1 De økonomiske utsiktene og regjeringens økonomiske politikk

1.1 Innledning

Regjeringen legger med dette frem en proposisjon om endring av forslaget til statsbudsjett for 2022 fremmet av Solberg-regjeringen, Prop. 1 S (2021–2022), omtalt som «Gul bok». Det legges samtidig frem en proposisjon om endringer i skatte- og avgiftsvedtakene. Regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022 fra det forslaget regjeringen Solberg la frem. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen.

Målet for den økonomiske politikken er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

En lønnsom privat sektor i godt samspill med det offentlige er grunnlaget for en sterk velferdsstat. En omfordelende skatte- og avgiftspolitikk, gode offentlige tjenester, infrastruktur og satsing på teknologi, omstillingsevne og kunnskap er nødvendig for å legge til rette for bosetting og bedrifter i hele landet. Skatte- og avgiftspolitikken skal brukes for å stimulere til arbeidsplasser, verdiskaping og bosetting i hele Norge.

Finanspolitikken skal brukes til å jevne ut svingningene i økonomien, holde arbeidsledigheten nede og øke sysselsettingen og til å bidra til stabil økonomisk utvikling. Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Det er nå rask oppgang i norsk økonomi og økende mangel på arbeidskraft. Ny informasjon de siste ukene, og særlig den gode utviklingen i arbeidsmarkedet, tilsier at budsjettbalansen ikke bør svekkes sammenlignet med forslaget fra regjeringen Solberg. Hvis budsjettbalansen svekkes, kan resultatet fort bli raskere renteoppgang og sterkere kronekurs, som ville ramme både husholdningene og norsk industri. Samtidig gir de foreslåtte endringene i dette tilleggsnummeret en tydelig retningsendring i tråd med Hurdalsplattformen.

Regjeringen legger vekt på rettferdig fordeling og vil styrke hele landet. Målet om å ta hele landet i bruk skal være gjennomgående i regjeringens prioriteringer og avgjørelser. Vi foreslår å styrke kommunenes økonomi. Politiet tilføres ekstra ressurser for å legge til rette for økt lokal tilstedeværelse. Vi vil senke ferjeprisene, øke reisefradraget og kompensere landbruket for den kraftige kostnadsøkningen på gjødsel og bygningsmaterialer.

Regjeringen foreslår en ny kurs i skattepolitikken, med omfordeling fra dem med høye inntekter og formue til dem med lave og middels inntekter. Samtidig har regjeringen en intensjon om å holde nivået på inntektsskatter og avgifter for personer samlet sett uendret. Vi starter på veien mot en mer rettferdig og utjevnende formuesskatt. Vi foreslår å øke verdsettelsen av aksjer og driftsmidler. Samtidig øker trinnskatten for dem med høy inntekt. De som har lavere og middels inntekter, skal få lavere skatte- og avgiftstrykk. Vi vil redusere avgifter for folk flest. Trygdeavgiften reduseres. Vi vil redusere veibruksavgiften og elavgiften.

Klimakrisen er vår tids største utfordring. Norges ambisiøse klimamål forplikter regjeringen og alle deler av samfunnet. Målene skal nås, og regjeringen tar allerede i dette tilleggsnummeret flere grep for å møte utfordringene. God klimapolitikk må samtidig oppleves som rettferdig. Avgifter og kvoter er de mest effektive virkemidlene for å redusere utslipp, og det er et viktig prinsipp at de som forurenser, skal betale. Derfor vil regjeringen øke avgiftene på utslipp av klimagasser. Samtidig bør ikke de som har minst bære den tyngste børa. Dersom vi skal klare å redusere våre utslipp, må vi ha folk med oss. Det viser vi med dette budsjettet at er mulig. Klimakrisen er en global krise. Regjeringen har som mål å doble Norges klimafinansiering innen 2026 og foreslår å øke bevilgningene til internasjonal klimabistand allerede i 2022.

Regjeringen har store ambisjoner for arbeidsliv og næringsliv de neste årene. For å lykkes vil vi bygge på den kollektive fornuften som ligger i den norske arbeidslivsmodellen. Der er høy organisasjonsgrad hos arbeidsgivere og sterke fagorganisasjoner selve kjernen. Den har gitt norsk arbeidsliv høy produktivitet og et unikt konkurransefortrinn, og et samfunn med høy tillit, små forskjeller og stor omstillingsevne.

Arbeid til alle i et trygt arbeidsliv er nøkkelen til mer rettferdig fordeling og frihet for den enkelte. Regjeringen vil øke antallet tiltaksplasser for arbeidsledige og forlenge retten til arbeidsavklaringspenger for mottakere under avklaring. Fagforeningsfradraget foreslås økt.

