2 Forslag under det enkelte departement

2.1 Utenriksdepartementet

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon

Post 70 Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Forslaget til bevilgning for 2022 til internasjonal kulturfremme og kultureksport økes med 8,6 mill. kroner, til 37,1 mill. kroner.

Arbeidet med norsk kulturlivs internasjonalisering er en integrert del av norsk utenrikspolitikk. Sentralt står samarbeidet med de syv organisasjonene i Norwegian Arts Abroad. Den økte bevilgningen foreslås brukt til støtteordningene under dette samarbeidet og i utenrikstjenesten, samt spissede satsinger i viktige markeder og internasjonale kulturarenaer. Støtten skal gi norske kulturutøvere flere muligheter internasjonalt og bidra til utviklingen av kunst og kultur av høy kvalitet. Samtidig vil økt synlighet for norsk kultur kunne bedre Norges omdømme og være viktig for våre relasjoner til viktige samarbeidsland. Det skal fortsatt legges vekt på kultur i nordområdene.

Post 71 Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21

Forslaget til bevilgning for 2022 økes med 10,6 mill. kroner, til 18,8 mill. kroner, for å øke satsingen på næringsfremme på det europeiske og globale markedet.

Norsk næringsliv kan bidra med teknologi, kompetanse og tjenester på flere områder i det grønne skiftet. EUs grønne giv er ett eksempel på ny politikkutvikling som gir markedsmuligheter. For å medvirke til at norsk næringsliv kan posisjonere seg best mulig, foreslås en ekstra innsats til aktiviteter som næringslivets aktører, sammen med virkemiddelapparatet, definerer som særlig strategiske.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

Forslaget til bevilgning for 2022 til europapolitisk forskning reduseres med 1,1 mill. kroner, til 48,5 mill. kroner, for å omprioritere til nærings- og kulturfremme.

Programområde 03 Internasjonal bistand

Regjeringen har seks satsingsområder i utviklingspolitikken: forene klima- og utviklingspolitikken og prioritere fornybar energi, bekjempe sult og øke matsikkerhet, bekjempe ulikhet, styrke kvinners rettigheter, humanitær bistand samt bekjempe smittsomme sykdommer. Disse satsingsområdene ligger til grunn for de endringer i bevilgningsnivå og prioriteringer som foreslås på angitte poster under programområde 03 Internasjonal bistand i 2022.

Regjeringen foreslår samlede bevilgninger til bistand på 41 112 mill. kroner i 2022. Av dette er 37 924 mill. kroner bevilgninger på Utenriksdepartementets budsjett. Sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022) innebærer regjeringens forslag en reduksjon av Utenriksdepartementets bistandsbudsjett på 750 mill. kroner. Bistandsbudsjettet øker likevel med 3 mrd. kroner eller knappe 8 pst. fra Saldert budsjett 2021, og utgjør 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI). Bistanden vil gå til formål som er godkjent som offisiell utviklingsbistand (ODA), etter regelverket til utviklingskomitéen (DAC) i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Regjeringen har som mål å doble årlig klimafinansiering fra 7 mrd. kroner i 2020 til 14 mrd. kroner årlig senest i 2026. I dette inngår også minst en tredobling av bistanden til klimatilpasning. Økningen i klimafinansiering inkluderer investeringer og mobilisering av privat kapital gjennom Norfund og det nye klimainvesteringsfondet. Klimabistanden dekkes over Utenriksdepartementets budsjett, med unntak av klima- og skogsatsingen som dekkes over Klima- og miljødepartementets budsjett. Den foreslåtte økningen til fornybar energi i 2022 er et viktig skritt på veien mot målet om å doble klimafinansieringen mot 2026.

Kap. 150 Humanitær bistand

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 reduseres med 1 440 mill. kroner, til 3 738,8 mill. kroner. 1 170 mill. kroner foreslås flyttet fra posten til kap. 150, post 72 for å inngå i en solidaritetspott, jf. omtale der. I tillegg foreslås det å redusere bevilgningen med ytterligere 270 mill. kroner for å omprioritere til andre behov på bistandsbudsjettet.

Post 71 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 reduseres med 200 mill. kroner, til 520 mill. kroner. Midlene foreslås flyttet fra posten til kap. 150, post 72 for å inngå i en solidaritetspott, jf. omtale der.

Post 72 Flyktninger og fordrevne, kan overføres

Postens navn foreslås endret fra «FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)» til «Flyktninger og fordrevne». Forslaget til bevilgning for 2022 økes med 1 370 mill. kroner, til 2 000 mill. kroner, jf. flytting av 1 170 mill. kroner fra kap. 150, post 70 og 200 mill. kroner fra kap. 150, post 71.

Formålet med posten er å bidra til å bedre forholdene for mennesker på flukt og gi fattige land som mottar mange flyktninger, mulighet til å ivareta disse bedre. Å bistå lokalsamfunnene er i tillegg viktig for å redusere spenninger mellom flyktningebefolkningen og fastboende. Posten skal utgjøre en «solidaritetspott». Bevilgningen skal bidra til en mer helhetlig tilnærming og bedre samspill mellom ulike aktører og virkemidler i arbeidet med langvarige humanitære kriser.

Bevilgningen skal dekke det norske kjernebidraget til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) på 630 mill. kroner. Bevilgningen skal også dekke støtte til Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Kjernestøtte til organisasjoner gir dem fleksibilitet og forutsigbarhet til å gjennomføre sine strategiske planer. Kjernestøtte muliggjør en rask respons, noe som er vesentlig i nye flyktningkriser.

Det strategiske partnerskapet med Flyktninghjelpen foreslås flyttet til denne posten. Bevilgningen skal videre dekke støtte til spesifikke tiltak for beskyttelse og assistanse til flyktninger og internt fordrevne, samt støtte til lokalsamfunnene som mottar flyktninger og internt fordrevne.

Mål 2022

Bevilgningen støtter opp under flere bærekraftsmål, herunder 2 – Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk, 3 – Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder og 4 – Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring.

Bevilgningen skal bidra til at:

• Mennesker som er drevet på flukt, og lokalsamfunn som er vertskap for flyktninger og fordrevne, mottar beskyttelse og assistanse.

• Den globale og FN-ledede responsen til flyktningsituasjoner og situasjoner av intern fordrivelse er godt koordinert, og legger til rette for varige løsninger, dvs. trygg, verdig og frivillig retur, gjenbosetting og integrering.

• Flyktningsituasjoner og situasjoner med fordrivelse møtes med rask, effektiv og koordinert humanitær respons, med et langsiktig perspektiv på flyktningenes og vertslandenes utvikling.

Prioriteringer 2022

• Norge skal være en vesentlig bidragsyter og støttespiller for å bedre forholdene for mennesker på flukt, og for lokalsamfunnene som mottar flyktninger og fordrevne. De aller fleste flyktninger søker opphold i land i nærområdene.

• Flyktningkonvensjonen og Den globale flyktningplattformen legges til grunn for en helhetlig respons. Støtten til internt fordrevne er styrt av humanitære prinsipper, den internasjonale humanitærretten og menneskerettighetene. Norsk støtte skal bidra til større grad av byrdefordeling mellom giverland og mottakerland.

• Regjeringen vil øke støtten til beskyttelsesaspektet for flyktninger og fordrevne. Dette vil omfatte innsats mot seksualisert og kjønnsbasert vold, som har økt vesentlig under pandemien. Støtte som bidrar til å redusere tilbakeskrittene for likestilling som følge av pandemien, skal økes. Det inkluderer at jenter fortsetter sin skolegang og ikke blir utsatt for barneekteskap.

• Retten til å søke asyl og beskyttelse fra forfølgelse er en grunnleggende menneskerettighet. Norge skal være en pådriver for at rettigheter for barn på flukt ivaretas.

• Norge vil bidra til organisasjonenes arbeid med å finne bærekraftige løsninger for de store flyktningkrisene og situasjoner med intern fordrivelse.

• Norge vil ta en aktiv rolle i oppfølgingen av høynivåpanelet for intern fordrivelse.

• Norge vil bidra med støtte til humanitære appeller for landsituasjoner for flyktninger og fordrevne.

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 reduseres med 70 mill. kroner, til 180,1 mill. kroner, for å omprioritere til andre behov på bistandsbudsjettet. Reduksjonen innebærer strammere prioriteringer av hvilke tiltak som vil motta tilskudd.

Post 72 Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 reduseres med 71 mill. kroner, til 864,8 mill. kroner, for å omprioritere til andre behov på bistandsbudsjettet. Reduksjonen vil tas fra migrasjonsrelaterte formål.

Post 73 FN og globale utfordringer, kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 økes med 10 mill. kroner, til 318,1 mill. kroner. Økningen gjelder flytting av midler til FNs strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne (UNDIS) fra kap. 164, post 73 i forbindelse med avvikling av posten, jf. omtale under posten.

Kap. 152 Menneskerettigheter

Post 70 Menneskerettigheter, kan overføres

I tillegg til prioriteringene som er angitt i Prop. 1 S (2021–2022) vil regjeringen prioritere økt innsats for arbeidstakerrettigheter blant annet gjennom økt programstøtte til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Innsatsen vil særlig vektlegge et likestilt arbeidsliv, trepartssamarbeid og gjennomføring av internasjonale arbeidsstandarder. Det foreslås ingen endringer i bevilgningsforslaget på posten.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Post 70 Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 økes med 50 mill. kroner, til 752 mill. kroner. Regjeringen vil øke kjernestøtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, med 50 mill. kroner. Dette skal bidra til å øke organisasjonens evne til å levere grunnleggende tjenester til de palestinske flyktningene og ivareta deres rettigheter. Regjeringen vil videre prioritere støtte til klimatilpasning samt til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i Midtøsten og Nord-Afrika, herunder kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp.

Post 71 Europa og Sentral-Asia, kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 reduseres med 128 mill. kroner, til 656,6 mill. kroner, for å omprioritere til andre behov på bistandsbudsjettet. Reduksjonen innebærer strammere prioriteringer av hvilke tiltak som skal motta tilskudd.

Post 72 Afghanistan, kan overføres

I tillegg til prioriteringene som er angitt i Prop. 1 S (2021–2022) vil regjeringen prioritere tiltak for økt matsikkerhet gjennom klimasmart, småskala landbruk. Innen helse vil regjeringen særlig prioritere kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Det foreslås ingen endringer i bevilgningsforslaget på posten.

Post 75 Afrika, kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 reduseres med 175 mill. kroner, til 2 452,7 mill. kroner, for å omprioritere til andre behov på bistandsbudsjettet. Reduksjonen innebærer strammere prioriteringer av hvilke tiltak som skal motta tilskudd.

I tillegg til prioriteringene som er angitt i Prop. 1 S (2021–2022) vil regjeringen under denne posten særlig prioritere klimatilpasning og ren energi, kampen mot sult, inkludert klimasmart landbruk og småskalalandbruk, samt bekjempelse av urett og fremme av kvinners rettigheter, inkludert kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp.

Post 76 Asia, kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 reduseres med 75 mill. kroner, til 483,5 mill. kroner, for å omprioritere til andre behov på bistandsbudsjettet. Reduksjonen innebærer strammere prioriteringer av hvilke tiltak som skal motta tilskudd.

I tillegg til prioriteringene som er angitt i Prop. 1 S (2021–2022) vil regjeringen under denne posten prioritere klima, inkludert klimatilpasning, samt matsikkerhet. Det foreslås at posten også kan benyttes til målrettet innsats for kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter der det er relevant.

Post 77 Latin-Amerika og Karibia, kan overføres

I tillegg til prioriteringene som er angitt i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår regjeringen under denne posten å prioritere tiltak for å fremme matsikkerhet, klimatilpasning, klimasmart landbruk og forebygging av klimarelaterte katastrofer. Det foreslås ingen endringer i bevilgningsforslaget på posten.

Kap. 160 Helse

Post 70 Helse, kan overføres

Det foreslås at støtten til Robert Carr Civil Society Network Fund på 16 mill. kroner dekkes på denne posten, jf. omtale under kap. 164, post 73. Støtten inngår som del av satsingen på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Forslaget til bevilgning for 2022 videreføres på samme nivå som i Prop. 1 S (2021–2022).

Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Post 70 Utdanning, kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 reduseres med 662 mill. kroner, til 1 366,8 mill. kroner.

Reduksjonen består hovedsakelig av redusert bidrag til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE). Stortinget ga i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021 fullmakt til å forplikte inntil 3,7 mrd. kroner til GPE for perioden 2021–2025. Regjeringen foreslår at det inngås avtale med GPE på 1,85 mrd. kroner for perioden 2021–2025.

Den totale utdanningssatsingen finansieres over flere poster. Regjeringen vil fortsatt opprettholde målet om å gi minst 3,4 mrd. kroner til utdanning.

Som ledd i å styrke innsatsen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, foreslås det å øke støtten til seksualitetsundervisning innenfor resterende bevilgning med 50 mill. kroner, fra 20 mill. kroner til 70 mill. kroner. Innsatsen vil kanaliseres gjennom en utvidelse av eksisterende avtale med FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO), samt gjennom andre kanaler, som f.eks. FNs befolkningsfond (UNFPA).

Post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres

Regjeringen legger til grunn prioriteringene gitt i Prop. 1 S (2021–2022), med noen justeringer. Som en del av satsingen på fornybar energi vil regjeringen starte opp prosessen med å omgjøre kunnskapsprogrammet «Olje for utvikling» til «Energi for utvikling». «Landbruk for utvikling» skal formelt lanseres i 2022. Programmet skal særlig konsentreres om landbruksrådgivning innen bærekraftig småskalaproduksjon og klimasmart landbruk. Regjeringen vil som et minimum opprettholde støtten til skatterelatert bistand i tråd med «Addis Tax Initiative», blant annet gjennom styrkingen av «Skatt for utvikling»-programmet.

Fordelingen til de ulike programmene av den økte bevilgningen som er foreslått i Prop. 1 S (2021–2022) utgår. Det foreslås ingen endringer i samlet bevilgningsforslag på posten.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Post 70 Næringsutvikling og handel, kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 økes med 59,6 mill. kroner, til 464,5 mill. kroner. Økningen gjelder flytting av midler til Global Fund to End Modern Slavery og til prosjektet «Alliance 8.7 Accelerator Lab to Combat Modern Slavery» som forvaltes av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Midlene flyttes fra kap. 164, post 73 i forbindelse med avvikling av posten, jf. omtale under posten.

Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 økes med 500 mill. kroner, til 1 452 mill. kroner. Økningen skal bidra til å bekjempe sult og bedre matsikkerhet. Bevilgningen skal benyttes til arbeidet for klimasmart landbruk og småskala matprodusenter i matsystemene, inkludert skolemat.

Post 72 Fornybar energi, kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 økes med 420 mill. kroner i 2022, til 816,5 mill. kroner. Økningen forventes å føre til betydelige utslippsreduksjoner, bidra til jobbskaping og fattigdomsreduksjon. Økningen foreslås primært benyttet til en garantisatsing for fornybar energi, oppskalering av bedriftsstøtteordningen for fornybar energi for å utvikle fornybarprosjekter i en tidlig fase og til programmet Energy Sector Management Assistance Progam (ESMAP). Hele den foreslåtte økningen på posten vil inngå som en del av norsk klimafinansiering.

Post 75 Norfund – tapsavsetting

Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Det vil gjøres en ny vurdering av kravet til fornybarandel i Norfunds investeringsportefølje. Regjeringen vil eventuelt gjøre endringer i Norfunds vedtekter som følge av denne vurderingen. Det foreslås ingen endringer i bevilgningsforslagene på postene.

Kap. 163 Klima, miljø og hav

Post 70 Miljø og klima, kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 økes med 80 mill. kroner i 2022, til 1 564,4 mill. kroner. Økningen skal gå til Det grønne klimafondet (GCF) for å bidra til å oppfylle eksisterende forpliktelser for fondet. I tillegg foreslås det at 20 mill. kroner innenfor posten utbetales til GCF istedenfor til FNs partnerskap for handling om grønn økonomi (PAGE). Hele den foreslåtte økningen på posten vil inngå som en del av norsk klimafinansiering.

Kap. 164 Likestilling

Post 70 Likestilling, kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 økes med 25 mill. kroner, til 183,3 mill. kroner. Økningen skal gå til familieplanlegging, prevensjon og trygge aborter, for at flere kvinner skal ha rett til å bestemme over egen kropp. Økningen skal bidra til å oppfylle internasjonale forpliktelser om støtte til arbeidet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og skadelige skikker.

Post 72 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Det foreslås ingen endringer i bevilgningsforslaget på posten, men det foreslås å endre prioriteringer innenfor posten. Bevilgningen skal dekke kjernebidrag til FNs befolkningsfond (UNFPA). UNFPAs arbeid er viktig for at jenter og kvinner skal få et fullverdig liv med rett til selv å bestemme over egen kropp. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter utgjør kjernen av organisasjonens mandat.

Norge vil bidra til at UNFPA fortsetter å være ledende i arbeidet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Koronapandemien har fått store følger for dette arbeidet og har økt behovet for et sterkt og effektivt UNFPA. Norge vil gjennom UNFPA bidra til å fremme kvinners rett til selv å bestemme over egen kropp. Tilgang til familieplanlegging, prevensjon og trygge aborter er en prioritet. Innsats for å bekjempe seksuell og kjønnsbasert vold, inklusive barne- og tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, samt fremme av seksualundervisning er andre sentrale prioriteringer. Norge vil støtte UNFPAs arbeid med å følge opp handlingsplanen fra FNs befolkningskonferanse gjennom 2030-agendaen. Her står prinsippet om at ingen skal utelates, og at de mest sårbare skal nås først, sterkt. Norge vil også fortsette å støtte UNFPAs viktige rolle i humanitære situasjoner.

Post 73 Sårbare grupper, kan overføres

Posten foreslås avviklet. Forslaget til bevilgning for 2022 på 637 mill. kroner reduseres med 238 mill. kroner som foreslås omdisponert til andre behov som ivaretar regjeringens hovedprioriteringer. Resterende 399 mill. kroner gjelder avtalefestede prosjekter og tiltak. Disse vil videreføres og foreslås flyttet til følgende poster:

• 299,4 mill. kroner flyttes til kap. 170, post 70. Tilskuddene går til sivilsamfunnsorganisasjoners arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne og til ulike sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for å bekjempe moderne slaveri.

• 59,6 mill. kroner flyttes til kap. 162, post 70. Deler av midlene går til Global Fund to End Modern Slavery, som blant annet arbeider mot moderne slaveri ved arbeidsmigrasjon, bekjempelse av menneskehandel og tvungen seksuell utnyttelse. Øvrige midler går til prosjektet «Alliance 8.7 Accelerator Lab to Combat Modern Slavery» som skal bidra til å redusere omfanget av moderne slaveri i fiskerisektoren.

• 16 mill. kroner flyttes til kap. 160, post 70. Støtten går til Robert Carr Civil Society Networks Fund, som skal bidra til å beskytte risikogrupper mot hiv og aids. Støtten er en del av innsatsen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

• 14 mill. kroner flyttes til kap. 171, post 71 til arbeidet med fødselsregistreringssystem.

• 10 mill. kroner flyttes til kap. 151, post 73 til FNs strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne (UNDIS).

Kap. 170 Sivilt samfunn

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 økes med 299,4 mill. kroner, til 2 480,7 mill. kroner. Økningen gjelder flytting av midler fra kap. 164, post 73 i forbindelse med avvikling av posten, jf. omtale der. Dette gjelder allerede inngåtte avtaler med sivilsamfunnsorganisasjoner om inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne og arbeidet mot moderne slaveri.

Bevilgningen skal benyttes til å følge opp toppmøtet Global Disability Summit, som Norge er vertskap for i februar 2022, herunder systematisering og oppfølging av alle deltakeres forpliktelser. Regjeringen vil i dialog med sivilsamfunnet vurdere hvordan bevilgningen kan bidra til å understøtte hovedprioriteringene i utviklingspolitikken.

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid

Post 71 FNs barnefond (UNICEF)

Forslaget til bevilgning for 2022 økes med 14 mill. kroner, til 490,6 mill. kroner på grunn av flytting av midler fra kap. 164, post 73 til arbeidet med fødselsregistreringssystem, i forbindelse med avvikling av posten, jf. omtale der.

Post 72 FNs fellesfond for bærekraftig utvikling, kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 reduseres med 55 mill. kroner, til 15 mill. kroner for å omprioritere til andre behov på bistandsbudsjettet.

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Post 72 Strategisk samarbeid, kan overføres

Forslaget til bevilgning for 2022 reduseres med 65 mill. kroner, til 25 mill. kroner for å omprioritere til andre behov på bistandsbudsjettet.

2.2 Kunnskapsdepartementet

Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på kap. 200, post 01 med 36,4 mill. kroner. Reduksjonen skyldes flytting av budsjettmidler til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, jf. omtale under kap. 600, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på kap. 200, post 21 med 1,0 mill. kroner. Reduksjonen skyldes flytting av budsjettmidler til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, jf. omtale under kap. 600, post 01.

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale av forslag om redusert bevilgning knyttet til bruk av konsulenttjenester, jf. avsnitt 3.1 i dette tilleggsnummeret. Det foreslås at bevilgningen til Utdanningsdirektoratet under kap. 220, post 01 reduseres med 1,2 mill. kroner.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 69 Tiltak for fullføring av videregående opplæring

Hvert år står mange ungdommer uten den læreplassen de trenger for å fullføre videregående opplæring. I 2020 var det rundt 7 000 søkere til læreplass, hvorav rundt 4 400 hadde ungdomsrett til videregående opplæring, som ikke hadde fått godkjent lærekontrakt ved utgangen av året. Dette hindrer mange i å fullføre videregående opplæring.

Regjeringen vil, i samarbeid med fylkeskommunene og arbeidslivet, legge til rette for at flere får læreplass. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 113,5 mill. kroner for å forbedre opplæringen frem til læreplass og for å forsterke oppfølgingen av elevene ute i bedrift. Fylkeskommunene skal særlig prioritere å få elever i Vg3 i skole tidlig ut til relevante praksisplasser, med mål om fast læreplass. Fylkeskommunene skal utvikle tilbudet i samarbeid med partene i arbeidslivet samt lærer- og elevorganisasjonene.

Satsingen følger opp den nye Samfunnskontrakten for flere læreplasser (2022–2026), som har som mål at alle elever som er formelt kvalifisert, skal få læreplass. Tilskuddet skal bidra til å styrke fylkeskommunenes arbeid for flere læreplasser, herunder lokale initiativ om læreplassgaranti. Målgruppen er både elever som allerede fra Vg1 har en risiko for ikke å få læreplass, og elever som er i Vg3 i skole og som trenger læreplass. Fylkeskommunene skal ha handlingsrom til å bruke midlene i tråd med lokale behov.

I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått 256,5 mill. kroner til et bedre tilbud til dem som ikke får læreplass. Med regjeringens budsjettforslag blir dermed satsingen på at flere skal få en læreplass 370 mill. kroner.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Kompetansetiltak for ansatte i skolefritidsordningen (SFO)

I Hurdalsplattformen går det frem at regjeringen ønsker å styrke etter- og videreutdanningstilbudet for ansatte i skolefritidsordningen. Det foreslås å omprioritere over posten til kompetansetiltak for ansatte i SFO for å heve kvaliteten på tilbudet. Kompetansetiltakene må ses i sammenheng med innføringen av rammeplanen for SFO, som trådte i kraft høsten 2021. Dette innebærer at den samlede bevilgningen til tiltaket vil være 10 mill. kroner i 2022.

Progresjonsprøver

I Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet fremgår det at det er satt av midler over posten til utvikling av nye prøver i forbindelse med fagfornyelsen. Regjeringen foreslår at det ikke blir satt av midler til progresjonsprøver i 2022.

