2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Patentrådgivere i Norge
Titlene «patentrådgiver», «patentingeniør» eller «patentfullmektig» er ikke beskyttede titler etter norsk rett, men brukes som betegnelser på personer som yrkesmessig gir råd i ulike spørsmål på patentområdet. Innføring av en norsk autorisasjonsordning for patentrådgivere er tidligere utredet flere ganger, bl.a. i NOU 1979: 14 Offentlig autorisasjon av patentfullmektiger, men lovforslag om dette har ikke blitt fremmet.
En patentrådgiver bistår næringsdrivende og andre virksomheter som arbeider med forskning og innovasjon, med teknisk, juridisk og strategisk rådgivning om patentrelaterte spørsmål. Slik rådgivning kan blant annet være knyttet til å søke om patent (herunder vurdering av om en oppfinnelse kan patenteres, utforming av søknaden og bistand under søknadsprosessen), vurdere adgangen til å lansere et produkt opp mot andres patenter («freedom to operate») eller å utfordre andres patenter ved innsigelse eller ugyldighetssaker for Patentstyret eller domstolene. Også virksomheter som vurderer å erverve eierskap eller bruksrett til tredjeparters patentrettigheter, eller som vurderer å kjøpe eierandeler i et selskap som eier eller har bruksrett til patentrettigheter, kan ha behov for bistand fra en patentrådgiver for analyser og undersøkelser. Patentrådgivere er vanligvis ikke advokater, men personer med ulik teknisk og ingeniørfaglig utdanning.
Det er viktig for et velfungerende patentsystem at næringslivet og andre aktører har tilgang til kyndig rådgivning. Patentrettslige spørsmål kan være kompliserte, og kan kreve både teknisk og juridisk innsikt. Patentrådgivere har ofte innsikt i immaterialrettslige spørsmål, og samarbeider dessuten ofte med advokater. Det kan også være behov for samarbeid med patentrådgivere og advokater i andre land ved parallelle patentsøknader eller patenttvister i utlandet.
Tidligere var det et krav i norsk rett at patentsøkere og patenthavere bosatt i utlandet måtte bruke en fullmektig bosatt i Norge for å representere seg overfor Patentstyret. Dette kravet ble opphevet ved lov 26. mars 2010 nr. 8. Det ble lagt til grunn at kravet ikke var i samsvar med etableringsfriheten for patentfullmektiger etter EØS-avtalen, se omtale i Ot.prp. nr. 98 (2008–2009) punkt 10.4 hvor det blant annet vises til EU-domstolens dom i sak C-131/01 Kommisjonen mot Italia. Etter gjeldende rett kan partene velge, men er ikke pålagt, å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig overfor Patentstyret eller Klagenemnda for industrielle rettigheter, jf. forvaltningsloven § 12. De fleste parter velger å benytte en patentfullmektig, og de fleste fullmektigene som benyttes her i landet, er etablert i Norge eller de andre skandinaviske landene.
I norske rådgivningsfirmaer på patentområdet arbeider normalt både patentrådgivere med ulik teknisk bakgrunn og jurister eller advokater. Flere av rådgivningsfirmaene arbeider også med beskyttelse av andre industrielle rettigheter, som kjennetegn og design. Mange av dem som arbeider med kjennetegn og design er, i motsetning til patentrådgiverne, jurister eller advokater. I tillegg er en del norske patentrådgivere ansatt i foretakene de bistår, på lignende måte som internadvokater.
Foreningen for norske IP-rådgivere (FONIP, tidligere Norske Patentingeniørers Forening – NPF) har i hovedsak medlemmer som er eksterne patentrådgivere, mens Norsk Forening for industriens Patentingeniører (NIP) i hovedsak organiserer internt ansatte patentrådgivere. FONIP har i overkant av 100 medlemmer og er tilsluttet den internasjonale organisasjonen FICPI (Federation International de Conceils en Proprieté Intellectuelle). NIP har rundt 30 medlemmer og er tilsluttet Tekna og FEMIPI (Fédération Européenne des Mandataires de l’Industrie en Propriété Intellectuelle). Verken FONIP eller NIP kan autorisere rådgiverne. De krav til utdannelse mv. som stilles for medlemskap i organisasjonens vedtekter, bygger på privatrettslig grunnlag.
