1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammer for finanspolitikken

Regjeringens mest grunnleggende oppgave er å sikre trygghet for folk som bor i Norge. I det reviderte budsjettet for 2024 styrker vi forsvar, sikkerhet, politi og beredskap betydelig. Det er nødvendig i en urolig tid.

Regjeringens mål er at folk skal få bedre råd. Vi styrer ansvarlig og tar tydelige valg for å ta oss trygt gjennom en tid med høy prisvekst og høye renter. Samtidig styrker vi vår felles velferd i hele landet, og fører en politikk for å få flere i arbeid og færre på trygd.

De nødvendige utgiftene er håndtert innenfor en ansvarlig økonomisk ramme. Bruken av fondsmidler holdes innenfor handlingsregelen, og tilsvarer 2,7 pst. av fondsverdien ved inngangen til året. Innenfor denne pengebruken finansieres nå vel 60 mrd. kroner knyttet til krigen i Ukrainia og konsekvensene av den.

De siste årene har Norge blitt utfordret av internasjonale kriser og uro – med pandemi, krig i Europa, prisvekst, energikrise og klimaendringer. Uroen slår inn i folks hverdagsliv og privatøkonomi, og skaper usikkerhet i næringslivet og arbeidslivet. Norsk økonomi har likevel klart seg godt gjennom en usikker periode. Etter en sterk gjeninnhenting ut av pandemien er veksten i økonomien svakere, men vi har ikke opplevd nedgang i verdiskapingen i fastlandsøkonomien, i motsetning til flere andre land i Europa. Prisveksten er på vei ned igjen, og arbeidsledigheten er fortsatt lav. Det er utsikter til at husholdningene får reallønnsvekst i år. Norge er nå på vei mot et vendepunkt der folk kan få økt kjøpekraft og bedre hverdagsøkonomi.

Regjeringen vil gjennom revidert nasjonalbudsjett 2024 bidra til trygg styring i en urolig tid, og samtidig dekke utgifter som er nødvendige og som bidrar til trygghet for landet og befolkningen. Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. I tråd med denne skal finanspolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt, og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien.

En ny sikkerhetspolitisk situasjon gjør at Norge må prioritere trygghet hjemme og ute høyere enn tidligere. Innenfor ansvarlige rammer foreslår regjeringen nå derfor å øke bevilgningene til forsvar, sikkerhet, politi og beredskap betydelig. Det er nødvendig i en urolig tid. De foreslåtte endringene fra budsjettet Stortinget vedtok i fjor høst, har i stor grad sammenheng med konsekvenser av krigen i Ukraina.

Regjeringen foreslår 7 mrd. kroner til økt militær og sivil støtte til Ukraina i 2024, ved å fremskynde midler innenfor Nansen-programmets rammer. Den militære støtten foreslås økt med 6 mrd. kroner og skal blant annet gå til luftvern til Ukraina, mens den sivile støtten økes med 1 mrd. kroner. Med regjeringens forslag økes årets ramme for Nansen-programmet til 22 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår videre 7 mrd. kroner til å øke norsk forsvarsevne. Dette inkluderer 5 mrd. kroner for å forsere oppfølgingen av langtidsplanen for forsvarssektoren som regjeringen la frem tidligere i vår, og 2 mrd. kroner for å muliggjøre økt operativ evne og aktivitet raskt.

Regjeringens samlede forslag til økt forsvarsbudsjett innebærer at Norge vil oppnå ambisjonen om å benytte 2 pst. av BNP til forsvarsformål i 2024.

De samlede budsjettmessige konsekvensene av krigen i Ukraina anslås til vel 60 mrd. kroner i 2024, mot anslåtte om lag 44 mrd. kroner i Saldert budsjett 2024. Anslaget er usikkert og omfatter ikke nødvendigvis alle utgifter i offentlig sektor knyttet til krigen i Ukraina og konsekvensene av denne.