Karriereveier for lærere

Lærerspesialistordningen er en pilot for nye karriereveier for lærere. Ordningen ble opprettet i 2015, og er foreslått utvidet i Prop. 1 S (2021–2022). Regjeringen foreslår å reversere denne utvidelsen og å ikke utvide ordningen ytterligere. Regjeringen foreslår dermed å redusere bevilgningen til tiltaket med 40 mill. kroner.

I Hurdalsplattformen går det frem at regjeringen vil legge til rette for flere karriereveier i skolen og erstatte lærerspesialistordningen med en partsforankret ordning som skal gi lærere bedre tid til utviklingsarbeid for å styrke profesjonsfellesskapene i skolen. Regjeringen vil sette i gang et utredningsarbeid for en ny ordning med karriereveier i skolen. Ordningen vil bygge på erfaringer med pilotordningen lærerspesialist og dialog med partene.

Samlet foreslår regjeringen å redusere bevilgningen på posten med 40 mill. kroner.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått 1,7 mrd. kroner til videreutdanning for lærere over denne posten. Regjeringen vil prioritere at flere lærere skal få videreutdanning i praktiske og estetiske fag innenfor denne rammen. Dette er i tråd med intensjonene i Hurdalsplattformen om at regjeringen ønsker å gi flere lærere i praktiske og estetiske fag videreutdanning.

Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

Post 70 Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning

Som følge av forslaget om ikke å utvide timetallet med en ekstra time i naturfag på ungdomstrinnet, foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 4,2 mill. kroner. Se nærmere omtale av forslaget under kap. 571, post 60.

Post 73 Frittstående grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning

Som følge av forslaget om ikke å utvide timetallet med en ekstra time i naturfag på ungdomstrinnet, foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 0,1 mill. kroner. Se nærmere omtale av forslaget under kap. 571, post 60.

Post 82 Kapital- og husleietilskudd til friskoler

I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner. Regjeringen foreslår å reversere denne økningen, og redusere bevilgningen med ytterligere 15 mill. kroner, samlet 35 mill. kroner.

Kap. 256 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår å redusere driftsutgiftene for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse med 10 mill. kroner for å finne rom for andre prioriteringer. Forslaget til driftsbevilgning for direktoratet vil med det være på 353 mill. kroner i 2022.

Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet med 2 mill. kroner til 15 studieplasser i medisin. I tillegg kommer økte utgifter til utdanningsstøtte over kap. 2410, post 50 og 72. Fullt opptrappet med varig opptak av nye kull gir forslaget en helårseffekt på om lag 40,2 mill. kroner, inkludert anslag for resultatbasert uttelling.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til statlige universiteter og høyskoler med 33,4 mill. kroner for å finne rom for andre prioriteringer.

Det vises til omtale av forslag om redusert bevilgning knyttet til bruk av konsulenttjenester, jf. avsnitt 3.1 i dette tilleggsnummeret. Det foreslås at bevilgningen til statlige universiteter og høyskoler under kap. 260, post 50 reduseres med 8,9 mill. kroner. Reduksjonen fordeles på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, OsloMet – storbyuniversitetet, Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet.

Ny premiemodell for pensjon i statlige virksomheter har ulike konsekvenser for ulike statlige virksomheter. De statlige universitetene og høyskolene får finansiering også over andre budsjettposter enn kap. 260, post 50. Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil se nærmere på hvilke konsekvenser dette har, og komme tilbake til eventuelle justeringer knyttet til omleggingen av premiemodell for disse statlige virksomhetene ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2022.

Samlet foreslår regjeringen å redusere bevilgningen på posten med 40,3 mill. kroner.

Post 70 Private høyskoler

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til private høyskoler med 1,6 mill. kroner for å finne rom for andre prioriteringer.

Kap. 270 Studentvelferd

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid mv.

I Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet er det foreslått å bevilge 107,5 mill. kroner i tilskudd til det generelle velferdsarbeidet til studentsamskipnadene. Studentsamskipnadene er egne juridiske rettssubjekter og ikke en del av staten. Studentsamskipnadene finansieres av offentlig tilskudd, semesteravgift fra studentene, husleie fra studentene og salg av tjenester til både studenter og andre. I 2020 hadde studentsamskipnadene samlede driftsinntekter på 4 mrd. kroner og driftskostnader på 3,8 mrd. kroner. Samtidig har samskipnadene opparbeidet seg betydelig egenkapital de senere årene, som har økt fra 2,1 mrd. kroner i 2011 til 4,6 mrd. kroner i 2020.

Tilskuddet til samskipnadene ble økt med 20 mill. kroner i 2021-budsjettet. Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet med 20 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Regjeringen legger samtidig til grunn at samskipnadenes tilskudd til studentbarnehager videreføres, og at samskipnadene ikke øker semesteravgiften sammenlignet med gjeldende nivå.

Kap. 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår å redusere driftsutgiftene for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) med 5 mill. kroner til 162,7 mill. kroner for å finne rom for andre prioriteringer.

Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

Post 51 Tiltak for internasjonalisering, kan overføres, kan nyttes under post 71

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 7,5 mill. kroner for å finne rom for andre prioriteringer.

Post 52 Tiltak for høyere utdanning, kan overføres, kan nyttes under post 72

For å legge til rette for desentralisert utdanning over hele landet, inkludert videreføring av et lærested på Nesna i 2022, foreslår regjeringen å øke midlene til fleksibel og desentralisert utdanning med 98,8 mill. kroner over kap. 272, post 52. I tillegg kommer økte utgifter til utdanningsstøtte over kap. 2410, post 50 og 72. Regjeringen vil i 2022 vurdere ulike alternativer for et lærested på Nesna og komme tilbake til varig løsning.

I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått 149,5 mill. kroner til fleksible utdanningstilbud ved universiteter og høyskoler i 2022, fordelt med 89 mill. kroner over post 52 og 60,5 mill. kroner over post 72. Dette omfatter en ordning hvor universiteter og høyskoler kan søke om midler til utvikling og drift av fleksible utdanningstilbud, samt minimum 40 mill. kroner til to nye søknadsbaserte ordninger i 2022; en for studiesentre og et distriktsprogram for kompetanseutvikling. Innretningen på de samlede midlene til fleksibel og desentralisert utdanning i 2022, vil bli vurdert i lys av regjeringens reform for desentralisert utdanning.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til øvrige formål på posten med 65 mill. kroner for å finne rom for andre prioriteringer. Reduksjonen innebærer blant annet å reversere økningen på 50 mill. kroner til prosjekter som utvikler og deler metoder for studentaktiv digital undervisning, læring og vurdering, som ble foreslått i Prop. 1 S (2021–2022).

Samlet foreslår regjeringen å øke posten med 33,8 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til tiltak for internasjonalisering, kan overføres, kan nyttes under post 51

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 7,5 mill. kroner for å finne rom for andre prioriteringer.

Post 72 Tilskudd til tiltak for høyere utdanning, kan overføres, kan nyttes under post 52

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner for å finne rom for andre prioriteringer.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 55 Virksomhetskostnader

Det vises til omtale av forslag om redusert bevilgning knyttet til bruk av konsulenttjenester, jf. avsnitt 3.1 i dette tilleggsnummeret. Det foreslås at bevilgningen til Norges Forskningsråd under kap. 285, post 55 reduseres med 2,1 mill. kroner.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Videreføring av tilpasningene i regelverket for studenter i utlandet våren 2022

Retten til lån og stipend for å studere i utlandet forutsetter at søkeren faktisk reiser til studiestedet og bor utenfor foreldrehjemmet. På grunn av pandemien ble det for årene 2020 og 2021 vedtatt at norske studenter i utlandet fikk beholde lån og stipend selv om utdanning som normalt er stedbasert f.eks. ble tilbudt nettbasert eller samlingsbasert som følge av pandemien. De fleste landene har åpnet for vaksinerte innreisende, slik at flere utenlandsstudenter vil kunne reise til sitt studiested i utlandet. Likevel er det usikkert hvordan situasjonen vil bli fremover. Lokale utbrudd kan oppstå, og det er fortsatt enkelte innreiserestriksjoner i populære studieland som Australia, New Zealand og USA.

For å unngå at studenter og elever må avbryte utdanningsløpet, videreføres det for våren 2022 enkelte unntak fra utdanningsstøtteregelverket for studenter i utlandet. Unntakene innebærer at studenter med opptak til utdanninger i utlandet får lån og stipend, selv om de ikke kan oppfylle kravet om å oppholde seg på lærestedet. Videre vil studenter og elever som pga. pandemien må bo hjemme i påvente av å reise til studiestedet i utlandet, ha rett til lån og stipend. Det er forventet at studenter og elever reiser til studielandet så snart forholdene tillater det. Studentene og elevene skal kunne dokumentere at de som følge av pandemien, ikke kan reise til studiestedet. Det ble i anslaget som lå til grunn for bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2021–2022), lagt til grunn et omfang av utenlandsstudenter som tar hensyn til dette unntaket. Forslaget krever dermed ikke bevilgningsendringer sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2021–2022).

Nye studieplasser

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 2410, post 50 med 240 000 kroner som følge av forslaget om 15 nye studieplasser i medisin, og med 1,2 mill. kroner som følge av forslaget om økt bevilgning til desentralisert utdanning. Se også kap. 260, post 50 og kap. 272, post 52.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 3 000 kroner som følge av forslaget om 15 nye studieplasser i medisin og 16 000 kroner som følge av forslaget om økt bevilgning til desentralisert utdanning. Se også kap. 260, post 50 og kap. 272, post 52.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner, hhv. 0,8 mill. kroner som følge av forslaget om 15 nye studieplasser i medisin og 3,8 mill. kroner som følge av forslaget om økt bevilgning til desentralisert utdanning. Se også kap. 260, post 50 og kap. 272, post 52.

Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 19 000 kroner, hhv. 3 000 kroner som følge av forslaget om 15 nye studieplasser i medisin og 16 000 kroner som følge av forslaget om økt bevilgning til desentralisert utdanning. Se også kap. 260, post 50 og kap. 272, post 52.

Andre saker

Overføring av Integreringsavdelingen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Som følge av at Integreringsavdelingen flyttes fra Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet opprettes nye budsjettkapitler innen integreringsområdet, og bevilgningene foreslås flyttet til de nye kapitlene. Det vises til omtale under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

2.3 Kultur- og likestillingsdepartementet

Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester i den frivillige og ikke-fortjenestebaserte delen av virksomheten. I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 1 750 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 150 mill. kroner utover dette.

Bevilgningen skal kompensere for utgifter som frivillige organisasjoner har hatt til merverdiavgift i foregående år. I 2021 har de frivillige organisasjonene samlet søkt om kompensasjon på 1 843 mill. kroner, basert på utgifter som organisasjonene har hatt til merverdiavgift i 2020. På bakgrunn av søknadsbeløpet for 2021 legger regjeringen til grunn at bevilgningsforslaget på 1,9 mrd. kroner vil innebære at det kan gis full kompensasjon under ordningen i 2022.

Kap. 320 Norsk kulturråd

Post 51 Fond for lyd og bilde

Bevilgningen på posten skal dekke tilskuddsordninger og avsetninger under Fond for lyd og bilde.

I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på posten på 45,9 mill. kroner. Som et ledd i regjeringens satsing på det frie kulturfeltet foreslås bevilgningen økt med 1,8 mill. kroner utover dette for å styrke de eksisterende tilskuddsordningene på posten.

Post 55 Norsk kulturfond

Bevilgningen på posten skal dekke tilskuddsordninger og avsetninger under Norsk kulturfond. Fondsavsetningen fordeles på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger og kan nyttes til enkeltstående og flerårige prosjekter og til tiltak av mer varig karakter.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner til tilskuddsordningen for turné- og virksomhetstilskudd for musikere, artister, ensembler og band og 10 mill. kroner til tilskuddsordningen for musikkfestivaler.

Post 72 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, diversestipend for nyutdannede kunstnere, æresstipend/-lønn samt fire stipend til nordiske forfattere. Formålet er å utvikle kunstnerskap, et fritt og uavhengig kulturliv og gi kunstnere forutsigbarhet over tid.

Regjeringen ønsker å styrke kunstnerøkonomien gjennom å øke antallet stipendhjemler. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 33,2 mill. kroner utover forslaget i Gul bok 2022 til opprettelse av ytterligere 100 nye arbeidsstipender. Samlet foreslås det bevilget 258,8 mill. kroner på posten.

Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til drift og utvikling til kunst- og kulturtiltak som litteraturhus, kunstscener, kunsthaller, ensembler og kompanier m.m. på kulturområdet.

I 2021 har to etablerte kompanier, Jo Strømgren kompani og Verdensteatret, fått tilskudd fra denne posten for å kunne fortsette sin produksjon og visning av profesjonell scenekunst. Regjeringen ønsker å legge til rette for at flere kompanier kan få slik støtte. Regjeringen vil derfor, i samarbeid med feltet, utvikle og opprette en søkbar tilskuddsordning for etablerte scenekunstkompanier med virkning fra annet halvår 2022. Tilskuddene til Jo Strømgren kompani og Verdensteatret vil inngå i denne ordningen.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner, slik at det til sammen blir 10,1 mill. kroner til fordeling i ordningen for etablerte scenekunstkompanier.

Kap. 328 Museer m.m.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Bevilgningen på posten gjelder ordinært driftstilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket. I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 2 266,6 mill. kroner på posten.

Forsinkelse i ferdigstillelsen av nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen har medført faseforskyvning av museets planlagte aktiviteter frem mot åpningen av museet og gitt en utilsiktet økning av museets egenkapital. De siste to årene har museet blant annet hatt et betydelig lavere nivå av husleiekostnader enn opprinnelig budsjettert. På denne bakgrunn foreslås en engangsreduksjon på 250 mill. kroner i tilskuddet til Nasjonalmuseet.

Det foreslås videre å øke tilskuddet til Stiklestad Nasjonale Kultursenter med 2 mill. kroner for å bidra til sekretariatsoppgaver i forbindelse med museets arbeid med 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad, jf. også omtale under post 78 nedenfor.

Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn samlet redusert med 248 mill. kroner, til 2 019 mill. kroner.

Post 78 Andre museums- og kulturverntiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på museums- og kulturvernområdet. I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 83,4 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner til jubileumstiltak som har relevans for arbeidet frem mot 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad. Midlene vil bli fordelt av Kulturdepartementet etter søknad fra de ulike arrangørene.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Post 50 Filmfondet

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til filmfeltet, fra utvikling og produksjon til lansering, formidling og tilgjengeliggjøring av audiovisuelt innhold.

I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning til Filmfondet på 581,9 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 8 mill. kroner utover dette for å styrke film- og dataspillfeltet.

Som en oppfølging av at midlene i tilskuddsordningen filmkulturelle tiltak fra 2020 fordeles av de regionale filmsentrene, foreslås bevilgningen på posten redusert med 1,7 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 334, post 73 Regionale filmvirksomheter, jf. omtale nedenfor.

Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn samlet økt med 6,3 mill. kroner, til 588,2 mill. kroner.

Post 73 Regionale filmvirksomheter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til regionale filmvirksomheter. Bevilgningen foreslås økt med 1,7 mill. kroner, jf. omtale under post 50.

Post 78 Film- og dataspilltiltak

Bevilgningen på posten omfatter blant annet tilskudd til Internasjonalt Samisk Filminstitutt og Bygdekinoen.

Det foreslås et engangstilskudd til Bygdekinoen på 5 mill. kroner til anskaffelse av nye digitale projektorer til filmvisning. Videre foreslås posten økt med 2 mill. kroner til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI). Økningen skal tilrettelegge for samisk film og annen samisk audiovisuell produksjon.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 7 mill. kroner.

Kap. 335 Medieformål

Post 71 Mediestøtte

I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på posten på 443,1 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 8 mill. kroner utover dette. Økningen, som gjelder produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, skal innrettes mot lokalaviser.

Post 73 Medietiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ulike tiltak på mediefeltet, herunder tilskudd til medieforskning og etterutdanning. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 2 mill. kroner. Økningen skal tildeles Senter for undersøkende journalistikk, for å styrke undersøkende journalistikk spesielt i lokale og mindre redaksjoner over hele landet.

Kap. 351 Likestilling og ikke-diskriminering

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen på posten skal finansiere forsknings- og utviklingsprosjekter med særlig relevans for prosjekter på likestillings- og ikke-diskrimineringsfeltet.

For å se nærmere på hvilke likestillingsutfordringer menn møter på forskjellige arenaer i samfunnet, tar Kulturdepartementet sikte på å sette ned et mannsutvalg. Med bakgrunn i dette foreslås bevilgningen økt med 2 mill. kroner.

Post 70 Likestilling mellom kjønn

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok 2022. Økningen gjelder tilskuddsordningen for familie- og likestillingspolitiske tiltak. Forslaget vil bidra til at frivillige organisasjoner kan supplere og korrigere det offentliges familie- og likestillingspolitiske arbeid og bidra med økt kunnskap og debatt på feltet.

Regjeringen viser til Prop. 1 S (2021–2022) for Kulturdepartementet og til omtale av Strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked 2021–2024, som ble fremmet av Solberg-regjeringen høsten 2021. Regjeringen ønsker en forsterket og fornyet innsats på feltet og vil derved ikke basere innsatsen på denne strategien. Bevilgningen på posten var i Prop. 1 S (2021–2022) for Kulturdepartementet foreslått økt med 4 mill. kroner til oppfølging av tiltak knyttet til den omtalte strategien. Regjeringen foreslår i stedet å nytte disse midlene til å påbegynne arbeidet med en fornyet innsats.

Post 72 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2 mill. kroner for å styrke tilskuddsordningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Formålet med ordningen er blant annet å bidra til bedre levekår og livskvalitet for personer som bryter med normer for seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika samt bidra til økt aktivitet blant organisasjoner som arbeider overfor denne målgruppen.

Det foreslås etter dette en bevilgning på 22,1 mill. kroner på posten. I bevilgningsforslaget inngår en videreføring av tilskudd på 0,7 mill. kroner til prosjektet Rosa kompetanse i regi av foreningen FRI.

Post 73 Likestillingssentre

Bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill. kroner for å styrke det regionale likestillingsarbeidet og likestillingssentrenes arbeid med å fremme kunnskap og kompetanse om likestilling.

Andre saker

Musikkbruk

Kulturdepartementet vil igangsette en utredning av Den kulturelle skolesekken, som skal belyse virkemidler og tiltak på nasjonalt og regionalt nivå for å nå det overordnede målet om å formidle profesjonell kunst og kultur av høy kvalitet til barn og unge. Utredningen vil blant annet vurdere etableringen av et Musikkbruk og en evaluering av oppdraget til Kulturtanken. Regjeringen tar sikte på å gjennomføre dette utredningsarbeidet i løpet av 2022.

Norsk kulturråd

I Prop. 1 S (2021–2022) for Kulturdepartementet fremgår det at fagadministrasjonen i Norsk kulturråd endrer navn til Kultur Norge fra 1. januar 2022. Kulturdepartementet har mottatt innvendinger mot navnevalget fra Språkrådet og vil derfor ikke gjennomføre denne navneendringen nå. Departementet har bedt Norsk kulturråd om å vurdere andre navneforslag. En eventuell navneendring krever endringer i lov om Norsk kulturråd, og regjeringen vil på vanlig måte fremme forslag til lovendring om dette for Stortinget.

Veilederordning for bekjempelse av rasisme og hat mot muslimer

I Prop. 1 S (2021–2022) for Kulturdepartementet fremgår det at Regjeringen Solberg tok sikte på å etablere en veilederordning for innsikt i muslimsk identitet basert på metodikken i veiviserordningene for samer og jøder. Bufdir har utredet en slik veilederordning og anbefalt at man i stedet styrker eksisterende ordninger som DEMBRA (demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme). Gjennom denne ordningen tilbys skoler og lærerutdanninger veiledning og kurs med formål å forebygge fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme og ekstremisme. Regjeringen vil støtte seg på Bufdirs anbefaling og videre vurdere hvordan arbeidet mot rasisme og diskriminering i skolen kan styrkes, herunder arbeidet med å bryte ned fordommer og forhindre diskriminering og hat mot muslimer.

2.4 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 410 Domstolene

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 01

Digitalisering og embetsdommere i domstolene

Regjeringen vil øke antall embetsdommere i særlig de mindre domstolene. Forslag til bevilgning på posten økes med 20 mill. kroner for å ansette flere embetsdommere ved rettssteder der det er få embetsdommere i dag. Dette vil redusere andelen dommerfullmektige og sårbarheten til enkelte domstoler.

For å redusere tidsbruken og køene i domstolene er det behov for et digitaliseringsløft. Bevilgningsforslaget økes derfor med 30 mill. kroner for å fortsette digitaliseringsarbeidet i domstolene. Av disse skal 25 mill. kroner gå til å videreutvikle automatisering og digitalisering av den elektroniske informasjonsutvekslingen mellom aktørene i straffesakskjeden (ESAS). Arbeidet med å videreutvikle ESAS vil pågå over flere år. Flere virksomheter skal kobles på en felles teknisk plattform som er utviklet, Justishub. Tiltaket har en forventet samlet kostnad på 121 mill. kroner og vil bidra til økt effektivitet i straffesakskjeden samt økt rettssikkerhet.

Tilskudd til Justismuseet

Det vises til omtale under kap. 440, post 71. På grunn av økte utgifter til drift av Justismuseet, tidligere Norsk rettsmuseum, reduseres bevilgningsforslaget på kap. 410, post 01 med 100 000 kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok, mot en tilsvarende økning på kap. 440, post 71.

Oppsummering

Samlet økes forslaget til bevilgning på posten med 49,9 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

Post 01 Driftsutgifter

Rettshjelpssatsen (salærsatsen) brukes til å beregne kompensasjonen til offentlig oppnevnte advokater, bistandsadvokater, sakkyndige og tolker, primært i straffesaker og ved fri rettshjelp. I bevilgningsforslaget i Gul bok er det lagt til grunn en videreføring av rettshjelpssatsen fra 2021 på 1 085 kroner. Regjeringen foreslår å prisjustere rettshjelpssatsen, og dermed øke den til 1 107 kroner i 2022. På denne bakgrunn økes bevilgningsforslaget med 3,5 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Kap. 430 Kriminalomsorgen

Post 01 Driftsutgifter

Økt bemanning og bedre innhold i kriminalomsorgen

For å oppnå målet om å tilbakeføre flere domfelte til et liv uten kriminalitet, er blant annet riktig innhold og oppfølging i straffegjennomføringen viktig. Økt bemanning i fengslene og i friomsorgen kan bidra til dette. Forslag til bevilgning på posten økes på denne bakgrunn med 50 mill. kroner sammenlignet med Gul bok. Den økte bevilgningen vil blant annet kunne benyttes til isolasjonsforebyggende tiltak, tilpasset oppfølging av unge domfelte, tiltak for likeverdige forhold for kvinner og menn i straffegjennomføringen, tettere oppfølging av domfelte med rusproblemer og tilrettelagt oppfølging av forvaringsdømte. Midlene vil i hovedsak gå til bemanning. Forslaget har en helårseffekt på 100 mill. kroner fra 2023.

Tilskudd til Justismuseet

Det vises til omtale under kap. 440, post 71. På grunn av økte utgifter til drift av Justismuseet, tidligere Norsk rettsmuseum, reduseres bevilgningsforslaget på kap. 430, post 01 med 100 000 kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 440, post 71, sammenlignet med Gul bok.

Oppsummering

Samlet økes forslaget til bevilgning på kap. 430, post 01 med 49,9 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Kap. 433 Konfliktråd

Post 01 Driftsutgifter

I Gul bok er det foreslått 3 mill. kroner til å styrke konfliktrådet sin kapasitet til å koordinere straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Det foreslås at tiltaket ikke gjennomføres i 2022, og forslaget til bevilgning reduseres derfor med 3 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Kap. 440 Politiet

Post 01 Driftsutgifter

Økt lokal tilstedeværelse og samarbeid

Regjeringen foreslår en satsing på politiet som legger til rette for styrket kriminalitetsbekjempelse, bedre forebygging og etterforskning.