Trygghet og gode velferdstjenester nær folk gir gode liv. Regjeringen foreslår å styrke sykehusene slik at flere får god helsehjelp i den offentlige helsetjenesten. Vi vil ha lavere makspris i barnehagen, reversere det økte innslagspunktet for ressurskrevende tjenester og styrke institusjonstilbudet i barnevernet. Vi vil også styrke politiet, kriminalomsorgen og påtalemyndigheten, og redusere køer i rettsvesenet for å skape trygge lokalsamfunn og øke beredskapen.

Regjeringens forslag er et budsjett som forbereder Norge på fremtiden. Vi skal kutte i klimagassutslipp, samtidig som vi legger til rette for flere arbeidsplasser i hele landet og en rettferdig omstilling hvor ingen faller utenfor. Vi legger til rette for mer verdiskaping, og vi vil ta i bruk kunnskapen og naturressursene til å utvikle teknologi som kutter klimagassutslipp, både i Norge og i resten av verden. Skal vi få til det må vi føre en aktiv næringspolitikk som spiller på lag med bedriftene. Da får vi til en omstilling som skaper levedyktige grønne næringer, ny teknologi og arbeidsplasser i hele landet.

1.2 De økonomiske utsiktene

Gjenåpningen av samfunnet har gitt høy fart i norsk økonomi, selv om noen bedrifter i tjenesteytende næringer, særlig i reiseliv og transport, fortsatt har utfordringer som følge av pandemien. Flere næringer opplever nå at det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft, og tallet på ledige stillinger har ikke vært høyere siden SSB startet sine målinger i 2010. Råvaretilgang og leveringsutfordringer er også begrensende faktorer.

Sysselsettingen stiger markert, og sysselsettingsandelen blant bosatte i Norge er høyere enn før pandemien. Antall lønnstakere på korttidsopphold i Norge er fortsatt lavt.

Den registrerte arbeidsledigheten går raskt ned, og nærmer seg nivået før pandemien. Ved utgangen av oktober var 2,5 pst. av arbeidsstyrken registrert som helt ledige, justert for normale sesongendringer. Det er 0,5 prosentenheter lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. Den registrerte ledigheten har de siste månedene ligget lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2022. Langtidsledigheten har også falt de siste månedene. Ved utgangen av oktober var det i underkant av 25 000 personer som hadde vært sammenhengende ledige i minst 26 uker. Det er en tredjedel lavere enn ved utgangen av mai. For personer under 30 år har langtidsledigheten falt med 45 pst. i samme periode. Langtidsledigheten er likevel fortsatt betydelig høyere enn før pandemien. Det å bli gående ledig over lang tid, øker risikoen for frafall fra arbeidslivet. Antallet unge som mottar helserelaterte ytelse, har også økt over tid. En slik utvikling er bekymringsfull.

Store deler av næringslivet forventer sterk oppgang i produksjonen den nærmeste tiden. I 2022 vil norsk økonomi trolig være i en moderat høykonjunktur, og den registrerte arbeidsledigheten vil gå videre ned. Mye av veksten i 2022 vil være drevet av høyere forbruk som følge av gjenåpningen av samfunnet og økt kjøpekraft. Kronesvekkelsen i årene etter 2014 har gitt en markert bedring i konkurranseevnen. Det legger til rette for økt aktivitet i deler av næringslivet som konkurrerer med utlandet. Det vil sammen med høyere økonomisk vekst i landene rundt oss fortsette å trekke opp etterspørselen etter norsk eksport og bedre forholdene for importkonkurrerende næringer. Verdien av fastlandseksporten med varer har økt kraftig de siste månedene, og høye olje- og gasspriser bidro til at overskuddet på handelsbalansen med varer aldri har vært høyere.

Også ute har den økonomiske oppgangen vært markert, men veksttakten varierer mye mellom land. Veksten har vært særlig sterk i USA, men også i Europa har gjenåpningen av samfunnet etter pandemien gitt sterke vekstimpulser. Aktiviteten i de fleste avanserte økonomier er ventet å ta seg videre opp, mens i fremvoksende økonomier kan høye smittetall hemme veksten. I Kina er det noe usikkerhet knyttet til problemene i eiendomssektoren og flaskehalser i energiforsyningen, men hovedbildet er at veksten vil holde seg godt oppe. I nasjonalbudsjettet er veksten i BNP hos våre handelspartnere anslått til 5 pst. i år og vel 4 pst. neste år.

Konsumprisene har tatt seg betydelig opp de siste månedene, særlig i USA. Økte råvare- og energipriser, flaskehalser på tilbudssiden og store endringer i forbruksmønstre har bidratt til oppgangen i inflasjonen. IMF og OECD legger til grunn at disse faktorene gradvis vil avta i betydning og i liten grad påvirke prisstigningen i de avanserte økonomiene fra midten av 2022, men peker samtidig på usikkerheten. Det er økende bekymring for at perioden med høy inflasjon kan bli mer langvarig og at også lønnsveksten blir trukket opp. I så fall vil sentralbankene måtte øke styringsrentene tidligere enn de så langt har signalisert.

