2 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/… av … om endring av beslutning nr. 1313/2013/EU om en ordning for sivil beredskap i Unionen

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 196 og artikkel 322 nr. 1 bokstav a,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen2,

under henvisning til uttalelse fra Revisjonsretten3 og

etter den ordinære regelverksprosedyren,

ut fra følgende betraktninger:

• (1) Unionens ordning for sivil beredskap («unionsordningen»), som er omfattet av europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1313/2013/EU4, styrker samarbeidet mellom Unionen og medlemsstatene og letter samordningen på det sivile beredskapsområdet for å forbedre Unionens innsats ved naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer.

• (2) Unionsordningen, og særlig rescEU, fremmer solidaritet mellom medlemsstatene i samsvar med artikkel 3 nr. 3 i traktaten om Den europeiske union, men samtidig anerkjennes det at medlemsstatene har hovedansvaret for forebygging av, beredskap for og innsats ved naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer. Unionsordningen gjør dette ved å styrke Unionens kollektive innsats ved naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer gjennom opprettelsen av en reserve av ressurser som utfyller medlemsstatenes eksisterende ressurser når det ikke er tilstrekkelige ressurser på nasjonalt plan, og muliggjør derved en mer effektiv beredskap og innsats ved å styrke katastrofeforebygging og -beredskap. Tilfredsstillende midler til finansiering er nødvendige for å etablere, utplassere og disponere rescEU-ressursene, og å kunne utvikle videre den europeiske sivilberedskapsreserven og å dekke tilleggskostnader som stammer fra tilpasningstilskudd og drift av ressurser som er forpliktet avsatt til den europeiske sivilberedskapsreserven.

• (3) Den uhørte virkningen av covid-19-pandemien har vist at Unionen og medlemsstatene må være bedre forberedt på å reagere på omfattende nødssituasjoner som rammer flere medlemsstater samtidig, og at den eksisterende rettslige rammen for helse og katastrofeberedskap bør styrkes. Covid-19-pandemien har også understreket hvordan katastrofers virkninger for menneskehelsen, miljøet, samfunnet og økonomien kan anta overveldende dimensjoner. Under covid-19-pandemien, på grunnlag av de eksisterende bestemmelsene i beslutning nr. 1313/2013/EU, var Unionen raskt i stand til å vedta gjennomføringsbestemmelser for utvidelse av rescEU-ressurser til å omfatte lagring av medisinsk utstyr for mottiltak, herunder vaksiner, medisiner og medisinsk utstyr for intensivbehandling, personlig verneutstyr og laboratorieutstyr, med henblikk på beredskap for og innsats ved en alvorlig trussel mot helsen over landegrensene. For å styrke effektiviteten når det gjelder beredskaps- og innsatstiltak vil nye bestemmelser som styrker den eksisterende rettslige rammen, herunder ved å gi Kommisjonen mulighet til å foreta direkte innkjøp, på spesifikke vilkår, av de nødvendige rescEU-ressurser, kunne ytterligere redusere beredskapstiden i framtiden. Det er også viktig at driften av rescEU er samordnet på en god måte med nasjonale myndigheter for sivil beredskap.

• (4) I sin felles erklæring av 26. mars 2020 og i sin resolusjon av 17. april 2020 om koordinerte EU-tiltak for å bekjempe covid-19-pandemien og konsekvensene av den5 oppfordret henholdsvis medlemmene av Det europeiske råd og Europaparlamentet Kommisjonen til å framlegge forslag til et mer ambisiøst og omfattende system for krisehåndtering i Unionen.

• (5) Klimaendring fører til en økning i naturkatastrofers hyppighet, intensitet og kompleksitet i Unionen og globalt, og således til et behov for en høyere grad av solidaritet mellom landene. Naturkatastrofer som skogbranner kan føre til tap av liv, arbeid og biologisk mangfold, forårsake utslipp av store mengder karbon og redusere planetens absorpsjonsevne når det gjelder karbon, som ytterligere forverrer klimaendringen. Det er derfor nødvendig at forebyggingen av, beredskapen for og innsatsen ved katastrofer styrkes og at unionsordningen omfatter tilstrekkelige ressurser, herunder i overgangsperioden for rescEU, til handle når skogbranner og andre naturkatastrofer forbundet med klimaet oppstår.

• (6) Kommisjonen har fortsatt forpliktet seg til likestilling innen sivil beredskap, herunder behandling av spesifikke sårbare aspekter, og utveksling av beste praksis når det gjelder kjønnsrelaterte problemstillinger og aspekter som oppstår ved katastrofer og deres umiddelbare ettervirkninger, herunder støtte til ofre for kjønnsbasert vold.

• (7) På grunnlag av solidaritetsprinsippet og prinsippet om universell dekning av helsetjenester med kvalitet og Unionens sentrale rolle i den stadig økende framgangen når det gjelder globale helseutfordringer, bør unionsordningen bidra til bedre forebygging, beredskap og beredskapsressurser også for medisinske nødssituasjoner.

• (8) Medlemsstatene oppfordres til å sørge for at utrykningspersonell er hensiktsmessig utstyrt, samtidig som det tas hensyn til deres nasjonale ordninger.

• (9) For å styrke samarbeidet ved katastrofeinnsats bør administrative prosedyrer effektiviseres der det er mulig, for å sikre rask innsats.

• (10) For å være bedre forberedt i framtiden i møte med katastrofer som påvirker flere medlemsstater, er det nødvendig med hastetiltak for å styrke unionsordningen. Styrkingen av unionsordningen bør utfylle Unionens politiske tiltak og midler, og bør ikke være en erstatning for effektiviseringen av motstandsevnen i katastrofesituasjoner i forbindelse med nevnte politiske tiltak og midler.

• (11) Opplysninger om tap ved katastrofer er avgjørende for en pålitelig vurdering av risikoer, utarbeiding av faktabaserte scenarioer for potensielle katastrofer og gjennomføring av effektive tiltak for risikohåndtering. Medlemsstatene bør derfor fortsette sitt arbeid med å forbedre innsamlingen av opplysninger om tap ved katastrofer, i tråd med forpliktelsene de allerede har påtatt seg i henhold til internasjonale avtaler, for eksempel Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging 2015–2030, Paris-avtalen vedtatt i henhold til De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring6 og FNs 2030-program for bærekraftig utvikling.

• (12) For å styrke motstandsevnen mot og planleggingen for forebygging av, beredskap for og innsats ved katastrofer, bør Unionen fortsatt anbefale investeringer i forebygging av katastrofer over landegrenser og på tvers av sektorer, og omfattende metoder for risikohåndtering som understøtter forebygging og beredskap, idet det tas hensyn til en metode som gjelder alle farer, en tilnærming basert på økosystemet og sannsynlige virkninger av klimaendring, i nært samarbeid med aktuelle vitenskapskomiteer, viktige markedsdeltakere, regionale og lokale myndigheter og ikke-statlige organisasjoner som er i virksomhet på området, uten å berøre etablerte ordninger for samordning i Unionen og medlemsstatenes myndighet. For dette formål bør Kommisjonen samarbeide med medlemsstatene for å bestemme og utarbeide mål for motstandsevnen mot katastrofer på området katastrofeberedskap i Unionen, som et ikke-bindende felles grunnlag for å støtte tiltak for forebygging og beredskap ved katastrofer med store konsekvenser som forårsaker eller er i stand til å forårsake virkninger over landegrensene i flere land (det vil si virkninger i flere land, uavhengig av om de har felles grense). Målene for Unionens motstandsevne i katastrofesituasjoner bør ta hensyn til de umiddelbare sosiale følgene av katastrofer, og behovet for å sikre at kritiske samfunnsfunksjoner opprettholdes.

• (13) Jevnlige risikovurderinger og analyser av katastrofescenarioer på nasjonalt nivå, og eventuelt på regionalt nivå, er grunnleggende viktig med tanke på å oppdage mangler ved forebygging, beredskap og styrking av motstandsevnen, herunder ved bruk av unionsmidler. Slike risikovurderinger og analyser av katastrofescenarioer bør fokusere på risikoer som er spesifikke for regionen, og bør, når det er relevant, omfatte samarbeid over landegrensene.

• (14) Ved utarbeidingen av Unionens mål for motstandsevnen i katastrofesituasjoner for å støtte tiltak for forebygging og beredskap bør katastrofers konsekvenser for sårbare grupper vies særlig oppmerksomhet.

• (15) Regionale og lokale myndigheters rolle i forebyggingen og håndteringen av katastrofer er av stor betydning, og deres beredskapsressurser må trekkes inn i hensiktsmessig omfang i alle aktiviteter i henhold til beslutning nr. 1313/2013/EU, med sikte på å unngå overlapping og fremme samvirkingsevne. Det er derfor behov også for løpende samarbeid lokalt og regionalt over landegrensene med henblikk på å opprette felles varslingssystemer for hurtig innsats før Unionsordningen mobiliseres. På lignende måte, og idet det tas hensyn til nasjonale strukturer, er det viktig å anerkjenne behovet for å gi lokalsamfunn bistand til teknisk opplæring for å øke deres evne til førsteinnsats når det er hensiktsmessig. Det er også viktig å holde offentligheten informert om tiltak ved førsteinstans.

• (16) Unionsordningen bør fortsatt utnytte synergier med Unionens ramme for kritiske enheters motstandsevne.