I politiets innbyggerundersøkelse i 2020 fremkom det at innbyggere i de minste kommunene har lavere tillit til politiet enn andre, og at de føler seg mindre trygge enn innbyggere i de største kommunene. Tiltak som styrket grunnbemanning, dialog med kommunene om lokale tiltak og ansettelse av sivil kompetanse kan legge til rette for et mer tilstedeværende, synlig og tilgjengelig politi. Regjeringen vil styrke innsatsen mot organisert, digital og annen alvorlig kriminalitet, herunder gjengkriminalitet, samt vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep.

I 2022 skal det igangsettes dialog om opprettelse av tjenestesteder i kommuner og politidistrikt hvor det er et lokalt ønske om det, eller hvor geografiske faktorer eller kriminalitetsbildet tilsier at tilstedeværelsen bør styrkes.

Med bakgrunn i dette foreslås det å øke bevilgningsforslaget med 200 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Økt kapasitet i påtalemyndigheten i politiet

Samlet saksbehandlingstid i politiets straffesaksbehandling er for høy, og den samlede oppklaringsprosenten er ikke tilfredsstillende.

For å øke kapasiteten og kvaliteten i påtalemyndigheten i politiet, økes bevilgningsforslaget med 26,3 mill. kroner sammenlignet med Gul bok. Se også omtale under kap. 460, post 01.

Redusert konsulentbruk

Det vises til omtale av forslag om redusert bevilgning knyttet til bruk av konsulenttjenester, jf. avsnitt 3.1 i dette tilleggsnummeret. Det foreslås at bevilgningen til politiet under kap. 440, post 01 reduseres med 1,0 mill. kroner.

Tilskudd til Justismuseet

Det vises til omtale under kap. 440, post 71. På grunn av økte utgifter til drift av Justismuseet, tidligere Norsk rettsmuseum, reduseres bevilgningsforslaget på kap. 440, post 01 med 400 000 kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 440, post 71, sammenlignet med Gul bok.

Oppsummering

Samlet økes forslaget til bevilgning på kap. 440, post 01 med 224,9 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen på posten dekker blant annet en tilskuddsordning for å hjelpe mennesker ut av prostitusjon og for å støtte ofre for menneskehandel. Det ble i Prop. 1 S (2021–2022) for Justis- og beredskapsdepartementet foreslått å la de tidligere øremerkede midlene som går til ROSA-prosjektet inngå i den søkbare tilskuddsordningen. Det foreslås nå at til sammen 4,9 mill. kroner øremerkes til ROSA-prosjektet og hjelpetelefonen for menneskehandel i 2022.

Post 71 Tilskudd Norsk rettsmuseum

Justis- og beredskapsdepartementet tildeler årlig et tilskudd til Justismuseet, tidligere Norsk rettsmuseum, over kap. 440, post 71. I forbindelse med utvidelse av museet skal Justis- og beredskapsdepartementet dekke brukeravhengige driftskostnader som vann, avløp, avfall mv. samt innvendige vedlikeholdskostnader.

Forslaget til bevilgning på kap. 440, post 71 økes på denne bakgrunn med 600 000 kroner, mot tilsvarende samlet reduksjon på kap. 410, post 01, kap. 430, post 01 og kap. 440, post 01, sammenlignet med Gul bok.

Post 74 (Ny) Midlertidig destruksjonspant for enkelte typer halvautomatiske rifler

I vedtak 883 av 6. mai 2021 ba Stortinget regjeringen om å utarbeide et forslag til en økonomisk kompensasjonsordning for våpeneiere som rammes av forbudet mot enkelte typer halvautomatiske rifler, jf. våpenlova §5 annet ledd nr. 3. For erverv av slike våpen trådte forbudet i kraft 1. juni 2021, og for innehav trer forbudet i kraft 1. juni 2024.

For å følge opp vedtaket foreslås det å opprette en ordning for midlertidig destruksjonspant i perioden 2022–2024. Det foreslås en destruksjonspant som gir våpeneiere som rammes av forbudet en engangssum på 4 000 kroner per innlevert våpen, uavhengig av våpenets alder og tilstand. Fra og med 1. juni 2024 vil det være forbudt å inneha slike våpen, og ordningen bortfaller.

Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner på kap. 440 Politiet, ny post 74 Midlertidig destruksjonspant for enkelte typer halvautomatiske rifler.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 01 Driftsutgifter

Sivilforsvaret er den primære sivile statlige beredskapsstyrken for uønskede hendelser i fredstid, og Sivilforsvarets mannskaper og materiell utgjør en kritisk ressurs ved blant annet langvarige og sammenfallende hendelser. Regjeringen ønsker å legge til rette for bedre vedlikehold av materiell og øke ressursene til øving og opplæring av mannskapet i Sivilforsvaret. På denne bakgrunnen økes bevilgningsforslaget på posten med 10 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022, til å ta igjen utstyrsetterslep og øke øvingsaktiviteten i Sivilforsvaret.

Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I Gul bok 2022 er det foreslått bevilgning til etablering av en ny redningshelikopterbase i Tromsø. Det er ved en feil ikke hensyntatt at utgifter til oppgradering av hangar ikke omfattes av nettoføringsordningen for statlig betalt merverdiavgift. Dette medfører at mva.-utgifter må belastes og bevilges over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett. Forslaget til bevilgning på kap. 454, post 45 økes som følge av dette med 6,3 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Utenlandske investeringer i Norge

Utenlandske investeringer i, og oppkjøp av, norske virksomheter kan gi innsikt i sensitiv informasjon og tilgang til teknologi og ressurser av strategisk betydning. Regjeringen vil etablere en screeningmekanisme for å forebygge oppkjøp som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser.

I trussel- og risikovurderingene fra Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) de senere årene fremheves det at flere stater bruker økonomiske virkemidler som kan utgjøre et betydelig skadepotensial for norske sikkerhetsinteresser. Som en del av arbeidet med å forebygge og motvirke slike virkemidler, er NSM utpekt som nasjonalt kontaktpunkt for henvendelser til myndighetene om erverv/avhending av eierandeler i virksomheter der dette kan utgjøre en risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet. En screeningsmekanisme innebærer at norske myndigheter får bedre verktøy for å avdekke aktører som potensielt kan utgjøre en trussel mot nasjonal sikkerhet.

Regjeringen legger til rette for at NSM kan fylle rollen som et slikt faglig kontaktpunkt, inkludert å koordinere andre relevante bidragsytere, og øker bevilgningsforslaget med 17,5 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022.

Kap. 460 Spesialenheten for politisaker

Post 01 Driftsutgifter

I Gul bok 2022 er det foreslått å redusere bevilgningen til Spesialenheten. Det er viktig at Spesialenheten har kompetanse og kapasitet til å etterforske om ansatte i politiet og påtalemyndigheten har gjort noe straffbart. Bevilgningsforslaget på posten økes på denne bakgrunn med 3,7 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår å prisjustere rettshjelpssatsen (salærsatsen), og dermed øke den fra 1 085 kroner til 1 107 kroner. Bevilgningsforslaget økes med 21,6 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022.

Kap. 469 Vergemålsordningen

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Advokater som yter juridisk bistand til personer med verge, blir kompensert med rettshjelpssatsen (salærsatsen). Regjeringen foreslår å prisjustere rettshjelpssatsen, og dermed øke denne fra 1 085 kroner til 1 107 kroner. Bevilgningsforslaget økes med 0,5 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår å prisjustere rettshjelpssatsen (salærsatsen), og dermed øke den fra 1 085 kroner til 1 107 kroner. Bevilgningsforslaget økes med 10,4 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Post 50 Tilskudd

Skredsikring av Vannledningsdalen i Longyearbyen

Longyearbyen er utsatt for sørpeskred fra Vannledningsdalen, i tillegg til snøskred fra fjellet Sukkertoppen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 40 mill. kroner utover forslaget i Gul bok 2022 for å gjennomføre tiltak for sikring mot sørpeskred fra Vannledningsdalen. Dette vil utgjøre avsluttende ledd i sikringsarbeidet for sentrum av Longyearbyen, et arbeid som ble påbegynt etter snøskredet i 2015. Bevilgningen plasseres på Svalbardbudsjettets kap. 0007 Tilfeldige utgifter, post 30 Skred- og boligtiltak. Bevilgningen vil kunne benyttes av Olje- og energidepartementet gjennom en belastningsfullmakt.

Det er behov for å inngå kontrakter i 2022 med utbetaling i 2023 dersom anleggsarbeid skal utføres i 2023. Det foreslås derfor en bestillingsfullmakt på 35 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Samlet kostnad for sikringstiltaket mot sørpeskred fra Vannledningsdalen er dermed 75 mill. kroner.

Redusert maksimalpris i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket

Som følge av forslaget om å redusere maksprisen i barnehage fra 1. august 2022 økes forslaget til bevilgning på posten med 120 000 kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Endringen gjøres på Svalbardbudsjettets kap. 0003 Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre. Se nærmere omtale av forslaget under kap. 571, post 60 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Reversering av forslaget om en ekstra time i naturfag på ungdomstrinnet

Som følge av forslag om å ikke utvide timeantallet med en ekstra time i naturfag på ungdomstrinnet, reduseres forslaget til bevilgning på posten med 40 000 kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Endringen gjøres på Svalbardbudsjettets kap. 0003 Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre. Se nærmere omtale av forslaget under kap. 571, post 60 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Oppsummering

Samlet økes forslaget til bevilgning på posten med 40,1 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022.

Andre saker

Familiegjenforening med barn som ble evakuert fra Afghanistan

I august 2021 evakuerte Norge barn uten deres foreldre fra flyplassen i Kabul i forbindelse med Talibans maktovertagelse i Afghanistan. Regjeringen mener det påhviler Norge et særskilt ansvar for å legge til rette for familiegjenforening med barna som norske myndigheter har evakuert uten foreldrenes samtykke. Gjenforening i Afghanistan anses som lite sannsynlig på nåværende tidspunkt. Gitt at barna gis beskyttelse i Norge, har de rett til gjenforening med foreldre og mindreårige søsken i Norge. Regjeringen foreslår derfor at familiemedlemmer som innvilges familiegjenforening med disse barna i Norge, tilbys å få dekket reiseutgifter til Norge, og at familiemedlemmene telles innenfor den foreslåtte kvoten for overføringsflyktninger og annen byrdedeling på 3 000 plasser i 2022.

Redusert kostnadsramme for anskaffelsen av nye redningshelikoptre

I Gul bok 2022 er det foreslått statlig tilskudd til flytting av Bodø Lufthavn. Innenfor kostnadsrammen for anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. er det tatt høyde for en permanent ombygging av helikopterbasen ved dagens lufthavn i Bodø. Dersom lufthavnen flyttes, vil det bygges en ny base for redningshelikoptertjenesten ved ny lufthavn. Kostnadene til dette vil inngå som en del av kostnadene for flyttingen. Dette medfører at det kun er behov for midlertidige tilpasninger av eksisterende bygningsmasse for basen i Bodø i påvente av ny lufthavn. Flyttingen av Bodø lufthavn er hensyntatt i bevilgningsforslaget for redningshelikopteranskaffelsen i Gul bok. I Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2021–2022) er det opplyst om at Justis- og beredskapsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om reduksjon av kostnadsrammen for redningshelikopteranskaffelsen som følge av flyttingen. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å nedjustere kostnadsrammen med 130 mill. kroner, fra 15 017 mill. kroner til 14 887 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

2.5 Kommunal- og distriktsdepartementet

Kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet

Post 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen dekker kontingenter og enkeltstående tilskudd med navngitte mottakere, som ikke hører naturlig inn under andre budsjettposter.

I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 1,3 mill. kroner til sekretariat for samordningsrådet for digitalisering ved BuildingSMART. Regjeringen foreslår at det ikke bevilges midler til BuildingSMART i 2022, og bevilgningen foreslås derfor redusert med 1,3 mill. kroner. Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan sekretariatsfunksjonen for arbeidet kan ivaretas.

Kap. 525 Statsforvalterne

Post 01 Driftsutgifter

I Gul bok 2022 er det foreslått å overføre 8,4 mill. kroner fra kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 21 Spesielle driftsutgifter til kap. 525 Statsforvalterne, post 01 Driftsutgifter begrunnet med statsforvalternes oppdrag med videreføring av kommunereformen. Videreføring av kommunereformen er ikke regjeringens politikk. Det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 8,4 mill. kroner.

Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen gjelder midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt oppstart for. Bevilgningen skal legge til rette for rasjonell fremdrift i pågående byggeprosjekter. I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 1 281,6 mill. kroner på posten.

Stortinget vedtok oppstart av nybygg for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet på Ås i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2013, jf. Prop. 149 S og Innst. 470 S (2012–2013). Kostnadsrammen for prosjektet har blitt økt fire ganger, sist da Stortinget 4. mai 2021 fastsatte kostnadsrammen for prosjektet til 8 500 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2021, jf. Prop. 125 S (2020–2021) Endringar i kostnadsrammer for samlokaliseringsprosjektet ved Campus Ås og Innst. 368 S (2020–2021).

Arbeidene er nå i sluttfasen, og brukerne har flyttet inn i bygget. Det gjenstår arbeider med reklamasjoner og nødvendige utbedringer. For å dekke disse kostnadene er det behov for å øke prosjektets kostnadsramme og bevilgningen med 75 mill. kroner. Midlene skal kun brukes til gjenstående arbeid med reklamasjoner og tilpasninger i allerede utførte anskaffelser, som er nødvendig for å ferdigstille byggeprosjektet. Regjeringen etterstreber at Statsbygg skal bruke minst mulig av midlene som stilles til disposisjon.

Regjeringen foreslår å øke kostnadsrammen for byggeprosjektet til 8 583,1 mill. kroner inkludert prisjustering på 8,1 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2022.

Regjeringen foreslår at kostnadsøkningen på 75 mill. kronene dekkes av Statsbyggs reguleringsfond, ved at resultatkravet på kap. 2445, post 24 økes med 75 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 530, post 33 foreslås økt med 75 mill. kroner.

Kostnadsrammen for brukerutstyrsprosjektet prisjusteres også, jf. omtale under kap. 530, post 45.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder de tilfeller der Statsbygg gis i oppdrag å prosjektere og anskaffe brukerutstyr til byggeprosjektene. I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 228,6 mill. kroner på posten.

Kostnadsrammen for brukerutstyrsprosjektet for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet på Ås prisjusteres med 5,5 mill. kroner, til 1 250,5 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2022.

Kap. 2445 Statsbygg

Post 24 Driftsresultat

Driftsbudsjettet til Statsbygg skal dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene, samt avskrivninger og renter. I Gul bok 2022 er det foreslått et driftsresultat for Statsbygg på -498,6 mill. kroner.

Reguleringsfondet bør over tid være om lag 1 pst. av balansen. Reguleringsfondet er for tiden høyt, hovedsakelig som følge av gevinst ved salg av eiendom. Det foreslås å øke driftsresultatet med 575 mill. kroner, ved å redusere avsetningen til reguleringsfondet med 575 mill. kroner. Av dette foreslås 75 mill. kroner omdisponert til å dekke merbehovet ved Campus Ås, jf. omtale under kap. 530, post 33.

Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter. I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 134,9 mill. kroner på posten. Det vises til omtale av forslag om redusert bevilgning til bruk av konsulenttjenester, jf. avsnitt 3.1 i dette tilleggsnummeret. Det foreslås at bevilgningen til Digitaliseringsdirektoratet under kap. 540, post 01 reduseres med 1,7 mill. kroner.

Kap. 541 IT- og ekompolitikk

Post 60 Bredbåndsutbygging

Bevilgningen dekker tilskudd til bredbåndsutbygging i geografiske områder hvor det ikke er tilstrekkelig kommersielt grunnlag for investeringer. Ordningen forvaltes av fylkeskommunene. I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 204,6 mill. kroner på posten.

Formålet med ordningen er å bidra til at alle husstander og virksomheter får et tilbud om bredbånd med god kvalitet. I tillegg kan midlene brukes til å øke kapasiteten på bredbåndet i områder der markedet ikke leverer tilfredsstillende kapasitet.

Regjeringen mener at digital infrastruktur som bredbånd og mobilnett binder Norge sammen, og at slik infrastruktur er helt avgjørende for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Gjennom bredbåndstilskuddet tar staten ansvar for bredbåndsutbygging i områder der det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Bevilgningen foreslås derfor økt med 100 mill. kroner.

Post 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22

I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 43,7 mill. kroner på posten. Bevilgningen til tilskudd til hjelpe- og veiledningstilbud til innbyggere med manglende eller lav digital kompetanse foreslås redusert med 5 mill. kroner, noe som innebærer at det settes av 8 mill. kroner til formålet i 2022. Dette er en økning på 6 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021.

Post 71 StartOff

I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 5 mill. kroner på posten til styrking av StartOff, i form av etablering av en ordning for risikoavlastning for oppstartselskaper i programmet. Det foreslås at bevilgningen reduseres med 5 mill. kroner og at posten avvikles. Øvrige bevilgninger til programmet vil bli videreført innenfor budsjettrammene til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Digitaliseringsdirektoratet, samt i form av navngitt tilskudd til Nasjonalt program for leverandørutvikling (NHO).

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Posten omfatter mobiliserende og kvalifiserende næringspolitiske virkemidler i regi av Innovasjon Norge og Siva. Virkemidlene inkluderer både distriktsrettede og landsdekkende ordninger.

For å bidra til at Norge blir et lavutslippsland er det behov for å vri investeringer i distriktene i grønn retning. Det vil gi muligheter for både verdiskaping og sysselsetting. Investeringer i store, grønne prosjekter går utover rammen til den enkelte fylkeskommune over posten. Regjeringen foreslår derfor en økning på 100 mill. kroner til bærekraftig og klimatilpasset regional- og distriktsutvikling. Midlene, som skal settes av som en sentral ramme og forvaltes av Innovasjon Norge, skal rettes mot større investeringsprosjekter. Bedrifter innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte kan søke. Ved søknadsbehandlingen skal Innovasjon Norge vektlegge bærekraft, klimatilpasning, sysselsetting og regional næringsutvikling, samt bedriftenes rolle i grønne og sirkulære verdikjeder. Konkretisering av ordningen vil skje i samarbeid med Innovasjon Norge, på bakgrunn av eksisterende ordninger for blant annet distriktsrettede lån og tilskudd.

Post 65 Omstilling

Posten omfatter tilskudd til omstilling i kommuner eller regioner som opplever vesentlig reduksjon i sysselsettingen og pilot «Statens hus». I Gul bok 2022 er det også foreslått et nytt tilskudd til Distriktshub – kontorfellesskap for fjernarbeid.

Ekstraordinære omstillingsmidler til Andøy og Nesna

Tilskuddet til omstilling skal bidra til næringsgrunnlaget og etablering av nye arbeidsplasser i kommuner og regioner som opplever vesentlig reduksjon i sysselsettingen. Det bevilges midler på posten til ordinær omstilling og i særskilte tilfeller til en ekstraordinær statlig innsats.

I Gul bok 2022 er det foreslått 10 mill. kroner til ekstraordinære omstillingsmidler til Andøy kommune, som følge av nedleggelse av Andøya flystasjon. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner, slik at løftet om 95 mill. kroner innfris i 2022. Dette innebærer en fullfinansiering av omstillingsprogrammet i Andøy kommune.

I Gul bok 2022 er det foreslått 5 mill. kroner til Nesna kommune i ekstraordinære statlige omstillingsmidler i forbindelse med Nord Universitets beslutning om nedleggelse av Campus Nesna. Regjeringen foreslår 100 mill. kroner for å legge til rette for desentralisert utdanning over hele landet, inkludert videreføring av et lærested på Nesna jf. omtale under kap. 2.2 Kunnskapsdepartementet. Dette innebærer at Nesna kommune ikke lenger oppfyller vilkårene for ekstraordinære statlige omstillingsmidler. Regjeringen foreslår derfor å reversere forslaget om 5 mill. kroner i slike omstillingsmidler til Nesna kommune.

Distriktshub

I Gul bok er det foreslått 10 mill. kroner til tilskudd som skal bidra til etablering av kontorfellesskap (Distriktshub). Midlene skulle brukes til å samordne aktører fra offentlig og privat sektor som legger til rette for, planlegger og setter i gang lokale kontorfellesskap for fjernarbeid.

Det finnes allerede aktører som tilbyr kontorfellesskap på større og mindre steder, finansiert med både private og offentlige midler. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.

Post 66 (Ny) Utprøving av bygdevekstavtaler, kan overføres

Deler av Distrikts-Norge har befolkningsnedgang, svak sysselsetting og et tynt næringsgrunnlag, som kan gi svakere forutsetninger for nødvendig omstilling. Demografisk ubalanse gir utfordringer for tilgang på kompetent arbeidskraft – både for næringsliv og kommuner. For å kunne bidra til vekst, fremtidsrettet næringsutvikling og sørge for et godt og likeverdig tjenestetilbud, må offentlig og privat sektor gjennomføre nødvendig omstilling. Utfordringsbildet er sammensatt. Utviklingen i den enkelte kommune påvirkes av utviklingen i omlandskommuner og prioriteringene hos regionale og nasjonale aktører.

For å møte utfordringene som disse områdene står overfor, vil regjeringen gjennomføre en pilot med bygdevekstavtaler. Dette skal være et mulig nytt distriktspolitisk virkemiddel for utvikling, vekst og langsiktige rammer som fremmer næringsliv og bosetting i Distrikts-Norge.

Bygdevekstavtaler vil blant annet handle om samordning av virkemidler og aktører innenfor eksisterende økonomiske rammer. I piloten vil det konkretiseres hvilke utfordringer, aktører og virkemidler bygdevekstavtaler kan omfatte. Piloten vil gjennomføres i dialog med kommunesektoren og relevante sektorer.

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner i 2022. Regjeringen vil vurdere innretning av ordningen nærmere, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Vekst i frie inntekter

I Gul bok 2022 er det foreslått vekst i kommunesektorens frie inntekter på 2 mrd. kroner. For å gi kommunesektoren mer rom for økt tjenesteyting er det nødvendig å styrke veksten i frie inntekter ut over forslaget i Gul bok.

Regjeringen foreslår en økning i kommunesektorens frie inntekter på 2,5 mrd. kroner i forhold til forslaget i Gul bok 2022. Foreslått total vekst i frie inntekter blir dermed 4,5 mrd. kroner. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,0 pst. Veksten er på ordinær måte regnet fra inntektsnivået i 2021 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2021, korrigert for midlertidige bevilgninger og oppgaveendringer.

Veksten i frie inntekter på 2,5 mrd. kroner foreslås fordelt med 2 mrd. kroner til kommunene (kap. 571, post 60) og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene (kap. 572, post 60). Økningen som foreslås sammenlignet med Gul bok gis i sin helhet som innbyggertilskudd, fordelt etter samlet kostnadsnøkkel.

Av den samlede veksten i frie inntekter på 4,5 mrd. kroner, inkludert forslaget i Gul bok 2022, vil 3,6 mrd. kroner gå til kommunene og 0,9 mrd. kroner gå til fylkeskommunene. 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter som ble foreslått i Gul bok, er begrunnet med å legge til rette for flere pedagoger i barnehagene. Hurdalsplattformen sier at det er et mål å styrke pedagogandelen, og denne satsingen vil støtte opp om dette. Ved fastsettelsen av veksten i frie inntekter har regjeringen tatt hensyn til kommunenes kostnader til økt grunnbemanning og flere pedagoger i barnehagene de siste årene.

Tilskudd per grunnskole

Som en oppfølgning av Hurdalsplattformen foreslår regjeringen at det innføres et nytt tilskudd på 500 000 kroner per kommunale grunnskole. Regjeringen vil med dette støtte opp om tjenestene nær folk. Tilskuddet gis med en særskilt fordeling basert på tall for skoleåret 2021/2022, og finansieres innenfor innbyggertilskuddet til kommunene.