I Nasjonalbudsjettet 2022 ble veksten i BNP for Fastlands-Norge anslått til 3,9 pst. i år og 3,8 pst. neste år. Ny informasjon etter fremleggelsen av budsjettet tilsier ingen vesentlige endringer i anslagene. Det er i dette tilleggsnummeret som en hovedregel ikke gjort nye vurderinger av anslag.

Pandemien bidrar fortsatt til usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi, men økt vaksineringsgrad har redusert nedsiderisikoen. Hvis pandemiens videre forløp igjen skulle tvinge frem strenge smitteverntiltak, enten her hjemme eller ute, vil utviklingen i norsk økonomi bli svakere enn lagt til grunn. Den markerte økningen i strømprisene i deler av landet den siste tiden, kan bidra til å dempe oppgangen i det private forbruket. På den andre siden kan det også gå bedre enn ventet, for eksempel ved at utenlandsturister vender tilbake til Norge tidligere enn vi har lagt til grunn. Høye olje- og gasspriser kan føre til at petroleumsinvesteringene blir høyere enn ventet, og den sterke utviklingen i eksporten kan vedvare og gi høye inntekter til næringslivet rundt om i landet.

1.3 Innretningen av budsjettpolitikken i 2022

Finanspolitikken skal brukes til å jevne ut svingningene i økonomien for å holde arbeidsledigheten nede og øke sysselsettingen, og bidra til stabil økonomisk utvikling. Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Det er nå rask oppgang i norsk økonomi og tiltakende mangel på arbeidskraft. Ny informasjon de siste ukene, og særlig den gode utviklingen i arbeidsmarkedet, underbygger at budsjettbalansen ikke bør svekkes sammenlignet med forslaget fra regjeringen Solberg. Forslagene i dette tilleggsnummeret innebærer samlet sett et strukturelt, oljekorrigert underskudd for 2022 på 322,4 mrd. kroner, det samme som i Nasjonalbudsjettet 2022. Samtidig gir de foreslåtte endringene en tydelig profil i samsvar med Hurdalsplattformen.

En oljepengebruk på 322,4 mrd. kroner tilsvarer 9,5 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge og utgjør nærmere 60 000 kroner per innbygger. Det er betydelig lavere enn under pandemikrisen, men høyere enn før krisen. Tilsvarende tall før krisen var 7,7 pst av trend-BNP for Fastlands-Norge og nærmere 50 000 2022-kroner per innbygger.

Den raske oppgangen i norsk økonomi og tiltakende mangel på arbeidskraft tilsier at en må holde igjen på oljepengebruken for å redusere risikoen for tiltakende lønns- og prispress. Det tar tid før den fulle effekten av finanspolitikken kommer til uttrykk i økonomien, og finanspolitikken i 2020 og 2021 bidrar fortsatt positivt til den økonomiske aktiviteten i 2022, se modellberegninger som ble gjort til Nasjonalbudsjettet 2022.

Regjeringens forslag til oljepengebruk i 2022 tilsvarer 2,6 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året, slik den ble anslått til Nasjonalbudsjettet 2022. Aksjemarkedene falt tidligere i høst, men har tatt seg betydelig opp den siste tiden. Samtidig har kronen styrket seg, slik at oppgangen målt i norske kroner er svakere.

Statens pensjonsfond utland har vokst kraftig det siste tiåret som følge av sterk økning i internasjonale aksjekurser og en svakere krone. Fondet finansierer nå 1/5 av utgiftene på statsbudsjettet. Det har gjort oss mer sårbare for svingninger i fondsverdien. Når fondet har blitt så stort, blir også svingningene målt i kroner store. Det tilsier at vi må være varsomme med videre innfasing av fondsinntekter i norsk økonomi, slik at ikke svingninger i verdien av fondet forårsaker unødig ustabilitet i finanspolitikken. Et fondsuttak godt under den langsiktige rettesnoren på 3 pst. reduserer sårbarheten mot fall i fondsverdien. Det reduserer risikoen for å måtte stramme kraftig til ved større fall i fondsverdien og forsterke svingningene i økonomien. Skulle fondet falle med 10 pst. fra dagens verdi, noe vi må regne som normale utslag, vil fondsuttaket stige til 3,0 pst. Skulle nedgangen bli på 20 pst., kommer uttaket opp i 3,4 pst. Slike fall i fondskapitalen må budsjettpolitikken kunne håndtere. Ved å legge oljepengebruken under den langsiktige rettesnoren, blir det lettere å møte eventuelle nye tilbakeslag og kriser.

Den faktiske overføringen fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet, det oljekorrigerte underskuddet, anslås til 300,1 mrd. kroner i 2022. Det er 0,2 mrd. kroner lavere enn i Gul Bok 2022, som i hovedsak skyldes en oppjustering av faktiske netto renteinntekter som følge av oppretting av feil.

