3 Andre saker

3.1 Tilbakeføring av midler fra statens konto til Statens pensjonsfond og innføring av ny korreksjonsmekanisme

De siste årene har det faktiske oljekorrigerte underskuddet, slik det fremkommer i statsregnskapet, i gjennomsnitt blitt mindre enn det som har vært anslått i budsjettene. Det har ført til at det er blitt overført mer midler fra Statens pensjonsfond utland (SPU) enn det som er nødvendig for å dekke oljekorrigert underskudd. Fordi det ikke er noen mekanisme som korrigerer for slike avvik, har disse midlene blitt stående på statens konto i Norges Bank. Det har ført til en økning i statens kontantbeholdning og en tilsvarende reduksjon i likviditeten i banksystemet. Siden 1996 har dette akkumulert seg til 82,1 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at det i 2022 ble gjort en særskilt tilbakeføring av 70 mrd. kroner fra statens kontantbeholdning til SPU for å redusere kontantbeholdningen.

Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig at midler som skulle vært avsatt til SPU for sparing til fremtidige generasjoner bygger seg opp på statens konto. Videre er det uheldig om avvik fra likviditetsnøytralitet i statens transaksjoner bidrar til usikkerhet for bankene i deres likviditetsstyring. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2025 foreslå at disse midlene tilbakeføres fra statens konto til SPU. Videre vil regjeringen foreslå for Stortinget at det innføres en ny korreksjonsmekanisme som sikrer at det i fremtiden korrigeres for avvik mellom faktisk og anslått oljekorrigert budsjettunderskudd. Departements anbefaling vil være at dette gjøres ved en årlig korreksjon i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, med forslag til Stortinget om bevilgningsvedtak tilsvarende avviket på kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 96 Finansposter overført til fondet. Det vil innebære at statsbudsjettet virker nøytralt på likviditeten i banksystemet over toårsperioden budsjettåret og påfølgende år.