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009, bør medlemsstatene – ettersom de i stadig større grad åpner deler av forvaltningen av de pliktige pensjonsordningene i sine trygdeordninger for finansmarkedsdeltakere eller andre privatrettslige enheter, og ettersom disse ordningene er eksponert for bærekraftsrisikoer og kan ta hensyn til negative bærekraftskonsekvenser, fremme miljømessige eller sosiale egenskaper eller etterstrebe bærekraftige investeringer – bør de ha mulighet til å anvende denne forordningen på slike ordninger for å redusere informasjonsasymmetrien.

• 28) Denne forordningen bør ikke være til hinder for at en medlemsstat kan vedta eller opprettholde strengere bestemmelser om offentliggjøring av retningslinjer for tilpasning til klimaendringene og tilleggsopplysninger til sluttinvestorer med hensyn til bærekraftsrisikoer, forutsatt at de berørte finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere har sitt hovedkontor på medlemsstatens territorium. Slike bestemmelser bør imidlertid ikke hindre effektiv anvendelse av denne forordningen eller oppnåelsen av dens mål.

• 29) I henhold til direktiv (EU) 2016/2341 er tjenestepensjonsforetak allerede pålagt å anvende foretaks- og risikostyringsregler på sine investeringsbeslutninger og risikovurderinger for å sikre kontinuitet og regelmessighet. Investeringsbeslutninger og vurderingen av relevante risikoer, herunder miljømessige, sosiale og styringsmessige risikoer, bør foretas på en slik måte at de sikrer at interessene til tjenestepensjonsforetakenes medlemmer og pensjonsmottakere blir ivaretatt. EIOPA bør utstede retningslinjer som angir hvordan tjenestepensjonsforetakene i sine investeringsbeslutninger og risikovurderinger skal ta hensyn til miljømessige, sosiale og styringsmessige risikoer i henhold til nevnte direktiv.

• 30) EBA, EIOPA og ESMA (heretter samlet kalt «de europeiske tilsynsmyndighetene») bør gjennom Felleskomiteen få i oppdrag å utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for ytterligere å spesifisere innholdet i, metodene for og presentasjonen av opplysninger i tilknytning til bærekraftsindikatorer med hensyn til klimarelaterte og andre miljørelaterte negative konsekvenser, sosiale spørsmål og personalspørsmål, samt spørsmål knyttet til respekt for menneskerettighetene og bekjempelse av korrupsjon, samt angi hvordan opplysningene skal presenteres og hva de skal inneholde med hensyn til fremmingen av miljømessige eller sosiale egenskaper og bærekraftige investeringsmål som skal offentliggjøres i dokumentene som skal framlegges før avtaleinngåelse, i årsrapportene og på nettstedene til finansmarkedsdeltakerne i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010. Kommisjonen bør gis myndighet til å vedta disse tekniske reguleringsstandardene ved hjelp av delegerte rettsakter i henhold til artikkel 290 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) og i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010.

• 31) De europeiske tilsynsmyndighetene bør gjennom Felleskomiteen få i oppdrag å utarbeide utkast til tekniske gjennomføringsstandarder for å fastsette en standard for presentasjonen av opplysninger om fremming av miljømessige eller sosiale egenskaper og bærekraftige investeringer i markedsføringen. Kommisjonen bør gis myndighet til å vedta tekniske gjennomføringsstandarder ved hjelp av gjennomføringsrettsakter i henhold til artikkel 291 i TEUV og i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010.

• 32) Ettersom årsrapporter i prinsippet sammenfatter forretningsresultatene for hele kalenderår, bør bestemmelsene i denne forordningen om krav om gjennomsiktighet i slike rapporter ikke få anvendelse før 1. januar 2022.

• 33) Reglene for offentlighet i denne forordningen bør utfylle bestemmelsene i direktiv 2009/65/EF, 2009/138/EF, 2011/61/EU, 2014/65/EU, (EU) 2016/97 og (EU) 2016/2341 og forordning (EU) nr. 345/2013, (EU) nr. 346/2013, (EU) 2015/760 og (EU) 2019/1238.

• 34) Denne forordningen er forenlig med de grunnleggende rettighetene og de prinsippene som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter.