Budsjettforslaget i dette tilleggsnummeret bringer offentlige utgifter ned til 60,4 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2022, som er 3 prosentenheter lavere enn i år og 5 prosentenheter lavere enn i fjor, men fortsatt høyere enn i årene før krisen. Fra 2013 til 2019 økte offentlige utgifters andel av BNP fra 56,4 pst. til 59,9 pst. I tråd med at regjeringen har finansiert økte utgifter med noe økte skatter og avgifter, har utgiftsandelen økt med 0,1 prosentenheter sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2022.

Veksten i statsbudsjettets inntektsside fremover ventes å avta, se Perspektivmeldingen 2021. Fondet vil ikke fortsette å vokse like raskt som det har gjort til nå. Demografiske utviklingstrekk vil trekke ned veksten i arbeidsstyrken og gi lavere vekst i skatteinntektene. Samtidig vil stadig flere eldre i befolkningen gjøre at utgiftene under folketrygden, og utgiftene for å opprettholde tjenestetilbudet i helseforetak og kommuner forventes å øke mer enn før. Beregninger fra Perspektivmeldingen 2021 viser at veksten i inntekter fremover vil gå med til å dekke økte aldersrelaterte utgifter. Regjeringen vil møte en lavere inntektsvekst i statsbudsjettet med en mer rettferdig skattepolitikk og tydelige omprioriteringer i tråd med Hurdalsplattformen.

1.4 Oppsummering av regjeringens forslag om endringer

Under oppsummeres de største endringene som regjeringen foreslår, både på utgiftssiden og for skatter og avgifter. Endringene som oppgis, er forslag til endringer sammenlignet med Solberg-regjeringens budsjettforslag («Gul bok»), med mindre annet er oppgitt som referanse.

Utvikle hele Norge

Regjeringen foreslår å øke realveksten i kommunesektorens frie inntekter med 2 500 mill. kroner sammenlignet med Regjeringen Solberg sitt forslag. Samlet gir dette en vekst på 4,5 mrd. kroner i 2022. Det vil øke kommunesektorens evne til å løse viktige samfunnsoppgaver, f.eks. innenfor barnehager og utdanning, helse, omsorg og samferdsel. Regjeringen foreslår at økningen fordeles med henholdsvis 2 000 mill. kroner til kommunene og 500 mill. kroner til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår også 300 mill. kroner til å reversere Solberg-regjeringens forslag om økt innslagspunkt på 50 000 kroner for ressurskrevende tjenester i kommunene.

Regjeringen foreslår 490 mill. kroner til reduserte ferjetakster på riks- og fylkesveinettet sammenlignet med Gul bok 2022. Med regjeringens forslag legges det til rette for at ferjetakstene på riks- og fylkesveinettet kan reduseres med 30 pst. for de reisende i 2022, sammenlignet med billettpriser som gjaldt 1. januar 2021. Med dette reverseres Solberg-regjeringens forslag til økning i prisene sammenlignet med nivået for 2. halvår 2021, og nedtrappingen mot halverte ferjepriser fortsetter.

Bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner foreslås økt med 150 mill. kroner utover forslaget i Gul bok 2022 til samlet 1,9 mrd. kroner. Basert på søknadsbeløpet for 2021 legger bevilgningsforslaget til rette for at det kan gis tilnærmet full kompensasjon til alle søkere under ordningen i 2022.

For å legge til rette for desentralisert utdanning over hele landet, inkludert videreføring av et lærested på Nesna i 2022, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til fleksibel og desentralisert utdanning med 100 mill. kroner, inkl. utdanningsstøtte. Regjeringen vil i 2022 vurdere ulike alternativer for et lærested på Nesna og komme tilbake til varig løsning.

28. oktober ble det inngått en tilleggsavtale med jordbruket som kompenserer næringen for en ekstraordinær kostnadsøkning på gjødsel og byggevarer. Partene i forhandlingene ble enige om en kompensasjon på 754 mill. kroner, som utbetales i februar 2022. Økningen vil bli fordelt på husdyrtilskudd, arealtilskudd og distriktstilskudd til frukt og bær. Det ble samtidig vist til at om lag 2/3 av jordbrukets inntekter er markedsinntekter, og at en økning i markedsinntektene også må bidra til inntektsdannelsen i fremtiden.

Regjeringen foreslår å øke støtten til investeringer i landbruket med 200 mill. kroner. Økningen vil blant annet gå til små- og mellomstore melkebruk for å følge opp kravet om løsdrift for all storfeproduksjon i 2034.

Digital infrastruktur, som bredbånd og mobilnett, binder Norge sammen og legger til rette for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen foreslår derfor å øke bredbåndstilskuddet med 100 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke reisefradraget. De to kilometersatsene i reisefradraget erstattes med én sats på 1,65 kr/km. Tiltaket er en god forenkling. Vi trekker Solberg-regjeringens forslag om å differensiere bunnbeløpet geografisk. Forslaget innebar en svakt begrunnet forskjellsbehandling av skattytere, hadde uheldige insentivvirkninger, og ville virke kompliserende for skattytere og Skatteetaten. I stedet foreslår regjeringen å redusere bunnbeløpet for alle. Samlet sett vil regjeringens foreslåtte endringer innebære at flere får reisefradrag. Pendlere som allerede har fradraget, vil komme bedre ut ved å få større fradrag.