• (17) Senteret for samordning av innsats ved naturkatastrofer og uønskede hendelser (ERCC) bør styrkes ytterligere i kraft av sin rolle som et operasjonssenter på unionsplan som er i drift tjuefire timer i døgnet året rundt, med kapasitet til å følge og støtte operasjoner ved forskjellige typer nødssituasjoner i sanntid i og utenfor Unionen. Dette bør omfatte økt samordning mellom ERCC og medlemsstatenes nasjonale beredskapsmyndigheter samt med andre relevante unionsorganer. ERCCs arbeid støttes av vitenskapelig sakkunnskap, herunder den som gis av Europakommisjonens felles forskningssenter.

• (18) Unionsordningen bør nyttiggjøre seg Unionens rominfrastruktur, som f.eks. det europeiske jordovervåkingsprogrammet (Copernicus), Galileo, Space Situational Awareness og GovSatCom, som er viktige redskaper på unionsplan for å reagere på nødssituasjoner i og utenfor Unionen. Copernicus-systemer for håndtering av nødssituasjoner støtter ERCC i ulike faser av nødssituasjonen, fra varsling og forebygging til beredskap og gjenoppretting. GovSatCom har som oppgave å sørge for sikker satellittkommunikasjonsevne særlig tilpasset behovene til offentlige brukere i håndtering av nødssituasjoner. Galileo er den første spesifikt utformede infrastrukturen for satellittnavigasjon og posisjonering for sivile formål i Europa og på verdensbasis, og kan benyttes på områder som håndtering av nødssituasjoner, herunder tidlig varsling. Blant de relevante tjeneste som Galileo tilbyr er en redningstjeneste, som gjennom signaler kringkaster advarsler om naturlige eller menneskeskapte katastrofer i bestemte områder. Med tanke på dens potensial for å redde liv og å lette samordningen av tiltak i nødssituasjoner, bør medlemsstatene oppmuntres til å benytte Galileo. Dersom medlemsstatene beslutter å benytte Galileo bør de, for å validere systemet, avklare hvilke nasjonale myndigheter som har kompetanse til å benytte Galileo og underrette Kommisjonen om hvilke myndigheter det er.

• (19) Under covid-19-pandemien ble det påvist at mangelen på tilstrekkelige transport- og logistikkressurser var en hovedhindring for medlemsstatenes evne til å gi eller motta bistand. Transport- og logistikkressurser bør derfor bestemmes som rescEU-ressurser. For å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av beslutning 1313/2013/EU bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet slik at den kan fastsette transport- og logistikkressurser som rescEU-ressurser og la den leie, lease eller på annen måte inngå avtale om slike ressurser i den grad det er nødvendig for å dekke manglene på området transport og logistikk. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011. Dessuten bør Unionen, i behørig begrunnede nødssituasjoner og i samråd med medlemsstatene, i henhold til framgangsmåten for behandling av hastesaker ved vedtakelse av gjennomføringsrettsakter som får anvendelse umiddelbart, ha mulighet til å leie, lease eller på annen måte inngå avtale om materielle midler og de nødvendige støttetjenester som er fastsatt som rescEU-ressurser, i de tilfeller disse midlene og tjenestene ikke umiddelbart kan gjøres tilgjengelige av medlemsstatene, for å kunne reagere raskt på en omfattende katastrofe som forårsaker eller er i stand til å forårsake virkninger over landegrensene i flere stater, eller en lite sannsynlig hendelse med store konsekvenser. Dette vil gjøre det mulig for Unionen å reagere uten opphold på nødssituasjoner som kan ha en alvorlig virkning på liv, helse, miljøet, eiendom eller kulturarven, og som berører flere medlemsstater samtidig. Slike materielle midler bør ikke omfatte moduler, grupper og kategorier av sakkyndige, og er ment å bistå medlemsstater som er lammet av katastrofer.

• (20) For å gjøre best mulig bruk av erfaringen som er oppnådd så langt med velprøvde logistikknettverk ledet av relevante internasjonale organisasjoner i Unionen, som for eksempel FNs Humanitarian Response Depots, bør Kommisjonen vurdere slike nettverk ved anskaffelse, leie, leasing eller på annen inngåelse av avtaler om rescEU-ressurser. Relevante unionsbyråer bør involveres på egnet måte og rådspørres i saker som gjelder unionsordningen som ligger innenfor deres ansvarsområde. Det er særlig viktig at Det europeiske legemiddelbyrå og Det europeiske senter for forebygging av og kontroll med sykdommer rådspørres med hensyn til definisjonen, håndteringen og distribusjonen av ressurser viet reaksjonen på medisinske nødssituasjoner, når det er aktuelt.

• (21) Det bør være mulig å benytte rescEU-ressurser som er anskaffet, leid, leaset eller som det på annen måte er inngått avtaler om for nasjonale formål av medlemsstatene, men bare dersom de ikke er benyttet eller ikke trengs til innsats i henhold til unionsordningen.

• (22) Unionen har interesse av å reagere på nødssituasjoner i tredjeland, når det er nødvendig. Selv om rescEU-ressursene ble opprettet hovedsakelig som et sikringsnett innen Unionen, bør det være mulig, i behørig begrunnede tilfeller og idet det tas hensyn til humanitære prinsipper, å utplassere rescEU-ressurser utenfor Unionen. Beslutningen om utplassering bør gjøres i henhold til eksisterende bestemmelser om beslutninger om utplassering av rescEU-ressurser.

• (23) Unionsordningen bør sikre en hensiktsmessig geografisk fordeling av reserver, også når det gjelder grunnleggende medisinske mottiltak og personlig verneutstyr, særlig slike/slikt som er et svar på katastrofer med lav sannsynlighet og store konsekvenser, i synergi med og på en måte som utfyller EU4Health-programmet opprettet i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/... 7forsyningssikkerhetsordningen opprettet i henhold til rådsforordning (EU) 2016/3698, innretningen for gjenoppretting og motstandsevne opprettet i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/2419 og andre politiske tiltak, programmer og midler i Unionen, og utfyllende nasjonal oppbygging av lagre på unionsplan ved behov.

• (24) Covid-19-pandemien har vist at det er avgjørende nødvendig systematisk å samle og dele relevant kunnskap for alle faser i syklusen for håndtering av risikoer knyttet til katastrofer. Denne konklusjonen, og erfaringen som er oppnådd så langt i prosessen med utarbeiding av kunnskapsnettverket for katastrofeberedskap i Unionen, tyder på at dens rolle som behandlingsenhet i unionsordningen bør ytterligere forbedres.

• (25) Det er avgjørende for Unionen å ha innhentet de nødvendige transport- og logistikkressurser slik at den kan reagere på enhver nødssituasjon i og utenfor Unionen. Det er avgjørende at rettidig transport og levering av bistand og hjelp sikres i Unionen, men også utenfor Unionen og utenfra til Unionen. Land som er berørt av en nødssituasjon bør derfor kunne anmode om bistand som utgjøres bare av transport- og logistikkressurser.

• (26) I beslutning nr. 1313/2013 fastsettes en finansiell ramme for unionsordningen som skal utgjøre det viktigste referansebeløpet, slik det er definert i nr. 17 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 2. desember 2013 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin, samarbeid om budsjettspørsmål og god økonomistyring, som skal dekke programkostnadene fram til slutten av budsjettperioden 2014–2020. Denne finansielle rammen bør ajourføres fra og med datoen for anvendelse av rådsforordning (EU, Euratom) 2020/209310 med de nye tallene som er fastsatt der.

• (27) I samsvar med rådsforordning (EU) 2020/209411 om opprettelse av et EU-gjenopprettingsinstrument og innenfor de grensene for midler som er fastsatt der, bør gjenopprettings- og stabilitetstiltak under dette programmet gjennomføres for å håndtere den hittil usette virkningen av covid-19-krisen. Slike tiltak bør særlig omfatte tiltak for å øke Unionens beredskapsnivå og muliggjøre en rask og effektiv reaksjon i Unionen på større katastrofer, herunder tiltak som oppbygging av lagre av nødvendige forsyninger og medisinsk utstyr, og anskaffelse av den nødvendige infrastruktur for rask innsats. Slike tilleggsmidler bør brukes på en slik måte at de sikrer overholdelse av fristene fastsatt i rådsforordning (EU) 2020/2094.

• (28) Tiltakene i henhold til beslutning nr. 1313/2013/EU, som gjenspeiler betydningen av å håndtere klimaendringer i samsvar med Unionens forpliktelser til å gjennomføre Paris-avtalen og forpliktelsen overfor De forente nasjoners mål om en bærekraftig utvikling, bør bidra til å nå et samlet mål på minst 30 % av det samlede beløpet fra Unionens budsjett og av utgiftene til EU-gjenopprettingsinstrumentet for støtte til klimamål, og målet om at 7,5 % av budsjettet skal gjenspeile utgiftene til bevaring av biologisk mangfold i 2024 og 10 % i 2026 og 2027, idet eksisterende overlapping mellom klimamål og mål for biologisk mangfold tas i betraktning.

• (29) Ettersom utplasseringen av rescEU-ressurser med henblikk på innsats i henhold til unionsordningen gir betydelig merverdi i Unionen ved at den sikrer effektiv og hurtig innsats til mennesker i nødssituasjoner, bør ytterligere forpliktelser til synlighet fastsettes slik at Unionsborgerne og mediene får informasjon, og dessuten slik at Unionen gis en framtredende plass på disse rescEU-ressursene. Nasjonale myndigheter bør gis retningslinjer for kommunikasjon fra Kommisjonen når det gjelder spesifikk innsats for å sikre at Unionen rolle får tilstrekkelig oppmerksomhet.

• (30) Idet det tas hensyn til den senere tids operasjonelle erfaring bør kostnadene ved utvikling av alle rescEU-ressurser finansieres i sin helhet gjennom Unionens budsjett for å ytterligere å styrke unionsordningen, og særlig for å forenkle prosessen for rask gjennomføring av rescEU.