Barnevernsreformen

Det er avdekket enkelte feil i grunnlagsdataene som lå til grunn for den særskilte fordelingen av kompensasjonen til kommunene for ansvarsovertaking i barnevernet i Prop. 1 S (2021–2022). Dette skyldes i hovedsak at utgifter i en del interkommunale samarbeid i noen tilfeller har blitt henført vertskommunen for samarbeidet og ikke omsorgskommunen. Dette vil bli rettet opp og en korrigert særskilt fordeling av halve kompensasjonen til kommunene vil bli lagt til grunn for utbetalinger av rammetilskudd i 2022. Regjeringen vil forlenge overgangsperioden for kompensasjon for ansvarsovertaking i barnevernet med ett år, slik at halvparten av kompensasjonen for barnevernsreformen gis en særskilt fordeling t.o.m. 2024.

Differensiert arbeidsgiveravgift

Nytt virkeområde for differensiert arbeidsgiveravgift (DA) skal gjelde fra 1. januar 2022. Siden ordningen innebærer statsstøtte, må den godkjennes av ESA. I Gul bok 2022 ble det foreslått endringer i soner for arbeidsgiveravgift for 11 kommuner, inkludert gamle kommuner som er del av nye kommuner. Provenyvirkning samlet sett for de aktuelle kommunene som arbeidsgivere er redusert avgift på 2,6 mill. kroner i 2022. For at avgiftsendringen skal være nøytral for kommunesektoren samlet sett, er det i Gul bok 2022 foreslått å redusere samlet rammetilskudd med tilsvarende beløp. Provenyvirkningen vil være nøytral for staten.

Den enkelte kommune som får endret avgiftssats i 2022, får full kompensasjon eller trekk i rammetilskuddet i 2022, basert på hvordan avgiftsendringen slår ut. Dette skjer gjennom en særskilt fordeling (tabell C) i innbyggertilskuddet. Nytt avgiftsnivå fases deretter inn ved at kompensasjon eller trekk trappes ned over seks år. Dette er i samsvar med ny periode for DA-ordningen.

I forbindelse med forhandlingene med ESA foreslås det at ytterligere tre kommuner, Utsira, Kvitsøy og gamle Midsund (som nå er en del av Molde), får endret sone slik at de får en endring i arbeidsgiveravgiften. Provenyvirkning samlet sett for disse kommunene er redusert avgift på 2,6 mill. kroner i 2022. For at dette skal være nøytralt for kommunesektoren, foreslås det å redusere samlet rammetilskudd med tilsvarende beløp. Sammenlignet med Gul bok 2022 foreslås rammetilskuddet redusert med 2,6 mill. kroner. Til sammen gir det en samlet reduksjon av rammetilskuddet med 5,2 mill. kroner i 2022.

Redusert maksimalpris i barnehagen

Regjeringen har som mål å redusere maksimalprisen i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket. Formålet er å øke deltakelsen i barnehagen. Lavere makspris vil gi mange familier med barn bedre økonomi og gjøre barnehagen mer tilgjengelig. I Soria Moria-plattformen fra 2005 erklærte Stoltenberg II-regjeringen at den ville arbeide for å innføre en maksimalpris på 1 750 kroner (2005-kroner). I ettertid er det som regel prisen i Soria Moria-erklæringen som har blitt trukket frem som barnehageforlikets makspris. Regjeringen vil derfor følge opp målet fra Hurdalsplattformen ved å foreslå at maksimalprisen i barnehage reduseres til verdien av 1 750 kroner (2005-kroner). Det tilsvarer om lag 3 050 kroner i 2022 justert med kommunal deflator. Regjeringen foreslår derfor at maksimalprisen i barnehage fastsettes til 3 050 kroner fra 1. august 2022. Prisen reduseres dermed med 265 kroner per måned sammenlignet med forslaget om maksimalpris fra 1. januar i Prop. 1 S (2021–2022). Regjeringen foreslår at kommunene kompenseres for dette gjennom en økning i rammetilskuddet på 314,9 mill. kroner i 2022. Det legges til grunn at forslaget vil føre til noe lavere etterspørsel etter kontantstøtte, jf. omtale under kap. 844, post 70.

Nedjustert pensjonspåslag til private barnehager

I Hurdalsplattformen går det frem at regjeringen vil stramme inn regelverket for private barnehager for å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til barnehagedrift.

Private barnehager har lavere utgifter til pensjon enn de blir kompensert for gjennom offentlige tilskudd. Regjeringen foreslår å nedjustere pensjonstilskuddet til private barnehager til 10 pst. av lønnsutgiftene i kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2022. Justeringen påvirker ikke pensjonen til de ansatte i private barnehager, men innebærer at pensjonstilskuddet samsvarer bedre med de faktiske pensjonsutgiftene private barnehager har.

Det opprettes en treårig overgangsordning for enkeltstående barnehager, slik at barnehager med mindre økonomisk handlingsrom får noe bedre tid til å tilpasse seg inntektsbortfallet. Overgangsordningen innebærer at enkeltstående barnehager mottar et pensjonspåslag på 12 pst. i 2022, 11 pst. i 2023 og 10 pst. i 2024. Tiltaket innebærer at posten reduseres med 168,9 mill. kroner i 2022. Dette kommer i tillegg til reduksjonen på 206,9 mill. kroner som ble foreslått i Gul bok 2022 i tilknytning til en reduksjon av pensjonspåslaget til 11 pst.

Private barnehager som har inngått pensjonsavtale før 1. januar 2019 og har høyere pensjonsutgifter enn de får dekket gjennom pensjonspåslaget, har etter søknad rett til å få dekket sine pensjonsutgifter oppad begrenset til kommunens egne pensjonsutgifter.

Reversering av forslaget om en ekstra time i naturfag på ungdomstrinnet

I Hurdalsplattformen varsler regjeringen at den vil styrke praktisk læring i skolen, og begynne med en ungdomsskolereform som skal gi elevene i ungdomsskolen mer praktisk læring og forberede dem til både yrkesfaglige og studieforberedende videregående opplæring. Regjeringen vil ha dialog med sektoren og utrede hvordan en slik reform skal innrettes for å gi best resultater, og foreslår derfor ikke å utvide timetallet på ungdomstrinnet med en ekstra naturfagtime i skoleåret 2022–2023, slik det ble foreslått i Gul bok 2022. Dette innebærer at posten reduseres med 99,8 mill. kroner.

Takst for rh-immunisering

I takstforhandlingene med Legeforeningen i 2021 ble det avtalt å opprette en takst for rh-immunisering. Dette er en oppgave som flyttes fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene og jordmødrene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det foreslås å øke innbyggertilskuddet med 1 mill. kroner.

Endringer i skatte- og avgiftsopplegget

Som følge av forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget forventes kommunene å få økte inntekter i 2022 med 2 517 mill. kroner som følge av økt skatt på alminnelig inntekt og formue. Dette motsvares av en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet.

Oppsummering

Samlet innebærer de foreslåtte endringene at bevilgningen reduseres med 472,4 mill. kroner.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Vekst i frie inntekter

Regjeringen foreslår en økning på 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene sammenlignet med forslaget i Gul bok. Økningen gis i sin helhet som innbyggertilskudd, fordelt etter samlet kostnadsnøkkel. Det vises til nærmere omtale under kap. 571, post 60.

Reduksjon av ferjetakster på fylkesvei

Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 241,6 mill. kroner. Dette skal legge til rette for at ferjetakstene for reisende på fylkeskommunale ferjesamband kan reduseres nominelt med 30 pst. for de reisende i 2022, sammenlignet med billettpriser som var gjeldende 1. januar 2021 da det var 6 pst. merverdiavgift på blant annet ferjebilletter. Den reduserte satsen for merverdiavgift ble økt fra 6 til 12 pst. 1. oktober 2021. I regjeringens politiske plattform er det et mål å halvere ferjetakstene i løpet av stortingsperioden, i samarbeid med fylkeskommunene.

Økningen foreslås fordelt etter fylkeskommunenes andel av de estimerte billettinntektene for ferjesamband som er i drift i 2022, som skissert i Prop. 1 S (2021–2022) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Redusert veibruksavgift – redusert kompensasjon for avgiftsendringer

I Gul bok 2022 ble rammetilskuddet til fylkeskommunene foreslått økt med 98,8 mill. kroner som kompensasjon for merutgifter til fylkeskommunale dieselbusser, hurtigbåter og ferjer på grunn av økt CO₂-avgift. Som følge av at regjeringen foreslår å redusere veibruksavgiften, vil busselskaper med kontrakter med fylkeskommunene få en vesentlig lavere samlet avgiftsøkning enn det som ble foreslått i Gul bok. Rammetilskuddet til fylkeskommunene foreslås derfor redusert med 29,4 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok. Se omtale i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) Endring av Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022.

Endringer i skatte- og avgiftsopplegget

Som følge av forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget forventes fylkeskommunene å få økte inntekter i 2022 med 150 mill. kroner som følge av økt skatt på alminnelig inntekt. Dette motsvares av en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet.

Oppsummering

Samlet innebærer de foreslåtte endringene at bevilgningen økes med 562,2 mill. kroner.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

For å legge til rette for innfasing av gratis ferje på trafikksvake samband i 2022, økes forslaget til bevilgning på posten med 30 mill. kroner. Den konkrete innretningen av tilskudd til trafikksvake samband må vurderes nærmere før tiltaket kan settes i gang. Regjeringen legger derfor opp til å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 med forslag til innretting på bruken av midlene. Tiltakene innføres først i andre halvår 2022.

Kap. 573 Kommunestruktur

Post 60 Kommunesammenslåing

Bevilgningen skal gå til utbetaling av engangstilskudd ved kommunesammenslåing som delvis kompensasjon for kostnader direkte knyttet til en sammenslåing, jf. inndelingsloven § 15. I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 54,6 mill. kroner.

Regjeringen anser det ikke som sannsynlig at det vil bli kommunesammenslåinger i 2022 og foreslår derfor at det ikke bevilges midler på posten.

På denne bakgrunn foreslås det at posten reduseres med 54,6 mill. kroner.

Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

Formålet med toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester.

I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 11 802 mill. kroner. Den foreslåtte bevilgningen inkluderer en reduksjon på 300 mill. kroner som følge av at innslagspunktet økes med 50 000 kroner utover lønnsveksten i kommunene i 2021.

Regjeringen foreslår at innslagspunktet kun øker med anslått lønnsvekst i kommunene i 2021. Det innebærer at innslagspunktet fastsettes til 1 470 000 kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen økes med 300 mill. kroner.

Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

Post 70 Sentrale organisasjoner

I Gul bok er det foreslått en bevilgning til de sentrale partiorganisasjonene på 291,8 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen økes med 20 mill. kroner.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 76 Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller, kan overføres

Posten dekker utbetaling av tilskudd til utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet og utbetaling av tilskudd til forsøk med nye boligmodeller. Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 146,1 mill. kroner.

I Gul bok 2022 foreslås det å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner, tilsvarende en reduksjon i tilsagnsrammen på 66,7 mill. kroner. I tillegg foreslås det å utvide ordningen til å omfatte forsøk med nye boligmodeller.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 25 mill. kroner i 2022, tilsvarende en økning i tilsagnsrammen på 55,6 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Økningen skal bidra til flere kommunalt disponerte boliger. I tillegg skal det bidra til å utvikle bedre botilbud for vanskeligstilte med særskilte boligbehov, som for eksempel leie-til-eie for utviklingshemmede, botilbud for personer med rusavhengighet og psykiske lidelser, og boliger til store barnefamilier i trygge bomiljø.

Det foreslås å bevilge 171,1 mill. kroner. Av dette er 69,4 mill. kroner knyttet til tilsagn som skal gis i 2022, mens 101,7 mill. kroner er knyttet til tilsagn som er gitt tidligere år.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 129,4 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Tilsagnsrammen blir med dette 154,1 mill. kroner.

Kap. 590 Planlegging og byutvikling

Post 65 Områdesatsing i byer, kan overføres

Tilskuddet skal bidra til at flere beboere i områder med særskilte levekårsutfordringer kan bli økonomisk selvstendige gjennom arbeid, og bli aktive deltakere i lokalsamfunn og storsamfunn. Det skal også bidra til varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter i disse områdene. I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på posten på 66,9 mill. kroner.

Regjeringen vil forsterke og utvide områdesatsingene i de store byene, og foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner. Midlene skal gå til å styrke områdesatsing i Oslo og Bergen, og til oppstart av områdesatsing i Trondheim. Økningen skal bidra til å utjevne forskjeller i levekår og bidra til sosial mobilitet i levekårsutsatte områder.

Kap. 2412 Husbanken

Post 90 Nye lån, overslagsbevilgning

Bevilgningen dekker utbetaling av nye lån fra Husbanken og beregnede opptjente, ikke betalte, renter fra kundene. I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 19 150 mill. kroner.

I Gul bok 2022 foreslås det en låneramme på 19 mrd. kroner. Det er en reduksjon på 1 mrd. kroner fra 2021. I tillegg foreslås det at inntil 1 mrd. kroner kan prioriteres til lån til utleieboliger og lån til boligkvalitet i distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 i SSBs sentralitetsindeks.

Regjeringen foreslår å øke lånerammen med 2 mrd. kroner til 21 mrd. kroner i 2022, jf. forslag til romertallsvedtak. Behovet for startlån øker, og kommunene bruker ordningen aktivt. Økningen av lånerammen med 2 mrd. kroner skal gå til å imøtekomme økt behov for startlån. Regjeringen ønsker å videreføre prioriteringen fra Gul bok 2022 om at inntil 1 mrd. kroner av Husbankens låneramme kan prioriteres til distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6. En økning i lånerammen innebærer at denne prioriteringen kan opprettholdes, uten at det går på bekostning av vanskeligstilte på boligmarkedet.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 1 981 mill. kroner.

Kap. 5312 Husbanken

Post 90 Avdrag

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag, tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap. I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 12 820 mill. kroner.

Det foreslås å øke Husbankens låneramme med 2 mrd. kroner, jf. kap. 2412, post 90. Som følge av dette, anslås det at ordinære avdrag blir om lag 12 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i Gul bok.

Det foreslås å øke bevilgningen med 12 mill. kroner.

Kap. 5615 Husbanken

Post 80 Renter

Posten omfatter betalte renter på lån, opptjente ikke betalte renter og rentestøtte. Husbanken tilbyr lån med flytende og faste renter. I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 2 860 mill. kroner.

Det foreslås å øke Husbankens låneramme med 2 mrd. kroner, jf. kap. 2412, post 90. Som følge av dette anslås renteinntektene å øke med 14 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022.

Det foreslås å øke bevilgningen med 14 mill. kroner.

Andre saker

Kommuneopplegget 2022

Med regjeringens forslag øker realveksten i kommunesektorens samlede inntekter med 3,6 mrd. kroner sammenlignet med Regjeringen Solbergs forslag. Samlet gir det en vekst på 7,4 mrd. kroner i 2022 som tilsvarer en vekst på 1,3 pst. fra 2021. Veksten er beregnet fra inntektsnivået i 2021 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Med regjeringens forslag øker realveksten i kommunesektorens frie inntekter med 2,5 mrd. kroner sammenlignet med Regjeringen Solbergs forslag. Samlet gir det en vekst på 4,5 mrd. kroner tilsvarende en vekst på 1,0 pst. fra 2021. Regjeringens forslag til vekst i frie inntekter øker kommunesektorens handlingsrom etter at merkostnader til demografi og pensjon og særskilte satsinger er dekket fra 0,5 mrd. kroner i Regjeringen Solbergs budsjettforslag til 3 mrd. kroner, se tabellen under. Det gir en betydelig økning i kommunesektorens handlingsrom i 2022. Til sammenligning økte handlingsrommet i perioden 2013–2021 med i gjennomsnitt 0,5 mrd. kroner årlig, slik det ble presentert i de årlige statsbudsjettene.

Koronapandemien – prinsipper for kompensasjon til kommunesektoren

Arbeidsgruppen som kartlegger kommunesektorens merutgifter og inntektsbortfall som følge av koronapandemien i 2021 vil levere sin sluttrapport for 2021 innen 1. april 2022. Regjeringen legger, i tråd med etablert praksis, opp til at kommunesektoren kompenseres samlet for de direkte virkningene av pandemien. Kompensasjonen for 2021 vil bygge på arbeidsgruppens sluttrapport.

2.6 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Som følge av endringene i departementsstrukturen endrer Arbeids- og sosialdepartementet 1. januar 2022 navn til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Departementet vil bestå av det nåværende Arbeids- og sosialdepartementet og Integreringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet. Endringer i kapittel- og poststruktur som følge av ny departementsinndeling, fremgår av omtale under Andre saker.

Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått til 228,6 mill. kroner.

Som følge av endringene i departementsstrukturen foreslår regjeringen å øke kap. 600, post 01 med 37,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 200, postene 01 og 21.

Bevilgningen under kap. 600, post 01 foreslås økt med 37,4 mill. kroner.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått til 12 371,3 mill. kroner.

Det er regjeringens ambisjon å bidra til at Arbeids- og velferdsetaten kan utføre sine viktige oppdrag på en god måte. Arbeids- og velferdsetaten står fortsatt foran flere utfordringer, selv om de negative konsekvensene av koronapandemien i mindre grad vil dominere etatens driftsituasjon i 2022.

Det er fortsatt mange som står utenfor arbeidslivet og som har behov for individuelt tilpasset oppfølging. Økt bemanning ved Nav-kontorene vil være et sentralt element for å bidra til etatens rolle som arbeidsformidler og innsats overfor prioriterte grupper. Videre er det behov for ressurser til behandling av ytelser innen en akseptabel tid, kvalitet i saksbehandlingen gjennom nødvendig kontrollarbeid samt gode digitale løsninger, bedre tilgjengelighet og avvikling og håndtering av koronarelaterte saksbehandlingsløsninger. Etaten må også kunne ivareta de mange oppgavene den er pålagt gjennom ulike lovverk, herunder økte krav til sikkerhet.

I Prop. 1 S (2021–2022) foreslås det en ettårig bevilgningsøkning på 75 mill. kroner begrunnet med at ettervirkningene av pandemien også vil ha en effekt inn i 2022. I lys av ambisjonen om å styrke Arbeids- og velferdsetaten, foreslås det at denne bevilgningsøkningen gjøres varig.

For at etaten skal kunne tilby gode tjenester fremover, er det nødvendig å øke driftsbevilgningen ytterligere. En varig bevilgningsøkning vil gi etaten forutsigbarhet og handlingsrom til å kunne tilby tettere oppfølging og håndtere områder som er under press eller har stort utviklingsbehov. Bevilgningen foreslås derfor økt med 100 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å avvikle kontantstøtten fra den måneden barnet begynner i barnehage med virkning fra 1. august 2022. Etatens driftsbevilgning foreslås derfor økt med 6,5 mill. kroner i 2022 til etatens tilrettelegging og økte løpende merutgifter til administrasjon, hvorav 0,5 mill. kroner er en ettårig bevilgningsøkning i innføringsåret.

Som følge av forslaget om økt bevilgning til arbeidsmarkedstiltak i 2022 foreslås driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten økt med 15,2 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2021–2022). Videre foreslås bevilgningen økt med 7,6 mill. kroner som følge av forslaget om økt bevilgning til varig tilrettelagt arbeid (VTA). Se også omtale under kap. 634, postene 76 og 77.

I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått å øke antall fast ansatte tolker med inntil 25 årsverk i 2022, slik at flere av tolkeoppdragene kan løses av fast ansatte tolker fremfor av frilanstolker. Det er foreslått å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 23,7 mill. kroner som følge av dette. Regjeringen foreslår å trekke forslaget for å finne rom for andre prioriteringer. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert tilsvarende. Det vises også til omtale under kap. 2661, postene 73 og 76.

I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått å øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 13 mill. kroner i 2022 for å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Regjeringen foreslår å trekke forslaget og redusere bevilgningen på posten tilsvarende.

Det vises til omtale av forslag om redusert bevilgning knyttet til bruk av konsulenttjenester, jf. avsnitt 3.1 i dette tilleggsnummeret. Det foreslås at bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten reduseres med 1,3 mill. kroner.

I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått 13,5 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetatens andel av prosjektet Fremtidens innkreving under Skatteetaten. I forslaget er det ikke hensyntatt at Arbeids- og velferdsetaten ikke er en del av nettoføringsordningen for merverdiavgift i statlig sektor. Det foreslås at bevilgningen økes med 2,8 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningsforslaget for 2022 økt med 94,1 mill. kroner.

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Post 21 Forsøk med tilrettelagt videregående opplæring, kan overføres

Bevilgningen på posten er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått til 32,6 mill. kroner.

I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått å igangsette et forsøk med tilrettelagt videregående opplæringstilbud. Formålet med forsøket er å stimulere til et utvidet samarbeid om en opplæringstjeneste som inkluderer både Arbeids- og velferdsetatens og fylkeskommunens virkemidler. Regjeringen mener at det ikke bør gjennomføres et forsøk før en slik ordning er nærmere utredet.

Bevilgningsforslaget for 2022 foreslås redusert med 32,6 mill. kroner.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Bevilgningen på posten er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått til 7 499,2 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 136 mill. kroner. Beløpet inkluderer personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten og tilsvarer beregningsteknisk en økning på om lag 1 000 plasser sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022). Samlet gir det et beregningsteknisk tiltaksnivå på om lag 61 300 plasser i 2022. Regjeringens mål er at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Selv om tilgangen på ledige jobber øker, mangler flere ledige den kompetansen som etterspørres, og andelen langtidsledige er høyere enn før koronapandemien. Flere tiltaksplasser vil føre til at en større andel av dem som står utenfor arbeidslivet, får kvalifisering og bistand til å komme i arbeid. Valg av tiltakstype gjøres ut fra hva som er mest hensiktsmessig for å få arbeidssøkere ut i jobb. Prisene på ulike tiltak varierer. Det realiserte tiltaksnivået vil derfor kunne avvike fra det som beregningsteknisk er lagt til grunn for bevilgningen.

I tillegg til bevilgningen i 2022 er det behov for tilsagnsfullmakter på 3 184,2 mill. kroner på post 76, jf. forslag til romertallsvedtak.

Som en følge av forslaget om økt antall tiltaksplasser vil det være økt behov for personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten knyttet til gjennomføringen av tiltak. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til administrative ressurser i Arbeids- og velferdsetaten under kap. 605, post 01, med ytterligere 15,2 mill. kroner i 2022. Se også omtale under kap. 605, post 01.

Bevilgningsforslaget for 2022 foreslås økt med 120,8 mill. kroner.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

Bevilgningen på posten er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått til 1 770,7 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid med 38,5 mill. kroner, inkludert personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten. Dette tilsvarer beregningsteknisk en økning på om lag 250 plasser sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022). Bevilgningen vil nå gi grunnlag for å gjennomføre om lag 12 250 plasser. Prisen per tiltaksplass varierer mellom varig tilrettelagt arbeid i skjermede virksomheter og i ordinære virksomheter. Fleksibiliteten Arbeids- og velferdsetaten har til å gjennomføre plassene i skjermede eller ordinære virksomheter, gjør at det gjennomførte nivået kan avvike noe fra det tiltaksnivået som beregningsteknisk ligger til grunn for bevilgningen.

I tillegg til bevilgningen i 2022 er det behov for tilsagnsfullmakter på 998,5 mill. kroner på post 77, jf. forslag til romertallsvedtak.

Som en følge av forslaget om økt antall tiltaksplasser vil det være økt behov for personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten knyttet til gjennomføringen av tiltak. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til administrative ressurser i Arbeids- og velferdsetaten under kap. 605, post 01, med ytterligere 7,6 mill. kroner i 2022. Se også omtale under kap. 605, post 01.

Bevilgningsforslaget for 2022 foreslås økt med 30,9 mill. kroner.

