3 Sammendrag

Forsvarets operative evne skal styrkes, og langtidsplanen etablerer et solid fundament for langsiktig bærekraft. Regjeringens satsing på forsvarssektoren bygger på erkjennelsen av at tilstanden i Forsvaret var dårligere enn antatt da regjeringen overtok, at omstillingen i sektoren må fortsette og at rammebetingelsene for norsk sikkerhetspolitikk er endret. Langtidsplanen innebærer et forsvarspolitisk taktskifte og en betydelig satsing på Forsvaret. Regjeringens anbefalinger i langtidsplanen og i denne proposisjonen vil gi Norge et forsvar med kapable og fleksible operative avdelinger som kan håndtere skiftende utfordringer hjemme og ute. Denne proposisjonen om utviklingen av landmakten legger til rette for en videreutvikling av Hæren og Heimevernet i tråd med prioriteringene i langtidsplanen. Fornyelsen har allerede startet, og landmakten vil være under modernisering og utvikling i lengre tid. Tiltakene som foreslås vil hver for seg og sammen, gradvis øke den operative evnen.

3.1 Styrking i nord

Regjeringen viderefører i denne proposisjonen den sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringen i langtidsplanen om økt tilstedeværelse, trening og øving i Nord-Norge, og særlig i Finnmark. Styrket og permanent landmilitær tilstedeværelse i Finnmark gjenspeiler den strategiske betydningen av nordområdene. Dette vil gi bedre reaksjonsevne og økt nasjonal handlefrihet i nord. Forsvarets evne til å bidra til avskrekking og til forsvar av Norge, samt å avverge og forebygge militær aggresjon, skal styrkes. Et konsept som i sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt baserer seg utelukkende på fremføring av styrker fra Troms og andre deler av landet, vil ikke gi en tilstrekkelig reaksjonsevne og styrkene vil måtte benytte sårbare fremførings- og forsyningsakser. Styrkingen er i tråd med norsk nordområdepolitikk, og bidrar til stabilitet og forutsigbarhet.

3.2 Struktur

Regjeringen prioriterer å beholde en nødvendig bredde i Hærens kapasiteter og å innføre moderne og relevante våpensystemer i brigadens manøveravdelinger. De økonomiske planrammene i langtidsplanen tar høyde for at landmakten skal styrkes betydelig. Utvikling av kapasiteter innenfor landmakten er gjort med en helhetlig forståelse av hvordan disse gir effekt i en fellesoperativ og alliert ramme.

Endringene i operativ struktur som foreslås i denne proposisjonen vil redusere de identifiserte utfordringene og vil øke landmaktens, og dermed Forsvarets, operative evne. Anbefalingen legger opp til å kunne videreføre og modernisere en landmakt uten åpenbare svakheter en fiende kan utnytte. Dette sikrer at Hæren utvikles med moderne kapasiteter, samtidig som Heimevernet videreføres i en lokalt forankret og landsdekkende rolle.

3.3 Personell og kompetanse

Regjeringen foreslår å benytte verneplikten bedre for å få mer operativ evne ut av førstegangstjenesten. Dagens ordninger for verneplikt er i stor grad utformet under en annen sikkerhetspolitisk situasjon og uten det samme behovet for beredskap og tilgjengelighet på operative avdelinger. Videreutvikling av verneplikten og førstegangstjenesten er drevet av operative hensyn for å øke reaksjonsevnen og tilgjengeligheten.

3.4 Rammer

I tråd med Stortingets forutsetninger vil anbefalte tiltak for å styrke, modernisere og videreutvikle landmakten gjennomføres innenfor den økonomiske planrammen som følger av Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016), hvor det er tatt høyde for de flerårige effektene av forliket og budsjettavtalen som ble inngått på Stortinget.