• (31) For å støtte medlemsstatene i å yte bistand også utenfor Unionen bør den europeiske sivilberedskapsreserven styrkes ytterligere ved at driftskostnadene for ressursene som er avsatt, samfinansieres med samme beløp, uavhengig om de utplasseres i eller utenfor Unionen.

• (32) For å sikre fleksibilitet i støtten til medlemsstatene med transport- og logistikkressurser, særlig ved store katastrofer, bør det være mulig fullt ut å dekke transporten innen Unionen eller til Unionen fra tredjeland av last, logistikkmidler og tjenester som er utplassert som rescEU-ressurser, over unionsbudsjettet.

• (33) Unionsordningen bør også sørge for transportbistand som trengs ved miljøkatastrofer ved anvendelse av prinsippet om at forurenser betaler, under vedkommende nasjonale myndigheters ansvar, i samsvar med artikkel 191 nr. 2 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TFEU), og i tråd med europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/35/EF12.

• (34) For å øke fleksibiliteten samt oppnå optimal budsjettgjennomføring bør det i denne forordningen fastsettes indirekte forvaltning som en metode for budsjettgjennomføring, som skal benyttes når det berørte tiltakets art og innhold begrunner dette.

• (35) I samsvar med artikkel 193 nr. 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 2018/104613 (finansforordningen) kan det gir tilskudd for et tiltak som allerede er påbegynt, forutsatt at søkeren kan godtgjøre behovet for å iverksette tiltaket før tilskuddsavtalen ble undertegnet. Kostnader som har påløpt før inngivelse av søknaden om tilskudd, er imidlertid ikke støtteberettigede, unntatt i behørig begrunnede unntakstilfeller. For å unngå brudd i Unionens støtte som kan skade Unionens interesser, bør det i finansieringsbeslutningen i et begrenset tidsrom ved begynnelsen av den flerårige finansielle rammen for 2021–2017, og bare i behørig begrunnede tilfeller, være mulig å tilkjenne tiltak og kostnader fra 1. januar 2021 tilskuddsberettigelse, selv om disse tiltakene er gjennomført og disse kostnadene påløpt før tilskuddssøknaden ble inngitt.

• (36) For å fremme forutsigbarhet og effektivitet på lang sikt ved gjennomføringen av beslutning nr. 1313/2013/EU, bør Kommisjonen vedta årlige eller flerårige arbeidsprogrammer som angir de planlagte tildelingene. Dette bør bidra til å gi Unionen mer fleksibilitet ved iverksettelsen av budsjettene, og derved styrke tiltak for forebygging og beredskap. Dessuten bør planlagte framtidige tilskudd presenteres og drøftes årlig i komiteen som bistår Kommisjonen i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/201114.

• (37) Kommisjonen rapporterer om gjennomføringen av unionsordningens budsjett i henhold til finansforordningen.

• (38) Horisontale finansielle regler vedtatt av Europaparlamentet og Rådet med hjemmel i artikkel 322 i TEUV gjelder for beslutning nr. 1313/20138/EU. Disse reglene er fastsatt i finansforordningen og fastsetter særlig framgangsmåten for å utarbeide og gjennomføre budsjettet gjennom tilskudd, innkjøp, priser og indirekte gjennomføring, og sørger for kontroll av økonomiske aktørers ansvar. Regler vedtatt med hjemmel i artikkel 322 i TEUV omfatter også en generell ordning med betingethet for å beskytte Unionens budsjett.

• (39) Selv om tiltak for forebyggende tiltak og beredskapstiltak er grunnleggende for å styrke Unionens motstandsevne stilt overfor naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer, er katastrofers forekomst, tidspunkt og omfang uforutsigbare av natur. Som vist under den nylige covid-19-krisen kan finansielle midler som kreves for å sikre en hensiktsmessig innsats, variere betydelig fra år til år, og bør gjøres tilgjengelig umiddelbart. Forening av budsjettprinsippet om forutsigbarhet med behovet for hurtig innsats stilt overfor nye behov betyr derfor at den finansielle gjennomføringen av arbeidsprogrammene må tilpasses. Det er derfor hensiktsmessig å tillate overføring av ubrukte bevilgninger, begrenset til det påfølgende år og viet utelukkende innsatstiltak, i tillegg til overføring av bevilgninger godkjent i henhold til artikkel 12 nr. 1 i finansforordningen.

• (40) I samsvar med finansforordningen, europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 883/201315 og rådsforordning (EF, Euratom) nr. 2988/9516, rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/9617 og rådsforordning (EU) 2017/193918 skal Unionens finansielle interesser beskyttes ved forholdsmessige tiltak – blant annet tiltak knyttet til forebygging, avdekking, oppretting og etterforskning av uregelmessigheter, herunder bedrageri – til inndrivelse av tapte, urettmessig utbetalte eller feilaktig anvendte midler og, når det er hensiktsmessig, ilegging av administrative sanksjoner. Særlig har Det europeiske kontoret for bedrageribekjempelse (OLAF), i samsvar med forordning (Euratom, EF) nr. 2185/96 og forordning (EU, Euratom) nr. 883/2013, myndighet til å utføre administrative undersøkelser, inkludert kontroller på stedet og inspeksjoner, med sikte på å fastslå om det har forekommet bedrageri, korrupsjon eller annen ulovlig virksomhet som påvirker Unionens finansielle interesser. Den europeiske påtalemyndigheten (EPPO) har i samsvar med forordning (EU) 2017/1939 myndighet til å etterforske og rettsforfølge straffbare forhold som påvirker Unionens økonomiske interesser, som fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/137119. I samsvar med finansforordningen skal enhver person eller enhet som mottar midler fra Unionen, fullt ut samarbeide for å beskytte Unionens økonomiske interesser, gi nødvendige rettigheter og tilgang for Kommisjonen, OLAF, Revisjonsretten og, for medlemsstater som deltar i det styrkede samarbeidet i henhold til forordning (EU) 2017/1939, EPPO, og skal sikre at eventuelle tredjeparter som deltar i gjennomføringen av Unionens tilskudd, gir tilsvarende rettigheter. Av denne grunn bør avtaler med tredjeland og territorier og med internasjonale organisasjoner, og enhver avtale eller kontrakt inngått som følge av gjennomføringen av beslutning nr. 1313/2013/EU, inneholde bestemmelser som uttrykkelig gir Kommisjonen, Revisjonsretten, EPPO og OLAF myndighet til å foreta slike revisjoner, kontroller på stedet og inspeksjoner, i samsvar med sin respektive myndighet, og sørge for at alle berørte parter som deltar i gjennomføringen av Unionens tilskudd, gir tilsvarende rettigheter.

• (41) Tredjeland som er medlemmer av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), kan delta i unionsprogrammer innenfor rammen av samarbeidet som er etablert i henhold til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde20, som muliggjør gjennomføring av programmene med hjemmel i en beslutning vedtatt i henhold til avtalen. Tredjeland kan også delta på grunnlag av andre juridiske virkemidler. Det bør innføres en egen bestemmelse i beslutning nr. 1313/2013/EU om at tredjeland skal gi nødvendige rettigheter og tilgang for den ansvarlige anvisningsberettigede, OLAF og Revisjonsretten, slik at de kan utøve sin myndighet fullt ut.

• (42) Under covid-19-pandemien er tilleggsbevilgninger gjort tilgjengelig for å finansiere tiltak i henhold til unionsordningen, med henblikk på å ha rescEU-ressurser som fungerer etter hensikten og slik at unionsordningen oppfyller unionsborgernes behov på en effektiv måte. Det er viktig at Unionen har den nødvendige fleksibilitet slik at den kan reagere effektivt på katastrofers uforutsigbare natur samtidig som den bevarer en viss grad av forutsigbarhet ved oppfyllelsen av målene angitt i beslutning nr. 1313/2013/EU. Det er viktig å oppnå den nødvendige balansen i oppfyllelsen av disse målene. For å ajourføre prosentsatsene angitt i vedlegg I, bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i TEUV i henhold til prioriteringene i unionsordningen delegeres til Kommisjonen. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, og at slike samråd gjennomføres i samsvar med prinsippene i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming21. For å sikre lik deltakelse i forberedelsen av delegerte rettsakter mottar Europaparlamentet og Rådet alle dokumenter samtidig med medlemsstatenes eksperter, og deres eksperter skal ha systematisk adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper som deltar i utarbeidingen av delegerte rettsakter.

• (43) Beslutning 1313/2013/EU bør derfor endres.

• (44) For å sikre kontinuitet i støtten på de relevante områdene og muliggjøre gjennomføring fra begynnelsen av den flerårige finansielle rammen 2021–2027, bør denne forordningen tre i kraft snarest mulig og gjelde med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2021.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Artikkel 1

I beslutning nr. 1313/2013/EU gjøres følgende endringer:

• (1) I artikkel 1 skal nr. 2 og 3 lyde:

  • «2. Det vern som skal sikres med «unionsordningen», bør hovedsakelig omfatte vern av mennesker, men også av miljø og eiendom, herunder kulturarv, mot alle former for naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer, herunder konsekvenser av terrorhandlinger, teknologiske katastrofer, strålings- og miljøkatastrofer, havforurensning, manglende hydrogeologisk stabilitet og akutte helsekriser som oppstår i eller utenfor Unionen. Når det gjelder konsekvensene av terrorhandlinger eller strålingskatastrofer, kan unionsordningen bare omfatte beredskaps- og innsatstiltak.