Ifølge politiets trusselvurdering for 2024 har trusselen fra organisert kriminalitet i Europa aldri vært større. Regjeringen er i gang med å styrke innsatsen mot gjengkriminalitet og narkotikasmugling. Regjeringen foreslår 1,9 mrd. kroner til politiet og Politiets sikkerhetstjeneste. Regjeringen foreslår også å styrke Tolletaten gjennom flere tollere på vakt og nytt kontrollutstyr.

Ventetidene i norske sykehus har økt siden 2017, og stort etterslep etter pandemien og økte kostnader har hatt konsekvenser for sykehusene. Regjeringen foreslår økt bevilgning til sykehusene for å bedre sykehusøkonomien og for å bidra til å redusere ventetidene.

Andre endringer siden i høst har isolert sett styrket budsjettet, og svekkelsen av budsjettbalansen er derfor mindre enn summen av de nevnte utgiftsøkningene skulle tilsi. Det må blant annet ses i sammenheng med en oppjustering av anslaget for strukturelle skatter og avgifter mv. på 10,2 mrd. kroner siden i høst. Oppjusteringen skyldes at skatteinngangen anslås høyere enn tidligere og at dette delvis vurderes som en varig styrking. Den største inntektsøkningen utenom skatter og avgifter, gjelder tilbakeføring av 7 mrd. kroner av tapsavsetningen til lånegarantiordningen for små og mellomstore bedrifter som ble bevilget i forbindelse med pandemien. Den gjenstående avsetningen på 2,5 mrd. kroner vil dekke forventede tap i tråd med Eksportfinansiering Norge (Eksfin) sine faglige vurderinger. Det foreslås i tillegg å tilbakeføre den gjenværende tapsavsetningen til Alminnelig garantiordning under Eksfin basert på oppdaterte vurderinger av behov. I motsatt retning trekker knapt 5 mrd. kroner i reduserte utbytter fra selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning.

Anslagsendringer på utgiftssiden omfatter blant annet 6,5 mrd. kroner i økte utgifter under folketrygden. Det er særlig utgiftene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger som øker. Veksten i utgiftene til sykepenger skyldes i hovedsak at det trygdefinansierte sykefraværet har vært høyere enn anslått. I motsatt retning trekker en nedjustering av anslaget for strømstønadsordningen for husholdninger på om lag 5 mrd. kroner.

Det vises til Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 103 LS (2023–2024) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige.

I Saldert budsjett 2024 utgjorde det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 409,8 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2024-budsjettet utgjør det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 418,7 mrd. kroner. Det er 8,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst.

Budsjettimpulsen, som måler endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, anslås til 0,7 prosentenheter mot 0,4 pst. i saldert budsjett.

Bruken av fondsmidler utgjør 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2024, tilsvarende som i saldert budsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2024 øker med 1,3 mrd. kroner fra 336,5 mrd. kroner i saldert budsjett til 337,8 mrd. kroner nå. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.1

Sammenlignet med saldert budsjett øker utgiftene med til sammen 25,8 mrd. kroner. Samtidig øker inntektene med 24,5 mrd. kroner. Av dette skyldes 11,6 mrd. kroner høyere anslag for faktiske skatte- og avgiftsinntekter, mens inntektene utenom skatter og avgifter samlet sett anslås å øke med 12,9 mrd. kroner. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås dermed 1,3 mrd. kroner høyere enn i høst.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringene til og fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2023 til 2024 anslås til 2,5 pst., mot 1,3 pst. i saldert budsjett og 0,7 pst. i Nasjonalbudsjettet 2024.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Det fremmes i denne proposisjonen forslag som øker utgiftene med 24,8 mrd. kroner og øker inntektene med 5,8 mrd. kroner. Da er petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og enkelte endringer som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, holdt utenom. Medregnet oppdaterte anslag for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. øker dette det strukturelle oljekorrigerte underskuddet med 8,9 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Regjeringen foreslår til sammen 7 mrd. kroner til økt militær og sivil støtte til Ukraina i 2024 innenfor Nansen-programmets rammer. Økningen fordeler seg med 6 mrd. kroner til økt militær støtte og 1 mrd. kroner til økt sivil støtte i 2024. Den økte militære støtten skal blant annet gå til luftvern til Ukraina, økt produksjonskapasitet i den norske forsvarsindustrien og til økt handlingsrom for andre tiltak gjennom året.

