1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Finansdepartementet foreslår i denne proposisjonen å gjennomføre to forordninger om henholdsvis offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Forordningene foreslås gjennomført i en ny lov.

Forordningene ble vedtatt i EU i henholdsvis 2019 og 2020 i tråd med Europakommisjonens handlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst, som ble lagt frem i mars 2018. Forordningene er EØS-relevante, men er ikke tatt inn i EØS-avtalen ennå. Uoffisielle oversettelser av forordningene følger som vedlegg til proposisjonen. Sitater fra forordningene benyttet i proposisjonen, er fra disse.

1.2 Offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren

Etterspørselen etter bærekraftige investeringer har økt de siste årene, og markedet for grønne investeringsprodukter er i sterk vekst i Norge og internasjonalt. Lite sammenlignbar informasjon fra tilbydere av finansielle produkter kan gjøre det krevende for både profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer å orientere seg i markedet for bærekraftige investeringer, herunder å identifisere produkter og tjenester som samsvarer med deres preferanser.

Forordning (EU) 2019/2088 om bærekraftsrelaterte opplysninger i sektoren for finansielle tjenester («offentliggjøringsforordningen»), ble vedtatt 27. november 2019. Formålet med regelverket er å styrke investorbeskyttelsen og forbedre informasjonen som formidles til sluttinvestor om hvordan bærekraft er tatt hensyn til i investeringsbeslutninger. Forordningen pålegger foretak i finansiell sektor som har porteføljeforvaltning som del av sin virksomhet (kalt «finansmarkedsdeltagere» i forordningen), og finansrådgivere å opplyse om hvordan hensynet til bærekraftsrisiko er integrert i risikovurderinger og investeringsrådgivning. De skal også opplyse om eventuelle negative bærekraftsvirkninger av investeringsbeslutningene. Forordningen har virket i EU siden 10. mars 2021.

Det er et nasjonalt valg om kravene i forordningen skal gjøres gjeldende også for forsikringsformidlere og verdipapirforetak som har færre enn tre ansatte. Departementet foreslår i proposisjonen at kravene skal gjelde slike foretak, ut fra hensynet til forbrukerbeskyttelse.

1.3 En taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter

Forordning (EU) 2020/852 om etablering av et rammeverk for å fremme bærekraftige investeringer og om endring av forordning (EU) 2019/2088 («taksonomiforordningen»), ble vedtatt 18. juni 2020. Formålet med taksonomien er å etablere en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål. Felleseuropeiske kriterier er ment å gjøre det lettere å sammenligne investeringsmuligheter på tvers av land og sektorer, og skal bidra til å redusere risikoen for såkalt grønnvasking hvor investeringer fremstilles som grønne uten å ha beviselige klima- eller miljøgevinster. Systemet vil danne grunnlaget for fremtidige europeiske standarder og merkeordninger for finansielle produkter.

Forordningen stiller krav til hvilken informasjon finansmarkedsdeltagere skal offentliggjøre når et finansielt produkt markedsføres som bærekraftig. For slike produkter stilles det krav om at det rapporteres om hvordan og i hvilken grad taksonomien er benyttet for å vurdere om de underliggende investeringene er bærekraftige, hvilke(t) miljømål investeringene bidrar til å oppnå, og andelen av underliggende investeringer som er bærekraftige etter taksonomien. Kravene retter seg mot finansmarkedsdeltagere slik de er definert i offentliggjøringsforordningen, og mot store foretak som etter regnskapsdirektivet har plikt til å offentliggjøre ikke-finansiell informasjon om virksomheten.

For å kunne defineres som bærekraftig etter forordningen, må en økonomisk aktivitet bidra vesentlig til å oppnå minst ett av seks definerte miljømål. Det skal fastsettes vitenskapsbaserte kriterier for hva som regnes som vesentlige bidrag. I tillegg skal aktiviteten ikke ha en betydelig negativ innvirkning på de øvrige miljømålene, og den må oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold. Taksonomiforordningen gir Europakommisjonen hjemmel til å fastsette nærmere kriterier for hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses å bidra vesentlig til oppnåelsen av miljømålene. Taksonomien vil tas i bruk i EU fra 1. januar 2022, når det første settet med kriterier trer i kraft.

1.4 Samtykke til deltagelse i EØS-komiteens beslutning og gjennomføring av forventet EØS-rett

Offentliggjøringsforordningen og taksonomiforordningen er som nevnt ovenfor EØS-relevante, men er ikke ennå behandlet av EØS-komiteen. Etter EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a skal Norge gjennomføre forordninger «som sådan» i nasjonal rett, og det er dermed ikke tillatt å gjengi, omskrive eller dele opp bestemmelser i forordningene. Som følge av dette gjennomføres forordningene i norsk rett ved inkorporasjon. Departementet foreslår at forordningene gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i en ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer.

For å ivareta Norges interesser i saken, som er raskest mulig innlemmelse og gjennomføring av de to forordningene, bør Norge unngå å måtte ta konstitusjonelt forbehold når beslutning om innlemmelse av forordningene fattes i EØS-komiteen. Departementet ber derfor i denne proposisjonen om Stortingets samtykke til å delta i en kommende beslutning i EØS-komitéen om innlemmelse av forordningene i EØS-avtalen, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Hovedtrekkene i en slik EØS-komitébeslutning er nærmere omtalt i kapittel 5. Det er ikke ventet vesentlige endringer i den endelige beslutningen i EØS-komiteen. Dersom denne likevel skulle avvike vesentlig fra utkastet som er vedlagt proposisjonen her, vil saken bli forelagt Stortinget på nytt. Etter at beslutning om innlemmelse er truffet i EØS-komiteen, vil forordningene utgjøre EØS-forpliktelser. På denne måten kan forordningene tre i kraft nasjonalt så kort tid etter ikrafttredelsen i EU som mulig, noe som er viktig for å sikre likest mulig regler for norske og utenlandske virksomheter.

1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

En taksonomi for klassifisering av bærekraftige økonomiske aktiviteter og enhetlige krav til informasjon som finansmarkedsdeltagere skal offentliggjøre, forventes å bidra til vekst og økt konkurranse i markedet for bærekraftige finansielle produkter. Forordningene kan legge til rette for investeringer i bærekraftige prosjekter og eiendeler som vil bidra til å underbygge en omstilling til en mer bærekraftig økonomi, i tråd med nasjonale og internasjonale klima- og miljøambisjoner.

En rekke aktører blir gjennom forordningene underlagt nye krav og rapporteringsplikter. Kravene er omfattende og detaljerte, og antas å medføre ikke ubetydelig ressursbruk for foretakene. De økonomiske og administrative konsekvensene for aktørene som underlegges krav etter forordningen, vil avhenge av om aktørene allerede tar hensyn til bærekraftsfaktorer i sin virksomhet.