• 35) Ettersom målene for denne forordningen, som er å styrke vernet for sluttinvestorer og forbedre opplysningene de får, herunder i tilfeller der sluttinvestorer gjør kjøp over landegrensene, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor, på grunn av behovet for å fastsette ensartede opplysningskrav, bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Artikkel 1

Formål

Denne forordningen fastsetter harmoniserte regler for finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere om gjennomsiktighet med hensyn til integreringen av bærekraftsrisikoer, hensynet til negative bærekraftskonsekvenser i deres prosesser og formidlingen av bærekraftsrelaterte opplysninger om finansielle produkter.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordningen menes med

• 1) «finansmarkedsdeltaker»

  • a) et forsikringsforetak som tilbyr et forsikringsbasert investeringsprodukt,

  • b) et verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning,

  • c) et tjenestepensjonsforetak,

  • d) en produsent av et pensjonsprodukt,

  • e) en forvalter av et alternativt investeringsfond (AIF-forvalter),

  • f) en yter av felleseuropeiske individuelle pensjonsprodukter (PEPP),

  • g) en forvalter av et kvalifisert venturekapitalfond registrert i samsvar med artikkel 14 i forordning (EU) nr. 345/2013,

  • h) en forvalter av et kvalifisert fond for sosialt entreprenørskap registrert i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 346/2013,

  • i) et forvaltningsselskap for en innretning for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer (forvaltningsselskap for UCITS-fond), eller

  • j) en kredittinstitusjon som yter porteføljeforvaltning,

• 2) «forsikringsforetak» et forsikringsforetak med tillatelse i henhold til artikkel 18 i direktiv 2009/138/EF,

• 3) «forsikringsbasert investeringsprodukt»

  • a) et forsikringsbasert investeringsprodukt som definert i artikkel 4 nr. 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1286/201419, eller

  • b) et forsikringsprodukt som tilbys en profesjonell investor, og som har en løpetid eller gjenkjøpsverdi som helt eller delvis er direkte eller indirekte eksponert mot markedssvingninger,

• 4) «forvalter av et alternativt investeringsfond» eller «AIF-forvalter» en AIF-forvalter som definert i artikkel 4 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2011/61/EU,

• 5) «verdipapirforetak» et verdipapirforetak som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 i direktiv 2014/65/EU,

• 6) «porteføljeforvaltning» porteføljeforvaltning som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 8 i direktiv 2014/65/EU,

• 7) «tjenestepensjonsforetak» et tjenestepensjonsforetak som er godkjent eller registrert i samsvar med artikkel 9 i direktiv (EU) 2016/2341, bortsett fra et foretak som en medlemsstat har valgt å anvende artikkel 5 i nevnte direktiv på, eller som forvalter pensjonsordninger med til sammen færre enn 15 medlemmer,

• 8) «pensjonsprodukt»

  • a) et pensjonsprodukt som nevnt i artikkel 2 nr. 2 bokstav e) i forordning (EU) nr. 1286/2014, eller

  • b) et individuelt pensjonsprodukt som nevnt i artikkel 2 nr. 2 bokstav g) i forordning (EU) nr. 1286/2014,

• 9) «felleseuropeisk individuelt pensjonsprodukt» eller «PEPP» et produkt som nevnt i artikkel 2 nr. 2 i forordning (EU) 2019/1238,

• 10) «forvaltningsselskap for UCITS-fond»

  • a) et forvaltningsselskap som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2009/65/EF,

  • b) et investeringsselskap som er godkjent i samsvar med direktiv 2009/65/EF, og som ikke har utpekt et forvaltningsselskap med tillatelse i henhold til nevnte direktiv til å forestå forvaltningen,

• 11) «finansrådgiver»

  • a) en forsikringsformidler som yter forsikringsrådgivning med hensyn til forsikringsbaserte investeringsprodukter,

  • b) et forsikringsforetak som yter forsikringsrådgivning med hensyn til forsikringsbaserte investeringsprodukter,

  • c) en kredittinstitusjon som yter investeringsrådgivning,

  • d) et verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning,

  • e) en AIF-forvalter som yter investeringsrådgivning i samsvar med artikkel 6 nr. 4 bokstav b) i) i direktiv 2011/61/EU, eller

  • f) et forvaltningsselskap for UCITS-fond som yter investeringsrådgivning i samsvar med artikkel 6 nr. 3 bokstav b) i) i direktiv 2009/65/EF,

• 12) «finansielt produkt»

  • a) en portefølje som forvaltes i samsvar med nr. 6,

  • b) et alternativt investeringsfond (AIF),

  • c) et forsikringsbasert investeringsprodukt,

  • d) et pensjonsprodukt,

  • e) en pensjonsordning,

  • f) en UCITS eller

  • g) et felleseuropeisk individuelt pensjonsprodukt,

• 13) «alternative investeringsfond» eller «AIF-er» AIF-er som definert i artikkel 4 nr. 1 bokstav a) i direktiv 2011/61/EU,

• 14) «pensjonsordning» en pensjonsordning som definert i artikkel 6 nr. 2 i direktiv (EU) 2016/2341,

• 15) «innretning for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer» eller «UCITS» en innretning som er godkjent i samsvar med artikkel 5 i direktiv 2009/65/EF,

• 16) «investeringsrådgivning» investeringsrådgivning som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 4 i direktiv 2014/65/EU,