Våren 2024 la regjeringen frem forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren for perioden 2025-2036, jf. Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet. Forslaget innebærer en opptrapping av forsvarsbudsjettet på til sammen 600 mrd. kroner innen 2036 for å finansiere utbedring av kritiske svakheter i dagens struktur, for å få dagens forsvar til å virke bedre, og investere i nye kapasiteter i samtlige domener. For å møte de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står overfor foreslår regjeringen å starte opptrappingen i ny langtidsplan allerede i 2024. Regjeringen foreslår derfor å øke forsvarsbudsjettet med 5 mrd. kroner til økte investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA), investeringer i materiell av stor betydning for norsk forsvarsevne, økt trening, øving, kompetanseheving og anskaffelser av utstyr i Heimevernet, og til å opprettholde økt vakthold og sikring på Andøya. Regjeringen foreslår videre 2 mrd. kroner til tiltak for å øke den operative ambisjonen og legge til rette for økt aktivitet i Forsvaret i 2024. Regjeringens samlede forslag til økt forsvarsbudsjett innebærer at Norge vil bruke anslagsvis 2,16 pst. av BNP til forsvarsformål i 2024.

Folketrygdens utgifter ekskl. dagpenger mv. anslås å øke med til sammen 6,5 mrd. kroner fra saldert budsjett. Det er særlig utgiftene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger som øker. Veksten i utgiftene til sykepenger skyldes i hovedsak at det trygdefinansierte sykefraværet har vært høyere enn anslått. Utgiftene til helsetjenester øker med 1,5 mrd. kroner. Den største anslagsendringen er på 1,1 mrd. kroner under legemidler, og gjelder i hovedsak refusjon til legemidlet Ozempic. Regjeringen foreslår i den forbindelse å iverksette en tiltakspakke som forventes å redusere utgiftene i 2024 med 730 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til de regionale helseforetakene med 2 mrd. kroner utover anslagsendringer og pensjon. Dette inkluderer en generell økning i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene på 1 150 mill. kroner. Formålet er å bedre de regionale helseforetakenes økonomi og legge til rette for reduserte ventetider. I tillegg fremmer regjeringen forslag om 400 mill. kroner til ettårige ventetidstiltak. Tiltakene skal rettes mot tjenester som er preget av lang ventetid, mange pasienter på venteliste eller mot pasienter med alvorlige tilstander som risikerer forverret helsetilstand ved lang ventetid. Regjeringen vil at det skal vektlegges tiltak som gir varige effekter, og som ivaretar de ansatte og arbeidsmiljø.

Regjeringen foreslår et særskilt tilskudd til Helse Nord RHF på 250 mill. kroner. 160 mill. kroner skal gå til et beredskaps- og rekrutteringstilskudd til å opprettholde akuttilbudet i Narvik og Lofoten, i dette inngår også 15 mill. til Finnmarkssykehuset Klinikk Alta. Videre skal 90 mill. kroner nyttes til å øke samhandlings- og rekrutteringstilskuddet.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til det nasjonale samhandlings- og rekrutteringstilskuddet med 100 mill. kroner og 100 mill. kroner til tiltak innen sikkerhetspsykiatri.

Det vil i 2024 bli gjennomført tildeling av oppdrettstillatelser. Det er besluttet å tilby 6 pst. vekst i grønne områder, iht. trafikklyssystemet. Veksten tildeles i to omganger: først vil en sjettedel av veksten tilbys som vekst i eksisterende tillatelser til en fastpris, deretter vil øvrig vekst, samt eventuelle avslåtte tilbud om fastprisvekst, tilbys på auksjon. Faktiske inntekter fra tildelingen avgjøres av hvor mye kapasitet som kjøpes og hva prisene i auksjonen blir. I budsjettfremlegget er inntekten beregningsteknisk anslått som om all kapasitet blir solgt til fastprisen. 55 pst. av inntektene fra salg av nye konsesjoner skal fordeles til havbrukskommuner og fylkeskommuner via Havbruksfondet. Kommunenes og fylkeskommunenes andel av inntektene er på samme beregningstekniske vis anslått til 1 955 mill. kroner. For å legge til rette for at korrekt beløp utbetales raskt til kommunene, foreslås en fullmakt slik at utbetalingene kan tilpasses de faktiske inntektene og utbetales så snart tildelingen er gjennomført. Faktiske utbetalinger vil først være klart etter at tildelingsrunden er ferdig.