Opplysningene som en patentrådgiver mottar, vil ofte være av forretningssensitiv karakter. Det finnes ingen egen lovregulering av yrkesgruppen patentrådgivere i norsk rett, og dermed heller ingen særskilt lovbestemt taushetsplikt for yrkesgruppen. Det er likevel klart at det på ulovfestet grunnlag vil gjelde en forpliktelse til å bevare fortrolighet om informasjon som mottas om klientens virksomhet, og om innholdet i rådgivningen til klienten. Denne forpliktelsen vil gjerne være avtalefestet i oppdragsvilkår og lignende, og bransjen arbeider ut fra en norm der en plikt til fortrolighet legges til grunn.
En del av opplysningene som patentrådgivere mottar, vil kunne utgjøre forretningshemmeligheter for den aktuelle virksomheten, og det vil derfor ikke være tillatt for patentrådgiveren å videreformidle disse opplysningene etter reglene om vern av forretningshemmeligheter i forretningshemmelighetsloven.
Etter lov om arbeidstakeroppfinnelser § 11 gjelder en straffesanksjonert plikt til ikke urettmessig å gi videre opplysninger om oppfinnelser man har fått som følge av den loven. Plikten vil også gjelde for patentrådgivere.
2.2 European Patent Attorney (EPA)
Norge har siden 1. januar 2008 vært tilsluttet den europeiske patentkonvensjonen av 5. oktober 1973 (European Patent Convention, EPC). Etter konvensjonen kan Det europeiske patentverket i München (European Patent Office, EPO) meddele europeiske patenter med virkning i Norge. Det er ikke plikt til å benytte en fullmektig ved innlevering av en europeisk patentsøknad eller i andre saker for Det europeiske patentverket, jf. EPC artikkel 133. For parter som ikke er hjemmehørende i en stat tilsluttet konvensjonen, er det imidlertid krav om å benytte en autorisert fullmektig for eksempel i innsigelsessaker eller saker om patentbegrensning.
For at en person skal kunne opptre som fullmektig i saker for Det europeiske patentverket, må vedkommende enten være en advokat som har rett til å opptre i slike saker for patentmyndigheten i sin hjemstat, eller være oppført på listen over autoriserte rådgivere (European Patent Attorney, forkortet EPA) i medhold av EPC artikkel 134 nr. 1. I utgangspunktet er det personer som er statsborgere av en stat tilsluttet den europeiske patentkonvensjonen, og med et ansettelsesforhold eller virksomhet i en slik stat, og som har avlagt den kvalifiserende eksamen, som kan aksepteres til oppføring på listen, jf. artikkel 134 nr. 1. Det kan gjøres unntak fra kravet om å være statsborger i en medlemsstat, jf. artikkel 134 nr. 7 bokstav a. Eksamenen utarbeides av Det europeiske patentverket i samarbeid med organisasjonen for fullmektigene, Institute of Professional Representatives before the European Patent Office (epi). Eksamenen består av fire deler, hvor én del omhandler juridiske forhold, herunder reglene om taushetsplikt og beskyttelse av taushetsbelagt informasjon i prosesser for Det europeiske patentverket.
Etter en overgangsregel kan en person også ha rett til å bli opptatt på listen etter EPC artikkel 134 nr. 1 uten å avlegge den kvalifiserende eksamen, hvis vedkommende er statsborger i en konvensjonsstat, har sin virksomhet eller sitt ansettelsesforhold der, og enten er autorisert som patentrådgiver etter nasjonal rett eller har opptrådt som dette for patentmyndigheten i den aktuelle staten i minst fem år. En begjæring om å bli oppført på listen etter denne overgangsregelen må fremsettes innen ett år etter at den aktuelle staten tiltrådte den europeiske patentkonvensjonen. For norske patentrådgivere utløp denne fristen i januar 2009.