• 17) «bærekraftig investering» en investering i en økonomisk virksomhet som bidrar til et miljømål, målt for eksempel ved hjelp av sentrale indikatorer for ressurseffektivitet med hensyn til bruk av energi, fornybar energi, råstoffer, vann og jord, avfallsproduksjon og klimagassutslipp, eller dens innvirkning på det biologiske mangfoldet og sirkulær økonomi, eller en investering i en økonomisk virksomhet som bidrar til et sosialt mål, særlig en investering som bidrar til å bekjempe ulikhet eller fremmer sosial utjevning, sosial integrasjon og arbeidslivsrelasjoner, eller en investering i menneskelig kapital eller i økonomisk eller sosialt vanskeligstilte samfunn, forutsatt at investeringen ikke er til vesentlig skade for noen av disse målene, og at investeringsobjektene følger god styringspraksis, særlig med hensyn til forsvarlige ledelsesstrukturer, forholdet til de ansatte, godtgjøring til medarbeiderne og overholdelse av skattereglene,

• 18) «profesjonell investor» en kunde som oppfyller kriteriene fastsatt i vedlegg II til direktiv 2014/65/EU,

• 19) «ikke-profesjonell investor» en investor som ikke er en profesjonell investor,

• 20) «forsikringsformidler» en forsikringsformidler som definert i artikkel 2 nr. 1 punkt 3 i forordning direktiv (EU) 2016/97,

• 21) «forsikringsrådgivning» rådgivning som definert i artikkel 2 nr. 1 punkt 15 i direktiv (EU) nr. 2016/97,

• 22) «bærekraftsrisiko» en miljømessig, sosial eller styringsmessig hendelse eller omstendighet som dersom den oppstår, kan få en mulig eller faktisk negativ vesentlig innvirkning på investeringens verdi,

• 23) «europeisk langsiktig investeringsfond» eller «ELTIF» et fond med tillatelse i samsvar med artikkel 6 i forordning (EU) 2015/760,

• 24) «bærekraftsfaktorer» miljøspørsmål, sosiale spørsmål og personalspørsmål samt spørsmål knyttet til respekt for menneskerettighetene og bekjempelse av korrupsjon.

Artikkel 3

Gjennomsiktighet om retningslinjer for bærekraftsrisikoer

• 1. Finansmarkedsdeltakere skal på sine nettsteder offentliggjøre opplysninger om sine retningslinjer for integrering av bærekraftsrisikoer i sin investeringsbeslutningsprosess.

• 2. Finansrådgivere skal på sine nettsteder offentliggjøre opplysninger om sine retningslinjer for integrering av bærekraftsrisikoer i sin investeringsrådgivning eller forsikringsrådgivning.

Artikkel 4

Gjennomsiktighet om negative bærekraftskonsekvenser på enhetsnivå

• 1. Finansmarkedsdeltakere skal på sine nettsteder offentliggjøre og holde følgende à jour:

  • a) Dersom de tar hensyn til de viktigste negative konsekvensene av investeringsbeslutninger for bærekraftsfaktorer: en erklæring om retningslinjer for behørig aktsomhet med hensyn til disse konsekvensene, som tar behørig hensyn til virksomhetens størrelse, art og omfang og typene finansielle produkter de tilbyr, eller

  • b) dersom de ikke tar hensyn til negative konsekvenser av investeringsbeslutninger for bærekraftsfaktorer: en klar begrunnelse for hvorfor de ikke gjør det, herunder opplysninger om og i så tilfelle når de har til hensikt å ta hensyn til slike negative konsekvenser, dersom dette er relevant.

• 2. Finansmarkedsdeltakere skal i opplysningene gitt i samsvar med nr. 1 bokstav a) minst ta med følgende:

  • a) Opplysninger om sine retningslinjer for identifisering og prioritering av de viktigste negative konsekvensene og indikatorene for bærekraft.

  • b) En beskrivelse av de viktigste negative bærekraftskonsekvensene og av eventuelle iverksatte eller planlagte tiltak i den forbindelse.

  • c) Korte sammendrag av eventuelle retningslinjer for aksjeeierengasjement i samsvar med artikkel 3g i direktiv 2007/36/EF.

  • d) En henvisning til sin tilslutning til regler for ansvarlig forretningsførsel og internasjonalt anerkjente standarder for behørig aktsomhet og rapportering, samt dersom det er relevant, opplysninger om i hvilken grad de følger målene i Paris-avtalen.

• 3. Som unntak fra nr. 1 skal finansmarkedsdeltakere som på balansedagen overstiger kriteriet om et gjennomsnittlig antall på 500 ansatte i løpet av regnskapsåret, på sine nettsteder fra og med 30. juni 2021 offentliggjøre og holde à jour en erklæring om sine retningslinjer for behørig aktsomhet med hensyn til de viktigste negative konsekvensene av investeringsbeslutninger for bærekraftsfaktorer. Erklæringen skal minst inneholde opplysningene nevnt i nr. 2.