Kap. 640 Arbeidstilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått til 754,1 mill. kroner.

Det seriøse og organiserte arbeidslivet i Norge utfordres av useriøse aktører, sosial dumping og lav organisasjonsgrad i utsatte bransjer. Dette bidrar til økte forskjeller, svekker den norske modellen og svekker rekrutteringen til viktige yrker. Det er derfor viktig at Arbeidstilsynet har tilstrekkelig kapasitet til å følge opp og motvirke utfordringene.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 20 mill. kroner for å styrke Arbeidstilsynets kapasitet, herunder til veiledning, tilsyn og kontroll rettet mot useriøsitet og sosial dumping.

Bevilgningsøkningen vil samtidig gi økt tilstedeværelse og synlighet der utfordringene er størst.

Bevilgningsforslaget for 2022 foreslås økt med 20 mill. kroner.

Kap. 642 Petroleumstilsynet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Bevilgningen på posten er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått til 317,4 mill. kroner.

Det er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått en bevilgningsøkning på 5 mill. kroner til Statens havarikommisjon til opprettelse av en fast ordning for uavhengige granskinger i petroleumssektoren. Det foreslås en omprioritering av midlene til en ytterligere økning av Petroleumstilsynets driftsbevilgning til økt innsats for sikkerheten i petroleumsvirksomheten. Se også omtale under kap. 1314, post 01.

Bevilgningsforslaget for 2022 foreslås økt med 5 mill. kroner.

Kap. 670 (Nytt) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på kap. 290, post 01 er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått til 305,6 mill. kroner. Bevilgningen foreslås overført til kap. 670, post 01 ifb. flytting av Integreringsavdelingen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, jf. omtale under Andre saker.

Det ble i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått å bevilge 3,1 mill. kroner til videreutvikling av Mangfoldsprisen. Regjeringen foreslår at midlene i stedet benyttes til tilskudd til nasjonale ressursmiljø, se omtale under kap. 671, post 71.

Bevilgningsforslaget for 2022 foreslås redusert med 3,1 mill. kroner sammenlignet med forslaget på kap. 290, post 01 i Prop. 1 S (2021–2022).

Kap. 671 (Nytt) Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Bevilgningen på kap. 291, post 62 er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått til 227,3 mill. kroner. Bevilgningen foreslås overført til kap. 671, post 62 ifb. flytting av Integreringsavdelingen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, jf. omtale under Andre saker.

I Prop. 1 S (2021–2022) ble det foreslått å bevilge 91,2 mill. kroner til Jobbsjansen. Tiltaket skal bidra til å øke sysselsettingen blant hjemmeværende innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet og som har behov for grunnleggende kvalifisering. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltaket med 10 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2021–2022). Dette skal bidra til at flere innvandrerkvinner i målgruppen kan få tilbud om kvalifisering og komme i arbeid eller ordinær utdanning.

Bevilgningsforslaget for 2022 foreslås økt med 10 mill. kroner sammenlignet med forslaget på kap. 291, post 62 i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Bevilgningen på kap. 291, post 71 er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått til 192,1 mill. kroner. Bevilgningen foreslås overført til kap. 671, post 71 ifb. flytting av Integreringsavdelingen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, jf. omtale under Andre saker.

I Prop. 1 S (2021–2022) foreslås det å øke bevilgningen til tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet med 3,3 mill. kroner og å legge om ordningen fra en navngitt til en søkbar tilskuddsordning. Regjeringen vil gjennom en overgangsordning bidra til å sikre at organisasjonene som mottar støtte over ordningen i 2021, har midler til drift i en overgangsperiode, for å tilpasse seg ny innretning av ordningen.

Det var tidligere gitt retningslinjer for tilskuddsordningen, og dette ble også foreslått i Prop. 1 S (2021–2022). Regelverket for tilskuddsordningen vil imidlertid fastsettes som forskrift. Fastsettelse gjennom forskrift vil innebære at organisasjonene m.fl. får mulighet til å komme med innspill til innretning i en høringsrunde.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til ordningen med 3,1 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022). Dette skal bidra til at flere organisasjoner får mulighet til å etablere seg som nasjonalt ressursmiljø.

Klippekortordningen ble etablert som et nytt tiltak i 2021. I Prop. 1 S (2021–2022) er bevilgningen til ordningen foreslått til 30 mill. kroner. Regjeringen har ikke forslag til endringer i bevilgningen, men navnet endres til norskopplæringsordningen.

Bevilgningsforslaget for 2022 foreslås økt med 3,1 mill. kroner sammenlignet med forslaget på kap. 291, post 71 i Prop. 1 S (2021–2022).

Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått til 12 940 mill. kroner.

Øke arbeidsgiverperioden fra ti til 15 dager

Arbeidsgiverperioden i permitteringsordningen var 15 dager i forkant av pandemien. Etter en reduksjon helt ned til to dager da landet stengte ned i mars 2020, ble arbeidsgiverperioden satt til ti dager fra september 2020. Det ble vurdert å være et godt tilpasset nivå til den vanskelige situasjonen i arbeidsmarkedet.

Det er høy aktivitet i norsk økonomi, og sysselsettingen stiger markert. Den registrerte ledigheten er på god vei ned, og nivået i oktober var klart lavere enn gjennomsnittet de siste 20 årene. Samtidig melder en økende andel av bedriftene om problemer med å rekruttere arbeidskraft. Ifølge SSB var antall ledige stillinger rekordhøyt i 2. kvartal. Utsiktene for 2022 er gode. Det ligger an til at norsk økonomi vil komme inn i en moderat høykonjunktur og at arbeidsmarkedet vil bedres ytterligere. Det tilsier at behovet for permitteringer også avtar. Økt lønnspliktperiode vil heve terskelen for å iverksette nye permitteringer og bedre inntektssikringen for arbeidstakere i starten av permitteringsperioden.

Det foreslås å øke arbeidsgivers periode med lønnsplikt (arbeidsgiverperiode) fra ti til 15 dager fra 1. mars 2022. Regelverksendringen anslås å redusere utgiftene til dagpenger under kap. 2541, post 70 med 43 mill. kroner i 2022. Helårseffekten anslås til 52 mill. kroner.

Bevilgningsforslaget for 2022 foreslås redusert med 43 mill. kroner.

Kap. 2543 Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

Post 70 (Ny) Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning

Det er ikke foreslått noen bevilgning på posten i Prop. 1 S (2021–2022).

Videreføring av kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Den midlertidige loven om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, ble opphevet 1. oktober 2021. Regjeringen har fått tilslutning til å videreføre kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere t.o.m. 31. desember 2021, jf. Prop. 7 LS (2021–2022) og Innst. 30 L (2021–2022). En gjeninnføring av kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere i tre måneder fra 1. oktober 2021 er på usikkert grunnlag anslått å gi økte utgifter under kap. 2543, post 70 på om lag 150 mill. kroner i 2021.

Søknad om kompensasjonsytelse fremsettes i måneden etter utløpet av den kalendermåneden man har hatt inntektsbortfall. Det betyr at søknad om kompensasjonsytelse for desember 2021 fremsettes i januar 2022. Videreføringen medfører dermed at det vil være utgifter på posten på om lag 65 mill. kroner i 2022.

Det foreslås en bevilgning i 2022 på 65 mill. kroner.

Kap. 2650 Sykepenger

Videreføring av rett til sykepenger ved fravær fra arbeidet pga. covid-19 eller mistanke om slik sykdom

Hverdagen er nå i hovedsak normalisert, og de fleste økonomiske tiltakene som ble innført i forbindelse med koronapandemien, er avviklet. Samtidig vil det være fare for smitte med covid-19 i lang tid fremover, og det vil fortsatt oppstå situasjoner der enkeltpersoner eller mindre grupper må være hjemme på grunn av smitte eller mistanke om smitte. Lokale og nasjonale myndigheter kan raskt sette inn tiltak dersom smittesituasjonen forverres. Særreglene som er innført for sykepenger og omsorgspenger i forbindelse med koronapandemien, dekker det økonomiske tapet enkeltpersoner ellers ville fått ved å følge helsemyndighetenes anbefalinger. Særreglene bidrar dermed også til å støtte opp om etterlevelsen av smittevernanbefalinger, og til å hindre smitte av covid-19. Tiltakene er derfor av en annen karakter enn tiltak knyttet til nedstengningen av økonomien.

Regjeringen vil forlenge retten til sykepenger ved fravær fra arbeidet pga. covid-19 eller mistanke om slik sykdom t.o.m. 30. juni 2022. Det legges opp til at forlengelsen gjøres ved kgl.res. innen utgangen av året. Koronarelatert sykefravær inntreffer i all hovedsak i løpet av arbeidsgiverperioden (de første 16 dagene av et sykefravær). Videreføring av denne retten er derfor ikke anslått å innebære merutgifter for folketrygden av betydning. Regjeringen foreslår videre at enkelte særregler for omsorgspenger skal gjelde i perioden f.o.m. 1. januar 2022 t.o.m. 30. juni 2022, jf. bevilgningsforslag under kap. 2650, post 72.

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått til 1 600 mill. kroner.

Gjeldende særregler for omsorgspenger er i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien gitt virkning til og med 31. desember 2021.

Barn under tolv år er ikke vaksinert. Det tilsier at det fortsatt vil være viktig at disse holdes hjemme ved mistanke om smitte, inntil et eventuelt negativt testresultat foreligger. Det samme gjelder barn som er særlig utsatt for komplikasjoner dersom de blir smittet. Disse bør kunne holdes hjemme i situasjoner hvor det er oppdaget smitte i skole eller barnehage. Regjeringen foreslår derfor at følgende særregler skal gjelde for omsorgspenger f.o.m. 1. januar 2022 t.o.m. 30. juni 2022:

• Rett til omsorgspenger når barnet må holdes hjemme pga. covid-19 eller mistanke om slik sykdom.

• Rett til omsorgspenger dersom barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med.

• Rett til omsorgspenger ut over kvoten dersom det maksimale antall dager med omsorgspenger er brukt opp og barnet må holdes hjemme av særlige smittevernhensyn.

Bevilgningsforslaget for 2022 foreslås økt med 5 mill. kroner.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått til 32 791 mill. kroner.

Det er i flere omganger innført tiltak for å lette konsekvensene av koronapandemien for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Stønadsperioden ble i behandlingen av Prop. 7 LS (2021–2022) besluttet forlenget t.o.m. 31. desember 2021 for mottakere av arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven §§ 11-12 (under avklaring) og 11-17 (som arbeidssøker) i de tilfeller hvor stønadsperioden løper ut i perioden f.o.m. 30. september t.o.m. 30. desember.

Det er fortsatt usikkert hvordan pandemien har påvirket avklaringsløpet til mottakerne av arbeidsavklaringspenger underveis i stønadsperioden og deres muligheter for å skaffe seg arbeid etter at stønadsperioden har gått ut. Regjeringen foreslår å forlenge retten til arbeidsavklaringspenger t.o.m. 30. juni 2022 for mottakere av arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 som går ut etter maksimal stønadstid i perioden f.o.m. 31. desember 2021 t.o.m. 29. juni 2022.

Det anslås på usikkert grunnlag at forslaget vil medføre merutgifter til arbeidsavklaringspenger på om lag 770 mill. kroner i 2022. Det anslås også at forslaget vil føre til reduserte utgifter til uføretrygd, som følge av forsinkede overganger til uføretrygd, jf. omtale under kap. 2655, post 70.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil sette i gang et arbeid med å vurdere ulike tiltak for å ivareta personer som ikke er ferdig avklart ved utløpet av sin periode med arbeidsavklaringspenger.

Bevilgningsforslaget for 2022 foreslås økt med 770 mill. kroner.

Kap. 2655 Uførhet

Post 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått til 110 950 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å forlenge retten til arbeidsavklaringspenger t.o.m. 30. juni 2022 for mottakere av arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 som går ut etter maksimal stønadstid i perioden f.o.m. 31. desember 2021 t.o.m. 29. juni 2022, jf. omtale under kap. 2651, post 70. Forslaget vil føre til forsinkede overganger til uføretrygd. På usikkert grunnlag anslås innsparingen i uføretrygd til om lag 280 mill. kroner i 2022.

Bevilgningsforslaget for 2022 foreslås redusert med 280 mill. kroner.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Bevilgningen på posten er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått til 119,8 mill. kroner.

Det vises til omtale under kap. 605, post 01 om å trekke forslag om å øke antall fast ansatt tolker med inntil 25 årsverk for 2022. En forventet nedgang i bruk av frilanstolker vil dermed ikke inntreffe.

Bevilgningsforslaget for 2022 foreslås økt med 5,2 mill. kroner.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Bevilgningen på posten er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått til 306,5 mill. kroner.

Det vises til omtale under kap. 605, post 01 om å trekke forslaget om å øke antall fast ansatt tolker med inntil 25 årsverk for 2022. En forventet nedgang i bruk av frilanstolker vil dermed ikke inntreffe.

Bevilgningsforslaget for 2022 foreslås økt med 3,5 mill. kroner.

Andre saker

Flytting av Integreringsavdelingen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Som følge av at Integreringsavdelingen flyttes fra Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, opprettes nye budsjettkapitler innen integreringsområdet og bevilgningen foreslås flyttet til de nye kapitlene. Forslagene fremgår av tabell 2.2 og 2.3.

Retting av feil i Prop. 1 S (2021–2022) Kunnskapsdepartementet

Vi gjør oppmerksom på en feil i Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet, side 279 under kap. 292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Tilskuddsordningen Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere har et grunntilskudd til små og mellomstore kommuner med få personer i målgruppen for opplæring for å bedre deres økonomiske rammevilkår. Kommuner med 1–3 personer i målgruppen for opplæring skal få et grunntilskudd på 211 000 kroner, mens kommuner med 4–150 personer i målgruppen skal få et tilskudd på 626 200 kroner. I Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet er tallene ved en feil presentert motsatt. I bevilgningsforslaget er korrekte tall lagt til grunn.

2.7 Helse- og omsorgsdepartementet

Kap. 710 Vaksiner mv.

Post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres

Grunnet stor usikkerhet om vaksineutviklingen mot covid-19, ble det tidlig investert i en bred portefølje av vaksinekandidater. Dette har resultert i et overskudd av vaksinedoser som vil kunne gå ut på dato. Avtalene legger begrensninger for salg, men åpner for donasjon gjennom egne klausuler.

Det foreslås at bestilte koronavaksiner som ikke tas i bruk i Norge, videreformidles så raskt som mulig for å sikre effektiv pandemibekjempelse. Det foreslås videre at dette gjøres gjennom donasjon, enten bilateralt eller gjennom Covax-samarbeidet. Som følge av usikkerhet om behovet for doser i det norske kororanvaksinasjonsprogrammet i 2022, vil regjeringen komme tilbake til verdi og omfang av donasjon ifb. revidert nasjonalbudsjett 2022.

Det foreslås at Stortinget gir Helse- og omsorgsdepartementet i 2022 fullmakt til at vaksinedoser som ikke er planlagt brukt i Norge og som det ikke vurderes som hensiktsmessig å beholde i et beredskapslager, doneres gjennom Covax-samarbeidet eller bilaterale donasjoner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 714 Folkehelse

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

Det foreslås at 6 mill. kroner innenfor foreslått bevilgning benyttes til kompetansestøtte og evaluering i forbindelse med folkehelseprogrammet. Midlene foreslås fordelt med 5 mill. kroner til kunnskapsstøtte og evaluering i regi av Helsedirektoratet, og 1 mill. kroner til kunnskapsstøtte og evaluering i regi av Folkehelseinstituttet, jf. nærmere omtale av programmet i Prop. 1 S (2021–2022).

Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Regjeringen foreslår rekrutterings- og kompetansetiltak på til sammen 50 mill. kroner rettet inn mot spesialsykepleiere og særskilte tiltak mot fødetilbudet i Nordmøre og Romsdal. Tiltakene vil bidra til å ivareta utfordringer med rekruttering generelt og i rekrutteringssvake områder spesielt. 25 mill. kroner foreslås bevilget over post 72–75 og er omtalt under post 72.

I regjeringsplattformen er det satt søkelys på utfordringene i Nordmøre og Romsdal. Det er varslet tiltak for forsvarlig og stabil bemanning i regionen som har bemanningsutfordringer og som særskilt skal legge til rette for å kunne gjenåpne fødetilbudet i Kristiansund. Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner til tiltaket. Midlene utbetales til Helse Midt-Norge RHF.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

Øke grunnfinansieringen av sykehusene og øke generell aktivitetsvekst

I Prop. 1 S (2021–2022) er det lagt til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,4 pst. fra Saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner ifb. koronapandemien.

Regjeringen foreslår en økt grunnfinansiering av sykehusene med totalt 350 mill. kroner utover forslaget i Prop. 1 S (2021–2022) for å legge til rette for økte investeringer samt økt behandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. De regionale helseforetakene må selv vurdere hvordan behandlingskapasiteten i psykisk helsevern kan økes, for eksempel gjennom økt bruk av sykepleiere og at støttepersonell tas i bruk for å sikre effektive pasientmøter. Beløpet fordeles med 332 mill. kroner på postene 72–75 og 18 mill. kroner på post 80.

Videre foreslås det å øke den generelle aktivitetsveksten med 350 mill. kroner eller om lag 0,3 prosentpoeng, til om lag 1,7 pst. Dette vil legge til rette for å få ned ventetidene og ta igjen behandlingsetterslep etter koronapandemien. Beløpet fordeles med 205 mill. kroner på postene 72–75, 127 mill. kroner på post 76 og 77 og 18 mill. kroner på post 80.

Utdanningsstillinger for spesialsykepleiere og jordmødre

Det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til å etablere om lag 30 nye utdanningsstillinger i anestesi-, barn-, operasjon-, intensiv- og kreftsykepleie (ABIOK) og for jordmorutdanningen. ABIOK-sykepleiere og jordmødre har en kompetanse som er grunnleggende for å gi trygge helsetjenester av høy kvalitet over hele landet. Jordmødre og kreftsykepleiere har dessuten en kompetanse som er viktig for å tilby gode kommunale helse- og omsorgstjenester. Det har vært utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde sykepleiere med denne kompetansen over lang tid, noe som er blitt tydeliggjort under pandemien. Forslaget vil bidra til mer stabil bemanning og bidra til et redusert behov for innleie. Midlene foreslås bevilget over basisbevilgningene til de regionale helseforetakene på post 72–75.

Avvikle tilskudd til kontaktfamilieordningen

I statsbudsjettet for 2021 ble det opprettet tilskudd til kontaktfamilieordning for gravide som skal føde et barn med diagnose påvist i svangerskapet og hvor kvinnen er usikker på om hun vil søke om å avbryte svangerskapet. Etablering av tilskuddet henger sammen med endringene i bioteknologiloven. Det ble etablert en tilskuddsordning på 10 mill. kroner under kap. 781, post 79 der pasientorganisasjoner kan søke om tilskudd for å etablere en kontaktfamilieordning. I tillegg ble det bevilget 20 mill. kroner til de regionale helseforetakene for å innføre tilbudet i tjenesten i samarbeid med aktuelle pasientorganisasjoner.

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) har i brev til Helse- og omsorgsdepartementet meddelt at de av etiske grunner ikke kan anbefale egne medlemsorganisasjoner å delta i det videre arbeidet med en kontaktfamilieordning. Det foreslås å avvikle ordningen, og bevilgningen på kap. 732, postene 72–75 foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Fordelingsnøkkel i inntektsmodellen

Fordelingen av basisbevilgningene i 2022 følger av en oppdatering av inntektsmodellen for de regionale helseforetakene. Forslag om endringer i basisbevilgninger og de to aktivitetsbaserte ordningene Innsatsstyrt finansiering og Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, påvirker fordelingen. Den nye nøkkelen for 2022 er:

Oppsummering

Samlet foreslås det en økning i de regionale helseforetakenes basisbevilgninger med 542 mill. kroner med følgende fordeling:

• 292,7 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 104,7 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 77,3 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 67,4 mill. kroner til kap. 732, post 75

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 104,7 mill. kroner, jf. omtale under post 72.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 77,3 mill. kroner, jf. omtale under post 72.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 67,4 mill. kroner, jf. omtale under post 72.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

I Prop. 1 S (2021–2022) er det lagt til rette for et aktivitetsnivå som ligger om lag 1,3 pst. over Saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner ifb. koronapandemien. Bevilgningen foreslås økt med 118 mill. kroner knyttet til økt generell aktivitetsvekst, jf. omtale under post 72–75. Bevilgningen på posten vil med dette legge til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,6 pst.

I forbindelse med en endring i arbeidsdelingen innen svangerskapsomsorgen (administrering av profylakse for rhesusimmunisering i svangerskapskontrollen i uke 28) foreslås det å flytte 1 mill. kroner til kap. 571, post 60 over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett og 1 mill. kroner til kap. 2755, post 70. Dette er en oppgave som flyttes fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene og jordmødrene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Endringen er iverksatt fra september 2021.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 116 mill. kroner.

Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

I Prop. 1 S (2021–2022) er det lagt til rette for en vekst på om lag 2,7 pst. over Saldert budsjett 2021 fratrukket de ekstraordinære aktivitetsbevilgningene på 1 140 mill. kroner ifb. koronapandemien. Bevilgningen foreslås økt med 9 mill. kroner knyttet til økt generell aktivitetsvekst, jf. omtale under post 72–75. Bevilgningen på posten vil med dette legge til rette for en vekst på om lag 3,0 pst.

Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning

Bevilgningen foreslås økt med 36 mill. kroner som følge av økt grunnfinansiering og økt generell aktivitetsvekst, jf. omtale under post 72.

Post 83 Byggelånsrenter, overslagsbevilgning

I perioden frem til ferdigstillelse av prosjektene vil renter på utbetalte investeringslån påløpe og belastes, men ikke betales av helseforetakene. Påløpte renter frem til ferdigstillelse blir tillagt lånene til de regionale helseforetakene. Tilsvarende inntekter budsjetteres på kap. 5605, post 84 på Finansdepartementets budsjett. Påløpte byggelånsrenter i 2020 var 120,2 mill. kroner. I Prop. 1 S (2021–2022) er anslaget for 2022 460 mill. kroner.

Ved en inkurie er endringen fra 2021 til 2022 blitt lagt til forslaget i Prop. 1 S (2021–2022), i stedet for å bli trukket fra. Dette har ført til en feilbudsjettering på 242 mill. kroner i forslaget i Prop. 1 S (2021–2022). Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 242 mill. kroner.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Det foreslås å avvikle tilskudd til Dødehavstiftelsen. Ved Stortingets behandling av Prop. 195 S (2020–2021) ble det bevilget 3 mill. kroner til Dødehavstiftelsen til pasientopphold i Israel. I Prop. 1 S (2021–2022) er tilskuddet foreslått videreført.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Kap. 740 Helsedirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å flytte 0,5 mill. kroner til posten fra kap. 746, post 01. I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått en bevilgning på 11 mill. kroner til etablering av en pilot for anbud på folketrygdfinansierte legemidler budsjettert på kap. 746, post 01. Deler av bevilgningen skal flyttes til Helsedirektoratet, kap. 740, post 01.

Piloten for anbud på legemidler er en oppfølging av områdegjennomgangen av legemidler finansiert under folketrygden fra 2020. Gjennomgangen pekte blant annet på at økt bruk av konkurransemekanismer kan bidra til å begrense folketrygdens og pasientenes legemiddelutgifter. Legemiddelverket vil ha et overordnet ansvar for gjennomføringen av piloten, mens Helsedirektoratet vil ha ansvar for forvaltning av refusjonskontrakter samt oppgjør med apotek og leverandører.

Det vises til omtale av forslag om redusert bevilgning knyttet til bruk av konsulenttjenester, jf. avsnitt 3.1 i dette tilleggsnummeret. Det foreslås at bevilgningen til Helsedirektoratet under kap. 740 post 01 reduseres med 1,5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,7 mill. kroner knyttet til å ikke utrede inntektsavhengig egenandelstak.

Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale av forslag om redusert bevilgning knyttet til bruk av konsulenttjenester, jf. avsnitt 3.1 i dette tilleggsnummeret. Det foreslås at bevilgningen til Folkehelseinstituttet under kap. 745, post 01 reduseres med 1,7 mill. kroner.

Kap. 746 Statens legemiddelverk

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å flytte 0,5 mill. kroner til kap. 740, post 01 knyttet til etableringen av en pilot for anbud på folketrygdfinansierte legemidler. Det vises til nærmere omtale under kap. 740, post 01.

Kap. 761 Omsorgstjeneste

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Det er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått en bevilgning på 223,2 mill. kroner på posten. Det foreslås å redusere bevilgningen til prosjektet Menn i helse med 10 mill. kroner. Bevilgningen til prosjektet ble økt med 20 mill. kroner i 2020 som et tiltak for økt kompetanse og omstilling i møte med koronapandemien. Forslaget innebærer at det foreslås 16 mill. kroner til Menn i helse i 2022.

Post 62 Investeringstilskudd til trygghetsboliger, kan overføres

Det er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre fra 2022, med en bevilgning på 5,7 mill. kroner og en tilsagnsramme på 57 mill. kroner. Det foreslås å reversere forslaget, og bevilgningen på posten reduseres med 5,7 mill. kroner. Forslaget om en tilsagnsfullmakt, med samlet ramme på 51,3 mill. kroner, trekkes, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning

Kommunene som er med i forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene, kan ha ubrukte tilskuddsmidler fra 2021 som etter dagens regler må benyttes senest ett år etter at forsøket avsluttes 1. januar 2022. Tidsfristen for å bruke ubrukte tilskuddsmidler utvides med ett år, til ut 2023. Ubrukte midler skal deretter tilbakebetales. Det foreslås ingen endringer i bevilgningsforslaget på posten.

Post 68 Kompetanse og innovasjon

Det foreslås å avvikle økonomisk belønningsordning for kommuner som innfører fritt brukervalg i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Belønningsordningen ble opprettet ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2019–2020) med en årlig bevilgning på 4 mill. kroner. Ordningen er innrettet slik at de åtte første kommunene som innfører fritt brukervalg rettet mot brukere av institusjoner og hjemmebaserte tjenester, bevilges 0,5 mill. kroner hver. I 2020 ble det søkt om og innvilget tilskudd til kun én kommune. Det foreslås å avvikle tilskuddsordningen fra og med 2022.

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Primærhelseteam

I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått bevilget 93,7 mill. kroner til pilotering av primærhelseteam. Dette er fordelt på post 21 og 63. Regnskapstall viser at utgiftene over post 21 er større enn budsjettert. Det foreslås å flytte 4,7 mill. kroner fra post 63 til post 21.

Senter for kvalitet i legetjenesten

Det er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått å bevilge 8 mill. kroner til Senter for kvalitet i legetjenesten (SKIL). Senteret har en viktig rolle i arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i kommunene. Riktig post for utbetaling av disse midlene er post 21. Det foreslås derfor å flytte 8 mill. kroner fra post 63 til post 21.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 12,7 mill. kroner.

Post 63 Allmennlegetjenester

ALIS som nasjonal ordning

I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått 195 mill. kroner til å innføre ALIS-avtaler som en nasjonal ordning, inkludert 20 mill. kroner til ALIS-kontorene. Det foreslås å øke bevilgningen til ALIS-avtaler som nasjonal ordning med ytterligere 50 mill. kroner, til totalt 245 mill. kroner i 2022. Ytterligere bevilgning vil gi rom for at flere ALIS-avtaler kan inngås og mer tilskudd til kommuner med de største rekrutteringsutfordringene.

Legevakt

Rekrutteringsutfordringene i fastlegeordningen, særlig i distriktene, er blant annet knyttet til vaktbelastningen i legevakt. En ekspertgruppe er satt ned for å kartlegge vaktbelastning fordelt på kommuner av ulik størrelse og sentralitet. Et pilotprosjekt tester ut alternative måter å organisere legevakt på. Sluttevalueringen og erfaringene fra pilotprosjektet vil foreligge høsten 2022.

Det er behov for tiltak for å redusere bemanningsutfordringene på kort sikt. Det foreslås derfor å etablere en tilskuddsordning på 50 mill. kroner rettet mot kommunene med de største rekrutteringsutfordringene. Dette gjelder særlig kommuner der avstander mv. gjør det mindre aktuelt med interkommunale samarbeid. Den endelige innretningen på tilskuddet og tildelingskriteriene vil vurderes i lys av ekspertgruppens funn og faglige vurderinger. Helsedirektoratet vil få i oppdrag å utrede tildelingskriteriene for tilskudd til legevakt og forvalte tilskuddet.

Introduksjonsavtaler

I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått 32,7 mill. kroner til introduksjonsavtaler, hvorav 17 mill. kroner på kap. 2755, post 70. Introduksjonsavtaler gir leger under spesialisering i allmennmedisin rett til trygdefinansiering under visse vilkår når de jobber på andre fastlegers lister, selv om fastlegen som har ansvar for listen er til stede på legekontoret samtidig. Alle utgifter til formålet er utgifter til takstrefusjoner og skal derfor budsjetteres på kap. 2755, post 70. Resterende midler på 15,7 mill. kroner foreslås overført fra kap. 762, post 63 til kap. 2755, post 70.

Primærhelseteam og Senter for kvalitet i legetjenesten

Det foreslås å flytte 12,7 mill. kroner fra post 63 til post 21 til pilotering av primærhelseteam og Senter for kvalitet i legetjenesten. Det vises til omtale under post 21.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 71,6 mill. kroner.

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

Helsedirektoratet vil i 2021 få i oppdrag å utforme og prøve ut et kunnskapsbasert, kommunalt lavterskeltilbud uten krav om henvisning, for barn og unge med lettere psykiske plager og begynnende rusproblemer, jf. forslag i Prop. 1 S (2021–2022). Det foreslås å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til arbeidet i 2022, til utviklings- og implementeringsstøtte for kommunene, samt anskaffelse av opplæringsprogram.

Post 60 Kommunale tjenester, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen til pilotering av lavterskeltilbud for barn og unge med psykiske plager og begynnende rusmiddelproblemer med 5 mill. kroner, utover forslaget i Prop. 1 S (2021–2022). Det vil gi rom for at om lag fem ekstra kommuner kan delta i piloten. Det vil gi bedre grunnlagsdata for å kunne vurdere om modellen er vellykket.

I tillegg foreslås det ytterligere 40 mill. kroner til etablering av flere tverrfaglige og oppsøkende FACT ung-, ACT- og FACT-team for barn, unge og voksne med langvarige og sammensatte behov, utover forslaget i Prop. 1 S (2021–2022).

Samlet foreslås bevilgningen økt med 45 mill. kroner.

Post 73 Utviklingstiltak mv.

I 2021 ble bevilgningen til Fontenehus økt med 10 mill. kroner for å kunne opprettholde aktivitet ved husene til tross for strenge smitteverntiltak. Det ble bevilget til sammen 60 mill. kroner til Fontenehus i 2021. I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått å øke bevilgningen med ytterligere 15 mill. kroner, til sammen 75 mill. kroner. Det foreslås å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2021–2022).

Kap. 770 Tannhelsetjenester

Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås å avvikle tannhelseforsøket i Agder og på Romerike der det testes ut bruk av private tjenesteytere for å ivareta fylkeskommunenes ansvar for tannhelsetjenester til personer med vedtak om omsorgstjenester. Forsøket bidrar ikke med relevante erfaringer for videreutvikling av tannhelsetjenesten. Det er foreslått 42 mill. kroner til forsøket i Prop. 1 S (2021–2022). Det foreslås å redusere bevilgningen med 37 mill. kroner. De resterende midlene i forsøket skal dekke Helsedirektoratets og de deltakende fylkenes kostnader ifb. avviklingen, samt videre utredninger innen tannhelsefeltet.

Kap. 781 Forsøk og utvikling mv.

Post 79 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner som følge av avvikling av kontaktfamilieordningen, jf. omtale under kap. 732, postene 72–75.

Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Post 70 Allmennlegehjelp

Det foreslås å flytte 1 mill. kroner fra kap. 732, post 76, jf. omtale der. Det foreslås å flytte 15,7 mill. kroner fra kap. 762, post 63, jf. omtale der. Samlet foreslås bevilgningen økt med 16,7 mill. kroner.

2.8 Barne- og familiedepartementet

Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 842, post 1 og kap. 858, post 1

Foreslått bevilgning på posten går til tilskuddsordningene Tilskudd til lokale samlivskurs og utviklingstiltak og Tilskudd til samlivskurs for førstegangsforeldre. Sistnevnte ordning har som mål å støtte opp om samlivet til førstegangsforeldre. Ordningen ble opprettet i 2020 og har vært relativt lite brukt. Regjeringen foreslår å avvikle Tilskudd til samlivskurs for førstegangsforeldre i 2022.

Forslaget til bevilgning på kap. 841, post 70 reduseres med 14,7 mill. kroner.

Kap. 844 Kontantstøtte

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Kontantstøtten kan i dag ytes til og med måneden barnet fyller 23 måneder eller til og med måneden barnet begynner i barnehage. Foreldre kan dermed motta et offentlig subsidiert barnehagetilbud og kontantstøtte samme måned for samme barn. Regjeringen foreslår at ordningen med kontantstøtte legges om, slik at det ikke ytes kontantstøtte den måneden barnet begynner i barnehage. Omleggingen foreslås gjennomført fra 1. august 2022. Regjeringen vil legge frem forslag til nødvendige endringer i kontantstøtteloven.

Forslaget er anslått å gi en innsparing på kap. 844, post 70 på 102 mill. kroner i 2022 og 152 mill. kroner i 2023. Videre foreslås det å bevilge 6,5 mill. kroner til å dekke administrative merutgifter for Nav på kap. 605, post 01, hvorav 0,5 mill. kroner er engangsutgifter i 2022. Endringen vil også innebære omlegging av rapporteringsrutinene for kontantstøtten.

Regjeringen utreder å erstatte kontantstøtten for barn mellom 18 og 24 måneder med en småbarnstøtte for dem som har søkt om, men ikke fått, barnehageplass.

Som følge av forslaget om å redusere maksprisen i barnehage fra 1. august 2022 legges det til grunn noe redusert etterspørsel etter kontantstøtte. Regjeringen foreslår derfor å redusere bevilgningen på posten med 4,2 mill. kroner. Se nærmere omtale av forslaget under kap. 571, post 60.

Forslaget til bevilgning på kap. 844, post 70 reduseres samlet med 106,2 mill. kroner.

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71

I Prop. 1 S (2021–2022) foreslås det å øke bevilgningen med 225 mill. kroner for å starte en nasjonal utrulling av fritidskortet fra høsten 2022. Regjeringen foreslår nå at prøveprosjektet avsluttes som planlagt 1. juli 2022, uten at det legges opp til en påfølgende nasjonal utrulling. Det foreslås på denne bakgrunn en samlet reduksjon i bevilgningene til fritidskort på 292 mill. kroner fordelt på kap. 846, postene 21 og 61.

Foreslått bevilgning til fritidskortet på post 21 skulle blant annet dekke utgifter til tekniske løsninger, oppfølging av kommunene og følgeevaluering.

Forslaget til bevilgning på kap. 846, post 21 reduseres med 35 mill. kroner, hovedsakelig fordi arbeidet med tekniske løsninger avsluttes. Se for øvrig omtale under post 61.

Post 61 Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71

Forslaget til bevilgning på kap. 846, post 61 reduseres med 257 mill. kroner, som følge av at det ikke legges opp til å starte nasjonal utrulling av fritidskortet høsten 2022, se omtale under kap. 846, post 21.

Regjeringen vil arbeide for at fritidsaktiviteter er tilgjengelige for alle barn, men prioriterer andre, mer målrettede tiltak enn en nasjonal fritidskortordning. I Prop. 1 S (2021–2022) foreslås det å slå sammen tre tilskuddsordninger for å inkludere utsatte barn og unge til én tilskuddsordning, og styrke den sammenslåtte ordningen med 35 mill. kroner. Målet med tilskuddsordningen er å legge til rette for at alle barn og unge skal ha mulighet til mestring og samfunnsdeltakelse. Bevilgningsøkninger til tilskuddsordningen skal bidra til at flere barn og unge får mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, i ferieaktiviteter, på åpne møteplasser, til å låne utstyr fra utstyrssentraler og til at flere unge fullfører videregående utdanning. Regjeringen foreslår nå å øke bevilgningen til ordningen med ytterligere 50 mill. kroner. Det foreslås også å utvide ordningen slik at kommuner kan søke om tilskudd til å dekke deltakeravgifter til fritidsaktiviteter for barn og unge. Ordningen vil da også kunne dekke tilskudd til kommunale tiltak med samme formål som fritidskortet.

Forslaget til bevilgning på kap. 846, post 61 reduseres på denne bakgrunn med 207 mill. kroner.

Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I statsbudsjettet for 2019 ble det bevilget midler til et prøveprosjekt om hurtigbosetting av enslige mindreårige asylsøkere etter nederlandsk modell. Det har ikke vært mulig å rekruttere det ønskede antall omsorgshjem eller barn til prøveprosjektet. På denne bakgrunn foreslås det at prosjektet avvikles ved utgangen av 2021.

Forslaget til bevilgning på kap. 854, post 21 reduseres med 15,2 mill. kroner.

Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

Det er identifisert utfordringer knyttet til å gi barn og unge med særlig omfattende oppfølgingsbehov et godt nok tilbud innenfor den ordinære kapasiteten i statlige institusjoner og gjennom rammeavtaler med ideelle og kommersielle private aktører. Dette har medført en høy andel kostbare enkeltkjøp fra kommersielle leverandører.

Regjeringen foreslår 100 mill. kroner til et styrket institusjonstilbud i 2022 for å gjøre institusjonene bedre i stand til å ta ansvar for barna med de største og mest sammensatte behovene. Det er i oppfølgingen av disse barna at det er høyest risiko, høyest grad av myndighets- og tvangsutøvelse og størst behov for samarbeid med andre offentlige tjenester. Forslaget vil også kunne legge til rette for mer bruk av ideelle aktører og redusere behovet for enkeltkjøp fra kommersielle.

På bakgrunn av ovennevnte, økes forslaget til bevilgning på kap. 855, post 01 med 110 mill. kroner, jf. også omtale av reduksjon under kap. 855, post 22.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

Det vises til omtale under kap. 855, post 01. Tiltaket medfører en økning i kjøp fra ideelle leverandører og en reduksjon i kjøp av institusjonsplasser fra kommersielle aktører. Samlet foreslås det derfor en reduksjon i forslaget til bevilgning på posten på 10 mill. kroner.

Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale av forslag om redusert bevilgning knyttet til bruk av konsulenttjenester, jf. avsnitt 3.1 i dette tilleggsnummeret. Det foreslås at bevilgningen til Barne-, ungdoms- og familieetaten under kap. 858, post 01 reduseres med 1,6 mill. kroner.

Kap. 881 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Post 75 Tilskudd til private forsamlingslokaler

Foreslått bevilgning på posten i Prop. 1 S (2021–2022) er 5,4 mill. kroner. Tilskuddsordningen på posten skal gi trossamfunn utenom Den norske kirke, private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke mulighet til å kjøpe eller bygge forsamlingslokaler med lavere egenfinansiering.

Det er lav søkning på ordningen. Ordningen kommer videre i tillegg til tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn på kap. 881, post 70, som også kan nyttes til utgifter til lokaler. Kommunale utgifter til kirkebygg inngår i beregningsgrunnlaget for tilskuddet på post 70. Det foreslås på denne bakgrunn å avvikle Tilskudd til private forsamlingslokaler.

Forslaget til bevilgning på kap. 881, post 75 reduseres på denne bakgrunn med 5,4 mill. kroner.

2.9 Nærings- og fiskeridepartementet

Som følge av endringene i oppgavefordelingen mellom departementene vil Nærings- og fiskeridepartementet få overført ansvaret for kystforvaltningen fra Samferdselsdepartementet. Endringer på kapittel og post som følge av ny departementsstruktur fremgår av omtalen under den enkelte post.

På Nærings- og fiskeridepartementets budsjett foreslås det flere omdisponeringer og satsinger som sammen skal gjøre mer kapital tilgjengelig for å utløse større private investeringer og akselerere det grønne skiftet. Nærings- og fiskeridepartementet anslår at omdisponeringene kan bidra til økte investeringer på rundt 3 mrd. kroner. En ny ordning for grønne vekstlån og utvidet deltakelse i EUs investeringsprogram InvestEU vil samlet stille flere virkemidler og mer kapital til rådighet for lønnsomme prosjekter. Regjeringen legger også til rette for å posisjonere norsk næringsliv bedre inn mot mulighetene som skapes av EUs Green Deal. Målet med regjeringens forslag er å utløse mer privat kapital og stimulere til en mer miljø- og klimavennlig utvikling.

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med endringene i departementsstrukturen vil det fra 1. januar 2022 bli overført 18 stillinger fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet.

Lønns- og driftsutgiftene til disse stillingene er beregnet til 20 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn økt med 20 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1300 Samferdselsdepartementet, post 01 Driftsutgifter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Overføring av midler fra Samferdselsdepartementet

Forslaget til bevilgning foreslås økt med 6,4 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022 som følge av overføringer fra Samferdselsdepartementet. Av dette gjelder 2,4 mill. kroner utredninger mv., mot tilsvarende reduksjon på kap. 1301, post 21. De resterende 4 mill. kroner er overført fra kap. 1360, post 21.

Høsten 2020 ble det nedsatt et ekspertutvalg som skulle gi Samferdselsdepartementet en tilråding om tiltak for å håndtere kvikksølvlasten og kvikksølvforurenset havbunn i tilknytning til ubåtvraket U-864. Som følge av endringer i departementsstrukturen blir ansvaret overført til Nærings- og fiskeridepartementet. Utvalgets opprinnelige frist for å levere endelig rapport var 1. november 2021. Utvalget har fått utsettelse til 1. juli 2022 fordi det er behov for å gjennomføre ytterligere undersøkelser av vraket. For at utvalget skal kunne gi en god tilråding om videre håndtering av vraket og lasten, er det nødvendig å innhente informasjon om plasseringen og spredningen av kvikksølvlasten. Undersøkelsen og fristutsettelsen medfører økte utgifter til selve utvalgsarbeidet. Utgifter til godtgjørelse av utvalgsmedlemmer, reiser, møter mv. og sekretariatarbeid foreslås budsjettert på kap. 900, post 21. Det er anslått at de økte utgiftene vil utgjøre om lag 4 mill. kroner.

Utredning om konkurranse og den digitale økonomien

Innenfor gjeldende ramme på posten foreslås det å sette av 5 mill. kroner til et bredt sammensatt ekspertutvalg som skal utrede betydningen av digitalisering for norsk næringsstruktur, samt hvordan høy digitaliseringsgrad kan benyttes for å stimulere konkurransen i Norge og verdiskaping gjennom innenlands produksjon, herunder til eksport.

Utredning av et register for aksjeeieinformasjon

Utviklingen av en løsning for informasjon om aksjeeiere må bygge på et solid rettslig fundament som støtter opp under regjeringens politiske målsettinger. Det foreslås å prioritere 3,5 mill. kroner innenfor bevilgningen på posten til utredning av hvordan en slik løsning kan etableres.

Videreføring av Prosess21

Prosess21 er etablert som et langsiktig, industridrevet strategiforum som gir råd om hvordan Norge best kan få til en utvikling i retning av minimale utslipp fra prosessindustrien i 2050 samtidig som virksomhetene kan ha bærekraftig vekst i perioden. Prosess21 har i treårsperioden 2018–2021 etablert et bredt kunnskapsgrunnlag, utarbeidet i samarbeid mellom industri, akademia og offentlige aktører.

Intensjonen er at forumet skal være et verktøy for å bidra til økt verdiskaping i landbasert industri og utvikling av ulike klimateknologier for reduserte industrielle utslipp der Norge har en særskilt posisjon.

Regjeringen foreslår å videreføre Prosess21 i tre år med en grunnfinansiering på 3 mill. kroner årlig. Midlene skal dekke sekretariatsfunksjonen i Norges forskningsråd og utgifter til workshops mv.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

I Prop. 1 S (2021–2022) er det satt av 2 mill. kroner til en ny nasjonal søknadsbasert tilskuddsordning for kommuner som vil legge til rette for at ungdom får erfaring med fiske. Ordningen skulle etableres basert på erfaringer fra Gamvik kommune.

Det vil likevel ikke settes av 2 mill. kroner til formålet innenfor bevilgningen på posten i 2022. Ungdomsfiskeordningen som sådan vil fortsette som før, og har økende tilslutning. Det foreslås ingen endringer i bevilgningsforslaget på posten.

Post 77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

Posten har som formål å stimulere til tiltak som på lengre sikt er med på å øke sjømatkonsumet hos den norske befolkning. Den har være rettet mot myndighetens kostholdsprogram for barn og unge, Fiskesprell, og søknadsbaserte sjømattiltak. I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 8 mill. kroner til kostholdsprogrammet Fiskesprell i 2022, mens den søknadsbaserte delen ble foreslått avviklet. Det foreslås nå å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022, slik at det foreslås bevilget 3 mill. kroner på posten i 2022, øremerket kostholdsprogrammet Fiskesprell.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Regjeringens forslag innebærer å videreføre tilskuddsmodellen for NIS lasteskip i utenriksfart og øke makstaket i alle tilskuddsmodellene, med unntak av NIS generell, fra 189 000 kroner per sysselsatt til 220 000 kroner per sysselsatt. Grensen for maksimalt tilskudd for sjøfolk på skip i NIS generell foreslås videreført på 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget. Forslaget medfører et økt bevilgningsbehov på 227 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Samtidig foreslås bevilgningen redusert med 27 mill. kroner som følge av at det i 2022 nå foreslås å ikke gjennomføre endringer i differensiert arbeidsgiveravgift for ambulerende virksomhet som foreslått i Prop. 1 LS (2021–2022).

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 200 mill. kroner.

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift

I Gul bok 2022 ble det foreslått å øke kompensasjonsordningen for fiskerinæringen med 50 mill. kroner, til 305 mill. kroner. Økningen ble begrunnet i forslag om økt CO₂-avgift på marin gassolje i 2022. Ordningen er innrettet slik at kompensasjonen utbetales etterskuddsvis i året etter at avgiften er betalt. Bevilgningen til kompensasjonsordningen i 2022 skal kompensere avgiften for 2021, og trenger derfor ikke økes for å kompensere for en avgiftsøkning i 2022. Denne justeringen reduserer ikke nivået på kompensasjon utbetalt i 2022. Regjeringen vil kompensere fiskerinæringen for den økte CO₂-avgiften i 2022. Ettersom ordningen er innrettet slik at kompensasjonen utbetales etterskuddsvis i året etter at avgiften er betalt, vil økt bevilgning som følge av økt CO₂-avgift i 2022 først bli fremmet i forslaget til statsbudsjett for 2023.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å redusere bevilgningen på posten med 50 mill. kroner i 2022, til 255 mill. kroner.

