1 Bakgrunn

Forslag til en forordning om EUs ordning for sivil beredskap (2021–2027), ble presentert av Europakommisjonen 2. juni 2020 ved dokument COM(2020) 220 final. Forordningen er ennå ikke formelt vedtatt i EU, og proposisjonen baseres på det siste utkastet til forordning, jf. 2020/0097(COD). Det ventes imidlertid ikke endringer av betydning i utkastet før det blir vedtatt.

Forordning 2020/0097(COD) om endring av europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) nr. 1313/2013 omhandler EUs ordning for sivil beredskap, og er ett av EUs programmer. Programmet har varighet i 2021–2027. Forordningen bygger videre på endringene gjennomført ved beslutning (EU) 2019/420 (rescEU), som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2019, jf. Prop. 122 S (2018–2019) om innlemmelse i EØS-avtalen av beslutning (EU) 2019/420 om EUs ordning for sivil beredskap. Hensikten med endringene i 2020/0097(COD) er å styrke EUs ordning for sivil beredskap ytterligere, blant annet på bakgrunn av de store konsekvensene den pågående covid-19-pandemien har påført en rekke samfunnsområder i europeiske stater.

Covid-19-pandemien har medført at både EU og ordningens deltakerstater har avdekket svakheter ved den kollektive evnen til rask respons. Dette gjelder spesielt kriser med lengre forløp der en hendelse, for eksempel et virusutbrudd, fører til flere påfølgende hendelser som utfordrer den nasjonale håndteringsevnen i de aller fleste europeiske stater. Dette har synliggjort behovet for økt innsats på EU-plan. Gjennom endringene som følger av 2020/0097(COD) gjøres det endringer i hvordan EU støtter, koordinerer og supplerer medlemsstatenes innsats innen beredskap og krisehåndtering for å sikre forebygging, beredskap og krisehåndtering ved naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer til egne borgere i og utenfor Europa.

2020/0097(COD) styrker ordningen finansielt ved en betydelig økning av budsjettmidlene. Videre fremgår det av 2020/0097(COD), fortalepunkt 4, at man i stor grad vektlegger konklusjoner og felles erklæring fra Det europeiske råd 26. mars 2020 og Europaparlamentets beslutning fra 17. april 2020, der Europakommisjonen ble oppfordret til å framsette forslag om et mer ambisiøst og omfattende krisehåndteringssystem i EU. Disse oppfordringene ble senere forsterket av konklusjonene fra Det europeiske råd 21. juli 2020.

Forordningen skal innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31.

Ettersom gjennomføring av EØS-komiteens beslutning innebærer økonomiske konsekvenser over flere år, er Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning nødvendig i medhold av Grunnloven § 26, andre ledd. For at Norge skal kunne delta i programmet fra oppstarten, legges det opp til å innhente Stortingets samtykke før forordningen er endelig vedtatt i EU og før beslutningen i EØS-komiteen er fattet. Forordningen forventes vedtatt av EU i mai 2021. EØS-komiteens beslutning er ventet i juni/juli 2021. Det ventes ingen vesentlige endringer i utkastet til forordning eller EØS-komitébeslutning. Dersom det likevel skulle bli vesentlige endringer, vil saken bli fremlagt for Stortinget på nytt.

Utkast til EØS-komitébeslutning og utkast til forordning i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.