Et trygt arbeidsliv for alle

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Regjeringen legger vekt på at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Sysselsettingspolitikken skal, sammen med den øvrige økonomiske politikken, sørge for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. For å sørge for bærekraft i velferdsordningene vil regjeringen legge vekt på arbeidslinjen. Arbeid utjevner sosiale forskjeller og motvirker fattigdom. Regjeringen vil, i nært samarbeid med partene i arbeidslivet, bidra til et seriøst og organisert arbeidsliv.

Arbeidsmarkedet er i rask bedring. Det har vært en betydelig nedgang i arbeidsledigheten de siste månedene. I enkelte deler av arbeidsmarkedet er det likevel lavere aktivitet enn før pandemien. Det er fortsatt en del personer som har vært arbeidsledige eller permitterte i lang tid. Stortinget har, etter forslag fra regjeringen, vedtatt å videreføre de midlertidige utvidelsene i permitterings- og dagpengeordningen frem til utgangen av 2021, noe som blant annet bidrar til å sikre inntekten til arbeidsledige personer som fortsatt er rammet av pandemien. Det er viktig at både permitteringsordningen og reglene for dagpenger støtter opp under arbeidslinjen og nødvendige omstillinger. Det er nå et stort behov for arbeidskraft, og mange bedrifter rapporterer om at det er krevende å rekruttere. Den registrerte arbeidsledigheten er kommet ned på lave nivåer og ventes å avta ytterligere fremover. I lys av utviklingen for pandemien legger regjeringen ikke opp til å forlenge de midlertidige endringene i permitterings- og dagpengeordningen ut over det som allerede er vedtatt.

Regjeringen foreslår å øke arbeidsgivers lønnspliktperiode ved permittering fra ti til 15 dager fra 1. mars 2022. Antallet lønnspliktdager vil da være på samme nivå som før pandemien. Økt lønnspliktperiode vil heve terskelen for å iverksette nye permitteringer og bedre inntektssikringen for arbeidstakere i starten av permitteringsperioden.

Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel for å få flere med i arbeidslivet. Omfanget bør tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. Selv om ledigheten har avtatt, er det fortsatt mange som har vært arbeidsledige i lang tid. For å redusere langtidsledigheten og forebygge varig frafall fra arbeidslivet, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 136 mill. kroner. Den økte innsatsen gir rom for anslagsvis 1 000 flere tiltaksplasser enn det som ble foreslått i Gul bok. Regjeringens forslag gir et samlet, beregningsteknisk tiltaksnivå på 61 300 plasser neste år. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til Varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 38,5 mill. kroner, tilsvarende om lag 250 flere plasser. Disse tiltakene rettes inn mot personer som mottar uføretrygd eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd. I tillegg foreslås det å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten (Nav) med 100 mill. kroner. Det vil forsterke innsatsen overfor utsatte grupper i arbeidsmarkedet og Navs rolle som arbeidsformidler.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 20 mill. kroner for å bidra til økt tilsyn og kontroll. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til Petroleumstilsynet med 5 mill. kroner for å styrke tilsynets oppfølging av sikkerheten i petroleumsvirksomheten.

Ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre inntekt for personer som på grunn av sykdom eller skade har behov for aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen bistand for å komme i jobb. Stønadsperioden for AAP er avgrenset til tre år, med mulighet for forlengelse i inntil to år, etter særlige unntaksregler. Enkelte AAP-mottakere går ut av ordningen før arbeidsevnen deres er ferdig avklart. Regjeringen foreslår å bevilge 490 mill. kroner for å forlenge stønadsperioden t.o.m. 30. juni 2022 for personer som mottar AAP under avklaring og som har en stønadsperiode som løper ut i første halvår 2022. Regjeringen vil samtidig sette i gang et arbeid med å vurdere mulige tiltak for å ivareta personer som ikke er ferdig avklart ved utløpet av AAP-perioden.

Hvert år står mange ungdommer uten den læreplassen de trenger for å fullføre videregående opplæring. Regjeringen vil, i samarbeid med fylkeskommunene og arbeidslivet, legge til rette for at flere får læreplass. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 113,5 mill. kroner for å forbedre opplæringen frem til læreplass og for å forsterke oppfølgingen av elevene ute i bedrift.

Blant enkelte grupper av innvandrere, og særlig blant kvinner, er yrkesdeltakelsen svært lav. Jobbsjansen er en statlig ordning som gir tilskudd til kommunene slik at flere innvandrerkvinner får tilbud om et individuelt tilpasset program. Ordningen skal gi bedre kvalifikasjoner for varig tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til ordningen med 10 mill. kroner.