Regjeringen foreslår over 1,6 mrd. kroner i 2024 for å styrke politiets grunnfinansiering og øke innsatsen mot organisert kriminalitet og kriminelle gjenger. Sammen med forslag om 115 mill. kroner til politiets registreringskapasitet og 150 mill. kroner til Politiets sikkerhetstjeneste innebærer dette at driftsbudsjettene til politiet og PST foreslås økt med totalt 1,9 mrd. kroner. I tillegg foreslår regjeringen 118 mill. kroner til Tolletaten til økt kontroll og bekjempelse av narkotikasmugling.

Nye anslag tilsier at utbetalinger til EØS-finansieringsordningene øker med 1,3 mrd. kroner. De ulike prosjektene får utbetalt tilskudd når de når avtalte milepæler. Flere land har hatt stor fremgang i programmer og prosjekter etter forsinkelser på grunn av blant annet pandemi og krigen i Ukraina. I det siste har prosjektene hatt god fremdrift og nå som vi er i avslutningsfasen av denne finansieringsperioden, øker utbetalingene.

Utgiftene på de volumstyrte budsjettpostene til mottak og integrering av flyktninger øker med 0,8 mrd. kroner til 32,2 mrd. kroner. De økte utgiftene skyldes i stor grad flere asylankomster i 2024 enn lagt til grunn i saldert budsjett. Bevilgningsforslaget er basert på et planleggingstall på 35 000 ankomster, hvorav 30 000 ukrainere eller andre nasjonaliteter med opphold i Ukraina er anslått å søke om midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Til sammenligning ble det lagt til grunn et planleggingstall på 25 000 ankomster i saldert budsjett, hvorav 20 000 med midlertidig kollektiv beskyttelse. Det er stor usikkerhet knyttet til planleggingstallet, og antallet ankomster kan bli vesentlig lavere eller høyere enn dette. Det vil på vanlig måte bli utarbeidet oppdaterte prognoser, og foreslått eventuelle budsjettmessige endringer på bakgrunn av dette, i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2024.

Oppdaterte anslag tilsier en økning i utbetalinger under tilskuddsordningen ved produksjonssvikt knyttet til plante- og honningproduksjon forårsaket av klimatiske forhold på 698 mill. kroner. Omfanget av søknader om erstatning er stort i 2024, som følge av tørke, flom og store nedbørsmengder høsten 2023, samt endringer i tilskuddsordningen innført i forbindelse med disse hendelsene.

Bevilgningen til vedlikehold av riksvei foreslås økt med 640,6 mill. kroner. Aktuelle vedlikeholdstiltak er økt dekkelegging, dreneringstiltak, tiltak på broer og belysning. Deler av økningen vil gå til gjenstående utbedringsarbeider etter ekstremværet «Hans» i august 2023 og til å utbedre skader på veinettet etter ekstremvær i Nord-Norge i januar 2024. Bevilgningsøkningen motsvares av andre bevilgningsendringer til samferdselstiltak som trekker i motsatt retning, blant annet redusert tilskudd til kollektivprosjekter og lufthavnprosjekter som omtales nedenfor, slik at de samlede bevilgningene til NTP-formål holdes uendret i revidert budsjett sammenlignet med saldert budsjett for 2024.

I forbindelse med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV om Saldert budsjett 2024, var det enighet om at «partiene er enige om å styrke CO₂-kompensasjonsordningen med 500 mill. kroner i forbindelse med RNB 2024, forutsatt enighet med partene om innretning på ordningen». Regjeringen har kommet til enighet med industrien om innretning på CO₂-kompensasjonsordningen for støtteårene 2024–2030. Bevilgningen til CO₂-kompensasjonsordningen for industrien foreslås derfor økt med 500 mill. kroner.

