10 Økonomiske og administrative konsekvenser

10.1 Endring i straffeloven

Forslaget skal føre til en mer effektiv strafferettslig håndheving av lønnstyveri, og vil således kunne ha visse økonomiske og administrative konsekvenser både for strafferettspleien og for den som blir ilagt straff etter en ny lønnstyveribestemmelse.

Forslaget innebærer en nykriminalisering blant annet når det gjelder manglende utbetaling av avtalt lønn og forventes også å gjøre straffansvaret knyttet til allerede straffbare handlinger mer kjent. Det må dermed forventes en økning i tallet på anmeldelser av denne type saker. Sakene vil kunne kreve en del etterforskning. Det kan ikke utelukkes at det også i større grad må skje etterforskning i utlandet, herunder rettslige avhør av utenlandske arbeidstakere i deres hjemland. Samtidig vil forslaget kunne føre til mindre arbeidslivskriminalitet med de samfunnsmessige konsekvenser dette har.

10.2 Endringer i arbeidsmiljøloven

Forhøyet øvre strafferamme

Et av formålene med forslaget om å høyne den øvre strafferammen i arbeidsmiljøloven § 19-1 er å signalisere at det er behov for et høyere straffenivå for alvorlig arbeidslivskriminalitet, og det vil som sådan kunne ha konsekvenser for strafferettspleien og for den som blir ilagt straff for denne type lovbrudd. En utvidelse av strafferammen fra tre til fem år vil også føre til at foreldelsesfristen øker fra fem til ti år for alle overtredelser av arbeidsmiljøloven § 19-1, jf. straffeloven § 86 første ledd bokstav c. Dette vil kunne øke saksmengden noe. Det er likevel grunn til å anta at de økonomiske og administrative effektene for politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen vil være svært beskjedne.

Lønnsutbetaling via bank

Når det gjelder forslaget om at lønn skal betales via bank legger departementet til grunn at de fleste virksomheter i dag, uavhengig av størrelse, betaler ut lønn gjennom bank og dermed ikke vil bli påvirket av forslaget. Også for virksomheter som i dag av en eller annen grunn benytter kontant lønnsutbetaling, vil det formodentlig ha beskjedne konsekvenser fordi det vil være lite krevende å benytte bank til lønnsutbetaling. Fremveksten av nye nett- og mobilbaserte betalingstjenester gjør det dessuten stadig enklere å overføre midler. Også for betaling av enkeltstående arbeidsoppdrag vil det derfor som regel være lite byrdefullt å benytte elektroniske betalingsløsninger. Det vises videre til at lovforslaget inneholder en unntaksregel for tilfeller hvor betaling over bank er umulig eller svært byrdefullt.

For arbeidstakere vil forslaget innebære en rett til å få utbetalt lønn på en måte som er dokumenterbar og sporbar. Dette kan blant annet forenkle innrapporteringen av mindre inntekter til skattemyndighetene. Det er også et viktig poeng at et krav om lønnsutbetaling via bank vil kunne bidra til å sikre at arbeidstaker opparbeider seg trygderettigheter. Forslaget kan også få positive virkninger for arbeidstaker ved tvister om utestående lønnskrav. Et krav om utbetaling via bank kan i slike tilfeller gjøre det enklere for arbeidstaker å sannsynliggjøre sitt utestående krav, for eksempel overfor arbeidsgiver, et konkursbo eller statens lønnsgarantiordning.

Departementets forslag vil kunne bidra til å redusere handlingsrommet for arbeidslivskriminalitet, og således bidra til at flere inntekter blir innrapportert til skattemyndighetene. Uregistrert og ulovlig aktivitet vil som før måtte avdekkes gjennom etatenes kontrollvirksomhet. Departementet antar at et krav om utbetaling via bank vil bidra til å redusere og lettere avdekke andre lovbrudd, blant annet lønnstyveri, ved at «sporløse» kontantutbetalinger i seg selv vil være forbudt. Arbeidstilsynet vil gjennom forslaget få et forsterket virkemiddelapparat i denne forbindelse.

Godkjenningsordning i bilbransjen

Arbeidstilsynet skal administrere godkjenningsordningen, og vil således påføres økonomiske og administrative kostnader både i forbindelse med etablering og drift av ordningen. Det legges opp til at godkjenningsordningen skal innlemmes i systemet som allerede er etablert for godkjenning av renholdsvirksomheter. Dette vil redusere omfanget av de økonomiske kostnadene, men samtidig kreve tilpasning av dataverktøy og saksbehandlingssystemer. Etableringskostnadene vil også avhenge av hvor stort omfang ordningen får.