• 4. Som unntak fra nr. 1 skal finansmarkedsdeltakere som er morforetak i et stort konsern som nevnt i artikkel 3 nr. 7 i direktiv 2013/34/EU, og som på balansedagen for konsernet på konsolidert grunnlag overstiger kriteriet om et gjennomsnittlig antall på 500 ansatte i løpet av regnskapsåret, fra og med 30. juni 2021 på sine nettsteder offentliggjøre og holde à jour en erklæring om sine retningslinjer for behørig aktsomhet med hensyn til de viktigste negative konsekvensene av investeringsbeslutninger for bærekraftsfaktorer. Erklæringen skal minst inneholde opplysningene nevnt i nr. 2.

• 5. Finansielle rådgivere skal på sine nettsteder offentliggjøre og holde følgende à jour:

  • a) Opplysninger om de i sin investeringsrådgivning eller forsikringsrådgivning tar hensyn til de viktigste negative konsekvensene for bærekraftsfaktorer, samtidig som de tar behørig hensyn til virksomhetens størrelse, art og omfang og typene finansielle produkter de gir råd om, eller

  • b) opplysninger om hvorfor de i sin investeringsrådgivning eller forsikringsrådgivning ikke tar hensyn til negative konsekvenser av investeringsbeslutninger for bærekraftsfaktorer, og dersom det er relevant, også opplysninger om og i tilfelle når de har til hensikt å ta hensyn til slike negative konsekvenser.

• 6. De europeiske tilsynsmyndighetene skal gjennom Felleskomiteen innen 30. desember 2020 utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010 for innholdet i, metodene for og presentasjonen av opplysningene nevnt i nr. 1–5 med hensyn til bærekraftsindikatorene for negative konsekvenser for klimaet og andre miljørelaterte negative konsekvenser.

  De europeiske tilsynsmyndighetene skal ved behov innhente bidrag fra Det europeiske miljøvernbyrået og Europakommisjonens felles forskningssenter.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010.

• 7. Innen 30. desember 2021 skal de europeiske tilsynsmyndighetene gjennom Felleskomiteen utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010 for innholdet i, metodene for og presentasjonen av opplysningene nevnt i nr. 1–5 med hensyn til bærekraftsindikatorene for negative konsekvenser på området sosiale spørsmål og personalspørsmål, samt spørsmål knyttet til respekt for menneskerettighetene og bekjempelse av korrupsjon.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 5

Gjennomsiktighet om godtgjøringspolitikken i forbindelse med integreringen av bærekraftsrisikoer

• 1. Finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere skal i sin godtgjøringspolitikk ta med opplysninger om hvordan politikken er forenlig med integreringen av bærekraftsrisikoer, og skal offentliggjøre disse opplysningene på sitt nettsted.

• 2. Opplysningene nevnt i nr. 1 skal inngå i en godtgjøringspolitikk som finansmarkedsdeltakere og økonomiske rådgivere er pålagt å innføre og holde à jour i samsvar med sektorregelverket, særlig direktiv 2009/65/EF, 2009/138/EF, 2011/61/EU, 2013/36/EU, 2014/65/EU, (EU) 2016/97 og (EU) 2016/2341.

Artikkel 6

Gjennomsiktighet om integrering av bærekraftsrisikoer

• 1. Finansmarkedsdeltakere skal i opplysningene som skal framlegges før avtaleinngåelse, gi en beskrivelse av følgende:

  • a) Hvordan bærekraftsrisikoene er integrert i deres investeringsbeslutninger, og

  • b) resultatene av vurderingen av de sannsynlige konsekvensene av bærekraftsrisikoene for avkastningen på de finansielle produktene de tilbyr.

  Dersom finansmarkedsdeltakerne anser at bærekraftsrisikoene ikke er relevante, skal beskrivelsene nevnt i første ledd omfatte en klar og kortfattet redegjørelse for årsakene til dette.

• 2. Finansrådgivere skal i opplysningene som skal framlegges før avtaleinngåelse, gi en beskrivelse av følgende:

  • a) Hvordan bærekraftsrisikoene er integrert i deres investerings- eller forsikringsrådgivning, og

  • b) resultatene av vurderingen av de sannsynlige konsekvensene av bærekraftsrisikoene for avkastningen på de finansielle produktene de gir råd om.

  Dersom finansrådgiverne anser at bærekraftsrisikoene ikke er relevante, skal beskrivelsene nevnt i første ledd omfatte en klar og kortfattet redegjørelse for årsakene til dette.

• 3. Opplysningene nevnt i nr. 1 og 2 skal framlegges på følgende måte:

  • a) For AIF-forvaltere: sammen med opplysningene til investorer som er nevnt i artikkel 23 nr. 1 i direktiv 2011/61/EU.

  • b) For forsikringsforetak: sammen med opplysningene som er nevnt i artikkel 185 nr. 2 i direktiv 2009/138/EF, eller i samsvar med artikkel 29 nr. 1 i direktiv (EU) 2016/97 dersom det er relevant.

  • c) For tjenestepensjonsforetak: sammen med opplysningene som er nevnt i artikkel 41 i direktiv (EU) 2016/2341.