  • 3. Unionsordningen skal fremme solidaritet mellom medlemsstatene gjennom praktisk samarbeid og samordning, uten at dette berører medlemsstatenes hovedansvar for å verne mennesker, miljø og eiendom, herunder kulturarv, på sitt territorium mot katastrofer, og for å utstyre sine katastrofehåndteringssystemer med tilstrekkelig kapasitet til at de på en hensiktsmessig og konsekvent måte kan håndtere og være beredt på katastrofer av en art og et omfang som det er rimelig å forvente og forberede seg på.»

• (2) I artikkel 3 gjøres følgende endringer:

  • (a) I nr. 1 skal bokstav c) lyde:

    • «c) fremme en hurtig og effektiv innsats ved katastrofer eller overhengende fare for katastrofe, herunder ved å treffe tiltak for å begrense de umiddelbare virkningene av katastrofer, og oppmuntre medlemsstatene til å arbeide for å fjerne byråkratiske hindringer,».

  • (b) I nr. 2 skal bokstav b) lyde:

    • «b) de framskritt som er gjort for å heve katastrofeberedskapsnivået, målt i antall beredskapsressurser som inngår i den europeiske sivilberedskapsreserven i forhold til kapasitetsmålene nevnt i artikkel 11 og antallet moduler registrert i CECIS, og antallet rescEU-ressurser som er opprettet for å yte bistand i særlig krevende situasjoner,».

• (3) I artikkel 4 skal nytt ledd lyde:

  • «4a. «Mål for motstandsevnen i katastrofesituasjoner i Unionen» de ikke-bindende målene etablert på området katastrofeberedskap for å støtte tiltak for forebygging og beredskap med henblikk på å bedre Unionens og medlemsstatenes evne til å motstå virkningene av en katastrofe som forårsaker eller er i stand til å forårsake virkninger over landegrensene i flere stater,»

• (4) I artikkel 5 nr. 1 gjøres følgende endringer:

  • (a) Bokstav c) skal lyde:

    • «c) fastsette og regelmessig ajourføre en sektorovergripende oversikt over og kartlegging av risikoer for naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer som Unionen kan stå overfor, herunder risikoer for katastrofer som forårsaker eller er i stand til å forårsake virkninger over landegrensene i flere stater, ved å følge en enhetlig tilnærming på tvers av ulike politikkområder som kan omhandle eller være relatert til katastrofeforebygging, og som tar behørig hensyn til de sannsynlige virkningene av klimaendring,»

  • (b) Bokstav g) skal lyde:

    • «g) regelmessig og i samsvar med tidsfristene angitt i artikkel 6 nr. 1 bokstav d) rapportere til Europaparlamentet og Rådet om de framskritt som er gjort med hensyn til gjennomføringen av artikkel 6,»

• (5) I artikkel 6 gjøres følgende endringer:

  • (a) I nr. 1 gjøres følgende endringer:

    • (i) Bokstav c) skal lyde:

      • «c) videreutvikle og forbedre sin planlegging av håndteringen av katastroferisiko på nasjonalt eller relevant regionalt plan, herunder med hensyn til samarbeid over landegrensene, idet det tas hensyn til målene for motstandsevnen i katastrofesituasjoner i Unionen nevnt i nr. 5, når de er fastsatt, og risikoene knyttet til katastrofer som forårsaker eller er i stand til å forårsake virkninger over landegrensene i flere stater,»

    • (ii) Bokstav d) og e) skal lyde:

      • «d) gjøre tilgjengelig for Kommisjonen et sammendrag av de relevante delene av vurderingene nevnt i bokstav a) og b) med fokus på de viktigste risikoene. For risikoer med virkninger over landegrensene og risikoer knyttet til katastrofer som forårsaker eller er i stand til å forårsake virkninger over landegrensene i flere stater, også risikoer med lav sannsynlighet og store konsekvenser der dette er aktuelt, skal medlemsstatene beskrive de forebyggende tiltakene og beredskapstiltakene som prioriteres. Sammendraget skal framlegges for Kommisjonen innen 31. desember 2020 og deretter hvert tredje år og når det foreligger større endringer,

      • (e) delta på frivillig grunnlag i fagfellevurderinger av vurderingen av risikohåndteringsevne.

      • (f) i tråd med internasjonale forpliktelser, forbedre innsamlingen av data om tap ved katastrofer på nasjonalt eller relevant regionalt plan for å sikre kunnskapsbasert utarbeiding av scenarier som nevnt i artikkel 10 nr. 1 og kartlegge manglende beredskapsressurser ved katastrofer.».

  • (b) Nytt nummer skal lyde:

    • «5. Kommisjonen skal, i samarbeid med medlemsstatene, fastsette og utvikle Unionens mål for motstandsevne i katastrofesituasjoner på området sivil beredskap, og vedta rekommandasjoner for å definere disse som et ikke-bindende felles grunnlag for å støtte tiltak for forebygging og beredskap i tilfelle katastrofer som forårsaker eller er i stand til å forårsake virkninger over landegrensene i flere land. Disse målene skal baseres på aktuelle forhold og prognoser om framtidig utvikling, herunder de sannsynlige virkningene av klimaendringer, data om tidligere hendelser og analyse av sektorovergripende konsekvenser, med særlig oppmerksomhet mot sårbare grupper. Ved utviklingen av Unionens mål for motstandsevne i katastrofesituasjoner skal Kommisjonen ta hensyn til katastrofer som gjentar seg i medlemsstatene og foreslå at medlemsstatene treffer konkrete tiltak, herunder tiltak som gjennomføres ved bruk av unionsmidler, for å styrke robustheten mot slike katastrofer.».

• (6) Artikkel 7 og 8 skal lyde:

  «Artikkel 7

  Senter for samordning av innsats i katastrofesituasjoner

  • 1. Det opprettes herved et senter for samordning av innsats i katastrofesituasjoner (ERCC). ERCC skal sørge for operative ressurser døgnet rundt og stå til tjeneste for medlemsstatene og Kommisjonen for å nå målene for unionsordningen.

    ERCC skal særlig samordne, overvåke og gi støtte i sanntid til innsatsen ved nødssituasjoner på unionsplan. ERCC skal arbeide i nær kontakt med nasjonale sivilberedskapsmyndigheter og relevante unionsorganer for å fremme en sektorovergripende tilnærming til katastrofehåndtering.

  • 2. ERCC skal ha tilgang til operasjonelle, analytiske og overvåkingsmessige ressurser samt ressurser innenfor informasjonsstyring og kommunikasjon for å håndtere en rekke forskjellige nødssituasjoner i og utenfor Unionen.

    Artikkel 8

    Kommisjonens alminnelige beredskapstiltak

  • 1. Kommisjonen skal utføre følgende beredskapstiltak:

    • (a) Forvalte ERCC.

    • (b) Forvalte et felles krisekommunikasjons- og informasjonssystem for ulykker (CECIS) og lette kommunikasjon og utveksling av opplysninger mellom ERCC og medlemsstatenes kontaktpunkter.

    • c) Arbeide med medlemsstatene for å

      • (i) utvikle tverrnasjonale systemer for påvisning og tidlig varsling i Unionens interesse for å begrense de umiddelbare virkningene av katastrofer,

      • (ii) forbedre integrasjonen av eksisterende tverrnasjonale systemer for påvisning og tidlig varsling basert på en metode som tar hensyn til mange farer, med henblikk på å redusere ledetiden for å sette inn katastrofeinnsats,

      • (iii) opprettholde og videreutvikle situasjonsbevisstheten og analysekapabiliteten,

      • (iv) overvåke katastrofer og der det er aktuelt virkninger av klimaendring, og gi råd på grunnlag av vitenskapelig kunnskap,

      • (v) overføre vitenskapelige data til operasjonell informasjon,

      • (vi) opprette, opprettholde og utvikle europeiske vitenskapelige partnerskap for å dekke naturlige og menneskeskapte farer, noe som i sin tur bør styrke sammenkoplingen av de nasjonale systemene for tidlig varsling og alarm med hverandre og med ERCC og CECIS,

      • (vii) støtte arbeidet i medlemsstatene og i bemyndigede internasjonale organisasjoner, med vitenskapelig kunnskap, nyskapende teknologi og ekspertise når medlemsstatene og slike organisasjoner videreutvikler sine systemer for tidlig varsling, deriblant gjennom Unionens kunnskapsnettverk for katastrofeberedskap omhandlet i artikkel 13.

    • (d) Forvalte og administre evnen til å mobilisere og sende ut ekspertgrupper med ansvar for

      • (i) å vurdere behovene som vil kunne imøtekommes innenfor rammen av unionsordningen i medlemsstaten eller tredjelandet som anmoder om bistand,

      • (ii) ved behov å legge til rette for samordning av bistand til katastrofeinnsatsen på stedet og samarbeide med vedkommende myndigheter i medlemsstaten eller tredjelandet som anmoder om bistand,

      • (iii) å støtte medlemsstaten eller tredjelandet som anmoder om bistand med sakkunnskap om forebyggings-, beredskaps- og innsatstiltak.

    • (e) Etablere og opprettholde evnen til å yte logistikkstøtte til ekspertgruppene omhandlet i bokstav d).

    • (f) Utarbeide og opprettholde et nettverk av kompetente eksperter fra medlemsstatene som kan stilles til rådighet på kort varsel for å bistå ERCC med å overvåke informasjonen og lette samordningen.

    • (g) Lette samordningen av medlemsstatenes forhåndsutplassering av katastrofeberedskapsressurser i Unionen.