Regjeringen Solberg foreslo i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 et jobbfradrag for unge mellom 17 og 29 år, som ville gi en årlig skattereduksjon på inntil om lag 5 000 kroner. Regjeringen mener en slik ordning er lite målrettet for å få flere ungdom i jobb og vil derfor ikke innføre et slikt fradrag i 2022.

En offensiv og samlende klimapolitikk

Avgifter og kvoter er hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk og regjeringen vil gradvis øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp til om lag 2 000 2020-kroner i 2030. Regjeringen viderefører derfor forslaget fra Solberg-regjeringen om å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 pst. i 2022. Regjeringen ønsker ikke at klimapolitikken skal slå ut skjevt sosialt og geografisk. For å gi forbrukere og næringsliv tid til å omstille seg foreslås det å skjerme bilistene for deler av avgiftsøkningen ved å redusere veibruksavgiften. Dette omtales nærmere under skatt og avgifter nedenfor.

Regjeringen prioriterer flere ordninger som kan bidra til grønn omstilling og lavere utslipp. Det foreslås en bevilgning på 300 mill. kroner til en tilleggsavtale med Enova for å bidra til grønn teknologiutvikling i næringslivet. Disse midlene vil også benyttes til å bygge ut hurtigladestasjoner for elbiler i kommuner som ikke har dette i dag. Bevilgningsforslaget kommer i tillegg til foreslått bevilgning på 3,4 mrd. kroner til Enova i Gul bok.

Rammene for innovasjonslåneordningen foreslås økt med 600 mill. kroner til «grønne vekstlån». Det vil gi bedre muligheter for å kunne gjennomføre flere og større grønne prosjekter. For å bidra til mobiliserende og bærekraftig næringsutvikling i hele landet, foreslås også 100 mill. kroner gjennom distrikts- og regionalpolitiske tilskudd. Regjeringen foreslår 70 mill. kroner til økt deltakelse i InvestEU. Forslaget skal gi norske bedrifter økt tilgang på finansieringsvirkemidler som lån, garantier og egenkapital og dermed bidra til finansiering av bærekraftig og klimavennlig næringsvirksomhet.

Som varslet i forbindelse med klimatoppmøtet i Glasgow har regjeringen som mål å doble Norges klimafinansiering fra 7 mrd. kroner i 2020 til 14 mrd. kroner innen 2026. Over tid vil dette bestå av bevilgninger over bistandsbudsjettet til klimaformål, i tillegg til mobilisering av privat kapital gjennom Norfund og det nye klimainvesteringsfondet. I 2022 foreslås det 8,7 mrd. kroner til klimatiltak over bistandsbudsjettet, som tilsvarer en økning på 0,5 mrd. kroner sammenlignet med Gul bok.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til andre klimatiltak, som restaurering av myr og klimatiltak i skogen.

Trygghet og gode tjenester nær folk

Regjeringens forslag om vekst i kommunesektorens frie inntekter legger grunnlag for gode velferdstjenester i hele landet, jf. også omtale over. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til sykehusene med 700 mill. kroner. Dette vil legge til rette for å redusere ventetider og behandlingsetterslep etter koronapandemien. Økt grunnfinansiering vil blant annet legge til rette for økt behandling innen psykisk helsevern.

Regjeringen foreslår til sammen 100 mill. kroner i økte bevilgninger til allmennlegetjenesten. Herav foreslås ytterligere 50 mill. kroner til Allmennleger i spesialisering (ALIS)-avtaler som nasjonal ordning og 50 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for legevakt i kommuner med særskilte rekrutteringsutfordringer.

Vi vil ha tryggheten tilbake i hele landet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til politiet, kriminalomsorgen, domstolene og påtalemyndigheten med til sammen 330 mill. kroner sammenlignet med Gul bok. Dette inkluderer 200 mill. kroner til politiet, blant annet for å legge til rette for økt lokal tilstedeværelse. For å redusere tidsbruk og køer foreslås det 50 mill. kroner til digitalisering og flere embetsdommere i domstolene. Det foreslås videre 50 mill. kroner til økt bemanning og bedre innhold og oppfølging i kriminalomsorgen og 30 mill. kroner til økt kapasitet i påtalemyndigheten.

I Hurdalsplattformen er det mål om å redusere maksimalprisen i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket. Formålet er å øke deltakelsen i barnehagen. Lavere maksimalpris vil gi mange familier med barn bedre økonomi og gjøre barnehagen mer tilgjengelig. Regjeringen følger opp Hurdalsplattformen og foreslår at maksimalprisen i barnehage reduseres til 3 050 kroner fra 1. august 2022. Prisen reduseres dermed med 265 kroner per måned sammenlignet med forslaget om maksimalpris fra 1. januar 2022 i Gul bok. Regjeringen foreslår at kommunene kompenseres for dette gjennom en økning i rammetilskuddet på 314,9 mill. kroner i 2022.