  • d) For forvaltere av kvalifiserte venturekapitalfond: sammen med opplysningene nevnt i artikkel 13 nr. 1 i forordning (EU) nr. 345/2013.

  • e) For forvaltere av kvalifiserte fond for sosialt entreprenørskap: sammen med opplysningene nevnt i artikkel 14 nr. 1 i forordning (EU) nr. 346/2013.

  • f) For produsenter av pensjonsprodukter: skriftlig og i god tid før en ikke-profesjonell investor blir bundet av en avtale som gjelder et pensjonsprodukt.

  • g) For forvaltningsselskaper for UCITS-fond: i prospektet nevnt i artikkel 69 i direktiv 2009/65/EF.

  • h) For verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning eller investeringsrådgivning: i samsvar med artikkel 24 nr. 4 i direktiv 2014/65/EU.

  • i) For kredittinstitusjoner som yter porteføljeforvaltning eller investeringsrådgivning: i samsvar med artikkel 24 nr. 4 i direktiv 2014/65/EU.

  • j) For forsikringsformidlere og forsikringsforetak som yter forsikringsrådgivning med hensyn til forsikringsbaserte investeringsprodukter, og forsikringsformidlere som yter forsikringsrådgivning med hensyn til pensjonsprodukter som er eksponert mot markedssvingninger: i samsvar med artikkel 29 nr. 1 i direktiv (EU) 2016/97.

  • k) For AIF-forvaltere av europeiske langsiktige investeringsfond: i prospektet nevnt i artikkel 23 i forordning (EU) nr. 2015/760.

  • l) For tilbydere av felleseuropeiske individuelle pensjonsprodukter: i nøkkelinformasjonsdokumentet om felleseuropeiske individuelle pensjonsprodukter nevnt i artikkel 26 i forordning (EU) 2019/1238.

Artikkel 7

Gjennomsiktighet om negative bærekraftskonsekvenser på finansproduktnivå

• 1. Innen 30. desember 2022 skal finansmarkedsdeltakere som anvender artikkel 4 nr. 1 bokstav a) eller artikkel 4 nr. 3 eller 4, i opplysningene nevnt i artikkel 6 nr. 3 ta med følgende for hvert enkelt finansielle produkt:

  • a) En klar og begrunnet redegjørelse for om og i så tilfelle hvordan et finansielt produkt tar hensyn til de viktigste negative konsekvensene for bærekraftsfaktorer.

  • b) En erklæring om at opplysninger om de viktigste negative konsekvensene for bærekraftsfaktorer er tilgjengelige i opplysningene som skal gis i henhold til artikkel 11 nr. 2.

  Dersom opplysningene nevnt i artikkel 11 nr. 2 omfatter kvantifiseringer av de viktigste negative konsekvensene for bærekraftsfaktorer, kan disse opplysningene basere seg på bestemmelsene i de tekniske reguleringsstandardene som er vedtatt i henhold til artikkel 4 nr. 6 og 7.

• 2. Dersom en finansmarkedsdeltaker anvender artikkel 4 nr. 1 bokstav b), skal opplysningene nevnt i artikkel 6 nr. 3 omfatte en erklæring for hvert finansielle produkt om at finansmarkedsdeltakeren ikke tar hensyn til negative konsekvenser av investeringsbeslutninger for bærekraftsfaktorer, samt en redegjørelse for årsakene til dette.

Artikkel 8

Gjennomsiktighet om fremming av miljømessige eller sosiale egenskaper i opplysningene som skal framlegges før avtaleinngåelse

• 1. Dersom et finansielt produkt blant andre egenskaper fremmer miljømessige eller sosiale egenskaper eller en kombinasjon av disse egenskapene, forutsatt at selskapene som det investeres i, følger god styringspraksis, skal opplysningene som framlegges i henhold til artikkel 6 nr. 1 og 3, omfatte følgende:

  • a) Opplysninger om hvordan disse egenskapene oppnås.

  • b) Dersom en indeks er utpekt som referanseverdi, opplysninger om og i så tilfelle hvordan denne indeksen er i samsvar med disse egenskapene.

• 2. Finansmarkedsdeltakere skal i opplysningene som skal framlegges i henhold til artikkel 6 nr. 1 og 3, angi hvor metoden som brukes for å beregne indeksen nevnt i nr. 1, er tilgjengelig.

• 3. De europeiske tilsynsmyndighetene skal gjennom Felleskomiteen utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir nærmere krav til presentasjonen av og innholdet i opplysningene som skal framlegges i henhold til denne artikkel.

  Ved utarbeiding av utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd, skal de europeiske tilsynsmyndighetene ta hensyn til de ulike typene finansielle produkter, deres egenskaper og forskjellene mellom dem, samt målet om at opplysningene skal være korrekte, rettvisende, klare, ikke villedende, enkle og kortfattede.