Det foreslås 300 mill. kroner til et ettårig øremerket tilskudd til kommunene til innkjøp av trykte læremidler til elever i grunnskolen (1.–10. trinn). Tiltaket skal bidra til bedre leseferdigheter og mer praktisk og variert læring.

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 19 S (2023–2024) Endringar i statsbudsjettet 2023 under Justis- og beredskapsdepartementet ble det besluttet oppstart av prosjekt for nye studenthybler ved Fagskolen for brann- og redningspersonell. Det foreslås 280 mill. kroner til oppstart av byggeprosjektet i 2024.

Nye anslag tilsier at utgiftene til lån og stipend under Statens lånekasse for utdanning øker med 253 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak økte utgifter tilknyttet rentestøtte under studietiden som følge av en økning i rentenivået. Oppdaterte prognoser fra Husbanken tilsier at utbetalingene av tilskudd til bygging av studentboliger øker med 240 mill. kroner.

Nye anslag tilsier at utgiftene til bostøtte øker med 232 mill. kroner. Økningen skyldes flere mottakere enn tidligere forutsatt, hovedsakelig som følge av det høye antallet bosatte flyktninger.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til digitaliseringsprosjektet Nye Altinn med 208 mill. kroner. Altinn er en internettportal for digital dialog mellom næringslivet, privatpersoner og offentlige etater. Bakgrunnen for investeringen er at sentrale produkter i dagens løsning er i ferd med å bli utdaterte. Regjeringen foreslår en kostnadsramme på 1 267 mill. kroner for prosjektet.

Det foreslås å redusere bevilgningene til romvirksomhet med 221 mill. kroner. Reduksjonen skyldes redusert kontingent og endrede valutakurser.

Oppdaterte anslag for prosjektene ny lufthavn ved Mo i Rana og flytting av lufthavnen i Bodø tilsier at utgiftene reduseres med 312 mill. kroner. Dette skyldes både at prisstigningen i prosjektene har blitt noe lavere enn forutsatt, og at fremdriften i prosjektene er redusert sammenlignet med det som tidligere ble lagt til grunn. Kostnadsreduksjoner som skyldes forskyvninger i fremdriftsplanene, vil medføre et tilsvarende økt likviditetsbehov i fremtidige budsjettår.

Tilskuddet til store kollektivprosjekter reduseres med 440 mill. kroner knyttet til prosjektene Fornebubanen, Bussveien på Nord-Jæren og Metrobuss i Trondheim. Dette skyldes i hovedsak forsinkelser i arbeidene og at enkelte anslag har vist seg å være for høye.

Tilskuddet til Statens pensjonskasse (SPK) foreslås redusert med 627 mill. kroner. Anslagsendringen skyldes i hovedsak en økning i premieinntekter for sjette termin 2023, som først innbetales i 2024. I motsatt retning trekker økt anslag for gjennomsnittlig utbetalte alderspensjoner, samt flere mottakere av alderspensjon enn lagt til grunn.

Bevilgningen til CO₂-håndteringsprosjektet Langskip foreslås redusert med 900 mill. kroner på grunn av senere utbetaling av statsstøtte enn forventet, blant annet som følge av forsinkelser i CO₂-fangstprosjektet på sementfabrikken til Heidelberg Materials i Brevik.

Bevilgningen til barnetrygd foreslås redusert med 903 mill. kroner. Anslagsendringer trekker bevilgningsbehovet ned med 741 mill. kroner. Videre vises det til Prop. 72 L (2023–2024), og forslag om å erstatte gjeldende regel om etterbetaling av barnetrygd i opptil tre år med en ny hovedregel om etterbetaling i opptil tre måneder. Endringen er anslått å redusere bevilgningsbehovet med ytterligere 162 mill. kroner.

Oppdaterte anslag tilsier at utgiftene til den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger i 2024 reduseres med om lag 5 mrd. kroner. Dette skyldes at oppdaterte anslaget for strømpriser i 2024 er lavere enn anslagene som lå til grunn for kostnadsanslaget i Saldert budsjett 2024. Det understrekes at kostnadsanslaget er usikkert.