Det har blitt påpekt flere svakheter ved dagens kompensasjonsordning, blant annet innebærer den at fartøy som fyller drivstoff (bunkrer) utenfor Norge kan motta tilskudd fra kompensasjonsordningen, selv om de har unngått avgiften. Regjeringen vil derfor sette i gang en gjennomgang av kompensasjonsordningen for å se hvordan den kan bli mer rettferdig.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

I Gul bok 2022 ble det foreslått å redusere bevilgningen til næringstiltak i fiskeriene, herunder føringstilskudd, med 3 mill. kroner. Regjeringen foreslår nå å videreføre det statlige føringstilskuddet på dagens nivå, som et virkemiddel for å ivareta distriktspolitiske hensyn gjennom blant annet å opprettholde en desentralisert mottaksstruktur.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner, til 15 mill. kroner. Tilskuddet skal finansiere føringstilskudd, desimeringsfangst av kongekrabbe utenfor området for kommersiell fangst, tilskudd til selfangst og mottak av selprodukter og ordningen med garantilott for fiskere. Andre mindre ordninger kan også være aktuelle.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Post 51 Tilskudd til marin forskning

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningsforslaget med 15 mill. kroner, til 445,5 mill. kroner. Innenfor bevilgningen vil det bli prioritert 10 mill. kroner til polarforskningsprogrammet Go North. Formålet er å fremme norsk forskningsinnsats i og om Polhavet. Midlene skal benyttes til å dekke utstyrs- og toktkostnader. Første tokt er planlagt i 2022 og skal gå til havområdene nord for Svalbard.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Post 70 Tilskudd

InvestEU er et nytt EU-program som samler og videreutvikler finansieringsvirkemidler som lån, garantier og egenkapitalinvesteringer fra 13 tidligere rammeprogram og Det europeiske fondet for strategiske investeringer. Virkemidlene gjennom InvestEU er sentrale for det grønne skiftet og omstillingen i europeisk økonomi.

Det foreslås å øke norsk deltakelse i programmet med 70 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022, til 262 mill. kroner. Deltakelse i InvestEU gir norske nyskapende bedrifter tilgang på lån, garantier og egenkapital.

Betingelsene for norsk deltakelse i programmet er ikke endelig avklart. Det pågår fremdeles forhandlinger mellom EU og bankene som vil knyttes til programmet (Den europeiske investeringsbanken, EIB og Det europeiske investeringsfondet, EIF). Det gjenstår også forhandlinger mellom Norge og EU om vilkår mv. Regjeringen vil vurdere deltakelsen i lys av endelige betingelser. Ved behov vil regjeringen komme tilbake til Stortinget. Foreløpig legges det til grunn at utbetalinger fra Norge vil følge samme profil som EU legger til grunn. Utbetalingene vil fordele seg på årene 2021–2027, hvorav mesteparten de tre første årene av perioden. Programmet forventes å starte opp i 2022.

Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Post 70 (Ny) Eksportfremmetiltak

Det foreslås 10 mill. kroner til en eksportfremmesatsing som skal koble norske selskaper på markedsmuligheter som oppstår gjennom initiativer lansert i forbindelse med EUs grønne giv (Green Deal) og EUs gjenreisningsplan etter koronapandemien (NextGenerationEU). For å medvirke til at norsk næringsliv kan posisjonere seg best mulig for å utnytte mulighetene dette gir, foreslås det midler til aktiviteter som næringslivets aktører sammen med virkemiddelapparatet definerer som særlig strategiske. Målsettingen er økt verdiskapende eksport av grønne løsninger til markeder i Europa.

Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Post 52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

Formålet med Nysnø Klimainvesteringer AS (Nysnø) er reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering.

Nysnø er tilført til sammen 2 425 mill. kroner i kapital i årene 2017–2021. Regjeringen foreslår å bevilge 500 mill. kroner i kapital til selskapet i 2022, fordelt med 175 mill. kroner på post 52 og 325 mill. kroner på post 90. Dette er en reduksjon på 400 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok 2022. Tilførsel av ny investeringskapital på 500 mill. kroner sammen med udisponerte midler fra tidligere år vil gi rom for videre investeringer. Kapital til selskapet budsjetteres med 35 pst. risikokapital.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på posten redusert med 140 mill. kroner, til 175 mill. kroner i 2022. Det vises også til omtale under post 90.

Post 90 Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS

Det vises til omtale under post 52 ovenfor. Bevilgningen til kapitalinnskudd foreslås redusert med 260 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022, til 325 mill. kroner.

Kap. 970 (Nytt) Kystverket

Kapittelet blir oppført som følge av flytting av ansvaret for kystområdet fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. De aktuelle postene foreslås derfor avviklet under Samferdselsdepartementet, og opprettes som nye poster under Nærings- og fiskeridepartementet. Dette medfører kun en endring av postering.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Det foreslås en bevilgning på 2 073,5 mill. kroner. Dette er en økning på 10 mill. kroner sammenlignet med forslaget til bevilgning i Gul bok 2022 på kap. 1360 Kystverket, post 01 Driftsutgifter, som foreslås avviklet. Økningen gjelder midler til sikker drift og videre utvikling av BarentsWatch.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 32,8 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 4 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022 på kap. 1360 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, som foreslås avviklet. Reduksjonen gjelder 4 mill. kroner overført til kap. 900, post 21.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 556 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 365 mill. kroner sammenlignet med bevilgningsforslaget i Gul bok 2022 på kap. 1360 Kystverket, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, som foreslås avviklet.

Det er i Prop. 1 S (2021–2022) foreslått 440 mill. kroner til prosjektet Stad skipstunnel. Oppstarten av prosjektet er forsinket, og det antas at inngåelse av avtale om totalentreprise forskyves til 2023. Forsinkelsen skyldes i hovedsak at anskaffelsesprosessen vil ta mer tid enn tidligere antatt. Videre vil en del forberedende arbeider bli forskjøvet til 2023.

Innenfor bevilgningen på posten i 2022 foreslås det å sette av midler til å bygge opp plan- og utredningskapasiteten i Kystverket. Midlene vil blant annet gå til videre planlegging av tiltak i Andenes havn, med sikte på mulig oppstart i 2023.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

Det foreslås en bevilgning på 196,8 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2022 på kap. 1360 Kystverket, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, som nå foreslås avviklet.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 35,2 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2022 på kap. 1360 Kystverket, post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, som nå foreslås avviklet.

Post 70 Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 32,4 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2022 på kap. 1360 Kystverket, post 72 Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, som nå foreslås avviklet.

Post 71 Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 55,5 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2022 på kap. 1360 Kystverket, post 73 Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, som nå foreslås avviklet.

Post 72 Tilskudd til kystkultur

Det foreslås en bevilgning på 11,7 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2022 på kap. 1360 Kystverket, post 74 Tilskudd til kystkultur, som nå foreslås avviklet.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 100 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Økningen skal benyttes til tapsavsetning for Innovasjonslåneordningen. Det foreslås samtidig å øke rammen for utlån, øremerket «grønne vekstlån». For store prosjekter og raskt voksende selskaper er det avgjørende med tilstrekkelig tilgang på kapital. Risikokapital gjennom «grønne vekstlån» vil gi større muligheter for at flere og større grønne prosjekter i hele landet kan gjennomføres. Lånerammen foreslås økt med 600 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Av denne økningen er 300 mill. kroner betinget av at det inngås avtale med Det Europeiske investeringsfondet (EIF) om å dele risikoen. Gjennom deltakelse i InvestEU vil det kunne arbeides for en slik avtale. Økningen på 300 mill. kroner skal ikke benyttes før det eventuelt foreligger en avtale med EIF. Rammen vil bli foreslått redusert dersom det ikke inngås en avtale.

I Prop. 1 S (2021–2022) ble det omtalt et gevinstrealiseringsmål for Innovasjon Norge på 150 mill. kroner innen utgangen av 2024, hvorav 75 mill. kroner skulle realiseres i 2022. Reduksjonen for 2022 ble foreslått fordelt med om lag 69 mill. kroner på bevilgninger under Nærings- og fiskeridepartementet, mens resterende var fordelt på bevilgningene fra øvrige oppdragsgivende departementer. Det foreslås at gevinstrealiseringsmålet reduseres med 50 mill. kroner, til totalt 100 mill. kroner, innen utgangen av 2024. Det foreslås at 25 mill. kroner realiseres i 2022. Reduksjonen foreslås fordelt på Nærings- og fiskeridepartementets bevilgninger til Innovasjon Norge.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med til sammen 125 mill. kroner.

Post 70 Basiskostnader

Det vises til omtale under kap. 2426, post 70 om å vente med å gjennomføre endringer i organiseringen av Siva SF. I tråd med dette foreslås det å redusere bevilgningen med om lag 19,5 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Disse midlene flyttes tilbake til kap. 2426, post 70.

Post 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres

Det vises til omtale under kap. 2426, post 70 om å vente med å gjennomføre endringer i organiseringen av Siva SF. I tråd med dette foreslås det å redusere bevilgningen med 51,8 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022, og at disse midlene flyttes tilbake til kap. 2426, post 71. Posten foreslås videre økt med 2,5 mill. kroner som følge av redusert gevinstrealiseringsmål for Innovasjon Norge i 2022, jf. omtale under post 50.

Samlet foreslås det en reduksjon sammenlignet med Gul bok 2022 på 49,3 mill. kroner.

Post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningsforslaget med 10,1 mill. kroner som følge av redusert gevinstrealiseringsmål for Innovasjon Norge i 2022, jf. omtale under post 50.

Post 75 Grønn Plattform, kan nyttes under post 50, 71 og 76

Det vises til omtale under kap. 2426, post 70 om å vente med å gjennomføre endringer i organiseringen av Siva SF. I tråd med dette foreslås det å redusere tilskuddet med 31,8 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Disse midlene flyttes tilbake til kap. 2426, post 71.

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningsforslaget med 12,3 mill. kroner som følge av redusert gevinstrealiseringsmål for Innovasjon Norge, jf. omtale under post 50. Det foreslås videre å redusere rammen for ordningen med 85 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022 for å prioritere andre formål, herunder «grønne vekstlån» gjennom Innovasjon Norge.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 72,7 mill. kroner.

Post 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

Posten foreslås økt med 75 000 kroner sammenlignet med Gul bok 2022 som følge av redusert gevinstrealiseringsmål for Innovasjon Norge.

Kap. 2426 Siva SF

Post 70 Tilskudd

I Prop. 1 (2021–2022) ble det fremmet forslag om følgende endringer for organiseringen av Siva:

• Sivas programvirksomhet ble foreslått overført til Innovasjon Norge 1. juli 2022. Denne virksomheten skulle videreutvikles rundt kompetansemiljøet som allerede finnes i Trondheim.

• Sivas eierskap i innovasjonsselskaper ble foreslått avviklet. Det ble foreslått at Sivas eierandeler skulle overføres til kommuner, fylkeskommuner eller andre aktuelle aktører som i dag allerede er inne på eiersiden sammen med Siva.

• Eiendomsvirksomheten i Siva ble foreslått videreført, og at Siva skulle bestå som et eiendomsselskap med samme mandat som i dag.

Det foreslås at disse endringene, og de budsjettmessige konsekvensene av forslagene, reverseres i påvente av en vurdering av enkelte deler av det næringsrettede virkemiddelapparatet, herunder organisering. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering.

Som følge av dette foreslås bevilgningen økt med 19,5 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022.

Post 71 Tilskudd til testfasiliteter

I tråd med forslaget om å vente med å gjennomføre endringer i organiseringen av Siva SF, jf. omtale under post 70, foreslås bevilgningen økt med 83,6 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Tilskuddet skal også dekke Sivas del av Grønn plattform.

Kap. 3970 (Nytt) Kystverket

Post 02 Andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 13,4 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2022 på kap. 4360 Kystverket, post 02 Andre inntekter, som foreslås avviklet.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 77 (Ny) Sektoravgifter Kystverket

Det foreslås en bevilgning på 980 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2022 på kap. 5577 Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet, post 74 Sektoravgifter Kystverket, som nå foreslås avviklet.

2.10 Landbruks- og matdepartementet

Kap. 1115 Mattilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en økning av Mattilsynets budsjett på 10 mill. kroner til arbeid med dyrevelferd. Bevilgningen vil gi Mattilsynet mulighet til økt tilsyn med dyrehold, bedre informasjonsvirksomhet knyttet til regelverket og bedre veiledning til dyreholdere, både for produksjonsdyr og sports- og familiedyr.

Det foreslås i tillegg å øke Mattilsynets budsjett med 10 mill. kroner til digital dialog med alle aktørene på matområdet fra jord og fjord til bord. Dette vil bidra til bedre rapportering av data og deling av data med Mattilsynet. Det vil også legge til rette for å målrette og effektivisere den offentlige kontrollen.

Sammenlignet med Gul bok 2022 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Mattilsynet med til sammen 20 mill. kroner.

Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m.

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

Sammenlignet med Gul bok 2022 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) med 10 mill. kroner. Midlene skal gå til klimasenterfunksjonen ved instituttet og utvikling av et system for verifisering av endringer i karbonlageret i jord. Dette er viktig for å kunne få best mulige beregninger av CO₂-opptaket i jord til Norges klimagassregnskap. Å regne med alle vesentlige opptak vil gi et riktigere bilde av reelle klimaeffekter og potensielt større fleksibilitet i virkemiddelbruken.

Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale av forslag om redusert bevilgning knyttet til bruk av konsulenttjenester, jf. avsnitt 3.1 i dette tilleggsnummeret. Det foreslås at bevilgningen til Landbruksdirektoratet under kap. 1142, post 01 reduseres med 1,6 mill. kroner.

Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 10 mill. kroner til økt opptak av CO₂ i skog. Klimatiltak i skog, som blant annet tettere planting, gjødsling av skog og styrket ungskogpleie, er blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene som kan gjennomføres nasjonalt.

Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

Det er stor pågang etter investeringstilskudd i landbruket til fornying av driftsbygninger for å imøtekomme kravet om løsdrift for all storfeproduksjon som trer i kraft i 2034. Støtte til investeringer i landbruket gis i dag over kap. 1150, post 50 og forvaltes av Innovasjon Norge.

Sammenlignet med Gul bok 2022 foreslår regjeringen en økning av rammen til investeringstilskudd på 200 mill. kroner, til 879,5 mill. kroner. Økningen skal blant annet gå til små- og mellomstore melkebruk for å følge opp løsdriftskravet.

Post 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning

Sammenlignet med Gul bok 2022 foreslår regjeringen å øke rammen på posten med 8,5 mill. kroner. Se omtale av tilleggsforhandlingene med jordbruket under post 74.

Post 74 Direkte tilskudd, kan overføres

Tilleggsforhandlinger med jordbruket

Siden jordbruksoppgjøret våren 2021 ble vedtatt i Stortinget har det vært en ekstraordinær prisøkning på gjødsel og bygningsmaterialer. På denne bakgrunn krevde Jordbrukets forhandlingsutvalg 29. juli at det ble tatt opp tilleggsforhandlinger med grunnlag i § 2-4 i Hovedavtalen, som sier at partene kan kreve forhandlinger om endringer i en løpende jordbruksavtale når viktige forutsetninger for denne er blitt vesentlig forandret.

Staten aksepterte å ta opp tilleggsforhandlinger 12. august. På oppdrag fra partene avga Budsjettnemnda for jordbruket oppdatert tallgrunnlag for kostnadsveksten på gjødsel og bygningsmaterialer. 8. september fremmet Jordbrukets forhandlingsutvalg krav om en fullstendig kompensasjon for kostnadsøkningen på 754 mill. kroner, finansiert med budsjettmidler, med utbetaling sammen med produksjonstilskudd i februar 2022. Forhandlingene ble satt på pause av Solberg-regjeringen 17. september, og tatt opp igjen av regjeringen 19. oktober.

Den samlede kostnadsveksten reduserer overskuddet i jordbruket. Partene ble 28. oktober enige om en foreløpig kompensasjon ved at bevilgninger til gjennomføring av jordbruksavtalen foreslås økt med 753,9 mill. kroner, med utbetaling i februar 2022. Det ble samtidig vist til at om lag 2/3 av jordbrukets inntekter er markedsinntekter, og at en økning i markedsinntektene også må bidra til inntektsdannelsen. Partene vil vurdere særskilt hvor stor kostnadsveksten ble for gjødsel, bygningsmaterialer og elektrisk kraft i 2021/2022, og håndtere dette som en del av helheten, både på inntekts- og kostnadssiden, med utgangspunkt i et nytt fullstendig grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene i 2022.

Partene ble enige om å fordele økningen på 753,9 mill. kroner på husdyrtilskudd, arealtilskudd og distriktstilskudd frukt og bær.

Sammenlignet med Gul bok 2022 foreslår regjeringen å øke bevilgningen på post 74 med 745,4 mill. kroner.

2.11 Samferdselsdepartementet

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1300, post 01 med 20 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Reduksjonen skyldes flytting av budsjettmidler til Nærings- og fiskeridepartementet, jf. omtale under kap. 900, post 01.

Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1301, post 21 med 2,4 mill. kroner sammenlignet med Gul bok. Reduksjonen skyldes flytting av budsjettmidler til Nærings- og fiskeridepartementet, jf. omtale under kap. 900, post 21.

Post 50 Samferdselsforskning, kan overføres

Regjeringen reduserer forslaget til bevilgning på kap. 1301, post 50 med 25 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Reduksjonen gjelder bevilgning til Pilot-T og opprettelse av forskningssentre for bærekraftig transport.

Kap. 1314 Statens havarikommisjon

Post 01 Driftsutgifter

For å opprette en fast ordning for uavhengige granskninger i petroleumssektoren, ble det i Gul bok 2022 foreslått å øke bevilgningen til Statens havarikommisjon med 5 mill. kroner. Regjeringen reduserer bevilgningsforslaget med 5 mill. kroner, mot tilsvarende økning i bevilgningsforslaget til Petroleumstilsynets driftsbevilgning, jf. omtale under kap. 642, post 01 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale av forslag om redusert bevilgning knyttet til bruk av konsulenttjenester, jf. avsnitt 3.1 i dette tilleggsnummeret. Det foreslås at bevilgningen til Statens vegvesen under kap. 1320, post 01, reduseres med 2,5 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022.

Post 30 Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22 og post 29 og kap. 1332, post 66

Regjeringen reduserer forslaget til bevilgning på kap. 1320, post 30 med 270 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Reduksjonen gjelder mindre investeringstiltak med kostnadsanslag på under 1 mrd. krone, og omfatter bl.a. utbedringer av dagens vei, tilrettelegging for gående og syklende og målrettede trafikksikkerhetstiltak. Statens vegvesen vurderer gjennom året hvilke mindre investeringstiltak som skal startes opp. Det er i Prop. 1 S (2021–2022) for Samferdselsdepartementet gitt en nærmere omtale av dette, jf. side 101. Forslaget innebærer at færre nye tiltak kan starte opp. Som det går frem av Prop. 1 S (2021–2022), vil en endring i det som prioriteres til mindre investeringer i kommende budsjettår endre fullmakten etter en fast regel, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 66 Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer, kan overføres

Regjeringen reduserer forslaget til bevilgning på kap. 1320, post 66 med 20 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Reduksjonen innebærer at omfanget av tilskudd til ordningen vil bli redusert.

Post 72 Tilskudd til riksveiferjedriften, kan overføres

I Gul bok 2022 foreslås det bevilget 483 mill. kroner til takstreduksjoner i riks- og fylkesveiferjedriften, fordelt med en økning på kap. 1320, post 72 og kap. 572, post 60 og en inntektsreduksjon på kap. 4320, post 04. Forslaget i Gul bok tilsvarer en nominell reduksjon i takstene på om lag 15,5 pst. sammenlignet med takstnivået som var gjeldende fra 1. januar 2021. Den reduserte satsen for merverdiavgift, som blant annet gjelder ferjebilletter, ble økt fra 6 til 12 pst. 1. oktober 2021. I sammenligningen av takstnivå i Prop. 1 S (2021–2022) for Samferdselsdepartementet er effekten av økt merverdiavgift holdt utenfor beregningen.

I regjeringens politiske plattform er det et mål å halvere takstene på riks- og fylkesveiferjer i løpet av fireårsperioden. Regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 489,8 mill. kroner til reduserte ferjetakster på riks- og fylkesveinettet sammenlignet med Gul bok. Av dette foreslås 30,2 mill. kroner i økt bevilgning på kap. 1320, post 72. Med regjeringens forslag vil takstene for trafikantene i riksveiferjedriften nominelt ligge 30 pst. under takstnivået som gjaldt 1. januar 2021. Det vises også til omtale på kap. 4320, post 04 og kap. 572, post 60 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Ferjesamband som ikke mottar offentlig tilskudd, omfattes ikke av forslaget.

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Post 78 Tettere samarbeid om data

Regjeringen reduserer forslaget til bevilgning på kap. 1330, post 78 med 5 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Samarbeidet om data vil kunne starte opp med en noe lavere bevilgning.

Kap. 1332 Transport i byområder mv.

Post 66 Tilskudd til byområder, kan overføres

Regjeringen reduserer forslaget til bevilgning på kap. 1332, post 66 med 30 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Forslaget innebærer at det ikke bevilges midler til ordningen med tilskudd til mindre byområder som ikke er omfattet av ordningen med byvekstavtaler i 2022.

Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71

Sammenlignet med Gul bok 2022 reduserer regjeringen forslaget til bevilgning på kap. 1352, post 70 med 76 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1352, post 74.

I Gul bok inngår 76 mill. kroner i tilskudd til Norske tog for kjøp av reservevogner i forslaget på kap. 1352, post 70. Posten omfatter i hovedsak vederlag til togselskapene, mens post 74 Tilskudd til togmateriell mv. bl.a. omfatter tilskudd til Norske tog for installering av ERTMS-ombordutstyr (digitalt signalsystem). Midlene til kjøp av reservevogner bør derfor bevilges under post 74, jf. omtale under post 74.

Post 74 Tilskudd til togmateriell mv.

Regjeringen øker forslaget til bevilgning på kap. 1352, post 74 med 76 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1352, post 70 sammenlignet med Gul bok 2022. Økningen gjelder tilskudd til Norske tog for kjøp av reservevogner som ved behov skal bidra til å opprettholde fjerntogtilbudet i påvente av nye langdistansetog. Tilskuddet er i Gul bok foreslått bevilget på post 70 Kjøp av persontransport med tog, men bør bevilges over post 74.

Post 75 Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane

Regjeringen øker forslaget til bevilgning på kap. 1352, post 75 med 10,3 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Tilskuddet videreføres dermed reelt på samme nivå som i 2021.

Kap. 4320 Statens vegvesen

Post 04 Billettinntekter fra riksveiferjedriften

Regjeringen foreslår å redusere budsjetterte inntekter over kap. 4320, post 04 med 218,0 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. Posten gjelder budsjetterte billettinntekter i kontrakter der Statens vegvesen bærer inntektsrisikoen (bruttokontrakter). Det vises til omtale under kap. 1320, post 72.

Andre saker

Flytting av ansvaret for kystområdet fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet

Ansvaret for etatsstyringen av Kystverket og saker under Kyst- og miljøavdelingen, med unntak av de delene av avdelingen som har ansvaret for koordineringen av Samferdselsdepartementets arbeid med miljø- og klimaspørsmål, vil fra 1. januar 2022 flyttes fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet, jf. kgl.res. 22. oktober 2021. Som følge av dette foreslås kap. 1360, kap. 4360 og kap. 5577 avviklet. Se nærmere omtale under Nærings- og fiskeridepartementet.

2.12 Klima- og miljødepartementet

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Post 51 Den naturlige skolesekken

Forslaget til bevilgning i 2022 reduseres med 5 mill. kroner. Reduksjonen innebærer en avvikling av posten og ordningen med Den naturlige skolesekken.

Kap. 1420 Miljødirektoratet

Post 35 Statlige erverv, skogvern, kan overføres

Bevilgningen til skogvern foreslås redusert med 120 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022, til 315,7 mill. kroner.

Post 38 Restaurering av myr og annen våtmark, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner. Midlene skal benyttes til å gjennomføre tiltak for å restaurere forringet natur som blant annet myr og annen våtmark, truede naturtyper og leveområder for pollinerende insekter. Restaureringen skjer blant annet gjennom tetting av grøfter i myr, fjerning av fremmede treslag og andre fremmede arter, fjerning av kjørespor, tilbakeføring av utrettede elveløp mv.