  De europeiske tilsynsmyndighetene skal framlegge utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd for Kommisjonen innen 30. desember 2020.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 9

Gjennomsiktighet om bærekraftige investeringer i opplysningene som skal framlegges før avtaleinngåelse

• 1. Dersom et finansielt produkt har bærekraftig investering som mål, og en indeks er utpekt som referanseverdi, skal opplysningene som skal framlegges i henhold til artikkel 6 nr. 1 og 3, ledsages av følgende:

  • a) Opplysninger om hvordan den utpekte indeksen er i tråd med dette målet,

  • b) En redegjørelse for hvorfor og hvordan den utpekte indeksen for dette målet skiller seg fra en bred markedsindeks.

• 2. Dersom et finansielt produkt har bærekraftig investering som mål, og det ikke er utpekt noen indeks som referanseverdi, skal opplysningene som skal framlegges i henhold til artikkel 6 nr. 1 og 3, omfatte en redegjørelse for hvordan dette målet skal nås.

• 3. Dersom et finansielt produkt har reduksjon i karbonutslippene som mål, skal opplysningene som skal framlegges i henhold til artikkel 6 nr. 1 og 3, omfatte et mål om lav eksponering for CO₂-utslipp med sikte på å oppnå Paris-avtalens langsiktige globale oppvarmingsmål.

  Som unntak fra nr. 2 skal opplysningene nevnt i artikkel 6, dersom det ikke foreligger en EU-referanseverdi for klimaomstilling eller en EU-referanseverdi for tilpasning til Paris-avtalen i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/101120, omfatte en detaljert redegjørelse for hvordan fortsatt innsats for å nå målet om å redusere karbonutslippene skal sikres med sikte på å oppnå Paris-avtalens langsiktige globale oppvarmingsmål.

• 4. Finansmarkedsdeltakere skal i opplysningene som skal framlegges i henhold til artikkel 6 nr. 1 og 3, angi hvor metodene som brukes for å beregne indeksene nevnt i nr. 1 og referanseverdiene nevnt i nr. 3 annet ledd, er tilgjengelige.

• 5. De europeiske tilsynsmyndighetene skal gjennom Felleskomiteen utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir nærmere krav til presentasjonen av og innholdet i opplysningene som skal framlegges i henhold til denne artikkelen.

  Ved utarbeiding av utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd, skal de europeiske tilsynsmyndighetene ta hensyn til de ulike typene finansielle produkter, deres mål som nevnt i nr. 1, 2 og 3, forskjellene mellom dem, samt målet om at opplysningene skal være korrekte, rettvisende, klare, ikke villedende, enkle og kortfattede.

  De europeiske tilsynsmyndighetene skal framlegge utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd for Kommisjonen innen 30. desember 2020.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 10

Gjennomsiktighet om fremming av miljømessige eller sosiale egenskaper og om bærekraftige investeringer på nettsteder

• 1. Finansmarkedsdeltakere skal på sine nettsteder offentliggjøre og holde à jour følgende opplysninger om hvert enkelt finansielt produkt nevnt i artikkel 8 nr. 1 og artikkel 9 nr. 1, 2 og 3:

  • a) En beskrivelse av de miljømessige eller sosiale egenskapene eller målet om bærekraftig investering.

  • b) Opplysninger om metodene som brukes for å vurdere, måle og overvåke de miljømessige eller sosiale egenskapene eller innvirkningen av de bærekraftige investeringene som er valgt for det finansielle produktet, herunder datakilder, kartleggingskriterier for underliggende eiendeler og relevante bærekraftsindikatorer som brukes for å måle det finansielle produktets miljømessige eller sosiale egenskaper eller samlede innvirkning på bærekraften.

  • c) Opplysningene nevnt i artikkel 8 og 9.

  • d) Opplysningene nevnt i artikkel 11.

  Opplysningene som skal framlegges i henhold til første ledd, skal være klare, kortfattede og forståelige for investorene. De skal offentliggjøres på en måte som er korrekt, rettvisende, klar, ikke villedende, enkel og kortfattet på et framtredende, lett tilgjengelig område på nettstedet.

• 2. De europeiske tilsynsmyndighetene skal gjennom Felleskomiteen utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir nærmere krav til innholdet i opplysningene nevnt i nr. 1 første ledd bokstav a) og b), og presentasjonskravene nevnt i annet ledd.

  Ved utarbeiding av utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd, skal de europeiske tilsynsmyndighetene ta hensyn til de ulike typene finansielle produkter, deres egenskaper og mål som nevnt i nr. 1, samt forskjellene mellom dem. De europeiske tilsynsmyndighetene skal ajourføre de tekniske reguleringsstandardene i lys av utviklingen av regelverk og teknologi.