    • (h) Støtte arbeidet med å forbedre samvirkingsevnen mellom moduler og andre beredskapsressurser samtidig som det tas hensyn til beste praksis på medlemsstatsplan og internasjonalt plan.

    • (i) Innenfor sitt kompetanseområde treffe de nødvendige tiltak for å legge til rette for vertsnasjonsstøtte, herunder sammen med medlemsstatene utvikle og oppdatere retningslinjer for vertsnasjonsstøtte på grunnlag av operative erfaringer.

    • (j) Støtte opprettelsen av frivillige programmer for vurdering av medlemsstatenes beredskapsstrategier gjennom fagfellevurderinger på grunnlag av på forhånd fastsatte kriterier som gjør det mulig å utforme anbefalinger for å øke Unionens beredskapsnivå.

    • (k) I nært samarbeid med medlemsstatene treffe ytterligere nødvendige støttende og utfyllende beredskapstiltak for å nå målet angitt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b).

    • (l) Gi støtte til medlemsstater som ber om det i forbindelse med katastrofer på deres territorium, ved å gi mulighet til å bruke europeiske vitenskapelige partnerskap til målrettet vitenskapelig analyse. De resulterende analysene kan deles via CECIS, dersom den berørte medlemsstaten samtykker.

  • 2. På anmodning fra en medlemsstat, en tredjestat eller De forente nasjoner eller FNs organisasjoner kan Kommisjonen utplassere en ekspertgruppe på stedet for å bidra med råd om beredskapstiltak.».

• (7) I artikkel 9 skal nytt nummer lyde:

  • «10. Dersom beredskapstjenester leveres av Galileo, Copernicus, GovSatCom eller andre bestanddeler av romprogrammet opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/...22, kan hver medlemsstat avgjøre om de vil bruke dem.

    Når en medlemsstat beslutter å benytte seg av beredskapstjenester fra Galileo som omhandlet i første ledd, skal den angi og melde til Kommisjonen hvilke nasjonale myndigheter som har tillatelse til å benytte denne beredskapstjenesten».

• (8) Artikkel 10 skal lyde:

  «Artikkel 10

  Utarbeiding av scenarier og planlegging av katastrofehåndtering

  • «1. Kommisjonen og medlemsstatene skal arbeide sammen for å forbedre planleggingen av sektorovergripende håndtering av katastroferisiko på unionsplan, både ved naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer som forårsaker eller er i stand til å forårsake virkninger over landegrensene i flere land, herunder skadevirkninger av klimaendringer. Denne planleggingen skal omfatte utarbeiding av scenarioer på unionsplan for katastrofeforebygging, beredskap og respons, og ta hensyn til arbeidet som er gjort med Unionens mål for motstandsevne i katastrofesituasjoner som nevnt i artikkel 6 nr. 5 og arbeidet til Unionens kunnskapsnettverk for katastrofeberedskap som nevnt i artikkel 13, og skal bygge på

    • (i) risikovurderingene nevnt i artikkel 6 nr. 1 bokstav a),

    • (ii) oversikten over risikoer nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav c),

    • (iii) medlemsstatenes vurdering av risikohåndteringsevnen nevnt i artikkel 6 nr. 1 bokstav b),

    • (iv) tilgjengelige data om tap ved katastrofer nevnt i artikkel 6 nr. 1 bokstav f),

    • (v) frivillig utveksling av eksisterende opplysninger om planlegging av håndteringen av katastroferisiko på nasjonalt eller relevant regionalt plan,

    • (vi) kartlegge ressurser, og

    • (vii) utarbeide planer for utplassering av beredskapsressurser.

  • 2. Ved planleggingen av innsats i forbindelse med humanitære kriser utenfor Unionen skal Kommisjonen og medlemsstatene identifisere og fremme synergier mellom bistanden til den sivile beredskap og den humanitære bistanden som finansieres av Unionen og medlemsstatene.»

• (9) Artikkel 11 nr. 2 skal lyde:

  • «2. På grunnlag av identifiserte risikoer, samlede ressurser og mangler og eventuell eksisterende utarbeiding av scenarier som nevnt i artikkel 10 nr. 1, skal Kommisjonen ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette hva slags og spesifisere hvor mange sentrale beredskapsressurser den europeiske sivilberedskapsreserven har behov for («kapasitetsmål»). Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 33 nr. 2.

    Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene overvåke hvilke framskritt som gjøres når det gjelder oppfyllelse av kapasitetsmålene fastsatt i gjennomføringsrettsaktene nevnt i første ledd i dette nummer, og identifisere potensielt alvorlige beredskapsmangler i den europeiske sivilberedskapsreserven. Dersom slike mangler identifiseres, skal Kommisjonen undersøke om medlemsstatene kan få tilgang til nødvendige ressurser utenfor den europeiske sivilberedskapsreserven. Kommisjonen skal oppmuntre medlemsstatene til å avhjelpe vesentlige beredskapsmangler i den europeiske sivilberedskapsreserven. Kommisjonen kan støtte medlemsstatene med denne virksomheten i samsvar med artikkel 20, artikkel 21 nr. 1 bokstav i) og artikkel 21 nr. 2.».

• (10) I artikkel 12 skal nr. 2 og 3 lyde:

  • «2. Kommisjonen skal, ved hjelp av gjennomføringsrettsakter, fastsette hvilke ressurser rescEU skal bestå av, blant annet på grunnlag av eventuelle eksisterende utarbeidete scenarier som nevnt i artikkel 10 nr. 1, idet det tas hensyn til identifiserte og nye risikoer, samlede ressurser og mangler på unionsplan, særlig når det gjelder skogbrannslokking fra luften, kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske hendelser, akuttmedisinsk beredskap samt transport og logistikk. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 33 nr. 2. Kommisjonen skal regelmessig ajourføre opplysningene om typen og antallet rescEU-ressurser, og gjøre disse opplysningene direkte tilgjengelige for Europaparlamentet og Rådet.

  • 3. rescEU-ressursene skal kjøpes, leies, leases eller på annen måte inngås avtale om av medlemsstatene.

    • 3a. rescEU-ressurser som definert ved gjennomføringsrettsakter vedtatt i henhold til undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 33 nr. 2 kan leies, leases eller på annen måte inngås avtale om av medlemsstatene i den grad det er nødvendig for å dekke manglene på området transport og logistikk.

    • 3b. I behørig begrunnede hastetilfeller kan Kommisjonen kjøpe, leie, lease eller på annen måte inngå avtale om ressurser ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedtatt i henhold til framgangsmåten for behandling av hastesaker nevnt i artikkel 33 nr. 3. Slike gjennomføringsrettsakter skal

      • (i) fastsette type og antall nødvendige materielle midler og de nødvendige støttetjenester som allerede er fastsatt som rescEU-ressurser, og/eller

      • (ii) definere ytterligere materielle midler og de nødvendige støttetjenester som rescEU-ressurser, og fastsette hva slags og hvor mange slike ressurser som er nødvendige.

    • 3c. Unionens finansforordning skal gjelde når Kommisjonen kjøper, leier, leaser eller på annen måte inngår avtale om rescEU-ressurser. Dersom medlemsstatene kjøper, leier, leaser eller på annen måte inngår avtale om rescEU-ressurser, kan Kommisjonen gi medlemsstatene direkte tilskudd uten forslagsinnbydelse. For å erverve rescEU-ressurser kan Kommisjonen og eventuelle medlemsstater som ønsker det delta i en felles innkjøpsprosedyre gjennomført i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) 2018/104623 («finansforordningen»).

      rescEU-ressursene skal oppbevares av de medlemsstatene som kjøper inn, leier, leaser eller på annen måte inngår avtale om disse ressursene.».

• (11) Artikkel 13 skal lyde:

  «Artikkel 13

  Unionens kunnskapsnettverk for katastrofeberedskap

  • 1. Kommisjonen skal opprette et kunnskapsnettverk for katastrofeberedskap i Unionen («nettverket») for å samle, behandle og formidle kunnskap og informasjon som er relevant for unionsordningen, basert på en metode som tar hensyn til mange farer og som inkluderer relevante aktører og institusjoner innen sivil beredskap og katastrofehåndtering, sentre for fremragende forskning, universiteter og forskere.

    Kommisjonen skal, gjennom nettverket, ta behørig hensyn til den sakkunnskapen som finnes i medlemsstatene, på unionsplan, i andre internasjonale organisasjoner og enheter, i tredjeland og i organisasjoner som er aktive på bakken.

    Kommisjonen og medlemsstatene skal fremme kjønnsbalansert deltakelse ved opprettelsen av nettverket og i nettverkets arbeid.

    Kommisjonen skal, gjennom nettverket, støtte opp om enhetlige planleggings- og beslutningsprosesser ved å lette kontinuerlig utveksling av kunnskap og informasjon mellom alle aktivitetsområdene under unionsordningen.

    For dette formålet skal Kommisjonen, gjennom nettverket, blant annet

    • (a) utarbeide og forvalte et opplærings- og øvelsesprogram for personell som arbeider med sivil beredskap og katastrofehåndtering om forebygging av, beredskap for og innsats ved katastrofer. Programmet skal fokusere på og fremme utveksling av beste praksis innenfor sivil beredskap og katastrofehåndtering, deriblant når det gjelder katastrofer som skyldes klimaendring, og skal inneholde felles kurs og et system for utveksling av sakkunnskap om katastrofehåndtering, herunder utveksling av unge yrkesutøvere og erfarne frivillige, og utsending av eksperter fra medlemsstatene.