Post 65 Tiltak i kommuner med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold

Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med tilskudd til tiltak i kommuner med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold. Bevilgningsforslaget på posten reduseres med 20,6 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022. En evaluering av ordningen i 2020 viste at ordningen i begrenset grad har bidratt til å redusere konfliktnivået knyttet til ulv i kommunene som har mottatt tilskudd.

Post 69 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79

Det prioriteres ikke å bevilge midler til oppstart av opprydding i Store Lungegårdsvann i Bergen. Forslaget til bevilgning reduseres derfor med 23 mill. kroner sammenlignet med Gul bok for 2022. Tilhørende fullmakt til å pådra forpliktelser for fremtidige år foreslås redusert med 84,3 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1428 Enova SF

Post 50 Overføring til Klima- og energifondet

Regjeringen foreslår en økt bevilgning på 300 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022, til 3,7 mrd. kroner. Forslaget skal øke Enovas aktivitet rettet mot grønn omstilling i næringslivet og til etablering av hurtigladeinfrastruktur for elbil. Klima- og miljødepartementet legger opp til å inngå en tilleggsavtale med Enova om forvaltning av midlene innen utgangen av året, i tråd med omtalen under.

Støtte til etablering av hurtigladere i distriktene

Det er flere kommuner hvor innbyggerne ikke har tilgang til hurtigladeinfrastruktur. Regjeringen foreslår derfor å sette av 100 mill. kroner gjennom Enova til å støtte etablering av hurtigladere for elbiler. Tiltaket skal øke tilgangen på ladeinfrastruktur i hele landet. Regjeringen ønsker at utbyggingen av ladeinfrastruktur i hovedsak skal være markedsdrevet. I noen situasjoner kan det imidlertid også være behov for offentlig støtte. Dette gjelder særlig der hvor markedsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for kommersielle aktører til å investere.

Enova skal bidra til etablering av et minimum av hurtigladere som legger til rette for økt utbredelse og bruk av elbil i alle deler av landet. Dette vil gjøre det enklere å velge klimavennlige transportløsninger. Det vil, i tråd med den overordnede styringen av Enova, være opp til Enova å innrette støtten basert på deres erfaringer og faglige vurderinger.

Grønn omstilling i næringslivet

Gjennom å støtte opp under senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon bidrar Enova til utslippsreduksjoner og grønn teknologiutvikling innen områder som industri, grønn skipsfart, hydrogen, utslippsfri landtransport og infrastruktur for nullutslippsdrivstoff. De nye løsningene som Enova støtter bidrar til grønn omstilling i næringslivet. Regjeringen foreslår å øke denne aktiviteten gjennom en ekstrabevilgning på 200 mill. kroner i 2022.

Midlene skal forvaltes i samsvar med målene og føringene i styringsavtalen mellom Enova og Klima- og miljødepartementet. Tilleggsavtalen utformes i tråd med den overordnede styringen av Enova hvor det gis betydelig faglig frihet og fleksibilitet til å utforme ordninger og gi tilsagn til prosjekter slik at midlene utnyttes mest mulig effektivt. Denne faglige friheten og fleksibiliteten gjør det mulig for Enova å støtte de prosjekter og sektorer der mulighetene er størst.

Andre saker

Budsjettarbeidet og klimapolitikken

Det fremgår av Hurdalsplattformen at regjeringen skal føre en politikk i tråd med Parisavtalen og Norges forpliktelser om utslippskutt. Det skal innføres et årlig forpliktende budsjett for utslipp av klimagasser, og Norges gjenværende karbonbudsjett skal legge føringer for vurderinger av politiske tiltak og satsinger. Budsjettprosessen og de årlige budsjettfremleggene vil være milepæler i dette arbeidet, og vurderinger av ulike virkemidler og budsjettposters påvirkning på utslipp og klimamål vil være en viktig del av arbeidet med statsbudsjettet. Det skal fremgå av de årlige budsjettfremleggene hvilke budsjettposter og virkemidler som forventes å påvirke norske utslipp, klimamål og internasjonale forpliktelser betydelig. Utredningsarbeidet er allerede i gang, og regjeringen tar sikte på å redegjøre nøyere for dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Ny flytransportavtale for Kings Bay AS

Selskapet Kings Bay AS benytter per i dag en flyavtale basert på et trepartssamarbeid mellom Kings Bay AS, Store norske Spitsbergen kullkompani og Lufttransport. Nedleggelsen av gruvevirksomheten i Svea gjør at Kings Bay AS blir eneste aktør med behov for flytransporttjenester. Kings Bay AS må inngå ny langsiktig transportavtale for flygninger mellom Ny Ålesund og Longyearbyen fra 2023. Regjeringen er kjent med at det vil igangsettes en anbudsprosess i 2022 for en ny flyavtale. Utgiftene knyttet til en slik avtale vil trolig bli høyere enn ved dagens avtale, som følge av at Kings Bay AS er eneste aktør. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget ifb. RNB 2022 når avtalen er ferdigforhandlet dersom det er behov for å pådra staten økte forpliktelser for fremtidige budsjettår.

2.13 Finansdepartementet

Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Post 01 Driftsutgifter

I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgningsøkning på 9,5 mill. kroner til å styrke arbeidsgiverstøtten i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), hvorav 6 mill. kroner på denne posten og 3,5 mill. kroner på Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 500, post 21. Det foreslås at bevilgningsforslaget på posten reduseres med 6 mill. kroner knyttet til arbeidsgiverstøtten sammenlignet med Gul bok. Det presiseres at den foreslåtte bevilgningsøkningen på 3,5 mill. kroner på kap. 500, post 21 fortsatt skal brukes til å utvikle bedre digitale løsninger for arbeidsgiverstøtten i DFØ.

Kap. 1610 Tolletaten

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale av forslag om redusert bevilgning knyttet til bruk av konsulenttjenester, jf. avsnitt 3.1 i dette tilleggsnummeret. Det foreslås at bevilgningsforslaget til Tolletaten under kap. 1610, post 01 reduseres med 3,4 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022.

Kap. 1618 Skatteetaten

Post 01 Driftsutgifter

Økt driftsbevilgning

I Prop. 1 S (2021–2022) for Finansdepartementet er det opplyst om at Skatteetaten må «gjere svært krevjande prioriteringar i 2022». Det er etter hvert blitt klart at den foreslåtte rammen ikke er tilstrekkelig for å løse etatens kjerneoppgaver på en tilfredsstillende måte. For å tilpasse seg budsjettreduksjoner og krav om gevinstrealisering har etaten siden 2014 redusert bemanningen med i overkant av 600 årsverk (10 pst.), justert for overførte ansatte ifb. nye oppgaver. Uten en bevilgningsøkning ut over forslaget i Gul bok må Skatteetaten sannsynligvis gjennomføre betydelige oppsigelser i 2022. Dette vil kunne få store konsekvenser for Skatteetatens kjerneproduksjon og negativ effekt på skatte- og avgiftsinntektene (provenyet). Det er viktig at kontrollvirksomheten kan gjennomføres på en god måte for å redusere sannsynligheten for provenytap. Stor pågang på førstelinjen for publikumskontakt krever samtidig at tilgjengeligheten opprettholdes. For å redusere konsekvensene for etatens kjerneproduksjon, med tilhørende potensielt negative konsekvenser for skatte- og avgiftsinntektene, foreslås det å øke Skatteetatens driftsbevilgning med 125 mill. kroner, ut over budsjettforslaget i Gul bok 2022.

Redusert konsulentbruk i staten

Det vises til omtale av forslag om redusert bevilgning knyttet til bruk av konsulenttjenester, jf. avsnitt 3.1 i dette tilleggsnummeret. Det foreslås at bevilgningsforslaget til Skatteetaten under kap. 1618, post 01 reduseres med 4,3 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet økes bevilgningsforslaget på posten med 120,7 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Post 70 Trinnskatt mv.

Det foreslås en bevilgning på posten på 78 811 mill. kroner, mot tidligere foreslått 75 740 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av forslagene til skatte- og avgiftsendringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Post 72 Fellesskatt mv. fra personlige skattytere

Det foreslås en bevilgning på posten på 128 500 mill. kroner, mot tidligere foreslått 127 960 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av forslagene til skatte- og avgiftsendringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Post 75 Formuesskatt

Det foreslås en bevilgning på posten på 4 526 mill. kroner, mot tidligere foreslått 2 700 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av forslagene til skatte- og avgiftsendringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Kap. 5521 Merverdiavgift

Post 70 Merverdiavgift

Det foreslås en bevilgning på posten på 360 530 mill. kroner, mot tidligere foreslått 360 500 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av forslagene til skatte- og avgiftsendringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Kap. 5526 Avgift på alkohol

Post 70 Avgift på alkohol

Det foreslås en bevilgning på posten på 15 520 mill. kroner, mot tidligere foreslått 15 400 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av forslagene til skatte- og avgiftsendringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer mv.

Post 70 Avgift på tobakkvarer mv.

Det foreslås en bevilgning på posten på 7 310 mill. kroner, mot tidligere foreslått 7 350 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av forslagene til skatte- og avgiftsendringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Kap. 5538 Veibruksavgift på drivstoff

Post 70 Veibruksavgift på bensin

Det foreslås en bevilgning på posten på 4 170 mill. kroner, mot tidligere foreslått 4 300 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av forslagene til skatte- og avgiftsendringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Post 71 Veibruksavgift på autodiesel

Det foreslås en bevilgning på posten på 9 340 mill. kroner, mot tidligere foreslått 9 900 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av forslagene til skatte- og avgiftsendringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft

Post 70 Avgift på elektrisk kraft

Det foreslås en bevilgning på posten på 9 816 mill. kroner, mot tidligere foreslått 11 616 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av forslagene til skatte- og avgiftsendringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

Post 70 CO₂-avgift

Det foreslås en bevilgning på posten på 11 017 mill. kroner, mot tidligere foreslått 11 019 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av forslagene til skatte- og avgiftsendringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

På posten inntektsføres blant annet renter helseforetakene betaler for trekk på driftskredittrammen. Ved en feil ble det lagt til grunn feil nivå på driftskreditten i helseforetakene ved beregningen av inntektsanslaget i Gul bok 2022. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningsforslaget på posten med 78,6 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Kap. 5700 Folketrygdens inntekter

Post 71 Trygdeavgift

Det foreslås en bevilgning på posten på 165 346 mill. kroner, mot tidligere foreslått 165 412 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av forslagene til skatte- og avgiftsendringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Post 72 Arbeidsgiveravgift

Det foreslås en bevilgning på posten på 214 198 mill. kroner, mot tidligere foreslått 214 101 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av forslagene til skatte- og avgiftsendringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring fra fondet

I Gul bok 2022 ble det foreslått en bevilgning på kap. 5800, post 50 på 300 255 mill. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det foreslås nå en bevilgning på kap. 5800, post 50 på 300 076 mill. kroner, i tråd med det oppdaterte anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. I Gul bok 2022 ble det foreslått en bevilgning på kap. 5999, post 90 på 93 882 mill. kroner. Det foreslås nå en bevilgning på posten på 95 596 mill. kroner.

2.14 Forsvarsdepartementet

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

I Gul bok 2022 er det foreslått å redusere tilskuddet til frivillige organisasjoner med 15 mill. kroner reelt sett sammenlignet med Saldert budsjett 2021.

2022 er lansert som Frivillighetens år. For å legge til rette for at de frivillige organisasjonene skal kunne gå tilbake til det aktivitetsnivået de hadde før pandemien, foreslår regjeringen å øke rammen for tilskudd til de frivillige organisasjonene med 15 mill. kroner, og vil med det reversere Solberg-regjeringens forslag til bevilgningsreduksjon i Gul bok. Med regjeringens forslag vil nivået på tilskudd til de frivillige organisasjonene videreføres på samme nivå som de seneste årene.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1700, post 71, med 15 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Forsvarsektoren har en stor bygningsmasse hvorav mange av byggene er aldrende. Innenfor Forsvarsbyggs budsjettrammer gjennomføres det ordinært vedlikehold og utskifting av komponenter, i tillegg til at det gjennomføres investeringsprosjekter for rehabilitering og nybygg. For å bevare eller bedre tilstanden på Forsvaret bygningsmasse, herunder kaserner for soldater og forlegninger for befal, er det behov for å øke budsjettrammen for vedlikehold av bygningsmassen.

Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til Forsvarsbygg med 50 mill. kroner, og at disse øremerkes til vedlikehold og komponentutskifting av Forsvarets bygningsmasse. Forslaget adresserer manglene som er fremkommet for Forsvarets bofasiliteter, og legger bedre til rette for den planlagte personelløkningen i Forsvaret de kommende årene. Forsvarsdepartementet vil gå i dialog med Forsvaret og Forsvarsbygg, slik at midlene kan prioriteres der det er mest kritisk og har størst effekt for brukerne og den operative evnen.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1710, post 01, med 50 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Flytting av midler for CBRNE

Forsvarsdepartementet mottok høsten 2021 en samordnet plan fra Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om fordeling av CBRNE-midler (kjemisk, biologisk, radioaktivt, nukleær og eksplosiver) mellom FFI og Forsvaret for den resterende delen av langtidsplanperioden. Planen medfører at en noe større andel av midlene i 2022 bør fordeles til FFI enn det som er foreslått i Gul bok.

Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen på kap. 1716, post 51 økes med 2,6 mill. kroner sammenlignet med Gul bok, mot en tilsvarende utgiftsreduksjon under kap. 1720, post 01.

Bruk av konsulenttjenester

Det vises til omtale av forslag om redusert bevilgning knyttet til bruk av konsulenttjenester, jf. avsnitt 3.1 i dette tilleggsnummeret. Det foreslås at bevilgningen til Forsvarets forskningsinstitutt under kap. 1716, post 51, reduseres med 1,2 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Oppsummering

Samlet økes bevilgningsforslaget på kap. 1716, post 51 med 1,4 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Kap. 1720 Forsvaret

Post 01 Driftsutgifter

Heimevernet

For å legge til rette for at Heimevernets avdelinger kan opprettholde omfanget og kvaliteten på trening og øving, herunder nødvendig utstyr og ammunisjon, vil regjeringen øke Heimevernets driftsramme med 40 mill. kroner sammenlignet med den planlagte fordelingen av midler under Forsvaret i Gul bok. Midlene øremerkes til Heimevernet, og forsvarssjefen gis fullmakt til å disponere midlene for å oppnå best mulig operativ effekt. Midlene omprioriteres fra ikke-forpliktede midler til norske styrker i utlandet som følge av avslutningen av Norges militære engasjement i Afghanistan.

Flytting av midler for CBRNE

Det vises til omtale av saken under kap. 1716, post 51. Det foreslås at bevilgningen på kap. 1720, post 01, reduseres med 2,6 mill. kroner sammenlignet med Gul bok, mot en tilsvarende utgiftsøkning under kap. 1716, post 51.

Bruk av konsulenttjenester

Det vises til omtale av forslag om redusert bevilgning knyttet til bruk av konsulenttjenester, jf. avsnitt 3.1 i dette tilleggsnummeret. Det foreslås at bevilgningen til Forsvaret under kap. 1720, post 01, reduseres med 3,5 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Oppsummering

Samlet reduseres bevilgningsforslaget på kap. 1720, post 01, med 6,1 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45

Det vises til omtale av forslag om redusert bevilgning knyttet til bruk av konsulenttjenester, jf. avsnitt 3.1 i dette tilleggsnummeret.

Det foreslås at bevilgningen til Forsvarsmateriell under kap. 1760, post 01, reduseres med 1,2 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Andre saker

Heimevernets geografiske inndeling

I Gul bok foreslås det i vedtak XI under Forsvarsdepartementet å endre den geografiske inndelingen for fire av heimevernsdistriktene. Regjeringen mener det er hensiktsmessig at en slik beslutning avventer Stortingets vurdering av andre relevante forhold, herunder regionreformen og politireformen, og foreslår derfor at forslag til romertallsvedtak XI i Gul bok utgår, jf. forslag til romertallsvedtak.

2.15 Olje- og energidepartementet

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Forslag til bevilgning for 2022 økes med 6 mill. kroner, til 199,9 mill. kroner.

Olje- og energidepartementet skal fremover arbeide med ulike prosesser innen vindkraft til havs, herunder gjennomføre arealtildeling og konsesjonsprosess på en måte som legger til rette for innovasjon og industriutvikling. Myndighetene må ha god oversikt over hvordan utvikling av havvind vil påvirke kraftmarkedet og kraftsystemet på land i Norge. Den foreslåtte bevilgningsøkningen skal øke departementets kapasitet til oppfølging av arbeidet med vindkraft til havs, jf. også omtale under kap. 1800, post 21.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72

Forslag til bevilgning for 2022 økes med 12 mill. kroner, til 27,5 mill. kroner.

Den foreslåtte økningen skal benyttes til ekstern bistand, studier og utredning av ulike problemstillinger i Olje- og energidepartementets arbeid med vindkraft til havs, jf. omtale under kap. 1800, post 01. For å kunne utarbeide gode beslutningsgrunnlag er det blant annet behov for å utrede juridiske og EU/EØS-rettslige problemstillinger samt regulatoriske, økonomiske og organisatoriske spørsmål. Arbeidet vil omfatte konsekvensutredning og tilrettelegging for konsesjons- og tildelingsprosesser mv.

Videre skal det igangsettes et helhetlig utredningsarbeid om mulighetene innen hydrogen.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale av forslag om redusert bevilgning knyttet til bruk av konsulenttjenester, jf. avsnitt 3.1 i dette tilleggsnummeret. Det foreslås at bevilgningen til Oljedirektoratet under kap. 1810 post 01 reduseres med 1,3 mill.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 01 Driftsutgifter

Forslag til bevilgning for 2022 økes med 2 mill. kroner, til 647,4 mill. kroner. Den foreslåtte økningen skal bidra til økt kapasitet i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til planlegging og forsvarlig oppfølging av sikringstiltak mot flom og skred i regionene, jf. kap. 1820, post 22 og post 60.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

Posten omfatter utgifter til tiltak for forebygging av flom- og skredskader som gjennomføres i regi av NVE. Forslag til bevilgning for 2022 økes med 30 mill. kroner, til 255,3 mill. kroner. Videre foreslås det en bestillingsfullmakt på 180 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Den foreslåtte økningen skal bidra til å øke gjennomføringstakten og forsere sikringstiltak mot flom og skred, jf. kap. 1820, post 01 og post 60.

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Forslag til bevilgning for 2022 økes med 28 mill. kroner, til 110 mill. kroner. Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 160 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Posten omfatter tilskudd til flom- og skredforebygging, miljøtiltak langs vassdrag og kartlegging av kritiske punkter i bekker og bratte vassdrag. Målgruppen for tilskudd er kommuner som tar på seg oppgaven med å planlegge og gjennomføre slike tiltak. Økningen skal bidra til å øke gjennomføringstakten og forsere sikringstiltak i kommunene og sette flere kommuner i stand til å håndtere flom- og skredrisiko, jf. kap. 1820, post 01 og 22.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 40 Flom- og skredforebygging

Forslag til bevilgning for 2022 økes med 6 mill. kroner, til 38 mill. kroner.

Posten omfatter innbetalinger fra kommuner for utførelse av sikrings- og miljøtiltak som er gjennomført i regi av NVE. Kommunene må normalt dekke en distriktsandel som utgjør 20 pst. av totalkostnaden for tiltaket. Økningen har sammenheng med forslaget til økt bevilgning til sikringstiltak i regi av NVE, jf. kap. 1820, post 22.

Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Post 50 Norges forskningsråd

I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 787,5 mill. kroner på posten til Norges forskningsråd. For å frigjøre midler til andre budsjettformål foreslås det å redusere bevilgningen til de store forskningsprogrammene innenfor energi- og petroleumsforskning gjennom Norges forskningsråd med 30 mill. kroner, til 757,5 mill. kroner. Reduksjonen innebærer en strengere prioritering av hvilke prosjekter som skal motta støtte i 2022.

Post 72 Norwegian Energy Partners

I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 34 mill. kroner til Norwegian Energy Partners (NORWEP). For å frigjøre midler til andre budsjettformål foreslås det å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner, til 24 mill. kroner.

Kap. 1840 CO₂-håndtering

Post 50 Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndtering

I Gul bok 2022 er det foreslått en bevilgning på 164 mill. kroner til forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndtering. For å frigjøre midler til andre budsjettformål foreslås det å redusere bevilgningen til CLIMIT-programmet med 10 mill. kroner, til 154 mill. kroner. Reduksjonen innebærer en strengere prioritering av hvilke prosjekter og tiltak som skal motta støtte i 2022.

Andre saker

Langskip – Kostnadsøkning i Norcems CO₂-fangstprosjekt

Stortinget vedtok å gjennomføre Langskip i tråd med omtalen i forslaget til statsbudsjett for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) fra Olje- og energidepartementet og Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂.

Langskip omfatter fangst av CO₂ ved sementfabrikken til Norcem i Brevik og transport- og lagring gjennom Northern Lights, et selskap etablert av Equinor, Shell og Total. Langskip vil også omfatte fangst av CO₂ ved Fortum Oslo Varme sitt karbonfangstanlegg på Klemetsrud forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. Prosjektene til Norcem og Northern Lights er under bygging.

Olje- og energidepartementet fikk 25. oktober 2021 tilsendt oppdaterte kostnadsestimater for CO₂-fangstprosjektet til Norcem. De oppdaterte kostnadsestimatene viser at Norcem nå er forventet å overskride maksimalbudsjettet i tilskuddsavtalen mellom staten og Norcem.

Det nye estimatet for forventede investeringskostnader (P50) er 4 146 mill. kroner, en økning på 912 mill. kroner sammenlignet med Meld. St. 33 (2019–2020). Det nye estimatet for kostnadsrammen for investeringskostnader (P85) er 4 343 mill. kroner, en økning på 563 mill. kroner sammenlignet med Meld. St. 33 (2019–2020). Økningen i Norcems oppdaterte P85-estimat er lavere enn økningen i det oppdaterte P50-estimatet, blant annet fordi de fleste leverandørkontraktene nå er inngått. De nye estimatene er et resultat av en ny kostnads- og usikkerhetsanalyse som gjennomføres to ganger årlig i prosjektperioden. Analysen som nå er gjort er den første som gjøres etter inngåelse av alle vesentlige kontrakter.

Gassnova og Norcem peker på følgende årsaker til kostnadsøkningene:

• Økte markedspriser

• Økt behov for prosjektoppfølging (systemer og bemanning)

• Uforutsette funn i forbindelse med klargjøring for grunnarbeid og riving av gammel bygningsmasse

• Prosjektendringer av tekniske løsninger og infrastruktur

• Større kapasitetsbehov for strømtilførsel

• Kostnads- og usikkerhetsanalysen Norcem har gjennomført viser et behov for økt avsetning for fremtidig risiko i prosjektet

• Økte kostnader som en konsekvens av pandemien

Partene er i henhold til tilskuddsavtalen forpliktet til å i fellesskap søke en omforent løsning for prosjektet. Med mindre partene blir enige om å fortsette, eller den ene av partene tar på seg å finansiere ferdigstillingen alene, vil prosjektet bli skrinlagt og hver av partene tar sine kostnader.

Olje- og energidepartementet og Gassnova går nå gjennom dokumentasjonen for kostnadsoppdateringen for å vurdere årsakene til endringene og vurdere risikoen for ytterligere overskridelser. Olje- og energidepartementet, Gassnova og Norcem vil i fellesskap vurdere ytterligere tiltak for oppfølging og kvalitetssikring av prosjektet til Norcem.

Kostnadsoppdateringen for transport- og lagerdelen av Langskip (Northern Lights) viser ingen endring. Stortingets vedtak om øvre kostnadsramme for Langskip (P85-estimatet), inkluderer også Northern Lights sine kostnadsestimater, og er ikke overskredet medregnet kostnadsoppdateringen for Norcem-prosjektet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når årsaker, kostnader og risiko er nærmere gjennomgått.