  De europeiske tilsynsmyndighetene skal framlegge utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd for Kommisjonen innen 30. desember 2020.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 11

Gjennomsiktighet om fremming av miljømessige eller sosiale egenskaper og om bærekraftige investeringer i periodiske rapporter

• 1. Dersom finansmarkedsdeltakere tilbyr et finansielt produkt som nevnt i artikkel 8 nr. 1 eller artikkel 9 nr. 1, 2 eller 3, skal de i de periodiske rapportene ta med en beskrivelse av følgende:

  • a) For et finansielt produkt som nevnt i artikkel 8 nr. 1: i hvilken utstrekning miljømessige eller sosiale egenskaper er oppnådd.

  • b) For et finansielt produkt som nevnt i artikkel 9 nr. 1, 2 eller 3:

    • i) det finansielle produktets samlede bærekraftsrelaterte innvirkning, ved hjelp av relevante bærekraftsindikatorer, eller

    • ii) dersom en indeks er utpekt som referanseverdi, en sammenligning mellom det finansielle produktets samlede bærekraftsrelaterte innvirkning og innvirkningen av den utpekte indeksen og en bred markedsindeks, ved hjelp av bærekraftsindikatorer.

• 2. Opplysningene nevnt i nr. 1, skal framlegges på følgende måte:

  • a) For AIF-forvaltere: i årsrapporten nevnt i artikkel 22 i direktiv 2011/61/EU.

  • b) For forsikringsforetak: skriftlig hvert år i samsvar med artikkel 185 nr. 6 i direktiv 2009/138/EF.

  • c) For tjenestepensjonsforetak: i årsrapporten nevnt i artikkel 29 i direktiv (EU) 2016/2341.

  • d) For forvaltere av kvalifiserte venturekapitalfond: i årsrapporten nevnt i artikkel 12 i forordning (EU) nr. 345/2013.

  • e) For forvaltere av kvalifiserte fond for sosialt entreprenørskap: i årsrapporten nevnt i artikkel 13 i forordning (EU) nr. 346/2013.

  • f) For produsenter av pensjonsprodukter: skriftlig i årsrapporten eller i en rapport i samsvar med nasjonal lovgivning.

  • g) For forvaltningsselskaper for UCITS-fond: i årsrapporten nevnt i artikkel 69 i direktiv 2009/65/EF.

  • h) For verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning: i en periodisk rapport som nevnt i artikkel 25 nr. 6 i direktiv 2014/65/EU.

  • i) For kredittinstitusjoner som yter porteføljeforvaltning: i en periodisk rapport som nevnt i artikkel 25 nr. 6 i direktiv 2014/65/EU.

  • j) For tilbydere av felleseuropeiske individuelle pensjonsprodukter: i pensjonsoversikten nevnt i artikkel 36 i forordning (EU) 2019/1238.

• 3. Ved anvendelsen av nr. 1 kan finansmarkedsdeltakere bruke opplysninger fra årsberetningen i samsvar med artikkel 19 i direktiv 2013/34/EU eller opplysninger fra ikke-finansielle rapporter i samsvar med artikkel 19a i nevnte direktiv, dersom dette er relevant.

• 4. De europeiske tilsynsmyndighetene skal gjennom Felleskomiteen utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir nærmere krav til innholdet i og presentasjonen av opplysningene nevnt i nr. 1.

  Ved utarbeiding av utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd, skal de europeiske tilsynsmyndighetene ta hensyn til de ulike typene finansielle produkter, deres egenskaper og mål, samt forskjellene mellom dem. De europeiske tilsynsmyndighetene skal ajourføre de tekniske reguleringsstandardene i lys av utviklingen av regelverk og teknologi.

  De europeiske tilsynsmyndighetene skal framlegge utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd for Kommisjonen innen 30. desember 2020.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 12

Gjennomgåelse av opplysninger

• 1. Finansmarkedsdeltakerne skal sikre at alle opplysninger som offentliggjøres i samsvar med artikkel 3, 5 eller 10, holdes à jour. Dersom en finansmarkedsdeltaker gjør endringer i opplysningene, skal det på samme nettsted offentliggjøres en klar redegjørelse for endringen.

• 2. Nr. 1 får tilsvarende anvendelse på finansrådgivere med hensyn til alle opplysninger som offentliggjøres i samsvar med artikkel 3 og 5.

Artikkel 13

Markedsføring

• 1. Uten at det berører strengere sektorregelverk, særlig direktiv 2009/65/EF, 2014/65/EU og (EU) 2016/97 og forordning (EU) nr. 1286/2014, skal finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere sikre at deres markedsføring ikke er i strid med opplysninger framlagt i henhold til denne forordningen.

• 2. De europeiske tilsynsmyndighetene kan gjennom Felleskomiteen utarbeide utkast til tekniske gjennomføringsstandarder for å fastsette en standard for presentasjonen av opplysninger om fremmingen av miljømessige eller sosiale egenskaper og bærekraftige investeringer.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å vedta de tekniske gjennomføringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 14

Vedkommende myndigheter

• 1. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter som er utpekt i samsvar med sektorregelverket, særlig sektorregelverket nevnt i artikkel 6 nr. 3, og i samsvar med direktiv 2013/36/EU, overvåker finansmarkedsdeltakernes og finansrådgivernes overholdelse av kravene i denne forordningen. Vedkommende myndigheter skal ha all den tilsyns- og granskingsmyndighet som er nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver i henhold til denne forordningen.