      Opplærings- og øvelsesprogrammet skal ha til formål å bedre samordningen, kompatibiliteten og komplementariteten til ressursene nevnt i artikkel 9, 11 og 12 og forbedre kompetansen hos ekspertene som nevnt i artikkel 8 bokstav d) og f),

    • (b) utarbeide og forvalte et program for erfaringsbasert læring fra sivile beredskapstiltak gjennomført innenfor rammen av unionsordningen, som omfatter aspekter fra hele katastrofehåndteringsforløpet, for å etablere et bredere grunnlag for læringsprosesser og kunnskapsutvikling. Programmet skal omfatte

      • (i) overvåking, analyse og vurdering av alle relevante sivilberedskapstiltak innenfor unionsordningen,

      • (ii) bidra til gjennomføringen av erfaringsbasert læring for å oppnå et erfaringsbasert grunnlag for å utvikle virksomhet innenfor katastrofehåndteringsforløpet, og

      • (iii) utvikling av metoder og verktøy for innsamling, analyse, fremming og gjennomføring av de oppnådde erfaringer.

Programmet skal ved behov også omfatte erfaringer som er gjort fra innsats utenfor Unionen slik at koplinger og synergieffekter mellom bistand som gis innenfor rammen av unionsordningen og innenfor rammen av humanitær bistand, kan utnyttes,

• (c) stimulere til forskning og innovasjon og oppmuntre til innføring og bruk av relevante nye metoder eller teknologi, eller begge, som er til nytte for unionsordningen,

• (d) etablere og opprette en internettbasert plattform som brukes i nettverket for å støtte og lette gjennomføringen av de forskjellige oppgavene nevnt i bokstav a), b) og c).

• 2. I forbindelse med utførelsen av oppgavene nevnt i nr. 1 skal Kommisjonen ta særlig hensyn til behovene og interessene til medlemsstater som står overfor lignende katastroferisikoer, samt til nødvendigheten av å styrke vernet av biologisk mangfold og kulturarv.

• 3. Kommisjonen skal styrke samarbeidet om opplæring og fremme utvekslingen av kunnskap og erfaring mellom nettverket og internasjonale organisasjoner og tredjeland, i særdeleshet for å bidra til å oppfylle internasjonale forpliktelser, særlig innenfor Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging 2015–2030.»

• (12) I artikkel 15 nr. 3 skal bokstav b) lyde:

  • «b) sammen med den berørte medlemsstaten, samle inn og analysere godkjent informasjon om situasjonen, med henblikk på å skape en forståelse av situasjonen og responsen på denne, og formidle denne informasjonen direkte til medlemstatene.».

• (13) I artikkel 17 skal nr. 1 og 2 lyde:

  • «1. Kommisjonen kan velge, utnevne og sende ut en ekspertgruppe bestående av eksperter fra medlemsstatene

    • (a) etter anmodning om sakkunnskap om forebygging i samsvar med artikkel 5 nr. 2,

    • (b) etter anmodning om sakkunnskap om beredskap i samsvar med artikkel 8 nr. 2,

    • (c) ved en katastrofe i Unionen som nevnt i artikkel 15 nr. 5,

    • (d) ved en katastrofe utenfor Unionen som nevnt i artikkel 16 nr. 3.

Eksperter fra Kommisjonen og andre tjenester i Unionen kan inngå i gruppen for å støtte gruppen og lette kontakten med ERCC. Eksperter som sendes ut av FNs organisasjoner eller andre internasjonale organisasjoner, kan inngå i gruppen for å styrke samarbeidet og legge til rette for felles vurderinger.

Når den operative effektiviteten krever det, kan Kommisjonen, i nært samarbeid med medlemsstatene, legge til rette for å involvere ytterligere eksperter under utplasseringen, samt teknisk og vitenskapelig støtte, og trekke på spesialisert ekspertise i nødmedisin og annen vitenskapelig og sektorbasert ekspertise.

• 2. Framgangsmåten for utvelgelse og utpeking av eksperter skal være som følger:

  • (a) Medlemsstatene skal utpeke eksperter som de skal ha ansvar for, og som kan settes inn som medlemmer av ekspertgruppene.

  • (b) Kommisjonen skal velge ekspertene og lederen for disse gruppene på grunnlag av deres kvalifikasjoner og erfaring, herunder hvilken opplæring de har fått når det gjelder unionsordningen, tidligere erfaring med oppdrag innenfor rammen av unionsordningen og annet internasjonalt hjelpearbeid. Utvelgelsen skal også baseres på andre kriterier, som språkferdigheter, for å sikre at gruppen samlet sett har de ferdigheter som kreves i den aktuelle situasjonen.

  • (c) Kommisjonen skal utpeke eksperter og gruppeledere for oppdraget etter avtale med deres utpekende medlemsstat.

Kommisjonen skal underrette medlemsstatene om ytterligere støtte fra eksperter som gis i samsvar med nr. 1.»

• (14) Artikkel 18 skal lyde:

  «Artikkel 18

  Transport og utstyr

  • 1. Ved en katastrofe, enten i eller utenfor Unionen, kan Kommisjonen støtte medlemsstatene slik at de får tilgang til utstyr eller transport- og logistikkressurser, ved å

    • (a) framskaffe og utveksle opplysninger om utstyr og om transport- og logistikkressurser som kan stilles til rådighet av medlemsstatene, for å legge til rette for felles anvendelse av utstyret eller transport- og logistikkressursene,

    • (b) utarbeide kartmateriale for å gjøre det mulig å utplassere og mobilisere ressurser raskt ved trusler som kan ha virkninger over landegrensene i flere stater, særlig med tanke på særtrekkene ved grenseoverskridende regioner,

    • (c) bistå medlemsstatene med å identifisere transport- og logistikkressurser som kan være tilgjengelige fra andre kilder, herunder det kommersielle markedet, og lette deres tilgang til slike ressurser, eller

    • (d) bistå medlemsstatene med å identifisere utstyr som kan være tilgjengelig fra andre kilder, herunder det kommersielle markedet.

  • 2. Kommisjonen kan supplere de transport- og ressursene medlemsstatene bidrar med, ved å stille til rådighet ytterligere ressurser som trengs for å sikre hurtig innsats ved katastrofer.

  • 3. Bistanden som en medlemsstat eller et tredjeland ber om, kan bare bestå av transport- og logistikkressurser som gjør det mulig å håndtere katastrofer med nødhjelpsutstyr eller utstyr kjøpt i et tredjeland av medlemsstaten eller tredjelandet som ber om bistanden.».

• (15) I artikkel 19 gjøres følgende endringer:

  • (a) Nytt nummer skal lyde:

    • «1a. Den finansielle rammen til gjennomføringen av unionsordningen i tidsrommet 1. januar 2021 til 31. desember 2027, er 1 263 000 000 euro i løpende priser.»

  • (b) Nr. 2 skal lyde:

    • «2. Bevilgninger som følger av refusjon fra mottakere av katastrofehjelp, skal utgjøre inntekter avsatt til bestemte formål i henhold til artikkel 21 nr. 5 i finansforordningen.»

  • (c) Nr. 3 skal lyde:

    • «3. Finansielle tilskudd nevnt i nr. 1 og 1a i denne artikkel og i artikkel 19a kan også anvendes for å dekke utgifter til forberedende arbeid, overvåking, kontroll, revisjon og evaluering som kreves for å forvalte unionsordningen og nå målene for ordningen.

      Slike utgifter kan særlig dekke undersøkelser, ekspertmøter, informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet, herunder spredning av informasjon om Unionens politiske prioriteringer, forutsatt at de er forbundet med de generelle målene for unionsordningen, utgifter til IT-nettverk som fokuserer på behandling og utveksling av opplysninger, herunder sammenkopling med eksisterende eller framtidige sektorovergripende systemer for datautveksling og tilhørende utstyr, i tillegg til utgifter til all annen faglig og administrativ bistand som Kommisjonen pådrar seg i forvaltningen av programmet.»

  • (d) Nr. 4 skal lyde:

    • «4. Den finansielle rammen nevnt i nr. 1a i denne artikkel og beløpet nevnt i artikkel 19a nr. 1 skal i tidsrommet 2021–2027 fordeles i samsvar med de prosentandelene og prinsippene som er angitt i vedlegg I.»

  • (e) Nr. 5 skal lyde:

    • «5. Kommisjonen skal vurdere fordelingen angitt i vedlegg I på grunnlag av resultatet av evalueringen nevnt i artikkel 34 nr. 3.»

  • (f) Nr. 6 skal lyde:

    • «6. Dersom det av tvingende hasteårsaker er nødvendig for katastrofeinnsatsen, eller dersom uforutsette hendelser påvirker gjennomføringen av budsjettene eller opprettelsen av rescEU-ressurser, skal Kommisjonen ha myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 30 for å endre vedlegg I innenfor rammen av tilgjengelige budsjettbevilgninger og i samsvar med framgangsmåten angitt i artikkel 31.»

• (16) Ny artikkel skal lyde:

  «Artikkel 19a

  Midler fra EU-gjenopprettingsinstrumentet

  • 1. Tiltak nevnt i artikkel 1 nr. 2 bokstav d) og e) i rådsforordning (EU) 2020/209424 skal gjennomføres under denne beslutningen ved tildeling av et beløp på opptil 2 056 000 000 euro i løpende priser som omhandlet i artikkel 2 nr. 2 bokstav a) iii) i den nevnte forordningen, med forbehold for den nevnte forordningens artikkel 3 nr. 3, 4, 7 og 9.

  • 2. Beløpet nevnt i nr. 1 i denne artikkel skal utgjøre en inntekt avsatt til et bestemt formål som beskrevet i artikkel 3 nr. 1 i forordning (EU) 2020/2094.