Regjeringen foreslår 100 mill. kroner til å styrke det statlige institusjonstilbudet i barnevernet for å gjøre institusjonene bedre i stand til å ta ansvar for barna med de største og mest sammensatte behovene. Forslaget vil også kunne legge til rette for mer bruk av ideelle aktører og redusere behovet for enkeltkjøp fra kommersielle.

Inndekninger

Bistandsbudsjettet reduseres med 750 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok. Bistandsbudsjettet foreslås likevel økt med 3 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2021, og utgjør 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt for 2022. Det er etablert praksis at bevilgninger som kan rapporteres som bistand etter regelverket til OECDs utviklingskomité, dekkes innenfor et bistandsbudsjett på 1 pst. av anslått BNI.

Regjeringen foreslår å redusere Statsbyggs reguleringsfond med 500 mill. kroner. Forslaget tar reguleringsfondet ned til om lag 1 pst. av Statsbyggs balanse.

Regjeringen foreslår å avvikle prøveprosjektet med fritidskort fra 1. juli. Dette gir en innsparing på om lag 300 mill. kroner. Regjeringen foreslår samtidig å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge med 50 mill. kroner, som er et mer treffsikkert tiltak for å redusere de økonomiske barrierene for deltakelse i fritidsaktiviteter. Det foreslås også å utvide ordningen slik at kommuner kan søke om tilskudd til å dekke deltakeravgifter til fritidsaktiviteter for barn og unge. Ordningen vil da også kunne dekke tilskudd til kommunale tiltak med samme formål som fritidskortet.

Regjeringen foreslår en engangsreduksjon på 250 mill. kroner i tilskuddet til Nasjonalmuseet. Forsinkelse i ferdigstillelsen av nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen har medført faseforskyvning av museets planlagte aktiviteter frem mot åpningen av museet og gitt en utilsiktet økning av museets egenkapital.

Private barnehager har lavere utgifter til pensjon enn de blir kompensert for gjennom offentlige tilskudd. Regjeringen foreslår å nedjustere pensjonstilskuddet til private barnehager til 10 pst. av lønnsutgiftene i kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2022. Justeringen påvirker ikke pensjonen til de ansatte i private barnehager, men innebærer at pensjonstilskuddet samsvarer bedre med de faktiske pensjonsutgiftene private barnehager har. Enkeltstående barnehager får noe bedre tid til å tilpasse seg, ved at endringen fases inn over tre år. Private barnehager som har inngått pensjonsavtale før 1. januar 2019, kan også få dekket høyere pensjonsutgifter, oppad begrenset til kommunens egne pensjonsutgifter. Forslaget innebærer en reduksjon på én prosentenhet fra forslaget i Gul bok, og gir en innsparing på 168,9 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til mindre investeringstiltak på riksveier med 270 mill. kroner. Mindre investeringstiltak er tiltak med kostnadsanslag under 1 mrd. kroner.

Kontantstøtten kan i dag ytes til og med måneden barnet fyller 23 måneder eller til og med måneden barnet begynner i barnehage. Foreldre kan dermed motta et offentlig subsidiert barnehagetilbud og kontantstøtte i samme måned for samme barn. Regjeringen foreslår at ordningen med kontantstøtte legges om slik at det fra 1. august 2022 ikke ytes kontantstøtte den måneden barnet begynner i barnehage.

Regjeringen vil redusere statlige virksomheters kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen. Det foreslås innsparinger på til sammen 40 mill. kroner begrunnet med redusert konsulentbruk.

Regjeringen foreslår å redusere kapitalen til Nysnø Klimainvesteringer AS med 400 mill. kroner, hvorav 140 mill. kroner er risikokapital. Det foreslås fremdeles å bevilge 500 mill. kroner i ny investeringskapital til selskapet i 2022, som sammen med midler fra tidligere år vil gi rom for nyinvesteringer.

Bygging av Stad Skipstunnel er forsinket og kan ikke starte opp i 2022 som planlagt. Utsatt byggestart gir reduserte utgifter på 365 mill. kroner i 2022 sammenlignet med Gul bok. Bevilgningen foreslås redusert tilsvarende.

Skatt og avgift

I 2022 prioriterer regjeringen de store, enkle tiltakene som angir retningen for en ny skatte- og avgiftspolitikk og lar seg gjennomføre innenfor rammene av et tilleggsnummer. Regjeringen setter med forslagene for 2022 en ny kurs i skatte- og avgiftspolitikken. Regjeringens forslag til skatteregler for 2022 ivaretar samlet sett både hensynet til sterkere omfordeling og hensynet til arbeidsinsentiver.