Når det gjelder driftskostnadene av ordningen, vil konsekvensene i høy grad avhenge av det nærmere virkeområdet for godkjenningsordningen. Departementet foreslår at det i lovhjemmelen åpnes for at departementet kan innføre en godkjenningsordning for virksomheter som tilbyr tjenester i forbindelse med vedlikehold og reparasjon av motorvogn. Forskriftens virkeområde vil imidlertid kunne fastsettes med et smalere virkeområde enn det lovhjemmelen åpner for.

I rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse er det foretatt beregninger av omfanget av virksomheter som driver innenfor de ulike kategoriene i bilbransjen. Det var per 2019 registrert 6 420 virksomheter med NACE-kodene 45.200 «vedlikehold og reparasjon av motorvogn, unntatt motorsykler» og 45.403 «vedlikehold og reparasjon av motorsykler». Å trekke ut de virksomhetene som allerede er godkjent etter vegtrafikkloven (totalt 2 768 virksomheter), gir en restgruppe på 3 652 virksomheter. Disse virksomhetene tilbyr andre vedlikeholds- og reparasjonstjenester, inkludert bilpleie, samt dekkskift/dekklagring, lakkering og annet. Bilpleie inkluderer bilvask, men også flere andre tjenester. For å kartlegge restgruppen på om lag 3 650 virksomheter har Samfunnsøkonomisk analyse gjort en manuell gjennomgang av virksomhetenes navn. Denne undersøkelsen viser at det er minst 720 virksomheter som har navn som indikerer at de tilbyr bilvask eller bilpleie. Videre har 60 virksomheter navn som indikerer at de i hovedsak tilbyr tjenester knyttet til skifte og lagring av dekk. Virksomheter med navn som ikke tydelig indikerer tjenestetilbudet kategoriseres som «annet»; disse utgjør 2 421 virksomheter.

Når det gjelder det konkrete forskriftsforslaget, foreslo departementet i høringsnotatet at godkjenningsordningen i utgangspunktet skulle gjelde manuell bilvask, dekkskift og dekklagring. Dersom forskriften fastsettes med et slikt virkeområde, antar departementet at antallet virksomheter som skal godkjennes vil være minst 2 000. Dersom det fastsettes et videre virkeområde med et økt antall virksomheter, vil kostnadene ved ordningen øke.

Departementet foreslår ikke at godkjenningsordningen skal være brukerfinansiert. Det legges dermed ikke opp til en godkjenningsordning som i utgangspunktet vil medføre økonomiske konsekvenser for virksomhetene. Ordningen kan imidlertid medføre administrative konsekvenser ved at virksomhetene må gjennomføre en søknadsprosess og følge eventuelle krav knyttet til oppfølging i etterkant av at godkjenning er gitt, for eksempel melding og innsending av fornyet dokumentasjon med jevne mellomrom, tilsvarende godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter. De administrative kostnadene av forslaget vil derfor knytte seg til at virksomhetene må fylle ut en søknad, fremskaffe dokumentasjon for at de oppfyller de lovpålagte kravene og oversende dokumentasjonen til Arbeidstilsynet. Departementet legger til grunn at den dokumentasjonen det er aktuelt å kreve, vil være lett tilgjengelig for virksomhetene og at søknadsprosessen derfor ikke vil være særlig arbeidskrevende.

10.3 Endring i allmenngjøringsloven

Forslaget om å klargjøre arbeidsmiljømyndighetenes påleggskompetanse etter allmenngjøringsloven vil gi tilsynsmyndighetene et større spillerom i sin påleggpraksis. I den utstrekning dette vil føre til flere pålegg på området, vil det ha administrative konsekvenser for tilsynsvirksomheten.

10.4 Endring i lov om obligatorisk tjenestepensjon

Innføring av en straffehjemmel i lov om obligatorisk tjenestepensjon for brudd på lovens bestemmelser om opprettelse og innskuddsbetaling innebærer en nykriminalisering og vil således ha konsekvenser for strafferettspleien og den som blir ilagt straff, i den utstrekning straffebestemmelsen blir anvendt i praksis.