  • 3. Tiltak nevnt i denne artikkelens nr. 1 skal være berettiget til finansieringsbistand i henhold til vilkårene fastsatt i denne beslutningen, og skal gjennomføres i fullt samsvar med målene for forordning (EU) 2020/2094.

  • 4. Uten å berøre vilkårene for at tiltak til gunst for tredjeland som beskrevet i denne beslutningen skal være støtteberettigede, kan finansieringsbistanden som er nevnt i denne artikkelen bare gis til et tredjeland dersom bistanden gjennomføres i fullt samsvar med målene for forordning (EU) 2020/2094, uavhengig av om det aktuelle tredjelandet deltar i unionsordningen eller ikke».

• (17) Artikkel 20a skal lyde:

  «Artikkel 20a

  Synlighet og utmerkelser

  • 1. Mottakere av unionsmidler, samt mottakerne av bistanden som gis, skal erkjenne opprinnelsen til disse midlene og påse at Unionens finansiering er synlig, særlig når tiltakene og resultatene av dem markedsføres, ved å sørge for en konsistent, effektiv, forholdsmessig og målrettet informasjon til ulike typer publikum, inkludert mediene og offentligheten.

    Eventuell finansiering eller bistand som gis i henhold til denne beslutningen skal synliggjøres på en passende måte i samsvar med de særlige veiledningene Kommisjonen har gitt for bestemte tiltak. Medlemsstatene skal særlig påse at kommunikasjon til offentligheten om tiltak som finansieres gjennom unionsordningen

    • (a) omfatter egnede henvisninger til unionsordningen,

    • (b) inneholder visuell branding på utstyr som finansieres eller samfinansieres gjennom unionsordningen,

    • (c) innebærer at innsatser gjennomføres under Unionens emblem,

    • (d) proaktivt formidler informasjon om støtten fra Unionen til nasjonale medier og interessenter, samt gjennom egne kommunikasjonskanaler,

    • (e) støtter opp om Kommisjonens kommunikasjon om innsatsen.

Dersom rescEU-ressurser brukes til nasjonale formål som nevnt i artikkel 12 nr. 5 skal medlemsstatene, på samme måte som nevnt i første ledd, anerkjenne hvor disse ressursene kommer fra og sikre at det framgår at finansiering fra Unionen er brukt til å erverve disse ressursene.

• 2. Kommisjonen skal gjennomføre informasjons- og kommunikasjonstiltak i forbindelse med denne beslutningen, tiltak som treffes i henhold til beslutningen og resultatene som oppnås, og skal støtte medlemsstatene i deres kommunikasjonstiltak. Finansielle midler som er tildelt denne beslutningen skal også bidra til å spre informasjon om Unionens politiske prioriteringer i den grad prioriteringene er knyttet til formålene oppført i artikkel 3 nr. 1.

• 3. Kommisjonen skal dele ut medaljer for å anerkjenne og hedre et langvarig engasjement for og ekstraordinære bidrag til unionsordningen.».

• (18) I artikkel 21 gjøres følgende endringer:

  • (a) I nr. 1 skal bokstav g) lyde:

    • «g) utvikle planleggingen av håndtering av katastroferisiko, i samsvar med artikkel 10.».

  • (b) Nr. 3 skal lyde:

    • «3. Finansieringsbistanden til tiltakene nevnt i nr. 1 bokstav j) skal omfatte alle kostnader som er nødvendige for å sikre at rescEU-ressursene er tilgjengelige og kan utplasseres innenfor rammen av unionsordningen i samsvar med annet ledd i dette nummer. Kategoriene av støtteberettigede kostnader som er nødvendige for å sikre at rescEU-ressurser er tilgjengelige og kan utplasseres, skal være som fastsatt i vedlegg Ia.

      Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 30 for å endre vedlegg Ia med hensyn til kategoriene av støtteberettigede kostnader.

      • 3a. Finansieringsbistanden nevnt i denne artikkelen kan gjennomføres gjennom flerårige arbeidsprogrammer. For tiltak som løper over mer enn ett år, kan budsjettforpliktelsene fordeles i årlige delbeløp.»

  • (c) Nr. 4 utgår.

• (19) Artikkel 22 bokstav b) skal lyde:

  • «b) ved en katastrofe, støtte til medlemsstatene for å gi dem tilgang til utstyr og transport- og logistikkressurser som nevnt i artikkel 23, og»

• (20) Artikkel 23 skal lyde:

  «Artikkel 23

  Støtteberettigede tiltak når det gjelder utstyr og innsats

  • 1. Følgende tiltak skal være berettiget til finansieringsbistand med henblikk på tilgang til utstyr og transport- og logistikkressurser innenfor rammen av unionsordningen:

    • (a) framskaffe og utveksle opplysninger om utstyr og transport- og logistikkressurser som medlemsstatene kan beslutte å stille til rådighet, for å legge til rette for felles anvendelse av utstyret eller transport- og logistikkressursene,

    • (b) bistå medlemsstatene med å identifisere og lette deres tilgang til transport- og logistikkressurser som kan være tilgjengelige fra andre kilder, herunder det kommersielle markedet,

    • (c) bistå medlemsstatene med å identifisere utstyr som kan være tilgjengelig fra andre kilder, herunder det kommersielle markedet,

    • (d) finansiere de transport- og logistikkressurser som er nødvendige for å sikre hurtig innsats ved katastrofer. Slike tiltak skal være berettiget til finansiell støtte bare dersom følgende kriterier er oppfylt:

      • (i) Det er framsatt en anmodning om bistand innenfor rammen av unionsordningen i samsvar med artikkel 15 og 16.

      • (ii) Ytterligere transport- og logistikkressurser er nødvendig for å sikre at kastastrofeinnsatsen i henhold til unionsordningen er effektiv.

      • (iii) Bistanden tilsvarer behovene identifisert av ERCC og ytes i samsvar med anbefalingene fra ERCC om tekniske spesifikasjoner, kvalitet, tidsplan og metoder for levering.

      • (iv) Bistanden innenfor rammen av unionsordningen er godkjent av den anmodende staten, direkte eller gjennom De forente nasjoner eller FNs organisasjoner, eller en relevant internasjonal organisasjon.

      • (v) Bistanden, når det gjelder katastrofer i tredjeland, utfyller Unionens samlede humanitære innsats.

    • 1a. Finansieringsbistanden fra Unionen til transport av ressurser som medlemsstatene ikke har forpliktet seg til å holde i beredskap for den europeiske sivilberedskapsreserven, men som settes inn ved en katastrofe eller en overhengende fare for katastrofe i eller utenfor Unionen, og til eventuell annen transportstøtte som er nødvendig for innsatsen ved en katastrofe, skal ikke overstige 75 % av de samlede støtteberettigede kostnadene.

  • 2. Unionens finansieringsbistand til ressurser som medlemsstatene har forpliktet seg til å holde i beredskap for den europeiske sivilberedskapsreserven, skal ikke overstige 75 % av kostnadene ved drift av ressursene, transport inkludert, ved en katastrofe eller ved overhengende fare for katastrofe i eller utenfor Unionen.

  • 4. Unionens finansieringsbistand til transport- og logistikkressurser kan i tillegg dekke høyst 100 % av de samlede støtteberettigede kostnadene beskrevet i bokstav a)–d) der dette er nødvendig for at sammenslåingen av medlemsstatenes bistand skal bli driftsmessig effektiv, og der kostnadene gjelder noe av det følgende:

    • (a) Korttidsleie av lagerkapasitet for midlertidig lagring av bistand fra medlemsstatene med sikte på å legge til rette for samordning av transporten av slik bistand.

    • (b) Transport fra medlemsstaten som tilbyr bistand, til medlemsstaten som legger til rette for samordning av transporten.

    • (c) Ompakking av medlemsstatenes bistand med henblikk på maksimal utnyttelse av tilgjengelig transportkapasitet eller for å oppfylle konkrete driftsmessige krav.

    • (d) Lokal transport, transitt og lagring av felles bistand med sikte på å sikre en samordnet levering på bestemmelsesstedet i den anmodende staten.

    • 4a. Når rescEU-ressurser brukes til nasjonale formål i samsvar med artikkel 12 nr. 5, skal alle kostnader, herunder til vedlikehold og reparasjon, dekkes av den medlemsstaten som bruker ressursene.

    • 4b. Ved utplassering av rescEU-ressurser innenfor rammen av unionsordningen skal finansieringsbistanden fra Unionen dekke 75 % av driftskostnadene.

Som unntak fra første ledd skal finansieringsbistanden fra Unionen dekke 100 % av driftskostnadene for rescEU-ressurser som er nødvendige for å håndtere risikoer med lav sannsynlighet og store konsekvenser, når disse ressursene utplasseres innenfor rammen av unionsordningen.

• 4c. Ved utplassering utenfor Unionen som nevnt i artikkel 12 nr. 10 skal finansieringsbistanden fra Unionen dekke 100 % av driftskostnadene.

• 4d. Dersom finansieringsbistanden fra Unionen som nevnt i denne artikkelen ikke dekker 100 % av kostnadene, skal resten av kostnadene dekkes av den som har anmodet om bistand, med mindre annet er avtalt med den medlemsstaten som har tilbudt bistand eller den medlemsstaten som oppbevarer rescEU-ressursene.

• 4e. For utplassering av rescEU-ressurser kan finansieringsbistanden fra Unionen dekke 100 % av eventuelle direkte kostnader som er nødvendige for transport av last, logistikkmidler og tjenester innenfor Unionen, og til Unionen fra tredjeland.