To av tre skattytere får lavere skatt. 20 pst. av skattyterne får om lag uendret skatt, mens 13 pst. får økt skatt. Blant de som får økt skatt, er gjennomsnittlig skjerpelse om lag 12 300 kroner. Denne gruppen har om lag 1 mill. kroner i gjennomsnittlig bruttoinntekt. Vanlige folk, de som ikke betaler skatt på utbytte og formue, får 3,2 mrd. kroner mindre i skatt og avgift med regjeringens forslag.

Det samlede avgiftsnivået reduseres med 2,3 mrd. kroner bokført i 2022 sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag.

Samlet sett foreslår regjeringen å øke skatter og avgifter med 6,0 mrd. kroner påløpt og 4,6 mrd. kroner bokført i 2022. Sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2021–2022) økes skatter og avgifter med 6,6 mrd. kroner påløpt og 4,8 mrd. kroner bokført i 2022.

Skatten på utbytte foreslås skjerpet ved å øke oppjusteringsfaktoren slik at marginalskatten inkludert selskapsskatt øker fra 46,7 til 49,5 pst. Det reduserer forskjellen mellom skatt på lønn og utbytte, og demper insentivet til å ta ut reell arbeidsavkastning som utbytte. Trygdeavgiften på lønn og næringsinntekt reduseres slik at lettelsene slår inn på lavere nivåer enn Solberg-regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2021–2022) om redusert trinnskatt. I tillegg styrkes lettelsene på lave inntektsnivåer gjennom økt personfradrag, mens justering i trinnskatten motvirker lettelsene på høye inntektsnivåer. Økt reisefradrag og fagforeningsfradrag gir størst lettelser til pendlere og organiserte med vanlige inntekter.

Samlet gir endringene i inntektsskatten en fordeling av lettelser og skjerpelser som er i tråd med Hurdalsplattformens mål om å redusere inntektsskatten for de med inntekter under 750 000 kroner og øke skatten for andre. Regjeringen foreslår samtidig å trekke Solberg-regjeringens forslag om et jobbfradrag for unge. Jobbfradraget er et dyrt tiltak, og den samlede virkningen på arbeidstilbudet er usikker. Flertallet av instanser som ga merknader da forslaget var på høring, var kritiske, herunder LO og NHO. Sysselsettingsutvalget anbefalte heller ikke dette tiltaket. Regjeringen vil heller se bredere på hvordan arbeidsmarkedspolitikken kan bidra til å få flere inn i arbeidslivet.

I Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen vil se på opsjonsbeskatningen med mål om at flere ansatte skal kunne ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstbedrifter. I lys av dette opprettholder regjeringen forslaget om å innføre en ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen. Denne ordningen er mer målrettet enn ordningen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av rabatterte aksjer i egen bedrift, som foreslås opphevet i sin helhet.

Vi tar et stort skritt for å gjøre formuesskatten mer rettferdig. Formue gir skatteevne, og formuesskatten supplerer beskatningen av inntekt fra kapital, som er lavere enn for arbeidsinntekter. Personer med høye formuer skal betale mer i skatt. Regjeringen foreslår at satsen i formuesskatten økes i 2022 med 0,1 prosentenhet til 0,95 pst., samtidig som formuesskattegrunnlaget utvides og bunnfradraget økes.

Regjeringen vil øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til om lag 2 000 2020-kroner per tonn CO₂ i 2030. Regjeringen opprettholder forslaget om å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 pst. utover prisjustering. Avgifter er et effektivt virkemiddel for å oppnå utslippsreduksjoner, og i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. Samtidig vil vi arbeide for en klimaomstilling som er både sosialt og geografisk rettferdig. Derfor foreslår regjeringen å kompensere bilistene ved å redusere veibruksavgiften med om lag 65 pst. av økningen i CO₂-avgiften. Avgiften for biodrivstoff reduseres ned til nivået for fossil diesel, målt etter energiinnhold. Samtidig videreføres forslaget fra Solberg-regjeringen om å redusere trafikkforsikringsavgiften. Regjeringen foreslår også å redusere elavgiften mer enn i Solberg-regjeringens forslag.

Solberg-regjeringen foreslo en pakke med endringer i bilavgiftene for å bremse fallet i inntekter fra bilavgiftene og samtidig styrke insentivene til å kjøpe elbiler. Pakken omfatter økning av satsene i CO₂-komponenten i engangsavgiften for personbiler og innstramming av særfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften. Videre er det foreslått å avvikle fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften og innføre full sats for elbiler i trafikkforsikringsavgiften. Pakken med avgiftsendringer er balansert ved at den bremser nedgangen i inntekter samtidig som insentivene til å kjøpe elbiler styrkes. Regjeringen foreslår at den videreføres. Vi vil fremover fortsatt gjøre det attraktivt å velge lav- og nullutslippskjøretøy med mål om at 100 prosent av nye personbiler er fossilfrie innen utgangen av 2025 og bidra til at nullutslippskjøretøy opprettholder sin konkurransefordel mot bensin- og dieselkjøretøy.

Det vises til Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) Endring av Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022 for en nærmere omtale av forslagene.