Det er per januar 2021 oppført 94 personer fra Norge på Det europeiske patentverkets liste over EPAs. Flesteparten av disse har benyttet seg av overgangsregelen, uten selv å avlegge den kvalifiserende eksamenen. Fra de andre nordiske landene er det per januar 2021 opphørt henholdsvis 448 (Sverige), 275 (Danmark), 189 (Finland) og 19 (Island) personer på listen. Til sammenligning er 4627 personer fra Tyskland og 2400 fra personer Storbritannia autorisert som EPAs.
EPAs er i medhold av EPC artikkel 134 a underlagt etiske regler og disiplinærbestemmelser fastsatt av Forvaltningsrådet i Den europeiske patentorganisasjonen. Norske patentrådgivere som er oppført på listen, er underlagt disse reglene. Brudd på reglene kan møtes med sanksjoner, slik som advarsel, bøter og eventuelt tilbakekall av autorisasjonen. Det er også fastsatt en generell taushetsplikt for det som er betrodd EPAs i forbindelse med yrkesutøvelsen.
2.3 Høringen
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 5. juni 2020 på høring et høringsnotat med forslag til endringer i reglene om bevisforbud i tvisteloven og straffeprosessloven. Høringsforslaget gikk ut på å utvide bevisforbudet i straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5 til patentrådgivere oppført på listen nevnt i den europeiske patentkonvensjonen artikkel 134 nr. 1. I tillegg ble det foreslått å la bevisforbudet omfatte utenlandske rådgivere som har adgang til å opptre som fullmektig overfor patentmyndigheten eller domstolene etter lovgivningen i et annet land og er underlagt en tilsvarende beskyttelse som etter de norske reglene om bevisforbud i dette landet. Utvidelsen ville omfatte rådgivere i land utenfor Europa som ikke er tilsluttet den europeiske patentkonvensjonen.
Høringsfristen var 20. september 2020.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Høyesterett
Borgarting lagmannsrett
Oslo tingrett
Domstoladministrasjonen
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Generaladvokaten
Klagenemnda for industrielle rettigheter
Konkurransetilsynet
Kripos
Innovasjon Norge
Norges forskningsråd
Patentstyret
Plantesortsnemnda
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Språkrådet
Sysselmannen på Svalbard
Økokrim
Abelia
Acapo AS
Affitech AS
Bryn Aarflot AS
Den Norske Advokatforeningen
Den Norske Dommerforening
Den norske legeforening
Fagpressen
Farmasiforbundet
Finans Norge
Foreningen for norske IP-rådgivere (FONIP)
Forskerforbundet
Hovedorganisasjonen Virke
Håmsø Patentbyrå
Landorganisasjonen i Norge
Legemiddelindustrien
Norwegian Anti-Counterfeit Group (NACG)
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)
Norsk forening for industriell rettsbeskyttelse (NIR)
Norsk forening for industriens patentingeniører (NIP)
Norsk Industri
Norsk journalistlag
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Onsagers AS
Oslo Patentkontor AS
Patentkontoret Curo
Plougmann og Vingtoft AS
Protector IP AS
SINTEF
SMB Norge
Stokke Industri AS
Tandbergs Patentkontor AS
Tekna
Telenor AS
Uni Research AS
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Zacco Norway AS
Fridtjof Nansens Institutt (FNI)
Handelshøyskolen BI
Norges Handelshøyskole (NHH)
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU)
Norges miljø- og biovitenskapelig universitet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Nord Universitetet
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Stavanger
Høringen ble også lagt ut på regjeringens nettsider, hvor det ble gjort oppmerksom på at høringer er åpne, og at alle kan sende inn innspill.
Departementet har mottatt høringsuttalelser med realitetsmerknader fra følgende instanser:
Acapo AS
Foreningen for norske IP-rådgivere (FONIP)
Norsk forening for Industriens Patentingeniører (NIP)
Norsk Forening for industriell rettsbeskyttelse (NIR)
Patentstyret
Politidirektoratet
Regelrådet
Økokrim
Høringsinstansenes syn vil bli nærmere omtalt under punkt 5 i proposisjonen.
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke avgir høringsuttalelse:
Borgarting lagmannsrett
Den Norske Dommerforeningen
Domstoladministrasjonen
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Plantesortsnemnda
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Samferdelsepartementet
Utenriksdepartementet