• 5. Dersom flere medlemsstater anvender felles transport, kan en medlemsstat innta en ledende rolle og anmode om finansiell støtte fra Unionen til transporten i sin helhet.

• 6. Dersom en medlemsstat anmoder Kommisjonen om å inngå avtale om transporttjenester, skal Kommisjonen anmode om at deler av kostnadene refunderes i samsvar med finansieringssatsene fastsatt i nr. 1a, 3 og 4.

  • 6a. Uten å berøre nr. 1a og 2 kan økonomisk støtte fra Unionen til transport av bistand som er nødvendig ved miljøkatastrofer der prinsippet om at forurenser betaler gjelder, dekke maksimalt 100 % av de samlede støtteberettigede kostnadene. Følgende vilkår får anvendelse:

    • (a) Den berørte medlemsstaten eller medlemsstaten som yter bistanden ber om økonomisk støtte fra unionen til transport av bistanden basert på en behørig begrunnet behovsvurdering.

    • (b) Den berørte medlemsstaten eller medlemsstaten som yter bistanden, alt etter hva som er relevant, skal treffe alle nødvendige tiltak for å kreve og motta erstatning fra forurenseren, i samsvar med all gjeldende folkerett, unionsrett og nasjonal rett.

    • (c) Etter å ha mottatt erstatning fra forurenseren skal den berørte medlemsstaten eller medlemsstaten som yter bistanden, alt etter hva som er relevant, tilbakebetale Unionen.

I tilfelle en miljøkatastrofe som nevnt i første ledd som ikke berører en medlemsstat, skal tiltakene omhandlet i bokstav a), b) og c) gjennomføres av medlemsstaten som yter bistanden.

• 7. Følgende kostnader skal være berettiget til finansieringsbistand fra Unionen til transport- og logistikkressurser i henhold til denne artikkel: alle kostnader knyttet til forflytning av transport- og logistikkressurser, herunder kostnader ved alle tjenester, gebyrer, kostnader til logistikk og håndtering, drivstoff og eventuelle innkvarteringskostnader samt øvrige indirekte kostnader som skatter, avgifter generelt og transittkostnader.

• 8. Transportkostnadene kan bestå av enhetskostnader, faste beløp eller faste satser fastsatt per kostnadskategori.».

• (21) Artikkel 25 skal lyde:

  «Artikkel 25

  Finansielle intervensjoner og framgangsmåter for gjennomføring

  • 1. Kommisjonen skal gi finansiell støtte fra Unionen i samsvar med finansforordningen.

  • 2. Kommisjonen skal gi den finansielle støtten fra Unionen gjennom direkte forvaltning i samsvar med finansforordningen eller, når det berørte tiltakets art og innhold gjør dette berettiget, i indirekte forvaltning med organene nevnt i artikkel 62 nr. 1 bokstav c) ii), iv), v) og vi) i finansforordningen.

  • 3. Finansiell støtte i henhold til denne beslutningen kan gis i alle de former som er angitt i finansforordningen, særlig tilskudd, offentlige innkjøp og bidrag til forvaltningsfond.

  • 4. I samsvar med artikkel 193 nr. 2 andre ledd bokstav a) i finansforordningen kan tiltak som støttes i henhold til denne beslutningen, og de underliggende kostnadene, i behørig begrunnede tilfeller angitt i finansieringsbeslutningen og for et begrenset tidsrom, anses som støtteberettigede fra 1. januar 2021 selv om tiltakene ble gjennomført og kostnadene påløp før søknaden om tilskudd ble inngitt.

  • 5. For å gjennomføre denne beslutningen skal Kommisjonen vedta årlige eller flerårige arbeidsprogrammer ved hjelp av gjennomføringsrettsakter. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 33 nr. 2. De årlige eller flerårige arbeidsprogrammene skal inneholde målene som skal nås, forventede resultater, gjennomføringsmetode og samlet beløp. De skal også inneholde en beskrivelse av de tiltakene som skal finansieres, en angivelse av det beløp som er avsatt til hvert tiltak, og en veiledende tidsplan for gjennomføringen. Når det gjelder den finansielle støtten nevnt i artikkel 28 nr. 2, skal de årlige eller flerårige arbeidsprogrammene beskrive de tiltakene som planlegges for statene som angis der.

    Det skal imidlertid ikke kreves årlige eller flerårige arbeidsprogrammer for tiltak som faller inn under katastrofeinnsats som fastsatt i kapittel IV, som ikke kan forutses på forhånd.

  • 6. Med henblikk på åpenhet og forutsigbarhet skal gjennomføringen av budsjettet og planlagte framtidige tilskudd presenteres og drøftes årlig i komiteen nevnt i artikkel 33. Europaparlamentet skal holdes underrettet.

  • 7. I tillegg til finansforordningens artikkel 12 nr. 4 skal tilsagn og betalingsbevilgninger som ikke er benyttet ved utgangen av regnskapsåret de er bevilget i det årlige budsjettet for, automatisk overføres slik at de kan gis tilsagn om og utbetales fram til og med 31. desember i det påfølgende året. De overførte bevilgningene skal bare brukes ved innsatstiltak. De overførte bevilgningene skal være de første bevilgningene som brukes i det påfølgende regnskapsåret.»

• (22) Artikkel 27 skal lyde:

  «Artikkel 27

  Vern av Unionens økonomiske interesser

  Når et tredjeland deltar i unionsordningen gjennom en beslutning vedtatt i henhold til en internasjonal avtale, eller på grunnlag av andre juridiske virkemidler, skal tredjelandet gi den ansvarlige anvisningsberettigede, OLAF og Revisjonsretten de rettighetene og den tilgangen som er nødvendig, slik at de fullt og helt kan utøve sin respektive myndighet. Når det gjelder OLAF, skal slike rettigheter omfatte retten til å foreta undersøkelser, herunder kontroll og inspeksjon på stedet, som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 883/201325»

• (23) I artikkel 30 gjøres følgende endringer:

  • (a) Nr. 2 skal lyde:

    • «2. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 19 nr. 6 og artikkel 21 nr. 3 skal gis Kommisjonen til og med 31. desember 2027.»

  • (b) Nr. 3 oppheves.

  • (c) Nr. 4 skal lyde:

    • «4. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 19 nr. 6 og artikkel 21 nr. 3 andre ledd kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. Beslutningen om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Den får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende, eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.»

  • (d) Nr. 7 skal lyde:

    • «7. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 19 nr. 6 og artikkel 21 nr. 3 andre ledd skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen har underrettet Kommisjonen om at de ikke kommer til å gjøre innsigelse. Denne fristen skal forlenges med to måneder på Europaparlamentets eller Rådets initiativ.».

• (24) I artikkel 32 nr. 1 skal punkt i) lyde:

  • «i) organiseringen av støtte til transport- og logistikkressurser som fastsatt i artikkel 18 og 23.».

• (25) I artikkel 33 skal nytt nummer lyde:

  • «3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 8 i forordning (EU) nr. 182/2011 sammenholdt med artikkel 5 i samme forordning anvendelse.»

• (26) I artikkel 34 skal nr. 2 og 3 lyde:

  • «2. Kommisjonen skal annethvert år framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om innsatsen og framskrittene som er gjort i henhold til artikkel 6 nr. 5 og artikkel 11 og 12. Rapporten skal inneholde opplysninger om framskrittene som er gjort når det gjelder oppfyllelse av Unionens mål for motstandsevne i katastrofesituasjoner, kapasitetsmålene og gjenstående kapasitetsmangler som nevnt i artikkel 11 nr. 2, idet det tas hensyn til opprettelsen av rescEU-ressurser i samsvar med artikkel 12. Rapporten skal også gi en oversikt over den budsjettmessige og kostnadsmessige utviklingen for beredskapsressursene og en vurdering av behovet for å utvikle disse ressursene videre.

  • 3. Kommisjonen skal innen 31. desember 2023 og deretter hvert femte år vurdere anvendelsen av denne beslutningen og framlegge en melding for Europaparlamentet og Rådet om beslutningens virkning, kostnadseffektivitet og fortsatte gjennomføring, særlig med hensyn til artikkel 6 nr. 4, rescEU-ressursene og graden av samordning og synergi som oppnås med annen relevant politikk, andre relevante programmer og andre midler fra Unionen, deriblant når det gjelder medisinske nødssituasjoner. Meldingen skal om nødvendig ledsages av forslag til endring av denne beslutningen.».

• (27) Vedlegg I til beslutning nr. 1313/2013/EU erstattes med teksten i vedlegget til denne forordningen.

• (28) Tittelen på vedlegg Ia skal lyde:

  «Kategorier støtteberettigede kostnader som nevnt i artikkel 21 nr. 3».

Artikkel 2

Ikrafttredelse

Denne forordningen trer i kraft den dagen den kunngjøres i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 1. januar 2021.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel,

VEDLEGG

«Vedlegg I

Prosentsatser for fordeling av den finansielle rammen for gjennomføring av unionsordningen nevnt i artikkel 19 nr. 1 bokstav a) og i artikkel 19a for tidsrommet 2021–2027

Forebygging: 5 % +/- 4 prosentpoeng

Beredskap: 85 % +/- 10 prosentpoeng

Innsats: 10 % +/- 9 prosentpoeng

Prinsipper

Ved gjennomføring av denne beslutningen skal det tas behørig hensyn til Unionens mål om å bidra til de samlede klimamålene og til ambisjonen om å integrere tiltak for biologisk mangfold i Unionens politikkområder, i den utstrekning uforutsigbarhet og spesifikke omstendigheter ved katastrofeberedskap og katastrofehåndtering tillater dette.»