Regjeringen foreslår å tilbakeføre 7 mrd. kroner av tapsavsetningen til lånegarantiordningen for små og mellomstore bedrifter som ble bevilget i forbindelse med pandemien. Den gjenstående avsetningen på 2,5 mrd. kroner vil dekke forventede tap i tråd med Eksfins faglige vurderinger.

Deler av flyktningutgiftene i Norge anses som bistand og refunderes over Utenriksdepartementets del av bistandsbudsjettet. Refusjonene anslås økt med 1,2 mrd. kroner. Beløpet er i hovedsak knyttet til økte flyktningutgifter som følge av krigen i Ukraina, spesielt utgifter til drift av asylmottak.

Regjeringen foreslår å tilbakeføre den gjenværende tapsavsetningen til Alminnelig garantiordning på 1 mrd. kroner. Den positive markedsutviklingen i offshoresektoren innebærer at det ikke lenger er behov for tapsavsetning fra staten under ordningen.

Prosessen med å avhende de utrangerte F-16 kampflyene pågår fortsatt. Endrede forutsetninger for avhendingen medfører reduserte forventede nettoinntekter i forbindelse med salg av F-16 kampfly i 2024 med 390 mill. kroner.

Inntekter fra salg av klimakvoter i 2024 anslås til 1 909 millioner kroner. Det er om lag 918 mill. kroner lavere enn det som ligger til grunn i Saldert budsjett 2024. Årsaken til reduksjonen er i hovedsak at kvoteprisen er vesentlig lavere, og at den norske kronen er sterkere i forhold til euro i dag sammenlignet med grunnlaget til saldert budsjett. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 918 mill. kroner.

Utbytter fra selskaper som forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet reduseres med 5,0 mrd. kroner, hvorav 4,0 mrd. kroner gjelder de børsnoterte selskapene. Anslag for utbytter fra de børsnoterte selskapene er basert styrenes forslag til utbytte for regnskapsåret 2023 og som utbetales i 2024.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet var 336,5 mrd. kroner i Saldert budsjett 2024. Nå anslås underskuddet til 337,8 mrd. kroner. Da inngår de samlede endringene i budsjettet så langt i år, nye anslag for skatter og avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning mv., og forslag om endrede bevilgninger i denne proposisjonen.

Statsbudsjettets stilling fremgår av tabell 1.2 og 1.3.

Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond består av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samt rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2024 forventes å bli 672,7 mrd. kroner, som er 159,5 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2024. Av dette skyldes 75,8 mrd. kroner lavere anslag for skatte- og avgiftsinntekter fra petroleumsvirksomhet, og 100,6 mrd. kroner lavere netto inntekter fra SDØE. I motsatt retning trekker økt utbytte fra Equinor ASA med 25,1 mrd. kroner. Fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, innebærer dette at nettoavsetningen til Statens pensjonsfond utland anslås til 334,8 mrd. kroner. Samlede rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond anslås å utgjøre 405,8 mrd. kroner i 2024, hvorav 387,8 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2024 anslås dermed til 740,6 mrd. kroner.

Det vil i forbindelse med nysalderingen bli fremmet et oppdatert bevilgningsforslag for overføringen av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet til Statens pensjonsfond utland. Et oppdatert anslag på tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland vil også bli foreslått i forbindelse med nysalderingen.

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte underskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner. Statsbudsjettets lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Med avkastning på alternative plasseringer menes finansiell avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. Lånetransaksjoner inngår verken i det oljekorrigerte, eller det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov for 2024 anslås nå til 116,6 mrd. kroner, jf. tabell 1.3. Endringene fra saldert budsjett gjelder i hovedsak kapitalinnskudd på 15 mrd. kroner til Statens fond i Tromsø. I tillegg er det anslått noe økte utlån under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, Husbanken og Lånekassen. Dette motsvares av økte tilbakebetalinger og reduserte gjeldsavdrag på innenlandsk statsgjeld.

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet i tabell 1.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder renter og overføringer fra Norges Bank.

1.4 Anmodningsvedtak