• 2. Ved anvendelsen av denne forordningen skal vedkommende myndigheter samarbeide med hverandre og uten unødig opphold gi hverandre de opplysningene som er relevante for at de skal kunne utføre sine oppgaver i henhold til denne forordningen.

Artikkel 15

Gjennomsiktighet i tjenestepensjonsforetak og forsikringsformidlere

• 1. Tjenestepensjonsforetak skal offentliggjøre og holde à jour opplysningene nevnt i artikkel 3–7 og artikkel 10 nr. 1 første ledd, i samsvar med artikkel 36 nr. 2 bokstav f) i direktiv (EU) 2016/2341.

• 2. Forsikringsformidlere skal oversende opplysningene nevnt i artikkel 3, artikkel 4 nr. 5, artikkel 5, artikkel 6 og artikkel 10 nr. 1 første ledd, i samsvar med artikkel 23 i direktiv (EU) 2016/97.

Artikkel 16

Pensjonsprodukter som omfattes av forordning (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009

• 1. Medlemsstatene kan beslutte å anvende denne forordningen på produsenter av pensjonsprodukter som forvalter nasjonale trygdeordninger som er omfattet av forordning (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009. I slike tilfeller skal produsentene av pensjonsprodukter som nevnt i artikkel 2 nr. 1 bokstav d), omfatte produsenter av pensjonsprodukter som forvalter nasjonale trygdeordninger, og produsenter av pensjonsprodukter nevnt i artikkel 2 nr. 8. I så tilfelle skal definisjonen av pensjonsprodukt i artikkel 2 nr. 8 anses å omfatte pensjonsproduktene nevnt i første punktum.

• 2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og de europeiske tilsynsmyndighetene om alle beslutninger de treffer i samsvar med nr. 1.

Artikkel 17

Unntak

• 1. Denne forordningen får verken anvendelse på forsikringsformidlere som yter forsikringsrådgivning med hensyn til forsikringsbaserte investeringsprodukter, eller på verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning, og som er foretak, uavhengig av deres juridiske form, herunder fysiske personer og selvstendig næringsdrivende, forutsatt at de sysselsetter færre enn tre personer.

• 2. Medlemsstatene kan beslutte å anvende denne forordningen på forsikringsformidlere som yter forsikringsrådgivning med hensyn til forsikringsbaserte investeringsprodukter, eller på verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning som nevnt i nr. 1.

• 3. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og de europeiske tilsynsmyndighetene om alle beslutninger de treffer i samsvar med nr. 2.

Artikkel 18

Rapport

De europeiske tilsynsmyndighetene skal vurdere i hvilken grad opplysningene framlegges frivillig i samsvar med artikkel 4 nr. 1 bokstav a) og artikkel 7 nr. 1 i bokstav a). Innen 10. september 2022 og deretter hvert år skal de europeiske tilsynsmyndighetene framlegge en rapport for Kommisjonen om beste praksis og utarbeide anbefalinger om standarder for frivillig rapportering. Denne årsrapporten skal vurdere konsekvensene av praksis for behørig aktsomhet med hensyn til opplysningene som skal framlegges i henhold til denne forordningen, og skal gi veiledning på dette området. Rapporten skal offentliggjøres og oversendes til Europaparlamentet og Rådet.

Artikkel 19

Vurdering

• 1. Innen 30. desember 2022 skal Kommisjonen vurdere anvendelsen av denne forordningen og særlig ta hensyn til

  • a) om henvisningen til gjennomsnittlig antall sysselsatte i artikkel 4 nr. 3 og 4 bør beholdes, erstattes eller ledsages av andre kriterier, og skal vurdere nytten og forholdsmessigheten av den administrative byrden dette innebærer,

  • b) om anvendelsen av denne forordningen kan hemmes av at data mangler eller er av suboptimal kvalitet, herunder indikatorene for negative konsekvenser for bærekraftsfaktorer, som er knyttet til investeringsobjekter.

• 2. Rapporten nevnt i nr. 1 skal om nødvendig ledsages av forslag til regelverk.

Artikkel 20

Ikrafttredelse og anvendelse

• 1. Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

• 2. Denne forordningen får anvendelse fra 10. mars 2021.

• 3. Som unntak fra nr. 2 får artikkel 4 nr. 6 og 7, artikkel 8 nr. 3, artikkel 9 nr. 5, artikkel 10 nr. 2, artikkel 11 nr. 4 og artikkel 13 nr. 2 anvendelse fra 29. desember 2019, og artikkel 11 nr. 1 og 3 får anvendelse fra 1. januar 2022.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg 27. november 2019.